strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

arbeidarklassen og folket i å velta det monopolkapitalistiske klassediktaturet». Mye tyder på at man aldri kom dit. Rødts nåværende velgermasse har en overvekt av høyt utdanna folk med relativ god økonomi og høy grad av kulturelle ressurser. Det er et mål for oss å bli et ledende arbeiderparti, og et mål å bytte ut kapitalismen med en menneskelig og demokratisk sosialisme. Da må det sies å være et problem at Rødt har en relativt liten oppslutning i arbeiderklassen, og at arbeiderklassen ikke ser Rødt som et viktig parti for dem i dag. Mange vil hevde at både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet er partier for arbeiderklassen, men det faktum at mange stemmer på disse partiene betyr ikke at de jobber for arbeidsfolks interesser. Et uttrykk for dette er at folk flest ofte er i utakt med disse partiene, spesielt når det gjelder økonomisk politikk. Det store flertall mener at det er viktigere å bygge ut offentlige tjenester enn å sette ned skatten, at høye inntekter burde beskattes høyere enn det de gjør i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å redusere økonomiske forskjeller. Allikevel vil Arbeiderpartiet holde seg til Høyres skatteløfte fra 2004 og Frp vil ha flat skatt. Vi tror dette gapet henger sammen med at folk har klasseinteresser, og at disse partiene ikke representerer disse. Når det kommer til verdispørsmål er både arbeidere og andre grupper derimot mye mer politisk fragmenterte. Derfor kan det bli avgjørende å legge hovedvekt på økonomisk og klassebasert politikk hvis Rødt skal bli et reelt arbeiderparti, ikke bare i arbeidsprogrammet. Måten dette ble løst på i forrige valgkamp er et eksempel til ytterligere etterfølgelse. Det er også interessant å ta tak i noen eksempler fra norsk offentlighet for å se hvor det kan være rom for Rødt: I følge en fersk forskningsrapport er det slik at «høyt utdannede [lever] lenger enn kort utdannede, og folk med høy inntekt lenger enn folk med lav inntekt.» 2 Dagbladet videreformidla fra en eiendomsmegler at «De unge som har ressurssterke foreldre vil komme greit ut av det. Det tror jeg vil føre til et større klasseskille i samfunnet» og at «Bjørn-Erik Øye i Prognosesenteret avviser blankt at man kan begynne å se tegn på et klasseskille i det norske boligmarkedet. - Se tegn til? Det er helt tydelig et klasseskille, sier han.» 3 Sjøl Frp tar tak i dette og Per Sandberg som har vært i Litauen for å få tannlegebehandling kan melde at «Vi er i ferd med å få et klasseskille i Norge mellom de som har råd til tannbehandling og de som ikke har det.» 4 I flere andre land er sunnhetspolitikk et sentralt politisk spørsmål. Det ble nylig innført en ny folkehelselov i Norge, med utjevning av sosiale helseforskjeller som ett grunnleggende mål, uten særlig politisk debatt. I Norge får ofte tabloidmediene råde grunnen når det kommer til sunnhets. Undersøkelsen Forbruker og Media viser at de som er helt enige i påstanden «Når jeg handler mat er det først og fremst prisen som interesserer meg» er den gruppa som har lite ressurser, spesielt økonomiske. Det å spise sunt er dyrt. Ofte er helseproblemer og livsstilssjukdommer mer utbredt blant arbeidere. Dette handler selvfølgelig mye om tyngre arbeidsliv og en usosial pensjonspolitikk, men undersøkelsen viser også en annen side av det. Rødt er for å fjerne matmomsen. Det å hekte seg på kravet om å ta den bort på på grønnsaker/frukt kan være en begynnelse med tydelig klasseprofil. Regjeringsspørsmålet Rødts prinsipprogram sier at vi trenger et parti som jobber både i de folkevalgte organene, i folkelige bevegelser og på hele den politiske arenaen i det norske samfunnet. Dette er 2 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php? artid=10042811 3 http://www.dagbladet.no/2012/01/23/nyheter/boligmar kedet/prisvekst/forstegangskjopere/19906017/ 4 http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/-dyr- tannbehandling-skaper-klasseskille-i-norge- 3696208.html 22
fundamentet for vår <strong>strategi</strong>, men vi tolker ikke den politiske arenaen slik at det innebærer å jobbe for å komme i regjering i nærmeste framtid. Likevel har vi behov for å ha en gjennomtenkt holdning til regjeringsspørsmålet. Etter hvert stortingsvalg gjennomfører SSB en større valgundersøkelse. I valgundersøkelsen fra 2005 mente 83 prosent av de spurte at regjeringsspørsmålet var nokså viktig eller svært viktig for sin stemmegivning. I 2009 mente 81 prosent av de spurte det sammesett inn kilde. Sjøl om dette ikke alltid føles som det viktigste spørsmålet å ta stilling til for Rødt peker det på den avgjørende betydninga av å ha en tydelig holdning. Nå er skepsisen i fagbevegelsen mot å drive valgkamp for Arbeiderpartiet sterkere enn på lenge, dette gir oss en stor mulighet: Vi kjemper fagbevegelsens kamp, og vil ikke ha borgerlig regjering. I både 2005 og 2009 har RV/Rødt gjort vedtak om regjeringsspørsmålet som er tydelig på hvilke regjeringer vi ikke vil ha: «RV kjemper for en ny politisk kurs, og vil bidra til at regjeringa Bondevik kastes.» og «Derfor er en stemme til Rødt en stemme så langt unna Siv Jensen, Erna Solberg og en regjering som de sitter i som det er mulig å komme.» Arbeidsutvalgets oppsummering av valgkampen i 2009 sier følgende om regjeringsspørsmålet: «Det var riktig av Rødt å si klart at vi foretrekker fortsatt rødgrønn regjering. En slik regjering er bedre for arbeidsfolk enn både eventuelle borgerlige alternativer og ren APregjering. Samtidig har det vært et problem at Rødt ikke har kunnet kjøre regjeringa hardere enn det vi har gjort. Dersom vi hadde avklart vårt standpunkt til regjeringa tidligere (for eksempel før valget i 2005), ville vi med større troverdighet kunne angripe den samme regjeringa i 2009. Det har ført til at mange som ville stemme Rødt stemte på de rødgrønne i frykt for H/Frp. En linje der Rødt ikke ville foretrekke rødgrønn regjering vil være katastrofal for partiet, og kunne utløst massiv motkampanje fra faglige miljøer og regjeringspartiene.» Et tydelig avklart standpunkt til hvilket regjeringsalternativ vi foretrekker gir oss større rom til å fokusere på politikk, ikke på regjeringsspørsmålet. Mangel på en krystallklar uttalt linje kan gi oss mindre oppslutning og negative reaksjoner fra fagbevegelsen og krever at vi bruker mer tid på å diskutere regjeringsalternativer enn hvilke politiske krav Rødt faktisk vil stille til en regjering. Det er avgjørende for Rødt å kunne utnytte en vippeposisjon til å stille politiske krav. I 2009 var det noen som var misfornøyde med valget av uførepensjon som spissaken Rødt stilte som sitt ultimatum fordi det på tross av støtte fra LOkongressen og mulighet for gjennomslag var for snevert til at det betydde mye i valgkampen. Dette tyder på at debatten om regjeringsspørsmålet har kommet foran debatten om politiske krav også internt i Rødt. Enhedslisten kom «på vippen» etter det forrige valget i Danmark. Deres svar på problematikken har vært at de vil «holde regjeringen i hånden og i ørene». Dette har gitt politisk spillerom til å gå til krasse angrep på regjeringa både før, under og etter valgkampen, og politisk gjennomslag på viktige merkesaker som skattlegging av multinasjonale selskaper. En tydelig holdning til regjeringsspørsmålet gir større handlingsrom for å distansere seg på enkeltsaker og systemkritikk. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk og ideologisk – dette gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig regjering. 2. Rødt går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ – dette gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk. 23
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 16 and 17: 3.1 Politikk Strategikomiteens erfa
Page 18 and 19: debatten. Det å erstatte enkeltsak
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 28 and 29: i parlamentariske organer. Rød Ung
Page 30 and 31: 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt
Page 32 and 33: De viktigste sakene for lavere offe
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 42 and 43: Strategikomiteens forslag: 1. Det n
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?