strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

Strategikomiteens forslag: 1. Det nedfelles i Rødts vedtekter at en RU-representant har rett til å sitte i styret i lokallaget til Rødt. 2. Partisekretær i Rødt og generalsekretær i RU bør få ansvar for å sende ut en felles e-post til RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt lokalt. Frontarbeid De aller fleste av lokallagsmedlemmene er veldig opptatt av å jobbe i front, noe det alltid har vært tradisjon for i partiet, uten at det finnes en strategi for dette. De færreste ser ut til å knytte frontarbeidet opp mot partiarbeidet, med tanke på hvordan partiet kan tjene på folks innsats i fronter. Rødts medlemmer synes å ha mer tilknytting til saker enn til å bygge parti. Mange lar seg styre av det de er mest engasjert i og føler sterkest for i øyeblikket, og legger derfor mye innsats ned i fronter uten å se det i sammenheng med partibygging. Det er åpenbart at lokallag føler avstand mellom deres daglige aktivitet og partiledelsen, og opplever en følelse av å drive med sitt mens partiledelsen jobber med saker som ikke framstår som viktige eller riktige for lokallaget. Denne tilbakemeldinga er gitt både gjennom organisasjonsrapporten, dybdeintervjuer og diskusjoner, og trekkes fram i flere ulike sammenhenger. Gjennom dette mister lokallagsmedlemmene eierskap til partiet, og bidrar i liten eller ingen grad med partibygging. Det synes også å være en utbredt oppfatning blant Rødts medlemmer at frontarbeid skal være løsrevet fra partiet, da det særlig i mindre kommuner oppfattes som viktig å skille ulike roller. Dette medfører en overdreven redelighet i forhold til ikke å markere seg sjøl som Rødtmedlem i fronter. Det er derfor et paradoks at partiet i liten grad drar nytte av medlemmenes frontarbeid da mange er frontaktivister nettopp fordi de er Rødt-medlemmer, og ikke på tross av dette. Potensialet er stort hvis en i større grad ser frontarbeid i sammenheng med partibygging. Dersom det skal oppfattes at Rødt er med i fronten, og ikke bare enkeltpersonen, må Rødt ha en tydelig politikk på hva vi vil oppnå gjennom frontarbeidet. Strategikomiteens forslag: 1. Det skal ligge som en fast instruks til lokallaga at man skal diskutere frontarbeid, og legge en lokal strategi for dette arbeidet som knyttes til partibygging. 2. Det skal utarbeides en oversikt sentralt med råd til lokallag om hvordan laget kan kombinere frontarbeid med partibygging av Rødt. Oslo-partiet har en særegen rolle i arbeidet med å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser. Dette er fordi mange av dem har base i Oslo, eller fordi viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i hovedstaden. For å kunne oppfylle denne rollen er det avgjørende at man har en sterk organisasjon i Oslo, og at man har ressurser til å kunne bistå prioriterte fronter eller politiske samlinger med Rødt-aktivister. Det trengs et strategisk arbeid i Oslopartiet for å muliggjøre dette og styret i Oslo må være dette ansvaret bevisst. Det må også etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på Oslo-nivå der dette er avgjørende. 42
Strategikomiteens forslag: 1. Det utarbeides et eget avsnitt i handlingsplanen som beskriver Oslopartiets rolle med tanke på å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser som først og fremst har base i Oslo, eller hvor viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i hovedstaden. 2. Det etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på Oslo-nivå der dette er avgjørende. Medlemsverving og medlemstilbud Selv om mange i teorien mener verving er viktig, er det nesten ingen lag som har verving som en viktig del av det å drive lokallag. Da er det ikke rart at det mange steder sitter gamle travere uten noen til å ta over etter seg. Det kan virke som om mange lag har låst seg i en forestilling om at det er for vanskelig å verve, og derfor gjør de ikke noe med det. Samtidig melder flere lag at de opplever seg sjøl som lite synlige, og at de ikke har noe spesielt godt medlemstilbud til nye medlemmer. Noen nevner at de kunne trengt mer hjelp fra Rødt sentralt og eventuelt andre lokallag til sette opp et mer variert lagstilbud og til å strukturere sitt eget arbeid bedre. Etter at organisasjonsrapporten ble laget i 2007- 2008 ble det laget en vervehåndbok for partiet. Det har kommet tilbakemeldinger på at flere har benyttet seg av denne, og partiet har hatt en positiv medlemsutvikling de siste åra. Vervehåndboka sees på som et godt verktøy for lokallag som ønsker å drive medlemsverving. Her finnes det mange måter å tilpasse vervearbeidet lokalt på ut over de råd håndboka gir. Det kan for eksempel virke som om vervekampanjeperioder for enkelte lag gir en konkurranseeffekt ved at laga utfordrer hverandre med tanke på verving. En stor andel av lokallagsmedlemmene rapporteres som inaktive, men her er variasjonene svært store laga imellom. Det ser ut til å være en tendens at store bylag har vanskelig for å aktivisere medlemmer, og de fleste laga lager ikke planer for å inkludere inaktive medlemmer. Strategikomiteens forslag: 1. Vervekampanjer bør initieres fra Rødt sentralt og lokallaga bør knytte kampanjene til annen politisk aktivitet. Disse kampanjene kan med fordel presenteres som en konkurranse mellom laga som en ekstra motivasjon for å drive vervearbeid og partibygging. 2. Rødt sentralt skal ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis partiskolen, samt aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet. 3. Lokallaga må få ei innføring/opplæring i slike lokallagstilbud som også kan gjøres tilgjengelig gjennom en «lokallagsmeny» på nett. Lokal bruk av sentralt materiell Det er overraskende mange som ikke bruker materiellet sentralt lager. Det kan virke som at mange ser på Rødt sentralt og Rødt lokalt som to helt forskjellige ting, og derfor ikke føler det er naturlig å bruke det sentrale materiellet. Materiellet bærer preg av internt språk, og gir lite informasjon til nye medlemmer. Ledelsen oppfattes ikke som avgjørende for arbeidet i lokallaget, derfor har ledelsen ikke autoritet til å sette i gang kampanjer og lignende. 43
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 16 and 17: 3.1 Politikk Strategikomiteens erfa
Page 18 and 19: debatten. Det å erstatte enkeltsak
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 22 and 23: arbeidarklassen og folket i å velt
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 28 and 29: i parlamentariske organer. Rød Ung
Page 30 and 31: 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt
Page 32 and 33: De viktigste sakene for lavere offe
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?