Porebetong

More documents

Recommendations

Info

Svingningene vil igjen overføres til luften i «mottakerrommet», og dermed oppstår luftlyd også her. Denne lyden er imidlertid mer eller mindre redusert, som en direkte følge av skilleveggens lydisolerende egenskaper. 6.2 Lydisolasjonsevne for murverk i porebetong Forskjellen i lydnivå mellom et rom hvor lyden produseres og et tilstøtende rom hvor lyden mottas, angir skilleveggens luftlydisolasjon. Denne luftlydisolasjonen uttrykkes ved et lydreduksjonstall, R w , og har benevnelsen desibel (dB). For ett og samme materiale kan luftlydindeksen uttrykkes som en funksjon av skilleveggens flatemasse, m (kg/m 2 ). Lydisolasjonen øker med økende flatemasse. For massive enkeltvegger av porebetong kan laboratoriemålte verdier for luftlydindeks uttrykkes ved følgende empiriske formel: Rw = 38,3 + 27,5 . lg(m/100) dB m = veggens flatemasse i kg/m 2 For å ivareta veggens lydisolerende evne må alle fuger være tette, også stussfugene. Detaljer må gjennomarbeides slik at en unngår luftlyd- eller strukturlydgjennomganger. Lydskillevegger kan bygges opp som massiv vegg eller dobbeltvegg. For massive vegger kan om nødvendig lydisolasjonsevnen økes ved å benytte en strålingsminskende kledning på én side. Kledningen bør ha frittstående stendere for å oppnå minst mulig lydoverføring. Vegger med to vanger (dobbeltvegg) bygges opp med et hulrom på f.eks. 50 mm. Her plasseres en mineralullplate som sikrer at hulrommet blir gjennomgående og demper langsgående lydsvingninger i hulrommet. Vangene bør ha så lite kontakt som mulig. Noe lyd vil forplante seg fra et rom til et annet via tilstøtende konstruksjoner. Slik lyd kalles flanketransmisjon, F. Antatt flanketransmisjon må trekkes fra luftlydindeks oppnådd i laboratoriet før sammenligning med forskriftskrav gjøres. Normalt regnes flanketransmisjon å utgjøre ca. 3dB. Murkatalogens anvisning P9 Murte innervegger gir tallverdier for ulike konstruksjoner. 7 Branntekniske egenskaper 7.1 Generelt Etter byggforskriftene skal bygningsdeler og byggevarer som det stilles branntekniske krav til, klassifiseres på grunnlag av brannprøving etter fastsatte metoder eller teoretiske beregninger. Etter NS 3919 Brannteknisk klassifisering av materialer, bygningsdeler, kledninger og overflater inndeles alle bygge- 8 MURKATALOGEN Anvisning M6
materialer i tre hovedgrupper etter brennbarhetsegenskapene: Brennbare, begrenset brennbare og ubrennbare materialer. Porebetong tilhører den siste gruppen, dvs. at materialet ikke vil kunne bevirke at brann oppstår eller utvikler seg. I land hvor murverk kan sies å være bygningsindustriens basismateriale, er antall branner langt lavere enn hos oss. Nå er heller ikke de ubrennbare materialene likeverdige i brannteknisk forstand. Materialegenskaper som vanninnhold, densitet og varmeledningsevne spiller en avgjørende rolle. 7.2 Brannmotstand i murverk i porebetong Brannmotstand er et uttrykk for den tid i minutter (T) bygningsdelen kan stå utsatt for en brannpåkjenning tilsvarende et normert tid/temperaturforløp, med ivaretakelse av de branntekniske egenskaper det stilles krav til. Brannmotstand regnes som overskredet når: - Den dimensjonerende belasting ikke lenger kan opptas - Man får utillatelig overføring av varme til den ueksponerte side av bygningsdelen, dvs. når midlere temperaturøkning på den ueksponerte side overskrider 140 °C, eller temperaturøkningen på lokale deler av flaten overskrider 180 °C - Bygningsdelen ikke lenger kan forhindre spredning av flammer og branngasser Brannprøver blir lagt opp med henblikk på å undersøke disse forhold. Brannteknisk prøving av byggevarer og konstruksjoner finner normalt sted ved Norges Branntekniske Laboratorium, Trondheim. En murveggs oppførsel under og etter en brann bestemmes av delmaterialenes egenskaper, og hvordan de samvirker. Selv om brannpåkjenning i stor grad påvirker murverkets egenskaper (kfr. kap. 7.3), tilsier erfaringer fra reelle branner og brannteknisk prøvning at murverk normalt bibeholder sine egenskaper både under og etter en brann. Porebetongmurverk har generelt god mekanisk styrke, lav varmeledningsevne og høy varmekapasitet pr. volumenhet, hvilket gjør at temperaturen i yttersjikt og innover i veggen øker forholdsvis langsomt ved brann. Store deler av tverrsnittet blir således uberørt av brannen og kan opprettholde sine opprinnelige egenskaper. Tabell 7.2 gir deklarerte verdier på brannmotstand for vegger av porebetong. 7.3 Porebetongens og murverkets fasthetsegenskaper ved høye temperaturer Brannens påvirkning på materialet avhenger av temperatur og varighet. I en murt konstruksjon er det ikke minst mørtelfugene som får betydning for endringer av murverkets bæreevne etter en brannpåkjenning. Ved vurdering av en brannpåkjent konstruksjons bæreevne, må flere forhold tas i betraktning: - evt. redusert blokksfasthet Veggtykkelse Ikke bærende vegg Bærende vegg mm upusset upusset 50 EI 30 75 EI 90 100 EI 120 150 EI 240 REI 240 200 > EI 240 > REI 240 240 > EI 240 > REI 240 Tabell 7.2. Brannmotstand for vegger av porebetong - evt. redusert mørtelfasthet og samvirke mørtel/blokk - evt. redusert bæretverrsnitt - evt. riss og sprekkdannelser, deformasjon o.l. - evt. redusert forankring eller avstivning - evt. redusert effekt av armering Man mangler i noen grad systematiske data for de fasthetsforringelser en brann påfører murverket. Dette vanskeliggjør en brannteknisk dimensjonering av murte konstruksjoner. Men ut fra en rekke forsøk som er gjort har man kunnet påpeke noen generelle egenskaper ved murverk utsatt for høye temperaturer: Trykkfasthet Porebetongens egenfasthet reduseres først ved temperaturer over ca 740 °C. Det sementbaserte limet i fugene går i oppløsning når temperaturen overstiger ca. 570 °C. Murverkets fasthetsegenskaper vil derfor bestemmes av hvor stor del av tverrsnittet som er oppvarmet til disse temperaturene. Sterk og langvarig oppvarming gir sprekkdannelser. Dette beror på at kjemisk bundet vann fordamper, og materialet krymper. Vegger utsatt for ensidig brannbelastning kan få utbøyning inn mot veggens brannside. Utbøyningen vil være størst for slanke vegger. Dersom veggen er lastbærende, kan den under brannen få redusert bæreevne fordi utbøyningen gir utilsiktet lasteeksentrisitet. Etter avsluttet brannpåkjenning og avkjøling vil utbøyningen helt eller delvis gå tilbake. Anvisning M6 MURKATALOGEN 9
Page 1 and 2: MURKATALOGEN 1999 Anvisning M6 Pore
Page 3 and 4: 1 Fremstilling, produkter, kontroll
Page 5 and 6: 3.1 Generelt For murverk av ulike m
Page 7: - Varmetapet gjennom veggene skal i
Page 11 and 12: Anvisning M6 MURKATALOGEN 11

Porebetong

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?