E)1*),U .6 - opPslaget.no
16.05.2015 • Views
Share Embed Flag

E)1*),U .6 - opPslaget.no

E)1*),U .6 - opPslaget.no

E)1*),U .6 - opPslaget.no

SHOW MORE
SHOW LESS
ePAPER READ
DOWNLOAD ePAPER
oppslaget.no

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

START NOW

ÕËÔÌ<br />

ÚËÔÔÜ×ÍÌÎ×ÞËÍÖÑÒ<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²<br />

º±® ®»¹·±²»² Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

Ò® ï ó Ÿ®¹¿²¹ î ó îíò º»¾®«¿® îððë<br />

ÊÚ ­·¼» ï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®<br />

ó¸a®²»¬<br />

Astri Snildal<br />

Õ«´¬«® º±® ” ­»<br />

±¹ ¾´· ­»¬¬<br />

Vi har nettopp gjen<strong>no</strong>mført en ny runde med Ungdommens Kulturmønstring i våre<br />

kommuner. Det er like spennende hver gang å se at nye kandidater melder seg inn på arenaen.<br />

Noen av de som tidligere har vært igjen<strong>no</strong>m mølla, livnærer seg nå som musikere, lydfolk med<br />

mer. Så det går faktisk an å leve av kultur også.<br />

Når de unge entrer scenen med stor ærbødighet, høy puls og dyp konsentrasjon da glitrer de<br />

alle på sitt vis. Når det gjelder Þlm og bilder får man stadig "bakoversveis" .Her ser man hvor<br />

utrolig avansert de unge har blitt i sitt billedspråk. En av de mange aktørene, som nå er veteran i<br />

UKM-sammenheng, sendte en e-mail til meg etter sin første deltagelse da han var 14 år gammel.<br />

Der sto det: "topp dag på Berkåk på lørdag". Den mailen har jeg ikke hatt hjerte til å slette.<br />

I mye større grad enn andre dyrearter har vi mennesker en e<strong>no</strong>rm trang og evne til å<br />

kommunisere. Hverdagens ord og vendinger er ikke bestandig <strong>no</strong>k. Da må vi ta i bruk redskaper<br />

som musikk, bilde, dans m.m. for å nå fram til hverandre med våre tanker og følelser. Jo mer man<br />

tar i bruk disse redskapene, jo mer oppdager man hvilke kilder man kan øse av. Det må vel være<br />

ut fra disse mekanismene at kultur oppstår.<br />

En 12-åring som kanskje er usynlig i skolegården eller i klasserommet, blir synlig på scenen. Å<br />

få vise seg fram, bli sett og hørt er en menneskerett det bør alle som har ansvar for mennesker<br />

legge seg på sinnet - enten det er på kulturarenaen, i klasserommet eller på arbeidsplassen. Vi<br />

trenger alle bekreftelse på at vi har en verdi.<br />

For at små lokalsamfunn skal overleve i dag, er det antagelig en forutsetning at de innehar en<br />

viss grad av kulturelt mangfold. Hvis ikke kommer kanskje Erna og feier oss sammen i en stor<br />

haug. Et kulturelt mangfold innebærer at vi har respekt og åpent sinn for hverandres<br />

uttrykksformer.<br />

Vi er alle forskjellige med ulike interesser og preferanser, likevel har vi så lett for å konkludere<br />

med at de ßeste andre er som oss selv. Det er behagelig å holde seg til det kjente og vante.<br />

Resultatet er ofte at det dannes mer eller mindre lukkede sirkler om det vi deÞnerer som vårt. Av<br />

og til kan det være sunt å bevege seg ut av disse. Skal vi vokse må vi også kunne ta inn over oss<br />

det som er nytt, ukjent og kanskje litt rart. For en stund siden arrangerte vi konsert med Gåte her i<br />

Rennebu. Publikum var sannsynligvis mer sammensatt enn det som er vanlig på slike konserter.<br />

Noen dager etter møtte jeg en eldre dame som var til stede på konserten. Jo da, det var fryktelig<br />

høyt, men det var til gjengjeld det mest spesielle hun og ektemannen <strong>no</strong>en gang hadde vært med<br />

på. Jeg Þkk ikke forståelsen av at hun brukte ordet "spesiell" i negativ betydning, tvert imot hun<br />

antydet stor respekt for de berømte musikerne våre. Den som har åpne sanser lærer så lenge man<br />

lever - tenkte jeg, og den som har viljen til å lære - har et rikt liv.<br />

Õ«´¬<br />

Õ«´¬«®ó ±¹ ²¿¬«®³¿¹¿­·²»¬ º±® ®»¹·±²»²<br />

Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾«<br />

Redaktør:<br />

Dagnn Vold<br />

dagÞnn@volds-fotograÞske.<strong>no</strong><br />

An<strong>no</strong>nsekonsulent:<br />

Mari Haugset<br />

mari@volds-fotograÞske.<strong>no</strong><br />

Redaksjon og abonnement:<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

Rebustorget, Berkåk, 7391 Rennebu<br />

Telefon 72 42 76 66 - Telefax 72 42 79 97<br />

epost: dagÞnn@volds-fotograÞske.<strong>no</strong><br />

Kulturkontakter:<br />

Meldal - sektorsjef Morten Rødningen<br />

tlf. 72 49 51 00<br />

Midtre Gauldal - kultursekretær<br />

May Britt Aas<br />

tlf. 72 40 30 63<br />

Oppdal-kulturlederKari Storli Simonsen<br />

tlf 72 40 15 10<br />

Rennebu - enhetsleder Astri Snildal<br />

tlf 72 42 81 67<br />

An<strong>no</strong>nser:<br />

VOLDs FotoGraÞske AS<br />

Abonnement 2005:<br />

Kulturmagasinet sendes gratis alle<br />

husstander i Meldal, Midtre Gauldal,<br />

Oppdal og Rennebu.<br />

Abonnement ute<strong>no</strong>m regionen kr 100,-<br />

Opplag: 8 000<br />

Produksjon/Utgiver:<br />

DagÞnn Vold, VOLDs FotoGraÞske AS<br />

Trykk:<br />

ST Trykk AS, Orkanger<br />

Da jeg kom til Rennebu for over 20 år siden opplevde jeg ofte stor frustrasjon under<br />

forestillinger og tilstelninger av forskjellig slag. Det virket ofte som hensikten med å stå på en<br />

scene var å dumme seg ut for å driste deg utpå måtte du være velsignet med en god porsjon<br />

selvironi. Publikum var mest opptatt av og snakke med hverandre, og unger sprang ut og inn hele<br />

tiden. Slik husker jeg det i hvert fall, når jeg tenker tilbake. Dette har nå endret seg fullstendig.<br />

Dagens publikum viser respekt og anerkjennelse. Nå kan de som opptrer føle seg trygge på at de<br />

kan spille på alle de strengene som Þnnes av uttrykksregister, enten det er alvor eller skjemt. Kan<br />

det ha seg slik at tiltak som kulturskolen, UKM, kulturell nistepakke, 10.-klassenes<br />

musikaloppsetning, Rennebumartnan, musikkrådets førjulskonsert, de mange elevforestillingene<br />

på skolene rundt omkring, sammen med alle andre kulturelle aktiviteter som foregår - har vært<br />

med å bidra til denne endringsprosessen?<br />

Hva vil jeg så med disse tankene? Jo, jeg vil bare si at "mennesket lever ikke av brød alene" som<br />

det står i bibelen, heller "ikke bare av vei, vann og kloakk" som en kjent kulturpolitiker en gang<br />

uttrykte det.<br />

Kulturell hilsen fra<br />

Astri Snildal<br />

Enhetsleder kultur og fritid<br />

i Rennebu kommune<br />

Forsiden:<br />

Løkken Industrimuseums Info-senter<br />

Foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» î O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ<br />

×ÒÒØÑÔÜ<br />

Kulturgjesten 2<br />

Vædt<strong>no</strong>e - sør-samisk håndverk 5<br />

Strikkedronninga i Rennebu 7<br />

Hinsværk Handlaft 7<br />

Villmarkskveld i Budal 9<br />

Ò§¬¬ ”® ó ²§» ³«´·¹¸»¬»®<br />

Vi skriver 2005, og vi er inne i det internasjonale Friluftslivets år. Året er nytt, og<br />

med hele året foran oss har vi mange muligheter. Vi kan benytte oss av de kulturtilbudene<br />

som Þnnes her i vår region - og det er faktisk ßere enn en kunne tro.<br />

Kulturlivet blomstrer, og det er mange kreative og ßinke kulturarbeidere.<br />

Det gjør at vi som forsøker å formidle <strong>no</strong>e av det som foregår innenfor kulturlivet<br />

har rikelig med stoff å øse av.<br />

KULTgår med dette nummeret inn i sitt andre år, og tipsmengden til stoff i magasinet<br />

bare øker. Det er virkelig inspirerende å arbeide med KULT!<br />

Godt kulturelt år i friluftslivets tegn til dere alle!<br />

- DagÞnn Vold -<br />

Birka på offensiven 9<br />

De trenger din stemme! 9<br />

KulturHjørnet 10<br />

Kulturkraft 05 10<br />

Tjurru 11<br />

Læring - en del av hverdagen 11<br />

KulturPersonen Aud 13<br />

Trollheimens nye storstue 13<br />

Ungdommens Kulturmønstring 14<br />

Bli med på tur... 17<br />

Orkla Industrimuseum 17<br />

Trøndelagsutstillingen 2005 17<br />

Utvandringa til Amerika - del 2 19<br />

KulturMinnet 20<br />

Musikkhjelpa 20<br />

«Spellemann» fra Singsås 21<br />

Kommunenes kulturbudsjett 21<br />

The Stuping Haukråks med ny revy 23<br />

Utgivelser 2005<br />

Nr. Utgivelse Frist for stoff<br />

Nr. 2 onsdag 5. mai torsdag 22. april<br />

Nr. 3 onsdag 15. september torsdag 2. september<br />

Nr. 4 onsdag 24. <strong>no</strong>vember torsdag 11. <strong>no</strong>vember<br />

An<strong>no</strong>nsepriser 2004<br />

1/1 side kr 5.500,00<br />

1/2 side kr 3.000,00<br />

1/4 side kr 1<strong>.6</strong>50,00<br />

1/8 side<br />

pr. mm kunngjøringer<br />

kr<br />

kr<br />

900,00<br />

6,20<br />

Prisene inkluderer oppsett og farger.<br />

Mva. kommer i tillegg.<br />

«Ante i åsa» - CD 23<br />

10 år i sangens tjeneste 23<br />

Friluftslivets år 2005 25<br />

KulturSponsoren 25<br />

«West Side Story» 25<br />

Barneforestilling med Lundarljom 27<br />

Redaktør Tørris 27<br />

blilyst:-)konkurransen 27<br />

Kulturopplevelser 28<br />

VOLDs FotoGraske AS<br />

tlf 72 42 76 66 - epost: dagÞnn@volds-fotograÞske.<strong>no</strong><br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

í<br />

ÊÚ ­·¼» í O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Þ»­aµ­¿¼®»­­»æ Îa¸³» Ù”®¼ô Ñ®µ¿²¹»®<br />

¬´º éî ìè íè ðð ó º¿¨ éî ìè íè ðï ó »°±­¬æ ±®µ¿²¹»®àµ±²¬±®°´¿²ò²±<br />

ì<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» ì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Vædt<strong>no</strong>e sør-samisk håndverk<br />

Duedtie representerer gamle tradisjoner og tidløs form. Generasjoners erfaringer og kunnskap føres videre og utvikles i takt<br />

med nye tider.<br />

Duedtie har utgangspunkt i en <strong>no</strong>madisk livsstil, <strong>no</strong>e som førte til store krav til gjenstandene som ble laget. Gjenstandene<br />

skulle være lette å frakte med seg, samtidig som de skulle være sterke <strong>no</strong>k til å tåle de påkjenningene som et <strong>no</strong>madeliv førte med<br />

seg. Samesløyderen måtte ha gode kunnskaper om hvilket material som egnet seg til hva, hvilken tid på året det er best å samle<br />

inn trematerial, horn, garveskinn, dra røtter o.s.v. Man kan med andre ord si at samesløyderen i stor grad er avhengig av å følge<br />

naturåret. Gjenstandene skulle ikke bare være funksjonelle og sterke, de skulle også være vakre å se på. Derfor ble det skjært inn<br />

mønsterelement i tre- og horngjenstander. Skinnting ble pyntet med klæde og tinntrådbroderier. Disse mønsterelementene hadde<br />

ikke bare en ren estetisk funksjon, men fungerte også som en taus kommunikasjon mellom samene. Så som sosial status,<br />

stedstilhørighet og element fra før-kristen religion. (www.reinportalen.<strong>no</strong>: fra samisk synsvinkel)<br />

Êb¼¬²±»<br />

Aud Renander er levende opptatt av sør-samisk<br />

håndverk - eller vædt<strong>no</strong>e som hun kaller det.<br />

Det er <strong>no</strong>e som heter at klær skaper folk. For<br />

Aud gjelder dette i høyeste grad. For oss<br />

sør-samer er klær den viktigste identitetsfaktoren<br />

ved siden av språket. Vi har blitt<br />

ßinkere til å ta vare på disse faktorene som<br />

skaper vår identitet, men ennå har vi mye som<br />

kan gjøres.<br />

Det som særtegner det sør-samiske håndverket<br />

er tinntråd, perler og ornamentikken. Det er <strong>no</strong>k<br />

draktene som er utgangspunktet for mye av det<br />

andre håndverket. De tradisjonelle teknikkene og<br />

materialene er videreutviklet i nye sammenhenger<br />

- som vesker, smykker og lignende.<br />

Drakter til konÞrmanter<br />

Aud syr mye med tinntråd, og tinntråden<br />

kjøper hun fra en liten produsent i Sverige. Det<br />

er vanskelig å få tak i god tinntråd, så denne<br />

produsenten er verdifull.<br />

Mye av produksjonen går til konÞrmanter -<br />

både hele drakter og deler av drakter. De sørsamiske<br />

draktene begynner å bli mer og mer brukt,<br />

både i sorg og glede. Draktene er en viktig del av<br />

vår identitet.<br />

Draktene består av mange deler, og for guttene<br />

består ei hel drakt av kofte, bukse, belte, barmklede<br />

og skoband. For jentene er det kofte, veske, ullsjal<br />

skoband og lue.<br />

Viktig med råmateriale<br />

Kvaliteten på materialene som brukes er<br />

naturligvis viktig. Aud samler inn det meste selv.<br />

Vi tar vare på alt, som skinn og scenetråd fra<br />

reinen. Materialene bearbeider vi selv, og det er<br />

viktig å velge riktig råmateriale fra starten.<br />

Barnelærdom<br />

Det er med det sør-samiske håndverket som<br />

med annet håndverk - det går i arv fra generasjon<br />

til generasjon. Aud har fått sin lærdom fra<br />

barndomshjemmet, og i tillegg har hun prøvet og<br />

feilet og gått kurs. Det Þnnes få muligheter for å<br />

gå skole i dette håndverket. Det eneste tilbudet i<br />

det sør-samiske området er i Grong. Ellers er det<br />

mange som reiser til Jokmokk, som er ßinke til å<br />

formidle egenartene til de forskjellige samiske<br />

områdene.<br />

Jentene til Aud har også fått formidlet<br />

kunnskap om håndverket, og alle Þre syr litt. <br />

Motivasjonen og lysten kommer etter hvert, og<br />

naturlig etter som de har håndverket levende rundt<br />

seg. Nå når de har begynt å få egne barn, ser jeg at<br />

lysten til å sy øker, og det er artig at de fører denne<br />

kulturarven videre.<br />

Utfordring<br />

Men, Aud er litt bekymret for at denne<br />

tradisjonen ikke formidles videre i alle hjem.<br />

Derfor er det viktig at det Þnnes studietilbud der<br />

vår viktige kulturarv blir formidlet videre. Det<br />

er også viktig at en blir bevisst på hva som er<br />

«vårt», og ikke plukker til seg det som en synes er<br />

Þnt.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ë<br />

ÊÚ ­·¼» ë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Õ±²¬®±´´ ¿ª ¼·¬¬<br />

­·´±¬¿´»¿²´»¹¹<br />

Ê· «¬ºa®»® µ±²¬®±´´ô ­»®ª·½»ô ®»°¿®¿­±² ±¹<br />

­»®¬·B­»®·²¹ ¿ª ­·´±¬¿´»®ô<br />

ª·²­ô ­°·´´ô ®»¼­µ¿°»® ±¹ ¬·´¾»¸a®ò<br />

Ù±¼µ»²¬ ¿ª Ò±®­µ Í»®¬·B­»®·²¹ ¿ñ­ò<br />

Bjerkli Landbruksservice<br />

Ñ´» ß®²» Îa¬¬«³ô éîçè Þ«¼¿´»²<br />

¬´ºò éî ìí êì çè ó ³±¾ò çï ëë îì êî<br />

©©©ò¾»®µ´·´¿²¼¾®«µ­­»®ª·½»ò²±<br />

Ê ×ÔÔßÕÖÛÔ<br />

Û² µ»´» ¾»®»¹²»¬ º±® ±´»ñ»´ò<br />

¼®·º¬ ±¹ »® ­°»­·»´¬ µ±²­¬®«»®¬ º±®<br />

; ¬·´º®»¼­¬·´´» ¼¿¹»²­ ¸(§» µ®¿ª ¬·´<br />

¼®·º¬­(µ±²±³·ô µ±³º±®¬ ±¹ ³·´(ò<br />

Ûºº»µ¬æ<br />

Ñ´»ñ¹¿­­ ïë ó ìð µÉ<br />

Û´ò ³¿µ­ ïî µÉ<br />

Ì¿ ¿ µ±²¬¿µ¬ º±®<br />

¾»º¿®·²¹ ±¹ ¬·´¾«¼ò<br />

ß´´¬·¼ ª¿®³¬ ª¿²²ÿ<br />

ê<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» ê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Strikkedronninga i Rennebu<br />

Jorunn Vold på Grindal strikker ei Rennebu-trøye på ei uke, og ingen kjenner mønsterborden så<br />

inngående som Jorunn. Hun har det med en gang i hodet hvordan trøyene skal strikkes når hun får en<br />

bestilling på ei bestemt størrelse. Mønsteret er utfordrende, men nå har jeg det i Þngrene.<br />

Det er artig å se igjen trøyene jeg har strikket på TV, sier Jorunn. For hun har strikket til mange<br />

kjente, som kronprins Håkon Magnus og kronprinsesse Mette Marit. Ellers har hun strikket til Andreas<br />

Gjermstad, Arnt Frøseth, Marvin Wiseth og Eli Rygg - for å nevne <strong>no</strong>en.<br />

Jorun har strikket Rennebu-trøyer siden 1996, og de ßeste er levert til Rennebua. Som takk for<br />

innsatsen så langt Þkk Jorunn overrakt ei nål i Rennebu-mønster under en «strike-kaffe» på Berkåk..<br />

Ø·²­ªb®µ Ø¿²¼´¿º¬<br />

¹a® º«®«­µ±¹»² ¬·´ ´¿º¬¿¸§¬¬»®<br />

Heins verk<br />

Gården Hinsværk i Singsås er en gammel<br />

gård. Den var opprinnelig én gård, men ble delt<br />

i to parter på 1600-tallet, Fræmgården og<br />

Borstuu.<br />

Det gikk et sagn om gåden: Den første<br />

mannen her, Hinn, drev jarnvinne både <strong>no</strong>rd og<br />

sør for elva, i områda ved Holta og Sjurda. I<br />

tillegg var han stor fangstmann og hadde<br />

fallgraver i Kvennlia og fanga både elg, rein og<br />

bjørn. Han skal ha rådd Gauldalen fra fjell til<br />

fjell.<br />

Han het <strong>no</strong>k Hein eller Hinn den som<br />

gården har fått navn etter, og han var kanskje<br />

den første som slo seg ned i den vide solvendte<br />

lia. Siste stavinga i gårdsnavnet kan leie tanken<br />

inn på "verkje", et kjent ord knytt til utvinning<br />

av myrmalm. Verk betyr arbeid, slik som i<br />

dagsverk. Hinsværk betyr altsa at gården er<br />

Heins verk.<br />

Navnet har hatt mange skriveformer<br />

oppgjen<strong>no</strong>m hundreåra. I Olav Engelbrektsons<br />

jordbok fra omlag 1530 ble navnet skrevet<br />

Hedensuerk, og en annen skrivemåte fra<br />

samme tid var Heenswerk.<br />

Skog, jakt og fangst har stått sentralt i hele<br />

gårdens historie.<br />

I følge Singsåsboka (Lodgaard) er det i Borstu`n Hinsværk omlag 4000 mål produktiv<br />

skog. Skogen har alltid vært viktig for for brukerne på Hinsværk. Sånn er det<br />

fortsatt. Det er Per Hovstad som nå eier og driver denne Hinsverkgården som har<br />

vært i slektas eie i over tre hundre år!<br />

(Kilde: Singsåsboka bind II, Per O. Rød)<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

Per driver enmanns-Þrmaet Hinsværk<br />

Handlaft, og det er hytter og andre fritidshus det<br />

går på. Etter 21 år som vognvisittør hos NSB ble Per<br />

innspart, eller overtallig om du vil. Da var det å se<br />

seg om etter nytt levebrød, og med egen furuskog<br />

måtte det bli lafting. Interessa for lafting begynte<br />

da han satte seg opp laftahytte på setervollen ved<br />

Hultsjøen i Singsås. Denne hytta hadde han kjøpt,<br />

men satte den opp sjøl.<br />

Da tenkte jeg at jeg skulle nå hatt et uthus og,<br />

kanskje jeg kan lafte det sjøl? Jeg ringte AOF på<br />

Støren for å høre om det var <strong>no</strong>e laftekurs på gang.<br />

Det var det ikke, men de svarte at hvis jeg skaffet<br />

kursdeltakere kunne det bli laftekurs i distriktet,<br />

forteller han. Per skaffet kursdeltakere, men ikke<br />

<strong>no</strong>k med det, han skaffet materialer og tilholdssted<br />

også, Hinsværk Handlaft var unnfanget. Resultatet<br />

av kurset, som gikk i 1996 ble et meget brukbart<br />

uthus på setervollen.<br />

Tre år etter bygde Per en laftehall, og han har<br />

sakte med sikkert bygget opp en solid bedrift. Det<br />

er fritidshus som naust, uthus, anneks og hytter det<br />

går mest på. Lafta hundehus er også en bra<br />

artikkel, samt lafta utesittegrupper.<br />

Sin egen herre<br />

Det går utmerket an å leve av lafting, og Per<br />

Hovstad er veldig glad for å slippe å kjøre de 16<br />

mila tur retur Trondheim hver dag. Etter 21 år med<br />

fast arbeidssted Trondheim er det godt å bare gå de<br />

30 metrene uti laftehallen synes Per. Dessuten<br />

setter han pris på å være sin egen herre. Forskjellen<br />

på handlaft og maskinlaft er at ved handlaft høvles<br />

materialene med elektrisk handhøvel.<br />

Maskinlaften, som brukes i store Þrma høvles<br />

maskinelt, og blir dermed likeens på alle sider. Per<br />

høvler all material for hand når han tar ned huset.<br />

For det er med lafting som med lego, huset bygges<br />

opp, tas ned igjen og bygges opp på nytt der det<br />

skal stå. Materialet er furu, og mye av det henter<br />

han ut av egen skog. Noe kjøper han hos Bjørn<br />

Rønning i Haltdalen.<br />

Når jeg besøker laftehallen til Hinsværk<br />

Handlaft er det ei 65 kvadratmeter stor hytte som<br />

er påbegynt. Den skal til Fordalen i Singsås. Det<br />

lukter sterkt av furutømmer i hallen og materialene<br />

er grove. Det lukter skog, natur og hytteliv!<br />

Leveransene fra LafteÞrmaet mellom Singsås og<br />

Haltdalen går for det meste til Trøndelagsfylkene,<br />

men det har også vært leveranser til plasser lengre<br />

sør i landet.<br />

Produktene fra Hinsværk Handlaft er<br />

etterspurte og blir mer og mer populære. De som<br />

kjøper hytter og andre fritidshus i dag vil tilbake til<br />

det opprinnelige, til furuskogen.<br />

Tekst: Eli Sesseng<br />

é<br />

ÊÚ ­·¼» é O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ü·­¬®·µ¬»¬­ ³»­¬ ³±¼»®²» «¬­¬§®<br />

Þ·´±°°®»¬¬·²¹ô ´¿µµ»®·²¹ô ­»®ª·½»ô<br />

ÛËóµ±²¬®±´´ô ¸«´µ±²¬®±´´ô<br />

ß·®½±²¼·¬·±² ­»®ª·½»ô<br />

¬»½¬§´¾»¸¿²¼´·²¹ô<br />

´»·»¾·´<br />

éîèè ͱµ²»¼¿´ ó ¬´º éî ìí íî êðñêï ó º¿¨ éî ìí íï ìë<br />

©©©ò¿¿®¸¿«¹ò²±<br />

[ÐÒ×ÒÙÍÌ×ÜÛÎæ çóîð øïè÷<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð íï<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð êð<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð ëë<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð ìí<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð íé<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð íé<br />

ÒÇØÛÌÿÛ² °®·­ › º®· ¾®«µ<br />

ß´¬ ¼« ¬®»²¹»® ¬·´ »² º¿­¬ °®·­ÿ<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð ëê<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð ëê<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð ìð<br />

Ù¿«´¼¿´ Û²»®¹· ßÍ<br />

Ì»´»º±² éî ìí ëè ðð<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð íë<br />

°±­¬<br />

çóïéøïí÷<br />

Ì»´»º±² éî ìí ïï ëè<br />

ͬ(®»²<br />

ß°±¬»µ<br />

çóïêòíðøïí÷<br />

Ì»´»º±² éî ìí èð èð<br />

Ì»´»º±² éî ìí ïç ìì<br />

³»¼´»³­­»®ª·½»<br />

Ì»´»º±² éî ìí íð îð<br />

Ê·²³±²±°±´»¬<br />

Ì»´»º±² éî ìí íì êð<br />

Ó¿²ó±²­æ ïïóïê ̱®­æïðóïé Ú®»æ ïðóïè Ô(®æïðóïë<br />

Ê· ¸¿® ­¿³´»¬ ¿´´» ¾¿²µ¬»²»­¬»® ¼« ¬®»²¹»® · ¸ª»®¼¿¹»² › ¬·´ »² º¿­¬ °®·­<br />

Ú±® éë µ®±²»® · ³;²»¼»² º;® ¼« Ê·­¿µ±®¬ô Ó¿­¬»®Ý¿®¼ô Ì»´»º±²Þ¿²µ ±¹ Ò»¬¬Þ¿²µ<br />

¬·´ º®· ¾®«µò Ü»¬ ·²µ´«¼»®»® ;®­°®·­»²ô ¾»¬¿´·²¹ º±® ª¿®»® ±¹ ¬»²»­¬»® · Ò±®¹» ±¹ «¬´¿²¼»¬ô<br />

µ±²¬¿²¬«¬¬¿µ · ¾«¬·µµ»® · Ò±®¹» ±¹ · ª;®» Ó·²·Þ¿²µ»®ô ­¿³¬ ¿´´ ®»¹²·²¹­¾»¬¿´·²¹ ª·¿<br />

Ò»¬¬Þ¿²µô Ì»´»º±²Þ¿²µ ±¹ ߪ¬¿´»Ù·®±ò Í´·µ ¸¿® ¼« ¬·´ »²¸ª»® ¬·¼ ¼» ´(­²·²¹»® ¼« ¬®»²¹»®<br />

±¹ º«´´ ±ª»®­·µ¬ ±ª»® ¸ª¿ ¾¿²µ¬»²»­¬»²» µ±­¬»® ¼»¹ò<br />

Ò»­¬» ÕËÔ̵±³³»® ±²­¼¿¹ ëò ³¿·ò<br />

Ú®·­¬ º±® ­¬±ºº »® ¬±®­¼¿¹ îîò ¿°®·´<br />

Û²¼»´·¹ µ¿² ¼« ­´·°°» ; ¬»²µ» °; ¹»¾§®»®ÿ<br />

H²­µ»® ¼« ³»® ·²º±®³¿­±²á η²¹ ðéíðð »´´»® ­» ­³²ò²±<br />

è<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» è O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Villmarkskveld med matkurs i Budal<br />

Budal jakt- og Þskerlag arrangerer fredag 11. mars kl 19.30 den tradisjonelle villmarkskvelden. Tittelen på kvelden "Mat i sikte med villrein iblinken". Det blir<br />

foredrag med fokus på villrein av kokk Hans Brimi, søskenbarn av kokken Arne Brimi. Hans er også spelemann og vil vise sine kunstner her. Videre blir det<br />

video som går på nedskjæring av hjortevilt - laget av Høylandet Þlm & TV med kommentarer av Hans Brimi. Per Forsetlund viser opptak av villrein og<br />

villreinjakt i Forellhogna. Interesant program for de som er interessert i å utnytte viltkjøtt.<br />

Samme dag, kl 14.00, arrangeres et matkurs med Hans Brimi. Der blir det tilberedt tre til Þre forskjellige retter av villrein. Kurset tar ca 3 1/2 time, og det er<br />

påmelding til Hans Sætermo mobil 906 23 799. De 20 første som melder seg på får plass på kurset. Det er stor interesse, så det arbeides allerede med å få til et kurs<br />

til. Kursavgiften er på kr 350, og det inkluderer inngangsbillett på kveldsarrangementet. Under kveldsarrangementet blir det smaksprøver fra dagens matvarer.<br />

Þ·®µ¿ °” ±ºº»²­·ª»²<br />

Etter at den forrige daglige leder sluttet i jobben i september i fjor, har det kanskje<br />

vært lite å hørt fra Birka. I <strong>no</strong>vember ble det avholdt en ekstraordinær generalforsamling<br />

hvor et nytt styre ble valgt.<br />

Ü» ¬®»²¹»®<br />

¼·² ­¬»³³»ÿ<br />

Koret Cantilena består av 36 sangglade<br />

medlemmer som er spredt over store<br />

deler sør-vest i Trøndelag og på<br />

Nordmøre. Dirigent Bjørn Borge har hatt<br />

den musikalske ledelsen i koret siden<br />

1995. Cantilena er et kor for sangere som<br />

vil "litt mer" i korsammenheng, og ßere<br />

av medlemmene synger i andre kor.<br />

Det nye styret i Birka as består nå av f.v.:<br />

Alf Gunnes, Sivert Vindal, Dagfrid Fenstad, leder Bjarne Jensen som er administrerende direktør i Kommunekreditt<br />

og nestleder Gunhild Øyangen. Dagfrid Fenstad satt også i det forrige styret i selskapet.<br />

Fungerende daglig leder Kenneth Teigen står bak Gunhild Øyangen.<br />

Ny daglig leder<br />

Det nye styret har til nå hatt to møter. Det første<br />

møtet gikk naturlig <strong>no</strong>k med til å oppdatere det<br />

nye styret på alt arbeid som er gjort til nå, mens<br />

man i det andre møtet bla. gjorde klar en utlysing<br />

etter ny daglig leder i selskapet. Styret håper<br />

selvsagt at man får gode søkere til jobben, slik at<br />

man kan få ansatt <strong>no</strong>en i løpet av mars måned.<br />

Inntil videre er det Kenneth Teigen som er<br />

fungerende daglig leder i Birka as, i tillegg til<br />

jobben som daglig leder i Rennebu<br />

Bygdearrangement as.<br />

Når ny daglig leder er på plass vil det først og<br />

fremst være fokus på å kvalitetsikre og utvikle<br />

innholdet i den foreløpige driftsplanen. Det er<br />

allerede lagt ned mye godt arbeid i Birka, og nå er<br />

tiden inne til å starte opp <strong>no</strong>en aktuelle<br />

pilotprosjekt i Birkaregi for å vise <strong>no</strong>e av det vi<br />

ønsker å gjøre, ved å prøve det ut i mindre omfang.<br />

For å sikre fremdrift i Birka vil det også bli<br />

utarbeidet en konkret fremdriftsplan, forteller<br />

Kenneth Teigen.<br />

Øko<strong>no</strong>mi er også et viktig stikkord<br />

Så langt er Birka blitt støttet av In<strong>no</strong>vasjon<br />

Norge, Sør - Trøndelag fylkeskommune, Rennebu<br />

kommune og Rennebu Bygdearrangement as.<br />

Disse har alle bidratt og bidrar fremdeles på en god<br />

måte. Det er likevel et tankekors at når vi har<br />

oppnådd så bredt gehør tom. på nasjonalt nivå,<br />

både i Statsbudsjett og i Kulturmeldinga - så følger<br />

det ingen friske penger med til videreutvikling. Et<br />

så ambisiøst prosjekt trenger både øko<strong>no</strong>miske og<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

menneskelige ressurser utover det vi har pr. i dag.<br />

Men det kan kanskje Trøndelagsrådet hjelpe oss<br />

med.<br />

Birka på topp i trøndersk samhandlingsplan<br />

Trøndelagsrådet som er en formalisert arena for<br />

koordinering og helhetlig fokus på samarbeid<br />

innen forvaltningen i de to Trøndelagsfylkene<br />

hadde et møte 28. januar i år, hvor de ble enige om<br />

en omfattende samhandlingsplan for 2005 og 2006.<br />

Trøndelagsrådet kom fram til en konkret plan<br />

for hva og hvordan det skal samarbeides i regionen<br />

Nord- og Sør-Trøndelag. Selv om sakene skal<br />

godkjennes av fylkestingene og Trondheim<br />

kommune, vil det som Trøndelagsrådet har<br />

vedtatt, være svært styrende.<br />

De tre partene vil bla. gå samlet inn for å<br />

realisere utbyggingsplanene ved Bergkunstmuseet<br />

i Stjørdal og Birka i Rennebu. De vil også etablere<br />

pilotregion for kultur og næring i Trøndelag.<br />

Trøndelagsrådet vil snart innkalle<br />

stortingsrepresentantene i begge fylkene for å<br />

levere sin bestilling. Stortingsrepresentantene får<br />

da beskjed om hva og hvordan det jobbes i<br />

regionen, og hva fylkespolitikerne og Trondheim<br />

forventer blir prioritert i inneværende år.<br />

Dermed blir handlingsplanen et svært viktig<br />

dokument, et redskap for å styre og prioritere i hele<br />

linjen fra kommune til Storting.<br />

Med en så enhetlig satsing i Trøndelag ligger<br />

det virkelig an til å bli et spennende Birka-år sier en<br />

optimistisk Kenneth Teigen til Kult.<br />

Hold deg orientert om Birka på www.birka.net<br />

Koret treffes kun to ganger i måneden på<br />

Svorkmo samfunnshus (en torsdag fra 19.00 til<br />

22.00 og en søndag fra 17.00 til 22.00) til<br />

fellesøvelse, og mye av innøvingen baseres på<br />

egentrening. De får alle sanger innspilt på<br />

"karaoke" på pcn, et kjempeßott tilbud for de som<br />

ikke kan <strong>no</strong>ter. Koret består av glade hobbysangere<br />

som yter det maksimale - og gjerne litt til.<br />

Litt fra "skrytealbumet"<br />

Første helgen i <strong>no</strong>vember 2003 var Cantilena i<br />

Sligo i Irland der de gjorde nesten "rent bord"<br />

med 2. pris i kirkemusikklassen og 1. pris i<br />

folkemusikklassen. Ikke <strong>no</strong>k med det de vant<br />

også den internasjonale klassen, med karakteren<br />

92/"outstandig"! Det er faktisk første gangen at et<br />

<strong>no</strong>rsk kor har vunnet den internasjonale klassen, og<br />

både Embla og Cantus har prøvd seg, men aldri<br />

gått helt til topps. Cantilena har også deltatt i andre<br />

konkurranser både i inn- og utland, samt ßere<br />

radio- og TV-gudstjenester for NRK.<br />

De trenger DIN stemme<br />

Nå ønsker koret ßere sangere og de håper du vil<br />

være med. De har planlagt konsertturnè til Estland<br />

18. 22. mai 2005. Turnèen blir en oppkjøring til<br />

CD-innspilling 3. 5. juni 2005 i Orkdal kirke.<br />

Cantilenas første CD skal slippes ut på markedet<br />

høsten 2005. I 2006 har de et stort mål - en<br />

prestisjetung korkonkurranse i Cork, Irland. I<br />

denne konkurransen er nåløyet trangt, men den<br />

som intet våger intet vinner!<br />

Ønsker du å bli med i Cantilena kan du<br />

kontakte leder Ingeborg Kårmo (mobil 48 25 58 25)<br />

eller dirigent Bjørn Borge (mobil 91 78 06 52).<br />

ç<br />

ÊÚ ­·¼» ç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Swingin Oppdal 2005<br />

blilyst:-) har bevilget kr 75.000 til Swingin på Oppdal som er en musikkfestival som spenner bredt både i forhold til musikksjanger og målgruppe. Festivalen<br />

er skapt med utgangspunkt i jazz. Den arrangeres som en folkefestival for hele familien - bygdefolk, hyttefolk og tilreisende fra Midt-Norge.<br />

Kartlegging av ledige gårdsbruk i Rennebu<br />

blilyst:-) har bevilget kr 20.000 til Rennebu kommune for kartlegging av ledige gårdsbruk i kommunen. "Det er så tydelig å se om vinteren hvilke hus som står<br />

tomme og hvilke gårdsbruk som ikke er bebodd når snøen ikke er kostet av trappen. Det er så mye triveligere når det lyser i vinduene og ryker fra pipene. Hus<br />

trenger folk og folk trenger hus."<br />

ÕËÔÌ«®<br />

ïð<br />

ó¸a®²»¬<br />

Ü» º®·ª·´´·¹»<br />

±®¹¿²·­¿­±²»²»<br />

ó ´±µ¿´­¿³º«²²»¬­<br />

­¬a®­¬» ®»­­«®­<br />

Det Þnnes et stort mangfold av frivillige<br />

lag og foreninger. Det er knapt mulig å få<br />

full oversikt over alt som skjer av<br />

frivillig innsats på kulturområdet.<br />

Disse er svært viktig både for kulturlivet<br />

og samfunnet generelt. Viktig i kraft av<br />

det arbeidet de utfører, fordi de skaper<br />

sosiale fellesskap og lokal identitet, de<br />

skaper engasjement og mangfold i<br />

samfunnet.<br />

Det er vanskelig å avgrense begrepet frivillig<br />

innsats. Men hva er det som gjør at personer<br />

bruker mye av sin fritid, oftest ubetalt, ja til og<br />

med har enkelte utgifter forbundet med dette?<br />

Drivkraften er <strong>no</strong>k interesse, engasjement og<br />

glede og at man kan hente inspirasjon og<br />

overskudd.<br />

I Oppdal har vi ca. 80 registrerte frivillige lag<br />

og foreninger, det reelle tallet er trolig høyere.<br />

Det sier seg selv at antall personer som er<br />

involvert blir stort og at mye fritid går med for<br />

ledere, tillitsvalgte o.l.<br />

For <strong>no</strong>en år siden gjorde kulturkontoret en grov<br />

beregning utfra antall lag/foreninger og en antatt<br />

møtefrekvens/treningstid, og kom til at dette<br />

utgjorde ca. 12 årsverk!<br />

I kulturlivet spiller de frivillige organisasjonene<br />

en rolle som det offentlige verken bør eller kan<br />

overta. De er generelle kulturbærere og<br />

verdiformidlere, og er derfor også betydningsfulle<br />

for verdiforståelsen og meningsdannelsen i<br />

samfunnet.<br />

Det frivillige kulturarbeidet har også svakheter.<br />

En av dem er frivilligheten selv, dette at alt arbeid<br />

må utføres på fritiden i tillegg til en vanlig<br />

arbeidsdag. Kontinuiteten kan også være et<br />

problem da styrene skiftes ut med jevne<br />

mellomrom, de legger ned et stort engasjement -<br />

blir utslitt og slutter.<br />

Det offentliges store utfordring blir i framtida å<br />

ivareta og støtte det frivillige arbeid. De<br />

kommunale tilskuddene er ofte ikke tilstrekkelig,<br />

men vi kan bidra med å gjøre det lettere å utløse<br />

midler fra andre kilder.<br />

Vi må påse at organisasjonene har gode<br />

arbeidsvilkår, slik at de kan være en pådriver og<br />

en drivkraft i det lokale kulturarbeidet.<br />

Kari Storli Simonsen<br />

Kulturleder i Oppdal kommune<br />

Õ«´¬«®µ®¿º¬ ðë<br />

Ordet "kulturkraft" er en fellesnevner for årlige<br />

kulturhistoriske arrangement i Oppdal. Grunntanken<br />

er å gi møteplass med høy faglig proÞl som setter<br />

fokus på viktigheten av å bruke kunnskapen om vår<br />

kulturarv til å skape nye og unike kulturhistoriske<br />

opplevelser, ßere nye arbeidsplasser og mer trivsel i<br />

bygda, sier mannen bak ideen Mogens Juul<br />

Rasmussen.<br />

Drivverket<br />

Jeg tenker best under fysisk arbeid, smiler<br />

sauebonde Mogens. Fjøsarbeid er Þnt som<br />

bakgrunn for kulturhistoriske spekulasjoner. Ideen<br />

om et krafttak for å bevare Oppdals kulturminner,<br />

gjøre de kjent og mer tilgjengelig, kom gjen<strong>no</strong>m<br />

fjøslufta. Jeg har tidligere stått bak et lignende<br />

kulturløft, "Kystkulturdagene i Lysøysund", og vet<br />

at det nytter.<br />

Min ide Þkk navnet "Drivverket". Drivverket<br />

skal stå som tilrettelegger, koordinator og<br />

proÞlskaper for Kulturkraft. Drivverket <br />

kulturhistorisk verksted, skal være en ramme<br />

rundt aktiviteter som jeg iverksetter, sier Mogens.<br />

For å få Kulturkraft i gang har han fått med på<br />

laget mange kulturinteresserte oppdalinger, blant<br />

annet Tone Rise Viken. Hun har tegnet en plakat<br />

for året med utgangspunkt i kulturhistoriske<br />

elementer fra bygda. Det er tanken at ulike<br />

kunstnere skal fortsette med å lage nye plakater i<br />

åra framover.<br />

Kulturhistorisk senter<br />

Med utgangspunkt i bygdas rike<br />

kulturtradisjoner representert ved Vangfeltet,<br />

bygdemuseet, jernbane og skiferhistorie,<br />

håndverk - og fangsttradisjoner, byggeskikk og<br />

andre kulturminner, har Oppdal en rik kulturarv å<br />

ta vare på. I tillegg har bygda et unikt<br />

kulturlandskap som gjør det mulig å omsette de<br />

kulturelle godbitene i ßotte opplevelser. Det siste<br />

kan skaffe millioninntekter framover i tid. Med<br />

Drivverket og Kulturkraft som skapende kraft kan<br />

det bli mulig å skape et kulturhistorisk senter rundt<br />

disse fasilitetene. Det må også bli muligheter for<br />

andre kommuner til å henge seg på. Et midt-<strong>no</strong>rsk<br />

kulturfelleskap ville være en visjon å arbeide<br />

framover mot, mener Mogens Juul Rasmussen.<br />

Arrangementer i starten av året<br />

Uka fra 28. januar t.o.m 5. februar har<br />

Kulturkraft 05 tilrettelagt fem arrangement:<br />

Kulturhistorie. "Steinalderjegerne i Storlidalen<br />

og Trollheimen" foredrag av arkeolog Hein Bjerck<br />

på årsmøtet i Oppdal Historielag.<br />

Paneldebatt, "Kulturarv og dugnad". Med<br />

deltagere fra kommunepolitikk, næringsliv,<br />

Þnansinstitusjoner, media og lag og foreninger.<br />

Kulturhistorie. Start av en Jerbanehistorisk<br />

forening, med Dovrebanen som utgangspunkt.<br />

Infomøte. Oppfølging av særlig verdifulle<br />

kulturlandskap i Sør Trøndelag.<br />

Med representanter fra fylkesmannen og<br />

grunneiere.<br />

Kulturverksted. Oppdal en kulturhistorisk<br />

opplevelse, på Småbruket, Lønset. Med innledere<br />

innen øko<strong>no</strong>mi, arkeologi og prosjektutvikling.<br />

Dessuten styreleder i blilyst:-) og Mogens Juul<br />

Rasmussen som leder for Kulturkraft.<br />

Kulturkraft 05 på nett<br />

For å nå ut til ßere har Mogens Juul Rasmussen i<br />

samarbeid med historiker Kjell Haugland og<br />

kulturkonsulent Marianne Straum laget nettsidene<br />

"Kulturterminalen Oppdal". Webdesigner Martin<br />

Thorshaug står for utformingen. Går du inn på<br />

adresse - www kulturterminalen.<strong>no</strong> vil du for<br />

tiden Þnne som hovedside Kulturkraft 05. Men<br />

Kulturterminalen har også linker til<br />

kulturminner/aktiviteter innen Oppdal kommune<br />

og videre utover nettet. Som det står i<br />

innholdsbeskrivelsen: Kulturterminalen skal være<br />

et kulturhistorisk treffpunkt med info, veiledning,<br />

utstilling, museumsbutikk, kulturhistorisk<br />

verksted og bildespill. Med andre ord en portal til<br />

kulturhistoriske verdier.<br />

Denne portalen kan også nabokommunene<br />

henge seg på mener Mogens Juul Rasmussen. Hvis<br />

interessen er der Þnnes det løsninger på samarbeid<br />

over kommunegrensene.<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» ïð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Etablering av nasjonalparksenter i Oppdal<br />

blilyst:-) har bevilgetkr 100.000 til etableringen av nasjonalparksenteret i Oppdal.. "Stiftelsen<br />

iNasjonalparker har som mål å spre informasjon om natur, kulturhistorie og ressursbruk i<br />

verneområdene rundt Rondane, Dovrefjell og Sunndalsfjella. Det er allerede opprettet nasjonalparksentre<br />

ved ßere innfallsporter i området; Otta, Dombås, Folldal, Sunndal og Kvikne. Når senteret på Oppdal er<br />

på plass, vil man kunne nå en betydelig andel av de besøkende til denne store fjellregionen.<br />

Ì«®®«<br />

ó »¬ ³±¼»®²» °®±¼«µ¬ ³»¼ ®a¬¬»® · ¹¿³³»´¬ ¸”²¼ª»®µ<br />

Det er lett å trekke linjer tilbake fra dagens produksjon av tjære til den gamle<br />

"tjurrumila", sier Martin Grønset ved Oppdal Tjæreindustri A/S. Prinsippet er det<br />

samme i dag, og resultatet er det samme rene naturproduktet uten tilsetninger. Men<br />

større kunnskap om utvinninga og langt bedre tek<strong>no</strong>logi gjør at prosessen kan styres<br />

og kontrolleres.<br />

Vi hilses velkommen til aksjeselskapene<br />

Grønset Plast Hyttesenter og Oppdal<br />

Tjæreindustri av en stor snømann i vegkanten på<br />

industriområdet Oppdal. Inne på senteret viser en<br />

mindre utgave av snømannfamilien inn til<br />

kontorbygget. Aktivitetene på området styres av<br />

tre generasjoner Grønset. Junior Odd Einar leder<br />

Hyttesenteret A/S, far Martin leder Grønset Plast<br />

A/S og Oppdal Tjæreindustri A/S. Begge har<br />

nestor bestefar Odd som rådgiver og orakel. 89<br />

åringen tar daglig en tur til etterslekta for å se til at<br />

det han startet for mange år siden fortsatt har livets<br />

rett.<br />

Fra spikrot til konserveringsmiddel<br />

Furustubbene, eller på Þnt tyrirota, får vi fra<br />

Femundstraktene, forteller Martin. Råstofftilgangen<br />

kan være vanskelig, og her kommer<br />

tidsaspektet inn. Stubben må stå og "modnes" i<br />

minimum 50 år fra felling. Hundre år er det beste<br />

skyter gamle Odd inn, da får sluttproduktet sitt<br />

rette innhold av terpentin og treolje.<br />

Når så fururota er fraktet hit må den lagres<br />

bortimot ett år før den bites opp eller "klippes" på<br />

fagspråket. Klippet blir så løftet opp i stålbeholder,<br />

en såkalt retorte, og antent. For det meste antenner<br />

vi det med varmluft som holder ca. 500 grader, sier<br />

Martin. Varmluften blåses gjen<strong>no</strong>m retorten med<br />

store vifter som samtidig drar dampen ut, og inn i<br />

bygningen. Inne blir dampen ført til en<br />

kondensator der den blir nedkjølt med vann og blir<br />

til vann og tjære. Blandingen blir så pumpet over i<br />

store lagringstanker der den må stå minimum en<br />

måned så vann og tjære skiller lag. Er temperaturen<br />

i tanken lav legger tjæra seg på bunnen så vi kan<br />

tappe direkte med bunnkranen. Men det hender<br />

også at vann og tjære legger seg lagvis, og da må vi<br />

koke blandingen. Ved stiming til kokepunktet<br />

legger tjæra seg på toppen.<br />

Ressurs og miljøvennlig bedrift<br />

For å lage varmluft bruker vi kulla som blir<br />

igjen i retorten etter at tjæra er dampet bort. Vi<br />

selger også litt til grillkull, forteller Martin. I tillegg<br />

brenner vi avfall fra egen fabrikk og fra andre<br />

bedrifter på industriområdet. Varmlufta bruker vi<br />

også til en biproduksjon av bark<br />

til bruk for våre muldokunder og<br />

andre med utedoløsninger.<br />

Barken er et avfallsprodukt som<br />

vi får fra et sagbruk på Innset.<br />

Barken går i en trommel og blir<br />

tørket ved gjen<strong>no</strong>mblåsing av<br />

varmluft. Deretter går barken<br />

gjen<strong>no</strong>m ei kvern og blir pakket i<br />

poser for salg.<br />

Globalt kundegrunnlag<br />

Det er et tankekors at<br />

riksantikvaren i Norge ikke vil<br />

godkjenne vår tjære, sier Martin<br />

Grønset. Grunnen er at<br />

Tre generasjoner Grønset<br />

- Odd, Odd Einar og Martin med<br />

produktene tretjære og bark.<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

Newzad<br />

Jasarovitc fra<br />

Bosnia tapper<br />

tjære fra<br />

lagringstanken.<br />

produksjonen<br />

har forstavelsen<br />

fabrikk.<br />

Det er bare<br />

tjære produsert<br />

på den<br />

gamle måten i<br />

mile som holder mål for det antikvariske<br />

regelverket. Men Island har ikke så strenge regler.<br />

Stavkirken på Heimaøy, som er en kopi av<br />

Haltdalen kirke, er behandlet med tjære fra oss. Vi<br />

har også levert tjære til Kongsseteren, forteller han.<br />

På bordet ligger en ny ordre fra Det Kongelige<br />

Hoff, Klient 8. Det Kongelige Slott, Oslo.<br />

Det er ingen tvil om at den gode gammeldagse<br />

"tjurrua" er et produkt også for framtida. Både for<br />

konger og vanlige undersåtter, smiler Martin<br />

Grønset.<br />

Røtter<br />

Vi avslutter besøket med en prat med Odd<br />

Grønset. Han er den opprinnelige starten på<br />

familiebedriftene. Forløperen til Oppdal<br />

Tjæreindustri er tjærefabrikken på Gisna som Odd<br />

var tilknyttet fra 1944, og kjøpte i 1957.<br />

I 1964 sluttet han med tjæreproduksjon og<br />

bygde om fabrikken til sementvarefabrikk. Han<br />

begynte også i disse årene å sysle med produksjon<br />

av do i plast. Dette var starten på det som i dag er<br />

Muldo fra Grønset Plast. Etter forskjellige<br />

konstellasjoner innen området hytter og fritidshus<br />

driver nå sønnesønnen Grønset Hyttesenter. Det er<br />

godt å se at alt slitet ikke var bortkastet, og at <strong>no</strong>en<br />

av framtidsdrømmene jeg hadde er liv laga,<br />

avslutter Odd Grønset.<br />

Tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Ôb®·²¹<br />

ó »² ¼»´ ¿ª<br />

¸ª»®¼¿¹»²<br />

Blilyst-programmet har som mål at<br />

det skal bli lettere for deg å studere<br />

der du bor. Studietilbudene du får<br />

gjen<strong>no</strong>m delprogrammet Lærelyst<br />

er tilpasset arbeid, familieliv og<br />

fritid. Du skal slippe å reise langt,<br />

for veien til økt kompetanse skal<br />

være kort.<br />

Prosjektansvarlig i Lærelyst Thorleif Thorsen ser<br />

på de gode dataløsningene ved Rennebu<br />

Læresenter sammen med Stig Løfshus.<br />

Ønsker du å benytte deg av høgskole- og<br />

universitetstilbudene som tilbys gjen<strong>no</strong>m<br />

Lærelyst, vil din studiebase være det lokale<br />

studiesenteret i kommunen der du bor.<br />

Målet for Lærelyst er å tilby varierte<br />

studietilbud til en overkommelig pris. Dette<br />

har vi klart, sier prosjektansvarlig for<br />

Lærelyst, Thorleif Thorsen.<br />

Samarbeidsprosjekt<br />

For å få til studietilbudene må vi være<br />

mange kommuner som drar lasset sammen.<br />

Derfor har Blilyst inngått et samarbeid med<br />

Midt i Norden (MIN) - et nettverk som skal<br />

gi distrikts-Norge et høgskoletilbud som er<br />

like variert og godt som i større byer. I tillegg<br />

samarbeider vi også med Høgskolen i Sør-<br />

Trøndelag. Derfor er vi i stand til å tilby en<br />

lang rekke studier - både profesjonsutdanninger<br />

som sykepleieutdanning<br />

og etter- og videreutdanninger, forteller<br />

Thorsen.<br />

Moderne tek<strong>no</strong>logi<br />

Studieoppleggene er basert på moderne<br />

datatek<strong>no</strong>logi, og dermed trenger det ikke å<br />

være så mange studenter på hvert sted. Med<br />

20 - 30 studenter samlet i hele nettverket blir<br />

det gode studiemuligheter. Men, skal det<br />

bli <strong>no</strong>e av studieprogrammet er vi avhengig<br />

av at innbyggerne benytter seg av tilbudene.<br />

Ditt lokale studiesenter<br />

Midtre Gauldal: Gauldal Ressurs<br />

tlf 72 43 04 00<br />

Meldal: Orme Ressurs<br />

tlf 72 49 52 00<br />

Oppdal: Oppdal Ressurssenter<br />

tlf 72 40 00 10<br />

Rennebu: Rennebu Læresenter<br />

tlf 72 42 80 00<br />

Mange kurs starter nå til høsten, og<br />

oppdatert oversikt over studiesentrene og<br />

de ulike tilbudene nnes på<br />

www.blilyst.<strong>no</strong><br />

ïï<br />

ÊÚ ­·¼» ïï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Òb®·²¹­¸¿¹»² · λ²²»¾«<br />

ó »¬ ³·´a º±® «¬ª·µ´·²¹ ±¹ ª»µ­¬<br />

Ô»· µ±²¬±® º±® ’² ¬·³»ô<br />

P »² ¼¿¹ô »´´»® ­” ´»²¹» ¼« a²­µ»®ò<br />

Ú»®¼·¹ «¬­¬§®¬ ³ñÐÝ ±¹ ¾®»¼¾”²¼ÿ<br />

ت»³ ¬»²µ»® ª· °”á ت¿ ¬·´¾§® ª·á ت»³ »® ¸»® ¿´´»®»¼»á<br />

Ü« ³»¼ ¸»³³»µ±²¬±® Ú»®¼·¹ «¬­¬§®¬ µ±²¬±® ײ¬»®¼¿¬¿ Þ»®µ”µ ßÍ<br />

Û¬¿¾´»®¬» ¾»¼®·º¬»® ο­µ¬ ¾®»¼¾”²¼ ï ÓÞ ×²¬»®®»ª·­±² Ñ®µ¿²¹»® ßÍ<br />

Û¬¿¾´»®»®» Óa¬»®±³ ³ñ«¬­¬§® ß¼ª±µ¿¬»²» رª­¬¿¼<br />

˲¹¼±³ ³»¼ »¬¿¾´»®·²¹­°´¿²»® Õ¿²¬·²» ú Õª»®²®a¼ ÓòÒòßò<br />

ا¬¬»»·»®»ñ°»²¼´»®» Ì·´¹¿²¹ µ±°·³¿­µ·² Ì¿µ­¬óÚ±®«³ Ì®a²¼»´¿¹ ßÍ<br />

Ü« ­±³ a²­µ»® ” A§¬¬» ¬·´¾¿µ» ͵®¿²µ»­»®ª·½» λ²²»¾« ×Ìó­»®ª·½» ßÍ<br />

Û¬¿¾´»®·²¹­ª»·´»¼²·²¹ ßÞÞ Ó¿®µ»¼­ºa®·²¹ P ²»¬¬­·¼»<br />

Õ±³°»¬¿²­»¬·´¾«¼<br />

Ù®¿¬·­ ±°°­¬¿®¬­³”²»¼ º±® »¬¿¾´»®»®»ÿ<br />

Û¬¿¾´»®·²¹­ª»·´»¼²·²¹ ±¹ µ±²¬±®°´¿­­ º±® «¬ª·µ´·²¹ ¿ª º±®®»¬²·²¹­·¼’ò<br />

Ì¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬´ºò éî ìð ìî ìì »´´»® éî ìî èî ðð<br />

λ²²»¾« Òb®·²¹­¸¿¹» ßÍ<br />

ó »¬ ³·´a º±® «¬ª·µ´·²¹ ±¹ ª»µ­¬<br />

б­¬³§®ª»·»² ïçô éíçï λ²²»¾«<br />

Òb®³»®» ·²º±®³¿­±² °” ª”® ²»¬¬­·¼»æ ©©©ò®»²²»¾«¸¿¹»²ò²±<br />

ïî<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» ïî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ó°»®­±²»²<br />

ß«¼ ó ­¬±®¬ ¸»®¬»<br />

±¹ ­¬±®¬ »²¹¿­»³»²¬<br />

Jeg er ikke så ßink til å si nei.<br />

Samtidig er jeg klar over at det er<br />

litt vanskelig å få med folk. Som<br />

foreldre føler jeg at det er litt<br />

plikt å stille opp også. Men jeg<br />

legger ikke skjul på at jeg synes<br />

det er veldig artig, og at jeg trives<br />

med det. Gjen<strong>no</strong>m mine<br />

engasjement har jeg lært mye og<br />

det har gitt meg veldig mye.<br />

Samtidig har jeg lært å kjenne<br />

mange mennesker, forteller Aud<br />

Inger Kalseth.<br />

Auds engasjement startet med<br />

måldebatten ved skolen på Å. Hun<br />

engasjerte seg for ny<strong>no</strong>rsk, og stakk seg<br />

frem såpass at det ble ßere oppgaver.<br />

Hun meldte seg bl.a. inn i<br />

Arbeiderpartiet i Meldal - <strong>no</strong>e som<br />

medførte at hun satt i kommunestyret i<br />

tre perioder, og de to siste som<br />

varaordfører.<br />

Jeg er interessert i nærmiljøet og<br />

folka rundt meg. Derfor synes jeg det er<br />

viktig med samfunns-engasjement. Da<br />

kan en være med på å forme utviklinga,<br />

og når en blir engasjert er det lett for at en<br />

legger seg borti, forteller Aud og smiler.<br />

Bredt spekter<br />

Engasjementet til Aud spenner fra arbeid i MÅL<br />

4H til Meldal historielag.<br />

4H er kanskje <strong>no</strong>e jeg ikke passer så godt til,<br />

men som jeg nå driver mye med. 4H er en Þn<br />

organisasjon for barn og ungdom. De har oppgaver<br />

hvert år, og medlemmene vokser utrolig med disse<br />

oppgavene. Det er interessant å se hva ungdom<br />

gjør og hvordan de utvikler seg, og jeg føler at det<br />

blir litt ungene mine også, forteller Aud.<br />

MÅL 4H (Meldal - Å - Løkken) har medlemmer<br />

stort sett fra Å. Nå er det ca 30 medlemmer i<br />

alderen 10 - 18 år. De rekrutterer hverandre, og det<br />

kommer til rundt fem nye hvert år. Det går med<br />

litt tid med to møter i måneden og planlegging.<br />

Men det er veldig artig og interessant.<br />

Historielaget<br />

Etter at jeg sluttet med politikken Þkk jeg lyst<br />

til å være med i historielaget, der jeg nå er leder.<br />

Historielaget har mange oppgaver som vi ikke<br />

rekker over, men medlemmene i historielaget er en<br />

konstruktiv gjeng som er med og drar lasset<br />

sammen.<br />

Historielaget har ca 1.100 medlemmer.<br />

«Hovedproduktet» til laget er Årboka, og arbeidet<br />

med denne boka utføres av en egen komite. Ellers<br />

driver laget med navneregistrering og arrangerer<br />

det årlige Vålåskarstevnet.<br />

Husmannsplassen Ælberje (Ulberget) er en<br />

idyllisk plass historielaget har ansvaret for. Dette er<br />

opprinnelig et småbruk, og det brukes en del av<br />

skolene og til ßere arrangement.<br />

Aud forteller at de også har en del samarbeid<br />

med historielaget i Rennebu, blant annet <strong>no</strong>en<br />

felles styremøter og et felles teaterlag som<br />

fremfører tidsbilder. Vi har dessuten samarbeid<br />

Jeg er interessert i nærmiljøet og folka rundt<br />

meg. Derfor synes jeg det er viktig med<br />

samfunns-engasjement. Da kan en være med på<br />

å forme utviklinga, og når en blir engasjert er<br />

det lett for at en legger seg borti.<br />

- Aud Inger Kalseth<br />

om Meldalskveld i Rennebu og Rennebukveld i<br />

Meldal, og disse kveldene har blitt en stor suksess.<br />

26. februar blir det Rennebukveld på Å<br />

samfunnshus.<br />

Det er et stort historisk engasjement i Meldal,<br />

og vi er glad og stolt over historielaget vårt, sier<br />

Aud.<br />

Viktig med samfunnshus<br />

Aud har også engasjert seg i samfunnshuset på<br />

Å, som hun mener er et viktig hus for kretsen. Vi<br />

som er i styret er enige om å sitte til vi har<br />

gjen<strong>no</strong>mført et restaureringsarbeide vi er i gang<br />

med. Det skal skiftes vinduer og foretas <strong>no</strong>e<br />

etterisolering. Vi har fått spillemidler til arbeidet,<br />

og kretsen er ßink til å stille opp, forteller Aud -<br />

som er leder i styret.<br />

Men inntektene fra bruken av huset dekker ikke<br />

utgiftene, så derfor er de avhengig av litt<br />

kommunal støtte og årlige innsamlingsaksjoner.<br />

Er <strong>no</strong>en kvelder hjemme ...<br />

Lista over engasjement er ikke slutt med dette.<br />

Aud er også med i saniteten og besøkstjenesta «på<br />

hjemmet». Hun er også med i Thamshavnbanens<br />

venner, der hun har tatt sikkerhetskurs som<br />

stasjonsmester. Stasjonsmesterjobben er mest om<br />

søndagene på sommeren, men de er ßere om å dele<br />

på oppgaven.<br />

Men jeg er faktisk hjemme <strong>no</strong>en kvelder<br />

også. Iperioder faktisk ßere for uka, og da kan jeg<br />

følge med i serier på TV. Så har jeg blitt bestemor -<br />

her i nabolaget på Å og på Oppdal. Det tar også litt<br />

tid...<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Ì®±´´¸»·³»²­<br />

²§» ­¬±®­¬«»<br />

«²¼»® ¬¿µ<br />

Nå har nye Jøldalshytta begynt å ta<br />

form. Hytta er under tak, vinduer og<br />

vegger er på plass, og vi får et inntrykk<br />

av hvordan den nye hytta blir seende<br />

ut. Prosjektets arkitekt Jan Ivar<br />

Bruheim og byggeleder Kristian<br />

Tøndel var på befaring i Jøldalen<br />

12. januar, og de likte det de Þkk se.<br />

Byggearbeidet er <strong>no</strong>e forsinket i forhold til de<br />

opprinnelige planene. For å ta dette igjen blir det<br />

byggearbeid gjen<strong>no</strong>m hele vinteren. Meldal<br />

Byggservise som er hovedentreprenør har tre<br />

personer som arbeider på hytta fra mandag til<br />

fredag. Om litt vil de øke bemanningen med<br />

ytterlige to personer til, sier byggeleder Kristian<br />

Tøndel.<br />

Hytta er nå under tett tak slik at det vil arbeides<br />

vekselsvis innvendig og utvendig, alt etter hva<br />

været tillater. Utvendig skal hytta kles med panel.<br />

Innvendig er det innredning og gulvlegging som<br />

står for tur. Målet er å få ferdig et ßatsengloft til<br />

påske. Dette skal brukes om det blir behov for det.<br />

Og behov kan det bli, i alle fall på toppdagene. I<br />

påska skal vi bruke det eksisterende kjøkkenet så<br />

det blir ikke <strong>no</strong>e problem med matserveringen til<br />

gjestene. Først etter påske skal arbeidet med det<br />

nye kjøkkenet starte, sier Tøndel.<br />

Vi er godt fornøyd med det vi ser her. Hytta blir<br />

ßott og ligger Þnt i terrenget. Når vi i tillegg får tatt<br />

igjen detaljene fra gamlehytta i nybygget tror vi at<br />

Jøldalshytta blir enhetlig og at «sjela» er bevart. De<br />

karakteristiske detaljene ved inngangspartiets skal<br />

videreføres og taes igjen i det nye inngangspartiet.<br />

Detaljene ved bjelkelagene i peisestua videreføres i<br />

hele det nye tilbygget kombinert med grovt heltre i<br />

synlige dragere, sier Tøndel og Bruheim.<br />

Jøldalshytta består av et hytteanlegg med ßere<br />

bygninger. Det er den betjente hytta som nå er<br />

under utbygging. Denne hytta brukes i sesongen<br />

når det er stort besøk, dvs i påska og fra slutten av<br />

juni til midten av september. Ellers i året bruker<br />

man den selvbetjente hytta på tunet. Denne hytta<br />

blir ikke berørt av utbyggingsarbeidet og kan<br />

brukes på vanlig måte, også i byggeperioden. Her<br />

er det 16 senger. Selvbetjeningshytta har eget<br />

proviantrom og man ordner seg selv.<br />

ïí<br />

ÊÚ ­·¼» ïí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ËÕÓ P »² ­»´¼»² º«¹´<br />

D isse gik k vid er e til Fylk esm øn str in ga fr a M eld al:<br />

S cen ein nslag:<br />

A re H em bre, sang<br />

H a nne og M J, sa ng<br />

A nn-K ristin S korild Sol berg, te ater m o<strong>no</strong>log<br />

Ingebor g Ka lseth og M ere te K lu nge rbo, l ittera tu r, d ikt<br />

M IS T, ban d : E sp en B er ge (sl.ver k), Ja n V id ar R ese ll (gi ta r), S ti an<br />

A am ot (Gitar), Eiv ind Aa mot (ba ss), T hom as Løseth (sa ng).<br />

U tstillin g:<br />

B erit Dr ugli , L illia n L øfshu s H ege T ønd el Jonli , S ti ne Aa sløkk,<br />

fotogr aÞ er<br />

I å r e r de t Frøy a ko mm une som e r te knisk a rra ngør er.<br />

Arra nge m entsda to 11 . - 13 . m a rs. Utga ngspunkte t f or<br />

m ønstringa er Frø ya kultur hus på Sistra nda.<br />

D isse gik k vid er e til Fylk esm øn str in ga fr a R en n eb u :<br />

S cen ein nslag:<br />

E irin M år en, Ti na M athea H a rsta d Joh ansen , Þ lm<br />

C am illa Er iksen, sa ng<br />

S iv Gu nn es E ngd al og Ingr id D ah l S olstad , d an s<br />

O la H a ldor V ol l, Þ lm<br />

T ina T oll an og M a rte Au de H ø yer, sa ng/ gitar<br />

T rin e Du llu m oh B eate Du llu m , san g/p ia <strong>no</strong><br />

D isse gik k vid er e til Fylk esm øn str in ga fr a O p pd a l:<br />

S cen ein nslag:<br />

Gr up pe fra Len es D an se se nte r: M ar tin Aspen , T orgr im G usta vsen,<br />

A rve S tor li H usby, Stia n K ojen , E iri k K r istia nsen, Jon as La ngseth,<br />

A rnste in L ang seth, Ru ben M i dtskog, E rle nd R olvsjor d, Ola<br />

T rond gå rd og S ind re V i k.<br />

O pp da l Ju ni orkorp s d ril l: R ena te Fr ich C hristian se n, S u nni va<br />

S ta vne s Da hle , E iri n Døn heim H an se n, N ina Jørge nsen, Ca thrin e<br />

L ien, S iri V ogni ld og M a rtine Ø stensen.<br />

Re pen t: Ol e M agn us Br een , Ivar H agen Bøe , S verr e S ten løkk og<br />

Fre dr ik Tøfte.<br />

K un st:<br />

T ørri s A albu Ram sussen, fotomon ta sjer<br />

T om E rik B ru se th, tegnin ger<br />

D isse gik k vid er e til Fylk esm øn str in ga fr a M idtre G a u ld al:<br />

S cen ein nslag:<br />

"Rør os-p ols"- M a ria nne G ra nd e og B jørn K jeti l L iu m .<br />

"Gr an barke birke beine rne "- E rik B akå s, E rik Folger ø, E ivi nd S m ith .<br />

"K an du kan jeg"- Pe r Ei vind H elm ersen , M ari t Pe tr a M a lum ,<br />

S ven d M a lu m.<br />

"A ir/ ß om katastr ofe n"-Od d lau g M a rie N yga ar d, In grid An ita Liu m .<br />

"O n my ow n "- Ra nja Ya sm in e Ur dsha ls.<br />

"Gu t-r yssan " (K ve ldssån g for d eg og meg )- M ad s B jørka n, Tom m y<br />

Forod d en, An dr eas Li llebu d al, Ar ve Storr øsæ ter .<br />

K un st:<br />

K en neth T orgersen Tr egu bbens da ns (tresp ikking )<br />

V eron ika H e imsba kk Ca sey Ch aos (bly anttegnin g)<br />

Rita S u nd lisæter Ø yet (a kryl ma leri )<br />

O lav D a hl Solstad<br />

O p pd a l Ju n ior kor ps d rill<br />

M ar ia nn e G r an d e og Bjørn K jetil Liu m ve t h vord an<br />

rør ospols sk a l d an ses!<br />

In geb or g K alseth<br />

Be rit D ru gli, L illia n L øfsh us H ege T ønd e l Jon li, Stine Aa sløk k<br />

stilte ut fotogra er .<br />

C am m ila E rik se n<br />

O le M agn u s B ree n f ra R ep e nt<br />

D a niel Bu seth m ed ege nk om p one rt lå t.<br />

K aja L ille ås og Kje rsti D ru gli<br />

Tin a Tollan R u be n M idtsk og<br />

fr a Le n es D an sese nter<br />

6 jen ter fr a S in gsås d an set e tte r lå ta "I loose m y<br />

b rea th"<br />

Foto: D a g n nV old<br />

Foto: S in d re V old H u us<br />

Foto: O p d alinge n<br />

Foto: K u ltu rko ntore t M idtre G au ld a l<br />

Úa´¹ ¼»´¬¿¹»®²» º®¿ Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹ λ²²»¾« ª·¼»®» °” ²»¬¬­¬»¼»¬ ¸¬¬°æññ©»¾ò«µ³ò²±ñ³¿¹¿­·²ñîððëñ<br />

ïì<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

Õ«´¬ ðïóîððë ïë<br />

ÊÚ ­·¼» ïì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´<br />

ÊÚ ­·¼» ïë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÎÔ<br />

λ²²»¾« Ôb®»­»²¬»®<br />

ß<br />

|Øa¹­µ±´»¬·´¾«¼ ±¹<br />

µ±³°»¬¿²­»«¬ª·µ´·²¹<br />

¼»® ¼« ¾±® ±¹ ±¾¾»®<br />

{ Ò” µ¿² ¼« ¾»­¬·´´» ¿µµ«®¿¬ ¼»¬ µ«®­»¬ ¼« ¸¿® ¾»¸±ª º±® ·<br />

¼·² ¾»¼®·º¬ ±¹ º±® ¼·²» ¿®¾»·¼­¬¿µ»®»ò<br />

{ λ²²»¾« Ôb®»­»²¬»® »® ³»¼ °” ” ®»¼«­»®» «¬¹·º¬»® ¬·´<br />

®»·­»ñ¼·»¬¬ ±¹ ¬¿°¬ ¿®¾»·¼­º±®¬»²»­¬»ô ¼¿ ¼« ·µµ» ¬®»²¹»®<br />

” ¼®¿ «¬ ¿ª µ±³³«²»² º±® ” ¼»µµ» ¼·²» ­¬«¼·»¾»¸±ªò<br />

{ Û¬ ¹±¼¬ ­»®ª·½»¬·´¾«¼ ³»¼ ¼»­»²¬®¿´·­»®¬ «¬¼¿²²·²¹ µ¿²<br />

ªb®» »² ¿ª ”®­¿µ»²» ¬·´ ¿¬ ¼« º±®¬­¿¬¬ µ¿² ¾´· ¾±»²¼» ·<br />

®»¹·±²»² «²¼»® ­¬«¼·»¬·¼»²ò<br />

{ λ²²»¾« Ôb®»­»²¬»® ª·´ ªb®» ¼»® ­±³ »² ´b®·²¹­¿®»²¿<br />

±¹ ­¿³´·²¹­°´¿­­ º±® ±¹­” ” ¾»ª¿®» ¼»² ­±­·¿´» ¼»´»²<br />

«²¼»® ­¬«¼·»¬ò<br />

Ì·´¾«¼ ±³ º»®²«²¼»®ª·­²·²¹ ª·¿<br />

ª·¼»±µ±²º»®¿²­»«¬­¬§® ¬·´ ­³” ±¹ ­¬±®» ¹®«°°»®<br />

Õ±²¬¿µ¬ ±­­ °”<br />

¬´º éî ìî èð ïç<br />

º¿µ­ éî ìî èð ðë<br />

­¬·¹àµ®µò²±<br />

Í» ±¹­” ©©©ò¾´·´§­¬ò²±<br />

Ì®»²¹»® ¼« ¸»´°<br />

³»¼ Ü»µµá<br />

Ô»ª»®»® ¼»µµ ¬·´æ<br />

Ì®·´´»¾”®ô ­½±±¬»®ô ³±¬±®­§µµ»´ô ßÌÊô °»®­±²¾·´ô<br />

ì¨ì ¾·´»®ô ٱ󵿮¬ô ´¿­¬»¾·´ô ¿²´»¹¹ô ´¿²¼¾®«µ<br />

η²¹´·u­ Ü»µµ­»²¬»®<br />

éííî Ôaµµ»² Ê»®µ ó Ì´º éî ìç êç ëð<br />

͵·±°°´»ª»´­»<br />

°” Ò»®­µ±¹»²ÿ<br />

Ê»´µ±³³»² ¬·´ º¿³·´·»ª»²²´·¹ ­µ·¾¿µµ» ³»¼ Ì®±´´¸»·³»² ­±³ ²b®³»­¬» ²¿¾±ò<br />

Ò»®­µ±¹»² ͵·­»²¬»® µa®»® º±® º«´´¬ ¸ª»® ¸»´¹ ±¹ ¸»´» °”­µ¿ô<br />

º®¿ µ´ò ïïòðð ¬·´ ïéòðð<br />

ˬ´»·» ¿ª ­µ·ô ­²±©¾±¿®¼ ±¹ µ»´µ»®ò ŸÐÒÛ ÜËÍÖÛÎÿ<br />

ÒÇØÛÌæÞ¿®²»¸»·­<br />

Ê· ¸¿® ïïðð ³ ¿µ»¾¿µµ»<br />

ÕßÚÛÌÛÎ×ßÛÒ »® ”°»²<br />

º®¿ µ´ ïïòðð ó ïéòððò<br />

Õ·±­µª¿®»® ó Õ¿ºº» ó Ó·¼¼¿¹<br />

Òb®³»®» ±®·»²¬»®·²¹ °”<br />

¬´º éî ìî êï ðèñ éî ìî êê íë<br />

çé êè ðè ïç<br />

www.nerskogenskisenter.<strong>no</strong><br />

Û² ¸a¹­µ±´» · ¼·² µ±³³«²»òòò<br />

Ù»²²±³ ¾´·´§­¬æó÷ »¬¿¾´»®»­ ¼»¬ »¬ ­¬«¼·»­»²¬»® · ¸ª»®<br />

µ±³³«²»ò Д ­¬«¼·»­»²¬»®»¬ B²²»­ ­¬«¼·»°´¿­­»®ô<br />

ª·¼»±µ±²º»®¿²­»«¬­¬§® ±¹ °½ó»®ò Ü« µ¿² ±¹ ¬¿ ³»¼<br />

»¹»² °½ ±¹ µ±¾´» ¼»²²» °” ²»¬¬»¬ò<br />

ͬ«¼·»® · ®»¹· ¿ª ¾´·´§­¬æó÷ ¬·´®»¬¬»´»¹¹»­ ­´·µ ¿¬<br />

¼« µ¿² ºa´¹» ¼»³ °” ¼»¬ ´±µ¿´» ­¬«¼·»­»²¬»®»¬ò<br />

¾´·´§­¬æó÷ »¬¿¾´»®»® »· ­±­·¿´ ®¿³³» ®«²¼¬ ´b®·²¹»²<br />

­¿³¬·¼·¹ ­±³ ³±¼»®²» ¬»µ²±´±¹· ¬¿­ · ¾®«µ º±® ”<br />

º±®³·¼´» º±®»´»­²·²¹»® ±¹ «²¼»®ª·­²·²¹ò λ­«´¬¿¬»¬<br />

­µ¿´ ¾´· »² ¾»¼®» ­¬«¼·»¸ª»®¼¿¹ º±® ¼»¹ ­»´ªô º¿³·´·»²<br />

¼·² ±¹ ¿®¾»·­¹·ª»®»² ¼·²ò ͬ«¼·»® º®¿ ¾´·´§­¬æó÷ ­µ¿´<br />

ªb®» ¼»¬ ¾»­¬» ¿´¬»®²¿¬·ª»¬ º±® ¼»¹ ó ±¹­”<br />

aµ±²±³·­µò Ü« º”® ºb®®» ¼§®» ®»·­»® ±¹ ³·²¼®»<br />

º®¿ªb® º®¿ ¿®¾»·¼»¬ò Ю·­»² °” ­»´ª» ­¬«¼·»¬ ­µ¿´<br />

ªb®» ­” ¹«²­¬·¹ ­±³ ³«´·¹ º±® ¼»¹ò<br />

Õ±²¬¿µ¬æ Ю±­»µ¬´»¼»® º±® ´b®»´§­¬ô ̸±®´»·º ̸±®­»²<br />

Ì´º éî ìï çí ð𠻪ò çëï ëé èëè ó Ûó°±­¬æ ¬¸±®´»·ºà¾´·´§­¬ò²±<br />

Ò±»² µ±³³»²¼» ­¬«¼·»¬·´¾«¼æ<br />

Ê”® îððëæ ײ²±ª¿­±² ±¹ »²¬®»°®»²a®­µ¿°ô<br />

×ÕÌó­¬a¬¬»¬ ³»´´±³´»¼»®«¬¼¿²²·²¹ô<br />

Í°»­·¿´°»¼¿¹±¹·µµ<br />

Øa­¬ îððëæ ͱ­·±²±³«¬¼¿²²·²¹ô<br />

Ú±®ª¿´¬²·²¹­¿®¾»·¼ô Õ±³³«²¿´ aµ±²±³·ô ×ÕÌ<br />

º±® ´b®»®»ò<br />

Í» ©©©ò¾´·´§­¬ò²± º±® ±°°¼¿¬»®¬ ·²º±®³¿­±²<br />

»´´»® ¬¿ µ±²¬¿µ¬ ³»¼ ´±µ¿´¬ ­¬«¼·»­»²¬»®ò<br />

ïê<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» ïê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Bli med på tur...<br />

Rennebu Turforening ønsker alle velkommen til sine turer i 2005. Foreninga har ikke bindende medlemskap, men er et tilbud for deg som er glad i å være ute.<br />

Bare møt opp til riktig tid på de oppgitte møteplasser. Det er rom for alle. Årets første tur gikk til Ånegga Pikfjellet med Jostein Holiløkk som turansvarlig.<br />

Den neste turen den 13. mars rekker du. Ta med bortoverskia og møt på Nerskogen Skisenter kl. 11.00. Turen blir, med lengde etter eget valg, in<strong>no</strong>ver fra<br />

skisenteret eventuelt til Leverdalen. Turansvarlig Bodhild Hårstad.<br />

Øvrige turer første halvår:17. april, Skaumsjøen Kongsvarden. Oppmøte Statoil Berkåk kl. 10.30. Turansvarlig Mary Illøkken.<br />

1 mai, Svarthetta. Oppmøte Nerskogen S-lag kl. 10.00. Turansvarlig Magne Grendal. Det vil senere i sommer bli arrangert lette fotturer for hele familien (også<br />

for de riktig små) til den nye Jøldalshytta og til Mærkessetrene.<br />

Forøvrig er ikke de oppgitte turmålene eksakte. "Det er ingen skam å snu" og avpasse turens lengde etter egne krefter.<br />

ÑÎÕÔß<br />

ײ¼«­¬®·³«­»«³<br />

ORKLA Industrimuseum ivaretar industrielle tekniske kulturminner i Orkdal og<br />

Meldal kommune, og videreutvikler disse til interessante attraksjoner, samt<br />

formidler industri- og arbeiderhistorien på en informativ og spennende måte.<br />

Formidlingen som er den av et museums hovedoppgaver som best synes utad til<br />

publikum, men den er et resultat av de tre andre hovedoppgavene som er<br />

innsamling, bevaring og forskning.<br />

ORKLA Industrimuseum har i deg tre<br />

formidlingspunkter eller attraksjoner, Thamshavnbanen,<br />

Gammelgruva og Informasjonssenteret.<br />

Informasjonssenteret som det her er bilder fra, er<br />

hvor utstillingene er samlet. I tillegg har ORKLA<br />

Industrimuseums museumsfaglig avdeling og<br />

administrative stab kontorer ved Informasjonssenteret.<br />

Utstillingene er delt opp i Bergverksutstillinger<br />

og Jernbaneutstillinger. Utstillingene forteller<br />

gjen<strong>no</strong>m bilder, tekst, modeller, videoer og ikke<br />

minst gjenstander, historien omkring gruvedriften<br />

på Løkken Verk og samfunnet rundt gruvedriften.<br />

Her Þnner du informasjon om hvordan<br />

gruvedriften på Løkken Verk har utviklet seg fra<br />

1654 og fram til i dag, samt ßere temautstillinger<br />

som gir dypere innblikk i forskjellige emner.<br />

Forsidebildet viser inngangspartiet ved<br />

Informasjonssenteret. Her henger Olavsrosa som<br />

ble tildelt Thamshavnbanen i 1999. Dette er Norsk<br />

Kulturarvs kvalitetsmerke. Kvalitetsmerket viser<br />

vei til enestående produkter rotfestet i den <strong>no</strong>rske<br />

kulturarven. Kvalitetsmerket blir tildelt etter en<br />

streng vurdering som legger vekt på produktets<br />

kulturhistoriske verdi, hvordan denne er tatt vare<br />

på, og hvordan produktet er gjort tilgjengelig for<br />

publikum.<br />

I Informasjonssenteret Þnner du også en<br />

museumsbutikk og Turistkontor. I museumsbutikken<br />

er det mange Þne produkter som er laget<br />

av stein fra nettopp Løkken Verk. Det er<br />

LøkkenÞrmaet GeoDesign som produserer<br />

mesteparten av varene. I tillegg til forskjellige varer<br />

er det også en rekke bøker og publikasjoner i<br />

museumsbutikken som omhandler historien til<br />

gruvesamfunnet Løkken Verk.<br />

Informasjonssenteret er åpent hele året.<br />

Åpningstidene på vinteren er mandag til fredag 8 <br />

16 og lørdag og søndag 14 16. I tillegg er det<br />

mulighet for omvisninger både på<br />

Informasjonssenteret og i Gammelgruva for<br />

grupper ute<strong>no</strong>m åpningstidene. Nærmere om<br />

ORKLA Industrimuseum Þnner du på www.oi.<strong>no</strong>.<br />

Trøndelagsutstillingen<br />

2005 til Rennebu<br />

Den årlige utstillingen veksler på hvilke<br />

kommuner som får tilbud om å ta imot den. I år er<br />

det Trondheim, Rennebu, Hemne og Namsos som<br />

vil få besøk av utstillingen.<br />

Trøndelagsutstillingen er en juriert mønstring<br />

av trøndersk billedkunst. Den arrangeres av<br />

Trøndelag Bildende Kunstnere og administreres av<br />

Trøndelag Senter for Samtidskunst.<br />

Torhild Aukan, styreleder i Trøndelag Bildende<br />

Kunstnere, skriver i forordet til årets katalog at<br />

juryen har gjort sitt utvalg kun på grunnlag av fritt<br />

innsendt materiale. Både profesjonelle og amatører har<br />

hatt anledning til å sende inn, og det er gledelig å<br />

registrere at nesten halvparten av verkene i år er av<br />

debutanter.<br />

Dette er ei prestisjefyllt og viktig utstilling, ikke<br />

minst for de som samler poeng for å bli medlem i<br />

kunstnerorganisasjonen.<br />

Utstillinga skal sendes rundt til ßere steder i<br />

Trøndelagsfylkene og jeg håper mange skoleklasser vil<br />

benytte anledningen til å få kostnadsfri omvisning.<br />

Husk å gi din stemme til det verket du setter mest<br />

pris på. Kunstverket er da med på å konkurrere om årets<br />

PUBLIKUMSPRIS. Denne deles ut etter at utstillinga<br />

er over. - - -<br />

- - - Årets jury har komponert ei generøs utstilling.<br />

Her er det mye vilje til å ßy, og vi ser fram til<br />

fortsettelsen.<br />

LYKKE TIL !!<br />

Utstillinga vil være å nne i<br />

kommunestyresalen på Berkåk i tidsrommet 2. til<br />

8. mars. Åpningstider vil bli kunngjort i<br />

lokalpressen.<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ïé<br />

ÊÚ ­·¼» ïé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Þ«¬·µµó«¬­¬·´´·²¹<br />

Ê¿®³»¿²´»¹¹ ó Í¿²·¬b®¿²´»¹¹<br />

Êßó¿²´»¹¹ ó λ¸¿¾·´·¬»®·²¹<br />

Í°®·²µ´»®¿²´»¹¹ ó Ê¿²²º±®­§²·²¹­¿²´»¹¹<br />

б­¬¾±µ­ ìëô éîçï ÍÌqÎÛÒ<br />

Ì´ºò éî ìî ïî íé ó º¿¨½ éî ìí ïç èç<br />

éîçð ÍÌqÎÛÒ ó ¬´º éî ìí ïï ëê<br />

»°±­¬æ ¿¬´»à­ª·²­¿¿­ó¿«¬±ò²±<br />

λ°¿®¿­±² ±¹ ­»®ª·½»<br />

°” ¿´´» ¾·´³»®µ»®<br />

Ê· ´¿¹»® ¼·¹·¬¿´» ¾·´¼»® ó<br />

´»ª’® ³·²²»µ±®¬»¬ ¬·´ ±­­ ó<br />

±¹ ª· ±®¼²»® ®»­¬»²ò<br />

Ü·¹·¬¿´» ¾·´¼»® °” »µ¬»<br />

º±¬±°¿°·®<br />

IDSMO FOTO<br />

éîçð ͬa®»² ó ¬´º éî ìí ëí ìë<br />

»ó°±­¬ »·¼­³±º±¬±à½î·ò²»¬<br />

Ì¿µ±²¬¿µ¬ÿ<br />

Þ®§²«´º ̱­»¬<br />

Ì»´»º±²å ìé èì êí éì<br />

Ü»¬ ¹´»¼»® ±­­ ” ³»´¼» ¿¬ ª· ¸¿® º”¬¬ Þ®§²«´º ̱­»¬<br />

³»¼ °” ´¿¹»¬ · ª”® ­¿¬­·²¹ · Ì®a²¼»´¿¹ò<br />

Ø¿² µ¿² µ±²¬¿µ¬»­ º±® »² «º±®°´·µ¬»²¼» ­¿³¬¿´»<br />

ª»¼®a®»²¼» º·²¿²­·»®·²¹ô°´¿­­»®·²¹ ±¹ º±®­·µ®·²¹ò<br />

Ü·²» ¾»¸±ª ±¹ aµ±²±³·­µ» °´¿²»®ô­¿³¬ ª”®» «´·µ»<br />

¿´¬»®²¿¬·ª»®ôª·´ ¾´· ¹»²²±³¹”¬¬ò<br />

Ùa® ¼»¬ ³«´·¹<br />

²±®¼»¿ò²±<br />

ïè<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» ïè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Eggost fra Budal<br />

10 liter nysilt melk - 2 1/2 liter saup - 15 egg (2 kg eggost)<br />

Varm opp melken til kokepunktet. Visp alle eggene i halvparten av<br />

saupet og ha det i den varme melken. Melken sprekker. Ha i resten av<br />

saupet, og melken sprekker mer. La blandingen småkoke.<br />

Øs osten raskt opp i en sil slik at all myse renner ut. Mysen kan om<br />

ønskelig kokes videre til prim.<br />

La eggosten stå til neste dag. Osten blir gulprikket fordi melken<br />

sprekker to ganger.<br />

Eggosten ble og blir brukt som pålegg til lefse.<br />

Lefse fra Soknedal<br />

Man har inntrykk av at nær sagt alle bygdene hadde sine egne variasjoner på<br />

lefser, lemser og klenning. Det var også stor forskjell fra gard til gard.<br />

1 kg potetmasse<br />

4 1/2 dl sur rømme<br />

200 g margarin<br />

litt sirup<br />

1 kg rug- eller hvetemel<br />

Bland rømme, myk margarin og sirup i potetmassen. Rør inn mel til passe<br />

deig. Kjevle til tynne leiver og stek på varm takke. Smør med kanel og sukker.<br />

ˬª¿²¼®·²¹¿ ¬·´ ß³»®·µ¿<br />

Første del av denne artikkelen stod i<br />

KULT nr 4-04 som kom ut 24. <strong>no</strong>vember<br />

2004. Har du ikke denne utgaven, kan du<br />

ta kontakt for å få en tilsendt!<br />

Kven reiste?<br />

I årsskriftet for Rennebu historielag i 1966 og i<br />

1967, var det ei liste som inneheldt ca 1000 namn på<br />

utvandrarar frå Rennebu. Lista var mangelfull,<br />

men var ein god start for den som ville forska litt<br />

meir. Dei ßeste var oppførte med fornamn,<br />

farsnamn og alderen da dei reiste. Sume hadde<br />

med namn på garden dei reiste frå. Det er ikkje<br />

nødvendigvis samsvar mellom det namnet og kvar<br />

dei var fødde. Det å Þnne ut kvar dei verkeleg kom<br />

frå har vist seg å vere ei utfordring. Rennebuboka<br />

har vore til god hjelp. Der kan vi Þnne f eks<br />

slektskap mellom dei som reiste. Utvandrarane<br />

kom frå heile bygda, men det er eit par område<br />

som peikar seg ut med særleg mange. Oppå skoga,<br />

Flåmoen og Åsgardane kan nemnast som slike.<br />

Kvifor var det slik? kan vi spørje. For Flåmoen er<br />

det kanskje ei forklaring at mange, særleg<br />

husmenn, hadde arbeid hjå St Olavs jernverk på<br />

midten av 1800-talet. Da verket vart nedlagt i 1865<br />

måtte dei skaffe seg anna arbeid, og det var <strong>no</strong>k<br />

vanskeleg. Fleire husmannsfamiliar frå området<br />

mellom Vangsengan og Flåberga ßytta ut. Dei<br />

ßeste til Amerika. For dei andre områda kan det<br />

godt vere ein form for smitteeffekt som er årsak til<br />

at heile familiar, eller heile ßokkar av<br />

ungdomsvener reiste ut.<br />

Det er mange på lista som vi ikkje Þnn att som<br />

fødde eller døypte i Rennebu. Det er stor sjanse for<br />

at dei ßeste av desse er komne frå andre bygder, og<br />

hadde arbeid her før dei utvandra. Likeeins er det<br />

heilt sikkert ßeire som er fødde og oppvaksne i<br />

Rennebu som ßytta til andre stader først, før dei<br />

reiste til Amerika. Slik er det vanskeleg å Þnne ut<br />

kor mange og kven dei verkeleg var, dei som reiste.<br />

Når vi legg til at ein god del av dei som reiste, kom<br />

att etter ei tid, og reiste på nytt, kanskje med nye,<br />

amerikaniserte namn, skjønar vi at det ikkje er<br />

berre enkelt å Þnne ut alt om alle.<br />

Det viser seg at mange av dei som reiste i den<br />

andre bølga rundt 1880 hadde ein onkel eller bror<br />

som hadde reist tidlegare. Fødselsdato og andre<br />

data om personane har vore viktige i denne<br />

samanhengen for å vere sikker på at det er rett<br />

person. Det kan elles vere ßeire med like namn som<br />

er fødd nesten samtidig. Eit eksempel på det kan<br />

vere to utvandrarar frå Hårstad som begge heitte<br />

Erik Pedersen fødd med to års mellomrom av dei<br />

same foreldra. Ein amerikanar spurde for ei tid<br />

sidan om kven av dei som var bestefaren hans. Han<br />

visste ikkje om det var den eldste eller den yngste.<br />

Han visste fødselsdatoen til bestefar sin, men ikkje<br />

til den andre. Her hadde vi fødselsdatoen til båe to,<br />

og det avgjorde spørsmålet.<br />

Frå Rennebu, som frå bygdene i nærleiken, var<br />

det ßest ungdom som reiste, dei ßeste mellom 20<br />

og 35 år. Friske, unge folk, med arbeidskraft og<br />

pågangsmot. Nokre eldre og <strong>no</strong>kre yngre reiste og,<br />

men det var helst slike som reiste i følgje med<br />

familien.<br />

Som nemnt tidlegare var det rein naud som<br />

meir eller mindre tvang mange ut på ßyttefot - den<br />

gongen, som i dag. Fleire husmannsfamiliar er med<br />

på lista. Likeeins andre som hadde låg status i<br />

samfunnet. Eg tenkjer på ugifte mødre, gjerne med<br />

den vesle ungen. Kanskje vart dei betalte av<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

barnefaren for å få dei vekk frå bygda?<br />

Ungdommar som var fødde uta<strong>no</strong>m ekteskap<br />

reiste i stort antal. Sume reiste óg frå ei jente som<br />

skulle ha småfolk. Nokre av desse hadde <strong>no</strong>k<br />

planar om at jenta og barnet skulle koma etter. Det<br />

skjedde med <strong>no</strong>kre, medan det frå andre aldri vart<br />

høyrd <strong>no</strong>ko meir, enten det var tilsikta eller at dei<br />

kom ut for <strong>no</strong>ko. Og så var det dei som måtte gå frå<br />

gardane sine etter tvangsauksjon, og søner og døtre<br />

frå gardane, dei som ikkje skulle overta garden.<br />

Odelsgutar kunne ta <strong>no</strong>kre år i Amerika for å<br />

leggje seg opp kapital til dei skulle overta garden<br />

og betale ut søskena. Det var kanskje <strong>no</strong>kre slike<br />

som endra oppfatning etter at dei kom til Amerika<br />

og slo seg til der i staden for å reise heim att til det<br />

vesle garden med tungvint jord. Det kunne elles<br />

vere andre óg som ville skaffe seg betre tilhøve<br />

heime etter <strong>no</strong>kre år i Amerika. Eventyrlysta vart<br />

<strong>no</strong>k og ei drivkraft for ein del. Dei høyrde at det<br />

var store skogar med mykje vilt. Jakt og fangst<br />

kunne gjerast til eit yrke.<br />

Korleis gjekk det med dei?<br />

Det var regulert innvandring til USA,<br />

emigrantane måtte vere friske og arbeidsføre for å<br />

komme inn. På mottaksstasjonen på Ellis Island i<br />

New York foregjekk sorteringa. Der vart det<br />

avgjort om dei vart godkjende eller ikkje. Når dei<br />

først var komne inn hadde mange i starten vanskar<br />

med engelsken og dermed óg vanskar med å<br />

sosialisere seg, og vanskar med å få seg arbeid. Det<br />

kan kanskje samanliknast med det vi opplever i<br />

Norge i dag, med innvandrarar som ikkje lærer seg<br />

<strong>no</strong>rsk av ulike grunnar, enten for at dei ikkje<br />

ønskjer det eller for at dei ikkje blir gjevne sjansen<br />

til det. I Amerika var det <strong>no</strong>k slik at dei <strong>no</strong>rske<br />

busette seg nær kvarandre og snakka helst <strong>no</strong>rsk<br />

seg i mellom. Det er ei kjennsgjerning at dei ßeste<br />

innvandrarane til Amerika frå Norge og<br />

Skandinavia for øvrig, var stødige, pålitelege og<br />

arbeidssame folk. Det gjorde det kanskje <strong>no</strong>ko<br />

lettare i eit arbeidsforhold. Det var ikkje mange<br />

som utmerka seg slik at dei fekk eit "namn" etter<br />

seg, men dei gjorde vel så manns og kvinnes jobb<br />

på lågare nivå i det samfunnet dei var med å<br />

bygde.<br />

Rennbyggene fann seg oftast ein leveveg<br />

innanfor eit fag dei var kjende med frå heimbygda.<br />

Arbeid med jord og skog var dei godt vande med.<br />

Likeeins med jakt og fangst av vilt som dei kunne<br />

utfalda seg med i dei store skogane. Elles var det<br />

mange gode smedar, skomakarar, skreddarar og<br />

snikkarar som gjorde det godt innanfor<br />

handverksfag. Ein vegg i museet i Abercrombie<br />

viser ei samling av smedarbeid laga av Peder<br />

Gunnes (Litjkosberg). Ein del starta butikk eller<br />

restaurant og hotell, medan <strong>no</strong>kre "tok huspost".<br />

For dei ßeste vart den draumen dei hadde før<br />

dei reiste, verkeleg. Mange fann seg likevel ikkje<br />

heilt til rette i det nye landet, til trass for at vilkåra<br />

var betre enn her heime. Ole Rølvaag skriv f eks om<br />

ho Berte som lengta så skrekkeleg attende til fjella i<br />

Nordland, der ho sat på den endelause prærien i<br />

Midt-Vesten. Ho vart sjuk på sinnet av<br />

heimlengten, og mangelen på <strong>no</strong>ko som ho kunne<br />

feste auga på i horisonten, ikkje berre streken<br />

mellom prærien og himmelen. Eg veit ikkje om det<br />

gjekk så ille for <strong>no</strong>kon av rennbyggene, men det er<br />

eit faktum at ßeire av utvandrarane kom att til<br />

Rennebu. Heimlengt var <strong>no</strong>k ein årsak til det.<br />

Andre lengta óg heim att, men fekk aldri realisert<br />

den draumen, enten det var øko<strong>no</strong>misk eller det<br />

kom sjukdom som gjorde det vanskeleg. Olav<br />

Moan var ein av desse. Han døydde einsam i<br />

Canada i desember 1972, 72 år gamal. I<br />

Rennebuboka Þnn vi eit dikt han har skreve der<br />

han har sett ord på kjenslene som reiv i han. Diktet,<br />

som han har kalla "Inn i fjellom", byrjar slik:<br />

Det er skogen og fjellet som lokkar og dreg.<br />

Det er som dei ropar i kveld:<br />

Kom heim att <strong>no</strong> guten, vi ventar på deg.<br />

Kom helsa på ßyer og fjell.<br />

Her er steinute stigar og slitsamt å gå,<br />

men fredfullt og Þnt, inni fjellom.<br />

Her er det heimlengt i kvar line.<br />

Ein enkjemann gjorde som mange andre, han<br />

reiste over til Amerika i 1887 for å Þnne eit betre<br />

livsgrunnlag for seg sjølv og sine nærmaste. Etter<br />

<strong>no</strong>kre år hadde han arbeidd seg opp såpass at han<br />

kunne reise attende til Rennebu for å hente barna<br />

sine. Det var ei dotter på 20 år og ein son på 15 som<br />

saman med faren tok fatt på turen over i 1893. På<br />

Ellis island i New York måtte som før nemnt alle<br />

emigrantar registrerast og godkjennast helsemessig<br />

før dei slapp vidare. Sonen Stener Jonsen Skjerve<br />

var ikkje frisk og fekk ikkje kome på land. Han<br />

måtte Þnne seg i å reise attende til Norge, medan<br />

faren og søstra måtte forlate han der. Dei hadde<br />

ikkje pengar til å bli med enda ein gong over havet.<br />

Guten døydde før dei nådde land i Europa, og eg<br />

vil tru at han fann si grav i Atlanterhavet. Vi kan<br />

berre tenkje oss korleis avskjeden på kaia i New<br />

York var.<br />

Ei oppfordring<br />

Det er svært viktig å få samla opplysningar om<br />

dei som reiste. Det er mange som har historier om<br />

utvandrarane og deira etterkommarar. Det er<br />

viktig å få desse registrert. Mange av desse har litt<br />

komikk i seg og. Som f eks da det kom en<br />

amerikaner på døra til Gunnar Gunnes og<br />

presenterte seg som Gunnar Gunnes.<br />

Amerikanaren heitte rett <strong>no</strong>k Gunnar Clark<br />

Gunnes, men likevel!<br />

ALLE opplysningar er ein liten brikke i eit stort<br />

puslespel. Det kjem for meg at mykje av arbeidet<br />

med dette foregår på same måte som<br />

etterforskingsarbeid i politiet. Det kan vere ei lita<br />

opplysning som for seg sjølv kan verke heilt<br />

uinteressant, men som kan vere akkurat den vesle<br />

biten som manglar for at det store biletet skal koma<br />

til syne.<br />

Eg vil med dette oppfordre alle så sterkt eg kan:<br />

Sørg for at alt de veit om dei som reiste og<br />

etterkomarane deira i Amerika blir gjeve til<br />

Rennebu historielag eller de kan kome til<br />

artikkelskrivaren med det. Det kan såleis bli<br />

systematisert og gjort tilgjengeleg for alle som<br />

ønskjer det.<br />

Det er og viktig å få registrert slikt som<br />

etterkommarar ikkje ønskjer skal kome ut til alle.<br />

Det må det takast omsyn til. Lurendreiar eller<br />

bråkmakar, eller Det er viktig å få registrert det<br />

verkelege livet, ikkje berre glansbiletet. Det går an<br />

uttrykkje slikt på ein slik måte at det ikkje kan<br />

sporast attende til person dersom<br />

etterkommarane ønskjer det slik.<br />

Tekst: Joar Fjellstad<br />

ïç<br />

ÊÚ ­·¼» ïç O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

ÕËÔÌ«®<br />

ó³·²²»¬<br />

I denne spalten vil vi presentere hus og<br />

gamle gjenstander som nnes rundt<br />

om på museene og i privat eie fra Kultavisas<br />

nedslagsfelt: Midtre Gauldal,<br />

Meldal, Rennebu og Oppdal. Det er<br />

særlig interessant å få presentere<br />

gjenstander som er i privat eie. Slike<br />

gjenstander er det ofte lettere å få<br />

bakgrunnen til enn mange av<br />

gjenstandene rundt om på museene.<br />

I samlinga til Trøndelag Folkemuseum på<br />

Sverresborg i Trondheim Þnnes det mange<br />

gjenstander fra det aktuelle området. Ja, en stor<br />

del av gjenstandene knytta til bonde- og<br />

bygdemiljø, på dette museet, er fra våre bygder.<br />

Det gjelder både hus og innbo, all slags redskap<br />

og bruksgjenstander, og folkekunst. Lite av<br />

denne samlinga blir vist fram. Derfor vil det<br />

særlig ble lagt vekt på å presentere <strong>no</strong>e av dette<br />

her i bladet. Det vil bli gjort slik at en etter tur<br />

veksler med å vise <strong>no</strong>e fra de Þre kommunene.<br />

Til Trøndelag Folkemuseum, som ble<br />

opprettet i 1913,ble det i den første tiden overført<br />

mange gjenstander fra elder samlinger som<br />

Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum og<br />

Vitenskapselskapets samling. Disse<br />

gjenstandene, som er <strong>no</strong>en av de Þneste museet<br />

eier, har dessverre ofte opplysninger som kan<br />

være både feilaktige og mangelfulle. Det var<br />

gjerne oppkjøpere som Þkk tak i gjenstandene,<br />

og de er som oftest mest interessert i hva de kan<br />

få for tingen ved videre salg.<br />

Den første bestyreren på Sverresborg,<br />

Wilhelm Lund, så stor verdi i opplysningene<br />

knyttet til gjenstanden; hvor den var kommet fra,<br />

hvem som laga den, hvem som eide den og<br />

hvordan den ble brukt. Derfor er hans<br />

registreringer i dag av stor verdi, men museets<br />

øko<strong>no</strong>mi gjorde at han sjøl hadde liten anledning<br />

til å reise omkring, og øko<strong>no</strong>mien gjorde at<br />

museet oftest Þkk andrevalget av de<br />

gjenstandene som oppkjøperne Þkk tak i.<br />

Det som ikke var gaver ble slik kjøpt inn til<br />

museet av oppkjøpere. En av de mest aktive oppkjøperne<br />

var BangÞeld, uttalt BangÞl, som reiste<br />

omkring på bygdene og kjøpte gjenstander i<br />

store mengder. Det beste av dette ble <strong>no</strong>k kjøpt<br />

til rikfolk, gjerne både i Trondheim og Oslo,<br />

turister kunne også kjøpe med seg gamle<br />

bruksgjenstander som suvenir. Men heldigvis<br />

kom en del av gjenstandene til museene, og av<br />

dette <strong>no</strong>kså mye til Sverresborg.<br />

Konservator Ola Grefstad<br />

- Trøndelag Folkemuseum<br />

Û² a´¼¿²µ¿®<br />

º®¿ λ²²»¾«<br />

Den første gjenstanden vi skal se på er<br />

en øldankar fra Rennebu. Den har fått<br />

museumsnummer 5007 på Sverresborg,<br />

og kom inn til museet i 1927 som et kjøp<br />

fra "kårmannnen Peder Hilstad ,"som<br />

bare kunne opplyse at han hadde kjøpt<br />

dankaren i Rennebu.<br />

Per Olsen Hilstad f. 1855, var bonde<br />

på <strong>no</strong>rdgard Hilstad i Meldal. Ved sida<br />

av gardsdrifta drev han både med<br />

krøtterhandel og oppkjøp av gamle<br />

gjenstander. Han var en av antikvitetshandler<br />

BangÞelds ivrigste oppkjøpere.<br />

Navn og årstall er ikke skrevet på<br />

dankaren, slik at vi vet ikke fra hvilken<br />

gard den opprinnelig kom, eller når den<br />

ble laga. Under bunnen er bokstavene<br />

TAS innsvidd. Dette er trolig initialene til<br />

en av eierne, trolig den første. S,en<br />

forteller at det er en mann, en sønn, T,en<br />

står for hans navn , A,en for hans fars<br />

navn. Hadde eieren vært en kvinne ville<br />

den siste bokstaven vært en D for datter.<br />

Det er typisk at de ßeste eiernavn og<br />

initialer som står på skjenke- og<br />

drikkekar for øl er mannsnavn.<br />

Dankaren er et skjenkekar for øl. I alle<br />

lag var maltøl festdrikken. Ølet ble tappa<br />

fra ølkaggen over i øldankaren som ble<br />

satt på bordet, for derfra å slå ølet over i<br />

drikkekar som skåler og ølboller, staup<br />

og krus. Slik var skikken i store deler av<br />

landet. Men både skjenkekar og drikkekar kunne ha forskjellig form og nemning.<br />

En øldankar, som denne fra Rennbu, kunne romme på titalls-vis med øl. Den er av tre og lagga,<br />

som teknikken heter når karet er satt sammen av sidestaver holdt sammen med band eller<br />

giorde/gjør. Bunn og topp-plate er felt inn i sidestavene, det sporet de er felt inn i kalles laggen. En av<br />

stavene er forlenget og danner håndtak, en kvist på den motsatte staven er gjen<strong>no</strong>mboret til helletut.<br />

Den staven er i løvtre, de andre i bartre. Sidekantene står en del oppover topp-plata, det er for at ølet<br />

ikke skulle renne utover når det ble tappa ned i dankaren.<br />

Dankaren har innsvidd dekor. Det ser ut for at dekoratøren har hatt tre svijarn; et stort<br />

halvsirkelforma, et rundt og trolig et mindre der f1ere små ringer er satt sammen til et mønster. Med å<br />

kombinere disse mønstrene har han laga ßott dekor der det brunsvidde står mot det tre- kvite treet.<br />

Denne dekormetoden er gammel i foLkokunsten, og som skåret dekor bruka før dekorasjonsmalinga<br />

på slike gjenstander. Derfor ser en ikke så sjelden at innsvidd dekor ligger under rosemalinga på<br />

gamle ting. Svidekoren forteller at denne øldankaren er fra 1700-årene, ut på 1800-tallet ville den blitt<br />

rosemalt.<br />

Ut fra form og dekor er dette en typisk øldankar fra alle bygdene i KULT-området. Der var<br />

dankarene slik, i motsetning til i Nord-Trøndelag der den minste ßata i kjeglen var botnplata, slik at<br />

dankaren hadde en bøtteform.<br />

Ordet dankar er en avledning av det engelske ordet tankard, et krus med lokk på, og det<br />

gammelfranske ordet tanquart, skriv Ivar Aasen i ordboka si. Han forteller at en i Norge har ßere<br />

ordformer for dette skjenkekaret; som tankar ,tånkar,dånkar og benevnelsen dankar som han fann i<br />

"det Trondhjemske" som han skriv. På en øldankar datert 1833 fra Sokodalen, som nå er på<br />

Sverresborg står det "..denne ancker,.." som viser at dette er den gamle trønderske nemningsformen.<br />

Ó«­·µµ¸»´°¿ · Ó»´¼¿´ô λ²²»¾« ±¹ Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´<br />

Kulturprisvinner i Meldal, Ronny Kjøsen, blir<br />

sentral når Musikkhjelpa for de tre kommunene nå<br />

kommer i gang. Ronny kommer fra Hølonda, og<br />

er lokal ressurs som har de kvaliÞkasjoner en slik<br />

stilling krever. Han er musiker, komponist og<br />

arrangør, solist og orkesterleder, dirigent og<br />

kreativ ideutvikler. I tillegg har han svært god<br />

oversikt over tradisjonsmusikk i hele regionen, og<br />

kunnskap og erfaring fra sang- og musikkliv i alle<br />

tre prosjektkommunene. Han har blant annet<br />

jobbet med Budal Songlag, laget bestillingsverk for<br />

Rennebumartan og bidratt med en rekke prosjekter<br />

på Løkken, forteller initiativtaker Jens Storli fra<br />

Budal.<br />

Prøveprosjekt<br />

Musikkhjelpa er et 3-årig prøveprosjekt i<br />

îð<br />

perioden 2005-2007, og den skal primært arbeide<br />

med etablerte sang- og musikkinteresser i Meldal,<br />

Rennebu og Midtre Gauldal. Engasjementet skal<br />

rette seg mot enkeltpersoner, grupper, kor og<br />

korps. Det utelukkes ikke at stillingen også kan<br />

dekke ßere områder der sang og musikk er sentralt,<br />

som f. eks. teater og revy. Det bør legges særlig<br />

vekt på å bruke regionens rike kilder innen<br />

folkemusikk og annet tradisjonsmateriale, og gjøre<br />

dette tilgjengelig og tilpasset dagens brukere.<br />

Modell for dette prosjektet har vært et tilsvarende<br />

prosjekt i Nord-Østerdal.<br />

Prosjekt våren 2005<br />

I løpet av kommende vår er det lagt opp til Þre<br />

forskjellige prosjekt. I Midtre Gauldal blir det et<br />

samarbeid mellom Budal Songlag, Søndre<br />

Trondhjems Spelmannslag og folkemusikkgruppa<br />

RIM under tittelen «På Enlids vis». IMeldal blir<br />

det to prosjekt, der det ene er at samarbeid mellom<br />

Løkken Musikkorps og Ronny Kjøsen -<br />

«Vårløsing». Det andre er et samarbeid mellom<br />

Meldal Songlag, Over stok og steen og tre blåsere<br />

fra Løkken musikkkorps med tittelen «Visst skal<br />

våren komme». I Rennebu er prosjektet knyttet opp<br />

mot martnan, der kjente aktører fra Rennebu skal<br />

lage en jubileumsforestilling under tittelen<br />

"Musikalsk brukskunst".<br />

Samarbeidsprosjekt<br />

Musikkhjelpa er et samarbeidsprosjekt mellom<br />

mange aktører i de tre kommunene, der Blilyst går<br />

inn med nærmere 50% av Þnansieringen.<br />

Tekst: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» îð O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Framtidskveld i Midtre Gauldal<br />

I forbindelse med revidering av kommunedelplan idrett, friluftsliv, fysisk aktivitet (i Midtre Gauldal) -<br />

blir det arrangeret en "Framtidskveld" 14. mars kl 18.30-22 på Gaula natursenter, hvor alle idrettslag,<br />

andre lag, foreninger, ungdomsgupper, skoler blir invitert til å komme med ønsker og gode forslag til hva<br />

en ny plan bør inneholde - med større fokus på friluftsliv og hele folket i fysisk aktivitet.<br />

Arrangør er kulturavdelinga, idrettens studieforbund og idrettskretsen.<br />

Singsås<br />

damekor og<br />

Haltdalen<br />

mannskor står<br />

overfor en stor<br />

utfordring når<br />

de om kort tid<br />

skal fremføre<br />

utdrag fra<br />

Spellemann<br />

på taket.<br />

"Spællmainn<br />

på taka" er navnet<br />

på stykket som<br />

har premiere<br />

12.mars. Det blir<br />

en litt annerledes<br />

vri på det<br />

anerkjente stykket<br />

denne gang.<br />

Singsåsbyggen<br />

John Olav Raphaug er tildelt rollen som Tevje,<br />

bonden som skal gifte bort sine fem døtre. Stykket<br />

går på dialekt, <strong>no</strong>e hovedrolleinnehaveren er en<br />

medvirkende årsak til.<br />

"Spællmainn på taka" er bygd rundt John Olav<br />

Raphaugs prektige stemme, og spilles på klingende<br />

Singsås og haltdalsdialekt.<br />

-Dette er en korversjon av Spellemann på taket,<br />

og ikke et skuespill. Det faller seg naturlig for oss å<br />

fremføre stykket gjen<strong>no</strong>m sang og musikk, sier<br />

leder i Singsås damekor, Kari Reiten. Hun er en av<br />

mange som forbereder seg til en av de største<br />

satsingene i øvre Gauldal på lang tid. "Spællmainn<br />

på taka" skal fremføres tre ganger, alle i Haltdalen<br />

samfunnshus. En rekke fagfolk er trekt inn i<br />

forestillingen.<br />

Knut Stiklestad (regi) og Tore Reppe leder<br />

øvingene. Sistnevnte er dirigent i Haltdalen<br />

mannskor og verdensmester på munnspill. Reppe,<br />

som har erfaring med stykket gjen<strong>no</strong>m Melhus<br />

songlag, tar seg av den musikalske biten.<br />

Det er de to som skal gjøre Svanhild Sagen, Silje<br />

Bogen og Silje Urdshals, Kjersti Gjemble og Ida<br />

Gildseth scenevant frem mot premieren. Kvintetten<br />

spiller døtrene som skal være mer eller mindre<br />

gifteklare. Eldstedatteren Tzeitel (22), spilt av<br />

Svanhild Sagen, blir fortvilet når hun får høre at<br />

hun skal gifte seg med landsbyens slakter, Lazar<br />

Wolf (60), som spilles av Sturla Bogen.<br />

-Da kommer hun i hvert fall ikke til å sulte,<br />

mener Tevje (Raphaug). Handlingen foregår i<br />

tsartidens Russland, der folket forsøker å bevare<br />

livsgnisten tross sult og fattigdom. Den jødiske<br />

bonden Tevje er stykkets klare hovedperson. Kona<br />

Golde spilles av Kjellrun Forseth. Oppsetningen<br />

bygger på humor og glede, og det er nettopp<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

Familie: John Olav Raphaug og Kjellrun Forseth<br />

spiller foreldrene i stykket "Spællmainn på taka",<br />

Kjersti Gjemble (f.v), Ida Gildseth, Silje Bogen,<br />

Silje Urdshals og Svanhild Sagen er de fem døtrene<br />

som skal giftes bort.<br />

livsgleden som gjør at de overlever fattigdommen<br />

og undertrykkelsen fra tsarregimet.<br />

"Spællmainn på taka" er en stor satsing. Singsås<br />

damekor og Haltdalen mannskor samarbeidet om<br />

kirkespillet "Lukas" for fem år siden, med stort hell.<br />

-Vi kk lyst til å gjøre <strong>no</strong>e sammen igjen. I Tore<br />

Reppe og Gerd Marit Stokke har vi to meget gode<br />

dirigenter. De trekker oss stadig mot nye<br />

utfordringer. Jeg håper og tror at vi skal komme<br />

ned fra "taka" med æren i behold denne gangen<br />

også, sier Johan<br />

Sølberg i Haltdalen<br />

mannskor. Over<br />

halvparten av<br />

representantene i<br />

Haltdalen mannskor<br />

kommer fra<br />

Singsås. 50 aktører<br />

medvirker i stykket<br />

"Spællmainn på<br />

taka".<br />

"Om eg var en<br />

rik mann",<br />

synger<br />

hovedrolleinnehaver<br />

John Olav Raphaug,<br />

alias Tevje.<br />

Tekst/foto:<br />

Bjørn Ivar Haugen<br />

þÍ°»´´»³»²²þ<br />

º®¿ Í·²¹­”­<br />

Õ±³³«²»²»­<br />

µ«´¬«®¾«¼­»¬¬<br />

Vi er inne i et nytt<br />

budsjettår, og<br />

dermed nye<br />

muligheter.<br />

Kommunene<br />

har satt<br />

av penger<br />

til det de vil<br />

skal være<br />

satsingsområdene<br />

for 2005. Det<br />

er ikke enkelt å<br />

sammenligne tall, og det<br />

er fort gjort å "gå i baret". Det er<br />

likevel interessant å gjøre <strong>no</strong>en<br />

sammenligninger mellom våre re<br />

kommuner når det gjelder satsing på<br />

kultur - og her menes det det utvidede<br />

kulturbegrepet.<br />

Meldal: kulturbudsjett på 2,9 millioner av totalt<br />

193,1 millioner, <strong>no</strong>e som utgjør 1,5% av det totale<br />

budsjettet.<br />

Midler til fordeling 529.000, det vil si kr 134,85<br />

pr innbygger.<br />

Oppdal: 4,34 millioner av totalt 281,6 millioner,<br />

<strong>no</strong>e som utgjør 1,54% av det totale budsjettet.<br />

Midler til fordeling 700.000, det vil si kr 108,16<br />

pr. innbygger.<br />

Rennebu: 3 millioner av totalt 128,6 millioner<br />

driftsutgifter. Noe som utgjør 2,33%.<br />

Midler til fordeling 135.000. det vil si kr 50,67 pr.<br />

innbygger.<br />

Midtre Gauldal: 2,03 millioner av totalt 175,6<br />

millioner, <strong>no</strong>e som utgjør 1,16 % av det totale<br />

budsjettet.<br />

Midler til fordeling er kr 0, det vil da si kr 0 pr.<br />

person. Det sies at kr 0 er midlertidig, og skal tas<br />

inn igjen etter salg av B-aksjer i TrønderEnergi. I<br />

2003 var beløpet kr 200.000.<br />

Stillinger<br />

Når det gjelder stillinger innenfor<br />

kultursektoren er det vanskelig å sammenligne, da<br />

kommunene har organisert seg på forskjellige<br />

måter. Det som kan sies er at selve<br />

kulturadministrasjonene er i forandring, enten som<br />

resultat av kommunenes øko<strong>no</strong>mi eller satsing på<br />

kulturen.<br />

Rennebu og Meldal kommer dårligst ut, der<br />

Rennebu skal redusere stillingen til enhetsleder<br />

innen kultur ned til 50% stilling. I Meldal kan det<br />

kanskje gå ennå dårligere, der det er lyst ut stilling<br />

som kulturkonsulent i fullstilling engasjement frem<br />

til 1. september. Hva som skjer deretter er usikkert,<br />

da de skal ha en totalgjen<strong>no</strong>mgang av øko<strong>no</strong>mien.<br />

I Oppdal og Midtre Gauldal har de henholdsvis<br />

kulturleder og kultursektretær i hel stilling. For all<br />

del, kulturen kan bli godt ivaretatt i alle re<br />

kommunene, og det skjuler seg helt sikkert<br />

ressurser ellers som kommer kulturen til gode.<br />

Men, kanskje er det en liten pekepinn likevel ...<br />

Tekst: Dagnn Vold<br />

îï<br />

ÊÚ ­·¼» îï O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Har du funnet drømmeboligen,<br />

bør du tenke på<br />

hvordan du skal<br />

unngå marerittet!<br />

www.gjensidigeoppdal.rennebu.<strong>no</strong><br />

éîèè ͱµ²»¼¿´<br />

Ì´º éî ìí èð çð<br />

Ú¿¨ éî ìí èð çç<br />

Ê¿®»¾·´»®æ<br />

ìïì îð íêì ó çéë çð ðîë ó çëç ìí ðëê<br />

Ì·¼´·¹ ®«¬» Ì®±²¼¸»·³ ó Ñ°°¼¿´ ççë çí ìïï<br />

Ø¿²¼´¿º¬·²¹<br />

Tradisjonell handlafting<br />

- etter dine eller<br />

våre tegninger!<br />

Vi kombinerer også<br />

handlaft og bindingsverk.<br />

Vår spesialitet:<br />

- tilpasning<br />

etter dine ønsker!<br />

Velkommen til vår laftehall på Berkåk!<br />

η³»´·¹» ¾·´»®<br />

ìóØÖËÔÍÌÎÛÕÕÛÎÛ<br />

±¹ ¿²¼®» ³±¼»´´»®<br />

Ü»­·¹² æ б´¿®·­ Ò±®©¿§ ßÍ ó ͬ»·² ß®» Þ»®¹<br />

îððë<br />

É·¼»¬®¿µ ÔÈ<br />

Þ»­¬ · µ´¿­­»² ²;® ¼»¬ ¹»´¼»®<br />

­¬§®·²¹ ±¹ ¬®»µµ»ª²»ÿ<br />

Õ®ò èë çððôó<br />

·²µ´ò ®»¹·­¬®»®·²¹­¿ª¹·º¬ ±¹ ³ª¿ò<br />

Ó·¼¬ó²±®­µ ¾·´±³­»¬²·²¹<br />

éíçï λ²²»¾« ó ¬´º ìðì êê çïï<br />

ø­¿³³» ¾§¹¹ ­±³ Þ»®µ”µ ¾·´÷<br />

Õa° ±¹ ­¿´¹ ¿ª ¾®«µ¬¾·´»®<br />

îî<br />

Ú±®¾»®»¼<br />

½¿³°·²¹­»­±²¹»²ô<br />

ª±¹²»® °” ´¿¹»®<br />

î ;®­ ¹¿®¿²¬·ò<br />

î ­§´ô ëðð ½½³ ª:­µ»µ(´¬ ³±¬±®ô ³»¼ «­¬»®¾¿®¬ ÍÝÍ<br />

«²¼»®­¬»´´ò Þ®»¼» ½±³°±­·¬ ­µ·ò Þ»´¬» ëð ¨ íçê ¨ îë ½³ò<br />

˲¼»®­¬»´´ ³»¼ ª·°°»º±®´»²¹»®ò Ø(§ ±¹ ´¿ª¹·®ò 못®­ô<br />

»´ò­¬¿®¬ ±¹ ­´»°»µ®±µ »® ­¬¿²¼¿®¼ò<br />

Ѫ»®¿¿» ͬa®»² ßñÍ<br />

ߪ¼ò ͬ»·¹»¼¿´ Ó±¬±®<br />

Ì´º éî ìí ïî ðð ó Ó±¾ çðé êî ðèè<br />

©©©ò±ª»®¿¿»­¬±®»²ò²±<br />

׳°±®¬(®æ б´¿®·­ Ò±®©¿§ ßÍ Ðò¾ò ìèìô ïèðï ß­µ·³ ¬´ºò êç èï êè èè º¿¨ êç èï êè èç<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» îî O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

The Stuping Haukråks med ny revy<br />

The Stuping Haukråks er ei revygruppe som har sitt utspring fra Opdal Ungdomslag, og revygruppa ble stiftet i 1995. I<br />

forbindelse med at idrettslaget Snøhetta fylte 75 år i 1995, ble OUL spurt om å underholde på fest i Berghallen. Styret i OUL sa<br />

ja til dette, og dermed var grunnsteinen til The Stuping Haukråks lagt.<br />

The Stuping Haukråks har i ßere år hatt stor suksess med den årlige Haukråksrevyen i hjembygda.<br />

Oppsetninger av årets revy starter med premiere fredag 15. april kl 20.00. Videre følger oppsettinger lørdag 16. april ,<br />

søndag 17. april, fredag 22. april og lørdag 23. april - alle dager med to forestillinger kl 18.00 og kl 21.00.<br />

Yß²¬» · ”­¿X<br />

ïð ”® ·<br />

­¿²¹»²­ ¬»²»­¬»<br />

Noen av Astrid Krog<br />

Halses tekster er utgitt<br />

på CD med Hanne<br />

Rindal Ree og Marit<br />

Johanne Nielsen som<br />

sangsolister. Tittelen på<br />

CD-en er «Ante i åsa»,<br />

og det er Laila<br />

Fagerhaug Grut som har<br />

laget melodier til<br />

diktene og Ronny<br />

Kjøsen som står for<br />

arrangementene.<br />

Hanne og Marit Johanne<br />

Þkk selv være med å velge ut<br />

sangene som skulle på CD-en.<br />

Tekstene er på gammel Å-<br />

bygg, så det er mange gamle<br />

og vanskelige ord, forteller de<br />

to jentene til KULT. De er<br />

mest vant til å synge på<br />

engelsk, så derfor var det litt<br />

uvant å synge på <strong>no</strong>rsk - og<br />

spesielt dialekt. Men det var kjemepartig, og vi<br />

angrer absolutt ikke på at vi ble med på denne CDen.<br />

Laila Fagerhaug Grut laget melodiene til<br />

diktene på slutten av 80-tallet, og sangene har vært<br />

brukt en del i barnehagene i Meldal. Laila synes<br />

CD-en ble bra - teksta kommer Þnt frem, og den<br />

høres godt i forhold til musikken.<br />

Lyst på mere<br />

Hanne og Marit Johanne har sunget sammen<br />

siden de var 5-6 år, og har begge lyst på å utvikle<br />

seg mer innen sang. De skriver begge egne tekster<br />

der de lager melodier selv. De synes det går greit å<br />

skrive - det kommer liksom av seg selv.<br />

De har begge deltatt i Ungdommens<br />

Kulturmønstring, og på årets mønstring var det<br />

helt naturlig å synge tre sanger fra denne CD-en.<br />

Ikke uventet gikk de også videre til<br />

Fylkesmønstringa som skal arrangeres på Hitra.<br />

CD-en selges ved OTI-senteret på Orkanger og<br />

ved de ßeste butikkene i Meldal.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

Maten i Medala<br />

- av Astrid Krog Halse<br />

I Medala va´ det itt nå mangel på mat.<br />

Dem salta og la ned ti tyn<strong>no</strong> og fat.<br />

På bura hekk låra tå naut og tå sau<br />

og pølso og ßesk ti stampa og trau.<br />

I eldhusa båkkå dem lemso og brød,<br />

bar det åt bura og la det ti stø´.<br />

Når konnet va´ trøska så mol dem det sjøl.<br />

Støggstore kisto vart stappfull tå mjøl.<br />

Nåkkå tå konna vart melta te malt.<br />

I badstu og eldhus dem ståkå med alt.<br />

Øl laut det vårrå te gjestbaud og lag<br />

mykjy laut gjørast kvar einaste dag.<br />

Og juldagen stod soddgryta breddande full<br />

tå balla og kløbba og kjøttpøls og rull.<br />

Snart kinna dem smør og så ysta dem ost<br />

så stappa dem graut te den daglege kost.<br />

Grauten som snart ingen mer akta på-<br />

Han vart vel for kvardagsleg bustin og grå.<br />

Men itt´ va´n svoltin den dagen han grod ut,<br />

han som fekk strøp ti seg grauten på Grut.<br />

Diktet er fra heftet «Storofsin» av Astrid Krog<br />

Halse. Steinar O. Olsen ved Meldal trykkeri utga i<br />

2000 diktsamlingen «Målet hennar mor», hvor alle<br />

Astrid Krog Halses dikt ble samlet i et bind.<br />

Diktsamlingen er å få kjøpt hos Meldal Trykkeri.<br />

Hauka Dekorum har holdt det gående i 10 år, og<br />

Lena Sæther forteller at det passet bra å ha en litt<br />

større satsing som Bør Børson-cabareten.<br />

Gjen<strong>no</strong>m denne forestillingen ønsket vi å<br />

utfordre medlemmene til å bli ßinkere til å<br />

formidle fra scenen gjen<strong>no</strong>m å kombinere sang og<br />

skuespillerkunst. Koret har hatt det kjempeartig<br />

underveis, og de gledet seg voldsomt til<br />

forestillingene én i Rennebuhalle<strong>no</strong>g én i<br />

Soknahallen.<br />

Damekoret Hauka Dekorum har satset hardt på<br />

denne forestillingen, og de har leid inn Eli Sørensen<br />

fra Selbu som koreograf. Manuset til forestillingen<br />

er satt sammen og tilpasset koret av Anne Svegård.<br />

Hovedrollen ble spillt av eneste hane i kurven <br />

Hans Sigmund Skain til daglig syngende i Hauka<br />

mannskor.<br />

Samme dirigent<br />

Koret har i alle år hatt samme dirigent - Hege<br />

Merete Haugerud Gorset. Det tyder på god<br />

stabilitet i koret. Medlemmene i koret har derimot<br />

skiftet litt, og i dag består koret av 23 damer som<br />

kommer fra Melhus i <strong>no</strong>rd til Kvikne i sør. Rundt<br />

halvparten bor i Hauka, men blant de utenfra er<br />

det ßere utßytta haukbygger.<br />

Vi var nysgjerrig for på hva som er så spesielt<br />

med Hauka Dekorum, og Þkk raskt svaret «vi er<br />

Þne, og så er vi ßink til å synge!» Kormedlemmene<br />

trives tydeligvis sammen, og de kan fortelle om et<br />

godt miljø. Vi har det alltid artig, og så er det en<br />

egen humor, forteller Lena Sæther.<br />

Eget opplegg hvert år<br />

Hauka Dekorum bruker å ha en spesiell<br />

oppsetning hvert år. I år ble det Bør Børson.<br />

Tidligere har det vært adventskonserter, og de har<br />

også hatt en oppsetning under tittelen «Nu er det<br />

tid at våge».<br />

Av andre aktiviteter i år nevner Lena at de skal<br />

delta på Vinterfestivalen på Røros første helga på<br />

mars. Ellers er det sangerstevne i Haltdalen som er<br />

sommerens høydepunkt. I 2006 får de en ekstra<br />

utfordring, for da skal de nemlig arrangere<br />

sangerstevnet for Øvre Gauldal selv. Men, det går<br />

<strong>no</strong>k bra, kjenner vi damene i Hauka Dekorum<br />

riktig ...<br />

îí<br />

ÊÚ ­·¼» îí O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ô·¬»² ´±µ¿´¾¿²µ<br />

³»¼ ¹±¼ ­»®ª·½» ±¹<br />

µ±²µ«®®¿²­»¼§µ¬·¹» °®·­»®<br />

ͱµ²»¼¿´ ײ²µa°­´¿¹ Þß<br />

P ¾«¬·µµ»² º±® ¿´´»<br />

Ú±®¾»®»¼ ­»­±²¹»²ÿ<br />

ر­ ±­­ ­´·°°»® ¼« ” ¬¿­¬» îòïòòò º±® ” µ±³³» ·<br />

µ±²¬¿µ¬ ³»¼ »² µ«²¼»®”¼¹·ª»®ò<br />

Í»´ª ±³ ª· »® ´·¬»² µ¿² ª· ¬·´¾§ ¿´´» °®±¼«µ¬»® ±¹<br />

¬»²»­¬»® ­±³ ­¬±®¾¿²µ»²» ¬·´¾§®ò<br />

Ê·´ ¼« ª·¬» ³»® ±³ ª”®» °®±¼«µ¬»® ±¹ ¾»¬·²¹»´­»®<br />

­” ¬¿ µ±²¬¿µ¬ °” ¬»´ºò éîìíððìð »´´»® ¹” ·²² °” ª”®<br />

¸»³³»­·¼»ò©©©ò­±µ²»¼¿´ó­°¿®»¾¿²µò²±<br />

Þ»­¬·´´ ¹a¼­»´ ±¹<br />

»²­·´»®·²¹­³·¼´»®<br />

°” ³»¼´»³­¬·´¾«¼ ²”ÿ<br />

Ú” ¼»¬ ¬·´ ¹¿®¼­ · ¹±¼ ¬·¼<br />

ºa® ¼« ¬®»²¹»® ¼»¬ò<br />

Ê· ¬·´¾§® ±¹­” ®«²¼¾¿´´º±´·»ÿ<br />

éîèè ͱµ²»¼¿´ ó Ì´º éî ìí êð éð ó Ú¿¨ éî ìí êð éï<br />

ا«²¼¿· ¸±´¼»® îððìó°®·­»²»ÿ<br />

ا«²¼¿· Ì«½­±² ìÉÜ › ²; ±¹­; ³»¼ ¼·»­»´³±¬±® ±¹ ¿«¬±³¿¬¹»¿®ÿ<br />

ìÉÜ · µ±³°¿µ¬ ÍËÊ󫬺(®»´­» ³»¼ ¾´ò¿ò ê µ±´´·­±²­°«¬»®ô ÌÝÍ ¿²¬·­°·²²ô ßÞÍó¾®»³­»® ³»¼ ÛÞÜ ±¹ ª¿®³»ó<br />

¬®;¼»® «²¼»® ª·²¼«­°«­­»®²»ò Ê»´¹ ³»´´±³ ¬± ¾»²­·²ó ±¹ 7² ¼·»­»´³±¬±®ò îôð ÜÑØÝ ¾»²­·²æ ÙÔ µ® íïçôçëðôóô<br />

ÙÔÍ µ® íîçòçëðôóô îôé Êê ÜÑØÝ ¾»²­·² ¿«¬ò µ® ìììòçëðôóô îôð ÝÎÜ· ³¿²«»´´æ ÙÔ µ® ííìòçëðôóô ÙÔÍ µ® íììòçëðôóô<br />

îôð ÝÎÜ· ¿«¬òæ ÙÔÍ µ® íëêòçëðôóô ÙÔÍ ø­µ·²²·²¬ò÷ µ® íêèòçëðôóò<br />

ا«²¼¿· Ì«½­±²<br />

ìÉÜ º®¿<br />

µ® íïçòçëðôó ö<br />

ا«²¼¿· Í¿²¬¿ Ú» ìÉÜ<br />

º®¿ µ® íéïòçëðôóÿ ö<br />

Þ;¼» ®±¾«­¬ ±¹ µ±³º±®¬¿¾»´ ¬(ºº·²¹ ³»¼<br />

µ´·³¿¿²´»¹¹ô ì µ±´´·­±²­°«¬»®ô °»®³¿²»²¬<br />

º·®»¸«´­¬®»µµô ßÞÍó¾®»³­»® ³»¼ ÛÞÜò<br />

Ê»´¹ ³»´´±³ ¬± ¼·»­»´ó ±¹ 7² ¾»²­·²³±¬±®ò<br />

ا«²¼¿· Ì»®®¿½¿² ìÉÜ<br />

ª¿®»¾·´ º®¿ íîçòçëðôóÿ ö<br />

Û² »´»¹¿²¬ ¿®¾»·¼­¸»­¬ ³»¼ ¾´ò¿ò ª¿®·¿¾»´<br />

ìÉÜ ±¹ ´¿ª¹·®ô ²±µ ¿ª ®±³ ¬·´ ; µ«²²»<br />

®»¹·­¬®»®»­ °; ¹®(²²» ­µ·´¬»®ô ­¿³¬ ³±¬±ó<br />

®»® ³»¼ »µ­¬®»³¬ ­»·¹¼®¿¹ÿ<br />

ØÇËÒÜß×ò ÞÛÊ×ÍÛÌ Ð[ ßÌ ÕÊßÔ×ÌÛÌ ×ÕÕÛ Ó[ ÊZÎÛ ÜÇÎÌÿ<br />

öÊ»·´ò °®·­ ´»ª»®¬ Ü®¿³³»²ò Ú®¿µ¬ ±¹ ´»ªò ±³µò º®¿ µ® ìòçððôó øÜ®¿³³»²÷ô ­¿³¬ ;®­¿ª¹·º¬ µ±³³»® · ¬·´´»¹¹ò Ü®·ª­¬±ºº±®¾®«µ · ´·¬»® °®ò ïðð µ³ñÝÑî󫬭´·°° · ¹ñµ³ ª»¼ ¾´¿²¼»¬<br />

µ(®·²¹æ Ì«½­±²æ éôïñïèéò Ù¿®¿²¬·æ Ú±® ¼®±­»® ±¹ ´»·»¾·´»® ¹»´¼»® »¹»² ¹¿®¿²¬·ò Û¬¬»® º±®¾®«µ»®µ(°­´±ª»² »® ´»²¹­¬»º®·­¬»² º±® ®»µ´¿³¿­±² ·²²¬·´ º»³ ;®ò Ê· ¬¿® º±®¾»¸±´¼ ±³<br />

»ª¬ò ¬®§µµº»·´ ±¹ °®·­»²¼®·²¹»®ò<br />

©©©ò¸§«²¼¿·ò²±<br />

¬´º éî ìç ëð ðð<br />

éííì ͬ±®”­<br />

©©©ò­§®­¬¿¼»²¹¾·´ò²±<br />

îì<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» îì O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Friluftslivets år 2005<br />

I Friluftslivets År 2005 skal bredt samarbeid gi barn og ungdom mer lyst til å drive friluftsliv. -<br />

Målsettingen er å få til en folkelig mobilisering for friluftslivet, og å synliggjøre friluftslivets mangfold og<br />

samfunnsmessige betydning, forteller prosjektleder Per Martin Fosmark. Synliggjøringen vil omfatte en<br />

markedsføringskampanje og et utvalg av større hovedtiltak som styres av prosjektet sentralt.<br />

Mobiliseringen er imidlertid det viktigste. Selve ryggraden i Friluftslivets År blir de tusenvis av<br />

aktivitetstiltak i regi av organisasjoner i kommuner og fylker. Hvert barn og hver ungdom skal oppleve at<br />

det er friluftslivstilbud der de bor, understrekes det av prosjektledelsen for Friluftslivets år.<br />

Hold deg orientert på nettsiden http://www.friluftslivetsar.<strong>no</strong><br />

ÕËÔÌ«®<br />

ó­°±²­±®»²<br />

Ò±®­µ Õ§´´·²¹<br />

Norsk Kylling på Støren bidrar hvert år<br />

med rundt 200.000 kroner til sponsing<br />

innenfor det utvidede kulturbegrepet. <br />

Det er ingen egenverdi med sponsing,<br />

men vi gjør det for å bidra til at ungdom<br />

skal få så positiv utvikling som mulig,<br />

sier Agnar Østhus - daglig leder ved<br />

Norsk Kylling.<br />

Målgruppen for sponsingen til Norsk Kylling er<br />

barn og ungdom. Jeg har selv sett betydningen<br />

av å ha positive aktiviteter som musikk, teater og<br />

idrett. Dette er holdningsskapende aktiviteter som<br />

det er viktig å støtte opp om. Så er det viktig at<br />

barna og ungdommen får positive opplevelser med<br />

det å bo ute i distriktet. Det er egentlig mere<br />

positivt å Þnne på her enn i byen. Jeg har bodd mye<br />

i by, men lengtet alltid etter å komme ut i distriktet<br />

og ut i naturen, forteller Agnar.<br />

«Startpakke»<br />

Agnar presiserer at det er viktig for barn og<br />

ungdom å Þnne ut hva som er best for en selv. Det<br />

bør ikke være ukeblad og kjendiser som<br />

bestemmer. Det er viktig at de tør å være seg<br />

selv. Derfor er det viktig å gi de unge en<br />

«startpakke» med aktiviteter der de lærer å kjenne<br />

begrensninger og hvor det butter i mot. På<br />

landsbygda har de også ßere muligheter. Jeg synes<br />

derfor det er meget viktig å være med å bidra,<br />

forteller en brennende engasjert Agnar. Han<br />

engasjerer seg ikke i voksenarrangement, men han<br />

ønsker å stimulere foreldrene som står på for sine<br />

og andres unger.<br />

Men, samtidig vil Agnar også understreke at<br />

det er viktig at ungdommen er med på å bidra selv<br />

- å lære å ta ansvar.<br />

Kulturhus<br />

Det samme utgangspunktet hadde han da han<br />

på vegne av Norsk Kylling ga midler til Midtre<br />

Gauldal kommune for å få utredet kulturhus på<br />

Støren. Et kulturhus skal være et samlingspunkt<br />

i kommunen, og huset bør være et ßerbrukshus<br />

som også stimulerer til småaktiviteter.<br />

Underskogen må gjødsles.<br />

Glad i musikk og dans<br />

Når Agnar får spørsmål om hvilket forhold han<br />

selv har til kultur, blir han rolig en liten stund.<br />

Agnar Østhus (t.h.) og Frank Harstad smaker på en ny type kyllingpølse utviklet ved Norsk Kylling.<br />

Kulturperson... jeg er <strong>no</strong>k ikke det på den<br />

mest tradisjonelle måten. Jeg er veldig glad i<br />

musikk, godt teater og litteratur. Spesielt er jeg<br />

glad i jazz og dans. Jeg har vært glad i dans siden<br />

jeg var guttungen. Så er det viktig med humor -<br />

god humor med understatement.<br />

Selv om Agnar er Soknedaling, gikk han<br />

barneskoene på Sunndalsøra, der han deltok i revy<br />

og var redaktør for skoleavis.<br />

Gårdbruker<br />

Da Agnar ßyttet tilbake til slektsgården i<br />

Soknedal, begynte han med sau. Men som han sjøl<br />

sier - han må ha utfordringer, så han slapp sauene<br />

ut og bygde om fjøset til kyllinghus. Dermed var<br />

det gjort.<br />

Han leverte i starten kyllingene til Prior, men<br />

da det var satt en konsesjonsgrense for antall<br />

kylling begynte han i stedet selv å slakte i 1990.<br />

Siden har det vært å stå på til alle døgnets tider.<br />

Den 4. mars er det 14 år siden han slaktet den<br />

første kyllingen, og det har vært en rivende<br />

utvikling siden starten. I dag aktiviserer Norsk<br />

Kylling godt over 100 personer, og det ble levert<br />

nesten 7 tusen tonn kylling og kalkun i fjor. Han<br />

har samarbeid med 60 kyllingprodusenter og 10-12<br />

kalkunprodusenter.<br />

Kylling er populær mat på grunn av det<br />

magre kjøttet, og fjørfe vil derfor vokse vesentlig i<br />

tiden fremover. Vi regner med å levere over 10<br />

tusen tonn i løpet av dette året, og målet er å oppnå<br />

en omsetning på nærmere 400 milioner kroner,<br />

forteller Agnar. Kyllingen og kalkunen som<br />

produseres ved bedriften leveres for det meste til<br />

REMA, industri og til storhusholdninger.<br />

Tekst/foto: DagÞnn Vold<br />

þÉÛÍÌ Í×ÜÛ ÍÌÑÎÇþ ó »² ®»¹·±²¿´ «²¹¼±³­³«­·µ¿´<br />

Kommunene Surnadal, Rindal, Meldal og Rennebu har gått sammen om å sette opp<br />

en av verdens mest kjente musicaler "West side story" i Surnadal kulturhus og i<br />

Rennebuhallen!<br />

Rundt 60 ungdommer, musikere og hjelpemannskap fra de Þre kommunene er involvert i<br />

oppsetningen, som er en unik kjempesatsning for kultursamarbeid på tvers av kommunegrensene. Det er<br />

en utrolig sammensatt og energisk gjeng, og det har utviklet seg et meget spesielt vennskap mellom<br />

aktørene. Det er kommunene, samt fylkeskommunene, Blilyst, Rup samt diverse sponsorer.<br />

Bli med på en reise i dramatikk, tårer, latter, kjærlighet og håp - framført i tekst, sang og dans av en<br />

gjeng dyktige og ambisiøse gutter og jenter. "West Side Story" vises i Rennebuhallen fredag 11. mars<br />

kl.19.00.<br />

Forhåndssalg på Servicetorget i Rennebu fra 18. februar, tlf. 72 42 81 00<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

îë<br />

ÊÚ ­·¼» îë O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ê· «¬ºa®»® ¿´´» ¬§°»® ®a®´»¹¹»®¿®¾»·¼<br />

Ò§¾§¹¹ ó Ó±¼»®²·­»®·²¹ ó Í»®ª·½»±¾¾»®<br />

̱­¸·¾¿ ª¿®³»°«³°»<br />

̧°» ÎßÍ ïí<br />

Ú»®¼·¹<br />

³±²¬»®¬<br />

µ® ïçòççðôó<br />

Ø¿® ¼« ®”¼<br />

¬·´ ” ­· ²»·á<br />

Îa®´»¹¹»® Ó»´¼¿´æ Ñ´» Þ´±µµ»­µ¿® ó ççë íê ëèï<br />

Îa®´»¹¹»® Ôaµµ»²æ Ù»·® ß®²» Þ®»ª·µ ó çðð ëï çðí<br />

éííî Ôaµµ»² Ê»®µ ó ¬´ºò éî ìç êé èê<br />

Ø¿® ¼« ´§­¬ ¬·´ ” B­µ» ´¿µ­ · Ñ®µ´¿á<br />

­» ·²¬»®²»¬¬<br />

©©©ò±®µ´¿¹«·¼»²ò²±<br />

Ú·­µ»µ±®¬ô ±ª»®²¿¬¬·²¹ô ¹«·¼·²¹ ³³<br />

Lag din egen pensjonsavtale<br />

- så unngår du øko<strong>no</strong>misk usikkerhet den dagen du går av<br />

med pensjon<br />

Pensjonssparing kan gjøres enkelt, det kan gjøres vanskelig.<br />

Kontakt oss for en spareprat!<br />

BJØRKAN REGNSKAP AS<br />

AUTORISERT REGNSKAPSFØRERSELSKAP ARS<br />

REGNSKAP - LØNN - FAKTURERING<br />

EIENDOMSOVERDRAGELSER<br />

BISTAND VED STIFTELSE AV SELSKAPER<br />

7298 Budalen - Tlf 72 43 65 60 Fax 72 43 65 66<br />

Mobil 95 79 75 91 / 97 53 52 77<br />

E-post bjoerkan@online.<strong>no</strong><br />

ÒÑÎÙÛÍ ÍÌqÎÍÌÛ<br />

ÞÇÙÙÛÊßÎÛÕÖÛÜÛ<br />

îê<br />

ßÔÌ<br />

П ÛÌ ÍÌÛÜÿ<br />

ÌÎÛÔßÍÌ ó ÞÇÙÙÛÊßÎÛÎ<br />

ÞÇÙÙÓßÕÕÛÎ<br />

Þ»± Þ§¹¹ª¿®» Þ»®µ”µ<br />

λ²²»¾«ò Ì´ºæ éî ìî ëì ìð<br />

Ú¿¨æéî ìî êì êð<br />

Ó¿·´æ ¾»®µ¿µà¾³ó¾»±ò²±<br />

Þ»± Þ§¹¹ª¿®» Ñ°°¼¿´<br />

Ñ°°¼¿´ò Ì´ºæ éî ìð ðî îð<br />

Ú¿¨æ éî ìð ðî îï<br />

Ó¿·´æ ±°°¼¿´à¾³ó¾»±ò²±<br />

ͬa®»² Ì®»´¿­¬<br />

ͬa®»²ò Ì´ºæ éî ìí ðð ðð<br />

Ú¿¨æ éî ìí ðð ïð<br />

Ó¿·´æ B®³¿°±­¬à¾³ó­¬±®»²ò²±<br />

Ø»®¬»´·¹ ª»´µ±³³»² ¬·´<br />

λ²²»¾«³¿®¬²¿² °” ²»¬¬<br />

Ó¿®¬²¿­°®·­ª·²²»® îððì<br />

ײ¹«² Ü¿¸´·²<br />

Ø»® µ¿² ¼« ¾´¿ò æ<br />

ó ¸±´¼» ¼»¹ ±°°¼¿¬»®¬ ±³æ ³¿®¬²¿­²§¸»¬»® ±¹<br />

”®»¬­ «¾·´»«³­¬»³¿<br />

ó ­» ¾·´¼»® ¿ª ¿´´» ¾±¼»® ±¹ º” ·²º±®³¿­±² ±³ ¿´´»<br />

«¬­¬·´´»®» · îððì<br />

ó ­» ¾·´¼»® · ª”®¬ ­¬±®» º±¬±¿®µ·ª<br />

ó ´»­» ¸·­¬±®·»² ±³ λ²²»¾«³¿®¬²¿²<br />

ó µ±³³» ³»¼ ¹±¼» ¬·°­ P ±¹ ¾´· ³»¼ · ¬®»µ²·²¹»² ¿ª<br />

¹®¿¬·­¾·´´»¬¬»® ¬·´ ”®»¬­ ³¿®¬²¿<br />

©©©ò®»²²»¾«³¿®¬²¿²ò²±<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

ÊÚ ­·¼» îê O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Barneforestilling med Lundarljom<br />

Sangkoret Lundarljom på Lundamo setter denne våren opp ei barneforestilling, kall det gjerne en<br />

musical. Forestillinga handler om planlegginga av et bankrøveri på Lundamo. Underveis møter vi mange<br />

kjente Þgurer fra barnelitteratur og barne TV over ßere år, bl.a. Sabeltann, Karius og Baktus, tante SoÞe,<br />

Olsenbanden og mange ßer. Et nystartet barnekor blir også med bl.a. i rollen som Smurfene.<br />

Forestillingen vises på:<br />

Lundamo samfunnshus lørdag 12. mars kl. 17.00<br />

Berkåk samfunnshus søndag 13. mars kl. 18.00<br />

Melhus rådhus lørdag 9. april kl. 17.00<br />

λ¼¿µ¬a® Ìa®®·­<br />

Nå er Tørris Aa. Rasmussen 14 år, men allerede som 11 åring<br />

debuterte han som redaktør for avisa med det ambisiøse navn<br />

"Midtbygda Times". Sammen med tre kamerater i avisstaben<br />

ga de ut det første nummer 19. desember 2001. Nå i 2005<br />

består redaksjonen av redaktør Tørris, re journalister og tre<br />

illustratører alle med "lønn" etter prestasjoner.<br />

Startet med underskudd<br />

På grunn av en misforståelse i kommunen, gikk<br />

den første avisa i underskudd. Kostprisen ble kr. 26<br />

pr. nummer og løssalgsprisen kr. 15. Det var også<br />

smått med an<strong>no</strong>nser i det første nummeret,<br />

forteller Tørris. Det ble bedre sving på innhenting<br />

av an<strong>no</strong>nser fra nr. to. Da var redaksjonsstaben økt<br />

til seks personer, og alle gikk ut for å skaffe<br />

an<strong>no</strong>nsører til avisa.<br />

Andre utgivelse av Midtbygda Times kom i<br />

februar 2002 som eneste nummer dette året. Det<br />

løsnet først i 2003- 04 med tre nummer hvert år, og<br />

målet for inneværende år er Þre utgivelser.<br />

Status 2005<br />

Nå i 2005 har vi øket løssalgsprisen til kr. 20 pr<br />

stk og har dessuten mange faste an<strong>no</strong>nsører. Vi har<br />

et opplagstall på hundre aviser som vi selger over<br />

hele Oppdal. Midtbygda Times har i tillegg mange<br />

faste abonnenter utenfor landets grenser. En avis<br />

med internasjonalt navn må ha<br />

internasjonale lesere, smiler<br />

Tørris.<br />

Det er lettere å selge an<strong>no</strong>nser<br />

nå når vi kan tilby fast plass i ßere<br />

nummer om gangen. Vi beregner<br />

å gå i overskudd, selv om 100 stk.<br />

a 16 sider koster oss 1200 kroner<br />

pr. utgivelse. Mye av avisarbeidet<br />

går på dugnad, men vi prøver å<br />

avlønne innsatsen med pris pr.<br />

side til journalister og pr. tegning<br />

til illustratører.<br />

Forbruk av kontorrekvisita,<br />

data, telefon og porto tærer også<br />

på overskuddet, slår redaktøren<br />

fast<br />

Ṁed seg i redaksjonen har<br />

Tørris journalistene Arnt Inge<br />

Aalbu, Brynjar Aa. Jakobsen,<br />

Olav A. Vollen og Idun Aa.<br />

Rasmussen, og som illustratører<br />

Åsmund Aalbu Rasmussen, Ola<br />

Fonn og Roy Anders Hesjedal<br />

Tilskudd<br />

Gjen<strong>no</strong>m<br />

Blilyst,<br />

Ungdomsfondet tiltakslyst, har<br />

Midtbygda Times fått kr. 25000 i<br />

tilskudd til innkjøp av en splitter<br />

ny "Mac" med programvare. Et u-<br />

unnværlig hjelpemiddel for alle<br />

avisskapere. Dessuten kr. 15 000 i<br />

støtte til skikkelig digitalt kamera.<br />

Med disse hjelpemidlene kan vi<br />

gi avisa en ny proÞl, mener<br />

Tørris. Gå ut med mer<br />

oppsøkende journalistikk og egne<br />

bilder. Tidligere har det gått mer<br />

på innhenting av stoff fra andre<br />

aviser, bøker og internett. Dette<br />

har vi gitt en annen vinkling og<br />

egen vri ut fra vår aldersgruppe.<br />

Men vi har også hatt egne<br />

reportasjer. Vi har også gått inn<br />

for at avisa skal ha en lett og<br />

morosam stil.<br />

Õ«´¬ ðïóîððë<br />

Redaktør med nye<br />

mål<br />

Tørris gikk i år<br />

videre fra lokal til fylkesmønstring i UKM med<br />

bildecollage. Målet er å fortsette videre. Når det<br />

gjelder egen utdannelse satser Tørris på øko<strong>no</strong>mi,<br />

med journalistikk som ekstra utfordring<br />

Drømmen for Midtbygda Times er å bli større<br />

enn både Opdalingen og OPP, kanskje<br />

riksdekkende, sier han. Riksdekkene kan vi bli hvis<br />

planene om nettutgave av avisa blir virkelighet,<br />

legger han til.<br />

Et delmål er planene om skoleavis som<br />

elevbedrift for 10 kl. i samarbeid med rådgiver<br />

Yngve Apneseth. Det er meningen det skal bli proft<br />

opplegg med aksjetegning. Redaktør for skoleavisa<br />

er allerede enstemmig utpekt og det er vel ingen<br />

bombe at han heter - Tørris Aa. Rasmussen<br />

tekst/foto: Arne Lundaløkk<br />

Úa®­¬» ®«²¼» ¿ª<br />

¾´·´§­¬æó÷<br />

µ±²µ«®®¿²­»²<br />

îððë »® ¿ª¹±®¬<br />

blilyst:-) har i år gående en konkurranse hvor<br />

meningen er å engasjere mennesker i aktivitet.<br />

Kanskje har du en drøm du vil realisere?<br />

Konkurransen kan man Þnne bakerst i blilyst:-)<br />

kalenderen. Der er det 12 bonger, en for hver<br />

måned, og poenget er å samle ßest bonger hver<br />

måned. For å få til det, må man engasjere folk rundt<br />

seg for å få de til å støtte prosjektet sitt. Blilyst:-)<br />

kårer en vinner hver måned, og vinneren får kr<br />

10.000,- til sitt prosjekt.<br />

Noen regler:<br />

· Konkurransen er åpen for alle som bor i en<br />

blilyst:-)kommune<br />

· Deltakerne må beskrive kort et prosjekt de vil<br />

engasjere seg i<br />

· Vinneren er den som får samlet mest bonger fra<br />

den aktuelle måneden<br />

· Ved likt antall bonger, velger blilyst:-) vinner ut<br />

i fra prosjektinnhold<br />

Flere regler Þnner du bakerst i blilyst:-)kalenderen.<br />

Vinner i januar<br />

Resultatet fra konkurransen i januar er nå klart,<br />

og vinneren er Oleiv Lene Åstasund Iversen fra<br />

Oppdal. Med sin iver Þkk hun samlet sammen hele<br />

40 bonger. Sammen med bongene mottok vi et brev<br />

hvor hun fortalte at hun har så lyst til å ta med<br />

klassen sin, VK1 Tegning, form og farge, til<br />

Barcelona. Videre skriver hun: "Klassen er en<br />

fantastisk gruppe på 6 elever i 17 års alderen. Å få<br />

vist dem metropolen og kulturbyen Barcelona<br />

hadde på mange måter blitt en fantastisk ßott og<br />

berikende opplevelse for dem alle, og jeg tror<br />

inntrykkene og opplevelsene vil forsterke<br />

motivasjonen til å utvikle seg og utdanne seg<br />

videre innen formgiving, kunst, håndtverk og<br />

design. " Hun forteller også hvor hardt elevene<br />

prøver å samle penger til turen, bl.a. ved å<br />

utsmykke Oppdal kommunehus og selge<br />

oljemalerier på kunstutstilling. Vi gratulerer<br />

vinneren!<br />

blilyst Þkk inn 6 bidrag i januar, med<br />

gjen<strong>no</strong>msnittlig 27 bonger i hver. Oppdal utmerket<br />

seg med 2 bidrag, og 75 av bongene. Ellers kom det<br />

bidrag fra Meldal, Rennebu, Røros og Tydal.<br />

Engasjementene var alt fra trivsels-/helsetiltak i ei<br />

bedrift, snøscooterbane, språkreise og andre ting<br />

som engasjerer.<br />

Õ«´¬<br />

¼»µµ»® Ó»´¼¿´ô Ó·¼¬®»<br />

Ù¿«´¼¿´ô Ñ°°¼¿´ ±¹<br />

λ²²»¾« ³»¼<br />

¬±¬¿´¼·­¬®·¾«­±² ¸ª»® ¹¿²¹ÿ<br />

îé<br />

ÊÚ ­·¼» îé O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

Ó»´¼¿´ ͱ²¹´¿¹<br />

holder 13. mars konsert i Meldal kirke sammen med «Over stokk og<br />

steen» og solist Kim Terese Furuhaug. Tittelen på konserten er «Visst skal<br />

våren komme», og den inngår i prosjektet «Musikkhjelpa for Meldal,<br />

Rennebu og Midtre Gauldal» som er omtalt på side 20 i denne utgaven av<br />

Kult.<br />

«Visst skal våren komme» er ei forestilling laget for kor, pia<strong>no</strong> og<br />

sangsolist, og den består av 12 sanger som er bundet sammen med en tekstbit<br />

før hver sang. Meldal songlag vil først på mars sette opp denne<br />

forestillinga i Meldal kirke og Innset kirke. «Musikkhjelpa» har bidratt til å<br />

arrangere musikken for gruppa Over stok og steen. Forestillinga er en<br />

hyllest til våren, og ideèn er å bruke de mulighetene kirkerommet gir med<br />

tanke på regi.<br />

Meldal songlag er et tradisjonelt kor med 30 medlemmer. Songlaget har<br />

forskjellige prosjekt hvert år og de er ivrige på samarbeid med andre<br />

kulturkrefter. Ronny Kjøsen er dirigent for koret.<br />

Kim Terese Furuhaug er fra Løkken, og en mye benyttet sanger i<br />

nærområdet. Hen er en meget dyktig sanger som koret har samarbeidet<br />

med på ßere prosjekter.<br />

Meldal kirke 13. mars kl 19.30<br />

Innset kirke 10. april kl 19.30<br />

Õ«´¬«®±°°´»ª»´­»®<br />

ÚÛÞÎËßÎ<br />

îìòðî ïçòíð Ó§²¬¿«µ­±²ô Ü®·ª¿ Õ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

îëòðî îîòðð Ü·»­»´ Ü¿¸´ô Í·¼ η²¹­¾§ ±¹ Ì®±²¼ Ø»´¹» 묬»®­»² Ô×ÊÛ<br />

Ò±® ú Ò‘<br />

îëòðî îðòðð ïðï ¬«®²»®·²¹òܱª®»¸¿´´»²ô Û²¹¿²<br />

îëòðî ïíòðð ÙÒÑÌÌÛÒÛô µ»²¬ º®¿ ÒÎÕóÌÊô ³»¼ «¬»²¼a®­­¸±©<br />

Ê¿²¹­´·¿<br />

îëòðî îîòðð ß®» ±¹ Ѽ·²ò Ï«¿´·¬§ ر¬»´ Ñ°°¼¿´<br />

îêòðî Ú»´´¬«®æ ͬ±®¸±®²»¬ ó Û´¹¸a¿<br />

îêòðîò ïçòíð λ²²»¾«µª»´¼ · Ÿ ­¿³º«²²­¸«­ò Ó»´¼¿´ Ø·­¬±®·»´¿¹<br />

îêòðîò ïëòíð Ñ°°­¬¿®¬ ¿ª Ì«®µ³¿²­µñ×®¿µ·­µóµ«´¬«®º±®»²·²¹ º±®<br />

¾®±¾§¹¹·²¹ ³»´´±³ µ«´¬«®»®ò ß´´» »® ª»´µ±³³»²ò<br />

Ю»­¬¹¿®¼»²ô ͬa®»²<br />

îèòðî îïòðð Ú·´³µ´«¾¾æ Ѳ¼¬ ¾´±¼ · ª»­¬»²ò Ò±® ú Ò‘<br />

îèòðî ïçòðð Ú·´³µ´«¾¾æ ͧµµ»´¬§ª»²»ò Ò±® ú Ò‘<br />

ÓßÎÍ<br />

ðîòðíò îðòðð Ê·­»ó ±¹ ´§®·µµ¿º¬»²ò ß®²» λ»­ô ß®²» Ê¿´ª¿¬²»ò<br />

ͬa®»² Þ¿¹»®·ò<br />

ðíòðíò ÐÎÛÓ×ÛÎÛ ®»¹·±²¿´ «²¹¼±³­³«­·µ¿´ô É»­¬ Í·¼» ͬ±®§ ·<br />

Í«®²¿¼¿´ µ«´¬«®¸«­ò λ²²»¾«ô Ó»´¼¿´ô η²¼¿´ ±¹<br />

Í«®²¿¼¿´ µ±³³«²»®<br />

ðìòðíò É»­¬ Í·¼» ͬ±®§ · Í«®²¿¼¿´ µ«´¬«®¸«­ò<br />

ðëòðíò Ö«¾·´»«³­º»­¬ λ²²»¾« ×Ôò λ²²»¾«¸¿´´»²<br />

ðêòðí Þ§¹¼»µ·²±óº±®»­¬·´´·²¹»® Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

ïðòðíò É»­¬ Í·¼» ͬ±®§ · λ²²»¾«¸¿´´»²ò<br />

ïïòðí îðòðð Ü·­µ±¬»µ º±® ëò ó èò µ´¿­­»ò ܱª®»¸¿´´»²ô Û²¹¿²<br />

ïïòðí ïéòðð Ü·­µ±¬»µ º±® ¾¿®²»¸¿¹»²ò ܱª®»¸¿´´»²ô Û²¹¿²<br />

ïïòðíò É»­¬ Í·¼» ͬ±®§ · λ²²»¾«¸¿´´»²ò<br />

ïïòðíò Ó¿®µ»¼ ³»¼ «²¼»®¸±´¼²·²¹ò Ó»´¼¿´ ­µ±´»µ±®°ïïòðíò<br />

ïçòíð Ê·´´³¿®µ­µª»´¼ô Þ«¼¿´ A»®¾®«µ­¸«­ò Í» ±³¬¿´» ­·¼» ïí<br />

ïîòðí Ú»´´¬«®æ Í·­­·¸a¿ô Ñ°°¼¿´<br />

ïîòðíò ïéòðð þÍ°»´»³¿²² °” ¬¿µ»¬þ Ø¿´¬¼¿´»² ³¿²²­µ±®ô<br />

Í·²¹­”­ ¼¿³»µ±®ô ̱®» λ°°» ±¹ Õ²«¬ ͬ·µ´»­¬¿¼ò<br />

Ø¿´¬¼¿´»² ­¿³º«²²­¸«­ ø¾«­­»® ª·´ ¾´· ­¿¬¬ ±°°÷<br />

ó ±¹­” ïíòðíò µ´ ïçòðð ±¹ ïèòðíò µ´ ïçòðð<br />

ïíòðí îïòðð Ú·´³µ´«¾¾æ Þ¿¬¬´» α§¿´ò Ò±® ú Ò‘<br />

ïíòðí ïçòðð Ú·´³µ´«¾¾æ λ¯·«»³ º±® ¿ ¼®»¿³ò Ò±® ú Ò‘<br />

ïíòðíò ïçòíð þÊ·­­¬ ­µ¿´ ª”®»² µ±³³»þò Õ±²­»®¬ ³»¼ Ó»´¼¿´ ͱ²¹´¿¹ô<br />

Ѫ»® ͬ±µ ±¹ ͬ»²ô ­±´·­¬ Õ·³ Ú«®«¸¿«¹ò Ó»´¼¿´ µ·®µ»<br />

ïíòðíò ïïòðð Ì«® ¬·´ Ô»ª»®¼¿´»²ò Ò»®­µ±¹»² ­µ·­»²¬»®<br />

ïíòðíò ïèòðð Þ¿®²»º±®»­¬·´´·²¹ Ô«²¼¿®´±³ò Þ»®µ”µ ­¿³º«²²­¸«­<br />

ïìòðíò ïèòíð YÚ®¿³¬·¼­µª»´¼X ó °´¿² º±® º§­·­µ ¿µ¬·ª·¬»¬ ±¹ º®·´«º¬­´·ªò<br />

Ù¿«´¿ Ò¿¬«®­»²¬»®ò Í» ±³¬¿´» ­·¼» îïò<br />

îðòðí Þ§¹¼»µ·²±º±®»­¬·´´·²¹»® Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

íðòðí ïçòíð Ó§²¬¿«µ­±²òÜ®·ª¿ Õ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

ßÐÎ×Ô<br />

ðïòðìò ïçòðð Þ´«»­ Þ®±¬¸»®­ó±°°­»¬²·²¹ô ­µ±´»µ±®°­ñ ­¿²¹­±´·­¬»®<br />

Ú±´µ»¬­ ¸«­ ͬa®»²ò ͬa®»² ­µ±´»µ±®°ðîòðì<br />

Ú»´´¬«®æ Þ”®¼­¹¿®¼»² ó Ù®§²²·²¹­¸a·²<br />

ðîòðì þÓ»²­ ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«­»¬þò Í¿³º«²²­¸«­»¬ Ñ°°¼¿´<br />

ðêòðìò Ó·¼¬®» Ù¿«´¼¿´óµª»´¼ò ͱµ²¿¸¿´´ô<br />

ðçòðì Ú»´´¬«®æ ͬ±®´· ó Í´¿²¹»´·º»´´<br />

ïðòðìò ïçòíð þÊ·­­¬ ­µ¿´ ª”®»² µ±³³»þò Õ±²­»®¬ ³»¼ Ó»´¼¿´ ͱ²¹´¿¹ô<br />

Ѫ»® ͬ±µ ±¹ ͬ»²ô ­±´·­¬ Õ·³ Ú«®«¸¿«¹ò ײ²­»¬ µ·®µ»<br />

ïïòðì þÓ»²­ ª· ª»²¬»® °” µ«´¬«®¸«­»¬Xò Í¿³º«²²­¸«­»¬ Ñ°°¼¿´<br />

ïëòðì îðòðð Ø¿«µ®”µ­®»ª§»² îððëò Þ»®¹¸¿´´»² Ñ°°¼¿´<br />

ïêòðì<br />

ïêòðì<br />

Ú»´´¬«®æ Íb¬»®º»´´»¬ ó Õ±²¹­ª±´´<br />

Ø¿«µ®”µ­®»ª§»² îððë ó ïèòðð ±¹ îïòððò Þ»®¹¸¿´´»²<br />

Í» ±³¬¿´» ­·¼» îí<br />

ïéòðìò ïðòíð Ì«® ¬·´ ͵¿«³­a»²óÕ±²¹­ª¿®¼»²ò<br />

Ñ°°³a¬» ͬ¿¬±·´ Þ»®µ”µ<br />

ïéòðì Þ§¹¼»µ·²±º±®»­¬·´´·²¹»® Ñ°°¼¿´ ­¿³º«²²­¸«­<br />

ïéòðì Ø¿«µ®”µ­®»ª§»² îððë ó ïèòðð ±¹ îïòððò Þ»®¹¸¿´´»²<br />

îîòðì Ø¿«µ®”µ­®»ª§»² îððë ó ïèòðð ±¹ îïòððò Þ»®¹¸¿´´»²<br />

îíòðì Ø¿«µ®”µ­®»ª§»² îððë ó ïèòðð ±¹ îïòððò Þ»®¹¸¿´´»²<br />

îìòðì îïòðð Ú·´³µ´«¾¾æ ß´³±­¬ Ú¿³±«­ò Ò±® ú Ò‘<br />

îìòðì ïçòðð Ú·´³µ´«¾¾æ ß³»®·½¿² Í°´»²¼»®ò Ò±® ú Ò‘<br />

îéòðì ïçòíð Ó§²¬¿«µ­±²ò Ü®·ª¿ µ®± ±¹ ­¬»·²­»²¬»®<br />

íðòðì Ú»´´¬«®æ Û®»­º±®¼ ó Íaª¼a´¿ øÛ·µ»­¼¿´º»´´¿÷<br />

Óß×<br />

ðïòðëò ïðòðð Ì«® ¬·´ ͪ¿®¬¸»¬¬¿òÑ°°³a¬» Ò»®­µ±¹»² Íó´¿¹<br />

ðïòðë Ö«¾·´»«³­º±®»­¬·´´·²¹ Ñ°°¼¿´ Õ®·­¬²» Í»²¬»®<br />

ðèòðëò ïéòðð Ú®»¼­³¿®­ò Ñ°°³a¬» ÕÎÕôÞ»®µ”µ<br />

ïïòðëò ͵”®ª±´´óµª»´¼ ³»¼ º±µ«­ °” °®±­°»µ¬µ±®ò ͬa®»²<br />

Ô·­¬»² »® ·µµ» µ±³°´»¬¬ô ¼¿ ·µµ» ¿´´» ¿®®¿²¹»³»²¬ »® ´¿¹¬ «¬ ­” ´¿²¹ ¬·¼ ·<br />

º±®ª»·»²ò<br />

Ú±® ” º” ª·¼»®» ±ª»®­·µ¬ µ¿² ¼« ¹” ·²² °” ©©©òª±´¼­óº±¬±¹®¿B­µ»ò²± ±¹<br />

ª·¼»®» ·²² °” ÕËÔÌò<br />

Neste KULTkommer onsdag 5. mai!<br />

Utgiver: VOLDs FotoGraske AS - sammen med gode regionale kulturkrefter!<br />

ÊÚ ­·¼» îè O ͪ¿®¬ ݧ¿² Ó¿¹»²¬¿ Ù«´

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!