Lokasjons- og kontekstbaserte tjenester - Department of Computer ...

More documents

Recommendations

Info

2 STATE OF THE ART 9 hvordan de forskjellige systemene virker. Dette kan være et hinder, spesielt for nye brukere. I tillegg til ˚a vite hvordan systemene skal brukes, m˚a brukerne ha kjennskap til hvor (url), hvilket system som brukes til hva og n˚ar man bør sjekke for oppdateringer. For ˚a gi noen eksempler p˚a informasjonssystemer, g˚ar denne oppgaven igjennom It’s:Learning og Innsida. Begge er systemer som er i bruk ved NTNU, men benyttes ogs˚a av andre universiteter. Disse systemene dekker de fleste aspekter ved et informasjonssystem. Oppgaven g˚ar senere igjennom hvordan disse systemene kan integreres (avsnitt 3.6.3) og i tillegg hvordan webmail kan integreres i et kontekstavhengig system (avsnitt 3.6.3). It’s:Learning It’s:Learning 8 er NTNU’s E-læringssystem. Dette vil si at det er her studenter f˚ar informasjon om fag, timeplaner, forelesninger, gruppearbeid, prosjekter osv. It’s:Learning er i sin tredje versjon, som er en stor forbedring fra forrige versjon. Spesielt er det lagt vekt p˚a ˚a forbedre brukergrensesnittet. Likevel var det noen studenter som mente at den nye versjonen var mindre oversiktlig enn den forrige. Dette er ikke en ideell situasjon da det kan hindre studenter i˚a bruke It’s:Learning. It’s:Learning er et fora som lar forelesere holde kontakten med studentene og omvendt. Studenter som melder seg opp i et fag vil f˚a et eget omr˚ade under “Emner” som de blir knyttet til. Her kan de finne oversikt over kurs, forelesninger osv. Kort fortalt et omr˚ade der det samles informasjon om faget. Men It’s:Learning tilbyr ogs˚a at studenter kan kommunisere med hverandre. Studenter som jobber i felles grupper kan opprette egne omr˚ader som kun gruppemedlemmene har tilgang til. Dette gjør det enkelt ˚a spre informasjon, endre, og samarbeide om oppgaver selv om studentene befinner seg p˚a forskjellige lokasjoner. Det finnes ogs˚a mulighet for “live-chat”, der studenter kan snakke sammen via meldinger som øyeblikkelig dukker opp p˚a mottakerens skjerm. Det er ogs˚a mulig ˚a legge igjen meldinger, b˚ade private og til hele kurs, en tjeneste som er ganske redundant da E-mail som oftest blir brukt til dette. It’s:Learning tilbyr ogs˚a filoverføring og versjonskontroll. Dette gjør det enkelt for studenter ˚a samarbeide, og holde oversikten over nye filer, evt. se hvilke filer som er endret siden sist (markeres med rødt). Brukerne har ogs˚a tilgang til et privat omr˚ade der det er mulig ˚a legge inn notater, oppdatere en personlig kalender og lagre filer. I It’s:Learning kan man ogs˚a velge ˚a bli varslet n˚ar nye meldinger blir lagt inn, b˚ade via E-mail og SMS 9 . Et problem med It’s:Learning er at det ikke finnes en adresse som brukerne kan skrive inn for ˚a f˚a tilgang. For ˚a benytte It’s:Learning m˚a man først logge seg inn i Innsida (se avsnitt 2.1.2). Her finnes det en link som tar brukeren videre til systemet. 8 http://www.its-learning.com 9 SMS koster 1 krone pr. mottatte melding.
10 2 STATE OF THE ART Se ogs˚a avsnitt 3.6.3. Innsida Innsida 10 er skolens interne meldingssystem. Her legges det inn meldinger til studenter og ansatte, og meldinger til hele NTNU. Det kan være meldinger om kurs, ledige stillinger, foredrag, ˚apningstider osv. I tillegg til dette finnes det masse informasjon knyttet til det ˚a være student eller ansatt ved NTNU. Et eksempel p˚a en melding som legges ut p˚a Innsida kan være: Studentmeldinger: Store dokumenter: Word II. Fredag 21/10 kl. 1215-1400 i auditorium D13. NB! Endret auditorium NB!. Lars Meisingseth, ITEA/Orakel Her er meldingen lagt ut i god tid, men meldingen har blitt oppdatert med et nytt auditorium like før kurset skulle holdes. Studenter som har lest den første meldingen kan overse oppdateringen, og dermed møte opp i feil auditorium. Dette er et typisk eksempel p˚a at informasjon ikke alltid n˚ar frem til studentene. Problemet er ikke ˚a f˚a tilgang til informasjonen, men ˚a f˚a informasjonen til rett tid. Kurs, møter, foredrag osv. har ofte en kort tidsramme, og for ˚a f˚a med seg denne m˚a man sjekke Innsida ofte. Mange studenter gjør ikke dette, og kan derfor g˚a glipp av endret informasjon. Se ogs˚a avsnitt 3.6.3. 2.2 Viktige strukturer Et kontekstavhengig informasjonssystem inneholder store mengder data. I tillegg er det flere forskjellige typer data som skal beskrives for at brukerne skal ha noen nytte av systemet. For at b˚ade brukere og systemet skal kunne gjenfinne data, er det nødvendig ˚a kunne strukturere dataene. Et viktig begrep er datastrukturen “metadata”, se avsnitt 2.2.3. Metadata kan brukes til ˚a beskrive alle former for data, men m˚aten det er gjort p˚a varierer. Oppgaven har valgt ˚a bruke metadata sammen med en hierarkisk struktur, som er en system-struktur (avsnitt 2.2.1) og gazetteers (avsnitt 2.2.4). En hierarkisk struktur er foresl˚att i AROUNDarkitekturen[16], mens gazetteers er valgt fordi dette kan være med p˚a ˚a beskrive geografiske lokasjoner og informasjon knyttet til disse. 10 https://innsida.ntnu.no
Page 1 and 2: Lokasjons- og kontekstbaserte tjene
Page 3 and 4: ii Sammendrag Denne oppgaven presen
Page 6 and 7: INNHOLD v Innhold Forord i Sammendr
Page 8 and 9: INNHOLD vii 5.3.1 Innhold i testdat
Page 10: TABELLER ix 15 Tabell Type . . . .
Page 13 and 14: 2 1 INNLEDNING mye tid du har tilgj
Page 15 and 16: 4 1 INNLEDNING baren. Etter en lite
Page 17 and 18: 6 2 STATE OF THE ART 2.1.1 Lokasjon
Page 19: 8 2 STATE OF THE ART fastsl˚a at e
Page 23 and 24: 12 2 STATE OF THE ART 2.2.3 Metadat
Page 25 and 26: 14 2 STATE OF THE ART graphs with p
Page 27 and 28: 16 2 STATE OF THE ART 2.3.2 RADAR R
Page 29 and 30: 18 2 STATE OF THE ART sisjonsavheng
Page 31 and 32: 20 2 STATE OF THE ART det ikke fore
Page 33 and 34: 22 2 STATE OF THE ART som befinner
Page 35 and 36: 24 3 MITT SYSTEM 3.2 Brukere av sys
Page 37 and 38: 26 3 MITT SYSTEM Appendix B. Bruker
Page 39 and 40: 28 3 MITT SYSTEM Figur 4: Systemstr
Page 41 and 42: 30 3 MITT SYSTEM stavhengig system.
Page 43 and 44: 32 3 MITT SYSTEM Figur 6: Mulige ka
Page 45 and 46: 34 3 MITT SYSTEM AROUND-arkitekture
Page 47 and 48: 36 3 MITT SYSTEM I de neste punkten
Page 49 and 50: 38 3 MITT SYSTEM logge seg inn i de
Page 52 and 53: 4 PROTOTYPING 41 4 Prototyping P˚a
Page 54 and 55: 4 PROTOTYPING 43 vil være unik for
Page 56 and 57: 4 PROTOTYPING 45 Figur 12: Signalst
Page 58 and 59: 4 PROTOTYPING 47 oppgaven og det er
Page 60 and 61: 4 PROTOTYPING 49 en del av samme sy
Page 62 and 63: 4 PROTOTYPING 51 4.3.1 Valgt teknol
Page 64 and 65: 4 PROTOTYPING 53 - Navnetyper inneh
Page 66 and 67: 4 PROTOTYPING 55 - Finn lokasjon: D
Page 68 and 69: 4 PROTOTYPING 57 Figur 14: Fumble :
Page 70 and 71:
4 PROTOTYPING 59 Figur 15: Fumble :
Page 72 and 73:
4 PROTOTYPING 61 scope, slik det er
Page 74 and 75:
4 PROTOTYPING 63 muligens fordi enk
Page 76 and 77:
4 PROTOTYPING 65 AP ID MAC Signal N
Page 78 and 79:
4 PROTOTYPING 67 Utover dette har i
Page 80 and 81:
4 PROTOTYPING 69 Figur 19: Informas
Page 82:
4 PROTOTYPING 71 4.8 Oppsummering p
Page 85 and 86:
74 5 TESTING OG EVALUERING AV FUMBL
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
94 6 KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID in
Page 107 and 108:
96 6 KONKLUSJON OG VIDERE ARBEID M
Page 110 and 111:
REFERANSER 99 Referanser [1] A9. A9
Page 112 and 113:
REFERANSER 101 [22] Ole Hestnes og
Page 114 and 115:
A TERMINOLOGI 1 Appendix A Terminol
Page 116 and 117:
B KRAVSPESIFIKASJON 3 Alternative c
Page 118 and 119:
B KRAVSPESIFIKASJON 5 3. Case condi
Page 120 and 121:
B KRAVSPESIFIKASJON 7 - Attributten
Page 122 and 123:
C INSTALLASJONSMANUAL FUMBLE 9 C In
Page 124 and 125:
D BRUKERMANUAL FUMBLE 11 D Brukerma
Page 126 and 127:
E TR˚ADLØSE SIGNALER 13 E Tr˚adl
Page 128 and 129:
F FUNKSJONER 15 dette. I tillegg er
show all

Lokasjons- og kontekstbaserte tjenester - Department of Computer ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?