strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

De viktigste sakene for lavere offentlige funksjonærer i 2005 var skole, utdanning og forskning, eldreomsorg og helsevesenet. For høyere offentlige funksjonærer kom skatter og avgifter inn som viktigst, foran eldreomsorg. En mulig logisk forklaring på dette kan være at de ansatte i denne gruppa har mer innvirkning på fordeling av skatteinntektene, men mindre direkte kontakt med forholda i eldreomsorgen. Offentlig sektor og sosialdemokratiet Blant de gruppene med mest sympati for Rødt er også Arbeiderpartiet og SV mest populære. Det er ikke unaturlig, all den tid dette er partiene som er i størst grad opptatt av en sterk offentlig sektor, altså arbeidsplassene til lavere og høyere funksjonærer i offentlig sektor. Det betyr at vi kan gå fram i valg og styrke oss i arbeiderklassen ved å ta stemmer herfra, og fordi Rødt står relativt sterkt i denne gruppa i utgangspunktet er ikke dette en umulig oppgave. Rødt må altså være et alternativ til Ap og SV. Men dette betyr ikke automatisk at Rødt har noe å hente på å ha som hovedstrategi å angripe de rødgrønne partiene åpent. Nettopp fordi disse i utgangspunktet har sansen for Ap og SV kan det hende at potensielle velgere her heller vil stemme på et parti som markerer seg mot høyresida. Samtidig er vi helt avhengig av å ha særstandpunkter som markerer forskjellen på oss og de andre partiene for i det hele tatt å være et alternativ. Vi må derfor sørge for at angrep på andre partier er velbegrunnede og ikke oppfattes som angrep på partiets velgere. I Fafo-notatet Personell og yrkesfordeling innen pleie- og omsorgssektoren kommer det fram at Norge kommer til å mangle nesten 40.000 ansatte i pleie- og omsorgssektoren i 2030. Bakgrunnen er at høyere levealder og de store fødselskullene fra 1945 til 1960 fører til at antallet eldre vil bli betydelig større i åra som kommer. Det vil gi økt behov for pleie og omsorg og redusert arbeidskraft. For å opprettholde pleie- og omsorgssektoren på 2003-nivå er det sannsynlig at det krever en sysselsettingsøkning på om lag 120 prosent. Det finnes selvfølgelig flere måter å fylle dette behovet på, men alt tyder på at denne gruppa bør og vil vokse. Med bakgrunn i dette kan ansatte i offentlig sektor generelt, og/eller helsearbeidere spesielt være eksempler på satsingsmålgrupper med stort langsiktig potensial. Samtidig er det ikke gitt at den beste strategien for å styrke oppslutninga i arbeiderklassen bare er å satse på arbeidere som overordna gruppe eller arbeidere i en bestemt sektor. En annen målsetting fra mandatet for strategiarbeidet er at Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa. Dette må ses i sammenheng med målet om oppslutning i arbeiderklassen, men vi har også valgt å se på andre spesifikke grupper. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i kampanjer, valgkamp og annet arbeid. 2. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å ramme kapitalismen på kort og lang sikt. 3. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i utforming av materiell retta mot spesifikke grupper. Hjemmesittere I 2009 var det 833 265 som ikke stemte i valget, såkalte hjemmesittere. Blant hjemmesitterne hadde 4,5 prosent mye sympati for Rødt, mot 7,6 prosent blant de som stemte. Tallene for 2005 var 8,7 prosent og 5,7 prosent. Altså har trenden snudd. Dette tyder på at Rødt ikke har noe spesielt potensial blant hjemmesittere i valg. Det at folk ikke stemmer er ikke nødvendigvis 32
en indikator på systemkritikk eller manglende politikertillit: Det kan også ha noe med å gjøre at man ikke har blitt mobilisert av enkeltsaker, er godt fornøyd med status quo, eller at folk rett og slett har gitt opp og resignert. Fordi tallene ikke har noe tydelig empiri er det vanskelig å vurdere dette som en spesifikk aktuell etableringsgruppe for Rødt. Det som kan være verdt å merke seg er at valgdeltagelsen er lavest hos de mellom 22-25 og deretter 18-21 (2009). Altså at ungdom peker seg ut (alle tall fra valgundersøkelsen). Ungdom: Det er 500 498 mellom 17 og 24 år i Norge (1. januar 2010, SSB). I 2005 var det 6,9 prosent i denne gruppa med sympati for Rødt. Tilsvarende tall for 2009 var 11 prosent (17-21 år) og 12,5 prosent (21-25 år). Rødt vokste fra 1 prosent oppslutning i 2005 til 5 prosent i 2009 (alle tall fra valgundersøkelsen). Rødt gjør det vanligvis relativt godt i skolevalg. I 2009 fikk vi 4,8 prosent oppslutning, mens i 2011 var nede på 3,6 prosent, men det må sees i lys av at det ikke ble avholdt skoledebatter som vanlig og at hele valget ble avholdt under spesielle omstendigheter. Ungdom er en av Rødts viktigste velgergrupper i dag, men fornyes hele tiden. Det betyr at vi trenger et kontinuerlig fokus på ungdom for å holde på oppslutninga. Rødt har en stor politisk mulighet i denne gruppa fordi ungdom tradisjonelt er en mer radikal gruppe. NRK lagde programmet Test din stemme før valget i 2005. Her gjennomførte de en større partitest som ble tatt av over 250.000. Resultatet av testen var at Rød Valgallianse ble Norges største parti blant førstegangsvelgerne som tok testen. Ungdom kan også være spesielt nyttige når det kommer til å oppfylle strategikomiteens tredje og siste mål; Rødt skal styrkes som organisasjon og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig. Dette fordi ungdom er mer i stand til å drive et aktivt organisasjonsarbeid enn voksne med jobb, familie og andre forpliktelser. Selvfølgelig er Rød Ungdoms arbeid avgjørende, men viktigheten av denne gruppa for Rødt gjør det dumt å ikke bidra i dette arbeidet og dessuten innrette Rødts politiske og organisatoriske satsinger mot ungdommer. Hvis Rødt klarer å fornye og forenkle språket vi bruker kan også dette ha mye å si. Ei innretting mot bestemte ungdomsgrupper kan også bidra når det gjelder framtidige målgrupper: Dagens helse- og sosialfagselever er morgendagens helsearbeidere. Rødts to velgertopper I valgundersøkelsen fra 2009 framgår det tydelig at Rødt har to aldersmessige utslag i vår velgermasse. I de fleste grupper ligger vi på én prosent, men blant de mellom 18-29 og 50-59 har vi to prosent. Det er altså blant unge og det vi kan kalle «partistiftergenerasjonen» at Rødt står sterkest. Dette kan tyde på at det er viktig å satse på den velgergruppa som potensielt kan vare lengst, men også at vi trenger å nå bredere ut til flere aldersgrupper for å vokse. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp. 2. Rødt skal tilby økonomisk og praktisk hjelp for å gjennomføre Rød Ungdoms valgkamp. 3. Rødt skal lage studentløpesedler til de store studentstedene med bilder/presentasjon av førstekandidatene i fylket og praktisk info om forhåndsstemming. 4. Rødt skal ha felles medlemsblad med RU for å bidra til overgang og informasjon på tvers. 33
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 16 and 17: 3.1 Politikk Strategikomiteens erfa
Page 18 and 19: debatten. Det å erstatte enkeltsak
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 22 and 23: arbeidarklassen og folket i å velt
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 28 and 29: i parlamentariske organer. Rød Ung
Page 30 and 31: 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 42 and 43: Strategikomiteens forslag: 1. Det n
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?