strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

debatten. Det å erstatte enkeltsaksarbeid med generell maktkritikk og ideologiprat vil ikke løse dette. Det hjelper heller ikke å fylle kommentarer og utspill med kodeord eller fraser. Vi kan derimot vise fram sammenhengen mellom ideologi og konkret politikk, og skape ideologisk forståelse i enkeltsaker. Rød Ungdom har gjort et aktivt arbeid for å ta ideologien ned på saksnivå. Leksefri skole er ikke bare et faglig fundert skolepolitisk krav. Det henger også sammen med at ordningen med lekser bidrar til å gjenskape sosiale forskjeller. Når man jobber mot reproduksjongjenskaping av klasseskiller setter man også spørsmålstegn ved klassesystemet som sådan. Retusjering av reklame er et politisk område hvor man kan peke på både de særegne problemene knytta til kvinneundertrykking, og hvordan kapitalisme og kvinneundertrykking henger sammen. Rød Ungdoms egen oppsummering av dette er at slikt arbeid skaper mer sjøltillit til å diskutere ideologi og være offensivt systemkritiske. Kombinert med å levere relevante utspill til media gir dette økt styrke både ideologisk og realpolitisk. Det finnes to gode hovedmetoder for å bruke ideologi til utforming og utvalg av konkrete krav: 1. Rambukkmetoden: Å fremme konkrete krav som bryter med kapitalismens gjeldende linje. Et eksempel på dette er krav om aktiv statlig næringspolitikk rundt grønn industri. Når vi krever at det offentlige skal drive aktiv innkjøpspolitikk for å subsidiere utsatte arbeidsplasser og samtidig bli mer miljøvennlig får vi som svar fra etablerte næringspolitikere at dette ikke er gjennomførbart på grunn av markedet og/eller EUs statsstøtteregler. Da synliggjør vi hvordan systemet står i veien og står bedre rusta til å legge fram vårt alternativ. En slik arbeidsmetode kan også brukes for å utnytte konkrete krav til å ta hele områder opp til debatt. Eksempel: Kravet om arbeidstillatelse til asylsøkere er sunn fornuft, det kan kobles til klasseinteresser, hindre svart arbeid og så videre. Dette kravet kan fremmes med full styrke for å sette spørsmålstegn ved norsk asylpolitikk i sin helhet. 2. Frampek: Å fremme konkrete krav som er gjennomførbare under kapitalismen, men basert på hvordan vi vil organisere samfunnet. Her er leksefri skole et eksempel, men dette er også en metode man kan bruke i forbindelse med bibliotek eller andre fellesskapsordninger – en slags kommunistisk lomme i kapitalismen hvor man yter etter evne (via skattesystemet) og får etter behov (fri tilgang). Et slikt arbeid handler om å ta ideologien og politikken til et nivå hvor folk kjenner seg igjen. I forrige valgkamp ble det gjort et forsøk med å formulere et helhetlig ideologisk resonnement knytta til budskapet i hovedsaken vår: «Rødts jobber for et sosialistisk folkestyre der flertallet, arbeiderklassen, styrer samfunnet. Vi går til valg på å gi de ansatte i offentlig sektor bedre arbeidsvilkår og større innflytelse. Skikkelige arbeidsforhold gir de beste velferdstjenestene». (Erfaringer fra valgkampen 2011 oppsummeres seinere i kapittelet.) Dette er ikke nødvendigvis noe som er egna til å gjennomføre i korte trykksaker med lite tekst, men der vi har anledning kan dette være et lurt grep. For eksempel kan slike resonnementer være nyttige både i lengre tekster og når vi blir utfordra på ideologien vår i utspørringer. Utover å løfte enkeltsaker kan de bidra både til å avmystifisere ideologien vår og at vi framstår som mer jordnære. Men formålet med å jobbe med konkret og dagsaktuell politikk er ikke bare å skape en talerstol for ideologien vår. Vi må også jobbe for å oppnå politiske resultater. For å si det på militærspråket: Man vinner ikke krigen uten å vinne noen slag. Små seiere kan bidra til å flytte oss nærmere målet vårt, og motiverer samtidig folk til å videreføre og styrke sitt politiske 18
engasjement. Slike seiere må vi framheve for alt det er verdt. Vi må samtidig unngå «SV-løypa»: å vinne slag, men tape krigen. Eksempel: Midlertidig vern av Lofoten og Vesterålen, men paralell rekordåpning av områder i Barentshavet. Strategikomiteen har diskutert om RVs gamle slagord «Med folk – mot makta» er en parole som er egna til å framstille Rødts ideologi på en jordnær måte. Slagordet setter ord på en folkelig systemkritikk og framstiller Rødt i opposisjon til stat og kapital. Samtidig er makt relativt, og ikke ensbetydende med dagens makthavere.. Rødts mål er jo egentlig «med folket – til makta!» I tillegg bør vi ikke bygge opp under avmakt, tvert i mot bør vi jobbe for å bygge alternative maktbaser mot stat og kapital. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal velge politiske spissaker som også har en symbolsk funksjon, etter «rambukkmetoden». 2. Rødt skal fremme konkrete krav som peker framover mot vårt ideologiske mål. 3. Rødt skal utforme helhetlige ideologiske budskap som peker på sammenhengen mellom spissaker og ideologi – til bruk i egna sammenhenger. 4. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål/milepæler, ut fra vårt utgangspunkt, innafor hovedsakene. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og for at vi skal kunne oppsummere og evaluere. Slike seiere må framheves der vi har anledning til det. Basis for det sistnevnte arbeidet skal være en kommunalpolitisk resultatlogg og omtale av nasjonale seiere i partiets publikasjoner. 3.1.3 Arbeidet med valgkampen 2011 Våren 2011 diskuterte strategikomiteen innrettinga på valgkampen. Vi ville bruke valgkampen som en prøveballong på deler av strategiarbeidet. Landsstyret har oppsummert valgkampen i sin helhet, men vi vil her se konkret på strategikomiteens innspill til landsstyret om politiske prioriteringer og hva slags erfaringer de ga. Politisk prioritering Utgangspunktet for komiteens forslag til politiske prioriteringer i valgkampen var nettopp streng prioritering. Vi mente det var grunnleggende viktig å jobbe for å skaffe partiet noen politiske saker som folk forbinder med Rødt, «merkevaresaker». Alternativet til prioritering vil aldri være å jobbe med alt. Tid og ressurser er knapphetsgoder, og alternativet vil være å mangle demokratisk forankring av prioriteringene, dårlig målstyring og lite resultater fra arbeidet vi gjør. Enhedslisten i Danmark har med stort hell valgt å prioritere de tre områdene økonomisk fordeling, miljø og frihet/rettigheter (inkludert asylpolitikk) over lengre tid. Bakgrunnen for deres valg av områder er at de er politisk viktige, stemmer overens med potensielle velgeres meninger og utgjør et klart brudd med konkurrerende partiers standpunkter. De har sagt at prioritering betyr å alltid velge bort det andre man måtte ha på skrivebordet hvis man kan jobbe med de prioriterte sakene. Kriterier Bakgrunnen for vårt forslag til politiske prioriteringer var en diskusjon rundt målgrupper. Tankerekka som lå til grunn ble følgende: Hovedmålgruppe er x, ergo er hovedsatsing a, sekundær målgruppe er y, ergo er sekundærsatsing b. Fordi det var en lokalvalgkamp måtte vi ta utgangspunkt i at lokalpartiene skulle videreføre prioriteringene. I tillegg var det avgjørende at sakene hadde særegne inngangsporter, for at Rødt skulle kunne bygge opp eierskap til dem. Dette løste vi gjennom en krysningspunktmodell som skulle gjenspeiles i alle prioriterte saksfelt. De 19
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 16 and 17: 3.1 Politikk Strategikomiteens erfa
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 22 and 23: arbeidarklassen og folket i å velt
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 28 and 29: i parlamentariske organer. Rød Ung
Page 30 and 31: 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt
Page 32 and 33: De viktigste sakene for lavere offe
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 42 and 43: Strategikomiteens forslag: 1. Det n
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?