strategi - Rød Ungdom
strategi - Rød Ungdom
strategi - Rød Ungdom
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
STrategikoMiteens<br />
Rapport
STRATEGI-<br />
KOMITEENS<br />
RAPPORT<br />
3
Innledning<br />
Rødts mål er å oppheve klasseskillene i samfunnet gjennom at arbeiderklassen, flertallet av folket,<br />
frigjør seg sjøl og overtar styringa av samfunnet ut ifra sine egne interesser. Vårt forslag til <strong>strategi</strong><br />
er derfor at klasseperspektivet skal gjennomsyre partiarbeidet. Arbeiderklasseinnrettinga er den røde<br />
tråden. Når du nå leser denne rapporten fra <strong>strategi</strong>komiteen må du foreta din egen vurdering opp<br />
mot denne røde tråden – har vi lyktes?<br />
Vi håper rapporten vil kunne gi svar på mange spørsmål rundt hva partiet lykkes med, hva partiet i<br />
mindre grad lykkes med, og ikke minst hvordan partiet bør svare på de mange utfordringene vi står<br />
overfor dersom vi skal lykkes i å oppnå større oppslutning, spille en viktigere rolle i norsk politikk<br />
og å bli et effektivt og nyttig verktøy i kampen for et bedre samfunn.<br />
Vi har ikke skrevet denne rapporten for at den skal havne i en skrivebordsskuff. Derfor er det viktig<br />
at det i tida fram mot landsmøtet blir diskutert både i og utafor partiet hvor vi ønsker å gå, og<br />
hvordan vi skal komme oss dit vi ønsker.<br />
God debatt!<br />
Mvh.<br />
Mari Eifring Fredrik V. Sand Finn Olav Rolijordet<br />
Beth Hartmann Asgeir Drugli Turid Thomassen<br />
Jens Ingvald Olsen<br />
Mathias Furevik<br />
Rødts <strong>strategi</strong>komité 2010-2012<br />
5
Innholdsfortegnelse<br />
Innledning.............................................................................................................................................5<br />
1 Bakgrunn........................................................................................................................................... 9<br />
2 Rødt 2012 og Rødt 2018..................................................................................................................12<br />
3 Utfordringer og forslag....................................................................................................................15<br />
3.1 Politikk......................................................................................................................................... 16<br />
3.2 Arbeiderklassen............................................................................................................................ 29<br />
3.3 Organisasjon................................................................................................................................. 37<br />
3.4 Ledelse..........................................................................................................................................49<br />
3.5 Kommunikasjon........................................................................................................................... 54<br />
Guide til lesing av rapporten<br />
Rapporten er skrevet av Rødts <strong>strategi</strong>komité og<br />
har som mål å oppsummere komiteens arbeid<br />
fra høsten 2009 til våren 2012, og å danne<br />
grunnlag for debatt om <strong>strategi</strong> for Rødt i<br />
perioden 2012 til 2018.<br />
Rapporten er delt inn i tre deler. Den første<br />
delen forteller om bakgrunnen for denne<br />
<strong>strategi</strong>rapporten. Den andre delen består av en<br />
generell analyse av Rødt per i dag, og en<br />
beskrivelse av hvor Rødt bør være i 2018 for å<br />
nå målene definert av landsmøtet.<br />
Den tredje og mest omfattende delen består av<br />
utfordringer for partiet og forslag fra<br />
<strong>strategi</strong>komiteen. Denne delen er delt inn i fem<br />
kapitler som tar for seg de forskjellige delene av<br />
<strong>strategi</strong>en: de politiske prioriteringene,<br />
arbeiderklassen, organisasjon, ledelse og<br />
kommunikasjon. I hvert kapittel er det med en<br />
rekke forslag fra <strong>strategi</strong>komiteen, disse<br />
forslagene finner du også samlet bakerst i<br />
rapporten. Det er hensiktsmessig at debatten i<br />
partiet i hovedsak dreier seg rundt disse<br />
konkrete forslagene, men for å forstå alle<br />
forslagene er det viktig å lese rapporten.<br />
Den 23. mars møtes <strong>strategi</strong>komiteen for aller<br />
siste gang. Da skal komiteen på bakgrunn av<br />
denne rapporten, debatten i partiet og<br />
innspillene vi har fått inn, lage et dokument med<br />
de forslagene vi vil stille til ny <strong>strategi</strong> for Rødt,<br />
samt behandle forslag vi vil stille til andre<br />
landsmøtesaker. Dette vil så behandles på<br />
landsmøtet 4.-6. mai.<br />
Vi vil gjerne besøke flest mulig lokal- og<br />
fylkeslag for å presentere og diskutere det vi har<br />
kommet fram til. Dersom ditt lokallag vil ha<br />
besøk fra <strong>strategi</strong>komiteen, ta kontakt med Mari<br />
Eifring på tlf. 922 80 682. Innspill til <strong>strategi</strong>en<br />
kan sendes på epost til: <strong>strategi</strong>@roedt.no.<br />
6
Sammendrag<br />
Målsettingene for <strong>strategi</strong>arbeidet er at:<br />
• Rødt skal bli et større parti med<br />
oppslutning over sperregrensa.<br />
• Rødt skal styrke sin oppslutning i<br />
arbeiderklassen.<br />
• Rødt skal styrkes som organisasjon og<br />
øke antallet aktive medlemmer og lag<br />
betydelig<br />
Rødt har et godt ideologisk grunnlag og<br />
ambisiøse mål. Samtidig har ikke Rødt i det<br />
store bildet klart å spille den avgjørende rollen<br />
vi trenger for å nå disse målene og realisere vår<br />
politikk og våre visjoner.<br />
For å spille en rolle i den norske klassekampen<br />
og for å komme dit vi skisserer i<br />
prinsipprogrammet at vi vil, holder det ikke at<br />
partiets klasseinnretting kun er delvis, slik som i<br />
dag. Strategien er derfor at klasseperspektivet<br />
skal gjennomsyre alt arbeid.<br />
Klassemobilisering<br />
Komiteen mener at det er naturlig å fortsette<br />
utviklingen med å knytte Rødts politiske<br />
hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb, slik<br />
man gjorde i valgkampen med å slå sammen<br />
velferd med arbeidsliv, og tidligere har gjort<br />
med klima og næringspolitikken. Det kan gi<br />
Rødt en særegen plattform og en konsekvent<br />
klasseinnretting.<br />
Rødt må også ta tak i andre saker som<br />
mobiliserer på klasseskiller. Eksempler på slike<br />
saker kan være boligpolitikk, eller fraværet av<br />
dette, eller ”sunnhetspolitikk” – dette er<br />
saksfelter som illustrerer klassebaserte<br />
forskjeller i samfunnet.<br />
Knytte sammen ideologi og politikk<br />
Vi må tydeliggjøre at vi er et frigjørende og<br />
demokratisk parti i opposisjon til både stat og<br />
kapital. I tillegg bør vi avmystifisere ideologien<br />
vår gjennom helhetlige budskap som peker på<br />
sammenhengen mellom enkeltsaker og ideologi.<br />
Krise i kapitalismen<br />
Det er uforutsigbart hvordan krisa vil ramme<br />
Norge framover, men naivt å tro at vi ikke vil<br />
påvirkes av det som skjer rundt oss.<br />
Mobilisering basert på klasseskiller blir<br />
avgjørende for å unngå framvekst av rasisme og<br />
utpeking av syndebukker for en krise skapt av<br />
de rike og mektige og av det økonomiske<br />
systemet. I tillegg er det avgjørende for å kunne<br />
være et troverdig arbeiderparti at vi har en<br />
troverdig sysselsettingspolitikk som vi må<br />
synliggjøre.<br />
Rødts forhold til fagbevegelsen<br />
Arbeiderklassen er demobilisert og<br />
underrepresentert i alle former for politisk<br />
deltakelse, men kampen mot EUs<br />
vikarbyrådirektiv viser hvilke krefter som ligger<br />
i et mobilisert grunnplan i fagbevegelsen. Vi<br />
trenger ettervekst i den radikale fagbevegelsen,<br />
og vi trenger en fagbevegelse som fungerer som<br />
en kamporganisasjon. Rødt må be om råd fra og<br />
samarbeide med den unge fagbevegelsen om<br />
dette.<br />
Prioritering av faglig arbeid<br />
En ordentlig klasseinnretting krever reell<br />
prioritering. I dag har Rødt ingen ansatte eller<br />
frikjøpte med faglig arbeid som hovedfokus.<br />
Derfor foreslår vi at dagligledelsen skal utvides<br />
med en faglig leder, eller sekretær, slik at man<br />
får inn noen som har ansvar for å samordne<br />
partiets faglige arbeid og som alltid har det som<br />
hovedfokus.<br />
Organisatorisk løft<br />
Komiteen har tydelige oppfatninger om hva som<br />
må gjøres for å løfte partiet organisatorisk.<br />
Hovedproblemet er at det er for svake<br />
forbindelser mellom partiet sentralt og partiet<br />
lokalt. Grep som bør tas er å slå fast ulike<br />
organers arbeidsoppgaver og myndighet<br />
tydeligere, og sørge for profesjonalisering av<br />
ledelsen.<br />
Rødt er et parti som jobber sammen med folk, vi<br />
er aktive og drivende i utallige<br />
frontorganisasjoner og bevegelser. I rapporten<br />
7
peker vi på behovet for å utvikle metoder for å<br />
styrke partiet organisatorisk gjennom dette<br />
arbeidet og at lokallag bør knytte<br />
vervekampanjer til annen politisk aktivitet.<br />
Fylkesledere inn i landsstyret<br />
Strategikomiteen foreslår at landsstyret fra 2014<br />
skal utgjøres av arbeidsutvalget, fylkeslederne<br />
og eventuelle landsmøtevalgte representanter.<br />
Slik får lokalleddet mer innflytelse og de som<br />
fatter vedtak har i større grad også ansvar for å<br />
iverksette disse. En slik modell vil kunne<br />
fungere styrkende for fylkesleddene som igjen<br />
vil fungere byggende for organisasjonen.<br />
Strategisk kommunikasjon<br />
Strategikomiteen har hatt kontakt med<br />
Enhedslisten i Danmark underveis i prosessen.<br />
Mye av Enhedslistens vekst skyldes et <strong>strategi</strong>sk<br />
arbeid for å få potensielle velgere til å ha samme<br />
bilde av partiet som de har selv.<br />
Etter inspirasjon fra Danmark har<br />
<strong>strategi</strong>komiteen utført en velgerundersøkelse<br />
blant partiets medlemmer og omland.<br />
Foreløpige resultater viser at de mest sentrale<br />
grunnene til at folk som vurderer å stemme på<br />
Rødt ikke ender opp med å gjøre dette er at de<br />
«ikke vil kaste bort stemmen sin, fordi Rødt<br />
risikerer å ikke komme inn på Stortinget» og at<br />
«Rødt ikke har innflytelse». Slike oppfatninger<br />
må vi jobbe for å snu. Det krever at Rødt jobber<br />
<strong>strategi</strong>sk også med kommunikasjon, i tillegg til<br />
at vi trenger et løpende kommunikasjonsarbeid<br />
som er sterkere enn dagens.<br />
8
1 Bakgrunn<br />
1.1 Hvorfor trenger vi en <strong>strategi</strong>?<br />
Rødt har mye god politikk. Vi har ambisiøse<br />
mål om å forandre samfunnet sammen med, og<br />
til det bedre for folk flest, og da holder det ikke<br />
bare å ha den beste politikken. Vi må også ha en<br />
plan for hvordan vi skal synliggjøre og<br />
gjennomføre politikken vår. Både gjennom å<br />
oppnå politiske mål på kort sikt og bevege oss<br />
nærmere våre langsiktige mål.<br />
I dag har Rødt liten evne til å få satt politikken<br />
og planene våre ut i livet. Vi trenger en <strong>strategi</strong><br />
for å gjøre Rødt til et nyttig verktøy i den<br />
politiske kampen, flytte tyngdepunktet i de<br />
viktige debattene til venstre og oppnå konkrete<br />
resultater som betyr noe for vanlige folk.<br />
Da trenger vi først en felles forståelse av hva<br />
<strong>strategi</strong> er. Definisjonen av <strong>strategi</strong> som<br />
komiteen har lagt til grunn er at en <strong>strategi</strong> er en<br />
helhetlig plan for handling som sikter mot<br />
optimal bruk av tilgjengelige ressurser for å nå<br />
planlagte mål. For å jobbe <strong>strategi</strong>sk må man<br />
evne å tenke langsiktig i det daglige arbeidet.<br />
I vårt tilfelle er <strong>strategi</strong>en det vi skal gjøre for å<br />
nå målene om hvor Rødt skal være om seks år –<br />
altså i 2018. Vi kan innledningsvis illustrere<br />
dette med noe som kalles Y-modellen (på neste<br />
side). Den viser oss hvordan prosessen mot vårt<br />
<strong>strategi</strong>ske mål er tenkt.<br />
9
Y—modellen:<br />
10
1.2 Komiteens mandat<br />
Mandat for Rødts <strong>strategi</strong>komité vedtatt på landsmøtet 2010:<br />
Det er gått tre år siden partiet Rødt ble stiftet. I løpet av disse tre årene har partiet ikke vokst så mye<br />
som man ønsket eller håpet. Ved stortingsvalget i 2009 kom Rødt nok en gang ikke inn på<br />
Stortinget, og både med hensyn til organisering og skolering har partiet betydelig<br />
forbedringspotensial.<br />
Den generelle samfunnsutviklinga viser hver dag at det trengs et større og sterkere revolusjonært<br />
alternativ i Norge. Rødt tar mål av seg å bli dette alternativet. Derfor er det nødvendig at partiet<br />
utformer en <strong>strategi</strong> for å vokse, og for å styrke seg som politisk kraft. Dette arbeidet har tre mål:<br />
• Rødt skal bli et større parti med oppslutning over sperregrensa.<br />
• Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen.<br />
• Rødt skal styrkes som organisasjon, og øke antallet aktive medlemmer og lag betydelig.<br />
For å forberede dette arbeidet satt landsstyret i forrige periode ned en <strong>strategi</strong>komité. Landsmøtet<br />
ønsker at denne komiteen skal fortsette sitt arbeid fram mot landsmøtet i 2012, der komiteen skal<br />
legge frem sine forslag.<br />
Komiteen rapporterer til landsstyret, som også har mulighet til å supplere komiteens medlemmer.<br />
Strategikomiteen har et særlig ansvar for å sørge for at arbeidet med <strong>strategi</strong>en blir forankret lokalt,<br />
og for å lage diskusjonsopplegg til lag og fylkeslag. Strategiarbeidet skal inkludere diskusjon rundt<br />
Rødts klasseanalyse.<br />
11
2 Rødt 2012 og Rødt 2018<br />
Strategikomiteens arbeid bygger på Rødts politiske grunnlag slik det er definert i prinsipp- og<br />
arbeidsprogram. Landsmøtet har videre definert <strong>strategi</strong>ske målsettinger for Rødt som kan ses på<br />
som delmål for våre langsiktige politiske mål. Her følger en generell analyse av Rødt per i dag, og<br />
en beskrivelse av hvor Rødt bør være i 2018 for å nå målene definert av landsmøtet.<br />
2.1 Status: Rødt 2012<br />
I stiftelseserklæringa fra landsmøtet i 2007 da<br />
Rødt ble stifta heter det: «Denne samlinga på<br />
den revolusjonære venstresida er bare starten».<br />
Sammenslåinga av RV og AKP til Rødt ga et<br />
grunnlag for å bygge et slagkraftig parti på ytre<br />
venstreside, men fem år seinere må vi<br />
konstatere at vi så langt ikke har lykkes.<br />
Tallmessig har utviklinga siden stiftelsen av<br />
Rødt vært slik: Før valget 2007 hadde RV 84<br />
folkevalgte, i perioden 2007-2011 hadde vi 92<br />
og etter valget i 2011 har vi 74. Ved utgangen av<br />
2006 hadde RV 1618 medlemmer, og ved<br />
utgangen av 2011 hadde Rødt 1995 medlemmer.<br />
I 2006 hadde RV 83 lag, og i 2012 har Rødt 90<br />
lag. I 2005 fikk RV 1,2 % i Stortingsvalget, i<br />
2009 fikk Rødt 1,3%. I 2007 fikk RV 2,1% i<br />
fylkestingsvalget, i 2011 fikk Rødt 1,7%.<br />
Siden stiftelsen av Rødt har vi altså periodevis<br />
hatt både framgang, stillstand og tilbakegang,<br />
men gjennombruddet som skulle komme etter<br />
«starten» – stiftelsesmøtet i 2007 – har latt vente<br />
på seg.<br />
Strategikomiteen mener det er en del trekk ved<br />
partiet per i dag som kan bidra til å forklare<br />
hvorfor man ikke har klart å vokse mer i<br />
størrelse og oppslutning.<br />
Det at Rødt mangler en nasjonal posisjon gjør<br />
det vanskelig å slå gjennom i den politiske<br />
offentligheten. I dag mangler Rødt en plattform<br />
som gjør oss interessante og relevante i<br />
rikspolitisk sammenheng. Med plattform mener<br />
vi ikke bare at manglende representasjon på<br />
Stortinget er problemet, men generelt at Rødt på<br />
nasjonalt plan ikke har en posisjon i samfunnet<br />
som gjør oss relevante. Suksessen enkelte lokale<br />
Rødt-lag har oppnådd har så langt ikke latt seg<br />
overføre til nasjonalt plan. I stor grad fungerer<br />
Rødt lokalt og Rødt nasjonalt som to<br />
forskjellige partier med lite kontakt seg<br />
imellom.<br />
På tross av at partiorganisasjonen gjør et godt<br />
valgkamparbeid takket være mange flinke<br />
aktivister, gir det lite utslag i valgoppslutninga.<br />
Dette tyder på at fundamentet før valgkampen<br />
begynner er for svakt til at man får nok uttelling<br />
for valgkamparbeidet. Arbeidet med å bygge<br />
organisasjon og profilere seg på noen prioriterte<br />
saker er i for stor grad begrenset til<br />
valgkampperiodene og ikke en kontinuerlig del<br />
av partidriften. Det er et gjennomgående<br />
problem at Rødts profil utad bærer preg av<br />
mangel på prioritering mellom saker, og dette<br />
resulterer i at man framstår som utydelig. I valg<br />
er vi ikke flinke nok til å prioritere de sakene<br />
folk er opptatt av og som preger folks hverdag.<br />
Partiet har en relativt statisk medlemsmasse som<br />
i stor grad består av folk som har vært<br />
medlemmer i veldig mange år, eller folk som<br />
har vokst fra Rød <strong>Ungdom</strong>. Det siste har<br />
forsterka seg som en positiv konsekvens av<br />
partisammenslåinga. Rekruttering av nye<br />
medlemmer går svært sakte framover og<br />
vervekampanjene initiert fra sentralt hold har<br />
aldri oppnådd de satte måla. Mange steder står<br />
organisasjonen svakt, og mange lokallag sliter<br />
med å gi sine medlemmer et medlemstilbud<br />
godt nok til å holde aktiviteten oppe.<br />
På tross av at Rødt er et parti som i følge sitt<br />
eget prinsipprogram slåss for arbeiderklassens<br />
frigjøring er klasseinnrettinga i partiet bare<br />
delvis til stede. Den tilgjengelige statistikken<br />
over hvem som stemmer på Rødt i dag tyder på<br />
at partiet i større grad henvender seg til folk<br />
med høy utdanning og godt med ressurser enn<br />
til arbeiderklassen generelt. Prioriteringa i<br />
valgkampen 2011 var innretningsmessig et skritt<br />
i riktig retning, men det er fortsatt langt igjen.<br />
12
2.2 Visjon: Rødt 2018<br />
I 2018 er Rødt et synlig parti med en tydelig<br />
rolle i norsk politikk. Med det revolusjonære<br />
grunnlaget i god behold er Rødt et seriøst,<br />
troverdig og innflytelsesrikt parti. Vi har brutt<br />
sperregrensa og opparbeida oss en posisjon i<br />
rikspolitikken som innebærer at vi er relevante<br />
og viktige i den politiske debatten. Vi er inne i<br />
by- og kommunestyrer i alle de største byene i<br />
landet og har aktive fylkesorganisasjoner i alle<br />
fylker. Rødt er et landsdekkende parti.<br />
Rødt er tydelig gjenkjennbare på våre<br />
kjernesaker, og vi har bidratt til å oppnå<br />
politiske seire innafor disse områdene. For folk<br />
som er enige i våre viktigste saker, er vi et<br />
naturlig parti å stemme på, og bli medlem av.<br />
Dersom folk ikke stemmer på oss er det først og<br />
fremst fordi de er uenige i politikken vår, og<br />
ikke på grunn av misoppfatninger eller<br />
fordommer mot partiet.<br />
Rødt er et viktigere parti for og i fagbevegelsen.<br />
Vi har en tydelig profil på at vi kjemper sammen<br />
med folk for å bedre vanlige folks levevilkår.<br />
Rødt har en tydelig analyse og forståelse av<br />
maktforholda i samfunnet, evner å sette<br />
arbeidsfolks kamper på dagsorden og oppfattes<br />
som et jordnært, antikapitalistisk parti.<br />
Rødt har en tydelig og sterk ledelse som sørger<br />
for at partiet er et levende politisk verksted, har<br />
god skolering og gode systemer for<br />
politikkutvikling. Ledelsen klarer å nyttiggjøre<br />
seg kunnskapen og ressursene som finnes i<br />
partiet, det er gode kommunikasjonslinjer<br />
mellom sentralt og lokalt og samsvar mellom<br />
folks oppfatning av Rødt lokalt og nasjonalt.<br />
Lokallaga i Rødt har et attraktivt aktivitetstilbud<br />
for medlemmer og omland. Det er en jevn<br />
medlemsvekst og et organisasjonsapparat som<br />
takler veksten. Rekruttering av nye medlemmer<br />
og oppfølging av disse er prioritert og<br />
systematisert.<br />
13
3 Utfordringer og forslag<br />
15
3.1 Politikk<br />
Strategikomiteens erfaringer<br />
Innledning<br />
«På kort sikt er ikke politikken styrt av en debatt om det økonomiske systemet, på lang sikt er vi<br />
alle døde.»<br />
– Sigve Indregard, blogger, politisk kommentator og elev- og lærlingombud i Oslo<br />
Sigve Indregard innleda for <strong>strategi</strong>komiteen i november 2011. Dette poenget fra innledninga setter<br />
fokus på to viktige politiske utfordringer for Rødt: 1. Vi styrer ikke den politiske debatten i stor nok<br />
grad til å sette de tyngste spørsmåla direkte på dagsorden på egenhånd. 2. Å konsentrere seg om<br />
morgendagen medfører heller ingen garanti om politiske endringer. Vår oppgave er å jobbe for<br />
politiske resultater her og nå, som samtidig fører oss fram mot mer langsiktige mål. Dette kapittelet<br />
handler om Rødts politiske utfordringer.<br />
3.1.1 To akser i politikken<br />
Det har blitt stadig vanligere å operere med to<br />
akser i politikken. En høyre/venstre-akse,<br />
hovedsaklig basert på økonomisk politikk (men<br />
også andre tradisjonelle skillelinjer), og en<br />
såkalt liberal/autoritær akse.<br />
Det vestlige demokratiet kan sies å ha en<br />
autoritær utvikling på flere områder, for<br />
eksempel overvåkning, asylpolitikk og<br />
aggressiv krigføring. Staten velger bankene<br />
framfor folk. Dette er et uttrykk for en<br />
udemokratisk tendens og oppfattes også slik av<br />
folk. Da Barack Obama møtte de amerikanske<br />
banksjefene under finanskrisa i 2009 sa han til<br />
dem at «om bare vi som er i dette rommet står<br />
sammen skal vi komme oss gjennom dette», noe<br />
som genererte overskrifter om at «Banksjefer vil<br />
kjempe med Obama» 1 . Konsekvensen ble at<br />
regninga gikk til vanlige folk og banksjefer og<br />
politikere ble sittende tilnærmet uberørt. Dette<br />
er en slags omvendt «sosialisme». Tapene<br />
sosialiseres og vi får en sosialisme for de<br />
herskende.<br />
Rødt er godt til venstre på skalaen, samtidig<br />
som vi på enkelte punkter bryter med<br />
premissene for den tradisjonelle høyre/venstreaksen.<br />
For eksempel har det tradisjonelt vært<br />
1http://www.dn.no/forsiden/utenriks/article1640<br />
576.ece<br />
vanlig å knytte en sterk stat til venstresida, mens<br />
markedsstyring og fritt spillerom for kapitalen<br />
har vært vanlig for høyresida. Rødt er ikke bare<br />
kritisk til kapitalen, men også til staten. Vårt<br />
mål er ikke at alt skal være eid og styrt av<br />
staten, vår politikk er ikke bare mer penger fra<br />
staten til alle gode formål. Vi er også et parti for<br />
de som blir svikta av staten og som opplever<br />
utilstrekkelige tilbud fra det offentlige. Hvis<br />
mest mulig venstre skulle vært kjennetegnet av<br />
mest mulig stat ville det gjort offensive<br />
venstresosialdemokrater til de som utgjorde ytre<br />
venstre.<br />
Rødt vil derimot flytte penger og makt fra staten<br />
nedover i systemet. Vårt mål er å flytte makt fra<br />
sentral statlig styring til direkte styring for dem<br />
avgjørelsene angår. Vår politikk er at<br />
kommunene og fylkenes andel av<br />
skatteinntektene økes på bekostning av staten.<br />
Det at vi vil begrense statens makt betyr ikke at<br />
Rødt er et sentrumsparti, det betyr at Rødt både<br />
er venstreradikalt og har en grunnleggende<br />
frihetlig og demokratisk politikk og ideologi. Vi<br />
bør være partiet som peker på problemet med<br />
Jens Stoltenberg og Rune Bjerkes personlige<br />
makt. At Arbeiderparti-toppene i norsk skala er<br />
en del av «the 1%».<br />
En viktig nyanse her er at vi selvfølgelig støtter<br />
16
folkevalgt styring framfor at enkeltpersoner som<br />
ikke er valgt av noen skal kontrollere viktige<br />
samfunnsressurser eller folks arbeidsplasser.<br />
Demokratisk kontroll over sentrale<br />
samfunnselementer og en godt utbygd<br />
velferdsstat er et resultat av ei historie med<br />
klassekamp og politisk kamp. Dette er også<br />
deler av den norske modellen som har stor<br />
oppslutning i befolkninga. «Vi/staten veit best»-<br />
holdninga til sosialdemokratene er derimot<br />
ekstremt upopulær blant mange.<br />
Antikorrupsjonsarbeidet plasserer Rødt på den<br />
antiautoritære delen av skalaen, med kritikk av<br />
både statsmakt og økonomisk makt.<br />
Samtidig er det flere utfordringer med selve<br />
antikorrupsjonsarbeidet. Feltet oppfattes ofte<br />
ikke politisk, blant annet fordi korrupsjon ofte<br />
kommer som en konsekvens av politiske vedtak,<br />
og ikke kommer til syne i selve politikken.<br />
Antikorrupsjonsarbeidet genererer oppslutning,<br />
men mye tyder på at denne er knytta til<br />
enkeltpersoner som markerer seg på området, og<br />
ikke til partiet som helhet. Dette må løses<br />
gjennom mer kollektiv jobbing, slik at vi ikke<br />
oppfattes som de ensomme helters parti.<br />
Strategikomiteen har utviklet et opplegg for å<br />
gjennomføre lokal klasseanalyse. Dette kan<br />
brukes i lokallagene for å gjøre dette arbeidet<br />
mer kollektivt.<br />
Et annet problem ved dette arbeidet er at det kan<br />
underbygge oppfatninga av Rødt som<br />
vaktbikkje. Erling Folkvord har uttalt at<br />
vaktbikkjeomtalen er en hersketeknikk<br />
maktapparatet bruker for å holde Rødt nede. Det<br />
skaper ei forestilling om at man ikke trenger<br />
mer enn ei god vaktbikkje. Sagt i klartekst: Det<br />
er ikke behov for flere enn maks én Rødtrepresentant.<br />
Det må være ei viktig oppgave for<br />
Rødt å knytte de politisk styrte<br />
omorganiseringene og oppsplittingene i<br />
kommunale foretak, sammen med risikoen for<br />
korrupsjon og den bevisste målsettinga om å<br />
begrense innsyn og åpenhet. Vi må også rette<br />
kritisk søkelys mot at ledere på ulike nivå skal<br />
ha personlige fordeler, ofte presentert som<br />
«insentiver» i styringa av de offentlig eide<br />
selskapene. Slik kan budskapet vårt bli mer<br />
politisk, og ikke redusert til «Rødt anmelder<br />
(sett inn navn)».<br />
Hvis vi klarer å vise at New Public Management<br />
er en villet politikk kan vi også peke på<br />
klassekarakteren ved omorganiseringene og<br />
privatiseringa av offentlige, folkevalgstyrte<br />
velferdstjenester.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et<br />
frihetssøkende og demokratisk parti.<br />
2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt<br />
avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk.<br />
3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til<br />
lokallagene.<br />
3.1.2 Forholdet mellom ideologi og politikk<br />
Strategikomiteens oppgave er ikke å endre<br />
politikken vår, men å se på hvilke saker vi<br />
prioriterer og hvordan vi forholder oss til<br />
politikk. Politisk arbeid innebærer mer enn hva<br />
vi skriver i arbeidsprogrammet. En tradisjonell<br />
diskusjon handler om forholdet mellom ideologi<br />
og konkrete politiske krav.<br />
17<br />
Det å anerkjenne politikkens to akser betyr å ta<br />
på alvor at Rødt må framstå frihetssøkende, ikke<br />
overgripende. Når vi er for gratis barnehager og<br />
skole handler det om frihet, ikke om at staten<br />
skal styre mer. Dette dreier seg om ideologi, og<br />
det kommer sjelden fram i den offentlige
debatten. Det å erstatte enkeltsaksarbeid med<br />
generell maktkritikk og ideologiprat vil ikke<br />
løse dette. Det hjelper heller ikke å fylle<br />
kommentarer og utspill med kodeord eller<br />
fraser. Vi kan derimot vise fram sammenhengen<br />
mellom ideologi og konkret politikk, og skape<br />
ideologisk forståelse i enkeltsaker.<br />
Rød <strong>Ungdom</strong> har gjort et aktivt arbeid for å ta<br />
ideologien ned på saksnivå. Leksefri skole er<br />
ikke bare et faglig fundert skolepolitisk krav.<br />
Det henger også sammen med at ordningen med<br />
lekser bidrar til å gjenskape sosiale forskjeller.<br />
Når man jobber mot reproduksjongjenskaping<br />
av klasseskiller setter man også spørsmålstegn<br />
ved klassesystemet som sådan. Retusjering av<br />
reklame er et politisk område hvor man kan<br />
peke på både de særegne problemene knytta til<br />
kvinneundertrykking, og hvordan kapitalisme<br />
og kvinneundertrykking henger sammen. Rød<br />
<strong>Ungdom</strong>s egen oppsummering av dette er at<br />
slikt arbeid skaper mer sjøltillit til å diskutere<br />
ideologi og være offensivt systemkritiske.<br />
Kombinert med å levere relevante utspill til<br />
media gir dette økt styrke både ideologisk og<br />
realpolitisk.<br />
Det finnes to gode hovedmetoder for å bruke<br />
ideologi til utforming og utvalg av konkrete<br />
krav:<br />
1. Rambukkmetoden: Å fremme konkrete<br />
krav som bryter med kapitalismens<br />
gjeldende linje. Et eksempel på dette er<br />
krav om aktiv statlig næringspolitikk<br />
rundt grønn industri. Når vi krever at det<br />
offentlige skal drive aktiv<br />
innkjøpspolitikk for å subsidiere utsatte<br />
arbeidsplasser og samtidig bli mer<br />
miljøvennlig får vi som svar fra etablerte<br />
næringspolitikere at dette ikke er<br />
gjennomførbart på grunn av markedet<br />
og/eller EUs statsstøtteregler. Da<br />
synliggjør vi hvordan systemet står i<br />
veien og står bedre rusta til å legge fram<br />
vårt alternativ. En slik arbeidsmetode<br />
kan også brukes for å utnytte konkrete<br />
krav til å ta hele områder opp til debatt.<br />
Eksempel: Kravet om arbeidstillatelse til<br />
asylsøkere er sunn fornuft, det kan<br />
kobles til klasseinteresser, hindre svart<br />
arbeid og så videre. Dette kravet kan<br />
fremmes med full styrke for å sette<br />
spørsmålstegn ved norsk asylpolitikk i<br />
sin helhet.<br />
2. Frampek: Å fremme konkrete krav som<br />
er gjennomførbare under kapitalismen,<br />
men basert på hvordan vi vil organisere<br />
samfunnet. Her er leksefri skole et<br />
eksempel, men dette er også en metode<br />
man kan bruke i forbindelse med<br />
bibliotek eller andre<br />
fellesskapsordninger – en slags<br />
kommunistisk lomme i kapitalismen<br />
hvor man yter etter evne (via<br />
skattesystemet) og får etter behov (fri<br />
tilgang).<br />
Et slikt arbeid handler om å ta ideologien og<br />
politikken til et nivå hvor folk kjenner seg igjen.<br />
I forrige valgkamp ble det gjort et forsøk med å<br />
formulere et helhetlig ideologisk resonnement<br />
knytta til budskapet i hovedsaken vår: «Rødts<br />
jobber for et sosialistisk folkestyre der flertallet,<br />
arbeiderklassen, styrer samfunnet. Vi går til valg<br />
på å gi de ansatte i offentlig sektor bedre<br />
arbeidsvilkår og større innflytelse. Skikkelige<br />
arbeidsforhold gir de beste velferdstjenestene».<br />
(Erfaringer fra valgkampen 2011 oppsummeres<br />
seinere i kapittelet.)<br />
Dette er ikke nødvendigvis noe som er egna til å<br />
gjennomføre i korte trykksaker med lite tekst,<br />
men der vi har anledning kan dette være et lurt<br />
grep. For eksempel kan slike resonnementer<br />
være nyttige både i lengre tekster og når vi blir<br />
utfordra på ideologien vår i utspørringer. Utover<br />
å løfte enkeltsaker kan de bidra både til å<br />
avmystifisere ideologien vår og at vi framstår<br />
som mer jordnære.<br />
Men formålet med å jobbe med konkret og<br />
dagsaktuell politikk er ikke bare å skape en<br />
talerstol for ideologien vår. Vi må også jobbe for<br />
å oppnå politiske resultater. For å si det på<br />
militærspråket: Man vinner ikke krigen uten å<br />
vinne noen slag. Små seiere kan bidra til å flytte<br />
oss nærmere målet vårt, og motiverer samtidig<br />
folk til å videreføre og styrke sitt politiske<br />
18
engasjement. Slike seiere må vi framheve for alt<br />
det er verdt. Vi må samtidig unngå «SV-løypa»:<br />
å vinne slag, men tape krigen. Eksempel:<br />
Midlertidig vern av Lofoten og Vesterålen, men<br />
paralell rekordåpning av områder i<br />
Barentshavet.<br />
Strategikomiteen har diskutert om RVs gamle<br />
slagord «Med folk – mot makta» er en parole<br />
som er egna til å framstille Rødts ideologi på en<br />
jordnær måte. Slagordet setter ord på en folkelig<br />
systemkritikk og framstiller Rødt i opposisjon<br />
til stat og kapital. Samtidig er makt relativt, og<br />
ikke ensbetydende med dagens makthavere..<br />
Rødts mål er jo egentlig «med folket – til<br />
makta!» I tillegg bør vi ikke bygge opp under<br />
avmakt, tvert i mot bør vi jobbe for å bygge<br />
alternative maktbaser mot stat og kapital.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal velge politiske spissaker som også har en symbolsk funksjon, etter<br />
«rambukkmetoden».<br />
2. Rødt skal fremme konkrete krav som peker framover mot vårt ideologiske mål.<br />
3. Rødt skal utforme helhetlige ideologiske budskap som peker på sammenhengen mellom<br />
spissaker og ideologi – til bruk i egna sammenhenger.<br />
4. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål/milepæler, ut fra vårt<br />
utgangspunkt, innafor hovedsakene. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og<br />
for at vi skal kunne oppsummere og evaluere. Slike seiere må framheves der vi har<br />
anledning til det. Basis for det sistnevnte arbeidet skal være en kommunalpolitisk<br />
resultatlogg og omtale av nasjonale seiere i partiets publikasjoner.<br />
3.1.3 Arbeidet med valgkampen 2011<br />
Våren 2011 diskuterte <strong>strategi</strong>komiteen<br />
innrettinga på valgkampen. Vi ville bruke<br />
valgkampen som en prøveballong på deler av<br />
<strong>strategi</strong>arbeidet. Landsstyret har oppsummert<br />
valgkampen i sin helhet, men vi vil her se<br />
konkret på <strong>strategi</strong>komiteens innspill til<br />
landsstyret om politiske prioriteringer og hva<br />
slags erfaringer de ga.<br />
Politisk prioritering<br />
Utgangspunktet for komiteens forslag til<br />
politiske prioriteringer i valgkampen var nettopp<br />
streng prioritering. Vi mente det var<br />
grunnleggende viktig å jobbe for å skaffe partiet<br />
noen politiske saker som folk forbinder med<br />
Rødt, «merkevaresaker». Alternativet til<br />
prioritering vil aldri være å jobbe med alt. Tid<br />
og ressurser er knapphetsgoder, og alternativet<br />
vil være å mangle demokratisk forankring av<br />
prioriteringene, dårlig målstyring og lite<br />
resultater fra arbeidet vi gjør.<br />
Enhedslisten i Danmark har med stort hell valgt<br />
å prioritere de tre områdene økonomisk<br />
fordeling, miljø og frihet/rettigheter (inkludert<br />
asylpolitikk) over lengre tid. Bakgrunnen for<br />
deres valg av områder er at de er politisk<br />
viktige, stemmer overens med potensielle<br />
velgeres meninger og utgjør et klart brudd med<br />
konkurrerende partiers standpunkter. De har<br />
sagt at prioritering betyr å alltid velge bort det<br />
andre man måtte ha på skrivebordet hvis man<br />
kan jobbe med de prioriterte sakene.<br />
Kriterier<br />
Bakgrunnen for vårt forslag til politiske<br />
prioriteringer var en diskusjon rundt<br />
målgrupper. Tankerekka som lå til grunn ble<br />
følgende: Hovedmålgruppe er x, ergo er<br />
hovedsatsing a, sekundær målgruppe er y, ergo<br />
er sekundærsatsing b. Fordi det var en<br />
lokalvalgkamp måtte vi ta utgangspunkt i at<br />
lokalpartiene skulle videreføre prioriteringene. I<br />
tillegg var det avgjørende at sakene hadde<br />
særegne inngangsporter, for at Rødt skulle<br />
kunne bygge opp eierskap til dem. Dette løste vi<br />
gjennom en krysningspunktmodell som skulle<br />
gjenspeiles i alle prioriterte saksfelt. De<br />
19
saksfeltene <strong>strategi</strong>komiteen gikk inn for, og<br />
fikk tilslutning fra landsstyret til å prioritere var:<br />
Hovedsak: Arbeidsliv og velferd<br />
Vårt arbeid – vår velferd<br />
Rødt skal profilere seg på de sakene som ligger i<br />
krysningspunktet velferd/arbeidsliv, og være<br />
partiet som ser sammenhengen mellom<br />
arbeidsforholda til arbeidere i omsorgs- og<br />
offentlig sektor, og kvaliteten på<br />
velferdstjenestene våre.<br />
Hovedsaken skal utformes slik at den både når<br />
ut til de som arbeider i offentlig sektor, og til<br />
andre som trenger offentlig velferd.<br />
Kravene som fremmes skal ha et klart<br />
standpunkt mot privatisering og<br />
konkurranseutsetting.<br />
Rett til heltid, og sekstimersdag, er krav som<br />
tydelig viser sammenhengen mellom gode<br />
forhold for de ansatte og gode velferdstilbud, og<br />
som kan løftes opp mot den stadig økte bruken<br />
av vikarer, og ufrivillig deltid.<br />
Satsingssak: Klima og næring<br />
Som i Fossilfri framtid skal vi forene miljøkrav<br />
med gode løsninger for framtidas arbeidsplasser.<br />
I og med at det er kommunevalg, skal vi kjøre<br />
fram realistiske krav til hvordan den enkelte<br />
kommune kan bli mer miljøvennlig.<br />
Produksjonen av norsk olje og gass må trappes<br />
kontrollert ned gjennom stans i tildelinga av nye<br />
områder, og derfor må det satses offensivt på<br />
fornybare næringer. Rødt skal derfor prioritere<br />
arbeidet mot oljeboring i Lofoten, Vesterålen og<br />
Senja.<br />
Satsingssak: Solidaritetskommunen<br />
Rødt skal vise at vi bidrar til en rausere og mer<br />
solidarisk kommune.<br />
Eksempler på slike saker er at asylmottak skal<br />
være offentlig drevet og ikke skal tjenes penger<br />
på. Bedre rettigheter og muligheter for<br />
asylsøkere i kommunen, og økt satsing på<br />
integreringstiltak. Saker som viser at vi ser på<br />
asylsøkere og innvandrere som en ressurs, og<br />
ikke et problem.<br />
Det er også rom for å kjøre inn lokale boikottaksjoner<br />
mot Israel, og lignende<br />
solidaritetsaksjoner under dette punktet.<br />
(Beskrivelsene over er hentet fra<br />
<strong>strategi</strong>komiteens forslag, vedtatt i landsstyret<br />
våren 2011).<br />
Erfaringer<br />
Landsstyret gjorde følgende vedtak i den<br />
politiske valgevalueringa: «Prioriteringene av<br />
hovedsakene var riktige og hoveduttalelsen var<br />
en god måte å gjøre kjent hovedsakene. Men<br />
siden AP og SV også hadde velferds- og<br />
arbeidslivspolitikk som en av sine hovedsaker,<br />
var det vanskelig å få noe stort stemmeløft<br />
gjennom denne satsinga i denne valgkampen. Vi<br />
er gode på å vise forskjeller i praksis, men ikke<br />
gode nok på å ha særegne krav. Dette bør jobbes<br />
videre med.»<br />
Strategikomiteen er av samme oppfatning, og<br />
mener vi må fortsette arbeidet med å definere<br />
spisskrav på velferd og arbeidsliv. Det har blitt<br />
kritisert at brukerne av velferdstjenestene og de<br />
ansatte i privat sektor har «drukna» i arbeidet<br />
med saken. Vår vurdering er at i en<br />
lokalvalgkamp er det spesielt lurt å fokusere på<br />
det man kan gjøre noe direkte med: forholda for<br />
de ansatte i kommunen og fylket og at dette<br />
styrker partiets klasseinnretting. Samtidig står<br />
dette selvfølgelig ikke i motsetning til å ha en<br />
vinkling som treffer både ansatte og brukere av<br />
de offentlige velferdstjenestene. Parola «Vårt<br />
arbeid – vår velferd» ble likevel for allmenn, og<br />
for lite konkret og spissa til at den fenga. Den<br />
mangler den nødvendige agitatoriske snerten for<br />
å skape oppmerksomhet. Den ble heller aldri<br />
brukt i utstrakt grad eksternt, i materiellet brukte<br />
vi parola om mer «tid, tillit og trygghet» som vi<br />
har fått god respons på og bør ta med oss videre<br />
i arbeidet. Den peker på vår visjon både for<br />
ansatte og brukere, men vi bør være<br />
oppmerksomme på at det ikke nødvendigvis er<br />
med denne parola vi skiller oss effektivt fra<br />
andre partier. På klima- og næringsområdet ble<br />
parola endra fra «fossilfri framtid» til det mer<br />
20
positivt lada begrepet «fornybar framtid» før<br />
valgkampen.<br />
En konsekvens av streng prioritering man må<br />
klare å leve med er at ikke alle vil bli fornøyde<br />
alltid. Hvis prioriteringene treffer vil<br />
konsekvensen derimot bli at man når ut bedre<br />
og det gir grunnlag for vekst. Et eksempel på at<br />
slike prioriteringer også kan gi ringvirkninger er<br />
denne kommentaren fra FriFagbevegelse.no<br />
etter årets valg: «Rødt er det partiet som mest<br />
helhjertet slutter opp om LOs politikk. Når Rødt<br />
blir neglisjert og forsøkt marginalisert foran et<br />
viktig valg, så er tausheten skrikende også fra<br />
LOs mange flotte tillitsvalgte. Sånn burde det<br />
heller ikke være!»<br />
Om satsingssakene evaluerte LS at vi profilerte<br />
oss for lite på antikrig og antirasisme og hadde<br />
for lite systemkritikk på miljøfeltet. Vår<br />
vurdering er at mangelen på systemkritikk<br />
sannsynligvis ikke har vært veldig<br />
utslagsgivende i et særegent valg hvor<br />
valgresultatet ga inntrykk av at folk søkte seg<br />
mer til trygghet. Det er allikevel et avgjørende<br />
moment i den videre politiske utviklinga av<br />
Rødt. Rødt er et antikapitalistisk, revolusjonært<br />
parti.<br />
Vi står fortsatt for at solidaritetskommuneinnretninga<br />
var riktig, altså å utnytte de<br />
potensielle politiske sakene i krysningspunktet<br />
lokalt/internasjonalt. Dette er et arbeid man har<br />
fått stor uttelling for i Rødt Tromsø, som står<br />
bak solidaritetskommune-begrepet. Det er ikke<br />
alt som egner seg like bra å kjøre inn i<br />
folkevalgtarbeidet og selve kommunestyre- og<br />
fylkestingvalgkampen. Den internasjonale<br />
solidariteten må ivaretas, men krig kan sjeldent<br />
gjøres til en lokal sak, sjøl om det finnes<br />
hederlige lokale unntak, som når Rødt Bodøs<br />
Svein Olsen protesterer mot ordførerens initiativ<br />
til å arrangere fakkeltog for krigsfly. Dette er et<br />
resultat av en konkret lokal vurdering, i<br />
motsetning til en tidsuavhengig mal tredd over<br />
lokalpolitikken over hele landet.<br />
Så lenge Norge er i krig bør Rødt synliggjøre at<br />
vi er landets eneste konsekvente antikrigsparti.<br />
40-55 prosent av Norges befolkning er enige<br />
med Rødt. Samtidig er ikke dette et saksfelt som<br />
er blant de viktigste verken for befolkninga som<br />
helhet eller et flertall av Rødts velgere. Derfor<br />
må alltid hverdagslivsperspektivet stå sentralt,<br />
og vi må ha hovedfokus på saker som preger<br />
hverdagen til de vi vil nå ut til. Dette skal være<br />
Rødts sentrale fokus i hovedmateriell og<br />
kommunikasjonsarbeid og har i utgangspunktet<br />
førsteprioritet på ressurser, mens vi må bli<br />
flinkere til å løfte fram krigsmotstand og<br />
internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i<br />
egna fora.<br />
Vi må samtidig skape et økt søkelys på Norge<br />
som voksende imperialistmakt gjennom<br />
konkrete eksempler, som våpenproduksjonen på<br />
Nammo, Cermaqs fiskeoppdrett som truer<br />
indianernes livsvilkår i Canada, Statoils<br />
oljesand og andre internasjonale prosjekter av<br />
imperialistisk karakter. Også lokale forhold<br />
avgjør dette, for eksempel i kommuner der det<br />
er aktivt solidaritetsarbeid eller store<br />
flyktningmiljøer der Rødt deltar vil det i større<br />
grad prege hva som fokuseres på.<br />
Generelt har tilbakemeldinga på sakene i<br />
valgkampen vært gode, og gjennom å peke på<br />
sammenhenger og operere i krysningspunkter<br />
har vi sådd nye spirer til politisk egenart.<br />
Hovedkonklusjon:<br />
Knytt politikken til arbeidslivet<br />
Rødt har med arbeidet før og i valgkampen 2011<br />
tatt to skritt for å knytte våre politiske<br />
hovedsaker til arbeidslivet og folks jobb: Vi har<br />
slått sammen velferd med arbeidsliv og klima<br />
med næring. Strategikomiteen mener at for å bli<br />
et parti for arbeiderklassen er det naturlig å<br />
fortsette denne utviklinga på stadig flere<br />
politikkområder. Det gir Rødt en særegen<br />
plattform og en konsekvent klasseinnretting.<br />
3.1.4 Den politiske situasjonen<br />
I AKPs første prinsipprogram fra 1973 ble det<br />
slått fast at «AKP(m-l) har som mål å leia<br />
21
arbeidarklassen og folket i å velta det<br />
monopolkapitalistiske klassediktaturet». Mye<br />
tyder på at man aldri kom dit.<br />
Rødts nåværende velgermasse har en overvekt<br />
av høyt utdanna folk med relativ god økonomi<br />
og høy grad av kulturelle ressurser. Det er et<br />
mål for oss å bli et ledende arbeiderparti, og et<br />
mål å bytte ut kapitalismen med en menneskelig<br />
og demokratisk sosialisme. Da må det sies å<br />
være et problem at Rødt har en relativt liten<br />
oppslutning i arbeiderklassen, og at<br />
arbeiderklassen ikke ser Rødt som et viktig parti<br />
for dem i dag.<br />
Mange vil hevde at både Fremskrittspartiet og<br />
Arbeiderpartiet er partier for arbeiderklassen,<br />
men det faktum at mange stemmer på disse<br />
partiene betyr ikke at de jobber for arbeidsfolks<br />
interesser. Et uttrykk for dette er at folk flest<br />
ofte er i utakt med disse partiene, spesielt når<br />
det gjelder økonomisk politikk. Det store flertall<br />
mener at det er viktigere å bygge ut offentlige<br />
tjenester enn å sette ned skatten, at høye<br />
inntekter burde beskattes høyere enn det de gjør<br />
i dag og at Norge ikke har kommet langt nok i å<br />
redusere økonomiske forskjeller. Allikevel vil<br />
Arbeiderpartiet holde seg til Høyres skatteløfte<br />
fra 2004 og Frp vil ha flat skatt. Vi tror dette<br />
gapet henger sammen med at folk har<br />
klasseinteresser, og at disse partiene ikke<br />
representerer disse.<br />
Når det kommer til verdispørsmål er både<br />
arbeidere og andre grupper derimot mye mer<br />
politisk fragmenterte. Derfor kan det bli<br />
avgjørende å legge hovedvekt på økonomisk og<br />
klassebasert politikk hvis Rødt skal bli et reelt<br />
arbeiderparti, ikke bare i arbeidsprogrammet.<br />
Måten dette ble løst på i forrige valgkamp er et<br />
eksempel til ytterligere etterfølgelse. Det er også<br />
interessant å ta tak i noen eksempler fra norsk<br />
offentlighet for å se hvor det kan være rom for<br />
Rødt:<br />
I følge en fersk forskningsrapport er det slik at<br />
«høyt utdannede [lever] lenger enn kort<br />
utdannede, og folk med høy inntekt lenger enn<br />
folk med lav inntekt.» 2<br />
Dagbladet videreformidla fra en<br />
eiendomsmegler at «De unge som har<br />
ressurssterke foreldre vil komme greit ut av det.<br />
Det tror jeg vil føre til et større klasseskille i<br />
samfunnet» og at «Bjørn-Erik Øye i<br />
Prognosesenteret avviser blankt at man kan<br />
begynne å se tegn på et klasseskille i det norske<br />
boligmarkedet. - Se tegn til? Det er helt tydelig<br />
et klasseskille, sier han.» 3<br />
Sjøl Frp tar tak i dette og Per Sandberg som har<br />
vært i Litauen for å få tannlegebehandling kan<br />
melde at «Vi er i ferd med å få et klasseskille i<br />
Norge mellom de som har råd til tannbehandling<br />
og de som ikke har det.» 4<br />
I flere andre land er sunnhetspolitikk et sentralt<br />
politisk spørsmål. Det ble nylig innført en ny<br />
folkehelselov i Norge, med utjevning av sosiale<br />
helseforskjeller som ett grunnleggende mål,<br />
uten særlig politisk debatt. I Norge får ofte<br />
tabloidmediene råde grunnen når det kommer til<br />
sunnhets. Undersøkelsen Forbruker og Media<br />
viser at de som er helt enige i påstanden «Når<br />
jeg handler mat er det først og fremst prisen som<br />
interesserer meg» er den gruppa som har lite<br />
ressurser, spesielt økonomiske. Det å spise sunt<br />
er dyrt. Ofte er helseproblemer og<br />
livsstilssjukdommer mer utbredt blant arbeidere.<br />
Dette handler selvfølgelig mye om tyngre<br />
arbeidsliv og en usosial pensjonspolitikk, men<br />
undersøkelsen viser også en annen side av det.<br />
Rødt er for å fjerne matmomsen. Det å hekte seg<br />
på kravet om å ta den bort på på<br />
grønnsaker/frukt kan være en begynnelse med<br />
tydelig klasseprofil.<br />
Regjeringsspørsmålet<br />
Rødts prinsipprogram sier at vi trenger et parti<br />
som jobber både i de folkevalgte organene, i<br />
folkelige bevegelser og på hele den politiske<br />
arenaen i det norske samfunnet. Dette er<br />
2 http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?<br />
artid=10042811<br />
3 http://www.dagbladet.no/2012/01/23/nyheter/boligmar<br />
kedet/prisvekst/forstegangskjopere/19906017/<br />
4 http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/helse/-dyr-<br />
tannbehandling-skaper-klasseskille-i-norge-<br />
3696208.html<br />
22
fundamentet for vår <strong>strategi</strong>, men vi tolker ikke<br />
den politiske arenaen slik at det innebærer å<br />
jobbe for å komme i regjering i nærmeste<br />
framtid. Likevel har vi behov for å ha en<br />
gjennomtenkt holdning til regjeringsspørsmålet.<br />
Etter hvert stortingsvalg gjennomfører SSB en<br />
større valgundersøkelse. I valgundersøkelsen fra<br />
2005 mente 83 prosent av de spurte at<br />
regjeringsspørsmålet var nokså viktig eller svært<br />
viktig for sin stemmegivning. I 2009 mente 81<br />
prosent av de spurte det sammesett inn kilde.<br />
Sjøl om dette ikke alltid føles som det viktigste<br />
spørsmålet å ta stilling til for Rødt peker det på<br />
den avgjørende betydninga av å ha en tydelig<br />
holdning. Nå er skepsisen i fagbevegelsen mot å<br />
drive valgkamp for Arbeiderpartiet sterkere enn<br />
på lenge, dette gir oss en stor mulighet: Vi<br />
kjemper fagbevegelsens kamp, og vil ikke ha<br />
borgerlig regjering.<br />
I både 2005 og 2009 har RV/Rødt gjort vedtak<br />
om regjeringsspørsmålet som er tydelig på<br />
hvilke regjeringer vi ikke vil ha: «RV kjemper<br />
for en ny politisk kurs, og vil bidra til at<br />
regjeringa Bondevik kastes.» og «Derfor er en<br />
stemme til Rødt en stemme så langt unna Siv<br />
Jensen, Erna Solberg og en regjering som de<br />
sitter i som det er mulig å komme.»<br />
Arbeidsutvalgets oppsummering av valgkampen<br />
i 2009 sier følgende om regjeringsspørsmålet:<br />
«Det var riktig av Rødt å si klart at vi<br />
foretrekker fortsatt rødgrønn regjering. En slik<br />
regjering er bedre for arbeidsfolk enn både<br />
eventuelle borgerlige alternativer og ren APregjering.<br />
Samtidig har det vært et problem at<br />
Rødt ikke har kunnet kjøre regjeringa hardere<br />
enn det vi har gjort. Dersom vi hadde avklart<br />
vårt standpunkt til regjeringa tidligere (for<br />
eksempel før valget i 2005), ville vi med større<br />
troverdighet kunne angripe den samme<br />
regjeringa i 2009. Det har ført til at mange som<br />
ville stemme Rødt stemte på de rødgrønne i<br />
frykt for H/Frp. En linje der Rødt ikke ville<br />
foretrekke rødgrønn regjering vil være<br />
katastrofal for partiet, og kunne utløst massiv<br />
motkampanje fra faglige miljøer og<br />
regjeringspartiene.»<br />
Et tydelig avklart standpunkt til hvilket<br />
regjeringsalternativ vi foretrekker gir oss større<br />
rom til å fokusere på politikk, ikke på<br />
regjeringsspørsmålet. Mangel på en krystallklar<br />
uttalt linje kan gi oss mindre oppslutning og<br />
negative reaksjoner fra fagbevegelsen og krever<br />
at vi bruker mer tid på å diskutere<br />
regjeringsalternativer enn hvilke politiske krav<br />
Rødt faktisk vil stille til en regjering. Det er<br />
avgjørende for Rødt å kunne utnytte en<br />
vippeposisjon til å stille politiske krav. I 2009<br />
var det noen som var misfornøyde med valget<br />
av uførepensjon som spissaken Rødt stilte som<br />
sitt ultimatum fordi det på tross av støtte fra LOkongressen<br />
og mulighet for gjennomslag var for<br />
snevert til at det betydde mye i valgkampen.<br />
Dette tyder på at debatten om<br />
regjeringsspørsmålet har kommet foran debatten<br />
om politiske krav også internt i Rødt.<br />
Enhedslisten kom «på vippen» etter det forrige<br />
valget i Danmark. Deres svar på problematikken<br />
har vært at de vil «holde regjeringen i hånden og<br />
i ørene». Dette har gitt politisk spillerom til å gå<br />
til krasse angrep på regjeringa både før, under<br />
og etter valgkampen, og politisk gjennomslag på<br />
viktige merkesaker som skattlegging av<br />
multinasjonale selskaper.<br />
En tydelig holdning til regjeringsspørsmålet gir<br />
større handlingsrom for å distansere seg på<br />
enkeltsaker og systemkritikk.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk og ideologisk – dette gjør oss<br />
til den fremste garantisten mot borgerlig regjering.<br />
2. Rødt går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ – dette<br />
gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk.<br />
23
Lokale samarbeidskonstellasjoner<br />
Etter valget i 2011 fikk vi erfaringer med at<br />
Rødt i noen kommuner støtta ordførere fra<br />
høyresida i bytte mot politiske innrømmelser.<br />
Her lot man politikk gå foran posisjoner, skilte<br />
seg tydelig fra Ap/SV og slo tilbake mot tiår<br />
med maktarroganse og klassesvik fra<br />
Arbeiderpartiet. Ikke noe dårlig utgangspunkt.<br />
Problemet er at folk oppfatter Ap som en del av<br />
venstresida, og har derfor liten eller ingen<br />
aksept for at Rødt heller skal lefle med den<br />
sjølerklærte høyresida. Derfor skapte disse<br />
situasjonene uro både eksternt og internt, vi ble<br />
angrepet av den lokale fagbevegelsen og det ble<br />
dessuten en nasjonal sak på grunn av dekning i<br />
riksmedia.<br />
Dette tyder på at slike samarbeid med borgerlige<br />
partier er et spørsmål for flere enn det aktuelle<br />
lokalpartiet, og derfor bør avklares på et høyere<br />
nivå i partiet. Utover dette må det lokalt gjøres<br />
konkrete vurderinger av hvilke<br />
samarbeidskonstellasjoner som er<br />
hensiktsmessige i konkrete situasjoner, med<br />
utgangspunkt i hva som vil gi gjennomslag for<br />
vanlige folks krav og rettigheter. Vi har derfor<br />
forsøkt å skissere noen prinsipper for dette – og<br />
for hvordan vi skal unngå å havne i skyggen av<br />
andre partier.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter.<br />
2. Vi må ha en praksis som skiller oss skarpt fra de andre partiene. Denne må framheves.<br />
3. Rødt skal tydelig vise hvordan vi skiller oss fra andre partier. Dette gjøres ikke<br />
nødvendigvis best ved å angripe andre partier, men å framheve våre særstandpunkter.<br />
4. Rødt skal samtidig ikke være redde for å gå i strupen på de rødgrønne i saker som skiller<br />
oss, er viktige for Rødt og har bred støtte i befolkninga.<br />
5. Rødt skal utforme og framheve konkret politikk som skiller oss fra de rødgrønne, spesielt<br />
på kjerneområder for partiene, som arbeidsliv og velferd, i tillegg til systemkritikk.<br />
6. Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og<br />
samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. For eksempel må fagbevegelsen<br />
trekkes inn i alle heltid/deltidsprosjekter og i førstegangsbehandling av budsjetter.<br />
7. Lokalt samarbeid med partier på høyresida som ikke er rent valgtekniske må avklares med<br />
partiledelsen.<br />
Krisa i kapitalismen<br />
Vi ser nå kapitalismen i sin dypeste krise siden<br />
mellomkrigstida. I Europa har krisa hittil<br />
rammet hardest i de baltiske landene, Irland,<br />
Italia, Hellas, Portugal og Spania, men også i<br />
Sverige er ungdomsarbeidsløsheten på 29<br />
prosent.<br />
Tallet på helt arbeidsløse i Norge har det siste<br />
året sunket med 9 800. 5 Unntaket er Telemark<br />
fylke, hvor arbeidsløsheten øker, spesielt i<br />
tradisjonsrike industrikommuner. Blant annet<br />
5 http://www.frifagbevegelse.no/arbeidslivet/article5910<br />
529.ece<br />
har solenergiselskapet REC lagt ned to av tre<br />
fabrikker på Herøya i Porsgrunn. Vi ser at<br />
politikerne på Stortinget er mer komfortable<br />
med å lene seg tilbake og la markedet få skylda<br />
enn å forsøke å redde grønne framtidsretta<br />
næringer og arbeidsplasser. Det er svært<br />
uforutsigbart hvordan krisa vil ramme i Norge,<br />
men det er naivt å tro at vi ikke vil påvirkes av<br />
det som skjer rundt oss. I januar var opptil 50<br />
industribedrifter rammet av krisa med<br />
permitteringer og nedleggelser. 6<br />
6 http://www.tu.no/industri/article295216.ece<br />
24
Staten vil ikke gå inn økonomisk i<br />
nedleggingstrua industri, men prøver å ruste<br />
Norge for krisa gjennom full gass i<br />
oljevirksomheten, hvor investeringene er dobla<br />
til over 180 milliarder på få år. Dette er en svært<br />
risikofylt næringspolitikk. Ikke bare for miljøet,<br />
men hvis krisa slår inn i Norge og mest mulig<br />
penger er kanalisert over i oljeleiting og<br />
utvinning kan det slå kraftig inn i andre<br />
primærnæringer og ramme mange<br />
arbeidsplasser. For annen næringsvirksomhet er<br />
det veldig vanskelig å matche<br />
betalingsvilligheten i oljeindustrien. Derfor er<br />
det helt avgjørende å ta tak i oljeproblematikken<br />
for å peke på en vei ut av krisa.<br />
For å bli et troverdig arbeiderparti trenger vi en<br />
troverdig sysselsettingspolitikk. Rødts plan for<br />
ei fornybar framtid viser hvordan man kan kutte<br />
40 prosent av norske utslipp innenlands og<br />
skape 40.000 nye grønne arbeidsplasser. Dette<br />
bør være et utgangspunkt for en annen<br />
krisehåndtering enn den Arbeiderpartiet er i<br />
gang med.<br />
Sjøl om Rødts viktigste oppgaver i forhold til<br />
krisa er her hjemme, må vi også ta tak i det som<br />
skjer i Europa. Kontakt med de som står oppe i<br />
kampene er avgjørende for å skjønne hvordan<br />
krisa slår ut og utvikler seg, i tillegg til å styrke<br />
klassekampen på tvers av grensene. Erfaringene<br />
fra Europa er viktige å trekke inn i vår agitasjon<br />
i Norge – fordi eksempler fra der krisa rammer<br />
hardere kan styrke kampen for en alternativ<br />
krisehåndtering og et alternativt<br />
samfunnssystem.<br />
25
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal definere noen prioriterte hovedsaker å jobbe med i hver periode. Disse skal ligge<br />
innafor følgende hovedområder:<br />
1. Arbeidslivsrelatering.<br />
Eksempler: Rein arbeidslivspolitikk, som for eksempel sysselsetting.<br />
Velferd og arbeidsliv: Offentlig velferd, mislykka målstyring, arbeidstidsordninger, økt<br />
grunnbemanning, økt innflytelse til offentlig ansatte.<br />
Klima og næring: Industrioffensiv vekk fra oljeøkonomien, og ny kraftpolitikk,<br />
transportpolitikk basert på erfaringer fra yrkes- og bussjåfører.<br />
Antirasisme: Arbeidstillatelse til asylsøkere, innvandrere og arbeid, fagbevegelsen mot<br />
høyreekstremisme.<br />
Kvinnepolitikk: Likelønn, kjønnsdelt arbeidsliv, heltid/deltid, saker i krysningspunktet<br />
sosialt/økonomisk.<br />
Systemkritikk: Bakes inn i alle områder, etter intensjonen om helhetlige ideologiske<br />
resonnementer, men også særegen antikapitalistisk kritikk med utgangspunkt i<br />
arbeidslivet, spesielt i tilknytting til den økonomiske krisa og kamp mot EØS.<br />
Internasjonal solidaritet: Støtte til arbeiderklassen i andre kriserammede land<br />
2. Klassepolitikk. Eksempler: Boligpolitikk, utdanning, tann- og folkehelse.<br />
Det skal i handlingsplanen pekes ut total tre-fire hovedsaker innafor disse områdene for<br />
hver periode.<br />
2. Rødt skal alltid ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i<br />
hovedmateriell og kommunikasjonsarbeid og ressursstyring, men vi må bli flinkere til å<br />
løfte fram krigsmotstand og internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i egna fora.<br />
(Dissens: Et mindretall i komiteen bestående av Beth Hartmann og Turid Thomassen vil<br />
stryke «når det er aktuelt og i egna fora.» Et flertall bestående av Asgeir Drugli, Mari<br />
Eifring, Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Finn Olav Rolijordet og Fredrik V. Sand<br />
vil beholde punktet slik det står.)<br />
3.1.5 Hvordan jobbe med politikk?<br />
Politisk arbeid handler ikke bare om å tenke de<br />
riktige tankene og mene de riktige tinga. Vel så<br />
viktig er det å organisere det politiske arbeidet<br />
på en fungerende måte. Denne delen tar primært<br />
for seg det politiske arbeidet sentralt, med<br />
unntak av tilfeller som er påpekt eksplisitt.<br />
Utfordringene knytta til partiets politiske arbeid<br />
er flere. I dag er det mange store aktuelle<br />
politiske emner partiledelsen ikke tar ordentlig<br />
tak i. Eksempler på dette er<br />
samhandlingsreformen og oljeøkonomien. Vi<br />
må sørge for at sentrale politikkområder ikke<br />
blir overlatt til enkeltpersoner eller skyves over<br />
på lokallag eller miljøer utafor ledelsen.<br />
Ledelsen må sjøl evne å ta tak i<br />
regjeringsmeldinger og politiske spørsmål som<br />
havner på dagsorden. I dag klarer vi i mange<br />
tilfeller å bruke innspill og kompetanse fra<br />
enkeltpersoner til å lage utspill, men ikke til å<br />
drive politikkutvikling som ligger i forkant eller<br />
være nok «på ballen» på viktige politiske<br />
områder.<br />
Dette innebærer også at vi må motarbeide det<br />
«sektordelte» partiet. Hvis ledelsen<br />
«outsourcer» politiske felt uten å følge opp blir<br />
konsekvensen at styringa av (og arbeidet med)<br />
viktige spørsmål flyttes vekk fra partiets ledelse.<br />
Det at ledelsen ikke er godt nok kobla sammen<br />
med viktig politisk arbeid forsterker også en<br />
26
overdrevet båstenkning i det politiske arbeidet<br />
vårt og forskjellige politikkområder som henger<br />
sammen blir jobba med isolert. Dette betyr<br />
selvfølgelig ikke at ledelsen skal styre eller<br />
gjøre alt, vi må utnytte alle de gode ressursene<br />
vi har i partiet. Poenget er heller at hvis ledelsen<br />
klarer å ta ansvar for å hente inn kompetanse fra<br />
ulike ressurser og samordne det politiske<br />
arbeidet vil konsekvensen bli bedre og mer aktiv<br />
ressursutnytting. Målet er å unngå at Nord-<br />
Norge-meldinga \ blir et spørsmål kun for våre<br />
sentrale Nord-Norge-politikere eller at<br />
kvinnepolitikk kun blir et spørsmål for en<br />
håndfull damer. Man bør selvfølgelig likevel<br />
fortsette å bruke kompetansen og kapasiteten<br />
disse måtte sitte på.<br />
Et praktisk problem knytta til vårt politiske<br />
arbeid er at vi rett og slett mangler en hel del<br />
politikk. Vi har veldig mange gode krav, men<br />
mangler ofte konkrete forslag til hvordan disse<br />
kan gjennomføres. Vi krever økt<br />
grunnbemanning, men hvordan skal dette<br />
gjennomføres og finansieres? Klarer vi ikke å<br />
svare på dette taper vi troverdighet. Økonomi er<br />
et område det er helt nødvendig å beherske for<br />
et sosialistisk parti. Skal vi kunne overbevise<br />
om at de borgerliges økonomiske politikk er<br />
uansvarlig må vi ha regnestykker som holder<br />
vann sjøl. Det er ikke opplagt at vi skal ha fokus<br />
på bunnlinja og budsjettbalanse, det å ha<br />
regnestykkene er det avgjørende.<br />
Et viktig <strong>strategi</strong>sk grep kan være å endre<br />
hvordan vi jobber med statsbudsjettet.<br />
Tradisjonelt har RV jobba med statsbudsjettet<br />
den dagen det har blitt lagt fram, i samarbeid<br />
med økonomer og RVere sentralt i<br />
fagbevegelsen. Når man hadde en<br />
stortingsgruppe ble også enkeltpersoner og<br />
organisasjoner som inngikk i nettverket der<br />
brukt i videre arbeid. I Rødt har man stort sett<br />
begrenset arbeidet til å produsere presseutspill.<br />
Vi tror det ligger et stort potensial i et<br />
systematisk arbeid hvor man ber om innspill fra<br />
folkelige bevegelser og frontorganisasjoner og<br />
trekker inn kompetente enkeltpersoner (spesielt<br />
økonomer og folk i fagbevegelsen), men at man<br />
er avhengig av å starte dette arbeidet i forkant<br />
av framleggelsen av statsbudsjettet.<br />
Utgangspunktet for et slikt arbeid bør være en<br />
diskusjon om ressursforvaltninga i Norge. Målet<br />
bør være å styrke samarbeidet med folkelige<br />
bevegelser og frontorganisasjoner, gjøre<br />
enkeltpersoners kompetanse til partiets og<br />
lansere Rødts alternative forslag til<br />
statsbudsjettet, hvor våre viktigste saksområder<br />
skal prioriteres. Fram mot valget i 2013 kan<br />
dette også være viktig for å vise at vi sikter oss<br />
inn på Stortinget, og vil bruke plassen der til<br />
noe konkret og nyttig for folk.<br />
Måten man har jobba fram Fornybar Framtid på<br />
viser hvorfor man trenger å jobbe målretta med<br />
et politikkområde, og på den måten gjøre det<br />
viktig i partiet. Utover det klima- og<br />
næringspolitiske arbeidet tas det lite slike<br />
initiativer i partiledelsen i dag.<br />
Rødt Tromsø kan fungere som et forbilde for<br />
deler av det politiske arbeidet. Her har man gjort<br />
en grundig jobb med å knytte til seg fagpersoner<br />
og kompetanse, evner å følge og sette i gang<br />
politiske debatter og utvikler fungerende<br />
retorikk. Dette har gitt suksess. Disse<br />
eksemplene kan også minne om en del av de<br />
tinga Enhedslisten peker på som avgjørende for<br />
sine gode resultater.<br />
Våre menneskelige ressurser er avgjørende for<br />
organiseringa av det politiske arbeidet. Vi har<br />
begrensa personellressurser, partimedlemmene<br />
må aktiviseres både av demokratiske og reint<br />
praktiske grunner.<br />
For et parti av Rødts karakter, som er i<br />
opposisjon til stat og kapital, og er opptatt av å<br />
organisere seg både i folkelige bevegelser og på<br />
hele den politiske arenaen i det norske samfunn,<br />
er arbeid sammen med folk i organisasjoner og<br />
bevegelser avgjørende. Ikke bare styrker vi det<br />
folkelige engasjementet som kan bidra til å<br />
skape et annet samfunn, det er også en måte å<br />
bygge «alternative maktbaser» på. Folkelig<br />
engasjement kan føre til politisk resultat. Dette<br />
arbeidet kan være spesielt avgjørende når partiet<br />
ikke er representert på Stortinget og ikke har et<br />
nasjonalt forum å jobbe for våre konkrete<br />
standpunkter i.Det vil også være avgjørende for<br />
i hvilken grad Rødt kan få politisk gjennomslag<br />
27
i parlamentariske organer. Rød <strong>Ungdom</strong> har<br />
satset aktivt på slikt arbeid gjennom å<br />
organisere brede lag av ungdom til leksestreik<br />
og merking av retusjert reklame. Dette har gitt<br />
resultater både i form av økt oppmerksomhet<br />
(setter dagsorden, øker innflytelsen på<br />
samfunnsdebatten) og politisk gjennomslag.<br />
Vi har fått sterke signaler fra partiets<br />
kvinnepolitiske utvalg om at det er store<br />
utfordringer knytta til det kvinnepolitiske<br />
arbeidet. Man sliter med manglende aktivitet.<br />
Mye av forklaringa tillegges at ikke noen i<br />
partiets arbeidsutvalg har hovedansvaret for å<br />
lede arbeidet og at ingen ansattressurser er satt<br />
av til dette arbeidet. Også her pekes det på at<br />
mange i partiet gjør et godt kvinnepolitisk<br />
arbeid, at vi sitter på viktige ressurser, men at<br />
det mangler en overordna styring og retning og<br />
at vi kun får kvinnepolitiske satelitter.<br />
Utvalgsleder etterlyser en ærlig avgjørelse om<br />
kvinnepolitisk satsing eller ikke, framfor dagens<br />
halvveisløsning.<br />
Komiteen deler i stor grad denne oppfatninga.<br />
Deler av partiets politiske arbeidsmetoder<br />
fungerer som alibi framfor prioritering. For<br />
eksempel har kvinnepolitikken et eget kapittel i<br />
partiets handlingsplan, men reelt er det<br />
sannsynligvis slik at kvinnepolitikken havner på<br />
sida av partiets politiske prioriteringer, som<br />
finnes i et annet kapittel i handlingsplanen.<br />
Samtidig har Rødt et sterkt kvinnefokus på<br />
politiske områder som for eksempel velferd,<br />
lønnskamp og arbeidslivsspørsmål. Dette<br />
nyanserer beskrivelsen noe.<br />
Enhedslisten har fordelt ansvaret for sine<br />
prioriterte politiske områder på fagarbeidere og<br />
folketingsmedlemmer. Vi er avhengig av å finne<br />
løsninger som ikke medfører store<br />
ekstrautgifter. Hvordan politiske områder<br />
fordeles i AU og hvordan man utnytter de<br />
ansatte og frikjøpte ressursene vi har i dag er<br />
helt avgjørende for et vellykka politisk arbeid.<br />
Dette gjelder alle områder, ikke bare det<br />
kvinnepolitiske.<br />
I tillegg til å følge opp de sentrale<br />
prioriteringene, må man ha lokal innretting som<br />
er en fortsettelse av det politiske arbeidet man<br />
har gjort over flere år. Nøkkelen til suksess er<br />
kombinasjonen av disse to elementene. Partiet<br />
må i alle ledd konkretisere prioriteringene<br />
tilpassa den lokale situasjonen.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne<br />
konkretisere Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og<br />
reaksjonsbaserte og sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige <strong>strategi</strong>diskusjoner.<br />
2. Rødt skal bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre områder<br />
og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, diskusjonsopplegg<br />
og konferanser.<br />
3. Rødt skal aktivt prioritere samarbeid med politiske bevegelser, spesielt fagbevegelsen, men<br />
også andre bevegelser som jobber innafor våre hovedområder.<br />
4. Ledelsen skal aktivt sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng.<br />
5. Alle ansatte og frikjøpte får konstituert sekretæransvar fordelt på Rødts forskjellige<br />
politiske hovedområder.<br />
6. Det skal settes ned et utvalg/nettverk som skal jobbe med Rødts alternative forslag til<br />
statsbudsjettet. Dette arbeidet skal innebære skolering i hva statsbudsjettet inneholder og en<br />
større diskusjon i partiet om ressursforvaltning.<br />
28
3.2 Arbeiderklassen<br />
Arbeiderklassen har ikke noen sentral plass i<br />
den offentlige debatten. Arbeiderpartiet sløyfa<br />
setninga om at de er «organet for den norske<br />
arbeiderklassen» fra partiprogrammet allerede i<br />
1939. Som du kan lese om seinere i dette<br />
kapittelet definerte over 50 prosent seg som<br />
arbeidere i 2005, men vesentlig færre som<br />
arbeiderklasse. Det kan være et uttrykk for mye,<br />
men betyr det at arbeiderklassen ikke eksisterer?<br />
I 2010 jobba 529.000 med helse- og<br />
sosialtjenester, 414.000 med varehandel,<br />
reparasjon av motorvogner eller hotell og<br />
restaurant og 415.000 med industri, bygg og<br />
anlegg. Til sammen blir dette 1.358.000<br />
personer. Dette er langt flere sysselsatte enn<br />
dette, og kun 77.000 i denne gruppa er ledere. 7<br />
Dette er et viktig tallmessig utgangspunkt for å<br />
utforme politikk i Norge anno 2012.<br />
Kjønn<br />
Av de sysselsatte er totalt 1321.000 menn og<br />
1.187.000 kvinner. Korrigerer vi for sysselsatte i<br />
lederyrker er tallene jevnere. Slik figuren under<br />
viser har vi et kjønnsdelt arbeidsliv.<br />
Menn Kvinner Differanse<br />
Lederyrker 97000 51000 46000<br />
Akademiske yrker 183000 150000 33000<br />
Høyskoleyrker 289000 345000 56000<br />
Kontoryrker 63000 107000 44000<br />
Salg og serviceyrker 189000 416000 227000<br />
Bønder, fiskere o.l. 45000 11000 34000<br />
Håndverkere 244000 13000 231000<br />
Operatører, sjåfører o.l. 154000 23000 131000<br />
Andre yrker 58000 71000 13000<br />
Arbeidstid<br />
Forskjellene kommer også til syne når vi ser på<br />
arbeidstid og kjønn. I fjor jobba 37 prosent av<br />
kvinnene utenom vanlig dagtid, sammenlignet<br />
med 30 prosent blant mennene. 8 I dag jobber 41<br />
prosent av de sysselsatte kvinnene og 14 prosent<br />
av mennene deltid. 51.000 kvinner som har<br />
deltidsarbeid ønsker å jobbe mer. 9<br />
Andre utfordringer<br />
Det er ellers en rekke andre utfordringer i<br />
tilknytting til arbeidslivet. Makt- og<br />
demokratiutredninga fra 2003 slo allerede da<br />
fast at kravene til ytelser er større enn de<br />
kommunale ressursene som trengs for å<br />
tilfredsstille dem. Vi har også sett en<br />
vikareksplosjon uten like. I 1993 hadde vi 140<br />
vikarbyråer med 13.500 ansatte og 1,3<br />
milliarder i omsetning. I 2007 var tilsvarende<br />
tall 1207 vikarbyråer, 41.500 ansatte og 21,3<br />
milliarder i omsetning. Dette har økt ytterligere<br />
de siste åra. 10<br />
I en artikkel om lederkampen i SV skreiv Ny<br />
Tids redaktør «Målgruppetenkning på prisverdig<br />
BI-nivå. Men skal virkelig det gamle SF-partiet<br />
tenke slik? På målgruppe framfor på saker?»<br />
Det er selvfølgelig slik at politikken alltid<br />
kommer i første rekke. Men det betyr ikke at<br />
målgruppe er ubetydelig. Tvert i mot.<br />
Det ligger mange politiske erkjennelser i valg av<br />
målgruppe. Dessuten er målgruppe bare et annet<br />
ord for «hvem burde være med i/stemme på<br />
Rødt». Enten dette er de som<br />
tjener på vår politikk eller de som<br />
er enig i den. For å nå ut til disse<br />
kan det være naturlig å se på<br />
konkrete satsingsmålgrupper<br />
innafor dette igjen, sånn at man<br />
kan framheve den delen av<br />
politikken som appellerer mest,<br />
være til stede på de viktigste<br />
møteplassene og kommunisere på<br />
en egna måte.<br />
7 http://www.ssb.no/yrkeaku/tab-2011-02-22-06.html<br />
8 http://www.ssb.no/akutidord/<br />
9 http://www.ssb.no/arbeid/<br />
10 Manifest Analyse<br />
29
3.2.1 Konkrete velgergrupper<br />
Rødt skal styrke sin oppslutning i arbeiderklassen. Dette er en av tre målsettinger for vårt arbeid,<br />
definert i <strong>strategi</strong>komiteens mandat fra landsmøtet i 2010. Derfor er dette et naturlig sted å begynne<br />
når vi skal definere ei målgruppe for Rødt.<br />
Arbeidere<br />
16,0%<br />
14,0%<br />
12,0%<br />
10,0%<br />
8,0%<br />
6,0%<br />
4,0%<br />
2,0%<br />
0,0%<br />
lof<br />
Arbeider<br />
lpf<br />
hof<br />
Selv-u Primær Totalt<br />
hpf Selv-m Andre<br />
Figur: Andel av grupper som har sympati for Rødt.<br />
Lof = Lavere funksjonær i offentlig sektor.<br />
Lpf: Lavere funksjonær i privat sektor.<br />
Hof: Høyere funk. i off. sektor.<br />
Hpf: Høyere funk. i priv. sektor.<br />
Selv-u/m: Sjølstendig næringsdrivende uten/med ansatte.<br />
Primær: Ansatte i primærnæringene.<br />
Tall fra valgundersøkelsen 2005/2009 SSB/ISF.<br />
2005<br />
2009<br />
Hvem og hva som defineres som arbeidere eller<br />
arbeiderklasse er svært varierende i tilgjengelig<br />
tallmateriale. I 2005 var det 54 prosent som sjøl<br />
definerte seg som arbeidere, av disse var 37<br />
prosent ufaglærte og 17 prosent faglærte.<br />
Mengden som definerer seg som arbeiderklasse<br />
sank fra 40 prosent i 1965 til 20 prosent i 2001.<br />
(Kilde: MMI).<br />
Sjøldefinert arbeider er noe annet enn arbeider i<br />
valgundersøkelsen. I valgundersøkelsen består<br />
gruppa «arbeider» av tradisjonelle<br />
industriarbeideryrker, mens en butikkansatt er<br />
definert som «lavere privat funksjonær», sjøl<br />
om de fleste kassadamer vil se på seg sjøl som<br />
arbeidere. Når man summerer tallene for<br />
arbeidere, lavere offentlige funksjonærer og<br />
lavere private funksjonærer er totalen på rundt<br />
50 prosent. Dette samsvarer omtrent med<br />
mengden som definerer seg sjøl som arbeider.<br />
Det er verdt å merke seg at det er en drastisk<br />
forskjell mellom mengden som ser på seg sjøl<br />
som arbeider sammenlignet med dem som ser<br />
på seg sjøl som arbeiderklasse.<br />
Når det kommer til sammensettinga innafor<br />
disse gruppene lå kvinneandelen blant<br />
sjøldefinert arbeiderklasse på 49 prosent til<br />
1990 og har seinere ligget rundt 43 prosent. For<br />
sjøldefinerte arbeidere har andelen jevnt vært<br />
rundt 50 prosent og er litt høyere blant<br />
ufaglærte.<br />
Rødts definisjon av arbeiderklasse er de som<br />
30
ikke eier eller har kontroll over<br />
produksjonsmidler, men som er avhengige av å<br />
selge arbeidskrafta si. De har ikke slike<br />
posisjoner i produksjons- eller<br />
samfunnshierarkiet som gir dem avgjørende<br />
makt over andre mennesker. Dette vil bety en<br />
enda større gruppe mennesker enn de som er<br />
omtalt her.<br />
De viktigste sakene for gruppa «arbeider» i<br />
valgundersøkelsen var i 2005 skole og<br />
utdanning, skatter og avgifter, eldreomsorg. For<br />
lavere private funksjonærer var de tre første<br />
sakene de samme, men helsevesen kom<br />
istedenfor innvandring som fjerde sak. Det som<br />
kan være verdt å merke seg er at Rødt ikke tok<br />
dette innover seg i valget av hovedsaker i 2009,<br />
men valgte økonomisk krise, klima og<br />
Afghanistan.<br />
I 2009 har vi ikke tall fra forskjellige<br />
yrkesgrupper, men de viktigste sakene totalt var<br />
skole og utdanning, miljø, helse og<br />
eldreomsorg.<br />
Her var vi altså allikevel på banen i en av de<br />
viktigste sakene. Det kan selvfølgelig<br />
argumenteres godt for at man heller ikke skal la<br />
prioriteringer styres av trender alene, men det<br />
må være et aktivt valg. Det å ikke ta<br />
utgangspunkt i hva som er viktigst for folk når<br />
vi velger saker for valget er uansett ikke lurt.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal formulere seg på en måte som ikke fremmedgjør arbeiderklassen. Altså er det<br />
ikke alltid lurt å si arbeiderklasse framfor arbeider, arbeidstaker eller i jobb.<br />
2. Rødt skal samtidig jobbe for økt klassebevissthet. Våre valg av politiske hovedsaker skal<br />
bidra til dette.<br />
3. Et av kriteriene for Rødts valg av politiske hovedsaker bør være hva som er viktigst for<br />
arbeidere flest.<br />
Ansatte i offentlig sektor:<br />
Figuren viser balansen mellom Rødts velgere i privat og offenlig sektor. Kilde: Forbruker & Media<br />
(TNS Gallup, 10.000 respondenter, media og forbruk)<br />
Rødt har høyest oppslutning blant funksjonærer<br />
i offentlig sektor (lavere og høyere), både i 2005<br />
og 2009. 825.000 jobber i offentlig forvaltning.<br />
Av disse er 565.000 kvinner (68 prosent) og<br />
260.000 menn (32 prosent). Tilsvarende tall for<br />
31<br />
privat sektor og offentlige foretak er 1.674.000:<br />
1.058.000 menn og 616.000 kvinner. 11<br />
11 http://www.ssb.no/yrkeaku/tab-2011-02-22-08.html
De viktigste sakene for lavere offentlige<br />
funksjonærer i 2005 var skole, utdanning og<br />
forskning, eldreomsorg og helsevesenet. For<br />
høyere offentlige funksjonærer kom skatter og<br />
avgifter inn som viktigst, foran eldreomsorg. En<br />
mulig logisk forklaring på dette kan være at de<br />
ansatte i denne gruppa har mer innvirkning på<br />
fordeling av skatteinntektene, men mindre<br />
direkte kontakt med forholda i eldreomsorgen.<br />
Offentlig sektor og sosialdemokratiet<br />
Blant de gruppene med mest sympati for Rødt<br />
er også Arbeiderpartiet og SV mest populære.<br />
Det er ikke unaturlig, all den tid dette er<br />
partiene som er i størst grad opptatt av en sterk<br />
offentlig sektor, altså arbeidsplassene til lavere<br />
og høyere funksjonærer i offentlig sektor.<br />
Det betyr at vi kan gå fram i valg og styrke oss i<br />
arbeiderklassen ved å ta stemmer herfra, og<br />
fordi Rødt står relativt sterkt i denne gruppa i<br />
utgangspunktet er ikke dette en umulig oppgave.<br />
Rødt må altså være et alternativ til Ap og SV.<br />
Men dette betyr ikke automatisk at Rødt har noe<br />
å hente på å ha som hoved<strong>strategi</strong> å angripe de<br />
rødgrønne partiene åpent. Nettopp fordi disse i<br />
utgangspunktet har sansen for Ap og SV kan det<br />
hende at potensielle velgere her heller vil<br />
stemme på et parti som markerer seg mot<br />
høyresida. Samtidig er vi helt avhengig av å ha<br />
særstandpunkter som markerer forskjellen på<br />
oss og de andre partiene for i det hele tatt å være<br />
et alternativ. Vi må derfor sørge for at angrep på<br />
andre partier er velbegrunnede og ikke oppfattes<br />
som angrep på partiets velgere.<br />
I Fafo-notatet Personell og yrkesfordeling innen<br />
pleie- og omsorgssektoren kommer det fram at<br />
Norge kommer til å mangle nesten 40.000<br />
ansatte i pleie- og omsorgssektoren i 2030.<br />
Bakgrunnen er at høyere levealder og de store<br />
fødselskullene fra 1945 til 1960 fører til at<br />
antallet eldre vil bli betydelig større i åra som<br />
kommer. Det vil gi økt behov for pleie og<br />
omsorg og redusert arbeidskraft. For å<br />
opprettholde pleie- og omsorgssektoren på<br />
2003-nivå er det sannsynlig at det krever en<br />
sysselsettingsøkning på om lag 120 prosent. Det<br />
finnes selvfølgelig flere måter å fylle dette<br />
behovet på, men alt tyder på at denne gruppa<br />
bør og vil vokse.<br />
Med bakgrunn i dette kan ansatte i offentlig<br />
sektor generelt, og/eller helsearbeidere spesielt<br />
være eksempler på satsingsmålgrupper med<br />
stort langsiktig potensial.<br />
Samtidig er det ikke gitt at den beste <strong>strategi</strong>en<br />
for å styrke oppslutninga i arbeiderklassen bare<br />
er å satse på arbeidere som overordna gruppe<br />
eller arbeidere i en bestemt sektor. En annen<br />
målsetting fra mandatet for <strong>strategi</strong>arbeidet er at<br />
Rødt skal bli et større parti med oppslutning<br />
over sperregrensa. Dette må ses i sammenheng<br />
med målet om oppslutning i arbeiderklassen,<br />
men vi har også valgt å se på andre spesifikke<br />
grupper.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i<br />
kampanjer, valgkamp og annet arbeid.<br />
2. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å<br />
ramme kapitalismen på kort og lang sikt.<br />
3. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i<br />
utforming av materiell retta mot spesifikke grupper.<br />
Hjemmesittere<br />
I 2009 var det 833 265 som ikke stemte i valget,<br />
såkalte hjemmesittere. Blant hjemmesitterne<br />
hadde 4,5 prosent mye sympati for Rødt, mot<br />
7,6 prosent blant de som stemte. Tallene for<br />
2005 var 8,7 prosent og 5,7 prosent. Altså har<br />
trenden snudd. Dette tyder på at Rødt ikke har<br />
noe spesielt potensial blant hjemmesittere i valg.<br />
Det at folk ikke stemmer er ikke nødvendigvis<br />
32
en indikator på systemkritikk eller manglende<br />
politikertillit: Det kan også ha noe med å gjøre<br />
at man ikke har blitt mobilisert av enkeltsaker,<br />
er godt fornøyd med status quo, eller at folk rett<br />
og slett har gitt opp og resignert. Fordi tallene<br />
ikke har noe tydelig empiri er det vanskelig å<br />
vurdere dette som en spesifikk aktuell<br />
etableringsgruppe for Rødt. Det som kan være<br />
verdt å merke seg er at valgdeltagelsen er lavest<br />
hos de mellom 22-25 og deretter 18-21 (2009).<br />
Altså at ungdom peker seg ut (alle tall fra<br />
valgundersøkelsen).<br />
<strong>Ungdom</strong>:<br />
Det er 500 498 mellom 17 og 24 år i Norge (1.<br />
januar 2010, SSB).<br />
I 2005 var det 6,9 prosent i denne gruppa med<br />
sympati for Rødt. Tilsvarende tall for 2009 var<br />
11 prosent (17-21 år) og 12,5 prosent (21-25 år).<br />
Rødt vokste fra 1 prosent oppslutning i 2005 til<br />
5 prosent i 2009 (alle tall fra<br />
valgundersøkelsen).<br />
Rødt gjør det vanligvis relativt godt i skolevalg.<br />
I 2009 fikk vi 4,8 prosent oppslutning, mens i<br />
2011 var nede på 3,6 prosent, men det må sees i<br />
lys av at det ikke ble avholdt skoledebatter som<br />
vanlig og at hele valget ble avholdt under<br />
spesielle omstendigheter.<br />
<strong>Ungdom</strong> er en av Rødts viktigste velgergrupper<br />
i dag, men fornyes hele tiden. Det betyr at vi<br />
trenger et kontinuerlig fokus på ungdom for å<br />
holde på oppslutninga. Rødt har en stor politisk<br />
mulighet i denne gruppa fordi ungdom<br />
tradisjonelt er en mer radikal gruppe. NRK<br />
lagde programmet Test din stemme før valget i<br />
2005. Her gjennomførte de en større partitest<br />
som ble tatt av over 250.000. Resultatet av<br />
testen var at Rød Valgallianse ble Norges største<br />
parti blant førstegangsvelgerne som tok testen.<br />
<strong>Ungdom</strong> kan også være spesielt nyttige når det<br />
kommer til å oppfylle <strong>strategi</strong>komiteens tredje<br />
og siste mål; Rødt skal styrkes som organisasjon<br />
og øke antallet aktive medlemmer og lag<br />
betydelig. Dette fordi ungdom er mer i stand til<br />
å drive et aktivt organisasjonsarbeid enn voksne<br />
med jobb, familie og andre forpliktelser.<br />
Selvfølgelig er Rød <strong>Ungdom</strong>s arbeid<br />
avgjørende, men viktigheten av denne gruppa<br />
for Rødt gjør det dumt å ikke bidra i dette<br />
arbeidet og dessuten innrette Rødts politiske og<br />
organisatoriske satsinger mot ungdommer. Hvis<br />
Rødt klarer å fornye og forenkle språket vi<br />
bruker kan også dette ha mye å si. Ei innretting<br />
mot bestemte ungdomsgrupper kan også bidra<br />
når det gjelder framtidige målgrupper: Dagens<br />
helse- og sosialfagselever er morgendagens<br />
helsearbeidere.<br />
Rødts to velgertopper<br />
I valgundersøkelsen fra 2009 framgår det<br />
tydelig at Rødt har to aldersmessige utslag i vår<br />
velgermasse. I de fleste grupper ligger vi på én<br />
prosent, men blant de mellom 18-29 og 50-59<br />
har vi to prosent. Det er altså blant unge og det<br />
vi kan kalle «partistiftergenerasjonen» at Rødt<br />
står sterkest. Dette kan tyde på at det er viktig å<br />
satse på den velgergruppa som potensielt kan<br />
vare lengst, men også at vi trenger å nå bredere<br />
ut til flere aldersgrupper for å vokse.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp.<br />
2. Rødt skal tilby økonomisk og praktisk hjelp for å gjennomføre Rød <strong>Ungdom</strong>s valgkamp.<br />
3. Rødt skal lage studentløpesedler til de store studentstedene med bilder/presentasjon av<br />
førstekandidatene i fylket og praktisk info om forhåndsstemming.<br />
4. Rødt skal ha felles medlemsblad med RU for å bidra til overgang og informasjon på tvers.<br />
33
Andre grupper<br />
Strategikomiteen har også diskutert at det å<br />
tenke på forskjellige livsfaser når man utformer<br />
politikk og formulerer budskap kan bety mye.<br />
Har vi for eksempel en god politikk med<br />
konkrete formuleringer som treffer<br />
småbarnsforeldre kan vi øke oppslutninga i<br />
denne spesifikke gruppa. Man kan for eksempel<br />
ta på seg forskjellige briller når man leser<br />
programmet vårt (ungdom, småbarnsforeldre,<br />
etablert familie, pensjonist) og sjekke om det<br />
treffer.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Arbeidsprogrammet skal språkvaskes av representanter for forskjellige generasjoner og<br />
grupper.<br />
3.2.2 Forhold til fagbevegelsen<br />
«Arbeidere er nå underrepresentert i alle former for politisk deltakelse.»<br />
«Sosial bakgrunn betyr mindre for valg av parti enn det gjorde før. Ikke minst har<br />
arbeiderbevegelsen mistet mobiliserende kraft blant sine tradisjonelle velgergrupper.»<br />
(Sitater fra Makt- og demokratiutredningen fra 2003).<br />
Innimellom kan det virke som om<br />
fagbevegelsen har fått som hovedoppgave å<br />
drive med formidling av forsikring og<br />
banktjenester. Mange forbund har som filosofi å<br />
være en serviceorganisasjon. De som tidligere<br />
var store arbeidsplassene som også var naturlige<br />
utgangspunkt for sterke fagforeninger har blitt<br />
fragmentert.<br />
Dette er en bekymringsfull utvikling. Ikke bare<br />
for Rødt, som ønsker seg en kjempende<br />
fagbevegelse som kan snu utviklinga<br />
maktutredninga peker på: underrepresentasjon<br />
og demobilisering av arbeiderklassen. Det er<br />
<strong>Ungdom</strong> i fagbevegelsen<br />
Fagbevegelsens nei til vikarbyrådirektivet<br />
begynte for fullt når ungdomsrådene og<br />
ungdomstillitsvalgte i fagbevegelsen gikk ut<br />
mot EUs vikarbyrådirektiv og Arbeiderpartiets<br />
klarsignal til direktivet under tittelen<br />
«Arbeiderpartiet legger til rette for<br />
fagforeningsknusing». Bakgrunnen for dette er<br />
økt samarbeid på tvers av forbund og stadig<br />
flere radikale initiativ fra den unge<br />
fagbevegelsen, som også har begynt å sette sitt<br />
stempel på den allerede radikale<br />
Trondheimskonferansen. Her gjøres det mye<br />
bekymringsfullt fordi denne utviklinga også har<br />
ført overklassen på offensiven. Å vinne i en slik<br />
klassekamp krever en mobilisert arbeiderklasse<br />
og en slagkraftig fagbevegelse.<br />
Når denne rapporten utarbeides står vi midt oppi<br />
kampen om EUs vikarbyrådirektiv. Vi har sett<br />
en mobilisering av grunnplanet i fagbevegelsen<br />
som har ført kravet om veto mot<br />
vikarbyrådirektivet helt opp til LO-ledelsen.<br />
Arbeiderpartiet, høyresida og NHO står nå mot<br />
en samla fagbevegelse om å ville presse<br />
gjennom vikarbyrådirektivet.<br />
imponerende arbeid.<br />
I flere tiår har sjølproletariseringa AKP<br />
gjennomførte satt tydelige spor i fagbevegelsen.<br />
Mange av de som deltok i det prosjektet har<br />
vært sentrale i store og viktige faglige kamper.<br />
Dette har vært avgjørende for Rødts faglige<br />
troverdighet og resultater. Samtidig betyr dette<br />
at man er helt avhengig av ettervekst for å sikre<br />
den radikale fagbevegelsens framtid og ei<br />
utvikling som kamporganisasjon for<br />
fagbevegelsen som sådan. Innad i fagbevegelsen<br />
34
har det nylig blitt tatt til orde for å øke<br />
aldersgrensa for lederne i fagbevegelsen. Dette<br />
er også en kamp som blir viktig å vinne for å<br />
hindre at noen få mektige menn får enda mer<br />
makt enn i dag.<br />
Rødt har også hatt ei utvikling hvor flere unge<br />
folk er aktive både i partiet og i fagbevegelsen.<br />
Dette skyldes delvis en økt satsing på faglig<br />
arbeid i Rød <strong>Ungdom</strong> de siste periodene. Rød<br />
<strong>Ungdom</strong>s faglige aktivitet er avgjørende for<br />
Rødt som arbeiderparti.<br />
I tillegg er det viktig at vi ber om både innspill<br />
fra og samarbeid med ungdomsutvalg både<br />
sentralt og lokalt. Strategikomiteen har<br />
innhentet innspill til vår prosess fra flere av<br />
ungdomsutvalga i fagbevegelsen og hatt stor<br />
nytte av dette. Et forslag vi har fått som er verdt<br />
å merke seg er at Industri Energi <strong>Ungdom</strong> kan<br />
tenke seg et samarbeid om utviklinga av et nytt<br />
kraftregime for industrien. Rødt bør jobbe for å<br />
samarbeide med fagbevegelsen i slike saker<br />
hvor vi har sammenfallende interesser.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal be om innspill fra fagbevegelsens ungdomsutvalg til alle større politiske og<br />
<strong>strategi</strong>ske prosesser.<br />
2. Rødt skal lage en felles plan med Rød <strong>Ungdom</strong> om faglig arbeid for ungdom og<br />
samarbeid med den unge fagbevegelsen.<br />
Fagligpolitisk samarbeid<br />
Når LO hadde gått i mot vikarbyrådirektivet sa<br />
Arbeiderpartiets stortingsrepresentant Steinar<br />
Gullvåg at «Jeg har erfaring for at motstanden<br />
er drevet fram av krefter i fagbevegelsen som<br />
aldri har ønsket Ap spesielt mye godt, og som<br />
lenge har hatt et ønske om å drive en kile inn i<br />
det nære fagligpolitiske samarbeidet mellom Ap<br />
og LO. Jeg konstaterer at de har lyktes.»<br />
Virkelighetsforståelsen her er noe tvilsom all<br />
den tid fagbevegelsens representanter i<br />
Arbeiderpartiets sentralstyre, etter press fra<br />
grunnplanet, også har vært med på å drive fram<br />
vikarbyrådirektivmotstanden. Samtidig er<br />
skuffelsen over Arbeiderpartiet voksende i<br />
fagbevegelsen. Stadig flere ser mindre verdi av<br />
det fagligpolitiske samrøret, og tida jobber for<br />
oss. Arbeidet for en fri og uavhengig<br />
fagbevegelse, som gir partier støtte basert på<br />
faktisk politikk og ikke på tradisjoner og<br />
maktallianser på toppen er avgjørende for<br />
fagbevegelsens styrke.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal jobbe mot det AP-lojale pampeveldet i fagbevegelsen.<br />
Rødts arbeid<br />
Sjøl om mye tyder på at den negative utviklinga<br />
i fagbevegelsen kan snus er ikke dette noe som<br />
skjer av seg sjøl, men muligheten er der. Dette<br />
må få konsekvenser for Rødts prioriteringer og<br />
faglige arbeid. Rødts rolle som motvekt til<br />
pampene i arbeiderbevegelsen – i parti, forbund<br />
og LO må styrkes.<br />
Tidligere var faglig arbeid en hovedprioritet for<br />
Rødts forløpere. Seinere har det gått fra å være<br />
en partioppgave til å være en oppgave for<br />
dyktige enkeltpersoner. Målet må være å føre<br />
det faglige arbeidet tilbake til å være en<br />
partioppgave. Hvis ikke risikerer vi at mye<br />
verdifull kunnskap og kompetanse går tapt og<br />
det faglige arbeidet vil svekkes. For å få til dette<br />
må gamle og unge miljøer knyttes sammen.<br />
Man må samle kunnskap og utnytte den til<br />
35
partiets fordel og Rødt må bli et relevant parti<br />
for det faglige arbeidet. Dette krever både vilje<br />
til prioritering, interesse for faglig arbeid og<br />
evnen til å holde kontakta med alle som jobber<br />
faglig – både unge og gamle.<br />
En annen måte å prioritere det faglige arbeidet<br />
på er å kjøre fram faglig arbeid i alle fora vi er<br />
tilstede i. Rødt har et spesielt potensial som parti<br />
fordi vi kan ta fagforeningsarbeid inn i<br />
kommunestyret, for eksempel gjennom å fronte<br />
faglige krav som rett til reell stillingsprosent. Vi<br />
kan også ta kommunestyrearbeidet inn i<br />
fagbevegelsen, for eksempel gjennom å<br />
videreformidle informasjon om nedleggingstrua<br />
bedrifter. Vi bør også utvikle faglig politikk på<br />
samme måte som Fornybar framtid for å<br />
synliggjøre at vi er et parti som tar dette på<br />
alvor og har vilje og evne til å løfte<br />
fagbevegelsenes krav inn på Stortinget. For<br />
eksempel samle Rødts forslag til styrking av<br />
arbeidsmiljøloven.<br />
Vi bør også som parti bli flinkere til å<br />
samarbeide med lokale ledd i fagbevegelsen.<br />
Rødt må også ha kontakt med andre relevante<br />
miljøer som sitter på kompetanse på faglige<br />
spørsmål, som Manifest Analyse og De Facto.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal ha en faglig leder/sekretær i den øverste ledelsen som har ansvar for det<br />
daglige kontaktarbeidet og oversikten over Rødts faglige aktivitet.<br />
2. Rødt skal organisere felles møter med tillitsvalgte før viktige samlinger i fagforbund<br />
og LO-kongressen.<br />
3. Rødt skal årlig arrangere en faglig konferanse.<br />
4. Rødt skal ha en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyret.<br />
5. Rødt skal ha jevnlig kontakt med Manifest Analyse, De Facto o.l.<br />
6. Rødt skal samarbeide tett med fagbevegelsen, blant annet gjennom å ta<br />
fagbevegelsens kamper inn i folkevalgte organer.<br />
36
3.3 Organisasjon<br />
3.3.1 Innledning<br />
Den generelle samfunnsutviklinga viser hver<br />
dag at det trengs et større og sterkere<br />
revolusjonært alternativ i Norge. Rødt har som<br />
mål å bli dette alternativet, og å bli et ledende<br />
arbeiderparti. Derfor er det nødvendig at partiet<br />
vokser og styrker seg som politisk kraft. For å<br />
kunne nå dette målet må Rødt blant annet øke<br />
antallet aktive medlemmer og lag betydelig, og<br />
generelt styrkes som en slagkraftig politisk<br />
organisasjon. Dette innebærer naturlig nok en<br />
erkjennelse av at Rødt i dag ikke lykkes som et<br />
parti for arbeiderklassen.<br />
Dette kapitlet dreier seg om arbeidet med den<br />
ressursbaserte <strong>strategi</strong>en for organisasjonen<br />
Rødt som må legges til grunn for at partiet skal<br />
kunne nå sin målsetting ut fra dagens<br />
virkelighet, og ut fra de ressursene Rødt råder<br />
over i dag.<br />
3.3.2 Strategikomiteens arbeid<br />
Ansattes<br />
kompetanse<br />
Ledelse<br />
Ressurser<br />
Organisasjon<br />
Policy<br />
Etter ei innføring i <strong>strategi</strong>arbeid generelt, og<br />
ressursbasert <strong>strategi</strong>arbeid spesielt, hvor<br />
organisasjon inngår som ett av elementene<br />
(figur over) har <strong>strategi</strong>komiteen brukt følgende<br />
hovedområder til å fokusere sitt arbeid på<br />
utvikling av en <strong>strategi</strong> for organisasjonen fram<br />
mot 2018:<br />
• Grundig gjennomgang av resultatene fra<br />
organisasjonsrapporten av 2007-2008.<br />
• Lokallagsundersøkelse gjennom<br />
dybdeintervjuer med utvalgte lokallag<br />
(Bergen, Blindern, Stavanger og Moss)<br />
som ble plukket ut for å representere et<br />
slags tverrsnitt av Rødt-organisasjonen.<br />
• Gjennomgang av organisasjonsstruktur<br />
samt styrker og svakheter ved denne.<br />
• Diskusjon rundt prinsipper for<br />
folkevalgtarbeid i forkant av valget 2011<br />
som et ledd i å bygge en felles nasjonal<br />
<strong>strategi</strong> for det lokale folkevalgtarbeidet<br />
og for å bygge et sterkere og mer<br />
samkjørt parti i valgkampsammenheng.<br />
• Gjennomgang av betydning av, og<br />
<strong>strategi</strong>er for Stortingsrepresentasjon.<br />
• Gjennomgang av medlemsutvikling<br />
sentralt, på fylkesplan og på<br />
lokallagsnivå.<br />
• Gjennomgang av medlemsmassens<br />
alderssammensetning.<br />
• Vurdering av mentorordning for<br />
lokallag.<br />
• Vurdering av behov for studiearbeid.<br />
• Velgerundersøkelse på nett inspirert av<br />
undersøkelse foretatt av Enhedslisten i<br />
Danmark med muligheter for innspill til<br />
og kritikk av partiet Rødt.<br />
37
3.3.3 Rødts organisasjonsmessige status og utfordringer<br />
Generelt om partiorganisasjonen<br />
Rødt har på papiret en organisasjonsstruktur<br />
hvor Landsmøtet, som består av representanter<br />
valgt av de enkelte lokallaga, er partiets øverste<br />
organ. Antallet representanter fra hvert lokallag<br />
er avhengig av lokallagets størrelse.<br />
Landsmøtet velger Landsstyre, Arbeidsutvalg og<br />
Dagligledelse. Landsstyret på sin side oppretter<br />
egne utvalg (kan være andre enn de som listes<br />
nedenfor) som har spesifikke arbeidsområder<br />
knytta til politikk. Arbeidsutvalgets medlemmer<br />
får vanligvis tildelt geografiske ansvarsområder<br />
knytta til fylker hvor de har et<br />
oppfølgingsansvar.<br />
Fylkesstyrene i Rødt velges på fylkesårsmøter<br />
bestående av representanter valgt av lokallaga i<br />
det respektive fylket. Lokallagsstyrene velges<br />
på lokallagsårsmøter.<br />
Mange av forholda som ble avdekka gjennom<br />
organisasjonsrapporten, dybdeintervjuer og<br />
kontakt med lokallag og medlemmer bekrefter<br />
at Rødt har en svak ledelsesstruktur både på<br />
lokal-, fylkes- og sentralnivå, noe som gir en<br />
organisasjon prega av mindre avdelinger som<br />
opererer uavhengig av ledelse og direktiver fra<br />
ledelsen. Et revolusjonært arbeiderparti bør<br />
være en organisasjon som klarer å aktivere alle<br />
de nødvendige ledda i én organisasjon som<br />
handler enhetlig og i samsvar med på forhånd<br />
definerte forventninger, avhengig av hvilken<br />
aktivitet eller sak det er snakk om.<br />
38
Dette krever en felles oppfatning i hele<br />
organisasjonen av hvordan man skal forholde<br />
seg til instrukser, kampanjer og direktiver som<br />
utgår fra ledelsen.<br />
Lokallaga understrekte at et sterkere og<br />
tydeligere nasjonalt parti vil gjøre det lettere å<br />
drive lokal partibygging og politisk arbeid.<br />
Rødt er langt fra en slik organisasjon i dag.<br />
Ledelsen oppfattes i stor grad som uklar og<br />
utydelig og greier ikke å sette agendaen i eget<br />
parti. Det mangler gode avklaringer og krav til<br />
de ulike ledda rundt formelle<br />
informasjonskanaler i partiet. Det signaliseres<br />
ikke mye misnøye med Rødts ledelse i<br />
lokallaga, men heller at man har et slags «ikke–<br />
forhold » til ledelsen. Partiets utfordringer i<br />
forhold til lokallaga er relativt like, og en<br />
strukturert oppfølging av lokallaga mangler helt.<br />
Det finnes hederlige unntak, som Israelkampanjen<br />
hvor kommunestyrerepresentanter<br />
fulgte opp fordi de var politisk motivert til dette.<br />
Problemet er mer framtredende ved for<br />
eksempel vervekampanjer, hvor medlemmene<br />
har et lite eller ikke-eksisterende forhold til<br />
partibygging.<br />
Utfordringa med å få sentrale vedtak til å bli<br />
lokal praksis er at ledelsen ikke ser sin egen<br />
rolle/posisjon i sammenheng med<br />
organisasjonskartet.<br />
Fylkesstyret i Rødt Nordland har utarbeida en<br />
egen <strong>strategi</strong>plan for partibygging. Dette er en<br />
modell som kan benyttes i andre prioriterte<br />
fylker. Erfaringene herfra viser betydninga av at<br />
fylkesstyret prioriterer arbeid for å få til fortsatt<br />
vekst i medlemstall og få Rødts politikk ut til<br />
resten av befolkninga i fylket, og for å øke<br />
oppslutninga om partiet. Fylkesstyret bør ha et<br />
overordna ansvar for å støtte opp om<br />
eksisterende lokallag og dannelsen av nye,<br />
planlegge fremdrift for partibygginga lokalt og<br />
ha kontakt med den sentrale ledelsen i partiet<br />
gjennom Arbeidsutvalget.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Arbeidsoppgaver og myndighet for Rødts ulike organer i alle ledd skal beskrives og<br />
konkretiseres i partiets vedtekter eller i interne instrukser som knytter fylkes- og lokallag<br />
tetter opp mot partiets sentralledd.<br />
2. Organisasjonshåndboka må oppdateres med tanke på dagens organisasjonsstruktur og i<br />
forhold til eventuelle endringer på grunn av ny organisasjons<strong>strategi</strong>.<br />
3. Rødt skal etablere en strukturert praksis for hvordan man skal kunne instruere eller beslutte<br />
overfor laga.<br />
4. Rødt skal etablere kurs i lokallagsledelse.<br />
5. Fylkesstyrene må få instruks om at de skal prioritere arbeid for å få en fortsatt vekst i<br />
medlemstall og å få Rødts politikk ut til resten av befolkninga i fylket. Fylkesstyret bør ha<br />
et overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag og dannelsen av nye,<br />
planlegge framdrift for partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen i<br />
partiet gjennom Arbeidsutvalget.<br />
Rødt sentralt burde hatt anledning til å følge opp<br />
problemstillinger knytta til fagbevegelse og<br />
arbeiderbevegelse som av og til seiler opp som<br />
nasjonale storsaker. Partiet må organiseres slik<br />
at vi blir i stand til å følge opp vår egen<br />
arbeiderklasse<strong>strategi</strong>. Flere Rødt-medlemmer<br />
har posisjoner i fagbevegelsen nå enn for ti år<br />
sida. Mulighetene er definitivt til stede.<br />
39
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det er avgjørende for et revolusjonært arbeiderparti at det etableres et aktivt faglig utvalg<br />
med en faglig leder som jobber kontinuerlig med fagbevegelsens aktiviteter, og knytter<br />
partiets ledelse til dette arbeidet, som igjen må aktivere organisasjonen som helhet i faglige<br />
spørsmål.<br />
Medlemsutvikling i Rødt<br />
Medlemsutvikling fra 2005 – 2011<br />
RV/Rødt har økt medlemstallet med 545<br />
medlemmer fra 2005 til 2011. I 2005 hadde RV<br />
en økning av medlemmer med 168, året etter<br />
økte det med 85. Fra 2007 til 2008 hadde vi en<br />
nedgang på 40. Det var en reaksjon på<br />
sammenslåinga av AKP og RV til Rødt med<br />
aktive utmeldinger fra begge organisasjoner.<br />
Åra etter det har vi økt medlemstallet med i<br />
underkant av 100. Fra 2010 til 2011 økte vi<br />
medlemstallet med 149 medlemmer. RVs og<br />
Rødts praksis er at medlemmene blir regna som<br />
medlemmer det året de betaler og året etter.<br />
Dette gir oss et tap av medlemmer over natta 31.<br />
desember til 1. januar på en 300-400.<br />
Medlemmenes alderssammensetning<br />
En gjennomgang av medlemmenes alderssammensetning pr. 1.2.2012 viser følgende fordeling:<br />
Totalt antall medlemmer pr.<br />
1.12.12: 1738<br />
Antall med fødselsdato registrert:<br />
1423<br />
Født Antall Prosent<br />
Født før 1939 20 1,4%<br />
1940-49 243 17,1%<br />
1950-59 430 30,2%<br />
1960-69 183 12,9%<br />
1970-79 221 15,5%<br />
1980-89 250 17,6%<br />
Etter 1990 76 5,3%<br />
Totalt antall nyinnmeldte ikke<br />
betalt pr. 1.2.12: 386<br />
Antall med fødselsdato registrert:<br />
327<br />
Født Antall Prosent<br />
Født før 1939 2 0,1%<br />
1940-49 7 2,1%<br />
1950-59 22 6,7%<br />
1960-69 51 15,6%<br />
1970-79 64 19,6%<br />
1980-89 105 32,1%<br />
Etter 1990 76 23,2%<br />
40
Vi har hovedtyngden av medlemmer i<br />
aldersgruppen født mellom 1950 og 1959.<br />
Samtidig har vi flest nyinnmeldte i<br />
Fylkesorganisering fra 2005 til 2011<br />
Vi har fylkesorganisering i alle fylker med<br />
unntak av Finnmark, Hedmark og Nord-<br />
Trøndelag.<br />
Finnmark har to lokallag. Alta har vært et<br />
sovende lag i mange år, mens Hammerfest har<br />
hatt noe aktivitet rundt Rødts representant i<br />
kommunestyret fram til høsten 2011.<br />
Hedmark har ikke hatt lokallag. En liten gruppe<br />
i Elverum har hatt et åpent møte ca en gang i<br />
året og delt ut 50 eksemplarer av hvert nummer<br />
av Rødt Nytt. Det er også mulig man klarer å<br />
starte et nytt lokallag i Hamar 2012. Der har vi<br />
gjennomført utdelinger av Rødt Nytt og<br />
valgkamparbeid i 2011.<br />
aldersgruppen født mellom 1980 og 1989. Vi<br />
har altså en jobb å gjøre med å forynge partiet,<br />
selv om potensialet ligger der.<br />
Nord-Trøndelag har i 2010 oppretta lokallag.<br />
Lokallaget har hatt litt aktivitet fram til<br />
valgkampen 2011, da var det økt aktivitet.<br />
Aust-Agder, Vest-Agder, Vestfold og Oppland<br />
har fylkeskontakter, men ikke et aktivt arbeid<br />
med lokallaga. Resten av fylkene har<br />
fylkesstyrer og samarbeider med lokallagene i<br />
større og mindre grad.<br />
Alle fylkeslag har gått fram i medlemstall fra<br />
2004 til 2011 utenom Møre og Romsdal og<br />
Finnmark.<br />
Lokallagsutvikling fra 2005 til 2011<br />
I 2005 hadde organisasjonen 99 lokallag og i<br />
2011 har vi 90. Se eget vedlegg for oversikt<br />
over lokallag og medlemstall.<br />
Partibygging lokalt<br />
Rødt og samarbeid med RU<br />
Organisasjonsrapporten og dybdeintervjuer<br />
viser at det er ganske mange lokallag som ikke<br />
har noe kontakt med RU, og det virker som<br />
mange ikke har oversikt over hvorvidt det er et<br />
aktivt RU-lag i nærheten eller ikke. Mange lag<br />
synes det er vanskelig å ha god kontakt og<br />
samarbeid med RU, og en del opplever kanskje<br />
også liten interesse fra RU-laget om dette. Der<br />
hvor det eksisterer samarbeid oppleves dette<br />
godt.<br />
På mindre steder preges ofte situasjonen av at<br />
RU-medlemmer flytter ut av kommunen relativt<br />
kort tid etter at de har begynt sin politiske<br />
aktivitet, og dermed er det varierende om RUlaget<br />
er i aktivitet eller ikke. Det blir vanskelig<br />
for Rødt-laget å følge opp RU i enkelte perioder.<br />
41
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det nedfelles i Rødts vedtekter at en RU-representant har rett til å sitte i styret i lokallaget<br />
til Rødt.<br />
2. Partisekretær i Rødt og generalsekretær i RU bør få ansvar for å sende ut en felles e-post til<br />
RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt<br />
lokalt.<br />
Frontarbeid<br />
De aller fleste av lokallagsmedlemmene er<br />
veldig opptatt av å jobbe i front, noe det alltid<br />
har vært tradisjon for i partiet, uten at det finnes<br />
en <strong>strategi</strong> for dette. De færreste ser ut til å<br />
knytte frontarbeidet opp mot partiarbeidet, med<br />
tanke på hvordan partiet kan tjene på folks<br />
innsats i fronter. Rødts medlemmer synes å ha<br />
mer tilknytting til saker enn til å bygge parti.<br />
Mange lar seg styre av det de er mest engasjert i<br />
og føler sterkest for i øyeblikket, og legger<br />
derfor mye innsats ned i fronter uten å se det i<br />
sammenheng med partibygging. Det er åpenbart<br />
at lokallag føler avstand mellom deres daglige<br />
aktivitet og partiledelsen, og opplever en følelse<br />
av å drive med sitt mens partiledelsen jobber<br />
med saker som ikke framstår som viktige eller<br />
riktige for lokallaget. Denne tilbakemeldinga er<br />
gitt både gjennom organisasjonsrapporten,<br />
dybdeintervjuer og diskusjoner, og trekkes fram<br />
i flere ulike sammenhenger. Gjennom dette<br />
mister lokallagsmedlemmene eierskap til partiet,<br />
og bidrar i liten eller ingen grad med<br />
partibygging.<br />
Det synes også å være en utbredt oppfatning<br />
blant Rødts medlemmer at frontarbeid skal være<br />
løsrevet fra partiet, da det særlig i mindre<br />
kommuner oppfattes som viktig å skille ulike<br />
roller. Dette medfører en overdreven redelighet i<br />
forhold til ikke å markere seg sjøl som Rødtmedlem<br />
i fronter. Det er derfor et paradoks at<br />
partiet i liten grad drar nytte av medlemmenes<br />
frontarbeid da mange er frontaktivister nettopp<br />
fordi de er Rødt-medlemmer, og ikke på tross av<br />
dette. Potensialet er stort hvis en i større grad<br />
ser frontarbeid i sammenheng med<br />
partibygging. Dersom det skal oppfattes at Rødt<br />
er med i fronten, og ikke bare enkeltpersonen,<br />
må Rødt ha en tydelig politikk på hva vi vil<br />
oppnå gjennom frontarbeidet.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det skal ligge som en fast instruks til lokallaga at man skal diskutere frontarbeid, og legge<br />
en lokal <strong>strategi</strong> for dette arbeidet som knyttes til partibygging.<br />
2. Det skal utarbeides en oversikt sentralt med råd til lokallag om hvordan laget kan<br />
kombinere frontarbeid med partibygging av Rødt.<br />
Oslo-partiet har en særegen rolle i arbeidet med<br />
å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske<br />
bevegelser. Dette er fordi mange av dem har<br />
base i Oslo, eller fordi viktige arrangementer og<br />
markeringer av nasjonal karakter finner sted i<br />
hovedstaden. For å kunne oppfylle denne rollen<br />
er det avgjørende at man har en sterk<br />
organisasjon i Oslo, og at man har ressurser til å<br />
kunne bistå prioriterte fronter eller politiske<br />
samlinger med Rødt-aktivister.<br />
Det trengs et <strong>strategi</strong>sk arbeid i Oslopartiet for å<br />
muliggjøre dette og styret i Oslo må være dette<br />
ansvaret bevisst. Det må også etableres en<br />
sterkere kommunikasjonskanal mellom<br />
sentralledelsen i partiet og Oslostyret slik at<br />
prioriterte saker for partiet nasjonalt blir<br />
ivaretatt gjennom deltakelse på Oslo-nivå der<br />
dette er avgjørende.<br />
42
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det utarbeides et eget avsnitt i handlingsplanen som beskriver Oslopartiets rolle med tanke<br />
på å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser som først og fremst har base i<br />
Oslo, eller hvor viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i<br />
hovedstaden.<br />
2. Det etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og<br />
Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på<br />
Oslo-nivå der dette er avgjørende.<br />
Medlemsverving og medlemstilbud<br />
Selv om mange i teorien mener verving er<br />
viktig, er det nesten ingen lag som har verving<br />
som en viktig del av det å drive lokallag. Da er<br />
det ikke rart at det mange steder sitter gamle<br />
travere uten noen til å ta over etter seg. Det kan<br />
virke som om mange lag har låst seg i en<br />
forestilling om at det er for vanskelig å verve,<br />
og derfor gjør de ikke noe med det.<br />
Samtidig melder flere lag at de opplever seg sjøl<br />
som lite synlige, og at de ikke har noe spesielt<br />
godt medlemstilbud til nye medlemmer. Noen<br />
nevner at de kunne trengt mer hjelp fra Rødt<br />
sentralt og eventuelt andre lokallag til sette opp<br />
et mer variert lagstilbud og til å strukturere sitt<br />
eget arbeid bedre.<br />
Etter at organisasjonsrapporten ble laget i 2007-<br />
2008 ble det laget en vervehåndbok for partiet.<br />
Det har kommet tilbakemeldinger på at flere har<br />
benyttet seg av denne, og partiet har hatt en<br />
positiv medlemsutvikling de siste åra.<br />
Vervehåndboka sees på som et godt verktøy for<br />
lokallag som ønsker å drive medlemsverving.<br />
Her finnes det mange måter å tilpasse<br />
vervearbeidet lokalt på ut over de råd håndboka<br />
gir. Det kan for eksempel virke som om<br />
vervekampanjeperioder for enkelte lag gir en<br />
konkurranseeffekt ved at laga utfordrer<br />
hverandre med tanke på verving.<br />
En stor andel av lokallagsmedlemmene<br />
rapporteres som inaktive, men her er<br />
variasjonene svært store laga imellom. Det ser<br />
ut til å være en tendens at store bylag har<br />
vanskelig for å aktivisere medlemmer, og de<br />
fleste laga lager ikke planer for å inkludere<br />
inaktive medlemmer.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Vervekampanjer bør initieres fra Rødt sentralt og lokallaga bør knytte kampanjene til annen<br />
politisk aktivitet. Disse kampanjene kan med fordel presenteres som en konkurranse<br />
mellom laga som en ekstra motivasjon for å drive vervearbeid og partibygging.<br />
2. Rødt sentralt skal ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis<br />
partiskolen, samt aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor<br />
medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet.<br />
3. Lokallaga må få ei innføring/opplæring i slike lokallagstilbud som også kan gjøres<br />
tilgjengelig gjennom en «lokallagsmeny» på nett.<br />
Lokal bruk av sentralt materiell<br />
Det er overraskende mange som ikke bruker<br />
materiellet sentralt lager. Det kan virke som at<br />
mange ser på Rødt sentralt og Rødt lokalt som<br />
to helt forskjellige ting, og derfor ikke føler det<br />
er naturlig å bruke det sentrale materiellet.<br />
Materiellet bærer preg av internt språk, og gir<br />
lite informasjon til nye medlemmer. Ledelsen<br />
oppfattes ikke som avgjørende for arbeidet i<br />
lokallaget, derfor har ledelsen ikke autoritet til å<br />
sette i gang kampanjer og lignende.<br />
43
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt sentralt skal produsere materiell som passer for de aller fleste laga, og som gjøres lett<br />
tilgjengelig for lagsrepresentantene.<br />
2. Det bør settes opp nettbaserte verktøy med lagslederinstrukser som viser lagas muligheter<br />
til å finne og sjøl være med på å utvikle materiell som kan komme hele organisasjonen til<br />
del.<br />
3. Det må være partiet sentralt sitt ansvar å ta initiativ til å gjøre forholdet mellom partiet<br />
sentralt og lokallaga bedre, for eksempel gjennom mentorordninger overfor et<br />
overkommelig antall spesielt utplukkede lag i begrensa perioder.<br />
Lokalt profileringsarbeid<br />
Mange lag skriver leserinnlegg, men utover det<br />
er det oppsiktsvekkende få som har et lokalt<br />
pressearbeid. Kun ett lag sier de har aksjoner, og<br />
ett annet lag sier de bruker pressemeldinger. Et<br />
mulig tiltak kan være å utarbeide et<br />
standardisert pressekurs til bruk i lokallaga. Det<br />
kan lages enkle maler og rutiner som laga kan<br />
følge. Det er også få som nevner at de bruker<br />
Rødt Nytt for å profilere partiet utad.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt sentralt skal tilby standardiserte pressekurs til bruk i lokallaga, med enkle maler og<br />
rutiner som laga kan følge.<br />
Erfaringsutveksling<br />
Få lokallag tror det betyr noe at de informerer<br />
partiledelsen, og partiet har ingen faste rutiner<br />
på rapportering fra lokallaga til partiledelsen.<br />
Partiledelsen på sin side gjør seg ikke nyttig nok<br />
for laga til at det er noe vits å fortelle hva de<br />
gjør. Skal man bygge et fungerende<br />
partidemokrati må man kunne møtes og<br />
diskutere erfaringer og politikk.<br />
Dette kan være mye av grunnen til at lokale<br />
suksesshistorier forblir lokale, og at mange lag<br />
synes å slite med de samme tinga, eller har<br />
problemer som andre lag har funnet lure<br />
løsninger på.<br />
Det sier også mye om hvordan lokallaga<br />
fungerer når lag mener at det ikke betyr noe hva<br />
de gjør. Det tyder på at det må bli lettere å drive<br />
lokallag, og lettere å få til aktiviteter som gir<br />
mening og utbytte for medlemmene.<br />
Det synes å eksistere betydelig misnøye blant<br />
medlemmene i mangel av et forum for å<br />
utveksle erfaringer lokallaga imellom. Dette har<br />
nok blitt noe bedre med etableringa av [Rødtfolkevalgt]-epostlisten,<br />
men en slik oppdeling<br />
oppfattes også ekskluderende av de som ikke er<br />
folkevalgte.<br />
Flere lag melder at de tror at Rødt som parti kan<br />
utnytte sine ressurser (folk) bedre i<br />
partibyggingsarbeid.<br />
44
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det skal etableres et møtested/seminar/forum tre-fire steder i landet hvert år der man lærer<br />
om lokallagsarbeid og utveksler erfaringer lokallaga og partiledelsen imellom.<br />
2. Det skal etableres ei lett tilgjengelig ressursside for dette som inneholder en innlederbank<br />
der man kan få oversikt over innledere i Rødt som kan snakke om ulike tema og en<br />
foredragsbank der det ligger manus til foredrag man kan holde sjøl.<br />
3. Rødt må klare å velge hvilke kanaler for internkommunikasjon vi skal ha og satse på disse.<br />
Andre forhold<br />
Lokallaga som ble intervjua i<br />
dybdeundersøkelsen meldte at de generelt hadde<br />
litt kontakt med andre lokallag, men stort sett<br />
med fylkeslaget. Fra flere ble det nevnt at lite<br />
kontakt med det sentrale partileddet ble ansett<br />
som et problem, og det framkom misnøye i<br />
forhold til dårlig oppfølging av kampanjer og<br />
liknende fra sentralleddet. Kapittelet som<br />
omhandler ledelse tar for seg konkrete forslag til<br />
hvordan man organisatorisk kan knytte partiet<br />
sentralt tettere opp mot fylkeslaga.<br />
Stortingsrepresentasjon og geografiske prioriteringer<br />
Betydninga av Stortingsrepresentasjon<br />
Stortingsplass er viktig for å kunne oppnå<br />
politisk gjennomslag for Rødts saker. Gjennom<br />
representasjon på Stortinget vil Rødt være<br />
tilstede i den rikspolitiske debatten og får<br />
mulighet til å starte nye debatter og reise<br />
forslag. Gjennom Stortingsrepresentasjon kan vi<br />
spille en viktigere rolle for fagbevegelsen,<br />
miljøbevegelsen og andre bevegelser som vi<br />
samarbeider med.<br />
At Rødt er til stede på den rikspolitiske arenaen<br />
vil gi våre lokalpolitikere mer tyngde, og på sikt<br />
gi oss større oppslutning lokalt som igjen gir oss<br />
større politisk gjennomslag.<br />
Stortingsrepresentasjon gir Rødt økonomiske<br />
ressurser til å bygge organisasjonen over hele<br />
landet, og større rom til å styrke vårt politiske<br />
prosjekt. Et Stortingsmandat vil gi partiet om<br />
lag 6 millioner kroner i økt støtte hvert år.<br />
Geografiske vurderinger<br />
I 2013 får Oslo etter all sannsynlighet to nye<br />
mandater på grunn av endringer i<br />
befolkningsutviklinga. Dermed har Rødt svært<br />
store muligheter for å få et Stortingsmandat i<br />
2013. I 2009 var Rødt det partiet som var<br />
nærmest å kapre et mandat i Oslo. Rødt må<br />
miste over en fjerdedel av stemmene våre fra<br />
forrige valg for ikke å komme inn. Dette setter<br />
Oslo i en <strong>strategi</strong>sk særstilling for partiet.<br />
Etter Oslo er Hordaland det fylket med best<br />
mandatsjanser, til tross for at vi mista en del<br />
oppslutning ved forrige valg. I 2013 vil<br />
Hordaland få ett nytt mandat.<br />
Nordland og Troms er fylker der Rødt står sterkt<br />
i dag, men som i 2013 mister ett mandat hver.<br />
Derfor er det likevel ikke er så enkelt å komme<br />
inn herfra. I Sør-Trøndelag står vi også sterkt,<br />
og her er mandatsituasjonen uendret.<br />
Akershus er et fylke med en del Rødt-aktivitet,<br />
men vi står ikke spesielt sterkt. Et nytt mandat<br />
fra 2013 gjør imidlertid at dette kan bli et godt<br />
fylke for oss på lang sikt. Kanskje kan Akershus<br />
få drahjelp av suksess i Oslo.<br />
Strategiske betraktninger<br />
Hvis Rødt blir representert på Stortinget fra<br />
Oslo i 2013 er det viktig å sikre dette mandatet.<br />
Vi må ha en bunnsolid Oslo-organisasjon, slik at<br />
vi er sikre på at vi ikke plutselig mister<br />
mandatet og de økonomiske ressursene som<br />
følger med det. Samtidig kan vi med økte<br />
45
essurser begynne å jobbe mot å få flere<br />
representanter på Stortinget. Det kan vi gjøre<br />
enten ved å ta distriktsmandater i andre fylker,<br />
eller ved å bryte sperregrensa.<br />
Idet vi er på Stortinget og tilstede i den<br />
rikspolitiske debatten vil Rødt ha mulighet til å<br />
gjøre hopp i oppslutning hvis det dukker opp<br />
gode Rødt-saker. Det samme gjelder<br />
distriktsmandater . Der Rødt står sterkt lokalt<br />
kan det dukke opp saker som gjør at vi øker<br />
oppslutninga vår.<br />
Det er ingen motsetning mellom å satse på å nå<br />
sperregrensa og å satse på å ta distriktsmandater.<br />
Rødt satser mest i fylkene der vi har størst<br />
sjanser til å ta distriktsmandater, og dette<br />
bringer oss også nærmere sperregrensa. Men det<br />
er viktig å ta med seg at oppslutninga i de<br />
fylkene hvor sjansen til å få distriktsmandater er<br />
små eller ingen, også gir viktige bidrag til at<br />
partiet skal nå sperregrensa i Stortingsvalget.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. 2012-2013: Oslo prioriteres økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid.<br />
Partisekretær skal ved sida av Oslo ha særlig fokus på Nordland, Troms, Sør-Trøndelag og<br />
Hordaland.<br />
2. 2013-2017: Stortingsmandat i Oslo i 2013 gir 6 millioner ekstra støtte, og kan foreksempel<br />
gi ossca. 12 nye årsverk i partiorganisasjonen. Deler av dette bør brukes til partibygging i<br />
de prioriterte fylkene. Det satses på å sikre Oslo-mandatet, og Bergen, Tromsø og<br />
Trondheim utvikles til lokomotiver som så kan begynne å utvikle fylket rundt. I Nordland<br />
er det større grad av fylkessatsing fra start.<br />
3. 2013-2017: I de fylkene hvor mandatsjansene vurderes som svært små satses det på å<br />
knytte og ansvarliggjøre fylkesleddet tettere inn mot partiledelsen sentralt, og gjennomføre<br />
de nødvendige <strong>strategi</strong>ske grepa for å forsterke lokallags- og partibygginga generelt.<br />
Mentorordning<br />
Det er viktig for partiet at vi har ordninger som<br />
støtter opp under nyoppretta lag som en del av<br />
partibygginga, og bidrar til å bygge en solid<br />
base for nye lokallag, og <strong>strategi</strong>komiteen har<br />
vurdert etablering av en mentorordning som et<br />
mulig verktøy for dette, i tillegg til de tiltak som<br />
foreslås andre steder som gjelder generelt for<br />
alle lag.<br />
Sjølve ordet mentor kommer fra gresk og betyr<br />
en person som drar nytte av sin kunnskap for å<br />
veilede og lære bort til andre. I vår tradisjon kan<br />
man sammenlikne mentoren med den politiske<br />
kommissær.<br />
46
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt etablerer en mentorordning hvor nye lag, eller lag som ønsker ny input utenfra,<br />
knyttes opp mot en kontaktperson i Rødt, som på forhånd er skolert til å kunne ta<br />
mentoransvaret. Mentorordninga skal ha følgende konkrete innhold:<br />
• En mentor skal være en fast kontaktperson for et lag og lagslederen.<br />
• I tillegg til å holde den vanlige kontakta, må på et bestemt antall besøk i året og lære<br />
bort og presentere gode erfaringer fra andre lag, gjerne et bestemt antall i året.<br />
• Mentoren skal evaluere lagets arbeid sammen med laget og lagsleder. Her må det<br />
utvikles metoder og systematikk for hvordan dette skal gjennomgås. Det sentrale er<br />
å kritisk evaluere lagets status og utvikling.<br />
• Mentor skal gjennomgå den politiske praksisen og legge fram sine vurderinger for<br />
laget.<br />
• Mentor skal ikke engasjere seg i eventuelle personlige konflikter som måtte oppstå i<br />
laget, men gi råd til lagsleder i forhold til konsekvenser for organisasjonen.<br />
Studier<br />
Studiearbeidet i Rødt er for svakt. Tidligere var<br />
arbeidet organisert i eget utvalg, som hadde lite<br />
arbeidskapasitet og fungerte dårlig. I 2010 ble<br />
dette slått sammen med i det som i dag heter<br />
organisasjons- og studieutvalget. Dette har ikke<br />
vært noen god løsning og har skapt både<br />
kapasitetsproblemer og uenigheter om man skal<br />
prioritere organisasjonsopplæring eller<br />
utarbeiding av grunnsirkel for partiet.<br />
Partiet må ha en tettere kobling mellom<br />
partibygging, skolering om partiet og<br />
organisasjonsarbeid, samt om de forventninger<br />
og krav som knyttes til det å være tillitsvalgt i<br />
Rødt.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Organisasjonsopplæring og utarbeidelse av studiemateriell om organisasjonsarbeid må<br />
legges inn som ansvar under organisasjonsutvalget.<br />
2. Organisasjonsutvalget må ha ansvaret for at Rødts tillitsvalgte og medlemmer får<br />
nødvendige organisasjonsmessig opplæring for at Rødt skal fungere som et enhetlig og<br />
velfungerende partiapparat.<br />
Politisk skolering<br />
Rødt har et stort potensial når det kommer til det<br />
politiske studiearbeidet. Målet bør være å lage<br />
møteplasser og rutiner som bidrar til at Rødt blir<br />
et politisk verksted hvor vi gjør kompetanse<br />
partimessig og utvikler teori og standpunkter.<br />
Daglig skolering i nye temaer er mest etterspurt<br />
fra lokallaga. Det skjer allerede mye godt i<br />
tilknytting til studiearbeidet i dag som ikke er i<br />
regi av partiet sentralt. Flere lokallag utarbeider<br />
eget studieopplegg og tidsskriftet Rødt! bidrar<br />
med et godt grunnlag for teoretiske studier og er<br />
et forum som allerede i dag bidrar til å utvikle<br />
Rødt som politisk verksted gjennom å trekke inn<br />
både interne og eksterne aktører i utvikling av<br />
teori og standpunkter. Dette må hele partiet<br />
nyttiggjøre seg av.<br />
47
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Rødt skal etablere en studieansvarlig i AU for å koordinere arbeidet med politisk skolering<br />
og utarbeidelse av nytt studiemateriell. Det bør i denne sammenheng vurderes etablering av<br />
et eget studieutvalg som kun har dette som oppgave.<br />
2. Rødt skal utarbeide et studieopplegg til lokallaga for prioriterte artikler i hvert nummer av<br />
tidsskriftet Rødt!<br />
3. Ledelsen skal komme med innspill til tidsskriftets redaksjon om aktuelle teoretiske og<br />
politiske problemstillinger man trenger å utvikle seg på.<br />
4. Utvalga skal lage informasjons- og diskusjonsopplegg til lokallaga om sine prosjekter i<br />
samråd med studieansvarlig.<br />
5. Hvis det skal lages grunnsirkel skal dette gjøres av en egen gruppe med dette som formål.<br />
I februar 2010 ble første samling i Rødts<br />
partiskole avholdt. Tema for samlinga var<br />
politisk økonomi, med én foreleser over hele<br />
samlingen. Tilbakemeldinga fra de 24<br />
deltakerne var svært positiv, men sjølstudiedelen<br />
i etterkant fungerte dårlig. Samlinga var<br />
ressurskrevende og det var ikke rom for å<br />
prioritere flere samlinger i samme budsjettår. På<br />
grunn av manglende evaluering ble det heller<br />
ikke prioritert seinere. En uenighet har handla<br />
om hvorvidt partiskolen skal være åpen for nye<br />
deltakere hver samling eller kun de som har<br />
deltatt på tidligere samlinger.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Studieansvarlig skal sette ned ei egen gruppe med ansvar for partiskolen gjennom hele<br />
perioden, en ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær.<br />
2. Partiskolen skal ha flere innledere på hver samling for å belyse et tema grundig fra flere<br />
sider og man skal tilstrebe å gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å<br />
kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet.<br />
3. Partiskolen skal prioriteres økonomisk for å bli attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Slik kan<br />
det bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi.<br />
Derfor bør også partiskolen være åpen for nye deltakere på hver samling.<br />
4. Innledninger på partiskolen og andre relevante konferanser skal distribueres i partiet som<br />
podcast.<br />
Velgerundersøkelse<br />
Det gjennomføres nå en velgerundersøkelse<br />
hvor forhold angående organisasjonen kan<br />
komme fram som ikke ennå er vurdert av<br />
<strong>strategi</strong>komiteen. Det anbefales at Rødt tar tak i<br />
resultatene som berører velgerundersøkelsen og<br />
bruker disse som ett tilleggselement for å<br />
vurdere organisasjons<strong>strategi</strong>en for Rødt.<br />
48
3.4 Ledelse<br />
3.4.1 Introduksjon<br />
Ledelse i vår sammenheng handler om to ting:<br />
• Hvordan ledelsen er organisert.<br />
• Hva den jobber med.<br />
Ledelse blir sett på som et stort fag. Kvaliteten<br />
på ledelse og forståelse for ledelse, er<br />
avgjørende for hvordan en organisasjon lykkes.<br />
Noen generelle betraktninger rundt dette skal vi<br />
komme tilbake til avslutningsvis.<br />
Strategikomiteen har vurdert om<br />
ledelsesstrukturen i Rødt er hensiktsmessig.<br />
Ledelsens oppgave på ethvert nivå er å utløse<br />
aktivitet enten det er å følge opp vedtatte planer<br />
eller oppgaver som gis av overordna organ.<br />
Fungerer kommunikasjonen i organisasjonen<br />
slik idag? Bidrar ledelsesstrukturen til at<br />
avstanden mellom lokalt og sentralt blir mindre?<br />
Det er ikke hensikten her å drøfte hva hver<br />
enkelt person gjør innafor sitt ledelsesansvar.<br />
Vår oppgave er å vurdere strukturen og i denne<br />
sammenhengen betyr det å vurdere hva slags<br />
ansvar som ligger i hvert ledelsesnivå.<br />
3.4.2 Status<br />
Hvordan er ledelsen organisert i dag og hvordan jobber den?<br />
Her er organisasjonskartet slik det er i dag:<br />
49
Dagens ledelsesstruktur betyr følgende:<br />
Dagligledelsen: Utgjøres i dag av partileder,<br />
nestledere, partisekretær og økonomiansvarlig.<br />
DL har ansvaret for den daglige driften av<br />
kontoret og møtes ukentlig.<br />
Arbeidsutvalget: AU utgjøres i dag av<br />
dagligledelsen og sju landsmøtevalgte<br />
representanter, samt RU-leder. AU er Oslobasert<br />
og møtes ca annenhver uke. Med unntak<br />
av kvinnepolitisk og faglig utvalg har alle<br />
utvalga en representant blant AU-medlemmene.<br />
Landsstyret: LS utgjøres i dag av AU og<br />
landsmøtevalgte representanter og er det<br />
høyeste organet mellom landsmøter. Landsstyret<br />
møtes ca fire til fem ganger årlig. Landsstyret er<br />
sammensatt med ønske om så bred geografisk<br />
representasjon som mulig, men per i dag står<br />
fem fylker uten landsstyrerepresentanter (varaer<br />
ikke medregna).<br />
Fylkes- og lagsledere: Har ingen klart definert<br />
funksjon i dagens organisasjonsstruktur. Det er<br />
heller ikke klart definert hvordan<br />
kommunikasjonslinjene mellom de sentrale og<br />
de lokale ledelsesnivåene skal fungere.<br />
3.4.3 Forslag til ny ledelsesstruktur<br />
Et organisasjonskart skal ikke bare skal vise det formelle, men også gjengi<br />
kommunikasjonsforholda slik man tror de er på det mest optimale. En måte å se for seg et nytt<br />
organisasjonskart på er denne:<br />
DL = Dagligledelse<br />
AU = Arbeidsutvalget<br />
LS = Landsstyret<br />
L = Lag<br />
FL = Fylkeslag<br />
U = Utvalg<br />
SG = Stortingsgruppe<br />
KG = Kommunestyregruppe<br />
FG = Fylkestingsgruppe<br />
50
Denne modellen legger også Stortingsgruppa inn under AU.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det skal vedtektsfestes at Stortingsgruppa ligger under AU i organisasjonsstrukturen.<br />
Vi har drøftet ny ledelsesstruktur i <strong>strategi</strong>komiteen og landet på følgende forslag:<br />
Organ Består av Antall møter Funksjon<br />
Dagligledelsen<br />
Arbeidsutvalget<br />
Landsstyret<br />
Partileder,<br />
nestleder(e),<br />
partisekretær,<br />
økonomiansvarlig<br />
og faglig leder/<br />
faglig sekretær<br />
Dagligledelsen,<br />
landsmøtevalgte<br />
representanter,<br />
RU-leder<br />
AU, fylkesledere,<br />
RU-representant<br />
(evt noen<br />
landsmøtevalgte<br />
representanter)<br />
Ukentlig og ellers<br />
etter behov, RUleder<br />
har møterett<br />
Månedlig<br />
Landsmøtet Delegater Annethvert år<br />
Utvalg<br />
LS-nedsatte<br />
medlemmer<br />
Utgjøre den daglige politiske ledelsen<br />
Stedet der alle ledd i den sentrale<br />
partiledelsen samles for koordinering<br />
2-3 ganger i året Politikkutvikling og<br />
organisasjonsbygging<br />
4-5 ganger i året Politikkutvikling på prioriterte saksfelt<br />
Styrken i dette forslaget beror på to forhold. For<br />
det første definerer det tydelig tre ledelsesnivåer<br />
mellom landsmøtene. For det andre settes det<br />
opp en klar oppgavefordeling. Begge disse<br />
forholda må partiet ha orden på.<br />
Vårt forslag til ny ledelsesstruktur innebærer<br />
følgende:<br />
Dagligledelsen: Faglig leder/faglig sekretær i<br />
dagligledelsen vil sikre at den faglige<br />
innrettinga ivaretas i det daglige politiske<br />
arbeidet. Dagligledelsen får også en viktigere<br />
rolle med å utnytte arbeidet som gjøres i utvalga<br />
for å styrke partiet på de prioriterte saksfeltene.<br />
Oppgaver:<br />
• Følge opp de prioriterte sakene til daglig<br />
• Pressearbeid, medieutspill og<br />
informasjonsarbeid<br />
• Kontordrift<br />
• Besøk og representasjon<br />
• Forberede AU-møter<br />
• Sende forespørsler til og få innspill fra<br />
utvalga<br />
AU: AU skal styrkes som politisk ledelse for<br />
partiet og derfor kobles av de administrative<br />
oppgavene som tilfaller dagligledelsen. AUmøtene<br />
skal preges av å følge opp sentrale<br />
vedtak, koordinere partiets aktiviteter, forberede<br />
saker til LS-møtene, og ta viktige avgjørelser<br />
som ikke dagligledelsen bør ta alene. Alle<br />
utvalga skal være representert i AU, og det er i<br />
utvalga AUs medlemmer bør gjøre det meste av<br />
sitt arbeid mellom AU-møtene.<br />
Oppgaver:<br />
• Ansvar for at handlingsplanen følges<br />
51
• Lage halvårsplaner basert på<br />
handlingsplanen som godkjennes av LS<br />
• Ta opp planer for utvalgas arbeid<br />
• Økonomi<br />
• Følge opp handlingsplan<br />
• Forberede LS-møter<br />
• Studier<br />
LS: Skal fra og med LM 2014 bestå av<br />
fylkesledere i tillegg til AU. Dette er en del av<br />
<strong>strategi</strong>en for å styrke fylkesleddet betydelig for<br />
slik å bygge organisasjonen. At fylkesledere er<br />
representert i landsstyret er et nødvendig skritt<br />
på veien til å bli et riksdekkende parti.<br />
Strategikomiteen mener det vil ha en toveis<br />
effekt ved at man for det første sikrer alle<br />
fylkers mulighet til å bli representert i partiets<br />
høyeste organ mellom landsmøtene, og for det<br />
andre ved at organisasjonsbygginga i fylkene<br />
blir styrka av at fylkesleder har oversikt over<br />
hva sentrale vedtak og prioriteringer går ut på.<br />
Dersom det er viktig politisk kompetanse som<br />
ikke blir representert i LS hverken gjennom AU<br />
eller gjennom fylkesledere kan landsmøtet velge<br />
noen landsstyrerepresentanter som ivaretar<br />
dette.<br />
Oppgaver:<br />
• Ta stilling til aktuelle politiske saker som<br />
ikke dekkes av arbeidsprogrammet<br />
• Behandle saker fra utvalga<br />
• Sørge for lokal oppfølging av sentrale<br />
vedtak<br />
• Revidere budsjett<br />
Antallet landsstyremøter i året kuttes ned til to<br />
eller tre. For at fylkesledere skal kunne ha<br />
kapasitet til både å følge opp sine oppgaver som<br />
ledere av fylkesorganisasjonen og som<br />
landsstyrerepresentanter, bør det ikke legges<br />
opp til for mange møter i løpet av et år. Færre<br />
møter gir bedre mulighet til å forberede møtene<br />
både fra AUs og LS-representantenes side.<br />
Dermed gis det også større mulighet for å<br />
innhente meninger og innspill fra<br />
fylkesorganisasjonene i forkant av møtene, og<br />
til å iverksette vedtak i etterkant. Dette vil<br />
styrke både LS som politisk organ, og<br />
kommunikasjonen mellom lokalt og sentralt.<br />
Utvalg: Utvalgas arbeid skal i større grad<br />
kobles sammen med det daglige politiske<br />
arbeidet gjennom økt kontakt med<br />
dagligledelsen.<br />
Oppgaver:<br />
• Fore partiet med informasjon og forslag<br />
til politiske løsninger på de prioriterte<br />
saksfeltene<br />
• Samarbeide med DL om utspill på sine<br />
felt<br />
• Rapportere til LS<br />
• Forberede saker til AU i samråd med DL<br />
Fylkes- og lagslederes rolle i<br />
ledelsesstrukturen: Fylkeslederne har ansvar<br />
for å innhente innspill fra sitt fylke i forkant av<br />
LS-møter, og følge opp at vedtak fattet i LS blir<br />
iverksatt i fylket. Lagsledere har ansvaret for å<br />
viderebringe informasjon til fylkesleder som bør<br />
inkluderes i landsstyrets arbeid. Dette vil minke<br />
avstanden mellom sentralt og lokalt og gjøre<br />
kommunikasjonslinjene mer åpne.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det skal skilles tydeligere mellom dagligledelsen og AU. AU skal møtes ca én gang i<br />
måneden.<br />
2. Faglig leder eller faglig sekretær skal ha en plass i dagligledelsen.<br />
3. Landsstyret skal fra og med LM 2014 bestå av fylkesledere i tillegg til AU, og eventuelt<br />
noen landsmøtevalgte representanter i tillegg.<br />
4. Det skal avholdes to til tre LS-møter i året.<br />
3.4.3 Ledelseskultur<br />
Gjennom intervjuer med tidligere AUmedlemmer<br />
fant <strong>strategi</strong>komiteen en del<br />
fellesnevnere som peker på noen utfordringer i<br />
ledelsen som komiteen mener fortsatt er til<br />
52
stede. Gjennom organisasjonsundersøkelsen fra<br />
2008 kom det også fram at det trengs en sterkere<br />
partiledelse.<br />
Disse utfordringene er:<br />
• Mangel på profesjonalitet både når det<br />
gjelder profesjonell styring av ledelsen,<br />
og overfor ansatte.<br />
• Tendenser til ekspertvelde hvor noen<br />
autoriteter (andre steder enn i ledelsen)<br />
legger linja på viktige områder.<br />
• Mangel på tydelig skille på det<br />
administrative og det politiske.<br />
• Usynlighet i resten av partiet, lokallaga<br />
har liten kontakt med sentralledelsen.<br />
Det må være et viktig mål for ledelsen å<br />
motvirke disse tendensene for å bli en sterkere<br />
ledelse. Et nødvendig grep er økt<br />
profesjonalisering av hvordan ledelsen drives og<br />
av arbeidsgiverrollen ledelsen har overfor<br />
ansatte. Endringene <strong>strategi</strong>komiteen har<br />
foreslått til ledelsesstruktur vil også bidra til at<br />
man i større grad kan møte disse utfordringene.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Ledelse er et fag. Den øverste ledelsen skal få profesjonell ledelsesopplæring.<br />
Partikultur<br />
Hvordan møter partiet nye medlemmer? Hva<br />
slags inntrykk har folk rundt oss av hvordan det<br />
er å være med i Rødt? Føler Rødts medlemmer<br />
seg trygge på å ta opp uenigheter?<br />
Disse spørsmåla handler om hva slags<br />
partikultur vi har i Rødt. Det handler om å ha et<br />
bevisst forhold til hvordan vi oppfører oss mot<br />
hverandre, formuleringene våre, bildene vi<br />
bruker og hva slags verdier vi framhever som<br />
viktige. Jobben med å utvikle en god partikultur<br />
er en større prosess som må gå over lengre tid.<br />
Det er med partikultur som med trappevask, at<br />
man er nødt til å begynne på det øverste trinnet.<br />
God organisasjonskultur starter øverst i<br />
organisasjonen og derfor er det en oppgave for<br />
ledelsen å utarbeide en policy som partiet bør<br />
strebe etter, og finne tiltak for å bygge opp<br />
under denne policyen. Når ledelsen går foran<br />
med et godt eksempel starter arbeidet med å ta<br />
dette videre nedover i partiet.<br />
Strategikomiteens forslag:<br />
1. Det skal være en sentral oppgave for ledelsen å sette i gang et arbeid for å bedre<br />
partikulturen.<br />
53
3.5 Kommunikasjon<br />
3.5.1 Strategikomiteens arbeid<br />
Strategikomiteen har siden 2009 arbeidet mye<br />
med partiets kommunikasjon.<br />
Presseansvarlig i Enhedslisten (EL), Pelle<br />
Dragsted innledet for <strong>strategi</strong>komiteen våren<br />
2011 om erfaringer med kommunikasjonsarbeid<br />
fra EL. De siste åra har EL gått fra<br />
krisestemning til enorm framgang, noe som kom<br />
til syne da partiet ved høstens folketingsvalg<br />
fordobla sine mandater i Folketinget. En<br />
avgjørende årsak til denne framgangen har vært<br />
<strong>strategi</strong>sk kommunikasjon. Enhedslistens<br />
hovedmål i dette arbeidet har vært å sørge for at<br />
målgruppa har samme oppfatning av partiet som<br />
det partiet sjøl har. Nøkkelelementer i å oppnå<br />
Status<br />
Strategikomiteens beskrivelse av dagens tilstand<br />
kan deles i to:<br />
1. Det løpende sentrale<br />
kommunikasjonsarbeidet, her forstått<br />
som innsatsen som gjøres av partiet for å<br />
markere og befeste oss som et nasjonalt,<br />
landsdekkende parti, har store mangler.<br />
2. Det <strong>strategi</strong>ske kommunikasjonsarbeidet<br />
eksisterer ikke per i dag.<br />
De viktigste utfordringene:<br />
Rødt er (nasjonalt) et lite parti, både<br />
oppslutningsmessig og i mediebildet. Vi<br />
mangler, i hovedsak som en følge av at vi ikke<br />
er representert på Stortinget, en naturlig rolle i<br />
rikspolitikken.<br />
• Rødt mangler sakseierskap til større<br />
saksområder, blant annet som følge av at<br />
man i for liten grad har prioritert noen få<br />
saksområder.<br />
• Rødt framstår for en del som<br />
virkelighetsfjernt.<br />
dette har vært å samle inn kunnskap om<br />
målgrupper, kartlegge misoppfatninger av<br />
partiet, konkretisere motforestillingene i<br />
budskap, og gjenta disse igjen og igjen til<br />
budskapet sitter. En viktig forutsetning for dette<br />
har vært å prioritere skarpt.<br />
Strategikomiteen har henta mye inspirasjon fra<br />
ELs kommunikasjonsarbeid. Flere innspill fra<br />
Karl Fredrik Tangen (Sosioraster) er også tatt<br />
opp i arbeidet. I tillegg utgjør foreløpige<br />
besvarelser fra <strong>strategi</strong>komiteens<br />
velgerundersøkelse noe av grunnlaget for<br />
beskrivelsen av hvordan Rødt framstår utad per<br />
i dag.<br />
• Rødt framstår for en del som et lukka<br />
miljø med sektpreg.<br />
• Det finnes mange misoppfatninger av<br />
partiet, som for eksempel at Rødt vil ta<br />
pengene fra folk, at Rødt er<br />
udemokratiske, at Rødt vil ha<br />
østeuropeiske tilstander, og andre<br />
misoppfatninger basert på historiske<br />
heftelser.<br />
Foreløpige resultater fra komiteens<br />
velgerundersøkelse peker på oppfatninger om at<br />
Rødt ikke har sjanse til å komme inn og ikke har<br />
innflytelse som de viktigste grunnene til ikke å<br />
stemme på oss blant de som vurderer det.<br />
Strategikomiteen foreslår to hovedgrep:<br />
1. Forbedringstiltak og endringer i partiets<br />
løpende sentrale kommunikasjonsarbeid.<br />
2. At partiet starter et <strong>strategi</strong>sk<br />
kommunikasjonsarbeid for å sikre at<br />
våre medlemmer, velgere og potensielle<br />
velgere har samme oppfatning av Rødt<br />
som oss sjøl.<br />
54
3.2.2 Strategikomiteens forslag til kommunikasjons<strong>strategi</strong><br />
1) Mål<br />
Hovedmål:<br />
Rødts kommunikasjonsarbeid skal:<br />
1. Bidra til at Rødt oppfattes som et nasjonalt politisk alternativ.<br />
2. Bidra til at våre medlemmer, velgere og potensielle velgere har samme oppfatning av Rødt<br />
som partiet sjøl har.<br />
2) Rødts profil og hovedbudskap<br />
«Fortellinga » om Rødt:<br />
Rødt er et åpent og ærlig parti som står opp for<br />
viktige prinsipper. Rødt har grundige, saklige og<br />
relevante forslag og løsninger. Rødt-politikere<br />
er standhaftige, skikkelige og søker innflytelse<br />
for å få gjennomslag for folks rettigheter og<br />
krav.<br />
Hovedbudskap: Rødt står alltid opp for mer<br />
demokrati og mer frihet for vanlige folk.<br />
Profil:<br />
• Rødt er det tydelige og radikale<br />
alternativet i norsk politikk som peker på<br />
alternative løsninger.<br />
• Rødt er et seriøst parti, som ikke er redd<br />
for å skille seg politisk fra de andre<br />
partiene.<br />
• Rødt søker innflytelse, men er samtidig<br />
prinsippfaste. Vi inngår kompromisser,<br />
men er kompromissløst ærlige.<br />
3) Sju forslag for å bygge opp Rødts medieprofil<br />
1. Prioritere saker:<br />
For å kunne bygge opp en tydelig partiprofil er<br />
det avgjørende at vi følger de politiske<br />
prioriteringene partiet har vedtatt.<br />
2. Bygge opp partiets frontfigurer:<br />
Rødt bør ha et gjennomtenkt forhold til hva<br />
slags folk som fronter partiet utad, og definere<br />
hva slags roller profilene skal spille i<br />
mediebildet. Førsteprioritet er på sentralt plan,<br />
men også på lokalt plan bør arbeidet med å<br />
bygge opp talspersoner og frontfigurer få mer<br />
plass gjennom mer skolering, og større vekt på<br />
apparatet rundt talspersonene.<br />
3. Være tydelige og konkrete:<br />
Det skal være lett å forstå hva Rødt mener når vi<br />
går ut med en sak. For å oppnå dette bør våre<br />
utspill være kjennetegna av:<br />
a) Et lettfattelig språk uten bruk av begreper og<br />
fraser folk i varierende grad forstår.<br />
b) Klare krav.<br />
c) En tydelig adressat alle steder der det er<br />
mulig.<br />
4. Ha virkelighetsforståelse:<br />
Det må være et sentralt mål at Rødt er i stand til<br />
å sette ord på problemer folk møter i hverdagen,<br />
og sette det inn i en politisk sammenheng.<br />
Derfor bør det være en regel at man tar<br />
utgangspunkt i konkrete situasjoner folk kan<br />
kjenne seg igjen i, og ikke abstrakte<br />
framstillinger når man fronter en sak. Oftere bør<br />
man høre folk si «Dette var jo det de fra Rødt<br />
snakka om».<br />
5. Framstå som seriøse:<br />
Dersom Rødt går ut mot et forslag bør vi alltid<br />
ha et alternativ som vi lanserer som vår løsning.<br />
Så langt det er mulig bør alle forslag til tiltak<br />
som Rødt lanserer også ha en plan for<br />
finansiering. Et tilleggspoeng her er å få fram at<br />
Rødt har en økonomisk politikk som er orientert<br />
mot at økonomien skal fremme menneskers<br />
behov.<br />
6. Være sjølstendige:<br />
Utspilla Rødt velger å kjøre ut bør tydelig vise<br />
forskjellen på oss og andre partier. Det må<br />
derfor jobbes med å finne gode konfliktpunkter<br />
55
som framhever våre særstandpunkter.<br />
7. Korrigere misoppfatninger:<br />
Gjennom det løpende kommunikasjonsarbeidet<br />
og gjennom særlige tiltak må Rødt svare på og<br />
endre misoppfatningene som finnes om oss.<br />
Dersom vi blir sett på som useriøse, urealistiske<br />
og uviktige, eller dersom vi blir kobla til<br />
problematiske sider ved vår politiske arv, må<br />
utspilla svare på og endre disse<br />
misoppfatningene.<br />
4) Det sentrale pressearbeidet<br />
Sette av ressurser<br />
Rødts mediearbeid må prioriteres opp dersom<br />
måla som skisseres i denne planen skal være<br />
mulige å oppnå. Sentralt bør det være en fast<br />
ansatt sekretær i 100 % stilling med ansvar for<br />
pressearbeidet. Presseansvarlig sammen med<br />
eventuelle sekretærer utgjør pressekontoret som<br />
i samarbeid med partileder og andre frontfigurer<br />
som skal profileres, utarbeider utspill og driver<br />
det daglige pressearbeidet. For å sikre at partiets<br />
hovedprioriteringer blir fulgt opp i medieutspill<br />
må det sikres kontinuerlig kontakt mellom<br />
utvalga som har ansvaret for å utvikle politikk<br />
på de prioriterte områdene og ledelsen, samt<br />
pressekontoret som styrer pressearbeidet.<br />
Klare kjøreregler i partiet<br />
Det må være klare kjøreregler på hvor<br />
kommunikasjonen bestemmes, og<br />
kommunikasjonen skal følge partiets vedtatte<br />
prioriteringer. Soloarbeid bør i størst mulig grad<br />
unngås. Disse kjørereglene gjelder også<br />
lokallaga, som også har et ansvar for hvordan<br />
partiet frontes utad.<br />
Det sentrale pressekontoret må ha beredskap på<br />
hva man gjør dersom et lokalutspill/en lokalsak<br />
blir nasjonalt (enten det er i positiv eller negativ<br />
forstand).<br />
6) Prioriterte medier<br />
Prioriteringa av hvilke medier vi vil satse mest<br />
på å være synlige i må balansere ønsket om å nå<br />
ut til flest mulig, ønsket om å nå ut til spesielle<br />
målgrupper, og ønsket om å skape eierskap til<br />
saker.<br />
Partiledelsen må utarbeide en bevisst plan for<br />
hvilke media som skal prioriteres for ulike<br />
utspill og initiativ. Her må blant annet<br />
Faglig innretting på pressearbeidet<br />
Pressearbeidet må synliggjøre Rødt som det<br />
partiet som i størst grad ivaretar arbeideres<br />
interesser. Utover det som dekkes opp av det<br />
generelle pressearbeidet må vi jobbe målretta<br />
opp mot faglige medier, synliggjøre faglig leder<br />
i større grad, og ha en bedre plan for hvordan<br />
Rødt kan spille en konstruktiv rolle i media når<br />
det er tariffoppgjør, streik, eller andre<br />
arbeidskonflikter. En viktig oppgave er å få<br />
bedre fram det gode arbeidet som gjøres i<br />
fagbevegelsen av Rødt-folk, nettopp fordi de er<br />
Rødt-folk. Vi er ikke bare dyktige<br />
enkeltpersoner, nærmest som privatpersoner,<br />
men vi er det fordi vi er med i Rødt. Dette vil<br />
være med på å gjøre Rødt til et naturlig valg for<br />
fagorganiserte.<br />
Kontakt med media<br />
For pressearbeidet sentralt er det avgjørende å<br />
bygge tillit over tid til enkeltjournalister og<br />
redaksjoner. Ved å etablere et slikt forhold<br />
sørger man også for at media kontakter oss, og<br />
ikke bare omvendt når det dukker opp relevante<br />
saker.<br />
spørreundersøkelsen i februar 2012 benyttes<br />
som grunnlag. Av riksmediene er det å komme<br />
på i NRK TV og radio mest betydningsfullt for å<br />
nå ut til flest mulig og sette dagsorden.<br />
Parallelt med denne prioriteringa må det også<br />
tenkes <strong>strategi</strong>sk i forhold til fagpressa,<br />
spesialiserte medier og andre nisjepublikasjoner,<br />
herunder særlig LO Media.<br />
56
TV-mediet er det klart sterkeste mediet for å<br />
bygge identifikasjon og kjennskap til partiet og<br />
partiets politikere. Enhedslisten har i sin prosess<br />
benyttet «myke» TV-flater som Frokost-TV,<br />
talkshows m.v. for å kunne presentere og bygge<br />
opp kjennskap til partiets toppkandidater utafor<br />
de tradisjonelle harde nyhetsprogrammene der<br />
partiets frontfigurer kunne fremstå som<br />
aggressive og bjeffende. I dag leser færre<br />
papiraviser, flere leser nettaviser, men ikke alle<br />
og hele sakene. Derfor kan det være viktig å<br />
satse på andre medier enn papiravisene.<br />
Magasiner og gratisaviser faller til dels i samme<br />
3.4.2 Internkommunikasjon<br />
Strategikomiteens situasjonsbeskrivelse:<br />
• Partiets interne debatt, debatten på tvers<br />
av laga, fungerer ikke optimalt per i dag.<br />
• Partiets folkevalgtliste er nærmest til å<br />
fungere som en nasjonal debattarena,<br />
men det er ikke meninga at denne lista<br />
skal fungere slik.<br />
• Bladet Opprør fungerer ikke etter<br />
hensikten.<br />
kategori som medier som gir en annen type<br />
eksponering og profilering enn tradisjonelle<br />
nyhetsmedier.<br />
Sosiale medier<br />
Strategikomiteen har drøfta bruken av sosiale<br />
medier. Ettersom dette feltet endrer seg svært<br />
raskt er det vanskelig å komme med konkrete<br />
tilrådninger. Komiteens eneste anbefaling er at<br />
kommunikasjonen i sosiale medier ses som en<br />
del av det samla kommunikasjonsarbeidet og at<br />
partiets offisielle kanaler samordnes (partiets<br />
Facebook-side, partiets Twitter-profil m.v.).<br />
• Opprør og Rødt Nytt overlapper.<br />
En sentral funksjon for internkommunikasjonen<br />
er å utvikle laga til det viktigste forum for<br />
debatt- og politikkutvikling i partiet.<br />
Partiledelsen må derfor på papir eller i digital<br />
form initiere laga til dette.<br />
57
Vedlegg 1: Måloppnåelse<br />
Forslag til enkel skisse for (årlig) sjekk på måloppnåelse<br />
Status rapporteres med:<br />
- Planlegges<br />
- Igangsatt (evt som planlagt)<br />
- Ikke igangsatt (evt forsinket)<br />
- Gjennomført<br />
- Uavklart<br />
Eksempel på matrise for statusrapportering:<br />
Oppgave Ansvarlig organ Status Kommentar Tiltak?<br />
Ny studiesirkel Studieutvalget Ikke igangsatt Avventer<br />
Ingen.<br />
oppgavefordeling i<br />
utvalget<br />
Lokal analyse Strategikomiteen Igangsatt Pilotprosjekt startet på<br />
Lillehammer<br />
Bør fremskaffe flere<br />
pilotkommuner.<br />
Vervekampanje Organisasjonsutva Planlegges Er forsinket Må sette nye frister.<br />
lget<br />
5 nye<br />
Dagligledelsen Gjennomført<br />
fylkesstyrer<br />
Oppdatere<br />
org.sidene på<br />
nettet.<br />
Dagligledelsen Uavklart Mangler ansvarlig person DL må fordele<br />
oppgaven.<br />
Arbeidsutvalget har ansvaret for å følge opp at årlig statusrapportering blir gjort i landsstyret.<br />
58
Takk til de som har innledet for <strong>strategi</strong>komiteen:<br />
Magnus E. Marsdal, Manifest Analyse<br />
Pål Hellesnes, Klassekampen<br />
Arne Rolijordet, Rødt Groruddalen<br />
Liv Gulbrandsen, Rødt, Leser søker bok<br />
Pelle Dragsted, Enhedslisten<br />
Sigve Indregard, elev- og lærlingombud i Oslo, politisk blogger<br />
Ingrid Wergeland, Manifest Analyse<br />
Arne Byrkjeflot, Rødt Trondheim, LO i Trondheim<br />
Stein Gulbrandsen og Odd Haldgeir Larsen, Fagforbundet<br />
Takk til de <strong>strategi</strong>komiteen har fått innspill fra underveis:<br />
Internasjonalt- og antirasistisk utvalg i Rødt<br />
Kvinnepolitisk utvalg i Rødt<br />
Klima- og næringspolitisk utvalg i Rødt<br />
Velferdspolitisk utvalg i Rødt<br />
Fellesforbundets sentrale ungdomsutvalg<br />
Industri Energi <strong>Ungdom</strong><br />
Natur og <strong>Ungdom</strong><br />
Ottar<br />
Attac<br />
Jo Skårderud<br />
Bjørn Tore Egeberg<br />
Siri Jensen<br />
Landsstyret i Rødt<br />
Rødts Oktoberkonferanse 2010<br />
Rødts Oktoberkonfranse 2011<br />
Rødt Blinderns Popvenstre!<br />
Takk til Karl Fredrik Tangen, Anders Ravik Jupskås, Åsmund Sunde Valseth og Magne Flemmen<br />
for nyttige tall og faglig bistand.<br />
Takk til Enhedslisten for hjelp og samarbeid underveis.<br />
Takk til Brage Aronsen, Ingrid Amundsen, Frithjof Eide Fjeldstad, Ole Mjelstad og Stian Nicolajsen<br />
for språkvask, korrektur og kaffe.<br />
Strategikomiteen har i perioden 2010-2012 bestått av:<br />
Mari Eifring (leder), Fredrik V. Sand, Beth Hartmann, Finn Olav Rolijordet, Turid Thomassen,<br />
Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Asgeir Drugli. Ellen Rudnes satt også i komiteen fram til mai<br />
2011.<br />
Komiteen i perioden høsten 2009-LM10 besto av:<br />
Mimir Kristjansson (leder), Mari Eifring, Beth Hartmann, Finn Olav Rolijordet, Turid Thomassen,<br />
Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Asgeir Drugli, Marie Sneve Martinussen, Terje Skog, Mariette<br />
Lobo, Tone Beate Windingstad.<br />
65
Strategikomiteens 89 forslag for et sterkere Rødt:<br />
1. Rødt skal tydeliggjøre at vi er et parti som er i opposisjon til både stat og kapital, at vi er et<br />
frihetssøkende og demokratisk parti.<br />
2. Ledelsen bør gjøre offensive, defensive og preventive vedtak som kan brukes til å effektivt<br />
avvise påstander og misoppfatninger om udemokratiske sider ved Rødts politikk.<br />
3. Strategikomiteens opplegg for lokale klasseanalyser skal videreføres og distribueres til<br />
lokallagene.<br />
4. Rødt skal velge politiske spissaker som også har en symbolsk funksjon, etter<br />
«rambukkmetoden».<br />
5. Rødt skal fremme konkrete krav som peker framover mot vårt ideologiske mål.<br />
6. Rødt skal utforme helhetlige ideologiske budskap som peker på sammenhengen mellom<br />
spissaker og ideologi – til bruk i egna sammenhenger.<br />
7. Rødt skal sette kortsiktige gjennomførbare politiske mål/milepæler, ut fra vårt utgangspunkt,<br />
innafor hovedsakene. Politiske mål er viktige både for å få ut vår politikk og for at vi skal<br />
kunne oppsummere og evaluere. Slike seiere må framheves der vi har anledning til det.<br />
Basis for det sistnevnte arbeidet skal være en kommunalpolitisk resultatlogg og omtale av<br />
nasjonale seiere i partiets publikasjoner.<br />
8. Rødt foretrekker den regjeringa som er nærmest oss politisk og ideologisk – dette gjør oss til<br />
den fremste garantisten mot borgerlig regjering.<br />
9. Rødt går til valg på vår egen politikk, ikke på plattformen til et regjeringsalternativ – dette<br />
gjør oss til den fremste garantisten mot borgerlig politikk.<br />
10. Rødt søker innflytelse for å få gjennomslag for folks krav og rettigheter.<br />
11. Vi må ha en praksis som skiller oss skarpt fra de andre partiene. Denne må framheves.<br />
12. Rødt skal tydelig vise hvordan vi skiller oss fra andre partier. Dette gjøres ikke nødvendigvis<br />
best ved å angripe andre partier, men å framheve våre særstandpunkter.<br />
13. Rødt skal samtidig ikke være redde for å gå i strupen på de rødgrønne i saker som skiller<br />
oss, er viktige for Rødt og har bred støtte i befolkninga.<br />
14. Rødt skal utforme og framheve konkret politikk som skiller oss fra de rødgrønne, spesielt på<br />
kjerneområder for partiene, som arbeidsliv og velferd, i tillegg til systemkritikk.<br />
15. Rødt skal jobbe for at fagbevegelsen stiller forpliktende krav om politikk og<br />
samarbeidsprosjekter til partiene som også blir fulgt opp. For eksempel må fagbevegelsen<br />
trekkes inn i alle heltid/deltidsprosjekter og i førstegangsbehandling av budsjetter.<br />
16. Lokalt samarbeid med partier på høyresida som ikke er rent valgtekniske må avklares med<br />
partiledelsen.<br />
17. Rødt skal definere noen prioriterte hovedsaker å jobbe med i hver periode. Disse skal ligge<br />
innafor følgende hovedområder:<br />
1. Arbeidslivsrelatering.<br />
Eksempler: Rein arbeidslivspolitikk, som for eksempel sysselsetting.<br />
Velferd og arbeidsliv: Offentlig velferd, mislykka målstyring, arbeidstidsordninger,<br />
økt grunnbemanning, økt innflytelse til offentlig ansatte.<br />
Klima og næring: Industrioffensiv vekk fra oljeøkonomien, og ny kraftpolitikk,<br />
transportpolitikk basert på erfaringer fra yrkes- og bussjåfører.<br />
Antirasisme: Arbeidstillatelse til asylsøkere, innvandrere og arbeid, fagbevegelsen<br />
mot høyreekstremisme.<br />
Kvinnepolitikk: Likelønn, kjønnsdelt arbeidsliv, heltid/deltid, saker i<br />
krysningspunktet sosialt/økonomisk.<br />
Systemkritikk: Bakes inn i alle områder, etter intensjonen om helhetlige ideologiske<br />
resonnementer, men også særegen antikapitalistisk kritikk med utgangspunkt i<br />
66
arbeidslivet, spesielt i tilknytting til den økonomiske krisa og kamp mot EØS.<br />
Internasjonal solidaritet: Støtte til arbeiderklassen i andre kriserammede land<br />
2. Klassepolitikk. Eksempler: Boligpolitikk, utdanning, tann- og folkehelse.<br />
Det skal i handlingsplanen pekes ut total tre-fire hovedsaker innafor disse områdene for<br />
hver periode.<br />
18. Rødt skal alltid ha hovedfokus på saker som preger hverdagen til dem vi vil nå ut til, i<br />
hovedmateriell og kommunikasjonsarbeid og ressursstyring, men vi må bli flinkere til å løfte<br />
fram krigsmotstand og internasjonale spørsmål når det er aktuelt og i egna fora.<br />
(Dissens: Et mindretall i komiteen bestående av Beth Hartmann og Turid Thomassen vil<br />
stryke «når det er aktuelt og i egna fora.» Et flertall bestående av Asgeir Drugli, Mari<br />
Eifring, Mathias Furevik, Jens Ingvald Olsen, Finn Olav Rolijordet og Fredrik V. Sand<br />
vil beholde punktet slik det står.)<br />
19. Rødt skal jobbe systematisk med de prioriterte områdene og sakene for å kunne konkretisere<br />
Rødts særegne rolle og merkesaker. Det innebærer medieovervåking og reaksjonsbaserte og<br />
sjølinitierte utspill, politikkutvikling og halvårlige <strong>strategi</strong>diskusjoner.<br />
20. Rødt skal bygge ut måten man har jobba med Fornybar Framtid til å gjelde andre områder<br />
og trekke inn organisasjoner, lokallag og medlemmer gjennom innspill, diskusjonsopplegg<br />
og konferanser.<br />
21. Rødt skal aktivt prioritere samarbeid med politiske bevegelser, spesielt fagbevegelsen, men<br />
også andre bevegelser som jobber innafor våre hovedområder.<br />
22. Ledelsen skal aktivt sørge for å se ulike politikkområder i sammenheng.<br />
23. Alle ansatte og frikjøpte får konstituert sekretæransvar fordelt på Rødts forskjellige politiske<br />
hovedområder.<br />
24. Det skal settes ned et utvalg/nettverk som skal jobbe med Rødts alternative forslag til<br />
statsbudsjettet. Dette arbeidet skal innebære skolering i hva statsbudsjettet inneholder og en<br />
større diskusjon i partiet om ressursforvaltning.<br />
25. Rødt skal formulere seg på en måte som ikke fremmedgjør arbeiderklassen. Altså er det ikke<br />
alltid lurt å si arbeiderklasse framfor arbeider, arbeidstaker eller i jobb.<br />
26. Rødt skal samtidig jobbe for økt klassebevissthet. Våre valg av politiske hovedsaker skal<br />
bidra til dette.<br />
27. Et av kriteriene for Rødts valg av politiske hovedsaker bør være hva som er viktigst for<br />
arbeidere flest.<br />
28. Rødt skal peke ut konkrete satsingsmålgrupper innafor hovedmålgruppa (arbeiderklassen) i<br />
kampanjer, valgkamp og annet arbeid.<br />
29. Valg av grupper bør gjøres ut i fra kriterier som antall, framtidig utvikling og evne til å<br />
ramme kapitalismen på kort og lang sikt.<br />
30. Det skal brukes referansegrupper med både partimedlemmer og folk utafor partiet i<br />
utforming av materiell retta mot spesifikke grupper.<br />
31. Rødt skal ha særegne tiltak for å nå ut til ungdom i valgkamp.<br />
32. Rødt skal tilby økonomisk og praktisk hjelp for å gjennomføre Rød <strong>Ungdom</strong>s valgkamp.<br />
33. Rødt skal lage studentløpesedler til de store studentstedene med bilder/presentasjon av<br />
førstekandidatene i fylket og praktisk info om forhåndsstemming.<br />
34. Rødt skal ha felles medlemsblad med RU for å bidra til overgang og informasjon på tvers.<br />
35. Arbeidsprogrammet skal språkvaskes av representanter for forskjellige generasjoner og<br />
grupper.<br />
36. Rødt skal be om innspill fra fagbevegelsens ungdomsutvalg til alle større politiske og<br />
<strong>strategi</strong>ske prosesser.<br />
37. Rødt skal lage en felles plan med Rød <strong>Ungdom</strong> om faglig arbeid for ungdom og samarbeid<br />
med den unge fagbevegelsen.<br />
67
38. Rødt skal jobbe mot det AP-lojale pampeveldet i fagbevegelsen.<br />
39. Rødt skal ha en faglig leder/sekretær i den øverste ledelsen som har ansvar for det daglige<br />
kontaktarbeidet og oversikten over Rødts faglige aktivitet.<br />
40. Rødt skal organisere felles møter med tillitsvalgte før viktige samlinger i fagforbund og LOkongressen.<br />
41. Rødt skal årlig arrangere en faglig konferanse.<br />
42. Rødt skal ha en årlig faglig kampanje med forslagsstilling i kommunestyret.<br />
43. Rødt skal ha jevnlig kontakt med Manifest Analyse, De Facto o.l.<br />
44. Rødt skal samarbeide tett med fagbevegelsen, blant annet gjennom å ta fagbevegelsens<br />
kamper inn i folkevalgte organer.<br />
45. Arbeidsoppgaver og myndighet for Rødts ulike organer i alle ledd skal beskrives og<br />
konkretiseres i partiets vedtekter eller i interne instrukser som knytter fylkes- og lokallag<br />
tetter opp mot partiets sentralledd.<br />
46. Organisasjonshåndboka må oppdateres med tanke på dagens organisasjonsstruktur og i<br />
forhold til eventuelle endringer på grunn av ny organisasjons<strong>strategi</strong>.<br />
47. Rødt skal etablere en strukturert praksis for hvordan man skal kunne instruere eller beslutte<br />
overfor laga.<br />
48. Rødt skal etablere kurs i lokallagsledelse.<br />
49. Fylkesstyrene må få instruks om at de skal prioritere arbeid for å få en fortsatt vekst i<br />
medlemstall og å få Rødts politikk ut til resten av befolkninga i fylket. Fylkesstyret bør ha et<br />
overordna ansvar for å støtte opp om eksisterende lokallag og dannelsen av nye, planlegge<br />
framdrift for partibygginga lokalt og ha kontakt med den sentrale ledelsen i partiet gjennom<br />
Arbeidsutvalget.<br />
50. Det er avgjørende for et revolusjonært arbeiderparti at det etableres et aktivt faglig utvalg<br />
med en faglig leder som jobber kontinuerlig med fagbevegelsens aktiviteter, og knytter<br />
partiets ledelse til dette arbeidet, som igjen må aktivere organisasjonen som helhet i faglige<br />
spørsmål.<br />
51. Det nedfelles i Rødts vedtekter at en RU-representant har rett til å sitte i styret i lokallaget til<br />
Rødt.<br />
52. Partisekretær i Rødt og generalsekretær i RU bør få ansvar for å sende ut en felles e-post til<br />
RU-leder og Rødt-leder i nyoppretta lag på hver sin side slik at de kan knytte kontakt lokalt.<br />
53. Det skal ligge som en fast instruks til lokallaga at man skal diskutere frontarbeid, og legge<br />
en lokal <strong>strategi</strong> for dette arbeidet som knyttes til partibygging.<br />
54. Det skal utarbeides en oversikt sentralt med råd til lokallag om hvordan laget kan kombinere<br />
frontarbeid med partibygging av Rødt.<br />
55. Det utarbeides et eget avsnitt i handlingsplanen som beskriver Oslopartiets rolle med tanke<br />
på å sikre Rødts engasjement i nasjonale politiske bevegelser som først og fremst har base i<br />
Oslo, eller hvor viktige arrangementer og markeringer av nasjonal karakter finner sted i<br />
hovedstaden.<br />
56. Det etableres en sterkere kommunikasjonskanal mellom sentralledelsen i partiet og<br />
Oslostyret slik at prioriterte saker for partiet nasjonalt blir ivaretatt gjennom deltakelse på<br />
Oslo-nivå der dette er avgjørende.<br />
57. Vervekampanjer bør initieres fra Rødt sentralt og lokallaga bør knytte kampanjene til annen<br />
politisk aktivitet. Disse kampanjene kan med fordel presenteres som en konkurranse mellom<br />
laga som en ekstra motivasjon for å drive vervearbeid og partibygging.<br />
58. Rødt sentralt skal ta initiativ til å etablere tilbud til nye medlemmer, eksempelvis<br />
partiskolen, samt aktiviteter og opplegg som lokallaga sjøl kan gjennomføre overfor<br />
medlemmer slik at nye medlemmer føler seg velkomne og ivaretatt i partiet.<br />
68
59. Lokallaga må få ei innføring/opplæring i slike lokallagstilbud som også kan gjøres<br />
tilgjengelig gjennom en «lokallagsmeny» på nett.<br />
60. Rødt sentralt skal produsere materiell som passer for de aller fleste laga, og som gjøres lett<br />
tilgjengelig for lagsrepresentantene.<br />
61. Det bør settes opp nettbaserte verktøy med lagslederinstrukser som viser lagas muligheter til<br />
å finne og sjøl være med på å utvikle materiell som kan komme hele organisasjonen til del.<br />
62. Det må være partiet sentralt sitt ansvar å ta initiativ til å gjøre forholdet mellom partiet<br />
sentralt og lokallaga bedre, for eksempel gjennom mentorordninger overfor et<br />
overkommelig antall spesielt utplukkede lag i begrensa perioder.<br />
63. Rødt sentralt skal tilby standardiserte pressekurs til bruk i lokallaga, med enkle maler og<br />
rutiner som laga kan følge.<br />
64. Det skal etableres et møtested/seminar/forum tre-fire steder i landet hvert år der man lærer<br />
om lokallagsarbeid og utveksler erfaringer lokallaga og partiledelsen imellom.<br />
65. Det skal etableres ei lett tilgjengelig ressursside for dette som inneholder en innlederbank<br />
der man kan få oversikt over innledere i Rødt som kan snakke om ulike tema og en<br />
foredragsbank der det ligger manus til foredrag man kan holde sjøl.<br />
66. Rødt må klare å velge hvilke kanaler for internkommunikasjon vi skal ha og satse på disse.<br />
67. 2012-2013: Oslo prioriteres økonomisk med fokus fra partiledelsen og pressearbeid.<br />
Partisekretær skal ved sida av Oslo ha særlig fokus på Nordland, Troms, Sør-Trøndelag og<br />
Hordaland.<br />
68. 2013-2017: Stortingsmandat i Oslo i 2013 gir 6 millioner ekstra støtte, og kan foreksempel<br />
gi ossca. 12 nye årsverk i partiorganisasjonen. Deler av dette bør brukes til partibygging i de<br />
prioriterte fylkene. Det satses på å sikre Oslo-mandatet, og Bergen, Tromsø og Trondheim<br />
utvikles til lokomotiver som så kan begynne å utvikle fylket rundt. I Nordland er det større<br />
grad av fylkessatsing fra start.<br />
69. 2013-2017: I de fylkene hvor mandatsjansene vurderes som svært små satses det på å knytte<br />
og ansvarliggjøre fylkesleddet tettere inn mot partiledelsen sentralt, og gjennomføre de<br />
nødvendige <strong>strategi</strong>ske grepa for å forsterke lokallags- og partibygginga generelt.<br />
70. Rødt etablerer en mentorordning hvor nye lag, eller lag som ønsker ny input utenfra, knyttes<br />
opp mot en kontaktperson i Rødt, som på forhånd er skolert til å kunne ta mentoransvaret.<br />
Mentorordninga skal ha følgende konkrete innhold:<br />
• En mentor skal være en fast kontaktperson for et lag og lagslederen.<br />
• I tillegg til å holde den vanlige kontakta, må på et bestemt antall besøk i året og lære bort og<br />
presentere gode erfaringer fra andre lag, gjerne et bestemt antall i året.<br />
• Mentoren skal evaluere lagets arbeid sammen med laget og lagsleder. Her må det utvikles metoder<br />
og systematikk for hvordan dette skal gjennomgås. Det sentrale er å kritisk evaluere lagets status og<br />
utvikling.<br />
• Mentor skal gjennomgå den politiske praksisen og legge fram sine vurderinger for laget.<br />
• Mentor skal ikke engasjere seg i eventuelle personlige konflikter som måtte oppstå i laget, men gi<br />
råd til lagsleder i forhold til konsekvenser for organisasjonen.<br />
71. Organisasjonsopplæring og utarbeidelse av studiemateriell om organisasjonsarbeid må<br />
legges inn som ansvar under organisasjonsutvalget.<br />
72. Organisasjonsutvalget må ha ansvaret for at Rødts tillitsvalgte og medlemmer får<br />
nødvendige organisasjonsmessig opplæring for at Rødt skal fungere som et enhetlig og<br />
velfungerende partiapparat.<br />
73. Rødt skal etablere en studieansvarlig i AU for å koordinere arbeidet med politisk skolering<br />
og utarbeidelse av nytt studiemateriell. Det bør i denne sammenheng vurderes etablering av<br />
et eget studieutvalg som kun har dette som oppgave.<br />
74. Rødt skal utarbeide et studieopplegg til lokallaga for prioriterte artikler i hvert nummer av<br />
tidsskriftet Rødt!<br />
69
75. Ledelsen skal komme med innspill til tidsskriftets redaksjon om aktuelle teoretiske og<br />
politiske problemstillinger man trenger å utvikle seg på.<br />
76. Utvalga skal lage informasjons- og diskusjonsopplegg til lokallaga om sine prosjekter i<br />
samråd med studieansvarlig.<br />
77. Hvis det skal lages grunnsirkel skal dette gjøres av en egen gruppe med dette som formål.<br />
78. Studieansvarlig skal sette ned ei egen gruppe med ansvar for partiskolen gjennom hele<br />
perioden, en ansatt eller frikjøpt på kontoret skal knyttes til gruppa som sekretær.<br />
79. Partiskolen skal ha flere innledere på hver samling for å belyse et tema grundig fra flere<br />
sider og man skal tilstrebe å gjøre den ideologiske skoleringa til et nyttig verktøy for å<br />
kunne sette seg grundig inn i det daglige politiske arbeidet.<br />
80. Partiskolen skal prioriteres økonomisk for å bli attraktiv for unge på vei inn i Rødt. Slik kan<br />
det bli en viktig arena for overlapping og videreføring av partiets kompetanse og ideologi.<br />
Derfor bør også partiskolen være åpen for nye deltakere på hver samling.<br />
81. Innledninger på partiskolen og andre relevante konferanser skal distribueres i partiet som<br />
podcast.<br />
82. Det skal vedtektsfestes at Stortingsgruppa ligger under AU i organisasjonsstrukturen.<br />
83. Det skal skilles tydeligere mellom dagligledelsen og AU. AU skal møtes ca én gang i<br />
måneden.<br />
84. Faglig leder eller faglig sekretær skal ha en plass i dagligledelsen.<br />
85. Landsstyret skal fra og med LM 2014 bestå av fylkesledere i tillegg til AU, og eventuelt<br />
noen landsmøtevalgte representanter i tillegg.<br />
86. Det skal avholdes to til tre LS-møter i året.<br />
87. Ledelse er et fag. Den øverste ledelsen skal få profesjonell ledelsesopplæring.<br />
88. Det skal være en sentral oppgave for ledelsen å sette i gang et arbeid for å bedre<br />
partikulturen.<br />
89. Forslag til kommunikasjons<strong>strategi</strong> (se rapporten).<br />
70
Skrevet av Rødts <strong>strategi</strong>komité 2010-2012:<br />
Mari Eifring (leder),<br />
Fredrik V. Sand, Finn Olav Rolijordet, Beth Hartmann,<br />
Asgeir Drugli, Turid Thomassen, Jens Ingvald Olsen og<br />
Mathias Furevik.