17-mai-sanger-med-linker-samlet-av-kjartan-alvestad
17-mai-sanger-med-linker-samlet-av-kjartan-alvestad
17-mai-sanger-med-linker-samlet-av-kjartan-alvestad
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
<strong>17</strong>.<strong>mai</strong><br />
Sanger<br />
Med<br />
Video<strong>linker</strong><br />
(Koblet sammen <strong>av</strong> Kjartan Alvestad til <strong>17</strong>.<strong>mai</strong> 2015)
Nasjonalsangen: «Ja, vi elsker»<br />
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson<br />
1. Ja, vi elsker dette landet,<br />
som det stiger frem,<br />
furet, værbitt over vannet,<br />
<strong>med</strong> de tusen hjem.<br />
Elsker, elsker det og tenker<br />
På vår far og mor<br />
Og den saganatt som senker<br />
drømmer på vår jord.<br />
2. Dette landet Harald berget<br />
<strong>med</strong> sin kjemperad,<br />
dette landet Håkon verget<br />
<strong>med</strong>ens Øyvind kvad;<br />
Ol<strong>av</strong> på det landet malte<br />
korset <strong>med</strong> sitt blod,<br />
fra dets høye Sverre talte<br />
Roma midt imot.<br />
3. Bøndene sine økser brynte<br />
hvor en hær dro frem,<br />
Tordenskiold langs kysten lynte,<br />
så det lystes hjem.<br />
Kvinner selv stod opp og strede<br />
som de vare menn;<br />
andre kunne bare grede,<br />
men det kom igjen!
4. Visstnok var vi ikke mange,<br />
men vi strakk dog til,<br />
da vi prøvdes noen gange,<br />
og det stod på spill;<br />
ti vi heller landet brente<br />
enn det kom til fall;<br />
husker bare hva som hendte<br />
ned på Fredrikshald!<br />
5. Hårde tider har vi døyet,<br />
ble til sist forstøtt;<br />
men i verste nød blåøyet<br />
frihet ble oss født.<br />
Det g<strong>av</strong> faderkraft å bære<br />
hungersnød og krig,<br />
det g<strong>av</strong> døden selv sin ære -<br />
og det g<strong>av</strong> forlik.<br />
6. Fienden sitt våpen kastet,<br />
opp visiret for,<br />
vi <strong>med</strong> undren mot ham hastet,<br />
ti han var vår bror.<br />
Drevne frem på stand <strong>av</strong> skammen<br />
gikk vi søderpå;<br />
nu vi står tre brødre sammen,<br />
og skal sådan stå!
7. Norske mann i hus og hytte,<br />
takk din store Gud!<br />
Landet ville han beskytte,<br />
skjønt det mørkt så ut.<br />
Alt hva fedrene har kjempet,<br />
mødrene har grett,<br />
har den Herre stille lempet<br />
så vi vant vår rett.<br />
8. Ja, vi elsker dette landet,<br />
som det stiger frem,<br />
furet, værbitt over vannet,<br />
<strong>med</strong> de tusen hjem.<br />
Og som fedres kamp har hevet<br />
det <strong>av</strong> nød og seir,<br />
også vi, når det blir krevet,<br />
for dets fred slår leir.<br />
Video link
Norge i rødt, hvitt og blått<br />
Tekst: Finn Bø, Bias Bernhoft og Arild Feldborg<br />
Hvorhen du går i li og fjell, en vinterdag en sommerkveld ved fjord og fossevell<br />
Fra eng og mo <strong>med</strong> furutrær, fra h<strong>av</strong>ets bryn <strong>med</strong> fiskevær og til de hvite skjær<br />
Møter du landet i trefarvet drakt, svøpt i et gjenskinn <strong>av</strong> flaggets farveprakt<br />
Se en hvitstammet bjørk oppi heien, rammer stripen <strong>av</strong> blåklokker inn<br />
mot den rødmalte stuen ved veien, det er flagget som vaier i vind<br />
Ja så hvitt som det hvite er sneen, og det røde har kveldssolen fått,<br />
og det blå ga sin farve til breen, det er Norge i rødt hvitt og blått<br />
En vårdag i en solskinnstund, på benken i studenterlund, der sitter han og hun<br />
To unge nyutsprungne russ, to ganske nylig tente bluss i tyve grader pluss<br />
Hun er som en gryende forsommerdag, som farves <strong>av</strong> gjenskinnet <strong>av</strong> det norske flagg<br />
Ja, så hvit som det hvite er kjolen, og så rød som det rø’ hennes kinn,<br />
hennes øyne er blå som fiolen, hun er flagget som vaier i vind.<br />
Han har freidig og hvitlugget panne, og en lue i rødt har han fått.<br />
Med en lyseblå tiltro til landet, står vår ungdom i rødt, hvitt og blått<br />
De kjempet både hun og han, nå lyser seirens baunebrann utover Norges land<br />
Mot himlen stiger flagg ved flagg som tusen gledesbål idag for alle vunne slag<br />
Det knitrer som før over hytte og slott, et flammende merke i rødt og hvitt og blått<br />
Som et regnbuens tegn under skyen, skal det evig i fremtiden stå<br />
Se det glitrer igjen over byen, i det røde og hvite og blå.<br />
La det runge fra gaten og torget over landet som nordmenn har fått.<br />
Du er vårt, du er vårt gamle Norge, vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått<br />
Video Link
Tenk at nå er dagen her<br />
Tekst: Ågot Nickelsen<br />
Tenk at nå er dagen her som jeg har lengtet etter.<br />
Jeg skal gå i toget, og jeg er så glad.<br />
Du kan tro jeg skal nok synge ut <strong>av</strong> alle krefter,<br />
svinge flagget mitt og rope høyt hurra!<br />
Ser du flagget mitt, rødt og blått og hvitt,<br />
det skal vaie fritt og vise seg.<br />
Friskt og vakkert er det som vår kjære gamle Norge.<br />
Ja, det landet er vi glad i, du og jeg!<br />
Video Link
Vi ere en nasjon, vi <strong>med</strong><br />
Teksten er skrevet <strong>av</strong> Henrik Wergeland.<br />
Han kalte diktet opprinnelig "Småguttenes nasjonalsang"<br />
Melodien er <strong>av</strong> André Grétry.<br />
Vi ere en Nation, vi <strong>med</strong><br />
1.<br />
Vi ere en Nation vi <strong>med</strong>,<br />
vi Smaa en Alen lange:<br />
et Fædreland vi frydes ved;<br />
og Vi, Vi ere mange.<br />
Vort Hjerte veed, vort Øje seer,<br />
hvor godt og vakkert Norge er,<br />
vor Tunge kan en Sang blandt fleer<br />
<strong>av</strong> Norges Æressange.
2.<br />
Meer grønt er Græsset intetsteds,<br />
meer fuldt af Blomster vævet,<br />
end i det Land, hvor jeg tilfreds<br />
hos Far og Mor har levet.<br />
Jeg vil det elske til min Død,<br />
ei bytte det, hvor jeg er fød,<br />
om man et Paradis mig bød,<br />
af Palmer oversvævet.<br />
3.<br />
Hvor er vel Himlen mere blaa?<br />
Hvor springe vel saa glade<br />
de Bække, som i Engen gaa<br />
for Blomsterne at bade?<br />
Selv Vinteren jeg frydes ved,<br />
saa Hvid og klar som strøet <strong>med</strong><br />
al Stjernehimlens Herlighed<br />
og hvide Liljeblade.<br />
4.<br />
Jeg ikke vil for frem<strong>med</strong> Vaar<br />
min norske Vinter bytte,<br />
og frem<strong>med</strong> Slot ei nær forslaar<br />
imot min Faders hytte.<br />
Han siger, han er der saa fri.<br />
Det ei saa nøje fatte Vi;<br />
men noget godt er vist deri,<br />
som værd er at beskytte.
5.<br />
Gid jeg da snart maa blive stor —<br />
- jeg har saa længe biet —<br />
at tappert jeg kan verne for<br />
min Faders dyre Frihed!<br />
Og skulde Nogen vel <strong>med</strong> Magt<br />
faa Fædrelandet ødelagt?<br />
Hvert Liv, min Fader jo har sagt,<br />
er til dets Frelse viet.<br />
6.<br />
Det leve da, som Gran og Fyr,<br />
de stærke, eviggrønne!<br />
som Stjernene bak sine Sky’r<br />
er altid like skjønne!<br />
Kom Vår og Høst, som altid før,<br />
<strong>med</strong> Blomster for min Moders Dør,<br />
<strong>med</strong> gyldent Korn paa Faders Stør,<br />
som vil du dem belønne!<br />
Video Link
Mellom bakkar og berg<br />
Tekst: Ivar Aasen<br />
Melodi: L.M. Lindeman<br />
Mellom bakkar og berg ut <strong>med</strong> h<strong>av</strong>et<br />
heve nordmannen fenge sin heim,<br />
der han sjølv heve tuftene gr<strong>av</strong>e<br />
og sett sjølv sine hus oppå deim.<br />
Han såg ut på dei steinute strender;<br />
der var ingen som der hadde bygd.<br />
«Lat oss rydja og byggja oss grender,<br />
og så eiga me rudningen trygt»<br />
Han såg ut på det bårute h<strong>av</strong>et,<br />
der var ruskut å leggja utpå,<br />
men der leikade fisk nedi k<strong>av</strong>et,<br />
og den leiken, den ville han sjå.<br />
Fram på vinteren stundom han tenkte:<br />
«Gjev eg var i eit varmare land!»<br />
Men når vårsol i bakkane blenkte,<br />
fekk han hug til si heimlege strand.
Og når liane grønkar som hagar,<br />
når det l<strong>av</strong>ar <strong>av</strong> blomar på strå,<br />
og når netter er ljose som dagar,<br />
kan han ingen stad venare sjå.<br />
Sud om h<strong>av</strong>et han stundom laut skrida:<br />
Der var rikdom på benkjer og bord,<br />
men ikring såg han trelldomen kvida<br />
og så vende han atter mot nord.<br />
Lat no andre om storleiken kivast,<br />
lat deim bragla <strong>med</strong> rikdom og høgd,<br />
mellom kaksar eg inkje kan trivast,<br />
mellom jamningar helst er eg nøgd.<br />
Vido Link
Sang til Bergen<br />
Av Johan Nordahl Brun<br />
(Udsigter fra Ulriken)<br />
Jeg tog min nystemte Cithar i Hænde;<br />
Sorgen forgik mig pa Ulrikens Top.<br />
Tænkte paa Bauner, om de skulde Brænde,<br />
og byde Mandskab mot Fienden op;<br />
følede Freden, blev glad i min Aand,<br />
og greb til min Cithar <strong>med</strong> legende Haand.<br />
Værdige , gamle, graaskallede Bierge,<br />
I, som omgierde min Fædrene-Bye,<br />
I, som saa mangen en Torden afværge,<br />
og sønderbryde electriske Skye!<br />
Yndig er dalen, I hegne mig ind,<br />
og Foraar og Dalen oplive mit Sind.<br />
Herfra fortryllende Syner jeg skuer,<br />
Lungegaards Vandet, den Slette saa blaa,<br />
Nyegaards Alleens løvkronede Buer,<br />
derunder prydede Skiønne at gaae,<br />
deromkring Markens dens festlige Dragt,<br />
det Guld i det Grønne den blomstrende Pragt!
Tæt ved mig Alrikstads dobbelte Slette,<br />
Kongeborg fordum og brugbar til Strid,<br />
skiøn af Naturen, om Fortrin vil trette<br />
<strong>med</strong> selve Nyegaard, som prunker <strong>med</strong> Flid,<br />
der løb fra Svartedig skummende Aae,<br />
der saae jeg Møllehiul flittig at gaae.<br />
Bedre frem, Bergen, det Handelens Sæde,<br />
strækkende Arme om seilbare Vaag.<br />
Derhen høifar<strong>med</strong>e Jægter <strong>med</strong> Glæde<br />
rustes hver Sommer til dobbelte Tog;<br />
derfra gaae Skibe saa vide om Land;<br />
der kiøber, der sælger, der handler hver Mand.<br />
Der seer jeg Skoven af Masterne høie,<br />
handlende Stuers bredvaiende Flag;<br />
Vippebom seer jeg sig flittig at bøie,<br />
flittig at hæve. – Tagenternes Slag<br />
paa dette Handels-Cl<strong>av</strong>eer g<strong>av</strong> Musik,<br />
og Vare af Skuderne dandsende gik.<br />
Nu tog jeg Vand af den springende Kilde.<br />
herudaf Oldtidens Kiempeslægt drak.<br />
Naar de lykønske sit Fædreland vilde,<br />
Sverdet af Skeden tillige de trak.<br />
Vee! den, saa sang de, saa synger jeg og,<br />
den Nidding, som Sverd imot Fødeland drog.
Freden, o! Bergen! din Rede beskierme,<br />
Sommeren krone hver Ager <strong>med</strong> Brød!<br />
Ilden og Sverdet dig aldrig fornærme,<br />
H<strong>av</strong>et dig aapne sit frugtbare Skiød!<br />
Da mellem Biergene syv skal du staae,<br />
naar nybaget Kiøbstad i Luften maa gaae.<br />
Jeg drak den Skaal, som mig Ulriken skienkte,<br />
drikker den samme, I, som h<strong>av</strong>e Viin!<br />
Hver, som oprigtig mod Fødeby tænkte;<br />
Lod denne Munterheds Skaal være sin.<br />
Held for vort Bergen, for Fødeland Held!<br />
Gid alting maa blomstre fra Fiere til Field!<br />
Video Link
Kongesangen<br />
Tekst: Gust<strong>av</strong> Jensen<br />
Gud sign vår konge god!<br />
Sign han <strong>med</strong> kraft og mot,<br />
sign hjem og slott!<br />
Lys for ham ved din Ånd,<br />
knytt <strong>med</strong> din sterke hånd<br />
hellige troskapsbånd<br />
om folk og drott!<br />
Høyt sverger Norges mann,<br />
hver i sitt kall, sin stand,<br />
troskap sin drott.<br />
Troskap i liv og død,<br />
tapper i krig og nød,<br />
alltid vårt Norge lød<br />
Gud og sin drott.<br />
Video Link
Sønner <strong>av</strong> Norge<br />
Tekst: Henrik Anker Bjerregaard<br />
Dette er Norges offisielle nasjonalsang, men den er ikke på langt nær<br />
så kjent som «Ja, vi elsker».<br />
Sønner af Norges det ældgamle Rige,<br />
Sjunger til Harpens den festlige Klang!<br />
Mandigt og højtidsfuldt Tonen lad stige,<br />
Fædrenelandet indvies vor Sang.<br />
Fædreneminder herligt oprinder,<br />
Hvergang vi nævne vor Fædrenest<strong>av</strong>n.<br />
Svulmende Hierter og glødende Kinder<br />
Hylde det elskte, det hellige N<strong>av</strong>n.<br />
Flyver vor Aand til de hensvundne Tider,<br />
herligt den skuer vort Fædrelands Glands;<br />
Kæmpere gange om Dovrefjelds Sider,<br />
Vandre til Ledingefærd som til Dands.<br />
Mandige Skarer Bølgen befarer,<br />
Norriges Ros bær til fjerneste Kyst;<br />
Hjemme er Kæmpere nok som forsvarer<br />
Arvede Frihed <strong>med</strong> modige Bryst.<br />
Medens de Staalklædte prøve sin Styrke,<br />
Medens de stande i kæmpende Rad,<br />
Skjalde og Sagamænd Kunsterne dyrke,<br />
Riste i Runer de herligste Qvad.<br />
Konninger bolde Scepteret holde,<br />
Røgte <strong>med</strong> Viisdom det hellige Kald;<br />
Gennem Aarhundreders Nat deres Skjolde<br />
Genstraale klart i Erindringens Hal.
Oldtid! du svandt; men din hellige Flamme<br />
Blusser i Nordmandens Hjerte endnu:<br />
End er af Æt og af Kraft han den Samme,<br />
End staaer til Frihed og Ære hans Hu;<br />
Og naar han kvæder Norriges Hæder,<br />
Svulmer hans Hjerte af Stolthed og Lyst;<br />
Ham er selv Sydens de yndigste Steder<br />
Intet mod Norriges sneedækte Kyst.<br />
Frihedens Tempel i Nordmandens Dale<br />
Stander saa herligt i Lye af hans Fjeld;<br />
Frit tør han tænke, og frit tør han tale,<br />
Frit tør han virke til Norriges Held.<br />
Fuglen i Skove, Nordh<strong>av</strong>ets Vove<br />
Friere er ej end Norriges Mand;<br />
Villig dog lyder han selvgivne Love,<br />
Trofast mod Konning og Fædreneland.<br />
Elskede Land <strong>med</strong> de skyhøje Bjerge,<br />
Frugtbare Dale og fiskrige Kyst!<br />
Troskap og Kjærlighed fro vi dig sverge;<br />
Kalder du, bløde vi for dig <strong>med</strong> Lyst.<br />
Evig du stande, elskte blandt Lande!<br />
Frit som den Storm der omsuser dit Fjeld!<br />
Og <strong>med</strong>ens Bølgen omsnoer dine Strande,<br />
Stedse du voxe i Hæder og Held!<br />
Video Link
Gud signe vårt dyre fedreland<br />
Tekst: Elias Blix<br />
Gud signe vaart dyre Fedraland<br />
Og lat det som Hagen bløma!<br />
Lat lysa din Fred fraa Fjell til Strand<br />
Og Vetter fyr Vaarsol røma!<br />
Lat Folket som Brøder saman bu,<br />
Som Kristne det kann seg søma!<br />
Vaart Heimland i Myrker lenge laag,<br />
Og Vankunna Ljoset gjøymde.<br />
Men Gud, du i Naade til oss saag,<br />
Din Kjærleik oss ikkje gløymde:<br />
Du sende ditt Ord til Norigs Fjell,<br />
Og Ljos yver Landet strøymde.<br />
Og Norig det ligg vel langt i Nord,<br />
Og Vetteren varer lenge;<br />
Men Ljoset og Livet i ditt Ord<br />
Det ingen kann setja Stenge.<br />
Um Fjellet er høgt og Dalen trong,<br />
Ditt Ord heve daa sitt Gjenge.<br />
So blømde vaart Land i Ljos og Fred,<br />
Det grødde so grønt i Lider,<br />
Men atter seig Natt paa Landet ned<br />
Med Trældom og tunge Tider.<br />
Og Folket det sukkad etter Ljos,<br />
Og du lyste upp umsider.<br />
Og Morgonen rann, og Myrkret kvarv,<br />
Som lenge vaar Lukka skygde,<br />
Du atter oss g<strong>av</strong> vaar Fridoms Arv<br />
Og honom i Trengsla trygde.<br />
Du vernad vaart Folk og g<strong>av</strong> oss Fred,<br />
Og Landet <strong>med</strong> Log me bygde.
Vil Gud ikkje vera Bygningsmann,<br />
Me faafengt paa Huset byggja.<br />
Vil Gud ikkje verja By og Land,<br />
Kann Vaktmann oss ikkje tryggja.<br />
So vakta oss, Gud, so me kann bu<br />
I Heimen <strong>med</strong> Fred og Hyggja!<br />
No er det i Norig atter Dag<br />
Med Vaarsol og Song i Skogen.<br />
Um Sædet enn gror paa ymist Lag,<br />
Det brydder daa etter Plogen.<br />
So signe daa Gud det gode Saad,<br />
Til Groren ein Gong er mogen!<br />
Video Link
Blant alle lande<br />
Tekst: Ole Vig<br />
Blant alle lande i øst og vest, er fedrelandet mitt hjerte nest<br />
Det gamle Norge <strong>med</strong> klippeborge, meg huger best<br />
Fra Vesterh<strong>av</strong>et til kjølens rand, fra Nordish<strong>av</strong>et til Kristiansand,<br />
der har jeg hjemme og kan istemme: Mitt fedreland<br />
Jeg elsker eder I gamle fjell, <strong>med</strong> høye tinder og dype vell<br />
Med skog om barmen og jern i armen til tidens kveld<br />
Jeg elsker bølgen hvor frihet bor, og dype daler hvor freden bor,<br />
de lier fagre, og gylne akre, på odelsjord<br />
Jeg elsker alt som er ekte norsk, fra folkelivet til sild og torsk,<br />
som fremad skrider, om enn det glider, en smule dorsk<br />
Jeg elsker høylig mitt modersmål, det klinger kraftig som herdet stål<br />
Fra hjertets grunne, i folkemunne hos Per og Pål<br />
Dog mest jeg elsker det folkeferd som har sitt hjem mellom fjell og skjær<br />
Hvor unge hedre de gamle fedre som bygde her<br />
Video Link
Søttende Mai er Jeg så gla' i<br />
Tekst: Margrethe Munthe<br />
Søttende <strong>mai</strong> er jeg så glad i,<br />
moro det er fra morgen til kveld<br />
Da er det så du om vi er små du,<br />
er vi <strong>med</strong> likevel.<br />
Jeg roper hurra dagen så lang,<br />
synger for Norge mangen en sang.<br />
Og jeg, jeg kan du elske mitt land du,<br />
det skal du se en gang.<br />
Video Link
Fagert er landet<br />
Tekst: Anders Hovden<br />
1.<br />
Fagert er landet du oss g<strong>av</strong>,<br />
Herre, vår Gud og vår Fader!<br />
Fagert det stig <strong>av</strong> blåe h<strong>av</strong>,<br />
soli ho sprett og ho glader,<br />
signar vårt land i nord og sud;<br />
soleis di åsyn lyser, Gud,<br />
over vårt Noreg i nåde.<br />
2.<br />
Tidi ho renn som elv mot os,<br />
fort skifter sumar <strong>med</strong> vetter.<br />
Fader, ver alltid Noregs los<br />
radt til dei seinaste ætter!<br />
Herre, vår Gud, vårt Noregs Gud,<br />
varda vårt land frå fjell til flud,<br />
lær oss å gå dine vegar!
3.<br />
Signa då Gud vårt folk og land,<br />
signa vårt strev og vår møde,<br />
signa kvar ærlig arbeidshand,<br />
signa vår åker <strong>med</strong> grøde!<br />
Gud utan deg den vesle urt,<br />
veiknar og visnar, bleiknar bort,<br />
ver du oss ljoset og livet!<br />
Video Link
Kom, <strong>mai</strong>, du skjønne milde<br />
Tekst: D.Jæger<br />
Mel: W.A.Mozart<br />
Kom, <strong>mai</strong>, du skjønne milde,<br />
gjør skogen atter grønn,<br />
og la ved bekk og kilde<br />
fiolen blomstre skjønn!<br />
Hvor ville jeg dog gjerne<br />
at jeg igjen deg så!<br />
Akk, kjære <strong>mai</strong>, hvor gjerne<br />
gad jeg i marken gå!<br />
Video Link
Den Norske Sjømann<br />
Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson<br />
Den norske sjømann er<br />
et gjennombarket folkeferd;<br />
/ : - hvor fartøy flyte kan,<br />
der er han førstemann, : /<br />
På tokt og hjemme her,<br />
ved sund og skjær og fiskevær<br />
/ : han har sin Gud i sinn<br />
og setter livet inn : /<br />
Her er et folk i krig<br />
for livet u<strong>av</strong>latelig -<br />
/ : <strong>med</strong> dyre mannefall<br />
i kampe uten tall. : /<br />
Det som er dagligdags,<br />
det nevnes ikke nettopp straks,<br />
/ : og titt er ingen <strong>med</strong><br />
som bringe kan beskjed : /<br />
Hurra for dem i dag<br />
som farer under norske flagg!<br />
/ : Hurra for losen som<br />
dem først i møte kom! : /<br />
Hurra for dem som ror<br />
sin fiskebåt på h<strong>av</strong> og fjord!<br />
/ : Hurra for alles lyst:<br />
vår skjær-omkranste kyst! : /<br />
Video Link
Det går et festtog gjennom landet!<br />
Tekst: Grethe Myhre Skottene<br />
Mel./Arr.: Carl-Andreas Næss<br />
1. Det går et festtog gjennom landet!<br />
I by og dal, ved fjell og fjord.<br />
Vi svinger flagget stolt for Norge,<br />
<strong>med</strong> hurrarop ifra syd og til nord.<br />
Ref.<br />
Hurra! Vi marsjerer og vi synger<br />
<strong>sanger</strong> i rødt, hvitt og blått.<br />
Kjenner frihetens rytme i kroppen.<br />
Fylt <strong>av</strong> glede for landet vårt.<br />
2. Den store dagen vil vi feire.<br />
Nå lyder takkens melodi<br />
som stiger taktfast opp fra folket.<br />
Fra oss som ønsker et demokrati.<br />
3. Syttende <strong>mai</strong>. Nå jubler våren!<br />
Nasjonen pynter seg til fest.<br />
Gå sammen, elske fram verdier<br />
så alle trives. Da har vi det best.<br />
4. Det går et festtog gjennom tiden<br />
der slekter har satt dype spor.<br />
Med sine valg g<strong>av</strong> de oss framtid.<br />
Se, våre røtter de spirer og gror.<br />
Video Link
Gratulerer <strong>med</strong> dagen!<br />
Hilsen
Kjartan Alvestad