strategi - Rød Ungdom

positivt lada begrepet «fornybar framtid» før
valgkampen.
En konsekvens av streng prioritering man må
klare å leve med er at ikke alle vil bli fornøyde
alltid. Hvis prioriteringene treffer vil
konsekvensen derimot bli at man når ut bedre
og det gir grunnlag for vekst. Et eksempel på at
slike prioriteringer også kan gi ringvirkninger er
denne kommentaren fra FriFagbevegelse.no
etter årets valg: «Rødt er det partiet som mest
helhjertet slutter opp om LOs politikk. Når Rødt
blir neglisjert og forsøkt marginalisert foran et
viktig valg, så er tausheten skrikende også fra
LOs mange flotte tillitsvalgte. Sånn burde det
heller ikke være!»
Om satsingssakene evaluerte LS at vi profilerte
oss for lite på antikrig og antirasisme og hadde
for lite systemkritikk på miljøfeltet. Vår
vurdering er at mangelen på systemkritikk
sannsynligvis ikke har vært veldig
utslagsgivende i et særegent valg hvor
valgresultatet ga inntrykk av at folk søkte seg
mer til trygghet. Det er allikevel et avgjørende
moment i den videre politiske utviklinga av
Rødt. Rødt er et antikapitalistisk, revolusjonært
parti.
Vi står fortsatt for at solidaritetskommuneinnretninga
var riktig, altså å utnytte de
potensielle politiske sakene i krysningspunktet
lokalt/internasjonalt. Dette er et arbeid man har
fått stor uttelling for i Rødt Tromsø, som står
bak solidaritetskommune-begrepet. Det er ikke
alt som egner seg like bra å kjøre inn i
folkevalgtarbeidet og selve kommunestyre- og
fylkestingvalgkampen. Den internasjonale
solidariteten må ivaretas, men krig kan sjeldent
gjøres til en lokal sak, sjøl om det finnes
hederlige lokale unntak, som når Rødt Bodøs
Svein Olsen protesterer mot ordførerens initiativ
til å arrangere fakkeltog for krigsfly. Dette er et
resultat av en konkret lokal vurdering, i
motsetning til en tidsuavhengig mal tredd over
lokalpolitikken over hele landet.
Så lenge Norge er i krig bør Rødt synliggjøre at
vi er landets eneste konsekvente antikrigsparti.
40-55 prosent av Norges befolkning er enige
med Rødt. Samtidig er ikke dette et saksfelt som
er blant de viktigste verken for befolkninga som
helhet eller et flertall av Rødts velgere. Derfor
må alltid hverdagslivsperspektivet stå sentralt,
og vi må ha hovedfokus på saker som preger
hverdagen til de vi vil nå ut til. Dette skal være
Rødts sentrale fokus i hovedmateriell og
kommunikasjonsarbeid og har i utgangspunktet
førsteprioritet på ressurser, mens vi må bli
flinkere til å løfte fram krigsmotstand og
internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i
egna fora.
Vi må samtidig skape et økt søkelys på Norge
som voksende imperialistmakt gjennom
konkrete eksempler, som våpenproduksjonen på
Nammo, Cermaqs fiskeoppdrett som truer
indianernes livsvilkår i Canada, Statoils
oljesand og andre internasjonale prosjekter av
imperialistisk karakter. Også lokale forhold
avgjør dette, for eksempel i kommuner der det
er aktivt solidaritetsarbeid eller store
flyktningmiljøer der Rødt deltar vil det i større
grad prege hva som fokuseres på.
Generelt har tilbakemeldinga på sakene i
valgkampen vært gode, og gjennom å peke på
sammenhenger og operere i krysningspunkter
har vi sådd nye spirer til politisk egenart.
Hovedkonklusjon:
Knytt politikken til arbeidslivet
Rødt har med arbeidet før og i valgkampen 2011
tatt to skritt for å knytte våre politiske
hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb: Vi har
slått sammen velferd med arbeidsliv og klima
med næring. Strategikomiteen mener at for å bli
et parti for arbeiderklassen er det naturlig å
fortsette denne utviklinga på stadig flere
politikkområder. Det gir Rødt en særegen
plattform og en konsekvent klasseinnretting.
3.1.4 Den politiske situasjonen
I AKPs første prinsipprogram fra 1973 ble det
slått fast at «AKP(m-l) har som mål å leia
21