You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
ÕËÔÌ<br />
ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒ<br />
Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿·²»¬<br />
º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />
Ò® î ó Ÿ®¹¿²¹ ï ó ëò ³¿· îððì<br />
ÊÚ ·¼» ï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
ÕËÔÌ«®<br />
󹻬»²<br />
Ø”´´±·²²±´¿ÿ<br />
Jens Storli<br />
Õ«´¬<br />
Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿·²»¬ º±® ®»¹·±²»²<br />
Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />
I en radiokåring forleden ble Hålloinnsola kåret til landets morsomste bygdesang. Eig veit<br />
ein plass på jord, berre der skin det Hålloinnsol, er første linja i sangen. Hva er det som gjør at ei<br />
bygd tror de er så særegne at til og med sola skinner vakrere der enn ellers i verden?<br />
For å gi et svar på værfe<strong>no</strong>menet på Høylandet, må vi bla kalenderen tilbake cirka 20 år. I et<br />
juleselskap kk to karer den vanvittig ideen om å arrangere revyfestival. Når kakefatet var tomt og<br />
fattigmannsmulene var børstet av nstasen gjorde de to herrene opp status: - Vi inviterer likeså<br />
godt hele kongeriket til <strong>no</strong>rgesmesterskap i revy på Høylandet.<br />
Jeg kaller ideen vanvittig, for på det tidspunktet fantes det ingen scene på Høylandet som var<br />
egnet til å spille revy på. Bygda hadde ingen overnattingsmuligheter og eneste serveringssted, var<br />
en kafe med fem respatexbord. Det fantes heller ingen oversikt over hvor det spiltes revy i landet<br />
og hvem disse revyentusiastene var. Og selv de mest innbitte hållinger må in<strong>nr</strong>ømme at<br />
Høylandet ikke er verdens navle. For å si det som grunder Lornts Mørkved: For å komme til<br />
Høylandet må du ha kjørt feil minst to ganger!<br />
Annethvert år valfarter nå revyentusiaster fra hele landet til elleville dager på Høylandet. 23<br />
000 billetter ble solgt på siste festival og 130 revygrupper morer de latterhungrige i solskinnet.<br />
Når en vet at cirka 800 av bygdas 1240 innbyggere jobber dugnad under festivalen, skjønner man<br />
at det her er snakk om et spesielt bygdemoniliseringsprosjekt. Dugnadsinnsatsen gir et sterk<br />
samhold og en personlig eierskap til suksessen. At dugnadsinnsatsen tilfører 700.000 friske kroner<br />
til slunkne lag og foreningskasser er en hyggelig bieffekt.<br />
Andre bivirkninger av ideen er Norsk Revyfaglig senter, som har re stillinger på helårsbasis til<br />
å yte faglig bistand til landets revygrupper. I disse dager etableres et rehabiliteringsenter, der<br />
humor og kultur er en viktig del av behandlingen. Høylandet er etablert nasjonalt som revybygda,<br />
og prolen går ellers ut på at på Høylandet råder kreativitet, nyskaping og moro!<br />
På den videregående skolen i Indre Namdal sier lærerne at de positivt kan plukke ut elever fra<br />
Høylandet ut fra holdninger og en synlig stolthet over den plassen de kommer fra. I det<br />
perspektivet blir det forståelig at ingen på Høylandet tvilte på gjen<strong>no</strong>mføringsevne og at det skulle<br />
bli suksess da de tok på seg å arrangere NM på ski for <strong>no</strong>en år siden. Målet ble selvsagt ikke å<br />
gjen<strong>no</strong>mføre skirennet, men å lage de beste NM <strong>no</strong>ensinne. Om de klarte det? Selvfølgelig.<br />
Vi husker parallellen fra Trondheim; Da Marvin Wiseth i 1993 kom hjem til Trondheim etter å<br />
ha sikret at trønderhovedstaden skulle få VM på ski <strong>no</strong>en år senere. Første kommentar han ble<br />
møtt med var Det blir <strong>no</strong>k itj nå snø i sjuånitti!.<br />
Positiv tanker gir positive resultater. Høylandet har kommet dit de er i dag ved å se<br />
mulighetene framfor begrensninger. I stedet for å kopiere andre, har de satset på sin originale ide,<br />
fullt og helt. De har vært store i kjeften og lagt lista høyt. At det har vært moro, har helt sikkert ikke<br />
skadet.<br />
Det er slett ikke sikkert at alle hållinger er kreative og nyskapende, men de kreative kreftene i<br />
bygda er sterkere enn de kreftene som forsøker å holde dem <strong>ned</strong>e. Lokalsamfunnets kreative<br />
fargeklatter er det viktig å ta vare på. Vi må støtte opp om nye initiativ, og gi de mulighet til å teste<br />
ut kvaliteter og gjen<strong>no</strong>mførbarhet. Tradisjonelt har det ikke alltid vært slik at vi har jublet over nye<br />
initiativ. Det er for lett å vente på gjerdet for å etterpå kunne si Hva var det vi sa?<br />
BliLyst heter et nytt utviklingsprogram for innlandskommunene i Sør-Trøndelag. Sentralt i<br />
prosjektet er arbeid med mental endring knyttet til utvikling. Lystloven skal erstatte Janteloven.<br />
Hovedstrategien er å støtte initiativ som kommer fra enkeltpersoner og miljøer og å styrke<br />
eksisterende aktiviteter som har vekstpotensiale. Programmet fokuserer på mulighetene som vi<br />
har, i stedet for å forklare hvorfor det ikke er mulig å få til <strong>no</strong>e.<br />
Kommunen og andre offentlige etater får ofte skylda for at det er vanskelig å få til ønsket<br />
utvikling. BliLyst er initiert fra kommunene og fylkeskommunen, som dermed har lagt rammer og<br />
etablert fokus for ønsket utvikling i regionen. Nå er det opp til alle oss andre å bidra til utviklingen<br />
av lokalsamfunnet.<br />
Redaktør:<br />
Dagnn Vold<br />
volds@online.<strong>no</strong><br />
Redaksjon:<br />
Dagnn Vold og Mari Haugset<br />
Redaksjon og abonnement:<br />
VOLDs FotoGraske AS<br />
Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu<br />
Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97<br />
epost volds@online.<strong>no</strong><br />
Kulturkontakter:<br />
Meldal - kulturkonsulent Åse Bollingmo<br />
tlf. 72 49 51 00<br />
Midtre Gauldal - kultursekretær<br />
May Britt Aas<br />
tlf. 72 40 30 63<br />
Oppdal - kulturleder Kari Simonsen<br />
tlf 72 40 10 00<br />
Rennebu - enhetsleder Astri Snildal<br />
tlf 72 42 81 67<br />
An<strong>no</strong>nser:<br />
VOLDs FotoGraske AS<br />
Abonnement <strong>2004</strong>:<br />
Kulturmagasinet sendes gratis alle<br />
husstander i Meldal, Midtre Gauldal,<br />
Oppdal og Rennebu.<br />
Abonnement ute<strong>no</strong>m regionen kr 100,-<br />
Opplag: 8 500<br />
Produksjon/Utgiver:<br />
Dagnn Vold, VOLDs FotoGraske AS<br />
Trykk:<br />
ST Trykk AS, Orkanger<br />
Rennebumartnan er blitt en suksesshistorie fordi de har våget å lage en martna på sin egen<br />
måte. I stedet for å bli en blek kopi av Rørosmartna`n har de greid å lage en unik møteplass for<br />
kvalitetsbevisste håndverkere og håndverksinteresserte. Med etableringen av Birka som nasjonalt<br />
håndverkssenter har de gått inn i en ny fase. De har sett muligheten, og gjør <strong>no</strong>e med det. Om de<br />
vil lykkes? Selvsagt!<br />
Lengre <strong>ned</strong> i dalen trøkker Svinung Sundli til og skal gjøre Storåsfestivalen til en av de tre<br />
største festivalene i sin sjanger. Med utgangspunkt i lokale kvaliteter skal festivalen bli et eksotisk<br />
alternativ til de etablerte musikkfestivalene. Sveinung har sett muligheten. Han tør satse og legger<br />
lista høyt. Vi kan alle bidra til at dette blir en suksess.<br />
Har du lyst?<br />
Jens Storli er sponsorsjef og prosjektleder for Kulturnatt i Olavsfestdagene. Han er budaling og har<br />
tidligere har arbeidet i kulturetaten i Alvdal kommune, vært generalsekretær for Norsk Revyfestival, daglig<br />
leder Norsk Revyfaglig Senter og regional sponsorsjef i Rosenborg Ballklub. Er aktuell som leder i<br />
jubileumskomite for Budal kirke 250 år.<br />
Forsiden:<br />
Meldal Bygdemuseum<br />
Foto: Dagnn Vold<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» î O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
«Det gode liv»<br />
på Småbruket<br />
s. 16<br />
Tradisjon<br />
er ikke bare <strong>no</strong>e gammelt,<br />
men også <strong>no</strong>e nytt<br />
som stadig skapes.<br />
En tradisjon må brytes<br />
for å fornyes<br />
i takt med tidens puls,<br />
muligheter og tanker.<br />
- Synnøve Anker Aurdal -<br />
ßµ¬·ª µ«´¬«®®»¹·±²<br />
Da er vi her igjen. Det første nummeret av magasinet <strong>KULT</strong> kk en positiv mottagelse,<br />
og mange synes at et slikt magasin er positivt for regionen.<br />
Vi har derfor fått mange innspill til reportasjer og artikler til dette nummeret som<br />
skal forsøke å gjenspeile litt av det som foregår i regionen i sommer. Du kan være<br />
med på å markere Løkken Verk sitt 350-årsjubileum, oppleve Landsfestival i gammeldans<br />
i Oppdal, delta på historiske vandringer i Midtre Gauldal eller føle den<br />
pulserende stemninga på Rennebumartnan. Har du lyst på en musikkopplevelse<br />
litt ute<strong>no</strong>m det vanlige, kan du ta en tur til Storåsfestivalen.<br />
De som ønsker en fyldig oversikt over sommerens kulturarrangement i regionen,<br />
kan se på siste side. Det er mye positivt å fylle sommeren med, for folk i alle aldre.<br />
Neste nummer kommer onsdag 8. september. Kom gjerne med nye innspill til<br />
artikler som er med og viser bredden i vårt kulturliv.<br />
God sommer!<br />
- Dagnn Vold -<br />
×ÒÒØÑÔÜ<br />
Kulturgjesten 2<br />
Midtre Gauldals kommuneblomst 5<br />
Arkitekter med sans for<br />
lokal kvalitet 5<br />
Kulturarrangement for alle 6<br />
blilyst:-) på nett 9<br />
Fredrik med trommene 9<br />
Slørksteinen i Oppdal 9<br />
Forollhogna nasjonalpark 10<br />
Gammelt kor - ny vri 11<br />
Ungdomsfondet til blilyst:-) 11<br />
Sesongstart ved<br />
Orkla Industrimuseum 13<br />
Trollmann med tre 13<br />
Bli kjent du også 14<br />
«Det gode liv» på Småbruket 16<br />
«Husa forteller» 17<br />
Jutulstuggu på Uv 17<br />
Samarbeid om musikal 19<br />
Det gamle bildet 19<br />
Kultureksemplet 19<br />
Utgivelser <strong>2004</strong><br />
Nr. Utgivelse Frist for stoff<br />
Nr. 2 onsdag 5. mai fredag 23. april<br />
Nr. 3 onsdag 8. september fredag 3. september<br />
Nr. 4 onsdag 17. <strong>no</strong>vember fredag 12. <strong>no</strong>vember<br />
An<strong>no</strong>nsepriser <strong>2004</strong><br />
1/1 side kr 5.500,00<br />
1/2 side kr 3.000,00<br />
1/4 side kr 1.650,00<br />
1/8 side<br />
pr. mm kunngjøringer<br />
kr<br />
kr<br />
900,00<br />
6,20<br />
Prisene inkluderer oppsett og farger.<br />
Mva. kommer i tillegg.<br />
VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66 - epost: volds@online.<strong>no</strong><br />
Løkken Verk 350 år 20<br />
Bygdatundagen på Haugen 23<br />
Malisetra på museet 23<br />
Velkommen til seters 23<br />
E sie ferr my ja 25<br />
Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu 25<br />
www.gaulal.<strong>no</strong> 27<br />
Tranene i Meldal 27<br />
Historiske vandringer på Støren 28<br />
Kulturkalender 28<br />
í<br />
ÊÚ ·¼» í O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
ÑÎÕÔß ×²¼«¬®·³«»«³<br />
ó °»²²»²¼» ±°°´»ª»´»® °” Ôaµµ»² Ê»®µÿ<br />
Ÿ°²·²¹¬·¼»® · ¬·¼»² ïò «²· ó íïò ¿«¹«¬<br />
ײº±®³¿±²»²¬»®»¬ Ù¿³³»´¹®«ª¿<br />
ˬ¬·´´·²¹»®±³ ¾»®¹ª»®µó ±¹ »®²¾¿²»¼®·º¬»²<br />
ت»®¼¿¹»® ðèæðð ó ïèæðð<br />
Ôa®¼¿¹ ó Ía²¼¿¹ïðæðð ó ïèæðð<br />
ѳª·²·²¹»® · Ò±®¹» ³»¬ º¿®¹»®·µ» ¹®«ª»<br />
ß´´» ¼¿¹»® ïíæðð<br />
̸¿³¸¿ª²¾¿²»² ó Ò±®¹» ºa®¬» »´»µ¬®·µ» »®²¾¿²» º®¿ ïçðè<br />
ïñê ó ïíñê ïìñê ó ïëñè ïñé ó íïñé ïêñè óîëñè<br />
Ía²¼¿¹ Ía²¼¿¹ ¬·ô ±²ô ¬± Ía²¼¿¹<br />
º®¿ Ôaµµ»² ïìæíð ïïæðð ïíæðð ïëæíð ïëæðð ïìæíð<br />
¬·´ñ º®¿ ͪ±®µ³± ïìæëð ïïæîð ïíæîð ïëæëð ïëæîð ïìæëð<br />
¬·´ Ú¿²²®»³ ïëæïë ïïæìë óóóóóóó ïêæïë óóóóóó ïëæïë<br />
º®¿ Ú¿²²®»³ ïëæíð ïîæðð óóóóóóó ïêæíð óóóóóó ïëæíð<br />
¬·´ñ º®¿ ͪ±®µ³± ïëæëë ïîæîë ïíæíë ïêæëë ïëæíë ïëæëë<br />
¬·´ Ôaµµ»² ïêæïð ïîæìð ïíæëð ïéæïð ïëæëð ïêæïð<br />
ا¬¬»® ±¹ Ø¿¹»³a¾´»®<br />
¬´ºò éî ìî éí îç<br />
éíçï λ²²»¾«<br />
Ú±® ” ¾´· ³»® ¬·´¹»²¹»´·¹ º±® ¼»¹ô ó<br />
¸¿® ª· º”¬¬ »¹»¬ ²»¬¬¬»¼æ<br />
©©©ò¹»²·¼·¹»±°°¼¿´ó®»²²»¾«ò²±<br />
Í¿³³»²´»¹¹¾¿®»<br />
¬®§µµ·³°®»¹²»®¬»<br />
¾»²µ»®ô ¬±´»®<br />
±¹ ¾±®¼ò<br />
Юaª a´<br />
ó º·²² °®»³·»² °; ¼·² »¹»² ¾·´º±®·µ®·²¹ ó<br />
¼« º;® ¬·° ±³ ¹·® ¼»¹ ´¿ª»®» º±®·µ®·²¹°®»³·» ó<br />
»´´»® °(® ± ±³ ¼»¬ ÜË»® ±°°¬¿¬¬ ¿ªÿ<br />
λ¼µ¿°óñ¹»¬»¸§¬¬»<br />
¿ª ª·´´³¿®µ°¿²»´<br />
í¨î ³»¬»®ò Ô»ª»®» º»®¼·¹<br />
³±²¬»®¬ñ¾§¹¹»»¬¬ò<br />
Õa®» °” ´¿¬»¾·´ñ¬®¿µ¬±®ò<br />
Ì·´¾«¼°®· ïìòëððôó<br />
´·¬¬ ²:®³»®» ó ´·¬¬ ¿²²»®´»¼»<br />
Ü»² °»®º»µ¬» º»®·»¾·´»²ÿ<br />
©©©ò°»«¹»±¬ò²±<br />
ÐÛËÙÛÑÌ íðé ÍÉ<br />
¹·® »²±®³ º´»µ·¾·´·¬»¬ô ³»² ¼»² ¬±®» ²§ó<br />
¸»¬»² »® ´·µ»ª»´ ¹´¿¬¿µ»¬ ±¹ ¼» ¹®»²»´(»<br />
¹´¿º´¿¬»²»ò<br />
Ì¿ ³»¼ ¼»¹ ¬¿²¼¿®¼«¬¬§® ±³æ<br />
© ¹´¿¬¿µ º®»³ ¬·´ ¿²¼®» »¬»®¿¼ ³»¼ ±´¹¿®¼·²<br />
© êµ±´´·±²°«¬»® ¬±¬¿´¬ ±¹ ¾®§¬»® º±® «¬µ±¾´·²¹<br />
ª»¼ ¾®«µ ¿ª ¾¿®²»»¬» ·°¿¿»®»¬» º±®¿²<br />
© ¿«¬±³¿¬·µ µ´·³¿¿²´»¹¹<br />
© ßÞÍó¾®»³»® ³»¼ ²(¼¾®»³»¿·¬¿²»<br />
© ¸(§¼»ó ±¹ ´»²¹¼»«¬»®¾¿®¬ ®¿¬¬ ±¹ ¸(§¼»ó<br />
© »´»µ¬®·µ ±°°ª¿®³»¼» ±¹ ®»¹«´»®¾¿®» ·¼»°»·´<br />
© »´»µ¬®·µ» ª·²¼«»® º±®¿² ±¹ ¾¿µ<br />
© ª¿®³»»¬»® º±®¿² ±¹ ·²²¬·´ ë·²¼·ª·¼«»´´» ¾¿µó<br />
»¬»®<br />
©<br />
ÐÎ×Í ÚÎß ÕËÒ ÕÎ îëëòçððôóò<br />
л«¹»±¬ íðé ÍÉ ´»ª»®» ³»¼ º´»®» ³±¬±®¿´¬»®²¿¬·ª»®ô ¾»²·² ±¹ ØÜ· ¬«®¾±¼·»»´ ±¹ ±³º¿¬¬»²¼»<br />
¬¿²¼¿®¼ó ±¹ »µ¬®¿«¬¬§®ò Ю·º®¿µ®ò îëëòçððôóò Ü®·ª¬±ººº±®¾®«µªñ¾´¿²¼»¬ µ(®·²¹ º®¿ ðôéé´ñ³·´ò ÝÑ î<br />
ª»¼´·µ»¸±´¼µ±¬²¿¼»® ±¹ ´¿²¹» »®ª·½»·²¬»®ª¿´´»®ò Þ·´¼»¬»® ·´´«¬®¿±²º±¬±±¹ «¬¬§®µ¿² ¿ªª·µ»ò Ю·<br />
´»ª»®¬ Ñ°°¼¿´ò<br />
ì<br />
Ê·µ¿ª»·»² îô éíìð Ñ°°¼¿´<br />
Ì´ºòæ éî ìð ðì îð Ú¿¨òæ éí ìð ðì íð<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Midtre Gauldals kommuneblomst - Søterot «Gentiana purpure»<br />
Søterot er ei halvmeter høy plante med rødbrune klokkeblomster. Den trives best på gammel beitemark i<br />
fjellbjørkeskogen og i vierkratta opp i den lavtvoksende, fuktige lyngheia på snaufjellet.<br />
For <strong>no</strong>en hundre år siden var søterota ei langt vanligere plante enn i dag, men pga sitt ry som medisinplante<br />
(særlig mot lungesykdommer) ble rota gravd opp og solgt både innen- og utenlands. I dag blir ca 1000 kg søterot<br />
omsatt gjen<strong>no</strong>m <strong>no</strong>rske apotek, men denne blir importert.<br />
Navnet "søterot" er et merkelig navn på denne planta fordi den er svært besk. Navnet er <strong>no</strong>k av ironisk tilsnitt,<br />
da smaken er svært bitter og sitter lenge på tunga. Navnet Søterot er <strong>no</strong>k for å blidgjøre vettene i planta dersom en<br />
skulle ha trang til hjelp.<br />
ß®µ·¬»µ¬»® ³»¼ ¿²<br />
º±® ´±µ¿´ µª¿´·¬»¬<br />
Brukervennlighet er viktig for byggeskikken, og bruker en<br />
lokale håndverkere og lokale materialer er det også<br />
bærekraftig for lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei<br />
levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i hånd med lokal<br />
produksjon.<br />
Arnstein Gilberg og Dina Lie ßyttet til<br />
Busetgrenda i Singsås i 1999. Begge er de<br />
utdannet sivilarkitekter i Trondheim, og de har<br />
sitt eget arkitektÞrma som de har drevet<br />
sammen siden 1996. Arnstein kommer<br />
opprinnelig fra Innherred, mens Dina har tatt<br />
en litt lenger vei fra Oslo.<br />
Vi har fortsatt en stor andel av markedet<br />
vårt i Trondheim, og med utgangspunkt i vårt<br />
«gamle» bosted i byen har vi kontakt med<br />
oppdragsgivere og underviser arkitektstudenter<br />
ved NTNU. Det daglige arbeid ved<br />
tegnebordet foregår på Hyllstubakken i<br />
Busetgrenda, forteller de. De trives imidlertid<br />
så godt på landsbygda, oat de har kjøpt seg eget<br />
hus i Budal sentrum. Huset må karakteriseres<br />
som restaurerings-objekt, men det skulle være i<br />
de beste hender med to arktitektene som eiere.<br />
Her er det mye historie i veggene, og det<br />
er et fantastisk Þnt hus, sier Arnstein. Han har<br />
nettopp kommet fra sagbruket der han har vært<br />
med å høvle ytterpanel til huset. De lokale<br />
sagbruka er verdifulle, der får du høvlet og<br />
tilpasset akkurat det panelet du ønsker. Slik<br />
kan huset vårt få samme panel som tidligere.<br />
Huset står midt i sentrum, og det er viktig at<br />
det blir restaurert med nennsom hånd.<br />
Arkitektene skal ha kontorlokaler i første etasje,<br />
mens de som familie skal bo i andre.<br />
Ta hensyn til fortiden<br />
Arnstein og Dina ønsker å vise at det lar seg<br />
gjøre å sette i stand et hus til dagens formål.<br />
Byggeskikk er et samspill mellom fortid og<br />
nåtid. Byggeskikk er ikke det samme som å<br />
kopiere fortiden, men det å ta hensyn til<br />
fortiden.<br />
Arkitektur forbindes gjerne med<br />
bymessige situasjoner, men typisk for Norge er<br />
den spredte bebyggelsen. Derfor er det<br />
spennende å arbeide med små steder. Her må<br />
en ta hensyn til både kulturlandskapet og<br />
naturen for å vise den riktige omsorgen for<br />
stedet.<br />
Markedskrefter<br />
Det er mange faktorer som påvirker<br />
utviklingen av byggeskikken. Markedskreftene<br />
er med på å bestemme plassering av funksjoner<br />
og i mange tilfeller hvordan det enkelte hus<br />
skal se ut. Tilbudet på byggshopene på panel<br />
og laminatgulv blir således dessverre<br />
bestemmende for byggeskikken. Slik blir<br />
småstedene i Norge mer og mer uniformerte.<br />
Mellomrommene<br />
Noe vi tar for lite hensyn til i mange<br />
tilfeller, er rommene mellom husa. Vi har<br />
mindre tradisjon for å ivareta utemiljøet her<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
enn lenger sør. Det har vel kanskje<br />
<strong>no</strong>e med klimaet å gjøre også, men vi<br />
har <strong>no</strong>k en del å hente på å være<br />
mere bevisst på "mellom-rommene".<br />
Betydningen av gaterommets<br />
kvaliteter ser vi eksempler på på<br />
Røros. Bybildet har menneskelige<br />
dimensjoner, og det er ikke biler og<br />
trailere som har gitt premissene for<br />
bybildet.<br />
Kvalitet er viktig<br />
Det er viktig å tenke langsiktig<br />
også når det gjelder bygging. De<br />
gjorde ting mere ordentlig før. Det<br />
tok tid, men til gjengjeld ble det mere<br />
bestandig. Det er et paradoks at vi,<br />
med bedre tilgang på penger og<br />
maskiner, gir bygningene våre et<br />
fattigere uttrykk med simplere<br />
materialer.<br />
Det spares for mye på kort sikt,<br />
for alt skal være så billig. Hva som er<br />
Þnt er naturligvis smak og behag,<br />
men det er viktig at kvaliteten er<br />
tilstede. En bygning bør få eldes med<br />
verdighet og med god planlegging<br />
kan den gi husrom til generasjoner<br />
etter oss.<br />
Bruk håndverkere<br />
Det er mange dårlige løsninger i masseproduserte<br />
hus. Her i distriktet er det god<br />
tilgang på gode materialer og ßinke<br />
håndverkere som kan gjøre jobben vel så billig<br />
og bra som en ferdighusprodusent. I alle<br />
tilfeller er det viktig å tilpasse huset til tomt,<br />
sted, landskap og omkringliggende bebyggelse.<br />
Tilgang på materialer, håndverkere, hensyn<br />
til klima og lokale tradisjoner har til alle tider<br />
påvirket byggeskikken. Her i Trøndelag er<br />
byggeskikken preget av rene, enkle linjer, <strong>no</strong>e<br />
som er med på å gi bebyggelsen en<br />
"monumental" karakter i landskapet. Det<br />
stramme trøndertunet har da også sine<br />
forbilder i stilidealer lenger sør i Europa.<br />
La deg inspirere<br />
Kopiering ut fra <strong>no</strong>stalgi synes ikke<br />
Arnstein og Dina er <strong>no</strong>en løsning, men vi kan la<br />
oss inspirere av det som har vært tidligere.<br />
- Vi arkitekter er ikke så opptatt av <strong>no</strong>stalgi,<br />
men vi ser heller på rom, funksjon, utsikt, sol og<br />
plassering på tomta. Ei hytte må ta naturen<br />
«inn» og ikke stenge den ute med små<br />
vinduer.Ved bevisst sammensetning og bruk<br />
av materialer søker vi å gi bygningen et ærlig<br />
og tidsriktig uttrykk.<br />
- Brukervennlighet er viktig for<br />
byggeskikken, og bruker en lokale håndverkere<br />
Arkitektene Arnstein Gilberg og Dina Lie<br />
har funnet det gode liv i Budal.<br />
og lokale materialer er det også bærekraftig for<br />
lokalsamfunnet. Alt dette er viktig for ei<br />
levende bygd. Lokal byggeskikk går hånd i<br />
hånd med lokal produksjon.<br />
Byggeskikkveileder<br />
Lie Gilberg Arkitekter AS vant arkitektkonkurransen<br />
om utforming av Birka, et<br />
nasjonalt senter for husßid og håndverk som er<br />
under planlegging på Berkåk.<br />
Nå venter det et nytt oppdrag i Rennebu, da<br />
de har fått i oppgave å bistå Rennebu kommune<br />
med å utarbeide en byggeskikkveileder.<br />
Dette er et oppdrag vi er kjempeglade for å<br />
få. Stedet, og bebyggelsen i landskapet, er et<br />
arbeidsområde vi er veldig opptatt av. Vi er<br />
glade for å få arbeide lokalt og sammen med<br />
folk med ulik faglig bakgrunn, utarbeide et<br />
redskap til å ta vare på og utvikle videre<br />
byggeskikken i Rennebu.<br />
Det er <strong>ned</strong>felt i Plan- og bygningsloven at<br />
en skal ta hensyn til estetikk. Da er det viktig å<br />
få frem dette uten at det blir for mange<br />
lovparagrafer. Dette blir ei utfordring og en<br />
bevisstgjørende prosess for alle parter.<br />
Tekst/foto: D. Vold<br />
ë<br />
ÊÚ ·¼» ë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Õ«´¬«®¿®®¿²¹»<br />
Kykkelikorps<br />
Stevnet vil bli arrangert i Støren og Sok<strong>ned</strong>al<br />
i dagene 11. - 13. juni. Primærnæringen og<br />
særlig fjørfenæringen betyr svært mye for<br />
kommunen, med landets største private<br />
fjørfeslakteri og landets eneste private rugeri<br />
for broilerkyllinger. Det er derfor naturlig at<br />
stevnet blir preget av dette, både når det gjelder<br />
aktiviteter, innhold og ikke minst mat<br />
Velkommen til et gult korpsstevne!<br />
Det er Støren skolekorps og Sok<strong>ned</strong>al<br />
skolekorps som arrangerer stevnet.<br />
Støren skolekorps ble stiftet i 1959, og blir 45<br />
år i <strong>2004</strong>. Først på 90-tallet var korpset <strong>ned</strong>e i en<br />
bølgedal, men har i de siste 3-4 årene vokst<br />
betydelig. Korpset består i dag av hovedkorps,<br />
aspirantkorps og drilltropp. I dag teller korpset<br />
ca 55 musikere og drillere. ArnÞnn Solem er<br />
korpsets dirigent.<br />
Sok<strong>ned</strong>al skolekorps ble stiftet i 1964, og<br />
feirer 40-årsjubileum i <strong>2004</strong>. Korpset består av<br />
hovedkorps, aspirantkorps og drilltropp. Det<br />
har i alle år hatt en stabil medlemsmasse, med<br />
jevn rekruttering. I dag teller korpset i overkant<br />
av 70 medlemmer. Dirigent for Sok<strong>ned</strong>al er<br />
også ArnÞnn Solem<br />
Under oppmarsjen på søndag vil det bli<br />
"Street parade". Arrangøren vil legge vekt på at<br />
oppmarsjer og konserter skal være stevnets<br />
høydepunkter. Det er viktig å spille for og høre<br />
på hverandre og på denne måten vise respekt<br />
for det andre presterer.<br />
Ellers vil det bli «Sim-sala-spill» for<br />
aspirantene med erfarne ledere og stor konsert ,<br />
slagverkseminar med profesjonell ledelse og<br />
egen framføring og gode musikalske opplegg<br />
for øvrige korpsmedlemmer og eget opplegg<br />
for drillere.<br />
Maten er en viktig forutsetning for å trives,<br />
og det tar vi på alvor! Landets største private<br />
fjørfeslakteri og landets eneste private rugeri<br />
for broilerkyllinger. Det er derfor naturlig at<br />
stevnet blir preget av dette, både når det gjelder<br />
aktiviteter, innhold og ikke minst mat<br />
Velkommen til et gult korpsstevne!<br />
Silje Nergaard er<br />
det store trekkplasteret<br />
for Swingin<br />
Oppdal som går av<br />
stabelen 28. - 30. mai.<br />
Vi snakket om å få<br />
Silje hit i fjor. Jeg har<br />
hørt henne og det er<br />
ßott, folkelig og vakkert, sier festivalgeneral<br />
Kjell Solem om Nergaard som spiller under<br />
åpningskonserten<br />
på Hotell Quality<br />
Oppdal fredag 28.<br />
mai. Hun solgte<br />
over 80.000 av den<br />
forrige plata og er<br />
utvilsomt Norges<br />
jazzdiva nummer<br />
en. Hun var<br />
førstevalget vårt,<br />
sier en fornøyd<br />
Solem.<br />
Ute<strong>no</strong>m Silje<br />
Nergaard blir<br />
følgende artister å høre under årets Swingin´<br />
Oppdal: Jaga Jazzist, Frode Thingnæs<br />
m/"Gamle Sandvika Storband" og Susanne<br />
Fuhr, Grethe Svensen, Apes & Babes,<br />
JaZZmaZZørene, Ville Ørn Kristiansen og<br />
Cucumber Slumber.<br />
ê<br />
Landsfestivalen i<br />
gammaldans på Oppdal<br />
Landsfestivalen i<br />
gammaldansmusikk<br />
går av stabelen på<br />
Oppdal 14. 18. juli<br />
<strong>2004</strong>.<br />
Den første gammaldansfestivalen<br />
vart<br />
arrangert i Førde 1986,<br />
etter ein krass debatt i<br />
Landslaget<br />
for<br />
Spelemenn. Festivalen<br />
vart skipa som ei motvekt<br />
til private og komersielle<br />
gammaldansfestivalar,<br />
særleg Tita<strong>no</strong>festivalen.<br />
Ideen var å gjera ein<br />
innsats for den<br />
tradisjonelle<br />
gamaldansmusikken som<br />
mange spelemenn brukar<br />
på lik linje med eldre<br />
former for tradisjonsmusikk. I tillegg skulle<br />
arrangementet skaffe sårt tiltrengte pengar i<br />
kassa til LfS.<br />
Den 14. landsfestivalen i gammaldans på<br />
Oppdal starter onsdag 14. juli med kveldsdans<br />
og konsert med oppdalsungdom og venner i<br />
vidåpen klasse .<br />
Torsdag 15. blir det offisiell åpning av<br />
landsfestivalen. Etter åpninga blir det solo<br />
durspill/torader for junior/senior og solo<br />
andre instrument junior/senior. Videre blir det<br />
dans til musikk fra to scener, setertur og<br />
konsert, Þnalespel med dans, og til slutt dans<br />
på festivalhotellet.<br />
Fredag 16. starter med åpen klasse. Vidare<br />
utover dagen blir det lagspel, dans til musikk<br />
fra to scener, kirkekonsert, Þnalespel med dans,<br />
og til slutt dans på festivalhotellet.<br />
Lørdag 17. har dagsprogrammet grupper,<br />
dans til musikk fra to scener, kulturkveld,<br />
Þnalespill med dans, og slutter med dans på<br />
festivalhotellet.<br />
Søndag 18. avsluttes festivalen med<br />
mesterkonsert.<br />
Det skal tevlast med melodiar under namnet<br />
gammaldansmusikk som har vore i tradisjonell<br />
bruk i Noreg, eller som er laga av <strong>no</strong>rske<br />
komponistar i tradisjonell stil, t.d. vals,<br />
reinlendar, ulike polkatypar og masurka, samt<br />
bygdedansen pols. I klassene durspel/torader<br />
kan utøvarane spele springar og laus.<br />
Sangerstevne i Singsås<br />
Oppdal Spellmannslag<br />
er verter for årets landsfestival.<br />
Grupper skal vera minst to personar, og<br />
lagspel skal vera minst fem personar. Open<br />
klasse skal vera minst to personar, og denne<br />
klassen ønskjer å stimulera til eldre<br />
samspelsformer og instrumentsamansetningar.<br />
Ein kan nytte alle typar instrument som ein<br />
Þnn tradisjon for, men i lagspel skal<br />
fele/hardingfele vera berande instrument.<br />
Formålet med tevlingane<br />
Festivalen har som formål å skipe ei tevling i<br />
andre former for tradisjonsmusikk enn det som<br />
er omfatta av LfS si hovudmønstring,<br />
Landskappleiken.<br />
Vidare ynskjer dei å styrka dei lokale<br />
musikktradisjonane rundt om i landet, og å<br />
oppmuntre til aktivt arbeid med den lokale<br />
gammaldansmusikken, for å styrke dei ulike<br />
speldialektene og mangfaldet av slåtteformer.<br />
Det er og viktig å motivera dei aktive til å betre<br />
prestasjonane sine, og å skipe ei tevling i<br />
gammaldans der respekten for musikken og<br />
utøvarane er sett i høgsetet.<br />
Leiar for hovudkomiteen for landsfestivalen<br />
på Oppdal er Knut Erik Gotland, og med seg<br />
har han Einar Aarak, Klas van Ommeren, Inger<br />
Gorsetseter, Aud Hoel, Jan Perry Lund, Eirin<br />
Wolden, Knut Sneve, Hans Olav Sæther, Lars<br />
Rise og Bjørg Sneve.<br />
Singsås Damekor er verter for årets sangerstevne Norges korforbund Øvre<br />
Gauldal. Koret ble stiftet i 1977, og har idag ca 25 sangere. Dirigent for koret er<br />
Gerd Marit Stokke.<br />
Sangerstevnet arrangeres i dagene 18. - 20. juni <strong>2004</strong>. Det er elleve kor<br />
påmeldt, og tre gjestekor som er invitert. Lørdag 19. er det kirkekonsert i Singsås<br />
kirke klokken 15.00 og søndag er det folkekonsert i Singsås kulturarena kl 15.00.<br />
For sangerstevne <strong>2004</strong> er Bautasteinen på Singsås valgt som logo. Bautasteinen<br />
er det mest praktfulle fortidsminne i bygda.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
³»²¬ º±® ¿´´»<br />
Rennebumartnan<br />
for 19. gang<br />
Norges ledende salgsutstilling for husßid og håndverk 13. 15. august <strong>2004</strong><br />
arrangeres i år for 19. gang. Til årets martna har vi fått søknader fra over 250<br />
håndverkere fra hele<br />
landet, så en spennende,<br />
bred og god presentasjon<br />
av <strong>no</strong>rske håndverksprodukter<br />
skal vi <strong>no</strong>k<br />
kunne tilby publikum i<br />
år også, sier Kenneth<br />
Teigen.<br />
Med årets tema ønsker vi <strong>no</strong>k en gang å<br />
sette fokus på <strong>no</strong>rske håndverkstradisjoner.<br />
Selv om ikke alle detaljer omkring årets tema er<br />
på plass enda, så håper vi at vi også gjen<strong>no</strong>m<br />
årets temavalg skal kunne gi utstillerne en<br />
utfordring og publikum en opplevelse, sier<br />
Kenneth.<br />
Kulturopplevelser<br />
Nå i begynnelsen av mai er<br />
martnaskomiteen opptatt av å gjøre avtaler<br />
med de som skal opptre før og under martnan.<br />
Hvis alle brikker faller på plass, så satser vi i år<br />
å ßytte Martnasfesten til Rennebuhallen fredag<br />
6. august. Ellers blir det som vanlig en variert<br />
og trivelig Kulturkveld søndag 8. august.<br />
Vi jobber også med en "verdensartist" til<br />
kirkekonserten. Hvis vi får det til, så blir den i<br />
år i Innset kirke onsdag 11. august. Vi håper<br />
også å kunne tilby en ny kulturopplevelse på<br />
fredagskvelden under martnan, samt at vi<br />
ønsker å presentere en rikholdig kulturopplevelse<br />
under selve martnasdagene,<br />
forteller Kenneth Teigen.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
Etter hvert som hele martnasprogrammet<br />
blir klart, så kan du holde deg oppdatert på<br />
www.rennebumartnan.<strong>no</strong>, eller avvente årets<br />
martnasavis som også i år vil komme ut i<br />
nærmere 70 000 eks. i første uka i august.<br />
Velkommen til en annerledes martna<br />
med sjel og atmosfære!<br />
«En reise i opplevelser»<br />
I dagene 19. - 20. juni arrangeres det Frilufts- og aktivitetsdager på Støren.<br />
Arrangementet har som målsetting å gi publikum en mulighet til å gjøre seg<br />
kjent med og kjøpe produkter som gir en aktiv fritid. I tillegg tilbys produkter<br />
innenfor opplevelsesferier.<br />
Under arrangementet vil det avholdes ulike konferanser. Den mest kjente internasjonale<br />
foredragsholderen er islenderen Orri Vigfusson, som er en av verdens mest aktive personer for å<br />
utvikle stammen av villaksen til en bærekraftig art for fremtiden. Tema for alle foredragene er jakt,<br />
Þske og friluftsliv. Arrangementet inneholder aktiviteter der publikum kan lære gjen<strong>no</strong>m å delta<br />
aktivt. Vi har instruksjon for publikum i fjellklatring, bueskyting, skyting i skytesimulator, stell og<br />
vedlikehold av våpen, padlekurs for ka<strong>no</strong> og kajakk, dykking, kampsport, vektløfting, opplæring<br />
og stell av hund.<br />
De legendariske progrockere Saft er også<br />
klare for Storåsfestivalen. Saft var et modig<br />
band. De gjorde mange ting andre band ikke<br />
torde. For eksempel hadde de med "Fjøsvise"<br />
på platen sin, en rolig og var melodi med<br />
ny<strong>no</strong>rsk tekst. Veldig atypisk for sin tid, og<br />
trolig den første "rocke"-låt på ny<strong>no</strong>rsk<br />
<strong>no</strong>ensinne. Men det var mer i vente: På den<br />
store Ragnarockfesitvalen i Holmenkollen i<br />
1973, i selskap med blant annet Mungo Jerry og<br />
Pretty Things, hentet Saft den 63 år gamle<br />
felespilleren Sigbjørn Bernhoft Osa ut på scenen<br />
og dro i gang en session som aldri glemmes av<br />
de som var der: Ove Thue, som på den tiden<br />
hadde verdens høyeste hår, og mannen i<br />
vossabunad forrest på scenen i solskinnet, mens<br />
rock og rull, stev og sull ljomet utover de 30.000<br />
rundt Besserudtjernet.<br />
De første bandene er allerede klare for<br />
historiens første Storåsfestival. Mari Boine, Saft,<br />
Kaizers Orchestra,Big Bang, Hoven Droven fra<br />
Sverige, Side brok, Maria Solheim, Bøyen Beng,<br />
Fremmed Rase og Gisli er blant artistene som<br />
kommer til Storås i dagene 30. og 31. juli.<br />
Festivalsjef Sveinung Sundli forteller at det<br />
fortsatt arbeides med å utvide artistmenyen.<br />
Mari Boine er <strong>no</strong>k artisten med det største<br />
navnet, og hun har<br />
bidratt sterkt til å<br />
deÞnere begrepet<br />
"etnisk musikk" -<br />
ikke bare i Norge,<br />
men hennes mange<br />
plateutgivelser har<br />
oppnådd internasjonal<br />
aner-kjennelse<br />
og hun har en<br />
omfattende<br />
turnevirksomhet<br />
over hele verden. Hennes musikalske<br />
nysgjerrighet og åpenhet har også ført til et<br />
omfattende samarbeid med de betydeligste<br />
kunstnere fra mange ulike kulturer. Live er<br />
Mari Boine magisk, mystisk og rå. Det lover en<br />
trolsk opplevelse i skogen!<br />
Kaizers Orchestra er klare for å ta med seg<br />
hele Ompa-sirkuset til Storåsfestivalen <strong>2004</strong>. De<br />
albumdebuterte<br />
høsten<br />
2001, og den<br />
påfølgende<br />
Ompa Til Du<br />
Tour tok<br />
Kaizerne opp<br />
og <strong>ned</strong> og<br />
rundt hele<br />
landet, fra<br />
kjelleren på Garage i Bergen til headlinerstatus<br />
på Øyafestivalen ett år og nesten 150 konserter<br />
senere. Det neste året ble ikke stort roligere,<br />
innspilling og utgivelse av oppfølgeralbumet<br />
Evig Pint ble fulgt av en massiv Evig Pint Tour.<br />
Sommeren 2003 gjorde bandet store festivaler,<br />
både i inn- og utland. Kort sagt, det har vært to<br />
morsomme og travle år for gutta.<br />
Hold eg orientert om<br />
Storåsfestivalen på<br />
www.storasfestivalen.<strong>no</strong><br />
é<br />
ÊÚ ·¼» é O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬<br />
·´±¬¿´»¿²´»¹¹<br />
Ÿ®´·¹ »´ò ìó”®´·¹ µ±²¬®±´´ ñ®»»®¬·B»®·²¹ ¿ª<br />
·´±¬¿´»¿²´»¹¹ô<br />
¬¿´»®ô ª·²ô °·´´ô ®»¼µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò<br />
Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®µ Í»®¬·B»®·²¹ ¿ñò<br />
Bjerkli Landbruksservice<br />
Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²<br />
¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî<br />
Ù®»¬» º;®<br />
ïððòððð<br />
· ¬·´´»¹¹ ¬·´ °»²±²»²<br />
ت¿ ³»¼ ¼»¹á<br />
Þ»¬·´´<br />
H µ ± ² ± ³· Í » ® ª · ½ » ÿ<br />
› ; º;® ¼« ¸»´° ¬·´ ; °¿®»<br />
¬´ºæ ðéíðð<br />
©©©ò³²ò²±<br />
- mer enn bare E-verk -<br />
Itillegg til å være din naturlige strømleverandør<br />
har vi:<br />
Butikk<br />
tilknyttet<br />
autorisert<br />
Installatør<br />
tilknyttet<br />
- radio<br />
- TV, video<br />
- parabolanlegg<br />
- komfyrer<br />
- kjøl- /fryseskap<br />
- elektriske husholdningsartikler<br />
- service på bruneog<br />
hvitevarer<br />
- installasjon av<br />
elektriske anlegg<br />
- ISDN-telefoni<br />
(sentraler/<br />
apparater<br />
-datanettverk<br />
-alarminstallasjoner<br />
-kjøleanlegg/<br />
varmepumper<br />
-vannbåren<br />
boligoppvarming<br />
è<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» è O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
lilyst:-) på nett!<br />
www.blilyst.<strong>no</strong> ligger nå nettsidene til blilyst:-). På nettsidene Þnnes blant annet nyheter om<br />
blilyst:-), informasjon om de seks "lystområdene", bakgrunnsstoff og kontaktinformasjon.<br />
I dokumentarkivet legges det fortløpende ut møtereferater og handlingsplaner, og blilyst:-) tror<br />
at dette kan være til god nytte for de involverte og interesserte i blilyst:-).<br />
Ú®»¼®·µ ³»¼<br />
¬®±³³»²»<br />
Slørksteinen<br />
i Oppdal<br />
I tidligere tider hadde de veifarende som<br />
oftest bare sine føtter som fremkomstmiddel,<br />
og måtte således ta en hvil i blant. De hadde<br />
derfor sine faste hvile- og rasteplasser på<br />
forskjellige steder langs de gamle<br />
ferdselsårene, der man tok seg en matbit for<br />
å stille sulten og tørsten, og lot lemmene<br />
hvile. Ved den eldste traseen til den Gamle<br />
Kongevei <strong>no</strong>rd for Oppdal sentrum, ved<br />
Midtskogen, ligger en stein som har fått<br />
navnet Slørksteinen. Dette har vært en av<br />
disse faste rasteplassene, og det er vel ikke så<br />
unaturlig når en ser steinens fasong og<br />
plassering i terrenget.<br />
Fredrik Tøfte er 16 år og går på Oppdal<br />
Videregående. Linja er salg og service, men han<br />
kunne så gjerne ønsket seg ei ren musikklinje ved<br />
skolen. Musikk er hele livet for svaksynte Fredrik.<br />
Bandet hans, Repent, der han sjøl handterer<br />
trommene, gir ham mye glede.<br />
Med seg i bandet Repent har han Ole<br />
Magnus Breen vokal, Sverre Stenløkk gitar,<br />
Marius Håker gitar og Ivar Hagen Bøe bass.<br />
Bandet kan skilte med to års deltagelse i<br />
Ungdommens Kulturmønstring, der de begge<br />
åra gikk videre til en hederlig plassering i<br />
Fylkesmønstringa. Bandet beveger seg i<br />
musikkbildet Death Metal, og øver ßere timer<br />
hver helg. I sommer skal Repent spille inn<br />
demo, og Fredriks store framtidsdrøm er<br />
platekontrakt.<br />
Fredrik har de Þre siste åra gått på Oppdal<br />
kommunale musikk- og kulturskole med<br />
Halvar Mjøen som lærer. Fredrik kan lese <strong>no</strong>ter<br />
i skolesammenheng med litt hjelpemidler. Men<br />
fra plassen sin ved trommene, med <strong>no</strong>ter på<br />
stativ, strekker ikke synet til og han må spille<br />
etter gehør.<br />
Foreldrene Turid og Jostein har støttet<br />
meget godt opp om sønnen og spillevennenes<br />
musikkinteresse.<br />
"I starten hadde bandet peisestoggo i<br />
kjillarn som øvingslokale", sier mor Turid.<br />
Dette medførte til tider et turbulent lydbilde i<br />
oppholdsromma i etasjen over. Også de nære<br />
naboene hadde føling med "Death-sounden".<br />
Men da familien restaurerte gammelgarasjen<br />
passet de på å bygge med et lydisolert rom for<br />
øvingsformål. Ei god investering for alle<br />
sammen, sier mor Turid. Men legger til at både<br />
foreldre og unge musikere savner et opplegg i<br />
regi av Oppdal kommune. Et øvingslokale med<br />
god plass og muligheter for lys- og<br />
lydinstallasjoner.<br />
Ei stor opplevelse for Fredrik var da han Þkk<br />
tur sammen med venner til Oslo Spektrum og<br />
konsert med Metallica. Et band som Fredrik<br />
hører mye på i fritida.<br />
Til vinteren skal Fredrik søke på den rene<br />
musikklinja ved Gauldal Folkehøyskole,<br />
Trøndertun. Han håper å komme inn og gleder<br />
seg til det. Vi ønsker lykke til.<br />
Intervjuet er over, travle Fredrik skal på<br />
øvelse med Oppdal Juniorkorps, det er kvelden<br />
før årets store begivenhet «Stjer<strong>ned</strong>ryss». På<br />
dette festarrangementet får medlemmene ei<br />
stjerne for hvert deltakerår. Fredrik har allerede<br />
Þre stjerner, og blir i år den stolte eier av<br />
femårsmedalje. Dessuten er han og trommene<br />
med i samarbeidet Oppdal Juniorkorps<br />
Storband, Mussikkskolens Band og Lenes<br />
danseskole har, for oppsetning av musicalen<br />
Cats den 7. og 8. mai.<br />
Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />
Navnet Slørksteinen henger sammen med<br />
ordet slørk (slurk), som er et annet ord som<br />
er blitt brukt som betegnelse på taterne og<br />
omstreiferne som i sin tid vandret fra bygd<br />
til bygd. De hadde som regel med seg<br />
diverse småting og bruksgjenstander som<br />
var nødvendige i hverdagslivet på gårdene<br />
(gryteskrubber, visper, koster og lignende).<br />
Disse ble solgt eller brukt som byttemiddel<br />
for mat. Enkelte av slørkene kunne dessuten<br />
være spesialister på loddearbeide, og ble<br />
derfor redningen for mang en såret<br />
kaffekjele, lekk bøtte eller blikkspann som<br />
hadde gått opp i skjøten. Det var også de<br />
som fusket litt i faget som dyredoktor, og<br />
foretok kastrering av dyr på gårdene.<br />
Slørkene hadde gjerne sine særegenheter, og<br />
Þkk «utnavn» deretter - slik som<br />
Flæskfussin, Lang-Karl, Hesteskjærer-<br />
He<strong>nr</strong>ik, Keiseren og så videre.<br />
Det som gjør denne steinen spesielt<br />
interessant er at den er oversådd av<br />
in<strong>nr</strong>issede bokstaver og tall. Ettersom steinen<br />
består av et leirholdig materiale som det er<br />
lett å arbeide i, skar eller risset de farende inn<br />
sine initialer, dato, år eller lignende. Her er<br />
det årstall helt tilbake til 1650-tallet.<br />
Slørksteinen er derfor et verdifullt minne fra<br />
en forgangen tid i vår kultur, som de ßeste i<br />
dag er ukjent med.<br />
Når Slørksteinen fremdeles er beholdt,<br />
kan det være en følge av at en kortere<br />
strekning av Gamle Kongevei i sin tid ble<br />
omlagt forbi denne plassen. Dermed ble den<br />
liggende. Den har imidlertid ikke alltid fått<br />
ligge i fred. På 1940-tallet ble den forsøkt<br />
sprengt i stykker for å brukes som murstein,<br />
men det viste seg heldigvis at den var uegnet<br />
til det. Derfor ligger mye av steinen her<br />
fremdeles, sammen med <strong>no</strong>en løsbrutte<br />
steinstykker.<br />
Det Þnnes ßere indikasjoner på at dette<br />
kan ha vært et område hvor det var vanlig å<br />
ta en pust i bakken. Nedenfor veien ved<br />
veikrysset til lenger <strong>no</strong>rd, ligger en liten ßat<br />
haug som en forhøyning i terrenget. Dette er<br />
Magnilhaugen. Hva dette navnet kommer<br />
av, er ikke fastlagt, men en av teoriene går ut<br />
på at Magnilstavelsen stammer fra ordet<br />
«magna», som betyr styrke, forfriske eller<br />
mette seg. Om det er slik, tyder det på at<br />
også dette stedet tidligere har vært en<br />
gammel hvile- og rasteplass. I vår tid ville i<br />
så fall navnet antagelig vært Kvilhaugen<br />
eller ligende.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
Fredrik Tøfte har de re siste åra gått på Oppdal Kommunale Musikk og kulturskole .<br />
Hentet fra Kjentmannsmerket i Oppdal.<br />
ç<br />
ÊÚ ·¼» ç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
21. desember 2001 ble Forollhogna nasjonalpark med åtte tilgrensende landskapsver<strong>no</strong>mråder opprettet.<br />
Totalt utgjør dette naturver<strong>no</strong>mrådet et areal på 1513,7 km2, hvorav nasjonalparken er 1061,9 km 2 .<br />
Forollhogna nasjonalpark ligger i grenseområdet mellom Sør-Trøndelag og Hedmark, og berører kommunene Rennebu,<br />
Midtre Gauldal, Holtålen, Tynset, Os og Tolga. I tillegg blir Røros kommune så vidt berørt i forbindelse med ett av<br />
landskapsver<strong>no</strong>mrådene. Midtre Gauldal er den største arealbidragsyteren til de ver<strong>ned</strong>e områdene.<br />
Ú±®±´´¸±¹²¿<br />
²¿±²¿´°¿®µ<br />
Formålet med nasjonalparken er ßersidig,<br />
og blant de natur- og kulturkvalitetene en<br />
ønsker å ivareta er:<br />
- Fjellviddelandskap med få store tekniske<br />
inngrep<br />
- Stort mangfold både når det gjelder arter<br />
og naturtyper<br />
- Høyproduktiv villreinstamme<br />
- Kulturlandskapsverdier skapt av 2-300<br />
års setring<br />
- Kulturminner (fangstgraver, boplasser,<br />
offerplasser, jernvinneanlegg)<br />
Forollhogna nasjonalpark var den første<br />
nasjonalparken som ble opprettet i Norge på 10<br />
år. I alt er det nå 23 nasjonalparker som samlet<br />
utgjør ca 10% av landets fastlandsareal.<br />
Allerede for nesten 100 år siden var det fra<br />
mange hold ytret ønske om fredning av<br />
områder med spesielle naturkvaliteter, men det<br />
var først i 1962 vi Þkk Rondane nasjonalpark<br />
som den første. 1970-tallet ble det store tiåret<br />
med hele ni nye nasjonalparkområder.<br />
Jostedalsbreen nasjonalpark fra 1991 var, inntil<br />
vedtaket om Forollhogna, den siste som ble<br />
opprettet.<br />
Landskap og klima<br />
Landskapet i Forollhogna-området kan<br />
karakteriseres som et fjellviddelandskap med<br />
avrundete terrengformasjoner og slake<br />
dalsider. Fra <strong>no</strong>rd skjærer relativt smale daler<br />
som Budalen, Endalen og Ledalen seg inn i<br />
fjellområdet, og fra sør er Vangrøftdalen det<br />
dominerende dalføret. Området mangler<br />
utpreget høyfjell - det høyeste fjellet er<br />
Forollhogna, 1332 moh. Det Þnnes mange<br />
større og mindre sjøer, der Forollsjøen, Stor-<br />
Hiåsjøen, Stor-Ensjøen og Fjellsjøen er de<br />
største. Elva Ya har sine kilder omkring<br />
Ytjønnene og renner i sørvestlig retning ut i<br />
Orkla, mens Forda kommer fra Forollsjøen og<br />
renner via Dalbusjøen ut i Gaula. Elver og<br />
bekker i verneområdet drenerer i <strong>no</strong>rd mot<br />
Gaula, i vest mot Orkla og i sør og sørøst mot<br />
Glomma.<br />
Nasjonalparken ligger i værskillet mellom<br />
Trøndelags fuktige kystklima og Østerdalens<br />
tørre innlandsklima. Års<strong>ned</strong>børen er høyest på<br />
vannskillet rundt Forollhogna med over 1000<br />
mm. I Østerdalen i sør synker års<strong>ned</strong>børen<br />
raskt til under 500 mm. Kombinert med liten<br />
<strong>ned</strong>børhyppighet gir dette et såkalt<br />
kontinentalt klima som preges av tørre, varme<br />
somre og kalde, relativt snøfattige vintre.<br />
Års<strong>ned</strong>børen synker også under 1000 mm i<br />
Gauldalen i <strong>no</strong>rd, men stor <strong>ned</strong>børhyppighet<br />
gir her et fuktig (humid) klima.<br />
VegetasjonsgeograÞsk går vi fra seterdaler med<br />
fjellbjørkeskog og kystpreget klima i <strong>no</strong>rd, over<br />
den alpine Gauldalsvidda med fra svakt<br />
kystpreget til <strong>no</strong>e kontinentalt klima for så å<br />
ende <strong>ned</strong> i bjørkeskogrike seterdaler igjen i sør,<br />
men nå med relativt kontinentalt klima.<br />
Dyreliv<br />
Forollhogna-området er kanskje først og<br />
ïð<br />
fremst kjent for sin villreinstamme. En rekke<br />
dyregraver vitner om at det har vært villrein i<br />
Forollhogna i lange tider. Men den stammen vi<br />
har i dag, som blir kalt Forollhogna-stammen,<br />
har genetisk innblanding av tamrein. Gjen<strong>no</strong>m<br />
en målrettet og god forvaltning består stammen<br />
i dag av ca. 1800 vinterdyr og fremstår som en<br />
av verdens mest produktive villreinstammer.<br />
Dette har også sammenheng med at det i<br />
Forollhogna-området Þnnes både gode<br />
sommer- og vinterbeiter. For de som ønsker<br />
mer kunnskap om villreinens biologi og<br />
levesett, anbefales å lese boka "Villreinen" av<br />
Terje Skogland.<br />
Jerv og fjellrev er to andre arter som<br />
kjennetegner et intakt høyfjellsøkosystem, men<br />
disse forekommer kun i svært begrenset<br />
omfang. Ellers kan store deler av verneområdet<br />
karakteriseres som svært gode produksjonsområder<br />
for både lirype og fjellrype, og<br />
ßere rovfuglarter har årviss hekking. Mange<br />
små og store våtmarksområder gir gode leveog<br />
hekkeområder for vadefugler og ender,<br />
hvorav ßere av dem står oppført på den<br />
offisielle lista over truete og sårbare arter i<br />
Norge. Det lokale tidsskriftet Hognareinen gir<br />
også mye god informasjon om både<br />
Forollhogna-området og villreinen.<br />
Botaniske undersøkelser i Forollhognaområdet<br />
Fram til de første årene etter 2. verdenskrig<br />
var lite kjent om ßoraen i Forollhogna-området.<br />
Eldre botanisk litteratur fra dette området er i<br />
første rekke knyttet til søterot Gentiana<br />
purpurea (se omtale side 5), som så vidt er<br />
funnet innenfor nasjonalparkgrensa i Midtre<br />
Gauldal. Biskop Johan E. Gunnerus angir arten<br />
fra Budalen ("....in alpe budalensi...) i sin "Flora<br />
Norvegica" fra 1766. Han hadde <strong>no</strong>k fått<br />
opplysningene fra "Residerende Capellan til<br />
Størens Menigheder" Ole Lie som 5. desember<br />
1764 tilskriver sin biskop om søterot i Budalen<br />
spesielt, og om andre planter i Budalen og<br />
Støren generelt. Søterotforekomstene i Midtre<br />
Gauldal er nærmere omtalt av Tore Ouren i<br />
Kongelige <strong>no</strong>rske videnskaper Selskaps<br />
årsberetning 1949 (1951). Forekomstene blir<br />
også omtalt av Arne Jakobsen i Orebladet,<br />
Medlemsblad for Norsk Botanisk Forening,<br />
Trøndelagsavdelingen <strong>nr</strong>. 1 1998.<br />
I 1948 botaniserte Johannes Lid mannen<br />
med Norsk ßora, den mest brukte ßora ved<br />
høyskoler og universiteter i områdene<br />
omkring fjellene Forollhogna og Buhogna og<br />
videre langs elva Forda østover til Dalbusjøen.<br />
Han gjorde også botaniske undersøkelser i<br />
Yavassdraget i Tynset kommune. Lids<br />
registreringer er ikke publisert, men foreligger i<br />
form av dagbok<strong>no</strong>tater og artslister.<br />
I den delen av verneområdet som ligger i<br />
Sør-Trøndelag er det først og fremst Tore<br />
Ouren som har bidratt til kunnskap om ßoraen.<br />
Han kom som hovedfagsstudent til Budalen i<br />
1948 på oppdrag fra professor Rolf Nordhagen<br />
ved Universitet i Bergen for spesielt å ettersøke<br />
søterot. Det førte til en langvarig forelskelse i<br />
området, <strong>no</strong>e som resulterte i lokalßoraer for<br />
Budalen (1952), Singsås (1959), Sok<strong>ned</strong>al (1961),<br />
Støren (1964) og Haltdalen(1966). Gjen<strong>no</strong>m<br />
disse arbeidene gjorde han en rekke<br />
innsamlinger der det meste er oppbevart ved<br />
Vitenskapsmuseets herbarium i Trondheim.<br />
Kort vegetasjonsbeskrivelse<br />
Det aller meste av Forollhogna nasjonalpark<br />
ligger over den klimatiske skoggrensa (800-900<br />
m o.h.) og tilhører derfor den alpine<br />
vegetasjonsregionen. Lavalpin vegetasjon med<br />
lyng og vier dekker de største arealene, og bare<br />
de høyestliggende områdene over 1200 m o.h.<br />
tilhører den mellomalpine sone. En vandring i<br />
nasjonalparken tar en først og fremst gjen<strong>no</strong>m<br />
rabbe- og lesidesamfunn av ulik rikhetsgrad.<br />
Fattig rabbevegetasjon er dominert av<br />
greplyng, rypebær, fjellkrekling, rabbesiv og<br />
mange steder også av fjellpryd. Men i hele<br />
nasjonalparkområdet Þnnes næringsrike<br />
bergarter som gir opphav til rei<strong>nr</strong>osesamfunn<br />
med blant annet bergstarr, rabbetust, rynkevier<br />
og orkideene fjellkurle og fjellkvitkurle. De<br />
største rei<strong>nr</strong>oseheiene Þnnes på Sandfjellet i<br />
Midtre Gauldal og Tynset kommuner vest i<br />
nasjonalparken.<br />
Fjellbjørkeskogen i seterdalene som skjærer<br />
seg inn mot Forollhogna nasjonalpark er sterkt<br />
preget av den utnyttelsen av utmarka som har<br />
funnet sted gjen<strong>no</strong>m 2-300 år. Dette har skjedd i<br />
form av hogst, slått, lauving og beiting og har<br />
resultert i det som i dag framstår som en åpen<br />
eller halvåpen skogstype. Mange steder Þnner<br />
vi høyløer som i dag er å betrakte som<br />
kulturminner fra en tidligere driftsform, og<br />
ßere av dem er restaurert. I den åpne<br />
fjellbjørkeskogen som er skapt gjen<strong>no</strong>m lang<br />
tids bruk har mange konkurransesvake og<br />
lyskrevende plantearter funnet et "fristed".<br />
Eksempel på slike arter er marinøkkel,<br />
bakkesøte og orkideene kvitkurle og<br />
brudespore. Slike kulturpåvirkete bjørkeskoger<br />
er ofte svært artsrike, men dessverre har de i de<br />
siste ti-årene blitt utsatt for en gradvis<br />
gjengroing, speielt på grunn av vesentlig<br />
mindre hogst og opphør av utmarksslått. Dette<br />
har blant annet ført til at mange av de tidligere<br />
kjente lokalitetene for kvirtkurle nå er<br />
forsvunnet. For å bevare i det minste en rest av<br />
dette spesielle kulturlandskapet, er det viktig at<br />
det også i framtida vil foregå setring i dalfører<br />
som Budalen, Endalen og Vangrøftdalen og at<br />
vernebestemmelsene ikke blir til hinder for<br />
dette.<br />
Tekst: Leif Galten og Arne Jakobsen<br />
Foto: Hans Erik Gynnild<br />
Utdrag av tidligere trykt artikkel i<br />
Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan -<br />
2002<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ïð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Hva er kultur?<br />
(av lat. "dyrke, pleie")<br />
Den klassiske deÞnisjonen på kultur i samfunnsvitenskapelig forstand ble fremsatt av E.B:<br />
Tylor i 1871: "Kultur, eller sivilisasjon er den kompliserte helhet som omfatter kunnskap,<br />
trosforestillinger, kunst, lovsregler, moral, skikk og bruk, og alle andre ferdigheter og vaner<br />
mennesket har ervervet seg som medlem av et samfunn".<br />
(Aschehoug og Gyldendals Store Norske leksikon)<br />
Ù¿³³»´¬ µ±® ó ²§ ª®·<br />
Det nye Rennebu Mannskor med Ann Kristin Haugerud som dirigent har<br />
gamle tradisjoner å ta vare på. Allerede i 1922 startet oldefar til nåværende<br />
dirigent, lærer og klokker Paul Viggen, mannskor på Voll. En tilfeldighet<br />
kanskje, eller et bevis på at interessen for sang og musikk følger slekter og<br />
generasjoner.<br />
Ungdomsfondet<br />
til blilyst:-)<br />
Utviklingsprogrammet blilyst:-) har<br />
lystprinsippet som grunnleggende ÞlosoÞ.<br />
Hovedstrategien er derfor å støtte initiativ<br />
som kommer fra engasjerte enkeltpersoner<br />
og miljøer, og å styrke eksisterende<br />
aktiviteter med vekstpotensiale.<br />
Tiltakslyst<br />
Ungdomsfondet Tiltakslyst er et fond<br />
for ungdom som har tiltakslyst og gode<br />
ideer. Ungdomsfondet Tiltakslyst støtter<br />
gode prosjekter, slik at <strong>no</strong>e skjer for ungdom<br />
i alle kommunene, forteller prosjektsleder<br />
for Ungdomsfondet Tiltakslyst Tove Moe<br />
Dyrhaug.<br />
Ungdomsfondet vil gi ungdom<br />
muligheter til sjøl å ta ansvar for å få ting til<br />
å skje. Fondet bidrar med råd og penger,<br />
så veien til realisering av ideer blir kortere,<br />
og ungdom får nyttig erfaring og blir tatt på<br />
alvor, sier Dyrhaug.<br />
Et blandakor under Viggens taktstokk som<br />
startet 1921 måtte gi seg etter bare ett års virke,<br />
og 18 trauste mannfolk overtok podiet. Koret<br />
Þkk utover året ßere medlemmer og stilte til sitt<br />
første stevne på Oppdal i 1923 med<br />
særnumrene "Nu fuglene kommer på vårens<br />
bud" og "Syng kun i din ungdoms vår," med<br />
stort bifall. Koret var på stevner og konserter i<br />
Gauldal, Oppdal, Folldal og Gudbrandsdalen<br />
utover 20 og 30-åra. Medlemmene hadde<br />
årlige turer eller utßukter og øvde inn<br />
spelstykke.<br />
I åra 1940 - 43 ga krigen koret pausetegn.<br />
Men allerede i 1943 tok lærer Alf Bjørgan på<br />
Voll dirigentstokken <strong>ned</strong> fra hylla, til glede for<br />
en ßokk mannssangere. Rennebu Mannskor ble<br />
fra den tid en fast bastion i sang og musikklivet<br />
i bygda helt fram til 1970. Mangeårige<br />
dirigenter i denne perioden var Per Holiløkk og<br />
Paul Viggen den yngre.<br />
På slutten krympet antall medlemmer og<br />
interessen for koret sank. Etter et forsøk på<br />
samarbeid med Berkåk Mannskor sist på 60<br />
tallet la begge mannskorene etterhvert <strong>ned</strong><br />
virksomheten. Rennebu Mannskor gikk inn i<br />
blandakoret Rennebu Songkor, og Berkåk<br />
Damekor ble startet. I senere år er også Havdal<br />
Grendakor blitt med i laget.<br />
Mannskorsangen tok så pause fram til 2003,<br />
da dirigent for Hauka Mannskor Ann Kristin<br />
Haugerud Þkk den lyse ide at det var på tide<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
Dirigent Ann Kristin Haugerud<br />
leder de sangglade herren e i<br />
sin første offisielle konsert i egen regi.<br />
med et nytt kor av rene mannsstemmer i<br />
Rennebu, til glede for mange. Med meget god<br />
hjelp fra Bjørn Gunnar Haugen ble ideen til<br />
virkelighet og et nytt/gammelt mannskor tok<br />
tonen. Nå har koret 33 medlemmer, som dekker<br />
kommunen fra Voll - om Rennebuskogen - til<br />
Nåverdalen. Med rom for mange, mange ßere,<br />
ifølge dirigent og styreformann.<br />
Korstarten forårsaket at mannstemmer som<br />
tidligere hadde vært forbeholdt avstengte<br />
baderom, kom fram i lyset fra krik og krok.<br />
Delvis til stor forundring for øvrige<br />
familiemedlemmer, sier Ann Kristin. Som<br />
dirigent har hun mange års erfaring med<br />
mannskor og takker sangerne i Hauka for god<br />
"opplæring".<br />
Det nye Rennebu Mannskor har en god<br />
avbalansert stemmefordeling med åtte<br />
førstete<strong>no</strong>rer, ni andrete<strong>no</strong>rer, sju førstebasser<br />
og åtte andrebasser. Mannskoret satser på et<br />
allsidig repertoar som spenner fra barbershop,<br />
blues, folkeviser, til mer tradisjonelle korverk.<br />
I musikkrommet på Berkåk skole øver<br />
mannskoret for fullt hver tirsdagskveld til sin<br />
første offisielle konsert i egen regi.<br />
Samfunnshuset på Berkåk den 8. mai, er<br />
sted og dato. Gjester blir damene i Hauka<br />
Dekorum. I tillegg til korsang, vil konserten by<br />
på mange musikalske, - og andre overraskelser,<br />
forteller styreleder Lars Stokke.<br />
Rennebu Mannskor er medlem av Norges<br />
Korforbund og skal delta på sitt første stevne i<br />
Øvre Gauldal sangerforbund på Singsås i<br />
sommer.<br />
Etter at artikkelforfatter hadde hørt koret i<br />
aktivitet, kan han så absolutt anbefale et<br />
konsertbesøk. Det er kanskje <strong>no</strong>stalgi, men<br />
mannskorsang ...<br />
Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />
Hvem kan søke<br />
Ungdomsfondet er åpent for<br />
enkeltpersoner, lag eller grupper.<br />
Målgruppen er vid og omfatter ungdom i<br />
alderen 13 - 27 år.<br />
Tiltakene det søkes støtte til skal ha sitt<br />
utspring i ungdommens egne ideer,<br />
kreativitet og medvirkning, og inneholder<br />
elementer av nytenkning. Videre skal<br />
tiltakene føre til aktive prosesser for og med<br />
ungdom. Tiltakene skal styrke ungdoms<br />
forhold til nærmiljøet, og bidra til at<br />
ungdom sjøl tar ansvar for å få ting til å skje<br />
i sin kommune.<br />
Søk via epost<br />
Søknader til ungdomsfondet kan sendes<br />
via epost og skal minimum inneholde<br />
prosjektnavn, prosjektbeskrivelse og<br />
budsjett (planlagte utgifter og inntekter),<br />
søknadssum og opplysninger om søker som<br />
navn, adresse med mere.<br />
Har du lyst har du lov...<br />
Er det <strong>no</strong>e du har lyst til å få til, <strong>no</strong>e du<br />
lurer på eller vil prøve og skape i din<br />
kommune så er det bare å ta kontakt. Vi<br />
møter deg med stor takhøyde, lite byråkrati<br />
og mye godvilje. Vi er tilgjengelig for<br />
spørsmål og veiledning på epost, telefon<br />
eller sms. Det skal være enkelt å søke om<br />
midler fra ungdomsfondet.<br />
For mer informasjon kan du ta kontakt<br />
med prosjektleder Tove Moe Dyrhaug på<br />
telefon 952 95 951 eller<br />
epost: tove@dyrhaug.<strong>no</strong><br />
Fikk støtte fra<br />
Tiltakslyst<br />
Midtre Gauldal kommune Þkk støtte på<br />
kr 25.000 for å komme i gang med<br />
ungdomsklubb på Støren. Kommunen går<br />
inn for å vedta og etablere ungdomsklubb<br />
som et prosjekt i tidsrommet 1.8.04 til<br />
31.7.05, i Engan leir, med åpningstid en<br />
kveld pr uke.<br />
Ett års drift av klubben, fra august <strong>2004</strong>,<br />
Þnansieres av midler fra fond KO, Blilyst,<br />
psykiatrimidler HO og ßyktningemidler.<br />
Prosjektet evalueres våren 2005. Utgifter til<br />
videre drift, fra august 2005, vil bli vurdert i<br />
forbindelse med øko<strong>no</strong>miplanen i 2005-<br />
2008.<br />
Barn og unge i Midtre Gauldal har lenge<br />
ønsket et sted å være en ungdomsklubb <br />
etter at den gamle ble <strong>ned</strong>lagt i 1994.<br />
Ungdomsrådet har vært en stor pådriver for<br />
saken, i tillegg til kultur- og opplæring,<br />
helse- og sosialetaten og erklæringer om<br />
viktigheten av prosjektet fra helsesøster,<br />
lensmannsetaten og foreldre.<br />
ïï<br />
ÊÚ ·¼» ïï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Þ»aµ¿¼®»»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®<br />
¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±<br />
ïî<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ïî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Sesongstart ved ORKLA Industrimuseum<br />
Nå går snart startskuddet for en ny sesong ved ORKLA Industrimuseum. Vi starter hovedsesongen den 1. juni med ordinære åpningstider både på<br />
Informasjonssenteret, i Gammelgruva og på Thamshavnbanen. I år som tidligere varer sesongen ut august og det bør være anledning for alle å få med<br />
seg spennende opplevelser på Løkken Verk.<br />
Selv om sesongen ikke starter for fullt før i juni er det mye som skjer før dette. I mai begynner chartertraÞkken ved ORKLA Industrimuseum for<br />
fullt og vi har barnehage- og grunnskoledager den siste uka i mai.<br />
Utover sesongen vil det også bli arrangementer både i Gammelgruva og på Informasjonssenteret med Festforestilling i Gammelgruva den 25. juni<br />
som et stort høydepunkt. Da markeres 350 årsjubileet for starten av gruvedriften på Løkken Verk.<br />
For nærmere informasjon om åpningstider og arrangementer kan dere besøke våre nettsider på www.oi.<strong>no</strong> eller kontakte oss på telefon 72 49 91 00.<br />
Ì®±´´³¿²² ³»¼ ¬®»<br />
Sivert Liabø har gammelskulen, like ved krysset der Vikaveien tar av fra veien<br />
Oppdal Sunndal, som bosted og verksted. Med skarpe skjærejern tryller han<br />
fram nydelige roser, Þgurer og annen trekunst. Med bakgrunn i Hjerleids<br />
Husßidsskole, egen kreativitet og stå på vilje, har han<br />
skapt seg et levebrød innen faget kunsthåndverk.<br />
Sivert er fødd på<br />
garden Hullberget<br />
(Hælberje) på<br />
østsida av Driva.<br />
Plassen var et av de<br />
mest avsidesliggende<br />
gardsbruk i<br />
hele fylket, med<br />
forsering av en<br />
stupbratt dal og ei elv for å nå fram til skule,<br />
butikk og post. Garden vart berømt for<br />
heisa<strong>nr</strong>etninga som vart bygd i 1960 fra toppen<br />
av Gråura. Heisen er ei kasse som går på trinser<br />
etter en wire som er spent høgt over juvet, med<br />
Driva som ei stripe langt <strong>ned</strong>e i botnen. I 1988<br />
Þkk garden ny vei på østsida av elva og er nå<br />
museum, med muligheter for utleie og<br />
servering. En drøm er å få mer tid til<br />
vedlikehold, leietilbud og omvisning. Men det<br />
ligger mye arbeid og lite øko<strong>no</strong>mi i slik<br />
virksomhet, mener Sivert.<br />
Det var før siste skuleåret mitt heisen over<br />
Driva vart bygd, minnes Sivert, og heiskassen<br />
som var beregna til varetransport vart etter<br />
nøye vurdering nytta som skuleskyss. Seks<br />
minutter til bygds var et<br />
e<strong>no</strong>rmt framskritt mot<br />
kjerreveien som gjekk <strong>ned</strong><br />
gjen<strong>no</strong>m bratte lia til Driva,<br />
med bru over, og nye<br />
styggbratte bakker opp til<br />
hovedvei og skule.<br />
Vi hadde <strong>no</strong>k en ensom<br />
oppvekst, men lærte tidlig å<br />
"trøt" oss sjøl, sier Sivert.<br />
Interessen for treskjæring<br />
kom ikke fra heimen, far og<br />
bestefar var ßinke snekkere,<br />
men de drev ikke med<br />
kunstskjæring. Det var først<br />
etter at far ble pensjonist, og<br />
de gamle hadde vinterbolig<br />
hos Sivert og samboeren,<br />
han satt her og skar ut<br />
bilder, minnes Sivert. Men at<br />
far også hadde genene og<br />
handlaget, viser bildene på<br />
veggen i nydelig treskurd .<br />
Det var på<br />
framhaldsskulen med den<br />
kjente treskjæreren Sivert<br />
Fossheim som lærer, at unggutten<br />
Þkk syn for tre til<br />
produktskaping. Læreren<br />
såg <strong>no</strong>k handlaget med<br />
skjæreredskapen, og bakka<br />
opp eleven.<br />
"E fekk ti et sett me jarn<br />
frå Utstyrsmagasinet for<br />
7,50", minnes Sivert. Senere<br />
Þkk han skikkelige jern av<br />
slektningen Sjur Jamtsæter,<br />
og skar mye til tidtrøyte i<br />
ungdommen.<br />
Etter år med gardsarbeid<br />
og militærtjeneste gjekk han<br />
to år på Hjerleids Husßids-<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
skule på Dovre. Der lærte jeg meg å tegne sjøl,<br />
og det er grunnlaget for den som vil skape<br />
produkter med egen sjel, sier Sivert. Det er også<br />
mye mer givende å skjære etter egne tegninger.<br />
Fortsatt var treskjæring hobby, og Sivert var<br />
ansatt på Langklopp/Halgunset. Senere slo han<br />
og en kompis seg sammen til et Þrma for<br />
ferdighusbygging. Men etter ei tid "vart e lei tå<br />
å bank spikar", sier Sivert. Da Oppdal<br />
kommune averterte gamle Nerhol skule for salg<br />
kom ideen om et levebrød av trearbeid. Her var<br />
det plass <strong>no</strong>k både til bolig og verksted. Brukte<br />
billige maskiner ble innkjøpt etter behov og<br />
øko<strong>no</strong>mi for investering.<br />
Sivert har stor spennvidde i produksjon av<br />
enkeltting, serieproduksjon har han lite sans<br />
for. Han lager mye på bestilling, møbler, skap,<br />
kister, speilrammer og småting av forskjellige<br />
slag. Da vi var på besøk var han godt i gang<br />
med bord og langbenker for en hytteeier.<br />
Restaurering av gammelt har han også en del<br />
av. På spørsmål om markedsføring sier han at<br />
det i tillegg til bestillingsoppdrag går mye på<br />
bekjentskaper og jungeltelegraf.<br />
For <strong>no</strong>en år siden startet vi et fellestiltak<br />
under navnet Oppdal Håndverk, som<br />
samordnet produserte i kommunen, og sto bak<br />
en felles brosjyre. Nå er aktiviten i dette<br />
samvirket mindre.<br />
I tillegg til egen produksjon er Sivert, hver<br />
onsdag, lærer i treskurd for en gjeng<br />
pensjonister fra Oppdal og nabokommunene.<br />
Oppdal Pensjonistforening er primus motor<br />
bak tiltaket, med støtte til undervisning<br />
gjen<strong>no</strong>m AOF. Dette er det mye arbeid med.<br />
Han må lage emnene, tegne på, og montere<br />
ferdig når "elevene" har utført treskurden.<br />
Et forsiktig spørsmål til slutt om hva Sivert<br />
rekner som sitt mesterverk gir følgende svar.<br />
"En littin teng kainn bli et mesterverk når deinn<br />
såm fæ dæ bli skikkele gla". Men Sivert må<br />
in<strong>nr</strong>ømme at skapet på denne sida malt av<br />
Raymond Dørum står høyt på lista over ting<br />
han sjøl er godt fornøyd med.<br />
Teskt/foto: Arne Lundaløkk<br />
ïí<br />
ÊÚ ·¼» ïí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Topptrim<br />
i Oppdal<br />
Fjellglade mennesker får se<br />
Oppdal på en helt annen måte, sier<br />
Kjell Arve Husby, mannen bak<br />
Topptrim-tanken i Oppdal.<br />
Det er sjuende året Topptrim, Husby,<br />
Torbjørn Orkelbog og Ivar J. Vognild byr på ni<br />
utfordrende fjellturer. 288 personer har tatt ni<br />
topper et eller ßere år siden Topptrim startet i<br />
1998. I forfjor var det 57 som tok 5-årsdiplom. I<br />
fjor var det 36. Det blir spennende å se hvor<br />
mange som tar gull i år. På det meste tok 191<br />
personer gullmerket i 2002.<br />
Topptrim har satset på fjelltopper i<br />
ytterkanter av kommunegrensa også i år.<br />
Digerkamben ved Unndalsvatnet på grensa<br />
mot øst, og Svarthetta på grensa mot <strong>no</strong>rd er to<br />
ytterpunkter. Begge disse kan være tøffe turer,<br />
spesielt om vinteren. Arrangøren minner om at<br />
Topptrim ikke tar ansvar for hver enkelt sin tur.<br />
Toppene<br />
Svarthaugen og Våttåhaugen er gjengangere<br />
for Topptrim. De har vært med alle årene. Ny<br />
bronsetopp i år er Håggåberget på Lønset. Her<br />
kan du parkere ved kapellet på Lønset, og følge<br />
traktorvei og sti opp. Toppen er 1021 meter.<br />
Sølvtoppene er Storhøa på Risberget.<br />
Risberget er jo Drivdalens mest iøynefallende<br />
topp når en kommer <strong>no</strong>rdfra. Høyeste punktet<br />
der heter Storhøa. Toppen er 1391 meter.<br />
Høghøa på 1308 meter ligger utom Langtjønna i<br />
Skaret. Vesle Orkelhø på 1291 meter ligger<br />
mellom Næringhøa og Vesle Orkelsjø.<br />
Gulltopper er Tythøkollen på 1660 meter.<br />
Den ligger in<strong>no</strong>m Storbukktjøna, og du må<br />
parkere på Sæterfjellet for å komme dit.<br />
Svarthetta som ligger utpå Nerskogen mot<br />
Rennebugrensa er 1548 meter, og er en<br />
utfordrende tur. Her kan du kjøre av ved<br />
Svendgård eller om Jølhaugen. Dette er en lang<br />
dagstur for familier, så start tidlig og husk<br />
fjellvettreglene, råder Topptrim.<br />
Digerkamben ved Unndalsvatnet er 1493<br />
meter høy. Toppen blir også kalt<br />
Storvoldkamben og Ivakamben, og på nye kart<br />
står det Digerkampen med p. Topptrim kaller<br />
den derfor Digerkamben med b, for at det skal<br />
høres mest lokalt ut.<br />
De nye kartene har også en høydemeter eller<br />
to i forskjell til gamle kart, og Topptrim har<br />
brukt nye kart. Når det gjelder Svarthetta står<br />
det Svarthøtta med ø på nye kart. Topptrim<br />
bruker Svarthetta som navn.<br />
Populært<br />
Med årets topper har Topptrim tilbudt turer<br />
på til sammen 51 topper. De har med to faste<br />
bronsetopper, men håper å kunne variere med<br />
nye topper fram til det tiende året. Da regner de<br />
med å måtte bruke om igjen en topp eller to.<br />
Kortene for Topptrim fåes på Mixkiosken i<br />
Sagtunet, der også merkene selges. Videre får<br />
du kort hos Sport 1, Vesta, Elkjøp, Oppdal<br />
Everk, Oppdalsbanken, Quality Hotel Oppdal,<br />
Shell, Prøven Bil, Turistkontoret og Rema 1000.<br />
Det er gratis å delta, men om du vil støtte<br />
tiltaket kan du kjøpe merker i tre valører. Med<br />
gull i 5, 10 og 15 år fåes diplomer med fjellmotiv<br />
fra Oppdal, malt av den fjellglade<br />
oppdalskunstneren Tone Rise Viken. Disse<br />
diplomene er mer malerier enn diplomer og er<br />
ßotte å se på både enkeltvis og sammen.<br />
Har <strong>no</strong>en spørsmål om Topptrimturene i<br />
Oppdal, står Torbjørn, Ivar og Kjell Arve<br />
klare med svar.<br />
ïì<br />
Kjentmannsmerket i Meldal<br />
Ved årsskiftet er andre runde i dette populære friluftstiltaket over. Da har de 36 postene stått<br />
ute i 3 år. Siden tiltaket startet i 1999 har mange hundre personer, i alle aldre, deltatt.<br />
Det er kommunen, idrettslagene og historielaget som samarbeider om å velge ut spen<strong>ned</strong>e<br />
turmål. Fylkesmannen har bidratt med friluftsmidler.<br />
Kjentmannsmateriellet består av en brosjyre med oversiktskart og et registreringskort. I<br />
brosjyren er postene listet opp og beskrevet. I terrenget er det stort sett merket trase frem til posten.<br />
Der står det er ei lita tretavle med ei historie om stedet. Etter å ha besøkt et visst antall poster,<br />
har en gjort seg fortjent til en pin.<br />
Nytt Friluftskart for<br />
Meldal<br />
Meldal kommune har i år gitt ut et nytt<br />
friluftskart. Kartet er i hendig lite format som<br />
er lett å ha i lomma.<br />
Kartet inneholder informasjon om og avmerking av<br />
verneområdene i Meldal - Trollheimen<br />
landskapsverneområde, Høgkjølen/Bakkjølen<br />
naturreservat, Garbergmyra naturreservat, Litjbumyran<br />
naturreservat og Urvatnet naturreservat.<br />
Det er avmerka hele 14 stier på kartet, og mange av<br />
disse er godt merket. Dessuten inneholder kartet 23<br />
severdigheter, som både er avmerket og beskrevet.<br />
Kartet nevner også at i Norge er det fri ferdsel i<br />
utmark - den såkalte Allemannsretten. Dette innebærer<br />
f.eks. at de fritt kan telte på samme sted i to døgn, men<br />
minst 150 meter fra nærmeste hus. Alle har likevel<br />
plikt til å opptre skånsomt.<br />
Kartet er i målestokken 1:100.000, og et godt<br />
fargekart gjør det lett lesbart og enkelt å få oversikt<br />
over hvor de forskjellige stedene er å Þnne.<br />
En skulle tro at folk ville "gå lei" av å lete opp<br />
kjentmannsposter, men ikke meldalingene, nei! Det er klare<br />
forventninger om <strong>no</strong>k en runde, og mange har<br />
forslag til nye poster.<br />
Materiellet til kjenmannspostene<br />
er å få kjøpt i rådhuset<br />
og i alle tettsteder i Meldal.<br />
Kjentmannspostene i<br />
Meldal er fordelt over hele<br />
kommunen.<br />
Ferdselskultur<br />
Selv om det er en rett til fri ferdsel og<br />
opphold i <strong>no</strong>rsk natur, innebærer ikke dette<br />
en frihet uten grenser. Det henstilles om at<br />
man ved ferdsel på annen manns grunn og<br />
ellers i <strong>no</strong>rsk natur, må opptre hensynsfullt<br />
og varsomt, slik at det ikke voldes skade<br />
eller ulempe for grunneieren eller andre.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ïì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Vandring<br />
Kjentmannsmerket i Midtre Gauldal<br />
Kjentmannsmerke er et samarbeidsprosjekt mellom<br />
historie-/ museumslaga, idrettslaga og kulturkontoret i<br />
kommunen. Lagene har vært behjelpelig med å foreslå<br />
plasseringssteder, og å gjøre det praktiske arbeidet<br />
med utsetting av poster.<br />
Kjentmannsposter ble første gang satt ut i 1996.<br />
Dette ble positivt mottatt av lokalbefolkningen,<br />
og mange har besøkt postene. En ny runde<br />
(2) ble satt ut i 1998. Vi vet at mange<br />
fortsatt oppsøker de gamle postene.<br />
«Kjentmannsposter 2» vil bli<br />
stående over sommeren <strong>2004</strong>. I 2003<br />
ble poster for «Kjentmannsmerke<br />
3» satt ut rundt omkring i<br />
kommunen vår.<br />
Målet med kjentmannsmerke er<br />
å bli kjent med naturherligheter og<br />
kulturminner i egen kommune, i tillegg til<br />
trim og rekreasjon. En ønsker her å stimulere<br />
til tradisjonelt friluftsliv og å sette fokus på<br />
verdier som helse og trivsel. Turer til fots i skog og mark<br />
gir opplevelser som skaper grunnlag for forståelsen av menneskets avhengighet av naturen. De gir<br />
også overskudd, livsglede og tid til Þlosofering.<br />
En betydelig del av kommunens innbyggere er turgåere, spesielt i eget nærområde.<br />
Kjentmannsposter er derfor en god veiviser for å bli kjent i andre deler av vår kommune.<br />
Kjentmannsmerke deles ut til de som har besøkt alle de 20 postene i løpet av to år.<br />
Bevegelseshemmede får merket etter å ha besøkt 8 poster med bilvei helt fram. Merket fås gratis<br />
ved innlevering av registreringskort til Servicetorget i Midtre Gauldal rådhus.<br />
Hvor er postene satt ut?<br />
Postene er fordelt mellom Budalen, Rognes, Singsås, Sok<strong>ned</strong>al og Støren. Formålet har vært å<br />
plassere postene på steder som til sammen gir et helhetlig bilde av kommunens natur- og<br />
kulturhistorie. Men siden vi allerede har hatt to runder med Kjentmannsmerkeposter siden 1996,<br />
blir det etter hvert verre å Þnne områder som ikke har vært brukt før. Gi oss gjerne tips om nye<br />
poster.<br />
Det har også vært viktig å variere tilgjengeligheten til postene. Målet er at både de som vil ha<br />
fysiske utfordringer og de som må ha bilvei helt frem til postene, får utbytte av å være med.<br />
Heftet, kart og klippekort til Kjentmannsmerket får du kjøpt på Servicetorget i Rådhuset på<br />
Støren.<br />
Kjentmannsmerket i Oppdal<br />
Kjentmannsmerket i Oppdal i 2000-2002 ble så vellykket og populært at det ble<br />
en ny treårsperiode med nye poster for kjentmannsmerket.<br />
Kjentmannsmerket i Oppdal <strong>2004</strong>-2006 har<br />
det samme formål som tidligere - å motivere<br />
folk til å komme seg opp og ut av godstolen, og<br />
samtidig få bedre kunnskap om hvilke særegne<br />
og stedegne kvaliteter Oppdal er i besittelse av.<br />
Det er lagt opp som en natur- og kultursti over<br />
hele kommunen, med 30 poster innen temaene<br />
natur, kultur og historie.<br />
Dette er en spennende måte å gjøre seg<br />
kjent på, og håpet er at postene gir turgåere et<br />
godt inntrykk av mangfoldet i kommunen,<br />
forteller Vidar Rise ved kulturkontoret i<br />
Oppdal. Ingen av postene er lagt på<br />
fjelltoppene, da disse dekkes gjen<strong>no</strong>m<br />
Topptrimmen og Vardekassene. De ßeste<br />
postene ligger derimot like ved vei og<br />
ferdselsårer i dalførene i kommunen, og er<br />
derfor ypperlig for folk i alle aldre. Mange av<br />
postene er også tilgjengelige for<br />
funksjonshemmede. For naturopplevelsen og<br />
Tur-o og Barnas tur-o i Rennebu<br />
Rennebu IL byr også i år på Tur-o fordelt på kart over store deler av Rennebu. Noen av postene<br />
kan også kombineres med topptrimmen. Materiell til Tur-o får du kjøpt ved Turistkontoret på<br />
Berkåk og ved Rennebu Nedre Handel på Voll.<br />
Et eget opplegg med tur-o for barn og ungdom (u. 16 år) kjøpes på de samme utsalgsstedene.<br />
Postene blir i det nærmeste området av Mjukenkartet mellom Mjuklia og Mjuken. Følg gjerne med<br />
barna på turen, men de kan godt få prøve seg på egen hånd. Her er det umulig å komme på avveie,<br />
en hører og ser <strong>ned</strong> til Berkåk. De aller ßeste postene i "Barnas tur-o" er også med i tur-o. Ta gjerne<br />
med begge klippe-kortene på turen, så er du i gang med tur-o rett etterpå.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
trimmen sin skyld oppfordrer vi så mange som<br />
mulig til å besøke postene pr. sykkel eller til<br />
fots.<br />
På hver post står et trestativ med lokk, kart<br />
og informasjon som forteller litt om stedet en<br />
står på, og en stifteklemme for å stemple<br />
Kjentmannskortet.<br />
Velvillige grunneiere har gjort seg<br />
fortjent til en stor takk da de har gjort<br />
Kjentmannsmerket mulig ved at de lar ßere ta<br />
del i de kultur- og naturperlene de har på sine<br />
respektive eiendommer. Derfor er det viktig at<br />
vi ferdes med forsiktighet uten å sette spor etter<br />
oss som takk for denne gjestfriheten,<br />
oppfordrer Vidar Rise.<br />
Kjentmannsmerket <strong>2004</strong>-2006 vil bli i salg i<br />
løpet juni.<br />
En sommerkveld i sol<strong>ned</strong>gangen<br />
med bekkebrus gjen<strong>no</strong>m fuglesangen.<br />
Med fjellfrisk luft<br />
og med blomsterduft.<br />
Vi puster inn og vi minnes tiden<br />
Da vi var unge, - for lenge siden,-<br />
Når tiden sto, og vi lekte sammen<br />
når hjertet hoppet og alt var gammen<br />
En takk til deg for denne turen<br />
jeg Þkk oppleve her i naturen.<br />
Kjellrun Kosberg<br />
Topptrim<br />
i Rennebu<br />
Vi håper årets åtte fjelltopper kan inspirere<br />
til mange tur- og naturopplevelser denne<br />
sesongen også. Ikke minst håper vi familier på<br />
denne måten kan Þnne nye mål for<br />
søndagsturen. Vi har valgt ut ulike typer fjell<br />
og fjelltopper som vi <strong>no</strong>k tror vil være nye<br />
bekjentskaper for mange.<br />
Toppene ligger spredt rundt i kommunen.<br />
Noen ligger nært bilveg og egner seg som mål<br />
for lette kveldsturer, andre krever at en gjerne<br />
setter av sommerdagen til et besøk på toppen.<br />
Brennfjellet, Næringhøa og Langfjellet ligger<br />
i grenseområdene til våre nabokommuner,<br />
mens Røraknipen, Sørlifjellet, Pikfjellet,<br />
Leverkinna og Digerhøa ligger godt innenfor<br />
Rennebus grenser.<br />
Oppslutninga rundt topptrimmen de to siste<br />
åra, har vært overraskende god. Det er særlig<br />
mange voksne som har tatt utfordringen. Ta<br />
gjerne med <strong>no</strong>en fra den yngre garde når årets<br />
topper skal bestiges. På den måten kan ßere få<br />
oppleve gleden av en fjelltur.<br />
Ved oppnådde 8 poeng, kan merke for <strong>2004</strong><br />
kjøpes på Turistkontoret. Alle under 11 år får<br />
dessuten Topptrimpremier.<br />
I jubileumsåret 2005 blir det sølvmerke,<br />
dersom det er interesse for det.<br />
Husk kart og kompass og studer kartet på<br />
forhånd. Ta med klippekortet og registrer ditt<br />
besøk!<br />
Lykke til og god tur til topps!<br />
îððì<br />
ÊÚ ·¼» ïë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
«Det gode<br />
liv» på<br />
Småbruket<br />
Skal du til Småbruket må du kjøre til Lønset i Oppdal. Før du<br />
bikker deg <strong>ned</strong> mot Gråura tar du av ved skilt til<br />
Vikasæter/Dindalshytta. Da er det første bruk på høyre hånd<br />
<strong>ned</strong>e i veien.<br />
Småbruket besøksgård er et kultur-, natur- og aktivitetstilbud<br />
for både ung og gammel. Her kan du vandre blant spennende<br />
urter, bli kjent med dyrene på gården eller prøve ut <strong>no</strong>en av<br />
aktivitetstilbudene. Småbruket er godkjent besøksgård i 4H.<br />
Er du på jakt etter annerledes smaksopplevelser på kunst og<br />
mat, da er galleriet og gårdsbutikken <strong>no</strong>e for deg. På tunet har<br />
vi også en Gråtass - traktor du kan få sitte på.<br />
Småbruket er helgeåpent i tidsrommet 18. juni til 22. august,<br />
ellers åpent for grupper ute<strong>no</strong>m på henvendelse.<br />
Gro og Jon Aalbu, som eier og driver<br />
Småbruket, ble dratt med på visning dit da det<br />
var til salgs i 1991. Da hadde vi begge trygge<br />
arbeidsplasser på Ørlandet, og vi fortsatte å bo<br />
der til vi ßyttet hit i 1998. Gro kommer fra<br />
Aalbu-grenda, og vi oppdaget at denne gården<br />
faktisk var et fantastisk sted.<br />
Men det var ikke <strong>no</strong>e fantastisk sted da de<br />
kjøpte gården. Den var mer eller mindre til<br />
<strong>ned</strong>falls, så det har vært mange arbeidstimer.<br />
Vi har ikke gjort <strong>no</strong>en stor jobb. Tenk på<br />
de som bygde denne gården uten de<br />
hjelpemidlene vi har i dag. De gjorde en stor<br />
jobb de, understreker Jon.<br />
Gro og Jon er begge 39 år og har gutttene<br />
Imre og Jorg. De har bakgrunn og erfaring fra<br />
landbruk, variert friluftsliv, reiseliv, kunst og<br />
håndverk, og offentlig forvaltning. Det vil si det<br />
ïê<br />
meste som trengs for å utvikle drømmen om et<br />
småbruk til et levelig sted og en levelig vei. I<br />
tillegg til gården har Gro ei halvstilling ved<br />
landbrukskontoret i Oppdal.<br />
Målsettingen med bruket er å skaffe ei god<br />
halvstilling ved å tilpasse driften til dagens<br />
samfunn. På den måten kan vi fortsatt drive<br />
gården og ha det som bolig og sjølstendig bruk.<br />
Utviklingen har gått riktig vei, og i fjor hadde<br />
de 1.800 besøkende på fredag, lørdag og<br />
søndag i perioden juni - august.<br />
Egen urtehage<br />
Urtehagen inneholder en bred samling av<br />
ulike urter som kan brukes til krydder, te,<br />
kosmetikk og medisin. Ca 100 ulike sorter og<br />
alle merket med navn og bruksområder. Her er<br />
ulike sorter<br />
lauk, timian,<br />
sterkluktende<br />
mynter, vakre<br />
blå agurkurt,<br />
stor og høy<br />
kjærlighetsurt<br />
(løpstikke)<br />
eller solhatt<br />
som på bildet.<br />
I tillegg til<br />
bedene med<br />
mange arter,<br />
driver de også i<br />
større skala<br />
med enkelte<br />
urteslag ute på<br />
jordet. Urtene<br />
er økologisk<br />
dyrket og Debio-godkjent, og hver sommer<br />
arrangerer de urtekurs.<br />
Små dyr til små barn<br />
På Småbruket har vi som motto små dyr<br />
til små barn. Derfor har vi kaniner, høner, gris,<br />
ender, gjess, geiter og lam, og den som vil kan<br />
være med å fore dyra. På tunet har vi også en<br />
Gråtass-traktor som en kan sitte å «kjøre» på.<br />
Gro og Jon avslører at de også har planer om<br />
Ønsker du en smaksopplevelse<br />
ute<strong>no</strong>m det vanlige?<br />
Jon og Gro Aalbu ved Småbruket har et lite intimt<br />
gårdsutsalg, men med stort variert vareutvalg.<br />
Nesten som i gamle dager. Her får du bl.a. kjøpt<br />
urter, te, krydder, salver, kremer, bakevarer, edikker,<br />
oljer, gelèer, drops, leker og bruks- og<br />
pyntegjenstander.<br />
å bygge på fjøset, <strong>no</strong>e som skal utvide tilbudet<br />
og samtidig gi bedre kvalitet på tilbudet.<br />
Oppleve ekte natur<br />
På småbruket har de lagt vekt på at grupper<br />
og familier skal gjøre ting sammen. Med gården<br />
og naturen som ramme prøver de å skape<br />
aktiviteter som naturlig hører til her i vår<br />
nærhet. Her kan du derfor oppleve ekte natur,<br />
spenning, løse oppgaver og utfordringer,<br />
skjerpe sansene, og kanskje konkurrere litt mot<br />
hverandre.<br />
Skattejakt, natursti, pil- og bueskyting,<br />
foring av dyra, barnas galleri, luftgeværskyting,<br />
skotthyll, hesteskokast, lassokasting med mere.<br />
Småbruket er meget godt egnet for kurs<br />
med inntil 16 deltagere. Vi kan tilby trivelige<br />
lokaler i spesielle omgivelser. Et kurs lagt til oss<br />
gir muligheter for avbrekk med spennende<br />
utfordringer og mat fra eget bruk. Småbruket<br />
arrangerer ßere egne kurs som urtedyrking,<br />
bruk av urter, urter som medisin, urter i<br />
kosmetikk, ka<strong>no</strong>padling, munnharpespilling,<br />
diverse håndverk og husßid.<br />
Eget galleri<br />
På den gamle låven har de eget galleri. Her<br />
har høystålet og den gamle høyvogna veket<br />
plassen for langbord, peis og kunst. Fra<br />
kjøkkenkroken på låven kan du naturligvis få<br />
kjøpt kaffe og husets urtete med kaffebrød<br />
attått. Da er det gode liv fullstendig!<br />
Tekst: DagÞnn Vold<br />
Foto: Aalbu og D. Vold<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ïê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
"Husa forteller" åpen dag<br />
på Meldal Bygdemuseum 8. mai<br />
Lørdag 8. mai ligger det an til en trivelig og interessant dag på Meldal<br />
Bygdemuseum. Da har Grefstad skole åpen dag på museet, der de vil formidle den<br />
spennende historia til husene, gjen<strong>no</strong>m drama, dans og musikk. Forberedelsene har<br />
pågått hele skoleåret, og inngår i Grefstad skoles Kulturelle skolesekksatsing. Det<br />
blir kaffesalg og rikelig anledning til å gjøre seg kjent med museet på en ny måte.<br />
Har du sett den nye<br />
Ö«¬«´¬«¹¹« °” ˪òòò<br />
Det bør du unne deg dersom du har det minste interesse av å sjå eit<br />
praktfullt tømmerhus, lafta opp av utleita svært tømmer, der kvar stokk,<br />
kvart laft, kvar taksperre, kvar tre-nagle i dørene er så fullnt fråseg-gjort<br />
som det er råd å få det. Det er eit praktbygg!<br />
Det stod "den nye jutulstuggu" i overskrifta.<br />
Den stuggu som du <strong>no</strong> kan sjå på Uv (Stamnan)<br />
er nybygd. Ho stod ferdig til jul i 1997. Men ho<br />
er ein nøyaktig kopi av eit hus som vart<br />
oppsett ca 300 m lenger oppover langs<br />
riksvegen omkring år 1250. Kva slags hus dette<br />
var tenkt å vera, kan ingen <strong>no</strong> seie heilt sikkert,<br />
det vart ikkje skrive <strong>ned</strong> så mykje i dei dagar.<br />
Men slik som huset vart gjort ferdig, meir<br />
velgjort enn vanleg, er det <strong>no</strong> i seinare tid meint<br />
at det er truleg at det skulle vera eit sælehus<br />
eller hospits for vegfarande.<br />
Etter som åra og hundreåra gjekk, vart<br />
huset teke i bruk som ein del av garden. Men<br />
ordet om dette uvanleg velbygde og vakre<br />
huset, gjekk både i bygda og utanfor.<br />
Spørsmåla vart etter kvart: Kven hadde vore<br />
byggmeister? Kvar hadde han funne så svært<br />
tømmer, og korleis hadde han frakta det fram<br />
til byggeplassen? Med god hjelp av<br />
folkefantasien, vaks segna fram: Jau, det var 2<br />
3 jutular (troll) som hadde bygd huset. Og<br />
tømmeret hadde dei funne på Nerskogen og<br />
bore på ryggen fram i bygda. Det var<br />
forklaringa, tru det eller ikkje!<br />
I alle fall, huset var såpass særskilt at kjente<br />
menn kom til Uv for å sjå denne "Hedning-<br />
Stue", og har skrive om ho. Det gjeld f.eks<br />
Gerhard Schøning (historiker, professor og<br />
rektor) som såg Jutulstuggu i 1773 og skreiv<br />
nøye om det han såg. I 1857 kom Eilert Sundt,<br />
kjent som forfattar av "Bygningsskik på<br />
Bygderne i Norge". Same året kom to<br />
arkitektar, I.K. Christie og O. Krefting. Dei<br />
målte opp, teikna og sette mål på kvar detalj.<br />
Dette var i hovudsak grunnlag for den<br />
"kopien"som vart bygd i 1997.<br />
Den gamle jutulstuggu var etter kvart i så<br />
dårleg forfatning at eigarane meinte ho var<br />
ikkje lenger verd å ta vare på. Dei siste åra var<br />
ho brukt som høyløe - - -<br />
I 1867 vart stuggu rive <strong>ned</strong>. Portalen, og eit<br />
par kubbar av dei svære syllstokkane, vart saga<br />
ut og frakta inn til museet i Trondheim. Der<br />
fekk han plass i troppeoppgangen til andre<br />
etasje, og der kan vi enda sjå han. Huset elles<br />
vart rive <strong>ned</strong>, tømmeret lagt i ein haug der det<br />
rotna opp. Det gamle prakthuset var ute av<br />
historia, etter vel 600 år på tomta under Uvshåmmåren.<br />
Men segna, for ikkje å seie eventyret, om<br />
Jutulstuggu heldt liv i minnet om denne<br />
merkelege, og usannsynleg ne tømmerstuggu.<br />
Det fanst <strong>no</strong>kre som tok til å drøyme om å få<br />
opp att ei ny Jutulstuggu! Ikkje minst eit par<br />
Erik-karar i Uvsgrenda snakka mykje om å få<br />
med seg grenda og bygda på dette storarbeidet.<br />
I 1993 var Erik Gunnes 80 år. Da kunngjorde<br />
han at han sjølv ønskte ikkje gåve på dagen,<br />
men det ville gle han om interesserte ville<br />
betale inn i banken ei gåve til byggefond for ny<br />
Jutulstuggu. Det slo til! Reiregget var lagt og<br />
folk i grenda, ja, vidare rundt i bygda òg, tenda<br />
på ideen.<br />
Det varde ikkje lenge før grendafolket<br />
hadde nemnt opp ein "jutulstuggu-komitè" og<br />
teke til med å ta opp dei mange spørsmåla som<br />
det måtte nnast svar på før bygginga kunne<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
koma i gang. Mangt kunne kjennast vanskeleg<br />
når ein stod framfor det. Men når ein <strong>no</strong> veit<br />
kor vellykka resultatet vart, er det ingen grunn<br />
til å rekne opp det som var vanskeleg. Men det<br />
er all grunn til å trekke fram den utrulege<br />
dugnads-ånda grendafolket viste når det var<br />
bruk for innsats for å få løyst praktiske<br />
oppgåver, og interessa og viljen som mange<br />
ressurspersonar viste for å nne løysingar på<br />
øko<strong>no</strong>miske og organisatoriske spørsmål. I det<br />
heile er den nye Jutulstuggu eit fantastisk<br />
minnesmerke over kva ein kan oppnå med godt<br />
samarbeid.<br />
Stutt fortalt: Orkla Samvirkelag som har ei<br />
avdeling på Stamnan, gav tomt til Jutulstuggu<br />
rett over vegen for butikken. Og kvar fanst det<br />
stort <strong>no</strong>k tømmer? Jau, i Garlia Midtre<br />
Gauldal kommune kunne det hoggast<br />
tømmer med slike dimensjonar som det trongst<br />
her. Tømmeret vart kjøpt, men hogge og kjørt<br />
fram på dugnad. Da alt var gjen<strong>no</strong>mgått og<br />
halde opp mot dei måla arkitektane frå 1857<br />
hadde funne, mangla det èin stokk: den største<br />
syll-stokken, der diameteren måtte vera nær 90<br />
cm. Kvar kunne den nnast? Heldigvis, han<br />
fanst, og det nærare enn <strong>no</strong>kon hadde tenkt: I<br />
Stamneshagen, hjå Asbjørn Stavne! Enda om<br />
det måtte vera hardt for eigaren vart denne<br />
"furukongen" felt og frakta opp til<br />
byggeplassen. Han hadde ei utrekna vekt på ca<br />
3000 kg, så jutulane som hadde teke stokken åt<br />
gammelstuggu på aksla, hadde <strong>no</strong>k hatt full<br />
bør!<br />
Etter ein runde med spørsmål til rennbygger<br />
som er profesjonelle laftarar, enda det med at<br />
Asbjørn Stavne og Arve Bøe våren 1997 tok på<br />
seg det utruleg nøyaktige og spesielle<br />
byggearbeidet. Det starta opp med nstudering<br />
av arkitekt-teikningane som vart<br />
utlånt i kopi frå eit arkiv i Danmark. Ein dag<br />
saman med den "frivillige" fag-konsulenten,<br />
førstekonservator Arne Berg, i Rennebu<br />
og på museet i Trondheim, var<br />
interessant.<br />
Det viste seg at sjølve laftehogginga<br />
var annleis enn det som er vanleg brukt<br />
i vår tid.. Mellom fagfolk er dette laftet<br />
<strong>no</strong> kalla "Uv-laft". Det er eit svært godt,<br />
tett og nt laft, men slett ikkje lettvint å<br />
utføre! Men det vart gjen<strong>no</strong>mført, og<br />
resultatet er så godt som det er råd å få<br />
det.<br />
1997 var året da Trondheim feira<br />
1000-års-jubileum, m.a. med mykje<br />
merksemd på byen som pilegrims-by.<br />
Eit stort følgje av pilegrimar gjekk også<br />
gjen<strong>no</strong>m Rennebu. For dei som stod i<br />
med byggearbeid på den nye<br />
Jutulstuggu, ville det vore kjekt om det<br />
nye sælehuset <strong>no</strong> hadde vore ferdig,<br />
men det var det ikkje råd å nå. Men<br />
pilegrimsfølgjet stansa og såg på det<br />
som skulle bli. Og interesserte hjelparar<br />
møtte opp ved det som skulle bli den<br />
nye stuggu og gav pilegrimane eit<br />
minne dei sikkert ber med seg: Eiliv<br />
Grut hadde fyra opp under svartkjelen<br />
sin og baud på kaffe, Ragna, Tove,<br />
Turid og Ingeborg steikte hyll-kaku<br />
som vart motteke med stor takk, og<br />
ønskje om å få oppskrifta. Det var vellykka !<br />
Byggearbeidet gjekk vidare. No måtte det<br />
tenkast på tak-tekking. Kva med never til taket?<br />
Jau, Erik Gunnes hadde ein eigedom på<br />
Nordskogen der det voks n bjørk. Ein<br />
skikkeleg dugnadsdag der, og nevra var berga.<br />
Og fram mot jul, da den snø-elingen som hadde<br />
skremt bygningsfolket, hadde gått over, vart<br />
det gjen<strong>no</strong>mført tekkjar-dugnad. Den nye<br />
Jutulstuggu var under tak!<br />
I tida som er gått sidan, har Jutulstuggu fått<br />
meir og meir utstyr som gjer ho til ein n møteog<br />
festplass, utan at det går ut over det ekte,<br />
skikkelege inntrykket ein får av huset, frå ein<br />
bøyer ryggen og kjem inn i svala, til ein tek<br />
plass på dei veggfaste benkene som er dekt<br />
med heimevovne ullplagg. Dei gilde langborda<br />
blir opplyst av talglys, også frå smijarns-stakar<br />
som er slege inn i veggen. Her er det ikkje<br />
mykje billeg-vare!<br />
Den nye Jutulstuggu er eit hus vi<br />
rennbygger gjerne viser fram til folk som kjem<br />
som gjester i bygda . Slik var det naturleg at da<br />
kronprins Haakon og kronprinsesse Mette<br />
Marit gjesta bygda den 30. september 2001, var<br />
dei in<strong>no</strong>m Jutulstuggu. Eiliv Grut sørgde for at<br />
dei fekk medlemsbrev som eigarar av stuggu<br />
saman med dei 92 andre, rennbygger og<br />
utabygds folk, som er med i "Jutulstuggu på<br />
Uv. BA". Ragna Uvsløkk serverte hyllkaku til<br />
dei kongelege, og opplevde at Kronprinsen<br />
spurte om han "kunne ta èn til". Ei triveleg<br />
oppleving!<br />
Lag, organisasjonar og private gjer seg bruk<br />
av huset som plass for møte og festar. Det er<br />
likevel mange dagar og kveldar da stuggu står<br />
tom, men det kan det kanskje gjerast <strong>no</strong>ko<br />
med?<br />
Tekst: Birgit Foss<br />
Foto: Dagnn Vold<br />
ïé<br />
ÊÚ ·¼» ïé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Ô × Û Ù × Ô Þ Û Î Ù ß Î Õ × Ì Û Õ Ì Û Î ß Í<br />
· ª · ´ ¿ ® µ · ¬ » µ ¬ » ® Ó Ò ß Ô<br />
¿¼®»»æ ا´´¬«¾¿µµ»² éíèé Í·²¹” ¬´ºòñº¿¨æ éîìíìïéð ³±¾·´æ çëðêéëíí<br />
Õ¿°¬»·² Õ¿¿´¼ ª ïï éðìï Ì®±²¼¸»·³ ¬´ºòñº¿¨æ éíçîïðïì »ó°±¬æ ´·»ò¹·´ò¿®µà½î·ò²»¬<br />
Ê× ÐŸÌßÎ ÑÍÍ ßÔÔÛ ÌÇÐÛÎ ßÎÕ×ÌÛÕÌÑÐÐÜÎßÙò Ìß ÕÑÒÌßÕÌ ÚÑÎ ËÚÑÎÐÔ×ÕÌÛÒÜÛ ÍßÓÌßÔÛò<br />
ØÊ×Ì<br />
Þ«²¿¼µ± ¬® íé ³ñ¸b´ò<br />
Ô·¬» ¾®«µ¬ô »´¹» ®·³»´·¹ò<br />
¬´ºò éî ìî éí íï<br />
Ú± Ͳ»µµ»®· ßÍô éííê Ó»´¼¿´ô Ì´ºæ éî ìç ëè ððô Ú¿¨æ éî ìç ëè ðï<br />
©©©ò²±®º±®³ò²±<br />
ØËÍÕ ÒÛÍÌÛ ÕËÔÌ<br />
êò »°¬»³¾»®ò<br />
× ¹¿ª»¾«¬·µµ»² °” Þ»®µ”µ<br />
B²²»® ¼« ³§» B²¬ ¾´ò¿ò º®¿ Þ´¿½µ Ü»·¹²ÿ<br />
Ì×Ô ÕÑÒÚ×ÎÓßÍÖÑÒ ó ¹¿ª»®ô ¾´±³¬»®ô ´§ô »®ª·»¬¬»® ³ò³ò<br />
ÊŸÎÑÒÒ × ØßÙÛÒ<br />
ó °´¿²¬»®ô ¿³°»´´°´¿²¬»®ô<br />
¬¿«¼»®ô ®±»® ³ò³ò<br />
º”® ª· ·²² »¬¬»® ¸ª»®¬ò<br />
д¿²¬ ¸»®¼¿ ¬»³±® ²”ÿ<br />
ì °´¿²¬»® µ® ïíôó<br />
λ¾«¬±®¹»¬ô Þ»®µ”µ ó ¬´º éî ìî éì ìð<br />
ÔÛ× ßÊ ÌÎÛÙ<br />
×ÒÌÛÎÒÛÌÌÚÑÎÞ×ÒÜÛÔÍÛòòò<br />
Ê· ¬·´¾§® ײ¬»®²»¬¬ ª·¿ Þ®»¼¾;²¼ º®¿ Ô±¯¿´<br />
› ¼·² ²:®³»¬» ¾®»¼¾;²¼´»ª»®¿²¼(®ò<br />
Í°¿® ¬·¼ ±¹ °»²¹»®ÿ<br />
Þ»¬·´´ ¾®»¼¾;²¼ ²;ÿ<br />
ó ®¿µ»®» ±¹ ¾·´´·¹»®» »²² ×ÍÜÒÿ<br />
Ô±¯¿´ Ю·ª¿¬ ±¹ Þ»¼®·º¬ »® »¬ ¿ª ³¿®µ»¼»¬ ¾»¬» ¾®»¼¾;²¼¬·´¾«¼ô<br />
³»¼ ª:®¬ ¹±¼» ¾»¬·²¹»´»® º±® ¼»¹ ±³ (²µ»® ³»¬ ³«´·¹<br />
ײ¬»®²»¬¬ º±® °»²¹»²»ò<br />
Ü»¬¬» »® ²±»² ¿ª º±®¼»´»²» ¼« º;®æ<br />
îì ¬·³»® «¾»¹®»²»¬ ¾®«µ «¬»² ¬»´´»®µ®·¬¬ÿ<br />
ײ¹»² ¾»¹®»²²·²¹»® °; ¸ª±® ³§» ¼« ´¿¬»® ²»¼ÿ<br />
í «´·µ» ¸¿¬·¹¸»¬µ´¿»®ò<br />
ë »ó°±¬¿¼®»»®ò<br />
ïð Ó¾ ¸»³³»·¼» °®ò »ó°±¬¿¼®»»ò øÌ·´ ¿³³»² ëðÓ¾÷<br />
Ú´»®» ³¿µ·²»® µ¿² µ±°´» ±°° ª»¼ ¾®«µ ¿ª »¹»² ®±«¬»®ñ©·¬½¸ò<br />
Ù®¿¬· ¬»´»º±²«°°±®¬ · ª;® µ±²¬±®¬·¼ò<br />
Þ»¬·´´ ·¼¿¹ °;æ ©©©ò´±¯¿´ò²±<br />
»´´»® ¬´ºò çèð íê êêê<br />
ïè<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» ïè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Samarbeid om musikal<br />
Det er litt uvanlig med samarbeids-prosjekter mellom kommunene Rennebu, Meldal, Rindal og Surna-dal. Men nå skjer det.<br />
Satsinga er basert på et initiativ fra utviklings-prosjektet "Rindal i Vekst", og legges opp etter en mal fra Gudbrandsdalen.<br />
Målet med musikal-satsinga er bl.a å skape et nytt regionalt kulturtilbud til unge. Videre ønsker vi å gi unge en arena for å<br />
utvikle kreativitet og samhandlingsevne, og tro på egne krefter, utvikle evner hos unge som fremmer etablerer holdning og<br />
nærings-utvikling. Vi ønsker også å skape et bedre grunnlag for regional identitet, samarbeid og samhandling og bidra til positiv<br />
markedsføring av regionen, forteller kulturleder Åse Bollingmo i Meldal.<br />
Prosjektet er støttet av alle Þre kommuner og fylkeskommunen. Gerd Ingrid Kvendset fra Surnadal er engasjert som<br />
prosjektleder. I disse dager går prosjektgruppa ut etter sangere, dansere og skuespillere av årgang 1979-1989.<br />
Bilder er <strong>no</strong>e av det mest interessante kildematerialet vi har.<br />
I hvert hjem er det masse bilder. Men etter hvert som tiden går,<br />
er det sjanse for at navn på personene som er med på bildet blir glemt.<br />
I samarbeid med Stjørdal Historielag gjengir vi her bilder tatt av fotografen Rasmus Berg.<br />
Rasmus Berg (1892 - 1970) ble født på plassen Berget ved Bogahølen på Flå i Rennebu. Far hans<br />
kjøpte Søstuggu Tverdal i 1908 og hadde gården i 6 år, så Rasmus hadde ungdomsåra sine der.<br />
Rasmus kom i fotograßære i Trondheim og Levanger. I1924 åpnet han sammen med kona<br />
Konstance egen fotoforreting i Kongsvinger. I 1931 ßyttet de til Stjørdal, der de senere hadde hjem,<br />
atelier og verksted.<br />
Om Rasmus dro ut, var kjærligheten til hjembyggda Rennebu alltid levende. Ingen fotograf har<br />
«foreviget» så mange gårder og grender i Rennebu. Han fotograferte skoleklasser, bryllup, gravøl<br />
og andre familiefester, og mer enn de ßeste fotograferte han også arbeidssituasjoner.<br />
Nå har Stjørdal historielag tatt over arkivet etter Berg, og mange negativer står registrert fra<br />
Rennebu. Men, historielaget har ikke navn på personene eller hvilken anledning bildene er tatt.<br />
Derfor - har du opplysninger om bildene kan du enten ringe eller sende et skriv til VOLDs<br />
FotoGraÞske AS, Rebustorget, 7391 Rennebu - tlf. 72 42 76 66.<br />
Ønsker du å bestille bilde kan vi formidle bestillingen til Stjørdal historielag, eller dere kan<br />
sende epost til Kjell Pettersson - kjell.pettersson@trondernett.<strong>no</strong>. Et bilde i størrelsen 18x24 vil<br />
koste kr 150,-.<br />
Bilde 1:<br />
¼»¬ ¹¿³´» Þ×ÔÜÛÌ<br />
ÕËÔÌ«®<br />
ó»µ»³°´»¬<br />
www.storenhistorielag.org<br />
Dette er adressen til nettsiden til<br />
Støren museum og historielag - en<br />
nettside til etterfølgelse for mange<br />
andre lignende lag.<br />
Menyene på siden er lett oversiktlige, og<br />
har følgende henvisninger til andre sider på<br />
nettstedet:<br />
Styret 2003 - Bygdabladet - Museum<br />
Medlemsservice - Slektsforskning<br />
Aktiviteter i 2003 - Gjestebok - Forum<br />
Kontakt oss<br />
Siste nytt; Tekster - Bilder<br />
Aktuelt; Søk i arkivet - Ressurser på nett<br />
Hovedoppslaget på startsiden er<br />
«Registrer din e-post adresse; Motta<br />
elektronisk post foran hvert arrangement,<br />
samt siste nytt innen tjenester på<br />
hjemmesiden». Dette er en Þn service som gjør<br />
det enkelt å være oppdatert om hva som skjer<br />
i lagets regi. For laget er aktivt og har mange<br />
baller i lufta.<br />
Bygdabladet for Støren, Rognes og Snøan<br />
Lagets årlige blad har kommet siden 1997,<br />
og lister over tekster til hvert blad Þnner du<br />
ved å trykke enten på et aktuelt blad eller<br />
årstall. Samlet oversikt over tekster Þnner du<br />
også, og <strong>no</strong>en tekster er også tilgjengelig<br />
elektronisk på nettstedet.<br />
Aktiviteter og arrangementer<br />
Nettstedet inneholder oversikt over alle<br />
lagets aktiviteter og med referat og bilder etter<br />
at arrangement er avholdt.<br />
Bilde 2:<br />
Har du bilder som du ikke har opplysninger om, kan vi ha en etterlysning her i spalten det gamle<br />
BILDET! Send bildet til VOLDs FotoGraÞske AS, Rebustorget, 7391 Rennebu - eller ferdig scannet<br />
bilde til epost volds@online.<strong>no</strong><br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
Slektsforskning<br />
Slektsforskning er som mange har opplevd<br />
en ensom hobby. Erfaringsmessig øker<br />
interessen for egen slekt og historie med<br />
alderen, og mange begynner i den forbindelse<br />
med å Þnne tilbake til egne røtter gjen<strong>no</strong>m<br />
nettopp dette arbeidet.<br />
Internett blir for mange den største<br />
informasjonskanalen i dette arbeidet. Ikke<br />
bare gjen<strong>no</strong>m arkiver og databaser, men også<br />
gjen<strong>no</strong>m andre slektsforskere og deres<br />
informasjon.<br />
Å Þnne fram i arkiver og databaser<br />
manuelt har til vært både tidkrevende og<br />
tildels vanskelig. Nå er derimot ßere og ßere<br />
offentlige arkiv tilgjengelig på Internett<br />
gjen<strong>no</strong>m Digitalarkivet. Som et eksempel på<br />
hva du kan Þnne i dette arkivet, kan vi se på<br />
folketellingen for Støren i; 1801, 1865, 1875 og<br />
1900.<br />
Ellers Þnner du på siden linker til snarveier<br />
i Digitalarkivet, Folketelling - sentral<br />
database, Databaser over folketellinger og<br />
manntall fra Norge, Kirkebøker - sentral<br />
database Databaser over kirkebøker i<br />
Norge, Emigranter - sentral database og<br />
Databaser med emigrantprotokoller,<br />
skipslister o.l.<br />
Leder for Støren Museum og Historielag<br />
og ansvarlig redaktør for Bygdabladet er Hans<br />
Erik Gynnild, Støren.<br />
ÊÚ ·¼» ïç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Ôaµµ»² Ê»®µ<br />
Det begynte i 1652.<br />
En omreisende skredder fant malmen etter å ha sparket bort mose<br />
på berget der han falt for fristelsen for å legge seg til å sove.<br />
To år gikk, og så var eventyret i gang; gruvedriften startet på<br />
Løkken Verk sommeren 1654. 333 år senere, 10. juli 1987,<br />
var det slutt på den drivverdige malmen.<br />
25 millioner tonn kobberholdig svovelkis var tatt opp fra dypet.<br />
Et stort industri- og nanskonsern var bygd på verdiene<br />
Bergmannen tok ut av fjellet på Løkken Verk.<br />
I likhet med andre bergverk Þkk også gruva<br />
på Løkken Verk kongelig privilegium.<br />
Eneretten til tømmer og ved, samt retten til å<br />
pålegge skogeierne hogst og transport kom<br />
godt med. Verket hadde et svært stort behov<br />
for ved til fyrsetting i gruva, samt trekull for<br />
smelting av malmen ved smeltehyttene på<br />
Svorkmo og ved Grutseter. Hyttene ble tatt i<br />
bruk i 1656 og 1664 - sistnevnte etter at Høidal<br />
gruve var kommet i drift.<br />
Kobberverksdriften ved Løkken Verk varte i<br />
ca 200 år med sterkt varierende produksjon.<br />
Etter at smeltehyttene ble <strong>ned</strong>lagt, ble malmen<br />
eksportert som ren malm der særlig svovelet<br />
var viktig.<br />
I 1860-årene kom også Dragset Verk, 10 km<br />
vest for Løkken, i gang. Bak denne driften stod<br />
Örkedals Mining Company, etablert av<br />
Marentius Thams på Orkanger og Chr.<br />
Salvesen i Skottland. Foruten Dragset kjøpte<br />
selskapet også en del mindre forekomster, og<br />
drev på disse i kortere perioder. I 1896 overtok<br />
Örkedals Mining Company også gruva på<br />
Løkken.<br />
Industriell drift<br />
På denne tiden fattet Christian Thams, sønn<br />
av Marentius, interesse for gruvedriften.<br />
Sammen med Chr. Salvesen etablerte han i 1898<br />
Chr. Salvesen & Chr. Thams"s Communications<br />
Aktieselskab. Formålet med selskapet var å<br />
bygge og drive en jernbane mellom gruva og<br />
havna ved Orkanger. Det var nødvendig for å<br />
kunne etablere gruvedrift i industriell skala.<br />
Parallelt med jernbaneplanene ble det<br />
arbeidet med etablering av et nytt<br />
gruveselskap. I 1904 så Orkla Grube-Aktiebolag<br />
dagens lys med Christian Thams som den<br />
drivende kraft.<br />
Dermed startet en av den tids største<br />
industriutbygginger i Norge. I løpet av <strong>no</strong>en få<br />
år skulle et helt samfunn etableres med alle de<br />
funksjoner som krevdes. Gruveselskapet stod<br />
som bygger og driver av så vel<br />
produksjonsanlegg, boliger, hotell, skole, kirke,<br />
butikk, veger, vann- som kloakk- og<br />
elektrisitetsnett.<br />
Utbyggingen var svært kapitalkrevende, og<br />
aksjekapitalen i Orkla måtte utvides ßere<br />
ganger de første årene. I 1905 kom således<br />
Wallenbergfamilien i Stockholm inn på<br />
eiersiden, og Wallenbergene kom til å ha<br />
betydelig eierinteresse og innßytelse i selskapet<br />
helt fram til 1977.<br />
îð<br />
Med Orklas inntreden kom også ny teknikk<br />
i bruk i gruva. Elektrisk kraft kunne tas i bruk<br />
etter at Skjenaldfossen kraftstasjon stod ferdig i<br />
1906. Luftdrevne boremaskiner ble tatt i bruk i<br />
1908, og hesten Þkk avløsning av<br />
Thamshavnbanen da denne åpnet samme år.<br />
Gruvedriften på Løkken Verk hadde tatt<br />
spranget over i den industrielle tidsalder.<br />
Parallelt med utbyggingen av anlegg og<br />
klargjøring av gruva pågikk en omfattende<br />
kartlegging av malmforekomsten. Dette<br />
arbeidet ga frukter, og selv de mest<br />
optimistiske prog<strong>no</strong>ser viste seg å slå feil.<br />
Løkkenmalmen var én av verdens største<br />
forekomster av kobberholdig svovelkis. Dette<br />
ga støtet til en ny stor utbygging. Et nytt<br />
oppredningsverk stod ferdig i 1913, og en ny<br />
sjakt, Wallenberg sjakt, ble åpnet i 1916.<br />
Orklaprosessen<br />
Fortsatt ble malmen eksportert for smelting<br />
i utlandet, men i 1920-årene ble det utviklet en<br />
prosess for utvinning av elementært svovel og<br />
kobberskjærsten. Denne prosessen,<br />
Orklaprosessen, ble tatt i bruk ved et nybygd<br />
kissmelteverk på Thamshavn. Senere ble verket<br />
utvidet og tok unna 2/3 av årsproduksjonen,<br />
som i 1937 nådde sin topp med 562.000 tonn<br />
kis. Elementært svovel, skjærsten samt usmeltet<br />
kisen ble solgt til Tyskland som på denne<br />
måten Þkk store tilførsler av viktige råstoffer.<br />
2. verdenskrig<br />
Da 2. verdenskrig brøt ut, førte dette salget<br />
til at <strong>no</strong>rske myndigheter i London forsøkte å<br />
sette en stopper for gruvedriften på Løkken<br />
Verk. Norske sabotører ble satt inn og ved en<br />
rekke aksjoner i årene 1942 - 1944 ble<br />
omformeren og de ßeste elektriske<br />
lokomotivene på Thamshavnbanen sprengt.<br />
TraÞkken på banen måtte da opphøre, og<br />
dermed stanset også eksporten fra Løkken<br />
Verk.<br />
I gruva og separasjonsverket var<br />
produksjonsutstyret <strong>ned</strong>slitt etter fem år med<br />
krig, men i 1950 var produksjonen i gang igjen<br />
for fullt. Da var også et synk/ßyt- og<br />
ßotasjonsanlegg for å ta ut gråberget tatt i bruk.<br />
I 1950-årene ble det igangsatt en omfattende<br />
kartlegging av forekomsten. Gjen<strong>no</strong>m dette<br />
arbeidet ble en forlengelse av hovedmalmen<br />
funnet i 1957. For avbygning av denne delen av<br />
forekomsten ble Astrup sjakt bygd. Den var<br />
først en 600 meters undersøkelsessjakt fra nivå<br />
311, men ble forlenget opp i dagen som<br />
produksjonssjakt i 1972. Astrup var en moderne<br />
gruve der dieseldrevne kjøretøyer og<br />
hydrauliske borerigger overtok mye av det<br />
tunge kroppsarbeidet som bergmannen<br />
tidligere hadde hatt.<br />
To år etter at Astrup gruve stod ferdig måtte<br />
produksjonen legges om. Endrede<br />
markedsforhold gjorde at det ikke lenger var<br />
Fyrhauerne som drev med fyrsetting hadde et hardt<br />
og umenneskelig slit med en evig kamp mot hardt<br />
berg, sur røyk og tung stein.......<br />
marked for svovel fra Løkken Verk. Det ble<br />
derfor bygd et helt nytt anlegg for selektiv<br />
ßotasjon der det ble produsert kobber- og<br />
sinkkonsentrat. Sølvet i malmen fulgte da med<br />
kobberet og utgjorde i perioder opptil 7 % av<br />
salgsinntektene.<br />
Finske eiere<br />
Fra 1981 ble driften videreført av Løkken<br />
Gruber A/S & Co, som Orkla og det Þnske<br />
gruveselskapet Outokumpu etablerte.<br />
Kobberkonsentratet ble deretter smeltet ved<br />
Outokumpus anlegg i Finland, mens<br />
sinkkonsentratet gikk til Odda for smelting.<br />
Arbeidet med malmleting fortsatte utover i<br />
1970- og 1980-årene, og hele området rundt<br />
Løkken Verk ble undersøkt uten at det ble<br />
funnet nye drivverdige forekomster. Dermed<br />
ble det sommeren 1987 satt punktum for 333 års<br />
drift.<br />
Omstilling<br />
At det ville gå slik, kom ikke som <strong>no</strong>en<br />
overraskelse verken på bedriften eller for<br />
samfunnet omkring. Allerede ti år tidligere<br />
hadde Orkla og Meldal kommune innledet et<br />
samarbeid om næringsutvikling for å skape nye<br />
arbeidsplasser. Dette arbeidet ble intensivert i<br />
1987, og i en treårsperiode ble det etablert ca<br />
200 nye arbeidsplasser.<br />
Omstillingsprosessen etter gruvedriften på<br />
Løkken Verk ble tilført betydelige midler både<br />
fra Næringsdepartementet og fra<br />
Orklakonsernet, og var også aktivt støttet av de<br />
ansattes organisasjoner. Alle parter innså at det<br />
var slutt på den drivverdige malmen, og at man<br />
måtte gå sammen for å skaffe<br />
Løkkensamfunnet nye bein å stå på. Å omstille<br />
gruvesamfunnet gikk derfor uten de store<br />
slagene mange andre industristeder har<br />
opplevd.<br />
Tiltak mot forurensning<br />
333 års drift hadde imidlertid satt spor etter<br />
seg, og avrenningen fra gruveområdet førte til<br />
et betydelig forurensningsproblem i<br />
Orklavassdraget Dette ble løst ved at hele<br />
området der det var deponert masse fra gruva<br />
ble drenert med et omfattende grøftesystem.<br />
Forurenset vann blir nå ledet inn i<br />
Gammelgruva der det skjer en kjemisk og<br />
bakteriologisk prosess. Når vannet kommer inn<br />
i gruva inneholder det 300 mg kobber pr. liter,<br />
men når det pumpes ut igjen om Wallenberg<br />
sjakt er kobberinnholdet redusert til 2 mg pr.<br />
liter. Vannet er da så rent at det kan slippes<br />
direkte ut i elva.<br />
Denne selvutviklede metoden å håndtere<br />
forurensningsproblemet på er svært rimelig<br />
både i anlegg og drift, og har vakt internasjonal<br />
interesse.<br />
Da anlegget stod ferdig i 1996, ble det satt et<br />
endelig punktum for gruvevirksomheten på<br />
Løkken Verk, og Løkken Gruber A/S & Co ble<br />
da slettet fra Þrmaregisteret.<br />
En æra var over!<br />
Av Bjørn Tokle<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» îð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
íëð ”®<br />
Jubileum<br />
hele året<br />
Bergmannsstatuen ble gitt som gave til Orkla<br />
Grube-Aktiebolag ved 300-årsjubileet i 1954. På sin<br />
plass foran ORKLA Industrimuseum står<br />
Bergmannen og vitner om gamle tiders storhet ved<br />
Løkken Verk. Bergmannen er også en symbolÞgur i<br />
dagens Orkla-konsern og er konsernets synlige bevis<br />
på at røttene er på Løkken Verk.<br />
- Løkken Verks 350-årsjubileum blir<br />
markert med ßere arrangementer gjen<strong>no</strong>m<br />
året. I motsetning til det som skjedde i 1954<br />
da Orkla Grube-Aktiebolag markerte 300<br />
årsjubileet vil det denne gangen ikke bli ett<br />
kjempearrangement, men ßere markeringer<br />
spredt gjen<strong>no</strong>m året, forteller<br />
jubileumsansvarlig Bjørn Tokle.<br />
Thamshavnbanen var landets første elektriske<br />
jernbane og transporterer turister også i sommer,<br />
96 år etter at den ble åpnet.<br />
Ñ®µ´¿ ײ¼«¬®·³«»«³<br />
De første initiativ for å bygge opp en<br />
samling som viste utviklingen i gruvedriften på<br />
Løkken Verk, ble tatt i 1930-årene. Da ble en del<br />
eldre utstyr samlet sammen og stilt ut i en<br />
bedriftsintern utstilling. Femti år senere ble det<br />
for alvor fart i arbeidet. I dag fører Orkla<br />
Industrimuseum bergverkstradisjonene videre.<br />
Bergverksmuseet<br />
Sommeren 1982 ble denne samlingen åpnet<br />
for publikum i den gamle Fraktgodsbygningen<br />
på Løkken stasjon. Gjenstandssamlingen fra<br />
1930-årene var da supplert med bilder,<br />
steinprøver og kart, og ga en interessant og<br />
spennende oversikt over gruvedriftens<br />
utvikling. Bak Bergverksmuseet stod Orkla og<br />
Løkken Gruber.<br />
Thamshavnbanen<br />
Året etter, 10. juli 1983, åpnet<br />
Thamshavnbanens Venner Thamshavnbanen<br />
som museumsjernbane på strekningen Løkken<br />
Verk - Svorkmo. Jernbanen hadde sin<br />
utgangsstasjon rett utenfor døra til<br />
Bergverksmuseet, og tilbudet til publikum var<br />
med ett betydelig utvidet. Det samme var<br />
muligheten for å øke antall besøkende.<br />
Gammelgruva<br />
Så gikk nye to år. 22. juni 1985 var det klart<br />
for å invitere publikum til selve juvelen i<br />
Løkken Verks gruvehistorie - Gammelgruva.<br />
Takket være midler fra selskapet, samt en del<br />
arbeidskraftmidler, var det klargjort en nesten<br />
kilometerlang rundttur i de eldste delen av<br />
gruveområdet. Midt på rundtturen kommer<br />
man til Fagerlisalen, en kjempehall med et areal<br />
på hele 1200 kvm og en takhøyde på 13 meter.<br />
Orkla Industrimuseum<br />
Året etter at Gammelgruva ble tatt i bruk,<br />
ble stiftelsen Museene på Løkken etablert som<br />
driftsorganisasjon for de tre museumsenhetene.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
Chr. Thams etablerte Orkla Grube-Aktiebolag i 1904<br />
og startet en av den tids største industriutbygginger i Norge.<br />
Thams ledet Orkla fram til 1910 da han ßytett til utlandet.<br />
Stiftelsen endret navn til Orkla<br />
Industrimuseum i 1995, og har overtatt de<br />
funksjoner Orkla og Thamshavnbanens<br />
Venner hadde i starten. Museet er nå ett av fem<br />
fylkesmuseer i Sør-Trøndelag, og får dermed<br />
offentlig støtte. Orklakonsernet føler imidlertid<br />
betydelig ansvar for sin historie, og har vært<br />
museets største bidragsyter både til<br />
investeringer og drift, ikke minst gjen<strong>no</strong>m aktiv<br />
satsing i omstillingsprosessen. Museet hadde i<br />
1999 11 fast ansatte og ca 24.000 besøkende og<br />
er blitt et «fyrtårn» i reiselivsnæringen i<br />
Trøndelag.<br />
Dagens tilbud<br />
Siden etableringen har museet vært i stadig<br />
utvikling og utvidelse. Fraktgodsen på Løkken<br />
stasjon utgjør sammen med et nybygg museets<br />
Informasjonssenter med administrasjon samt<br />
utstillinger om bergverksdriften og om<br />
jernbanen. I jernbaneutstillingen er det også<br />
plass for banens Kongevogn og de to eldste<br />
lokomotivene. Toget kan kjøre direkte til og fra<br />
utstillingene. Informasjonssenteret har også en<br />
utstilling om Orklakonsernets grunnlegger,<br />
Chr. Thams, samt gründerens byste utført av<br />
Nils Aas.<br />
Kjørestrekningen på Thamshavnbanen er<br />
utvidet ßere ganger, og toget kjører nå til<br />
Bårdshaug. Togene kjøres med vogner fra<br />
banens åpning i 1908. Banen har også en<br />
nybygd restaurantvogn.<br />
I Gammelgruva er omvisningsrunden stadig<br />
forbedret og Fagerlisalen har mulighet for<br />
bevertning. Der er det også et sceneanlegg for<br />
konserter og teaterforestillinger. En rekke av<br />
landets fremste artister har opptrådt i<br />
Gammelgruva, som er blitt en meget populær<br />
konsertsal både for publikum og for artistene.<br />
Hallen har plass til 600 personer.<br />
Det første arrangementet har allerede gått<br />
av stabelen, konserten med Tore Johansen i<br />
Gammelgruva 16. april. Senere gjen<strong>no</strong>m året<br />
vil det bli ßere arrangementer i gruva, blant<br />
annet med "Store Lille Lotto" med trioen<br />
Helle Ottesen, Jakob Margido Esp og Svein<br />
Wickstrøm. - Lattersalvene kommer <strong>no</strong>k til å<br />
runge i Gammelgruva søndag 29,. august,<br />
sier Tokle<br />
- Det er ellers lagt opp til ßere historiske<br />
foredrag og temavandringer i historisk miljø<br />
gjen<strong>no</strong>m året. Det er foreløpig ikke fastlagt<br />
dato for disse arrangementene. Hovedarrangementet<br />
er imidlertid datofestet.<br />
Fredag 25. juni inviteres det til<br />
Festforestilling i Gammelgruva. Dette vil bli<br />
et sammensatt program der vi retter fokus på<br />
historien fra 1654 fram til dagens bruk av<br />
gruva, forteller Bjørn Tokle.<br />
- Vi vil ha et eget orkester under ledelse av<br />
Ronny Kjøsen. Det er lagt opp til mye sang og<br />
musikk, blant annet sanger fra<br />
bergmannsspelet "Løkkenbusen". Disse blir<br />
framført av Harald Garberg og Randi<br />
Furuhaug. Videre vil Meldal Songlag, som<br />
hadde konsert sammen med Åge<br />
Aleksandersen i vinter, bidra med <strong>no</strong>en av<br />
Åges udødelige perler. Også Kim Therese<br />
Furuhaugs stemmeprakt blir å høre, forteller<br />
Tokle.<br />
Vi skal også høre litt om Løkkenforfatteren<br />
Ingvald Svinsaas, og skuespilleren<br />
Arne O. Reitan skal lese fra romanen "I<br />
skyggen av et tårn". Videre kommer vi til å få<br />
møte skredderen som fant malmen, og Chr.<br />
Thams, som grunnla Orkla Grube-<br />
Aktiebolag, gjen<strong>no</strong>m to tidsbilder. De to<br />
herrene spilles av Harald Garberg og Per<br />
Solem. Videre møter vi en ekte bergmann, og<br />
får innblikk i prosessene rundt <strong>ned</strong>leggingen<br />
av gruva i 1987, samt arbeidet med å skape<br />
ny virksomhet i etterkant. Videre vil gruvas<br />
betydning i den store sammenhengen,<br />
nasjonalt og globalt, bli understreket.<br />
- Alle detaljene<br />
rundt Festforestillingen<br />
er ikke klare<br />
ennå, men alt legges<br />
opp med sikte på at<br />
historien skal framstilles<br />
både i skjemt og<br />
alvor, gjen<strong>no</strong>m tidsbilder,<br />
musikk og<br />
intervjuer. Billetter til<br />
forestillingen blir<br />
utlagt for salg ved<br />
Orkla Industrimuseum fra 1. juni, sier Bjørn<br />
Tokle.<br />
ÊÚ ·¼» îï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
ײ¬»®°±®¬¾«¬·µµ»² °” Ôaµµ»²<br />
µ»²¬ º±® ¬±®¬ «¬ª¿´¹ ±¹ ¹±¼» ¬·´¾«¼<br />
ß·½ ¹»´ ׳°«´»<br />
¼¿³» ±¹ ¸»®®»<br />
Û² ´»¬¬ ´a°»µ± º±® ¼»² ¿µ¬·ª» ¾®«µ»® ³»¼ ¹»´¼»³°·²¹ · ¸b´<br />
±¹ º±®º±¬ò<br />
Û¹²»® »¹ ¹±¼¬ ¬·´ ¾®«µ °” ¹®«¼»µµ ±¹ ¿º¿´¬ò<br />
ÊÛ×Ôò çççôó<br />
ëççôó<br />
Ý®·°· Ú·²»<br />
Ù±®»ó¬»¨ º»´´µ±<br />
Ý®·°· Ú·²» »² »² ´»¬¬ ¬«® ±¹ º»´´¬aª»´ ³»¼ Ù±®»óÌ»¨<br />
³»³¾®¿² º±® ª¿²²¬»¬¬¸»¬ ±¹ ±°¬·³¿´» °«¬»»¹»²µ¿°»®ò<br />
Ú±® ¼»¹ ±³ a²µ»® »² ®·³»´·¹ º»´´¬aª»´ ³»¼ A±¬¬» ¼»¬¿´»®<br />
±¹ ¾®«µ»¹»²µ¿°»®ò<br />
ÊÛ×Ôò ïìççôó<br />
çççôó<br />
Ò¿µ¿³«®¿ ½±³° ÈÌ<br />
ÒÇØÛÌÿ ÈÌ §µµ»´ ¬·´ «²¼»® µ® ìðððôóÿ<br />
Ù±¼ ¬»®®»²¹§µµ»´ ³»¼ »² ´»¬¬ Þ·óߨ·¿´ ß´« ®¿³³» ±¹ ÈÌ îé<br />
¹·®ò ͧµµ»´»² ´»ª»®» ³»¼ ¼±¾´» º»´¹»® ±¹ »² ¹±¼ ¼»³°»¹¿ºº»´<br />
º®¿ Í«²¬±«®ò Ü»²²» §µµ»´»² Bµµ ªb®¬ ¹±¼ ¬»¬±³¬¿´» ¿ª<br />
ͧµ´·¬»²» Ô¿²¼º±®¾«²¼ · îððíò Ò” ³»¼ »² ±°°¹®¿¼»®¬<br />
®¿³³» ±¹ ¾»¼®» «¬¬§® ¬·´ »² »²¼¿ ´¿ª»®» °®· »²² · º±®ÿ<br />
Û¬ ®aª»®µa° º±® ¼»² «¬¬§®¾»ª·¬»ÿ<br />
Ò¿µ¿³«®¿ ½´¿·½ é<br />
MÓÛÍÌ ÚÑÎ ÐÛÒÙÛÒÛM ±¹ ¼»´¬ ºa®¬»°´¿ · ÌÊî ±¹ Д ͧµµ»´<br />
·² ¬±®» ¬»¬ ¿ª ¼¿³»§µ´»® · îððîò<br />
Ü»¬¬» »® ª”® ¬±°°³±¼»´´ ¿ª ½´¿·µ §µµ»´ô ²” ³»¼ »² ´»¬¬ ß´«<br />
®¿³³» ³»¼ ªb®¬ ´¿ª¬ ·²²¬»¹ò ͧµµ»´»² ¸¿® Ò»¨« é ¹·® ±¹<br />
°»¼¿´¾®»³ò ͪb®¬ ¹±¼¬ «¬¬§®¬ ³»¼ ¬¿²µ» °” µ±³º±®¬ò<br />
Ô»ª»®» ³»¼ ¼»³°·²¹ · ¿¼»´°·²²»ô «¬»®¾¿®¬<br />
¬§®»º®¿³°®·²¹ ±¹ »´ªºa´¹»´·¹ µ«®ªò<br />
Ò§¸»¬æ Ò” ±¹” ±³ ¸»®®»³±¼»´´ÿ<br />
Ì·´¾«¼°®·<br />
íòçççôó<br />
Ì·´¾«¼°®·<br />
íòìççôó<br />
Ÿ°²·²¹¬·¼»®æ Ó¿²¼¿¹óÚ®»¼¿¹ ðçòððóïéòðð ñ ̱®¼¿¹ ðçòððóïçòðð ñ Ôa®¼¿¹ ðçòððóïìòðð<br />
Ì»´»º±² éî ìç êì éð<br />
Þ»aµ ± °”æ ©©©ò·²¬»®°±®¬ò²±<br />
îî<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» îî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Bygdetundagen på Haugen<br />
24. juni er det tradisjonen tro Bygdetundag på museet Haugen i Rennebu. Et av<br />
høydepunktene er framføringer av årets tidsbildet fra Rennebu <strong>ned</strong>re Theaterforening. I år er<br />
temaet for tidsbildet er bygdeutvikling, skrevet av Arne Lundaløkk.<br />
Årets kåsør er Sivert Fløttum fra Singsås, og ellers deltar Rennebu songkor, hovslager og smed.<br />
Det blir matsalg ved bygdekvinnelaget, bl.a. rømme og vaßer.<br />
Museet åpner kl 18.00 og underholdningen starter kl 19.30.<br />
Ó¿´·»¬®¿ °” ³«»»¬<br />
Ê»´µ±³³»²<br />
¬·´ »¬»®<br />
Setring har tatt seg opp igjen i alle<br />
våre re kommuner, og spesielt mye i<br />
Oppdal og Midtre Gauldal. Flere<br />
setrer har også åpent for besøk, og det<br />
er alltid trivelig å komme til seters.<br />
Malisetra kom til Meldal Bygdemuseum i 1937, som en gave fra Ida og Torleiv Groeggen i Laksebygda.<br />
Malisetra var da en <strong>ned</strong>lagt gård som delvis hadde vært benyttet som underbruk.<br />
Skapet og senga var begge<br />
gaver som fulgte med Malisetra.<br />
Skapet har innskripsjonen SGS<br />
og årstallet 1757. Senga har ingen<br />
dato, men i følge konstruksjonen<br />
med trenagler er den også meget<br />
gammel.<br />
Tekst/foto:DagÞnn Vold<br />
Dr. Størens samlinger var grunnlaget for<br />
Meldal Bygdemuseum. Takket være et<br />
spleiselag med Løkken Verk var det mulig<br />
for Meldal kommune å kjøpe samlingene.<br />
Malisetra er ett av mange hus på museet i<br />
Bergslia. Den eldste delen av huset er fra<br />
1600-tallet, men omgjort til årestue etter<br />
inspirasjon fra bl.a. Jutulstuggu på Uv da det<br />
ble ßyttet til museet i 1937. Døra og<br />
inngangspartiet ble bygd nytt, men gjort etter<br />
1600-talls tid. Løsningen på ljoren i taket var<br />
etter modell fra Storstuggu Ressel på Å.<br />
Museenes oppgave er å bevare og<br />
formidle. Malisetra er ikke vitenskapelig<br />
bevaring, men den er ypperlig til formidling,<br />
forteller museumsarbeider Ola Grefstad.<br />
Setring i Resdalen<br />
Familien Solstad i Øvre Surnadal tok<br />
sommeren 2003 med seg hele buskapen på<br />
elleve Telemarkskyr og dro til Bjørklisetra i<br />
Resdalen i Meldal kommune, for å prøve god,<br />
gammeldags seterdrift. Vegen opp til setra er<br />
sperret med bom <strong>ned</strong>e ved avkjørselen fra<br />
hovedvegen gjen<strong>no</strong>m Resdalen. Det er ca 3 lette<br />
km å gå inn til setra. Det første året var først og<br />
fremst et prøveår å regne. Hubertine følte seg<br />
veldig godt mottatt av hyttefolket i Resdalen,<br />
og setra hadde<br />
ßest hytteeiere<br />
som kunder. Selv<br />
med svært lite<br />
fokus på<br />
markedsføring<br />
dette året var<br />
mange in<strong>no</strong>m<br />
både en og ßere<br />
ganger i løpet av<br />
sommeren.<br />
I begynnelsen<br />
av juli 04 tar<br />
<strong>ned</strong>erlandske<br />
Hubertine igjen<br />
med seg sine kyr til fjells. På setra driver hun<br />
tradisjonell seterdrift med produksjon av<br />
rømme, smør og ost. Området rundt setra byr<br />
på fantastisk turterreng, med muligheter for<br />
både lange og korte turer. Merket tursti til<br />
Jøldalshytta går forbi setra. Stopper du hos<br />
Hubertine på Bjørklisetra kan du som gjest bli<br />
kjent med Telemarkskyr, høns, griser, kaniner<br />
og hester. Hestene blir brukt til kjøring, riding<br />
og kløving. Du kan også få servert kaffe med<br />
setervaßer, brus og dravle. Hubertine har også<br />
rømme med kavring, kanel og sukker, i tillegg<br />
til salg av setras produkter, smør, rømme og<br />
ost.<br />
Familien Solstad<br />
ønsker alle<br />
velkommen til<br />
seters til<br />
sommeren, og<br />
ønsker du å<br />
komme i kontakt<br />
med dem kan du<br />
ringe mob:<br />
9161135.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» îí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Velkommen til<br />
Berkåk,<br />
13. 15.<br />
aug. <strong>2004</strong><br />
Norges ledende salgsutstilling for<br />
husßid og håndverk<br />
150 kvalitetsutstillere fra hele landet<br />
Kjempeutvalg<br />
i gaver og<br />
bruksting<br />
Håndverksdemonstrasjoner<br />
Mattradisjoner<br />
Åpningstider<br />
Fredag<br />
13. august<br />
kl 11 - 20<br />
Lørdag 14. og<br />
søndag 15.<br />
august<br />
kl 10 - 18<br />
Billettpriser<br />
voksne kr 70,-<br />
under 16 år<br />
Gratis<br />
Gratis<br />
parkering<br />
ß®®¿²¹a®æ λ²²»¾« Þ§¹¼»¿®®¿²¹»³»²¬ ßÍ<br />
¬´º éî ìî éé ìè ó »°±¬æ ®»²²»¾«¾à±²´·²»ò²±<br />
©©©ò®»²²»¾«³¿®¬²¿²ò²±<br />
Í°a® ± ±³òòò<br />
л²±²<br />
Í°¿®·²¹<br />
Ú·²¿²·»®·²¹<br />
͵¿¼» ó ¾·´ô ¸« »¬½ò<br />
л®±² ó ´·ªñ«ºa®¸»¬<br />
Òb®·²¹º±®·µ®·²¹<br />
Ñ°°¼¿´ ß«®¿²» ßÍ ó ¬´º éî ìî îê èð ó ³±¾ çïé íî éìì<br />
Ù¿«´¼¿´ ß«®¿²» ßÍ ó ¬´º éî ìí êî çð ó ³±¾ ìï êî éî ëî<br />
Ê»´µ±³³»² ¬·´ ª”® ²§» ¾·´¸¿´´ÿ<br />
Û¬ µ±³°´»¬¬ ¿²´»¹¹ ³»¼<br />
ó ²§» ±¹ ¾®«µ¬» ¾·´»®<br />
ó Ç¿³¿¸¿ ²a½±±¬»®ô ³±°»¼ ±¹ ßÌÊ<br />
ó ¾·´ª»®µ¬»¼ô ¾·´µ¿¼»ó ±¹ ´¿µµª»®µ¬»¼<br />
ó ´¿²¼¾®«µª»®µ¬»¼ô ¼»´»´¿¹»®<br />
ó ¾·´«¬´»·»ô ¾»²·²¬¿±²<br />
¬´º éî ìç ëð ðð<br />
éííì ͬ±®”<br />
©©©ò§®¬¿¼»²¹¾·´ò²±<br />
îì<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» îì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
ÕËÔÌ«®<br />
ó°»®±²»²<br />
Fordelen med å bo i et lite<br />
lokalsamfunn er at du får være med å<br />
bidra på en måte som du ikke ville ha<br />
gjort i f.eks. Trondheim.<br />
- Marie Bjerkenås<br />
Marie Bjerkenås:<br />
O Û ·» º»®® ³§ ¿<br />
λ²²»¾«<br />
Jeg blir aldri lei kulturarbeid. Jeg<br />
kan være klar, men det skyldes andre<br />
ting. Arbeidet blir heller «påfyll» som<br />
skaper energi. Jeg er heldig som får<br />
arbeide med unger som vil, sier en<br />
entusiastisk kulturarbeider Marie<br />
Bjerkenås fra Budal.<br />
Marie har alltid vært budaling, selv om hun<br />
studerte til musikkpedagog ved Trøndelag<br />
Musikkonservatorium i Trondheim. Derfor var<br />
det naturlig å vende tilbake til Budalen etter<br />
endt studietid.<br />
Etter at hun vendte tilbake var hun med og<br />
startet den kommunale korttidsbarnehagen i<br />
Budal i 1982, og var den første lederen der.<br />
Barnehagen startet opp i den kommunale<br />
boligen som hun senere kjøpte, og som hun nå<br />
bor i.<br />
Midtre Gauldal Kulturskole har vært Maries<br />
arbeidssted siden 1986. Da var hun rektor, og<br />
skolen het den gang Midtre Gauldal<br />
musikkskole. Før det var hun med og startet<br />
Melhus musikkskole i 1976.<br />
I dag har hun 80 elever ved kulturskolen,<br />
og Marie underviser i alle skolekretsene i<br />
kommunen ute<strong>no</strong>m Sok<strong>ned</strong>al. Hun underviser<br />
i tangentinstrument som pia<strong>no</strong>, orgel og<br />
keyboard foruten at hun har «allmusikk» for<br />
barn i aldersgruppen 1. - 4. klasse.<br />
Kulturelle øyeblikk<br />
Å arbeide med kultur synes jeg er<br />
meningsfylt og det blir jeg aldri lei. Det er store<br />
øyeblikk når du ser gløden i øynene til en unge<br />
som lykkes med sin fremføring. Det er givende<br />
å arbeide med unger, spesielt med de små.<br />
Ellers synes Marie at konsertopplevelser<br />
med f.eks. Oslo Gospel Choir og Real Group er<br />
store øyeblikk. Men - me går for lite på sånt,<br />
sier hun.<br />
Når vi kommer inn på temaet kultur, tenker<br />
Marie først på bevaring av gamle tradisjoner i<br />
lokalsamfunnet. En periode var det ikke så<br />
vesentlig å ta vare på gamle tradisjoner, men vi<br />
er <strong>no</strong>k mer bevisst på det i dag kanskje har<br />
det med alderen å gjøre??<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
Fra sopran til menighetsrådsleder<br />
Det meste av arbeid for Marie dreier seg om<br />
musikk - alt fra musikkbarnehage til<br />
spesialundervisning i musikk for voksne. Budal<br />
Songlag har nærmest vært hennes andre hjem,<br />
og koret er en Þn fritidssyssel med passende<br />
ambisjonsnivå. Det har stor betydning for et<br />
lokalmiljø å ha et aktivt kor. Nå i forbindelse<br />
med kirkejubileet har det vært ekstra aktivitet<br />
med to øvinger i uka, sier Marie.<br />
Budal Songlag er forresten 80 år i år, og da<br />
er det et jubileum der også. Koret har ca 30<br />
sangere, og Marie er med som sopran og vanlig<br />
sanger.<br />
Marie er leder i menighetsrådet i Budal, og<br />
det har vært ekstra arbeid i forbindelse med<br />
kirkejubileet. Som leder er hun også med i<br />
jubileumskomiteen, og det har medført masse<br />
interessant arbeid.<br />
Jeg har for lett for å si ja. Og er for dårlig<br />
til å argumentere for nei. Plutselig har livet<br />
gått... Det er viktig med ja-mennesker også.<br />
Men en må passe seg for å havne i den<br />
situasjonen at «ikke visste jeg at dagene som<br />
gikk var selve livet».<br />
Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />
з´»¹®·³´»·¿<br />
¹»²²±³ λ²²»¾«<br />
Pilegrimsleia kommer inn i Rennebu ved<br />
Gisnåsen og følger den gamle kongevei forbi<br />
Havdal og Brattset.<br />
Når du har passert Orkla kommer du raskt<br />
til Olavskleiva. Sagnet sier nemlig at Olav den<br />
hellige red gjen<strong>no</strong>m Rennebu. På toppen av<br />
bakkene ovenfor Flå er det Þre merker i fjellet,<br />
som i følge sagnet skal være hovmerker etter<br />
helgenskongens hest. Denne plassen har fått<br />
navnet St. Olavskleiva, eller bare Olavskleiva.<br />
Denne gamle veien er tilrettelagt som kultursti<br />
mellom Berkåk og Flå. Stien går gjen<strong>no</strong>m et<br />
interessant landskap der det meste av jorda<br />
har vært brukt til markaslått. En kan se ßere<br />
tufter etter <strong>ned</strong>lagte husmannsplasser i det<br />
frodige og idylliske området. Mellom Flå og<br />
Eggan følger stien en eldgammel ferdselsvei.<br />
Like ved Olavskleiva ligger det som en<br />
gang var St. Olafs gruve, et dagbrudd for<br />
jernmalm til St. Olafs Jernverk.<br />
Pilegrimsleia kommer <strong>ned</strong> fra Olavskleiva<br />
til Flågrenda. Nede ved Orkla ved Flå skrev<br />
Aasmund Olavson Vinje dette vakre diktet<br />
som står i «Ferdaminne frå sumaren 1860»:<br />
Du skog! som bøygjer deg imot<br />
og kysser denne svarte å,<br />
som grever av di hjarterot<br />
og <strong>ned</strong> i fanget vil deg få,<br />
lik deg eg mang ein munde sjå<br />
og aller helst i livsens vår,<br />
at han den handi kyste på,<br />
som slo hans verste hjartesår.<br />
På Kjønnmoen <strong>ned</strong>enfor Flå er det et<br />
område med restene av en boplass som trolig<br />
skriver seg fra yngre jernalder (600 - 800 e.Kr.).<br />
Området ligger mellom Orkla og R-700, på<br />
sørsiden av krysset til Nerskogsveien. Deler<br />
av området er ødelagt av dyrking og<br />
veibygging. På boplassen kan en i dag se<br />
rester av to hus, ni gravrøyser og et par<br />
dyregraver. Gravene er blitt åpnet og trolig<br />
plyndret i gammel tid. Området er tilrettelagt<br />
med informasjonstavle.<br />
Videre passerer pilegrimsleia Jutulstuggu<br />
på Uv, før den tar turstien fra Stamnan og<br />
over til Voll. Pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu<br />
forlater kommunen ved Jorlia.<br />
Det er utarbeidet et eget hefte om<br />
pilegrimsleia gjen<strong>no</strong>m Rennebu, og dette<br />
heftet er å få kjøpt på turistkontoret på Berkåk.<br />
ÊÚ ·¼» îë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ<br />
³»¼ ¹±¼ »®ª·½» ±¹<br />
µ±²µ«®®¿²»¼§µ¬·¹» °®·»®<br />
ر ± ´·°°»® ¼« ” ¬¿¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·<br />
µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò<br />
Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹<br />
¬»²»¬»® ±³ ¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®ò<br />
Ê·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´»®<br />
” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®<br />
¸»³³»·¼»ò©©©ò±µ²»¼¿´ó°¿®»¾¿²µò²±<br />
ÝÑÑÐ Ó¿®µ»¼ Ÿ ó éííë Ö»®°¬¿¼<br />
Í»²¬®¿´¾±®¼<br />
Ö»®² ï<br />
Ö»®² î<br />
Õ±´±²·¿´<br />
Ó¿²«º¿µ¬«®<br />
ÌÛÔÛÚÑÒÛÎ<br />
éî ìç èê ëð<br />
éî ìç èê ëì<br />
éî ìç èê ëë<br />
éî ìç èê ëí<br />
éî ìç èê ëè<br />
ÊŸÎ ÞËÌ×ÕÕ ×ÒÒÛØÑÔÜÛÎ<br />
Õ±´±²·¿´ ó ͬ±®µ·±µ ó б¬ · ¾«¬·µµ ó Ó»¼··²«¬¿´¹<br />
Þ»²·²¬¿±² ³ñ®»µª··¬¿ ó Ò±®µ Ì·°°·²¹<br />
Þ§¬¬»ñµa° ¿ª Ю±°¿² ó ا¬¬»«¬¬§®<br />
Þ§¹¹ª¿®»ó ±¹ »®²¿ª¼ò ó Û´»µ¬®·µ¿ª¼ò ó Ó¿²«º¿µ¬«®<br />
뵪··¬¿ ¬·´ ´¿²¼¾®«µ ó Í°±®¬ ±¹ Ú®·¬·¼<br />
Îa®ó ±¹ ®a®¼»´»® ó Þ«²¿¼¿ª¼»´·²¹<br />
ŸÐÒ×ÒÙÍÌ×ÜÛÎ<br />
Þ«¬·µµæ çòðð P ïèòðð øïìòðð÷<br />
Õ·±µæ Ó¿²ò P Ú®»ò ïèòðð P îïòðð<br />
Ôa®ò ïìòðð P îïòðð Ía²ò ïîòðð P îïòðð<br />
Ê»´µ±³³»² ¬·´ ¬®·ª»´·¹ ¸¿²¼»´ ¸± ±ÿ<br />
ײ²ª»²¼·¹ °»®·»²²»®<br />
ó ¬®» ±¹ ³»¬¿´´<br />
Ó¿®µ·»®ñ°»®·»²²»®<br />
Ò§» ³¿®µ·»® ±¹ ¼«µµ·º¬<br />
°” ¼·²» ¹¿³´» Õ«®ª³¿®µ·»® ¬·´ ¾±´·¹<br />
±¹ ²b®·²¹¾§¹¹<br />
Ϋ´´»¹¿®¼·²»®<br />
Þ»aµ ¹»®²» ª”®<br />
¸»³³»·¼»<br />
º±® ³»® ·²º±®³¿±²ò<br />
©©©ò³¿®µ·»¸¿½±ò²±<br />
Ù¿®¼·²¾®»¬¬<br />
Ý®»±º±®³ µaµµ»²º±®²§·²¹ò<br />
Ò§» ¼a®»® ±¹ µ«ºº»®ò<br />
Ê¿µµ»®¬ ±¹ ®·³»´·¹ò<br />
Õ±³°´»¬¬»<br />
·¬¿´·»²µ» µaµµ»²<br />
ͬ±®¬ «¬ª¿´¹ò<br />
Ó§» º±® °»²¹»²»ò<br />
ͱ´µ»®³·²¹ó ±¹ ·²¬»®·a®º¿¾®·µµô ß´º¸»·³ îô éîíî ÔËÒÜßÓÑ<br />
Í¿´¹ó ±¹ µ±²«´»²¬¸»´°æ Ó¿®µ·»ØßÝÑô ¬´º éî èë ìð ëð<br />
Õ±²«´»²¬ñ¿´¹ ±´µ»®³·²¹ ±¹ µaµµ»²æ<br />
Öß Í¿´¹ ±¹ Í»®ª·½»ô Ö±¸¿² ߺ¬®»¬¸ô Ë´¾»®¹ô éíçè λ²²»¾«ô ¬´º ççî îé íèë<br />
Õ±²«´»²¬ñ¿´¹ ±´µ»®³·²¹æ ×¼¿® q·»²ô éíìð Ñ°°¼¿´ô ¬´º éî ìî ïê ìï<br />
îê<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
ÊÚ ·¼» îê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
©©©ò¹¿«´¿ò²±<br />
Gaula Natursenter sitt nettsted har søketreff som andre bare kan drømme om.<br />
I fjor var det 21 millioner som besøkte sidene,<br />
og må<strong>ned</strong>srekorden var i juni med 7, 4 millioner treff.<br />
Daglig leder Torstein Rognes<br />
ønsker velkommen til en ny sesong<br />
ved Gaulal Natursenter.<br />
Ì®¿²»²»<br />
· Ó»´¼¿´<br />
Går vi <strong>no</strong>en tiår tilbake i tid og<br />
sammenholder de forskjellige fuglearters<br />
utvikling med dagens nivå vil man for mange<br />
arter kunne påvise en negativ<br />
bestandsutvikling. En art som deÞnitivt ikke<br />
har fulgt denne trenden er tranen. Denne store<br />
staslige fuglen er etter hvert blitt et vanlig syn i<br />
Trøndelagsfylkene. Det er <strong>no</strong>k først og fremst<br />
under vår- og høsttrekket at den blir observert<br />
da den for det meste holder til på dyrket mark i<br />
våre dalfører.<br />
Gaula Natursenter AS eies og drives av<br />
kommunene Holtålen, Midtre Gauldal og<br />
Melhus. Senteret ligger like ved E6 på Støren,<br />
og det inneholder turistinformasjon for de tre<br />
kommunene, husßidsutsalg og drifting av<br />
nettstedet gaula.<strong>no</strong>.<br />
Mest laks<br />
Nettstedet handler naturligvis mest om laks,<br />
og det er <strong>no</strong>k også derfor at det har så mange<br />
treff. 27% av treffa kommer fra Norge, mens<br />
Danmark kommer på andreplass med 14%.<br />
USA kommer deretter med 12% av treffa. Ellers<br />
Þnner en Sverige, Spania, Saudi-Arabia,<br />
Usbekistan, Kypros, India og andre land blant<br />
de som søker på gaula. 80% av alle treffa<br />
kommer i må<strong>ned</strong>ene mai - september.<br />
De som søker på nettstedet er <strong>no</strong>k for det<br />
meste ute etter laks og fangst. Nå går det <strong>no</strong>k<br />
mest på planlegging av ferien, og dermed er de<br />
også ute etter muligheter for overnatting.<br />
Nettsidene inneholder også en nyhetsside<br />
for distriktet, og den er godt besøkt av utßytta<br />
gauldalinger som ønsker å holde seg orientert<br />
om det som foregår. Ellers er det kontinuerlig<br />
oppdatering av laksebørs, vannstand og<br />
temperatur i laksesesongen.<br />
En nyhet på sidene er en egen knapp for<br />
presentasjon av severdigheter i de tre<br />
kommunene. Her er det oversikt over de mest<br />
attraktive stedene.<br />
Forvaltningsoppgaver<br />
Natursenteret har fått ßere<br />
forvaltningsoppgaver i forbindelse med<br />
lakseÞsket i Gaula. De har bl.a. ansvar for<br />
Liv Kari Aasen har mye nt<br />
å tilby på Børs Basar.<br />
Õ«´¬ ðîóîððì<br />
desinÞsering av Þskeutstyr for hele Gaula,<br />
laksebørs, oppsyn og statistikkføring for<br />
lakseÞsket.<br />
Turistinformasjon<br />
Gaula Natursenter er autorisert som<br />
turistinformasjon for Grønn 1 - det<br />
vil si at de er et<br />
helårsåpent<br />
turistkontor.<br />
Tidligere<br />
var det<br />
inngangspenger<br />
for<br />
å komme inn<br />
på natursenteret,<br />
men etter<br />
at dette ble tatt<br />
bort har<br />
besøkstallet<br />
gått betraktelig<br />
opp.<br />
De som<br />
ønsker kan<br />
henvende seg<br />
til natursenteret<br />
for å få<br />
guiding i<br />
Gaula eller ved<br />
andre<br />
severdigheter i<br />
området.<br />
Spesielt er lakseÞsket<br />
og Gaula interessant for mange, og<br />
går alt etter planen skal de nå sette opp nytt<br />
kamera i en kulp utenfor natursenteret<br />
for å vise laksen i levende live i elva.<br />
En egen utstilling i senteret viser<br />
livet i naturen fra fjære til høgfjellet på<br />
en Þn og illustrativ måte. Som en del av<br />
utstillinga er det også et eget akvarium<br />
med Þsk fra Gaula.<br />
Eget husßidsutsalg<br />
Økning av besøkende har også ført<br />
til at butikken Børs Basar har fått økt<br />
omsetning. Butikken har godt utvalg av<br />
lokalproduserte varer innen husßid og<br />
håndverk, og økt aktivitet ved butikken<br />
fører til økt aktivitet hos produsentene<br />
som leverer varer til Børs Basar.<br />
Teskt/foto: DagÞnn Vold<br />
Høsttrekket<br />
De store åkrene ved gårdene Ree og Muan i<br />
Meldal kommune er i årenes løp blitt en av<br />
landets største rasteplass for traner under trekk.<br />
Første gang traner ble registrert på disse åkrene<br />
var høsten 1943 da tre fugler dukket opp. Dette<br />
førte til stor tilstrømning av skuelystne da dette<br />
den gang var å betrakte som en sensasjon. For<br />
de aller ßeste var <strong>no</strong>k dette deres første møte<br />
med denne fuglearten, og de med interesse for<br />
fugler kunne berette at disse fuglene hekker<br />
kun på Fokstumyra på Dovre. Av den grunn<br />
var det også svært vanskelig å bli trodd da<br />
Hans Hess fra Meldal kunne fortelle om sitt<br />
første hekkefunn av trane ved Ilbogen i<br />
Ilfjellområdet (Meldal kommune). Han kunne<br />
registrere et tranepar med to unger der<br />
sommeren 1949.<br />
Siden 1943 Þkk man årlig besøk av traner på<br />
åkrene ved Ree/Muan. Det foreligger ingen<br />
eksakte tall de kommende år . Det blir sagt at<br />
antallet økte sakte men sikkert og var i slutten<br />
av 1950-årene oppgitt til å være 12-15 individer.<br />
Senere fortsatte en jevn stigning uten at <strong>no</strong>en<br />
har merket seg <strong>no</strong>e antall. Først de siste 15 år<br />
har man enkelte år foretatt en telling som gir<br />
oss mer konkrete tall å forholde seg til .<br />
Avreisen sørover for tranene varierer etter<br />
værforholdene. Tidligste kjente avreisedato er<br />
19.09. og seneste registrerte avreise er 10.10.<br />
Hver kveld når det begynner å mørkne tar hele<br />
traneßokken vingene fatt og tar ßere runder for<br />
å opparbeide høyde <strong>no</strong>k til å ßy i plogform inn<br />
mot overnattingsplassene i Ilfjellområdet. Det<br />
er ennå ikke registrert hvor de holder til om<br />
natten.<br />
Hittil er ikke dyrkamarka blitt påført <strong>no</strong>en<br />
betydelig skade av tranene. På<br />
hovedrasteplassen foregår kornproduksjon og<br />
grasdyrking til rundball og silofôr.<br />
Størsteparten av tranene kommer etter<br />
innhøstingen har startet og de foretrekker helst<br />
nyslåtte åkrer. På enkelte andre steder i bygda<br />
har man opplevd at enten vårens settepotet<br />
eller høstens nypotet er blitt traneføde. Hvis<br />
tranebestanden fortsetter å vokse, kan det etter<br />
hvert føre til større skade for grunneierne. Mitt<br />
inntrykk per i dag er at grunneierne fullt ut<br />
aksepterer tranenes tilstedeværelse og viser en<br />
svært positiv holdning.<br />
Vårtrekket<br />
Også under vårtrekket er det mye traner å se<br />
i Meldal og i våre nabokommuner. De første<br />
ankommer rundt 10. april. Det er sett antall på<br />
opp til 80 individer, men fuglene opptrer mer<br />
parvis og er spredt over hele dalføret, selv om<br />
den største aktiviteten er ved de tidligere<br />
omtalte åkrene ved Ree/Muan. Mange tranepar<br />
ser ut til å ßy direkte inn til sine hekkeplasser,<br />
spesielt ved tidlig vårløsning.<br />
Hekking<br />
Innenfor Meldal kommune (633 km2) er det<br />
påvist 22 hekkelokaliteter. Disse ligger spredt<br />
rundt om i kommunens høyereliggende skogog<br />
fjellmyrer. Reiret er plassert nesten uten<br />
unntak på ßytetorver i små sumpaktige<br />
myrtjern. Laveste hekkeplass er på 250 moh.<br />
mens høyeste registrerte beliggenhet er 620<br />
moh.<br />
Tekst: Morten Ree<br />
ÊÚ ·¼» îé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´
Ø·¬±®·µ» ª¿²¼®·²¹»® °” ͬa®»²<br />
Støren museum og historielag har i ßere år arrangert historiske<br />
vandringer. Oppslutningene om disse vandringene har vært god og<br />
tendensen er økende. Lokalhistorien fenger tydeligvis folk, og<br />
fascinasjonen over å vandre i historien synes økende blant<br />
bygdafolket og historieinteresserte utßyttere. Slik Støren museum<br />
og historielag ser det, er disse vandringene der de oppsøker det<br />
historiske i lokalsamfunnet en glimrende pedagogisk øvelse i<br />
arbeidet for å ta vare på lokalhistorien.<br />
Onsdag 02.06.04<br />
Kirkegårdsvandring - Støren kirke<br />
Gravminnene på kirkegården blir tema for denne vandringa.<br />
Oppmøte Støren kirke kl. 18.00<br />
Lørdag14.08.04<br />
Historisk vandring fra Blåola (Endalen) til Finntjønnan.<br />
I Finntjønnan-området setret Sørstu Haukdal i mange år.<br />
Vi følger seterveien langs med elva Ena fram til setra.<br />
Oppmøte: Støren museum kl. 10.00<br />
Blåola /Endalen) kl. 11.00<br />
Onsdag 01.09.04<br />
I år er det 140 år siden Størenbanen ble åpnet. Dette jubileet<br />
markerer vi med ei vandring til verksted- og stasjonsområdet på<br />
Støren. Vi besøker Bygget, Støren stasjon og Verkstedet.<br />
Oppmøte: Støren stasjon kl. 18.00<br />
Onsdag 16.06.04<br />
Historisk vandring i Nordbjørgja-området (Rognes).<br />
Gårdshistorie, bosetting, heimsetrene til Folstad-gårdene<br />
og stedsnavn vil være <strong>no</strong>en av temaene for turen.<br />
Oppmøte: Støren museum kl. 18.00 / Bjørgja (Rognes) kl. 18.30<br />
Onsdag 23.06.04<br />
Historisk vandring i Haukdalsgrenda.<br />
Turen går fra Synnerløkkja til Amdal. Vi ser nærmere på kulturlandskapet<br />
og bosettinga i grenda.<br />
Oppmøte: Støren museum kl. 18.00<br />
Sørstu Haukdal kl. 18.15<br />
Bildet er fra ei historisk<br />
vandring i fjor - fra Bjørgja<br />
(Rognes) til Røttum<br />
Õ«´¬«®¿®®¿²¹»³»²¬ º±® ¼»¹á<br />
Óß×<br />
ðëòðëò<br />
Õ«´¬«®µª»´¼ °” ͵”®ª±´´ Ó«»«³ò Õ´ ïçòíðòÕ”»®· ±³ »®²¾¿²»<br />
ªñ Ø¿² Ñò ͪ»·¿ô ¿²¹ô ³«·µµô µ¿ºº»¿´¹ò<br />
ðëòðëò Í´·°»µª»´¼ Ч®·¬¬»² °” Ó»´¼¿´ ª·¼»®»¹”»²¼» º®¿ µ´ ïèóîîò<br />
Ó»¼´»³³a¬» Ч®·¬¬»² ³»¼ °®±¹®¿³ º®¿ µ´ò ïçòíð<br />
ðéòðë Ø»´´¾·´´·» Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />
ðèòðë þÕ¿¬¬»®þ ó ¾¿´´»¬¬º±®»¬·´´·²¹ Ô»²» Ü¿²»²¬»®ô<br />
Ñ°°¼¿´ Í¿³º«²²¸«<br />
ðèòðëò þØ«¿ º±®¬»´´»®þò ͬ±®¬ ¿®®¿²¹»³»²¬ °” Ó»´¼¿´ Þ§¹¼»³«»«³<br />
ðçòðë þÕ¿¬¬»®þ ó ¾¿´´»¬¬º±®»¬·´´·²¹ Ô»²» Ü¿²»²¬»®ô<br />
Ñ°°¼¿´ Í¿³º«²²¸«<br />
ïëòðë þq²µ»µ±²»®¬»²þ ³ñΫ¬» ì Í¿²¹ ±¹ ®»ª§´¿¹ô µ´ îðòððô<br />
͵±¹¬«²ô Ú¿¹»®¸¿«¹<br />
ïëòðë Ú»¬ °” °´¿¬¬»² °” Ôaµµ»² µ´ îïóðï ³»¼ Ì»®» ̧´¿²¼ò<br />
ïéòðë þq²µ»µ±²»®¬»²þ ³ñΫ¬» ì Í¿²¹ ±¹ ®»ª§´¿¹ô µ´ îðòðð<br />
͵±¹¬«²ô Ú¿¹»®¸¿«¹<br />
îîòòðëò Ÿ¹» ß´»µ¿²¼»®»² · Þ«¼¿´ Ú´»®¾®«µ¸« ó Ò±®¹»¬«®²»¬¿®¬<br />
îíòðëò ̱°°¬®·³¬«® Îa®¿µ²·°»²ô ͵»®ª» µ´ ïïòðð<br />
îíòðë ͳ”°·±²»® · íóÜô µ´ ïèæððò Ñ°°¼¿´ ¿³º«²²¸«<br />
îêòðëò Þ»®¹³¿²²º±®«³ô Ôaµµ»² µ´ ïçò Þ«¬«® ¬·´ Ò§°´¿»²ò<br />
ÍßÒÍ ´¿¹»® ¹®·´´³¿¬<br />
îèòðë Ÿ°²·²¹ ±¹ «¬»µ±²»®¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ ïèòððô ̱®¹»¬<br />
îèòðë ß°» ú Þ¿¾» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îíòððô Ò±® ú Ò‘<br />
îèòðë Í·´» Ò»®¹¿¿®¼ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îïòððô<br />
Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />
îçòðë ˬ»µ±²»®¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïìòððô ̱®¹»¬<br />
îçòðë Ê·´´» q®² Õ®·¬·¿²»² ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ µ´ïîòðð ô ̱®¹»¬<br />
îçòðë Ö¿¹¿ Ö¿¦¦·¬ ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îîòððô Ò¿¬¬µ´«¾¾»² °” Ò±®<br />
îçòðë Ò¿¬¬¿³ °” ̱°°»² ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îìòðð<br />
̱°°®»¬¿«®¿²¬»² °” رª¼»² øïïîë ³±¸÷<br />
îçòðë Ù®¿¬· º»¬·ª¿´º®±µ±¬ ³ñÖ¿ÆƳ¿ÆÆa®»²» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´<br />
ïðòðð Ú»¬·ª¿´½»²»² °” ̱®¹»¬<br />
îçòðë Ö¿ÆƳ¿ÆÆa®»²» ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïêòððò Ô±¾¾§À² °” Ò±®<br />
îçòðë Ú®±¼» ̸·²¹²b ³ñÙ¿³´» Í¿²¼ª·µ¿ ͬ±®¾¿²¼ õ<br />
Í«¿²²» Ú«¸®ñÍ©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ îðòíðò Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />
îçòòðëò д¿¬¬º»¬ Þa®² α»²¬®a³ò óÍ«°°±®¬æ Ì»¨¿ò<br />
íðòðë<br />
Í·²¹” µ«´¬«®¿®»²¿<br />
Ù®»¬» ͪ»²»² ³ñÚ»¬·ª¿´µ±® ó Í©·²¹·² Ñ°°¼¿´ô µ´ ïçòíðò<br />
Ñ°°¼¿´ Õ·®µ»<br />
íïòðëò þД µ·®µ»ª»·þ P ª¿²¼®·²¹ °” ¹¿³´» µ·®µ»ª»·»® · Þ«¼¿´»²<br />
ÖËÒ×<br />
ðïòðêò Í»±²¹”°²·²¹ °” ÑÎÕÔß ×²¼«¬®·³«»«³<br />
ðîòðê Ó»² ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«æ λ¹·±²µ±²»®¬ò<br />
Ñ°°¼¿´ ¿³º«²²¸«<br />
ðíòðêò Ù®a²¬ ´±°°»³¿®µ»¼ ¸± ο¹²¸·´¼ Þ±®½¸»²·«ô Ó»´¼¿´ µ´ ïçòíð<br />
ðëòðê Ó»² ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«æ Ù»¬»µ±²»®¬ô ÑÓÓ<br />
ðêòðêò Ù®¿«¬¼¿¹ °” Ÿò Ì»³¿ ߬®·¼ Õ®±¹ Ø¿´»ò Ø·¬±®·»´¿¹»¬ ¸¿®<br />
«²¼»®¸±´¼²·²¹µª»´¼ ±³ ¬»³¿»¬ò<br />
ðêòðêò Ñ´¿ªµ´»·ª¿¬«®ô Õa²²¿² ¹®«¬¿µô µ´ ïçòðð<br />
ðéòóïíòêò Ö«¾·´»«³«µ» º±® Þ«¼¿´ µ·®µ» P îëð ”®ò<br />
ðçòðêò Õ±²»®¬ ³»¼ µ«´¬«®µ±´»² · ÓòÙò<br />
ðçòðêò Õ«´¬«®µª»´¼ °” Ë´¾»®¹»¬ô Ó»´¼¿´<br />
ïðòðêò Ë®º®¿³ºa®·²¹ ¿ª ¾»¬·´´·²¹ª»®µ Þ«¼¿´ µ·®µ»ô<br />
ïïòðêò Õ«´¬«®µª»´¼ Þ«¼¿´ ¿³º«²²¸«ô<br />
ïïòóïíòêò Õ±®°¬»ª²» þÕ§µµ»´·óµ±®°þ ³ñ ½¿ ïððð ¼»´¬ò ͬa®»²¸¿´´»²<br />
ïîòðêò д¿¬¬º»¬ б¬¹·®±¾§¹¹»¬ò Í·²¹” µ«´¬«®¿®»²¿<br />
ïíòðêò Ú»¬¹«¼¬»²»¬» ³»¼ ¾·µ±° Ú·²² É¿¹´»ò Þ«¼¿´<br />
ïïòðê Ú§´µ»¿²¹»®¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />
ïïòðê Ѻº»²¬´·¹ º»¬ ³ñß®²¬»·²ô µ´ îïòððò Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬¸¿´´<br />
ïîòðê Ú§´µ»¿²¹»®¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />
ïíòðê Û³¾®»¬³¿®»²ô Ñ°°¼¿´<br />
ïíòðê Ú§´µ»¿²¹»®¬»ª²»ô Ñ°°¼¿´<br />
ïêòðêò Þ»®¹³¿²²º±®«³ µ´ ïçò Χ¼¼·²¹ ±¹ µ¿ºº»µ± ª»¼ Ô·¿¸¿«¹»²<br />
ïèòðê Ú»´´¬«®æ Ô±´·¿ P Í··¸a¿ô Ñ°°¼¿´<br />
ïèòóîðòðêò Þ»®¹³¿²²¼¿¹»²»ô Ôaµµ»²<br />
ïèòóîðòêò Ú®·´«º¬ó±¹ ¿µ¬·ª·¬»¬¼¿¹»® ³»¼ ±³º¿¬¬»²¼» ±°°´»¹¹ò<br />
ͬa®»²¸¿´´»²<br />
ïèòóîðòêò Í¿²¹»®¬»ª²» · Ò±®¹» Õ±®º±®¾«²¼ qª®» Ù¿«´¼¿´ò<br />
Í·²¹” ¿³ºò¸« ñµ«´¬«®¿®»²¿<br />
ïèòðêò д¿¬¬º»¬ ß¾±´«¬» èðùò Í·²¹” µ«´¬«®¿®»²¿ò<br />
ïçòðê Ø«²¼»«¬¬·´´·²¹ µ´ ðçòððò Ñ°°¼¿´ Í»²¬®¿´µ±´»¿²´»¹¹<br />
ïçòðê Ю±»µ¬µ±®»¬ ó þλ´±¿¼»¼þ Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬¸¿´´<br />
îðòðêò ̱°°¬®·³¬«® Þ®»²²º»´´»¬ô Î×Ó× Þ»®µ”µô µ´ ïïòðð<br />
îðòðê Ø«²¼»«¬¬·´´·²¹ô µ´ ðçòððò Ñ°°¼¿´ Í»²¬®¿´µ±´»¿²´»¹¹<br />
îðòðê Û´¹¬»ª²» Ì®±´´¸»·³º»´¬»² Ñ°°¼¿´ µ§¬»¾¿²»<br />
îðòðê Ю±»µ¬µ±®»¬ ó þλ´±¿¼»¼þ Ñ°°¼¿´ ·¼®»¬¬¸¿´´<br />
îïòóîêòêò Ê»²²µ¿°¾»aµ · Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ º®¿ Ô¿²¹” µ±³³«²» ·<br />
Ü¿²³¿®µò<br />
îêòðêò Ú¿³·´·»¼¿¹ · Õ´b¬¸»·³ò Þ«¼¿´»²ò Õ´ ïïóïêò<br />
îêòðêò д¿¬¬º»¬ ØÛÔÔÞ×ÔÔ×ÛÍò Í«°°±®¬æÊa³³a´¼¿´»² Íó´¿¹ò<br />
Í·²¹” µ«´¬«®¿®»²¿<br />
îéòðê Þ¿®²¿ Ì«®´¿¹æ Ê·±²¹»² P ͵”°µ±´´»²ô Ñ°°¼¿´ µ´ ïðòðð<br />
ÖËÔ×<br />
ðîòóðíòðéò Ú¿¹»®¸¿«¹¼”¹¹”² îððìò Ú¿¹»®¸¿«¹<br />
ðíòðéò д¿¬¬º»¬ ³»¼ Êa³³a´¼¿´»² Íó´¿¹ò Õ´b¬¸»·³ô Þ«¼¿´»²<br />
ðìòðé Ù«²²»³¿®µ¿ P Ü¿³¬a²²¿ò Ñ°°³a¬»ªñ ÛòÓò Õª¿³ µ´ïçòðð<br />
ðìòðé Ú¿¹»®¸¿«¹¼”¹¹”² îððìò Ú¿¹»®¸¿«¹<br />
ðìòðé Ÿ°»² ¼¿¹ °” Ñ°°¼¿´ Þ§¹¼»³«»³ò Õ´ ïîòðð ó ïéòðð<br />
Ñ°°¼¿´ Þ§¹¼»³«»«³ô Ú»´´µ”¿<br />
ðçòðéò д¿¬¬º»¬ Ô¿» ͬ»º¿²¦ò Í·²¹” µ«´¬«®¿®»²¿<br />
ïïòðé ̱°°¬®·³¬«® Ü·¹»®¸a¿ô ±°°³a¬» ª»¼ λ²²»¾« Ò»¼®» µ´ ïïòðð<br />
ïìòóïèòðé Ô¿²¼º»¬·ª¿´»² · ¹¿³³»´¼¿²³«·µµô Ñ°°¼¿´<br />
ïêòóïçòðé ÒÓ · º»´¬µ§¬·²¹ °·¬±´ô Ñ°°¼¿´<br />
ïéòðéò Ú±¬¾¿´´¬«®²»®·²¹ ³»¼ ±ººòº»¬ · Þ«¼¿´ A»®¾®«µ¸«<br />
íðòóíïòðéò ͬ±®”Ú»¬·ª¿´»²<br />
íïòðé Ú»´´¬«®æ Ô»¿ ó ͵¿³¼¿´»² ó ͬ±®µ®§³¬»²<br />
ßËÙËÍÌ<br />
ðïòðè ܱª®»º»´´³¿®»²<br />
ðéòðèò д¿¬¬º»¬ É×ÙÉßÓò Í«°°±®¬æ Ö¿½µò Í·²¹” µ«´¬«®¿®»²¿<br />
ðèòðè Þ¿®²¿ Ì«®´¿¹æ Ú¿³·´·» ±¹ »¬»®¬«® ¬·´ Ñ®µ»´a»²ò Õ´ ïðòðð<br />
ïíòóïëòðè λ²²»¾«³¿®¬²¿²ô Þ»®µ”µ<br />
ïìòðèò д¿¬¬º»¬ ³»¼ Ô¿·» ¿²¼ ¬¸» Ô¿¼ò Õ´b¬¸»·³ô Þ«¼¿´»²<br />
ïèòðèò Þ»®¹³¿²²º±®«³ µ´ ïç · ײº±®³¿±²»²¬»®»¬ò Ñ®¼ºa®»® ß®²» Ôò<br />
Ø¿«¹»² ²¿µµ»® ±³ þÓ»´¼¿´¿³º«²²»¬ º®¿³¬·¼þò<br />
îïòðèò þÌ¿ ¿²»² °” Ú®·´a»²þô Ó»´¼¿´<br />
îîòðè Þ¿®²¿ Ì«®´¿¹æ ̱ª¿¬²¿ · ͬ±®´·¼¿´»²ò Õ´ ïðòðð<br />
îîòðèò ײ²»®¼¿´»² P ײ²»®¼¿´¸±®²»¬<br />
îëòðè Ó§²¬ ±¹ º®·³»®µ»¿«µ±² µ´ïçòíðò Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ¬»·²»²¬»®<br />
îçòðè Þ¿®²¿ Ì«®´¿¹æ Ú¿³·´·»¬«® · Ÿ³±¬¼¿´»²ô Ñ°°¼¿´ µ´ ïðòðð<br />
Utgiver: VOLDs FotoGraske AS - tlf 72 42 76 66