Les veilederen - Drammen kommune

Hjem- skoleveileder 

Informasjon, prosedyrer og retningslinjer 

Hjem- skole veileder s. 1

Forord 

Foresatte er opptatt av at barna deres trives, lærer og utvikler seg, og alle foresatte, uansett bakgrunn og utdanning, har en sentral 

rolle i barnas læring og utvikling. De holdningene foresatte formidler til sine barn om skole og læring, har en avgjørende betydning 

for barnas motivasjon og læringsutbytte. 

Det er skolen som har det faglige og pedagogiske ansvaret for elevens læring. Skolen skal sørge for at eleven utvikler sosial, kulturell 

og etisk kompetanse. Samarbeid mellom hjem og skole skal sikre at eleven får realisert sine muligheter for læring og utvikling gjennom 

å bli anerkjent og oppleve tilhørighet, mestring og trygghet både i hjemmet og på skolen. Dette målet kan lettest nås gjennom et 

likeverdig samarbeid bygget på gjensidig respekt og anerkjennelse. 

Samarbeidet mellom hjemmet og skolen er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ til og legge til rette for samarbeidet. 

Hjem og skole har gjensidige rettigheter og plikter. Et godt samspill mellom hjem og skole forutsetter at begge partene kommuniserer 

tydelig slik at skolens og de foresattes forventninger blir avklart og det ikke oppstår misforståelser. 

Det er skolens oppgave å gi de foresatte informasjon om skolens mål og planer, slik at de kan være reelle medspillere. 

Gjensidige forventninger, ansvar og muligheter må avklares. Det er viktig at dette skjer i dialog, og denne veilederen er ment som 

hjelp i dette arbeidet. 

I juni 2007 fattet bystyret vedtaket om visjonen ”Norges beste skole – en skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle 

faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske”. 

I september 2008 ble handlingsplanen for Norges beste skole vedtatt. Hjem/skole samarbeidet er et av de prioriterte områdene i 

denne. Å lage en veileder med et årshjul for hjem/skole-samarbeid er ett av tiltakene. 

Skolene har hittil hatt ulike systemer og rutiner for hjem-/skole-samarbeid. Det er behov for en mer ensartet praksis, slik at alle 

foresatte og elever skal kunne oppleve godt samarbeid med omfattende elev- og foreldremedvirkning og et aktivt samarbeid mellom 

hjem og skole på veien mot visjonen ”…hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig 

menneske”. Hensikten med veilederen er at alle foresatte og elever i Drammen skal kjenne minstenormen for praksis ved den enkelte 

skolen. Samarbeidet hjem/skole skal være forutsigbart og være av høy kvalitet. Det er opp til den enkelte skole å utvide eller gjøre 

sin praksis og rutiner mer omfattende. Veilederen skal også være til hjelp for pedagoger i Drammen. 


Veilederen er bygget på lovverk og god, dokumentert praksis fra flere skoler. I arbeidet med veilederen har det vært 

bred medvirkning fra Drammen kommunale foreldreutvalg. Arbeidsgruppen har bestått av fem foresatte, fire rektorer, 

fire avdelingsledere og utdanningsforbundets representant. I tillegg har det vært med representant fra skolehelsetjenesten 

og helsetjenesten. 

Skoleåret 2009/2010 er første utprøvingsåret, og veilederen skal evalueres våren 2010. 

Veilederen skal være tilgjengelig på flere språk i løpet av skoleåret 2009/2010. 

Veilederen finnes i nettutgave på www.drammen.kommune.no – grunnskoleopplæring – hjem/skole. 

Den enkelte skoles veileder finnes på intranettet i skolen (Microsoft Learning Gateway - MLG). 

Veilederen har et fyldig vedleggshefte med årshjul for minstestandarden og diverse maler for samtaler/resultatoppfølging 

etc. 

I arbeidet med veilederen er det utarbeidet en rekke maler. Disse er merket med Drammen kommunes logo etter 

ønske fra foresatte i arbeidsgruppen. Foresatte og elever skal møte de samme malene uansett hvilken skole de er 

tilknyttet. I alle maler er det plass for lærerens /skolens/de foresattes egne behov. 

Det er prosjektbasen ”Drammensskolen – Norges beste skole”, som er ansvarlig for oppdateringer og endringer i 

veilederen. 

Vi ønsker lykke til i samarbeidet! 

Tore Isaksen 

utdanningsdirektør 

Vanessa Svebakk 

leder Drammen kommunale foreldreutvalg 


INNHOLDSFORTEGNELSE 

HJEM/SKOLE SAMARBEID 6 

Mål 6 

Begreper 7 

RETNINGSLINJER I DRAMMEN KOMMUNE 11 

NY PÅ SKOLEN 13 

Når barnet begynner i 1. klasse 14 

Overgangen fra barneskolen til ungdomskolen 15 

Flytting 16 

DEN ENKELTE ELEVEN 18 

SAMARBEID PÅ GRUPPENIVÅ 20 

SAMARBEID PÅ SKOLENIVÅ 24 

SAMARBEID PÅ KOMMUNENIVÅ 26 


Hjem/skole- samarbeidet 

i Drammen kommune 


Hjem/skole- samarbeidet i Drammen kommune 

MÅL FOR HJEM/SKOLE- SAMARBEIDET 

• Omfattende elev og foreldremedvirkning 

• Aktivt samarbeid mellom hjem og skole 

• En nytenkende og åpen skole 

KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE 

• Dialogen/samarbeidet skal kjennetegnes av gjensidig respekt og tillit. 

• Skolen skaper møteplasser hvor alle foreldre kan ha mulighet for å være delaktige og verdsatt. 

• Foresattes flerkulturelle kompetanse anvendes som en ressurs. 

• Gjensidige forventninger mellom hjem og skole avklares. 

• Skolen etterspør foreldrenes kunnskap om eget barns læring og trivsel. 

• Foreldrene har god kunnskap om foreldrenes rettigheter og plikter, samt innsikt i skolens mål, 

arbeidsmetoder og resultater. 

• Skolens resultater diskuteres med elever, foreldre og ansatte på trinn og/eller gruppenivå. 

• Elevene og foresatte skal oppleve tilfredshet med medvirkningen. 

• Drammen kommunale foreldreutvalg (DKFU)skal synliggjøres som en formell samarbeidspartner. 

• Minoritetsspråklig foreldreressursnettverk (MIR) for flerspråklige familier skal være en formell 

samarbeids-partner i hjem/skole-samarbeidet. Nettverket skal være en brobygger mellom 

foreldre og skole og ha en rådgivende funksjon for skoleeier. 

FIRE NIVÅER I SAMARBEIDET HJEM/ SKOLE 

• Samarbeidet om den enkelte eleven 

• Samarbeidet om gruppen/teamet/trinnet 

• Samarbeid på skolenivå 

• Samarbeid på kommunenivå 

Veilederen er bygget opp ut fra disse nivåene. 

METODER FOR SAMARBEID 

Det finnes mange metoder og teknikker for samarbeidet avhengig av hva skolen og hjemmene blir enige om. 

Nedenfor er det listet opp noen forslag. 

• Gjensidig informasjon – nettbasert for eksempel gjennom læringsplattformen MLG 

(som alle foresatte har tilgang til gjennom passord de får på skolen) 

• Samtaler/dialog/drøftinger – nettbasert, telefon og konferanser 

• Brev/mailer/tekstmeldinger , men vær varsom med konfidensielle opplysninger i mail og tekstmeldinger. 

• Foreldremøter 

• Nettbasert diskusjonforum/samarbeidsforum på læringsplattformen MLG 

• Medvirkning og medbestemmelse innebærer at både skolen og foreldre skal ha innflytelse på de beslutninger 

som tas og som angår elevene. For foreldrene vil dette ofte dreie seg om deres meninger blir tatt hensyn til 

av skolen. 

Metodene for samarbeid avklares mellom skole og foresatte i den enkelte klasse. 


Læreplanverket (Opplæringslovens §1-2 og forskrift kapittel 3) ) slår fast følgende: 

”Foreldrene/de foresatte har hovedansvaret for egne barn og de har stor betydning for barnas 

motivasjon og læringsutbytte. Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold 

til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og et godt læringsmiljø i gruppen og på 

skolen. En forutsetning for godt samarbeid er god kommunikasjon. I samarbeidet bil gjensidig 

kommunikasjon om elevenes faglige og sosiale utvikling ag deres trivsel stå sentralt. 

Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen, men vil endre karakter 

og form etter hvert som elevene blir eldre og får større ansvar for egen læring og utvikling. 

Begreper brukt i veilederen 

KUNNSKAPSLØFTET 

(LK06) er det felles læreplanverket for grunnskolen og videregående skole i Norge. Læreplanverket er juridisk bindende 

for kommunene/skolene. Læreplanen består av tre deler; Læreplanens generelle del, prinsipper for opplæringen, læreplaner 

med kompetansemål og vurdering for fagene og grunnleggende ferdigheter. 

Fra læreplanverket siteres: 

”Sluttmålet for opplæringen er å anspore den enkelte til å realisere seg selv på måter som kommer fellesskapet til gode 

– å fostre til menneskelighet for et samfunn i utvikling” 

KLASSE/BASISGRUPPE 

Skolene i Drammen deler elevene inn i grupper. Det varierer om skolene kaller sine grupper basisgrupper eller klasser. 

Fra 2009 er begrepet ”klasse” innført igjen i opplæringsloven. Hovedhensikten er at gruppen skal ivareta elevenes behov 

for sosial tilhørighet, og være pedagogisk og trygghetsmessig forsvarlig. 


Opplæringslova § 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper 

I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira 

behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper 

etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller 

etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som 

er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. 

Klassen eller basisgruppa skal ha ein eller fleire lærarar (kontaktlærarar) som har 

særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som 

gjeld klassen eller basisgruppa og dei elevane som er der, mellom anna kontakten 

med heimen 

KONTAKTLÆRER 

Kontaktlærer er den personen som til vanlig har kontakten med foresatte. Kontaktlærer har særskilt ansvar for å følge 

opp og se til at eleven har god utvikling, lærer både faglig og sosialt og trives. Kontaktlæreren har også blant annet 

ansvar for å informere andre faglærere/få informasjon fra faglærere om barnet. Kontaktlæreren sørger for å avklare 

taushetsbelagte opplysninger som framkommer i foreldresamarbeidet og hvorvidt andre skal være informeres. 

FORESATTE 

Foresatte er foreldre og/eller fosterforeldre som har ansvar for barnet i følge Folkeregisteret. 

Skolene i Drammen forventer at foresatte samarbeider til beste for sitt barn, slik at barnet /ungdommen har muligheter 

til å få best mulig grunnlag både faglig, sosialt og utviklingsmessig til å få optimalt utbytte av skolen og undervisningen. 

§ 39 i Barneloven slår fast at ”avtale eller avgjerd om foreldreansvaret skal meldast til folkeregistermyndigheita. 

Avtale om foreldreansvar som ikkje er meldt til folkeregistermyndigheita er 

ikkje gyldig. 

ELEVSAMTALE 

Elevsamale er regelmessige, planlagte og strukturerte samtaler mellom kontaktlærer (og evt. faglærere) der dialogen er 

svært viktig. Kontaktlærer og eleven har begge ansvar for at innholdet i samtalen blir formålstjenlig for elevens læring 

og elevens situasjon. Etter hvert som eleven går over i høyere trinn, kan man forvente mer selvstendighet i å planlegge 

temaer som må taes opp i samtalen. 


UTVIKLINGSSAMTALE/KONFERANSE /SAMARBEIDSAVTALE 

Er dialog der foresatte og pedagoger (oftest kontaktlærer) møtes som likeverdige parter i arbeidet med barnet/ 

ungdommen. På utviklingssamtales lager man i fellesskap en skriftlig samarbeidsavtale. 

Hensikten med en samarbeidsavtale er å ansvarliggjøre hjem og skole i forhold til elevens helse,trivsel og læring. 

Avtalen er ikke juridisk bindende, men den er en konkret samarbeidsavtale om de oppfølgingsområdene partene skal 

bistå hverandre med å utvikle. Samarbeidsavtalen utformes på bakgrunn av innholdet utviklingssamtalen. Den skal ta 

for seg læring i fagene og sosial kompetanse og trivsel for eleven. Avtalen bør gjelde fra en utviklingssamtale til den 

neste. Da tas den opp til vurdering og ny utforming. 

Forskrift til grunnskolen §3-9: ”Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd 

og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven 

sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga 

til eleven i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. 

Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide 

for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen 

med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. 

Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. Når skolen 

eller heimen meiner det er formålstenleg, kan skriftleg melding nyttast i tillegg.” 

SKOLENS LEDELSE – LEDERTEAM 

består av rektor og to eller tre avdelingsledere. Rektor/virksomhetsleder er skolens øverste leder. Rektor/virksomhetsleder 

har ansvar for økonomi, personal og administrasjon og er pedagogisk leder. Avdelingslederne har blant regelmessig 

dialog med den enkelte lærer og lærergrupper/team om blant annet pedagogikk, utvikling og resultater. 

Opplæringslova § 9-1. Leiing 

Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing. 

Opplæringa i skolen skal leiast av rektorar. Rektorane skal halde seg fortrulege med den 

daglege verksemda i skolane og arbeide for å vidareutvikle verksemda. Den som skal tilsetjast 

som rektor, må ha pedagogisk kompetanse og nødvendige leiareigenskapar.” 


Retningslinjer 


SKOLEPLASSERING 

Elever i grunnskolen har rett til å gå på den skolen de hører til. Elever kan etter søknad tas inn ved en annen skole enn 

den de hører til. Det er opp til kommunen om elever skal få innvilget søknad om skolebytte. Skoleplassering er et enkeltvedtak 

etter forvaltningsloven og kan påklages. Hvilken skole eleven hører til, avgjøres etter en konkret vurdering . 

Vurderingen skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold, for eksempel 

om søsken er plassert på den samme skolen,kapasiteten på skolene og om skoleveien er farlig. 

Opplæringslovens § 8-1. Skolen 

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i 

nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei 

ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova 

om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. Etter søknad kan eleven takast inn på annan 

skole enn den eleven soknar til. 

Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein 

annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på 

SAMMENSETTING AV GRUPPER 

Gruppene settes sammen på en slik måte at intensjonene i opplæringslova §8-2 blir ivaretatt. Avdelingsleder på 

skolen for 1. trinn har ansvar for sammensetting av gruppene. De fleste ungdomsskolene har i tillegg kriterier om at 

det skal være blanding av elever fra hver av barneskolene i gruppen/på teamet. I overgangen til 8. trinn er det 

oftest karriereveileder og avdelingsleder som har ansvar for dette arbeidet. Det er ikke klagerett på plassering i gruppe. 


FORESATTES ANSVAR FOR SÆRSKILT INFORMASJON OM ELEVEN 

Det er til enhver tid viktig at foresatte informerer skolen /kontaktlærere om særskilte forhold angående eleven, for 

eksempel om barnet er avhengig av medisiner, har allergier, har opplevelser som er vanskelige mv. Be om en samtale 

med kontaktlæreren eller ring skolen. Det er særskilte rutiner i Drammen kommune for medisinering av skolebarn. 

Denne finnes på www.drammen.kommune.no 

Kontaktlæreren sørger for å avtale rutiner for nødvendig dialog og samarbeid, blant også for å gi øyeblikkelige 

tilbakemeldinger til foresatte hvis situasjoner oppstår. En elev skal aldri sendes hjem alene fra skolen ved sykdom. 

Det er en forutsetning at det har vært dialog med foresatte. 

FORELDRESKOLEN 

Drammen kommune og Drammen Kommunale Foreldreutvalg (DKFU) har samarbeidet om å skape foreldreskolen. 

Foreldre på 1. og 8. trinn inviteres til to kvelder med 2 ½ times tilrettelagt opplegg. Foreldreskolen avholdes i de 

første ukene etter barnas skolestart. 

FAU leder, rektor og kontaktlærerne er ansvarlig for opplegget som lagees i mai hver vår. Innholdet i programmet 

består av en blanding av foredrag, praktisk informasjon,opplæring og anledning til å stille spørsmål og egenaktivitet. 

Formålet er å bli kjent med de andre foreldrene og skoleområdet. Man avklarer forventninger til hverandre. Trinnets 

foreldre og kontaktlærere kommer sammen fram til forventninger, ønsker og avtaler. Dette skriftliggjøres, og evalueres 

på trinnets foreldremøte den påfølgende våren. Foreldreskole er en viktig del av skolestart for både 1.trinn og 8.trinnsforeldre. 

Foreldreskolen har vært avholdt tidligere med stor deltakelse, og tilbakemeldingene har vært svært gode. 

Les mer om foreldreskolen senere i dokumentet. 

STANDARDER I SKOLENE 

Det har vært ønske fra foresatte og ledelsen ved skolene at det blir opprettet felles standarder for lærerne, elevene og 

foreldrene. Standardene skal være med klargjøre gjensidige forventninger som skaper en best mulig skole for elevene. 

Standardene følger som et eget kapittel i veilederen. 


Ny på skolen 


Når barnet skal begynne i 1. klasse 

TILDELING AV SKOLEPLASS 

1. Foresatte mottar brev i september/oktober fra Drammen kommune angående innmelding til skolen. 

Folkeregisteret blir brukt som base for å legge inn dataene om elevene og foresatte i skolens systemer. 

2. Foresatte sender inn innmelding på et fastlagt skjema eller elektronisk. 

3. Et brev(forhåndsvarsel) om skoleplassering sendes ut til aktuelle barn i skolekretsen i løpet av mars 

måned før barnet skal begynne på skolen. Sammen med brevet følger også retningslinjene for skoleskyss. 

4. Foresatte tar eventuelt kontakt med skolen ved spørsmål og/eller synspunkter. 

5. Enkeltvedtak på skoleplasseringen følger i april måned. Det er klagerett på dette vedtaket. Klagen 

stiles til rektor ved skolen man får brevet fra. Hvis rektor ikke finner det riktig etter retningslinjer og forskrifter, 

å innfri klagen, oversender rektor saken sammen med klagebrev og sin saksutredning til fylkesmannen. 

Foresatte vil motta kopi av dokumentene. Fylkesmannen behandler saken, og det vil foreligge et brev 

(enkeltvedtak) fra rektor angående avgjørelsen. 

6. Barnehagene og barneskolene samarbeider i overgangen til beste for barnet. For elever som har behov for 

omfattende tilrettelegging blir det arrangert samarbeidsmøter med foresatte, skole og eventuelt andre 

instanser slik at skolen kan tilrettelegge hensiktsmessig. 

FORELDRENES FØRSTE MØTE MED SKOLEN OG HVERANDRE 

Skolens ledelse presenterer seg og det gis generell informasjon om skolen, og man får tips om hvordan det er å 

ha skolebarn. Man presenterer forventninger skolen har til foreldrene og elevene. Ledelsen forteller også om sine 

forpliktelser og ha foreldrene kan forvente av skolen. 

Lederen for skolefritidsordningen (SFO) informerer om tilbudet og prosedyrer. 

Deretter møter foreldrene trinnets/teamets (avhengig av gruppestørrelser) lærere, som presenterer seg og forteller om 

praktiske ordninger, læring , intranett og læringsplattform. 

På dette møtet velges foreldrekontakter, som er kontaktlærerne samarbeidspartnere på klasse/gruppe-nivå, men som 

også oftest er medlemmer av foreldrenes arbeidsutvalg ved skolen. (Omtalt senere i dokumentet). 


BESØKSDAG 

Besøksdag / “bli kjent-dager” i løpet av mai/juni. Barn som er utrygge og engstelige eller har 

særskilste behov, får muligheten til å besøke skolen flere ganger i løpet av våren. Dette avtales 

mellom kontaktlærer og foresatte, evt. mellom avdelingsleder og foresatte. 

SKOLESTART / 1. SKOLEDAG 

Foreldrene inviteres sammen med barna til skolen. Dette skjer vanligvis på ettermiddagen. Skolene 

informerer om tidspunktet på www.drammen.kommune.no og ellers som kunngjøring i lokal 

avisen DT. 

Rektor og ledelse ønsker velkommen til skolen. Ellers er det lærerne i felleskap som har ansvar for 

innhold og gjennomføring denne dagen. 

Overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen 

1. Elevenes navn blir overført elektronisk fra barneskolen til ungdomsskolen. Dette skjer i skolenes god 

kjente dataprogram, som er sikret etter lov om personvern. Folkeregisteret blir brukt som base for 

dataene om elevene og foresatte i skolens systemer. 

2. Et brev(forhåndsvarsel) om skoleplassering sendes ut til aktuelle barn i skolekretsen i løpet av mars 

måned før barnet skal begynne på ungdomsskolen. 

Sammen med brevet følger også retningslinjene for skoleskyss. 

3. Enkeltvedtak på skoleplasseringen følger i april måned. Det er klagerett på dette vedtaket. Klagen 

stiles til rektor ved skolen man får brevet fra. Hvis rektor ikke finner det riktig etter retningslinjer og 

forskrifter, å innfri klagen, oversender rektor saken sammen med klagebrev og sin saksutredning til 

fylkesmannen. Foresatte vil motta kopi av dokumentene. Fylkesmannen behandler saken, og det vil 

foreligge et brev (enkeltvedtak) fra rektor angående avgjørelsen. 

Barneskolene og ungdomsskolene samarbeider i overgangen til beste for barnet etter prinsippene for taushetserklæring. 

For elever som har behov for omfattende tilrettelegging blir det arrangert samarbeidsmøter med foresatte, 

skole og eventuelt andre instanser slik at skolen kan tilrettelegge hensiktsmessig. Ut fra kriteriene settes det opp 

grupper. Kriteriene varierer skolene i mellom, siden disse må ta utgangspunkt i den enkelte skoles organisering, 

geografi og annet. 


FØRSTE MØTE MED UNGDOMSSKOLEN 

Foresatte blir invitert til ungdomsskolen i mars, der de møter skolens ledelse som orienterer om skolen, 

gjensidige forventninger, fag- og vurderingssystemene på ungdomstrinnet, valg av fremmedspråk med mer. 

I begynnelsen av mai er representanter fra ungdomsskolen på besøk og orienterer elevene på 7. Trinn. 

Mot slutten av skoleåret blir 7. trinnselevene invitert i skoletiden til besøk på ungdomsskolen. Da møter de også 

lærerne sine og får møte nye og fremmede elever fra andre barneskoler. 

Gulskogen skole er kombinert barne-/ungdomstrinn, og har dermed egne rutiner for overgangen til ungdomstrinnet. 

I siste skoleuka i juni blir det holdt foreldremøte for nye 8.trinn – der foresatte møter hverandre og lærerteamet til sitt 

barn. På dette møtet velges det foreldrekontakter. 

SKOLESTART PÅ UNGDOMSSKOLEN 

Første skoledag møter eleven til ordinær skoletid. Tidspunkt finnes i kunngjøring i lokalavisen, samt på www.drammen. 

kommune.no 

De første ukene legger skolen opp til gjennomgang av prosedyrer og bli kjent med hverandre, men det er trykk på 

faglig læring fra første stund. Elevene som har behov for buss, sørger for å ta med seg bilde til busskort og leverer 

dette til kontaktlæreren sin. 

VED FLYTTING 

Foresatte har ansvaret for å ta kontakt skriftlig eller muntlig med skolen så snart det er besluttet at eleven bytter/ 

skal flytte. Foresatte sørger for å gi skriftlig beskjed til avgiverskolen, slik at det blir laget formell flyttemelding til 

mottaksskolen. Før foresatte kan motta et formelt brev (enkeltvedtak) på skoleplassering av barnet, må foresatte 

ha meldt flytting til Folkeregisteret. Det påhviler foresatte å informere skolen, slik at barnet har mulighet til å få 

eventuell tilrettelegging som er nødvendig for å få et best mulig utgangspunkt for læring. Det avtales i den enkeltes 

tilfelle hvordan oppstarten gjennomføres. 

Foresatte kan også søke om å bytte skole i Drammen. Det skal særs viktige grunner til for å få dette innvilget. Dette 

må begrunnes særskilt i skriftlig søknad, og skolene krever at foresatte har tatt kontakt med den skolen eleven går 

på før man tar kontakt med en annen skole. Søknad om skolebytte sendes den skolen eleven går på. Rektor avtaler og 

videresender til den skolen det søkes til. Enkeltvedtak fattes og foresatte mottar brev. Enkeltvedtaket kan påklages. 

Hvis den nye skolen har behov for informasjon fra tidligere skole om eleven, må tillatelse innhentes fra foresatte. 

Skolen hvor eleven flytter fra, sender flyttemelding til mottaksskole. Hvis elevens mappe fra elevarkivet skal 

oversendes den nye skole, må skolen sørge for skriftlig samtykke om dette fra foresatte på forhånd. 

Skolen har godt innarbeidet system for å ta i mot nye elever i løpet av skoleåret. Skolen bør ha informasjonsmappe der 

all nødvendig informasjon om retningslinjer slik som ordensreglement er tilgjengelig for elev og foresatte. Dette må 

være tilgjengelig digitalt og i papirutgave. Kontaktlærer har møte med foresatte snarest etter oppstart. Kontaktlærer 

har et særskilt ansvar for å tilrettelegge, koordinere og følge opp at eleven finner seg til rette i skolen og at lærere er 

informert om den nye eleven. 


Samarbeid om den 

enkelte eleven 


Den enkelte eleven 

ELEVSAMTALER 

Elevsamtalen er en samtale mellom lærer og elev, og skal gjennomføres i forkant av utviklings-samtale/konferansetimene, 

det vil si minst to ganger i skoleåret. Det påhviler kontaktlæreren å sette elevsamtalene i system og sørge for 

at samtalene er forberedt, strukturert og målrettede. Det er vesentlig for eleven at elevsamtalene er forutsigbare og de 

er tidsfastsatt i god tid. Det skal lages skriftlig dokumentasjon på elevsamtalen, hvor punktene skal følges opp både av 

eleven og læreren. Mal for elevsamtalen finnes som vedlegg. 

INDIVIDUELLE SAMTALER MED KARRIEREVEILEDER 

Dette gjelder i første rekke elever på niende og tiende trinn. Samtalene gjennomføres i høsthalvåret. Samtalene 

gjennomføres i god tid før søknadsfristen til videregående skole. De skal være strukturerte og planlagte. 

Det er egne retningslinjer for karriereveiledning. Disse finnes å lese på MLG. 

UTVIKLINGSSAMTALER/KONFERANSER 

Handlingsplanen for ”Drammensskolen - Norges beste skole” sier følgende om møtet mellom foreldre og lærer: 

”Anerkjennelse av hverandre er en viktig faktor i samarbeidet. Da er det viktig med arenaer hvor man kan 

skape relasjoner og tillit. Det er lovfestet med samtaler mellom hjem og skole to ganger i året. Dette er en god 

arena for samarbeid”. 

Det skal minimum holdes 2 konferansetimer årlig for hver elev. Morsmålslærer og spesialpedagogisk lærer bør være til 

stede der eleven mottar undervisning fra disse. I samtalen skal eleven være i sentrum. Det er elevens læringsmål og 

læringsutbytte som skal være hovedtema. Elever og foreldre skal få go, grundig og konkret veiledning i hva og hvordan 

de skal arbeide fo rå heve resultatene både faglig og sosialt. Det bør vurderes om eleven skal være til stede under 

hele samtalen. Foresatte og lærer forbereder seg til samtalen ved å fylle ut et skjema. Innkalling til konferansetimen 

skal være skriftlig og varsles minimum to uker i forkant av samtalen. 

I forbindelse med konferansetimene fra 5. til 10. trinn, skal det legges til rette for å svare på den nasjonale 

foreldre-undersøkelsen. 

I forbindelse med konferansetimene på høsten for 1. til 4. trinn, skal det legges til rette for gjennomføring av 

bruker-undersøkelsen på SFO. 

UKEPLAN/PERIODEPLAN 

Hver gruppe/team skal bruke ukeplan som verktøy og skriftlig kommunikasjon. Den må være enkel, og informasjonen 

må være lett å forstå. Det er opp til den enkelte skole å finne gode systemer for dette. Men foresatte og eleven, samt 

skolens ledelse og andre lærere skal kunne finne ukeplanene på læringsplattformen MLG (Microsoft Learing Gateway”) 

Dette er en viktig del av samarbeidet hjem/skole, og er høyt prioritert. 

Ukeplanen kan brukes til jevnlig tilbakemelding til foresatte. Tilbakemelding som gjelder den enkelte elev skal unntas 

offentlighet og selvfølgelig ikke legges på fellesområder på MLG. 

MLG 

MLG (”Microsoft Learning Gateway”)er læringsplattformen som Drammen kommune har valgt. Foresatte får brukertilgang 

til sin elevs mappe og teamets sider, men også foreldreområdet i plattformen. 

MLG skal introduseres til alle foresatte ut fra behov, men det påhviler kontaktlærer et særskilt ansvar for å motivere 

foresatte til å bruke MLG som kommunikasjonsverktøy og informasjonsverktøy. Foresatte må også sørge for å holde seg 

oppdatert på hva som skjer i barnets digitale klasserom på MLG. Det er teamet ansvar å holde MLG siden for sitt team 

oppdatert til enhver tid. 


Samarbeid 

på gruppenivå 


Samarbeid på gruppenivå 

FORELDREKONTAKTER 

Hvert trinn/gruppe - avhengig av skolestørrelse/klassestørrelse skal ha minst to foreldrekontakter. Disse velges blant 

foreldrene på foreldremøtet på våren. En av disse klassekontaktene skal representere trinnet i FAU (foreldrenes 

arbeidsutvalg). 

Tidlig hver høst skal det avholdes et samarbeidsmøte mellom skolens foreldrekontakter, kontaktlærere, FAU-leder og 

skolens ledelse. På dette møtet avklares årets datoer for foreldremøter og ulike klassearrangementer. På dette møtet 

kan foreldrekontaktene komme med forslag til hvilke temaer som skal tas opp til drøfting på foreldremøtene. Møtet kan 

med fordel organiseres i plenum med en felles innledning. Deretter samhandles det på gruppe/team/trinn- nivå. Det 

skal foreligge et referat fra møtet. 

Det lages en digital mappe tilgjengelig på intranettet (MLG) der all informasjon som sendes hjem, samles. 

I denne settes f.eks: 

• innkalling til foreldremøter 

• referater fra møter 

• brev angående turer og andre aktiviteter 

• informasjon om spesielle opplegg 

• skjemaer som brukes til konferanser mm 

På MLG ved den enkelte skole skal FAU ha rettighet til å opprette sitt område for samhandling og informasjon. 

Det vil være nødvendig med opplæring. 


FORELDREMØTER 

Det skal holdes minimum to foreldremøter årlig på 1. – 10. trinn, et tidlig på høsten og et på våren. Det skal føres 

referat fra møtene. Et godt foreldremøte skal innholde følgende: 

• Informasjon. 

Informasjonen bør innholde emner som gjelder for gruppen og hvordan ting blir gjort på skolen. Det er viktig 

at læreren fremstår som en fagperson i forhold til disse emnene. Informasjon som årsplaner og lignende gjøres 

tilgjengelig via MLG. 

• Temaer som legger opp til dialog og drøfting. 

Temaene tar utgangspunkt i skolens praksis på ulike områder og hvordan hjemmet kan støtte opp om dette. Det må 

kontinuerlig vurderes hva som er interessant stoff/tema og hvordan man kan øke foreldrenes tilslutning på møtene. 

Møtene er en viktig arena for samhandling om større viktige pedagogiske og sosiale temaer. 

• Medvirkning og medbestemmelse 

Foreldrekontaktene kan i forkant komme med temaer som de ønsker å debattere på møtene. Foreldrekontaktene og 

lærerene er gjensidige samarbeidspartnere. Foreldrekontaktene bør være hovedbidragsytere til å komme med ideér til 

viktige temaer i samarbeid med lærerene. 

Foreldrekontaktene leder denne type debatter. Det er viktig å være løsningsorienterte i disse debattene. 

Informasjonsbehovet på høstmøtene er ofte større enn vårmøtene. På vårmøtene kan det legges temamøter som tar 

for seg ulike faser i barnas utvikling, resultatstyring i skolen, vurdering etc. Det er viktig at det er fagpersoner eller 

noen som føler seg trygge som avholder disse temamøtene. Det kan være foreldre, ansatte på skolen eller eksterne 

fag personer. Hvis foresatte ønsker å arrangere møter etter eget initiativ er dette mulig ved å kontakte læreren eller 

eventuellt skolens ledelse. 

PLAN FOR INNHOLD PÅ FORELDREMØTER FRA 1. TIL 10.TRINN 

Nedenfor er det listet opp innhold i foreldremøter som er anbefalt. Foreldrekontaktene og kontaktlærer har et gjensidig 

særskilt ansvar for å lage møteplaner og bli enige om dagsorden på møtene. Det oppfordes til å tenke grundig 

gjennom målet om økt deltakelse fra alle foresatte og hvordan foreldrekontaktene og kontaktlærere kan sørge for 

dette. Foresatte bør være møteledere der dette er formålstjenlig. Hvor mange foreldremøter man legger opp til, avtales 

mellom kontaktlærere/avdelingsledere og foreldrekontakter. Organisering kan være grupper av foresatte, hele årstrinn 

eller hele skolen– der skoleledelsen og FAU-leder avtaler opplegg. 

1.trinn Høst Vår 

Informasjon 

Skolens ordensreglement 

Informasjon om MLG 

Den første lese- og skriveopplæringen 

Lojalitet overfor skolen 

Rettigheter og plikter 

Hvordan ukeplanene fungerer 

Lekse og lekseoppfølging 

Påkledning 

Årsplanene kan sendes hjem til de 

foreldre som er interessert i det. 

Informasjon om kartlegginger 

Oppsummering klassemiljøarbeid 

Oppfølging av MLG 

Valg av leirskole. 

Velge klassekontakter for kommende 

år 

Temaer som legger opp til dialog 

og drøfting/medvirkning og medbestemmelse 

Generelt om samarbeidet hjem/skole 

Kosthold 

Leggetider 

Bursdagsfeiringer 

Grensesetting 


2.- 4. trinn Høst Vår 

Informasjon 

Plikter, ansvar og lojalitet som 

foreldre 


Ukeplan/Ukeoppsummering 


MLG 




Bruk av TV- PC 

Fritidsaktiviteter 

2. trinn: 

Faglige og sosiale vansker 

3. trinn: 

Nettvett i forhold til mobil og 

internett. 

4. trinn: 

Mobbing 

5.– 7. trinn Høst Vår 

Informasjon 

Informasjon om målene for hvert 

fag, spesiell vekt på norsk, matematikk 

og engelsk 


foreldre 




Skriftlig vurdering 

Oppførsel / disiplin 

Oppfølging 

Kartlegging i grunnleggende ferdigheter 

løpet av året 

MLG 

Resultat fra elevundersøkelsen. 

Tiltak i forbindelse med elevundersøkelsen 

Brukerundersøkelsen/ 

Foreldreundersøkelsen 

Tiltak i forbindelse med denne. 




Innetider- ( søvn ) 

Fritidsktiviteter 

Det sosiale klima i klassen- vennskap 

Møtedeltakelse 

5.trinn 

Pubertet og forhold til egen kropp 

6. trinn: 

Alkohol, narkotika og tobakk 

7. trinn 

Informasjon om leirskole og informasjon 

fra ungdomskolen. 

Overgang til ungdomskole (på ungdomskolen 

i juni) 

8. - 10. trinn Høst Vår 

Informasjon 

Informasjon om målene for hvert 

fag, spesiell vekt på norsk, matematikk 

og engelsk 


foreldre 




Individuell vurdering med og uten 

karakter. 

Orden og oppførsel 

Kartlegginger i løpet av året 

MLG 

Hva skal vi snakke om i konferansene 

og i foreldremøtene? 

Helsesøster presenterer seg og forteller 

kort hva hennes arbeidsfelt er. 



God dialog mellom foreldre, eventuelt 

bruk av Dialogspillet fra FUG. 

Læringsresultater – nasjonale prøver 

/kartleggingsprøver/faglige resultater 

på heldagsprøver på klasse/ 

trinn-nivå. 

Overgang til videregående skole/karriereveiledning/eksamen 

Planlegging av avslutning for 

10.trinn 

8. trinn 

Læringsmiljø, trivsel og helse, 

f.eks. i samarbeid med helsesøster. 

Læringsresultater – nasjonale prøver 

/kartleggingsprøver 

9. trinn 

Hva krever det å være foresatt til en 

14 åring? 

Læringsmiljø og trivsel. 

10. trinn 

Overgang til videregående skole/karriereveiledning/ 

eksamen 


Samarbeid på 

skolenivå 


Samarbeid på skolenivå 

Det er tre fora for samarbeid hjem/skole på skolenivå: 

• Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) 

• Skolemiljøutvalg (SMU) 

• Samarbeidsutvalg (SU) 

FAU (FORELDRENES ARBEIDSUTVALG) 

FAU skal nedsettes ved alle skoler og er et utvalg for foreldrerået som består av alle foreldrene som har barn ved den 

enkelte skole. FAU er hjemlet i Opplæringsloven som et samarbeidsorgan for foresatte og skolen. FAU kan bestå av 

foreldrekontaktene , men også være sammensatt på andre måter. FAU velger to representanter til skolens samarbeidsutvalg. 

Fau organiseres ofte med et styre og i alle falle en leder som er rektor nærmeste samarbeidspartner. FAU skal: 

• Fremme fellesinteressene for foreldrene 

• Medvirke til at foreldre tar aktivt del i arbeidet for å skap et god skolemiljø 

• Bidra til et godt samarbeid mellom hjem og skole 

• Legge til rette for positiv utvikling hos elevene 

• Skape kontakt mellom skolen og nærmiljøet 

FAU har eget område på skolenes intranett (MLG), der det legges ut møteplaner, referater og div. info foresatte imellom. 

SKOLEMILJØUTVALG (SMU) 

SMU er et lovpålagt utvalg for alle skoler. Skolemiljøutvalget skal arbeide med saker i henhold til Opplæringslovens 

§9a som handler om å sikre et godt miljø for elevene, både fysisk og psyko-sosialt. Skolemiljøutvalget er et rådgivende 

organ i skolen. 

Skolemiljøutvalget skal medvirke til at skolen, de ansatte, elevene og foreldrene tar aktivt delt i arbeidet for å skape et 

godt skolemiljø. Skolemiljøutvalget har rett til å uttale seg i alle saker som gjelder skolemiljøet. Det er et krav om at 

elev- og foreldresiden skal ha et flertall. 

Rektor kan velge om Samarbeidsutvalget også skal være Samarbeidsutvalget. 

Skolemiljøutvalget skal bestå av representanter fra elevene, foreldrenes arbeidsutvalg, undervisningspersonalet, andre 

tilsatt og fra skoleledelsen. 

SAMARBEIDSUTVALG (SU) 

SU er skolens øverste samarbeidsorgan. Sammensettingen er som for skolemiljøutvalget. Samarbeidsutvalget har rett til 

å uttale seg i alle saker som gjelder skolen, for eksempel skolens planarbeid, virksomhetsplaner, forsøks-og utviklingsarbeid, 

opplæring, budsjett, skolenedleggelse, skolebasert vurdering, informasjonsarbeid, SFO mv. 

Rektor skal tilrettelegge for regelmessige møter med referater. 


Samarbeid på 

kommunenivå 


Samarbeid på kommunenivå 

DRAMMEN KOMMUNALE FORELDREUTVALG (DKFU)– KOMMUNENIVÅET 

Drammen kommunale foreldreutvalg er et fellesorgan for foreldre med barn i grunnskolen i Drammen. DKFU skal ivareta 

fellesinteresser i skolesammenheng og gi barna et godt og positivt skoletilbud. DKFU skal være et naturlig bindeledd 

mellom foreldrene, FAU, skolen, utdanningsdirektøren og politisk beslutningsorgan. Kommunale foreldreutvalg er ikke 

lovhjemlet. Utvalget får økonomisk støtte fra Drammen kommune og alle skolene er tilsluttet gjennom hver sin representant 

fra FAU. Drammen kommune ser DKFU som et godt samarbeidsorgan for å skape den beste skolen for elevene. 

MINORITETSSPRÅKLIG FORELDRERESSURSNETTVERK (MIR) – KOMMUNENIVÅET 

Foreldreressursnettverket dannes av flerspråklige familier og skal være en formell samarbeidspartner for kommunenivået 

i hjem/skole-samarbeidet. Nettverket skal være en brobygger mellom foreldre og skole og ha en rådgivende funksjon 

som skoleeier. Drammen kommune skal anvende flerkulturell kompetanse og anse denne som en ressurs. Nettverket 

mottar støtte fra Drammen kommune til å drive det viktige arbeidet. 


NOTATER: 


Ved behov for ytterligere informasjon kontakt rektor/leder FAU ved den enkelte skole 

www.drammen.kommune.no 

Drammen kommune 

Engene 1, 3008 Drammen - Telefon 03008 

E-post: kommunepost@drammen.kommune.no

Les veilederen - Drammen kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?