Lokasjons- og kontekstbaserte tjenester - Department of Computer ...
Lokasjons- og kontekstbaserte tjenester - Department of Computer ... Lokasjons- og kontekstbaserte tjenester - Department of Computer ...
3 MITT SYSTEM 29 Oversatt betyr dette at spørringer m˚a kunne grupperes innenfor lokasjoner for ˚a slippe ˚a m˚atte søke igjennom all tilgjengelig informasjon. Dette selv om systemet prøver ˚a være globalt tilgjengelig, og at det skal være mulig ˚a oppdage lokale tjenester overalt. Systemet skal alts˚a begrense søket ut i fra hvor det befinner seg. Dette er et særtrekk ved lokasjonsbaserte systemer som bør utforskes ved design av skalerbar global infrastruktur for lokasjonsbaserte tjenester ved˚a lage en distribuert modell som reflekterer den romlige organiseringen av tjenestene som tilbys. AROUND-arkitekturen foresl˚ar alts˚a en struktur som gjør tjenester tilgjengelig der brukeren befinner seg. Den hierarkiske strukturen er med p˚a ˚a støtte “grupperte spørringer” (scope). Dette er best forklart ved et eksempel: Uten gruppering m˚a systemet stille spørsm˚alet: “Finn all informasjon som er knyttet til lokasjon.”. Med gruppering kan systemet stille spørsm˚alet: “Hva slags informasjon er knyttet til lokasjon.”. Forskjellen er at i det første spørsm˚alet m˚a systemet søke igjennom all tilgjengelig informasjon, mens i det andre spørsm˚alet ser det kun p˚a informasjon som er relatert til lokasjon. AROUND-arkitekturen er illustrert i Figur 5. 3.6 Informasjonsmodell Figur 5: AROUND-arkitekturen I avsnitt 3.5 beskrives AROUND-arkitekturen. Arkitekturen beskriver hvordan det er mulig ˚a utnytte romlig informasjon (spatial information) i et kontek-
30 3 MITT SYSTEM stavhengig system. Figur 5 illustrerer modellen, men g˚ar ikke i detalj. Dette avsnittet beskriver hvordan denne oppgaven implementerer AROUND-arkitekturen slik at det er mulig ˚a utnytte tr˚adløse signaler. Det er viktig ˚a merke seg at med informasjonsmodell menes her b˚ade strukturen for lokasjons- og informasjonsdata. Der lokasjonsdelen eller informasjonsdelen beskrives, er disse beskrevet som hhv. lokasjonsdel og informasjonsdel. Informasjonsmodellen bygger p˚a arbeidet gjort i GUIDE[8] og AROUND[16]. For ˚a lettere se sammenhengen mellom lokasjonstruktur og informasjonstruktur beskrives først typer informasjon i et kontekstavhengig system, deretter beskrives lokasjonsdelen og informasjonsdelen hver for seg. Til slutt beskrives relasjonen mellom disse. Informasjonsmodellen er presentert i Figur 9. 3.6.1 Design av informasjonsmodell GUIDE[8] har identifisert fem typer informasjon: 1. Geografisk informasjon: Geografisk informasjon er fundamentet til et lokasjonsbasert system. Denne informasjonen kan være representert p˚a forskjellige m˚ater som feks. XY-koordinater eller GPS-data. Det ble imidlertid valgt ˚a representere lokasjon vha. “fingeravtrykk” (se Appendix A). Et fingeravtrykk inneholder signalstyrken til tilgjengelige aksesspunkt, MACadressen til aksesspunktene, en unik identifikator og et navn. Signalstyrken er delt inn i to: Styrke og støy, og vha. av disse to kan Signal to Noise Ratio (SNR) deriveres, noe som har blitt brukt av andre systemer for lokalisering. Dette systemet benytter seg kun av signalstyrke (RSS). Det kan (bør) eksistere flere fingeravtrykk for samme posisjon. Fingeravtrykkene bør normaliseres og forskjellige fingeravtrykk kan ha forskjellig prioritet. 2. Global informasjon: Global informasjon er ikke knyttet opp til geografisk informasjon. Dette kan være informasjon eller tjenester som brukeren ønsker skal være tilgjengelige uavhengig hvor denne befinner seg. Et eksempel p˚a dette kan være informasjon om studentpakker eller tjeneste “‘Innsida”. Knytter man derimot en bestemt lokasjon til slik informasjon, blir denne informasjonen kontekstavhengig, se punktet under. 3. Kontekstavhengig informasjon: Kontekstavhengig informasjon er nært knyttet opp til geografisk informasjon. Et eksempel kan være hjemmesiden til IT3000, som har forelesning i rom 123 p˚a mandager kl. 13.15. Denne informasjonen bør alltid være tilgjengelig uansett tid eller sted, men bør knyttes opp til posisjonen til rom 123 feks. kl. 13.00. P˚a denne m˚aten har brukeren enkel tilgang til hjemmesiden (et klikk unna) hvis denne deltar i forelesningen.
- Page 1 and 2: Lokasjons- og kontekstbaserte tjene
- Page 3 and 4: ii Sammendrag Denne oppgaven presen
- Page 6 and 7: INNHOLD v Innhold Forord i Sammendr
- Page 8 and 9: INNHOLD vii 5.3.1 Innhold i testdat
- Page 10: TABELLER ix 15 Tabell Type . . . .
- Page 13 and 14: 2 1 INNLEDNING mye tid du har tilgj
- Page 15 and 16: 4 1 INNLEDNING baren. Etter en lite
- Page 17 and 18: 6 2 STATE OF THE ART 2.1.1 Lokasjon
- Page 19 and 20: 8 2 STATE OF THE ART fastsl˚a at e
- Page 21 and 22: 10 2 STATE OF THE ART Se ogs˚a avs
- Page 23 and 24: 12 2 STATE OF THE ART 2.2.3 Metadat
- Page 25 and 26: 14 2 STATE OF THE ART graphs with p
- Page 27 and 28: 16 2 STATE OF THE ART 2.3.2 RADAR R
- Page 29 and 30: 18 2 STATE OF THE ART sisjonsavheng
- Page 31 and 32: 20 2 STATE OF THE ART det ikke fore
- Page 33 and 34: 22 2 STATE OF THE ART som befinner
- Page 35 and 36: 24 3 MITT SYSTEM 3.2 Brukere av sys
- Page 37 and 38: 26 3 MITT SYSTEM Appendix B. Bruker
- Page 39: 28 3 MITT SYSTEM Figur 4: Systemstr
- Page 43 and 44: 32 3 MITT SYSTEM Figur 6: Mulige ka
- Page 45 and 46: 34 3 MITT SYSTEM AROUND-arkitekture
- Page 47 and 48: 36 3 MITT SYSTEM I de neste punkten
- Page 49 and 50: 38 3 MITT SYSTEM logge seg inn i de
- Page 52 and 53: 4 PROTOTYPING 41 4 Prototyping P˚a
- Page 54 and 55: 4 PROTOTYPING 43 vil være unik for
- Page 56 and 57: 4 PROTOTYPING 45 Figur 12: Signalst
- Page 58 and 59: 4 PROTOTYPING 47 oppgaven og det er
- Page 60 and 61: 4 PROTOTYPING 49 en del av samme sy
- Page 62 and 63: 4 PROTOTYPING 51 4.3.1 Valgt teknol
- Page 64 and 65: 4 PROTOTYPING 53 - Navnetyper inneh
- Page 66 and 67: 4 PROTOTYPING 55 - Finn lokasjon: D
- Page 68 and 69: 4 PROTOTYPING 57 Figur 14: Fumble :
- Page 70 and 71: 4 PROTOTYPING 59 Figur 15: Fumble :
- Page 72 and 73: 4 PROTOTYPING 61 scope, slik det er
- Page 74 and 75: 4 PROTOTYPING 63 muligens fordi enk
- Page 76 and 77: 4 PROTOTYPING 65 AP ID MAC Signal N
- Page 78 and 79: 4 PROTOTYPING 67 Utover dette har i
- Page 80 and 81: 4 PROTOTYPING 69 Figur 19: Informas
- Page 82: 4 PROTOTYPING 71 4.8 Oppsummering p
- Page 85 and 86: 74 5 TESTING OG EVALUERING AV FUMBL
- Page 87 and 88: 76 5 TESTING OG EVALUERING AV FUMBL
- Page 89 and 90: 78 5 TESTING OG EVALUERING AV FUMBL
3 MITT SYSTEM 29<br />
Oversatt betyr dette at spørringer m˚a kunne grupperes innenfor lokasjoner<br />
for ˚a slippe ˚a m˚atte søke igjennom all tilgjengelig informasjon. Dette selv<br />
om systemet prøver ˚a være globalt tilgjengelig, <strong>og</strong> at det skal være mulig ˚a<br />
oppdage lokale <strong>tjenester</strong> overalt. Systemet skal alts˚a begrense søket ut i fra<br />
hvor det befinner seg. Dette er et særtrekk ved lokasjonsbaserte systemer<br />
som bør utforskes ved design av skalerbar global infrastruktur for lokasjonsbaserte<br />
<strong>tjenester</strong> ved˚a lage en distribuert modell som reflekterer den romlige<br />
organiseringen av tjenestene som tilbys.<br />
AROUND-arkitekturen foresl˚ar alts˚a en struktur som gjør <strong>tjenester</strong> tilgjengelig<br />
der brukeren befinner seg. Den hierarkiske strukturen er med p˚a ˚a støtte “grupperte<br />
spørringer” (scope). Dette er best forklart ved et eksempel:<br />
Uten gruppering m˚a systemet stille spørsm˚alet: “Finn all informasjon som er<br />
knyttet til lokasjon.”. Med gruppering kan systemet stille spørsm˚alet: “Hva slags<br />
informasjon er knyttet til lokasjon.”. Forskjellen er at i det første spørsm˚alet m˚a<br />
systemet søke igjennom all tilgjengelig informasjon, mens i det andre spørsm˚alet<br />
ser det kun p˚a informasjon som er relatert til lokasjon.<br />
AROUND-arkitekturen er illustrert i Figur 5.<br />
3.6 Informasjonsmodell<br />
Figur 5: AROUND-arkitekturen<br />
I avsnitt 3.5 beskrives AROUND-arkitekturen. Arkitekturen beskriver hvordan<br />
det er mulig ˚a utnytte romlig informasjon (spatial information) i et kontek-
Change language