strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

i parlamentariske organer. Rød <strong>Ungdom</strong> har satset aktivt på slikt arbeid gjennom å organisere brede lag av ungdom til leksestreik og merking av retusjert reklame. Dette har gitt resultater både i form av økt oppmerksomhet (setter dagsorden, øker innflytelsen på samfunnsdebatten) og politisk gjennomslag. Vi har fått sterke signaler fra partiets kvinnepolitiske utvalg om at det er store utfordringer knytta til det kvinnepolitiske arbeidet. Man sliter med manglende aktivitet. Mye av forklaringa tillegges at ikke noen i partiets arbeidsutvalg har hovedansvaret for å lede arbeidet og at ingen ansattressurser er satt av til dette arbeidet. Også her pekes det på at mange i partiet gjør et godt kvinnepolitisk arbeid, at vi sitter på viktige ressurser, men at det mangler en overordna styring og retning og at vi kun får kvinnepolitiske satelitter. Utvalgsleder etterlyser en ærlig avgjørelse om kvinnepolitisk satsing eller ikke, framfor dagens halvveisløsning. Komiteen deler i stor grad denne oppfatninga. Deler av partiets politiske arbeidsmetoder fungerer som alibi framfor prioritering. For eksempel har kvinnepolitikken et eget kapittel i partiets handlingsplan, men reelt er det sannsynligvis slik at kvinnepolitikken havner på sida av partiets politiske prioriteringer, som finnes i et annet kapittel i handlingsplanen. Samtidig har Rødt et sterkt kvinnefokus på politiske områder som for eksempel velferd, lønnskamp og arbeidslivsspørsmål. Dette nyanserer beskrivelsen noe. Enhedslisten har fordelt ansvaret for sine prioriterte politiske områder på fagarbeidere og folketingsmedlemmer. Vi er avhengig av å finne løsninger som ikke medfører store ekstrautgifter. Hvordan politiske områder fordeles i AU og hvordan man utnytter de ansatte og frikjøpte ressursene vi har i dag er helt avgjørende for et vellykka politisk arbeid. Dette gjelder alle områder, ikke bare det kvinnepolitiske. I tillegg til å følge opp de sentrale prioriteringene, må man ha lokal innretting som er en fortsettelse av det politiske arbeidet man har gjort over flere år. Nøkkelen til suksess er kombinasjonen av disse to elementene. Partiet må i alle ledd konkretisere prioriteringene tilpassa den lokale situasjonen. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne konkretisere Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og reaksjonsbaserte og sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige <strong>strategi</strong>diskusjoner. 2. Rødt skal bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre områder og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, diskusjonsopplegg og konferanser. 3. Rødt skal aktivt prioritere samarbeid med politiske bevegelser, spesielt fagbevegelsen, men også andre bevegelser som jobber innafor våre hovedområder. 4. Ledelsen skal aktivt sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng. 5. Alle ansatte og frikjøpte får konstituert sekretæransvar fordelt på Rødts forskjellige politiske hovedområder. 6. Det skal settes ned et utvalg/nettverk som skal jobbe med Rødts alternative forslag til statsbudsjettet. Dette arbeidet skal innebære skolering i hva statsbudsjettet inneholder og en større diskusjon i partiet om ressursforvaltning. 28
3.2 Arbeiderklassen Arbeiderklassen har ikke noen sentral plass i den offentlige debatten. Arbeiderpartiet sløyfa setninga om at de er «organet for den norske arbeiderklassen» fra partiprogrammet allerede i 1939. Som du kan lese om seinere i dette kapittelet definerte over 50 prosent seg som arbeidere i 2005, men vesentlig færre som arbeiderklasse. Det kan være et uttrykk for mye, men betyr det at arbeiderklassen ikke eksisterer? I 2010 jobba 529.000 med helse- og sosialtjenester, 414.000 med varehandel, reparasjon av motorvogner eller hotell og restaurant og 415.000 med industri, bygg og anlegg. Til sammen blir dette 1.358.000 personer. Dette er langt flere sysselsatte enn dette, og kun 77.000 i denne gruppa er ledere. 7 Dette er et viktig tallmessig utgangspunkt for å utforme politikk i Norge anno 2012. Kjønn Av de sysselsatte er totalt 1321.000 menn og 1.187.000 kvinner. Korrigerer vi for sysselsatte i lederyrker er tallene jevnere. Slik figuren under viser har vi et kjønnsdelt arbeidsliv. Menn Kvinner Differanse Lederyrker 97000 51000 46000 Akademiske yrker 183000 150000 33000 Høyskoleyrker 289000 345000 56000 Kontoryrker 63000 107000 44000 Salg og serviceyrker 189000 416000 227000 Bønder, fiskere o.l. 45000 11000 34000 Håndverkere 244000 13000 231000 Operatører, sjåfører o.l. 154000 23000 131000 Andre yrker 58000 71000 13000 Arbeidstid Forskjellene kommer også til syne når vi ser på arbeidstid og kjønn. I fjor jobba 37 prosent av kvinnene utenom vanlig dagtid, sammenlignet med 30 prosent blant mennene. 8 I dag jobber 41 prosent av de sysselsatte kvinnene og 14 prosent av mennene deltid. 51.000 kvinner som har deltidsarbeid ønsker å jobbe mer. 9 Andre utfordringer Det er ellers en rekke andre utfordringer i tilknytting til arbeidslivet. Makt- og demokratiutredninga fra 2003 slo allerede da fast at kravene til ytelser er større enn de kommunale ressursene som trengs for å tilfredsstille dem. Vi har også sett en vikareksplosjon uten like. I 1993 hadde vi 140 vikarbyråer med 13.500 ansatte og 1,3 milliarder i omsetning. I 2007 var tilsvarende tall 1207 vikarbyråer, 41.500 ansatte og 21,3 milliarder i omsetning. Dette har økt ytterligere de siste åra. 10 I en artikkel om lederkampen i SV skreiv Ny Tids redaktør «Målgruppetenkning på prisverdig BI-nivå. Men skal virkelig det gamle SF-partiet tenke slik? På målgruppe framfor på saker?» Det er selvfølgelig slik at politikken alltid kommer i første rekke. Men det betyr ikke at målgruppe er ubetydelig. Tvert i mot. Det ligger mange politiske erkjennelser i valg av målgruppe. Dessuten er målgruppe bare et annet ord for «hvem burde være med i/stemme på Rødt». Enten dette er de som tjener på vår politikk eller de som er enig i den. For å nå ut til disse kan det være naturlig å se på konkrete satsingsmålgrupper innafor dette igjen, sånn at man kan framheve den delen av politikken som appellerer mest, være til stede på de viktigste møteplassene og kommunisere på en egna måte. 7 http://www.ssb.no/yrkeaku/tab-2011-02-22-06.html 8 http://www.ssb.no/akutidord/ 9 http://www.ssb.no/arbeid/ 10 Manifest Analyse 29
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 16 and 17: 3.1 Politikk Strategikomiteens erfa
Page 18 and 19: debatten. Det å erstatte enkeltsak
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 22 and 23: arbeidarklassen og folket i å velt
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 30 and 31: 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt
Page 32 and 33: De viktigste sakene for lavere offe
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 42 and 43: Strategikomiteens forslag: 1. Det n
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?