strategi - Rød Ungdom

De viktigste sakene for lavere offentlige
funksjonærer i 2005 var skole, utdanning og
forskning, eldreomsorg og helsevesenet. For
høyere offentlige funksjonærer kom skatter og
avgifter inn som viktigst, foran eldreomsorg. En
mulig logisk forklaring på dette kan være at de
ansatte i denne gruppa har mer innvirkning på
fordeling av skatteinntektene, men mindre
direkte kontakt med forholda i eldreomsorgen.
Offentlig sektor og sosialdemokratiet
Blant de gruppene med mest sympati for Rødt
er også Arbeiderpartiet og SV mest populære.
Det er ikke unaturlig, all den tid dette er
partiene som er i størst grad opptatt av en sterk
offentlig sektor, altså arbeidsplassene til lavere
og høyere funksjonærer i offentlig sektor.
Det betyr at vi kan gå fram i valg og styrke oss i
arbeiderklassen ved å ta stemmer herfra, og
fordi Rødt står relativt sterkt i denne gruppa i
utgangspunktet er ikke dette en umulig oppgave.
Rødt må altså være et alternativ til Ap og SV.
Men dette betyr ikke automatisk at Rødt har noe
å hente på å ha som hovedstrategi å angripe de
rødgrønne partiene åpent. Nettopp fordi disse i
utgangspunktet har sansen for Ap og SV kan det
hende at potensielle velgere her heller vil
stemme på et parti som markerer seg mot
høyresida. Samtidig er vi helt avhengig av å ha
særstandpunkter som markerer forskjellen på
oss og de andre partiene for i det hele tatt å være
et alternativ. Vi må derfor sørge for at angrep på
andre partier er velbegrunnede og ikke oppfattes
som angrep på partiets velgere.
I Fafo-notatet Personell og yrkesfordeling innen
pleie- og omsorgssektoren kommer det fram at
Norge kommer til å mangle nesten 40.000
ansatte i pleie- og omsorgssektoren i 2030.
Bakgrunnen er at høyere levealder og de store
fødselskullene fra 1945 til 1960 fører til at
antallet eldre vil bli betydelig større i åra som
kommer. Det vil gi økt behov for pleie og
omsorg og redusert arbeidskraft. For å
opprettholde pleie- og omsorgssektoren på
2003-nivå er det sannsynlig at det krever en
sysselsettingsøkning på om lag 120 prosent. Det
finnes selvfølgelig flere måter å fylle dette
behovet på, men alt tyder på at denne gruppa
bør og vil vokse.
Med bakgrunn i dette kan ansatte i offentlig
sektor generelt, og/eller helsearbeidere spesielt
være eksempler på satsingsmålgrupper med
stort langsiktig potensial.
Samtidig er det ikke gitt at den beste strategien
for å styrke oppslutninga i arbeiderklassen bare
er å satse på arbeidere som overordna gruppe
eller arbeidere i en bestemt sektor. En annen
målsetting fra mandatet for strategiarbeidet er at
Rødt skal bli et større parti med oppslutning
over sperregrensa. Dette må ses i sammenheng
med målet om oppslutning i arbeiderklassen,
men vi har også valgt å se på andre spesifikke
grupper.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i
kampanjer, valgkamp og annet arbeid.
2. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å
ramme kapitalismen på kort og lang sikt.
3. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i
utforming av materiell retta mot spesifikke grupper.
Hjemmesittere
I 2009 var det 833 265 som ikke stemte i valget,
såkalte hjemmesittere. Blant hjemmesitterne
hadde 4,5 prosent mye sympati for Rødt, mot
7,6 prosent blant de som stemte. Tallene for
2005 var 8,7 prosent og 5,7 prosent. Altså har
trenden snudd. Dette tyder på at Rødt ikke har
noe spesielt potensial blant hjemmesittere i valg.
Det at folk ikke stemmer er ikke nødvendigvis
32