strategi - RÃ¸d Ungdom

More documents

Recommendations

Info

3.1 Politikk Strategikomiteens erfaringer Innledning «På kort sikt er ikke politikken styrt av en debatt om det økonomiske systemet, på lang sikt er vi alle døde.» – Sigve Indregard, blogger, politisk kommentator og elev- og lærlingombud i Oslo Sigve Indregard innleda for <strong>strategi</strong>komiteen i november 2011. Dette poenget fra innledninga setter fokus på to viktige politiske utfordringer for Rødt: 1. Vi styrer ikke den politiske debatten i stor nok grad til å sette de tyngste spørsmåla direkte på dagsorden på egenhånd. 2. Å konsentrere seg om morgendagen medfører heller ingen garanti om politiske endringer. Vår oppgave er å jobbe for politiske resultater her og nå, som samtidig fører oss fram mot mer langsiktige mål. Dette kapittelet handler om Rødts politiske utfordringer. 3.1.1 To akser i politikken Det har blitt stadig vanligere å operere med to akser i politikken. En høyre/venstre-akse, hovedsaklig basert på økonomisk politikk (men også andre tradisjonelle skillelinjer), og en såkalt liberal/autoritær akse. Det vestlige demokratiet kan sies å ha en autoritær utvikling på flere områder, for eksempel overvåkning, asylpolitikk og aggressiv krigføring. Staten velger bankene framfor folk. Dette er et uttrykk for en udemokratisk tendens og oppfattes også slik av folk. Da Barack Obama møtte de amerikanske banksjefene under finanskrisa i 2009 sa han til dem at «om bare vi som er i dette rommet står sammen skal vi komme oss gjennom dette», noe som genererte overskrifter om at «Banksjefer vil kjempe med Obama» 1 . Konsekvensen ble at regninga gikk til vanlige folk og banksjefer og politikere ble sittende tilnærmet uberørt. Dette er en slags omvendt «sosialisme». Tapene sosialiseres og vi får en sosialisme for de herskende. Rødt er godt til venstre på skalaen, samtidig som vi på enkelte punkter bryter med premissene for den tradisjonelle høyre/venstreaksen. For eksempel har det tradisjonelt vært 1http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1640 576.ece vanlig å knytte en sterk stat til venstresida, mens markedsstyring og fritt spillerom for kapitalen har vært vanlig for høyresida. Rødt er ikke bare kritisk til kapitalen, men også til staten. Vårt mål er ikke at alt skal være eid og styrt av staten, vår politikk er ikke bare mer penger fra staten til alle gode formål. Vi er også et parti for de som blir svikta av staten og som opplever utilstrekkelige tilbud fra det offentlige. Hvis mest mulig venstre skulle vært kjennetegnet av mest mulig stat ville det gjort offensive venstresosialdemokrater til de som utgjorde ytre venstre. Rødt vil derimot flytte penger og makt fra staten nedover i systemet. Vårt mål er å flytte makt fra sentral statlig styring til direkte styring for dem avgjørelsene angår. Vår politikk er at kommunene og fylkenes andel av skatteinntektene økes på bekostning av staten. Det at vi vil begrense statens makt betyr ikke at Rødt er et sentrumsparti, det betyr at Rødt både er venstreradikalt og har en grunnleggende frihetlig og demokratisk politikk og ideologi. Vi bør være partiet som peker på problemet med Jens Stoltenberg og Rune Bjerkes personlige makt. At Arbeiderparti-toppene i norsk skala er en del av «the 1%». En viktig nyanse her er at vi selvfølgelig støtter 16
folkevalgt styring framfor at enkeltpersoner som ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser. Demokratisk kontroll over sentrale samfunnselementer og en godt utbygd velferdsstat er et resultat av ei historie med klassekamp og politisk kamp. Dette er også deler av den norske modellen som har stor oppslutning i befolkninga. «Vi/staten veit best»- holdninga til sosialdemokratene er derimot ekstremt upopulær blant mange. Antikorrupsjonsarbeidet plasserer Rødt på den antiautoritære delen av skalaen, med kritikk av både statsmakt og økonomisk makt. Samtidig er det flere utfordringer med selve antikorrupsjonsarbeidet. Feltet oppfattes ofte ikke politisk, blant annet fordi korrupsjon ofte kommer som en konsekvens av politiske vedtak, og ikke kommer til syne i selve politikken. Antikorrupsjonsarbeidet genererer oppslutning, men mye tyder på at denne er knytta til enkeltpersoner som markerer seg på området, og ikke til partiet som helhet. Dette må løses gjennom mer kollektiv jobbing, slik at vi ikke oppfattes som de ensomme helters parti. Strategikomiteen har utviklet et opplegg for å gjennomføre lokal klasseanalyse. Dette kan brukes i lokallagene for å gjøre dette arbeidet mer kollektivt. Et annet problem ved dette arbeidet er at det kan underbygge oppfatninga av Rødt som vaktbikkje. Erling Folkvord har uttalt at vaktbikkjeomtalen er en hersketeknikk maktapparatet bruker for å holde Rødt nede. Det skaper ei forestilling om at man ikke trenger mer enn ei god vaktbikkje. Sagt i klartekst: Det er ikke behov for flere enn maks én Rødtrepresentant. Det må være ei viktig oppgave for Rødt å knytte de politisk styrte omorganiseringene og oppsplittingene i kommunale foretak, sammen med risikoen for korrupsjon og den bevisste målsettinga om å begrense innsyn og åpenhet. Vi må også rette kritisk søkelys mot at ledere på ulike nivå skal ha personlige fordeler, ofte presentert som «insentiver» i styringa av de offentlig eide selskapene. Slik kan budskapet vårt bli mer politisk, og ikke redusert til «Rødt anmelder (sett inn navn)». Hvis vi klarer å vise at New Public Management er en villet politikk kan vi også peke på klassekarakteren ved omorganiseringene og privatiseringa av offentlige, folkevalgstyrte velferdstjenester. Strategikomiteens forslag: 1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et frihetssøkende og demokratisk parti. 2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk. 3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til lokallagene. 3.1.2 Forholdet mellom ideologi og politikk Strategikomiteens oppgave er ikke å endre politikken vår, men å se på hvilke saker vi prioriterer og hvordan vi forholder oss til politikk. Politisk arbeid innebærer mer enn hva vi skriver i arbeidsprogrammet. En tradisjonell diskusjon handler om forholdet mellom ideologi og konkrete politiske krav. 17 Det å anerkjenne politikkens to akser betyr å ta på alvor at Rødt må framstå frihetssøkende, ikke overgripende. Når vi er for gratis barnehager og skole handler det om frihet, ikke om at staten skal styre mer. Dette dreier seg om ideologi, og det kommer sjelden fram i den offentlige
Page 1: STrategikoMiteens Rapport
Page 5 and 6: Innledning Rødts mål er å opphev
Page 7 and 8: Sammendrag Målsettingene for strat
Page 9 and 10: 1 Bakgrunn 1.1 Hvorfor trenger vi e
Page 11 and 12: 1.2 Komiteens mandat Mandat for Rø
Page 13: 2.2 Visjon: Rødt 2018 I 2018 er R
Page 18 and 19: debatten. Det å erstatte enkeltsak
Page 20 and 21: saksfeltene strategikomiteen gikk i
Page 22 and 23: arbeidarklassen og folket i å velt
Page 24 and 25: Lokale samarbeidskonstellasjoner Et
Page 26 and 27: Strategikomiteens forslag: 1. Rødt
Page 28 and 29: i parlamentariske organer. Rød Ung
Page 30 and 31: 3.2.1 Konkrete velgergrupper Rødt
Page 32 and 33: De viktigste sakene for lavere offe
Page 34 and 35: Andre grupper Strategikomiteen har
Page 36 and 37: partiets fordel og Rødt må bli et
Page 38 and 39: 3.3.3 Rødts organisasjonsmessige s
Page 40 and 41: Strategikomiteens forslag: 1. Det e
Page 42 and 43: Strategikomiteens forslag: 1. Det n
Page 46 and 47: essurser begynne å jobbe mot å f
Page 50 and 51: Dagens ledelsesstruktur betyr følg
Page 52 and 53: • Lage halvårsplaner basert på
Page 54 and 55: 3.5 Kommunikasjon 3.5.1 Strategikom
Page 56 and 57: som framhever våre særstandpunkte
Page 58 and 59: Vedlegg 1: Måloppnåelse Forslag t
Page 60 and 61: Strategikomiteens 89 forslag for et
Page 62 and 63: 38. Rødt skal jobbe mot det AP-loj
Page 64: 75. Ledelsen skal komme med innspil

strategi - RÃ¸d Ungdom

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?