strategi - Rød Ungdom

folkevalgt styring framfor at enkeltpersoner som
ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige
samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser.
Demokratisk kontroll over sentrale
samfunnselementer og en godt utbygd
velferdsstat er et resultat av ei historie med
klassekamp og politisk kamp. Dette er også
deler av den norske modellen som har stor
oppslutning i befolkninga. «Vi/staten veit best»-
holdninga til sosialdemokratene er derimot
ekstremt upopulær blant mange.
Antikorrupsjonsarbeidet plasserer Rødt på den
antiautoritære delen av skalaen, med kritikk av
både statsmakt og økonomisk makt.
Samtidig er det flere utfordringer med selve
antikorrupsjonsarbeidet. Feltet oppfattes ofte
ikke politisk, blant annet fordi korrupsjon ofte
kommer som en konsekvens av politiske vedtak,
og ikke kommer til syne i selve politikken.
Antikorrupsjonsarbeidet genererer oppslutning,
men mye tyder på at denne er knytta til
enkeltpersoner som markerer seg på området, og
ikke til partiet som helhet. Dette må løses
gjennom mer kollektiv jobbing, slik at vi ikke
oppfattes som de ensomme helters parti.
Strategikomiteen har utviklet et opplegg for å
gjennomføre lokal klasseanalyse. Dette kan
brukes i lokallagene for å gjøre dette arbeidet
mer kollektivt.
Et annet problem ved dette arbeidet er at det kan
underbygge oppfatninga av Rødt som
vaktbikkje. Erling Folkvord har uttalt at
vaktbikkjeomtalen er en hersketeknikk
maktapparatet bruker for å holde Rødt nede. Det
skaper ei forestilling om at man ikke trenger
mer enn ei god vaktbikkje. Sagt i klartekst: Det
er ikke behov for flere enn maks én Rødtrepresentant.
Det må være ei viktig oppgave for
Rødt å knytte de politisk styrte
omorganiseringene og oppsplittingene i
kommunale foretak, sammen med risikoen for
korrupsjon og den bevisste målsettinga om å
begrense innsyn og åpenhet. Vi må også rette
kritisk søkelys mot at ledere på ulike nivå skal
ha personlige fordeler, ofte presentert som
«insentiver» i styringa av de offentlig eide
selskapene. Slik kan budskapet vårt bli mer
politisk, og ikke redusert til «Rødt anmelder
(sett inn navn)».
Hvis vi klarer å vise at New Public Management
er en villet politikk kan vi også peke på
klassekarakteren ved omorganiseringene og
privatiseringa av offentlige, folkevalgstyrte
velferdstjenester.
Strategikomiteens forslag:
1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et
frihetssøkende og demokratisk parti.
2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt
avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk.
3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til
lokallagene.
3.1.2 Forholdet mellom ideologi og politikk
Strategikomiteens oppgave er ikke å endre
politikken vår, men å se på hvilke saker vi
prioriterer og hvordan vi forholder oss til
politikk. Politisk arbeid innebærer mer enn hva
vi skriver i arbeidsprogrammet. En tradisjonell
diskusjon handler om forholdet mellom ideologi
og konkrete politiske krav.
17
Det å anerkjenne politikkens to akser betyr å ta
på alvor at Rødt må framstå frihetssøkende, ikke
overgripende. Når vi er for gratis barnehager og
skole handler det om frihet, ikke om at staten
skal styre mer. Dette dreier seg om ideologi, og
det kommer sjelden fram i den offentlige