I Karstein Lied - Sikringstiltak.pdf - NGI

Sikringstiltak og
håndtering av
skredfare
Karstein Lied
NGI

Sikringstiltak og håndtering av skredfare
• Akutte situasjoner:
– Stor sannsynlighet for at farlige skred skal inntreffe om
kort tid
– Skred har gått og forårsaket skade eller fare for
mennesker eller materiell

Sikringstiltak og håndtering av skredfare
• Langsiktig faresituasjon:
– Akutt situasjon er avklart
– Planer for sikringstiltak skal utarbeides

Akutte situasjoner
– Hvem/hva er skadet eller utsatt? Hvilke konsekvenser hareller
kan skred få?
– Politiet:
• Første instans når fare eller skade oppstår.
• Beslutningsmyndighet ved eventuell evakuering.
• Lokal redningssentral LRS, underlagt HRS.
– Kommunen:
• Krisestab ved skredulykker/skredfare
– Andre organisasjoner:
• Sivilforsvar, Røde Kors, Forsvaret etc.
– Skredekspert:
• Tilkalles ved behov
• Rådgiver vedrørende fare for skred, konsekvenser og sikring

Langsiktige tiltak
• Fysiske sikringstiltak:
– Kommunalt ansvar å overholde sikkerhetskravene i plan- og
bygningsloven ( f. eks 1/1000 pr år)
– Fylkesmannens beredskapsavdeling: Kontroll av planer for
bebyggelse
– Sikringstiltak bør dimensjoneres i hht. sikkerhetskravene i planog
bygningsloven.

Fysiske sikringstiltak
• Hindre at skred utløses
• Stoppe- eller lede skred inn i ufarlig retning
• Dimensjonere bygninger til å tåle skredbelastning
• Flytte til et trygt sted

Sikringstiltak. Fangdam.

Øke skjærstyrken ved grunnforsterkning
• Kalk-sementpeler

Øke styrken ved grunnforsterkning
• Saltbrønner

Støttekonstruksjoner
• Stagforankret spuntvegg

Redusere skjærspenning ved endring av geometri
• Avlastning - motfylling

Sikringstiltak
– Sikring er som regel omfattende og kostbart, ofte koster det mer
å sikre enn å flytte.
– Som regel snakk om millionbeløp
– Til dels utilstrekkelige dimensjoneringskriterier:
• vi vet ikke alltid hvor sterkt eller omfattende et tiltak må være.
• fordi skred er en komplisert fysisk prosess som er vanskelig å modellere
• fortsatt forskning er nødvendig
– Derfor: Alltid en viss restrisiko selv om sikring er foretatt

Gjennomføring av sikringstiltak
• Forskjell i saksbehandlingen av flom og
skred:
• Bevilgninger til flomsikring: NVE
– NVE et eget direktorat som selv kan ta initiativ til
flomsikring
• Bevilgninger til skredsikring: SNF
– Søknad om finansiering av sikringstiltak sendes fra tiltakshaver,
via kommunen, til SNF

Gjennomføring av sikringstiltak
• Det finnes mange skredutsatte boligområder i Norge der
store skredulykker kan skje
• Anstrengt kommuneøkonomi gjør at midler til skredsikring
er sterkt begrenset
• Det er som regel lettere å finansiere kostbare tiltak etter
en skade,- enn til billigere forebyggende tiltak før skaden

Skrevet i Stortingsmelding om skred:
• Skred kan inndeles i to grupper:
– 1. Skred som går på grunn av tyngden
– 2. Skred som går av seg selv
– NGI’s forskning viser at det ikke er mulig å sikre mot
skred av gruppe 2.