BYGGFAGBLADET

NR.04.2006
BYGGFAGBLADET
Tømrere • Snekkere • Taktekkere • Blikkenslagere • Glassmestersvenner • Ventilasjon • Montører
www.byggfag.org
God jul og godt nytt år!
Brakkesirkus
fortsetter
side 4-5
Kom med nytt forslag
til ny kandidat til:
“Stockmanns
Hammer”
side 8
BAS forum
Side 6
Sudoku
Side 9
Po prostu po polsku:
Kapittel 10
POLSKE
FAGFORENINGSKAMERATER
Side 7
Reisebrev fra Dubai Side 14 og 15
Tømrerbaser
på offensiven i Peab
Side 10 og 11

LEDEREN
Leder Egil Mongstad
Det skal sterk rygg
til å bæra gode dagar!
(eldgamalt tresmidarord)
avleder
Det sku’ bu folk i husa’n,
husa’n treng ha folk.
Bygningsarbeidernes Hus trenger
bygningsarbeidere!
Bygningsarbeidernes Hus (BH)
ER SOLGT!
Så har det altså skjedd. Det kom nok ikke helt uventet på mange av dere som har besøkt oss i Henrik Ibsensgate
7, - eller i Møllergata 37, som det het etter at “huset” hadde skiftet adresse og ”Ibsenringen” hadde skiftet navn.
Dere har sikkert sett forfallet komme sigende.
Verst var det på begynnelsen av 90-tallet, da medlemsras og økonomisvikt gjorde at husleiene ble satt ned for at
fagforeningene skulle overleve. Da var det nok kjekt å sitte i styret for “Huset” og kunne “bestemme” sin egen og
andres husleie. Men dette hadde sin pris. Bygget ble tappet for kapital, og behovet for rehabilitering vokste
fortere enn husleieinntektene.
BYGGFAGBLADET
Redaktør:
Egil Mongstad
Telefon: 22 99 28 70
Telefaks: 22 99 28 71
E-post: post@byggfag.org
w w w.byggfag.org
Åpningstider:
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredager kl. 8.00 - 13.30
Redaksjonskomité:
Per Aurland
Sigurd Jensen
Ken G. Solfjeld
Svein D. Vestheim
Pål A. Solfjeld
Bjørn Larsen
Litt historikk
BH ble bygd på slutten av 30-tallet av Bygningsarbeiderforbundet, og sto ferdig til at Gestapo kunne nærmest flytte
rett inn, etter at Norge ble okkupert i april 1940. Under okkupasjonen ble det utført sabotasjehandlinger i bygget,
av motstandsfolk, som bl.a. utførte sprengning i 6. etasje. Etter krigen ble “huset” et senter for organiserte bygningsarbeidere,
drevet som en “stiftelse” med formål om å ”skaffe bygningsarbeidernes organisasjoner i Oslo rimelige
kontorer og møtelokaler”. Dette formålet ble i stor grad ivaretatt. Forbundet og foreningene “bodde” her.
Murerne drøyde til helt ut på 90-tallet før de kom etter.
Men i 1988 gikk Bygningsindustriarbeiderforbundet inn i Fellesforbundet og flyttet ned på Lilletorget i “Jernhuset”.
Etter dette ble det etter hvert stadig tydeligere at huset var for stort for de foreningene som var igjen. Mange av
foreningene forvitret og ble slått sammen med andre, og behovet for kontorplass minket. Behovet for rehabilitering
økte stadig, og selv om styret i “huset” prøvde å holde unna, ble det i den verdivurderingen som ble gjort forut for
salget, stipulert et oppgraderingsbehov taksert til ca. 55 millioner. Etter at disse tallene kom på bordet gjorde
styret en vurdering av eiendomsmarkedet og kom til at det var et gunstig tidspunkt for salg. Vi ble da og fornøyd
med salgssummen; 52,2 millioner, som kan bokføres inn til det “eiendomsløse” fondet til Bygningsarbeidernes
Hus, som fortsatt har som formål å skaffe ”bygningsarbeidernes organisasjoner i Oslo billige kontorer og møtelokaler”.
I skrivende stund har vi startet forhandlinger med de nye eierne om å samle de tre gjenværende fagforeningene;
Oslo Bygningsarbeiderforening, Rørleggernes Fagforening og Tømrer og Byggfagforeningen i kontorer i 9. etasje,
med møterom på “Kvisten”, i 10. etasje. Kanskje kan vi i 2007 ønske våre medlemmer og forbindelser velkommen
til “Bygningsarbeidernes Hus”, i leide lokaler, men med et fond i ryggen som gjøre at vi har råd til å fortsatt være
samme hus, i sentrum, - i et område rundt Youngstorget hvor det kommer til å skje mye spennende byutvikling fremover.
Fellesforbundet knekker til!
Det er ikke alltid lett å få penger ut av forbundet. Dette vil nok mange aktive fagforeningsmiljøer, med flere
oppgaver enn penger, skrive under på. Men nå har Fellesforbundet “bevilget” ca. 17 millioner til kampen mot
sosial dumping! Og har satt i gang en idedugnad for å diskutere hvordan pengene skal brukes!!
Det går rykter om at “rølpesjefen”; Kjell Skjærvø er lettere sjokkskadet. Han hadde håpet på 3 millioner til dette
arbeidet, men det var før Bjørndalen la lommeboka på bordet. Men Kjell kommer nok over sjokket!
Grafisk prod.: Gjerholm Design AS
Forsidefoto: Dubai
Fotograf: Mona Hermansen
Kom gjerne med forslag til hva vi kan gjøre for å styrke fellesinteressene
til de av oss som bor her, og til de som kommer hit for kortere eller
lengre perioder.

BYGGFAGBLADET 4/2006
Bjerkene ved nybroen
Rudolf Nilsen
Så er det den siste aften
jeg står ved de spinkle trær.
Jeg synes at hele min ungdom
er ett med de trærne her.
For bjerkene her ved broen
de var meg i unge år
en trøst og en støtte i troen
på alt som bar navn av vår!
Jeg vet der skal finnes byer
som hviler i solens favn
og likesom ligger og nynner
og priser sin elskers navn.
De finnes et sted i syden,
og nu skal jeg reise dit,
hvor duften og lyset og lyden
er gyllen og blå og hvit!
Nu drar jeg til andre byer
som ikke er grå av røk.
Og kommer jeg engang tilbake
så blir det på kort besøk!
Nu drar jeg til andre byer
med litt mer lys og plass,
hvor ikke de drivende skyer
er skjult bak en tank med gass!
I står her i vårlig skjelven
og ånder det sorte støv
fra gassverket tvers over elven,
så lyse i bark og løv!
På gjensyn, min ungdoms bjerker,
på gjensyn, min svarte by!
Jeg suser i bil over broen
i morgen ved dagens gry!
Redaksjonen glemte å sørge for ny utfordring
til å velge dikt. Redaktøren har derfor valgt
dette diktet av Rudolf Nilsen.
Vi kommer tilbake med nye utfordringer
neste år!
3

ARTIKKEL
SANDNESSJØEN:
I Byggfagbladet nr.1-2006 skrev vi om den kondemnerte brakkeriggen på “Slipen”’ i Snadnessjøen. En rigg som
var kondemnert på 80-tallet, blir tilbudt utenlandske arbeidstakere, med Fellesforbundets tilsynelatende aksept.
Saken er ikke løst ennå, som det vil fremgå av vedlagte presseklipp. Den har imidlertid utviklet seg til å bli et politisk
bikkjeslagsmål i kommunestyret, - særlig mellom Høyre og Arbeiderpartiet. AP er blitt beskyldt for “kameraderi”
og for å trenere at riggen blir sanert. De av dere som vil lese mer om denne striden, - og om hvordan lov- og
avtaleverk praktiseres på et ensidig industristed som Sandnessjøen, kan gå inn på: www.helgeland-arbeiderblad.no,
og lese mer. Er dette uttrykk for de moderne “Nessekongenes” makt over lokalpolitikere, eller?
Fagforeningsleder Ole Broch Pedersen har sendt oss noen klipp fra en viktig strid på Helgelandskysten.
4

BYGGFAGBLADET 4/2006
5

BAS forum
I dagens spalte vil jeg starte med å gjengi en del av et innlegg som jeg tidligere har
hatt i ”Reka”, AF Skandinavia sin klubbavis. Som dere vil se av fortsettelsen er dette
høyaktuelt også i dag.
TILRETTELEGGING AV
BYGGEPLASSER
BASFORUM
Ken Gordon Solfjeld er en erfaren bas i AF Bygg Oslo
(tidl. AF Raganar Evensen AS), og nestleder i foreningen.
I Byggfagbladet fremover vil Ken ha en fast spalte som
skal hete “Basforum”, der han vil ta opp temaer som
berører baser, akkordarbeid og annet beslektet stoff.
TEKST: Ken Gordon Solfjeld
at dette skjer svært sjelden. Er dette
motiverende? Og når blir tømreren
trukket inn i prosjektet? Hvordan får
han være med og påvirke riggplan,
kraner, lagringsplass eller at materialer
blir kjørt inn under oppføring av
råbygget? Hva med valg av materialer og
utføringer?”
Etter et dårlig resultat på byggsida i AF
Skandinavia har klubben og ledelsen
inngått samarbeid for å øke produktiviteten
og bedre resultatene. I samarbeid
med baser og tillitsvalgte har klubben
utarbeidet 11 punkter som vi håper at
også bedriftseldelsen vil samarbeide
videre om:
6. Bedriften må jobbe mer aktivt for å
ansette flere håndverkere, også
med fokus på kvinner og utenlandsk
arbeidskraft. De sistnevnte grupper
kan evnt. ansettes på lavere lønn
inntil de kan språket. Språkopplæring
bør bedriften ta ansvar for. Ellers
betales de etter overenskomsten.
7. Øke andelen lærlinger fra dagens
ca. 10% til 15%, og etablere
ansvarlige for dette. Starte kursing
av instruktører.
8. PC inkludert nødvendig opplæring
til alle baser. Dette kan skje
i samarbeid med fagforening.
Baser:
Skriv dine
kommentarer!
Er du enig eller uening
i det som Ken sier?
Send e-post til
post@byggfag.org
eller faks til 22 99 28 71
Red.
Når man har drevet i samme
bransje i 33 år bør en ha noen
”visjoner” om hva som skal til
for å få bransjen på rett kjøl.
Nå har jeg allerede på en måte
sagt at det er noe som ikke
stemmer med bransjen. Da jeg
har jobbet omtrent hele denne
tiden i det som i dag heter AF
Skandinavia er det herfra jeg
har hentet mesteparten av min
dokumentasjon.
Manglende kontinuitet fra arbeid
til prosjekt
Etter min mening burde det være et
krav at noen sentrale personer i prosjektet
skal være med på anbudsregningen og
prosjekteringen. Mitt inntrykk er at i alt
for mange tilfeller blir prosjektledelsen
forelagt et bygg som allerede er ferdig
prosjektert. Hvor mange personer i prosjektledelsene
kan med hånden på hjertet
si at de f.eks har brukt forskalingslagets
ekspertise når det gjelder valg av forskalingssystemer,
hva slags og hvor
mange kraner som skal være på plasse,
hvor lagringsplass for systemer/armeringsstål
skal være? Jeg har inntrykk av
Klubbens forslag til tilrettelegging
og øking av produktiviteten
1. Det velges to baser i hvert lag som
blir bas annenhver jobb. Fordelene:
• Basen kommer tidlig inn på ny
jobb, samtidig som basen får
avsluttet forrige jobb.
• Det kan bli lettere å rekruttere
nye baser.
• De som er baser kan ha godt av
å ikke være bas på hver eneste
jobb.
2. Utdanning av baser internt,
i samarbeid med fagforening.
(det er laget opplegg på dette.)
Klubben og ledelsen samarbeider
om å plukke ut baser.
3. Basene, tillitsvalgte og verneombud
bør være mer sentrale i rigging av
byggeplassene (kraner, lagerplass,
hvilke forskalingssystemer som skal
brukes, stillasjer, heiser, framdriftsplaner,
avfallshåndtering/containere
m.m.)
4. Grunnarbeidere/ryddere inn i akkordlagene
på forskaling/tømmer. Styres
av lagene mot forhøyet kronefaktor.
5. Framdriftsmøter i lagene. Dette kan
for eksempel gjøres som fem-min.
morgenmøter,- utvides ved behov.
9. Baser må, på frivillig basis, bli mer
sentrale vedrørende bestilling av
materialer og verktøy.
10.Formenn avlønnes etter akkorden
til lagene på det faget de tilhører.
11.Møter i Fagforum hvert kvartal.
Baser og tillitsvalgte bør være mer
sentrale i Fagforum.
Disse punktene mener undertegnede
kan bidra til å øke vår egen produktivitet,
noe som blir stadig viktigere,
spesielt i dagens situasjon hvor utenlandske
firmaer med lave lønninger blir
stadig vanligere i vår bransje.
Bedret produktivitet vil også gi bedre
lønninger, noe vi selvsagt håper ikke vil
legge noen ”demper” på ledelsens vilje
til videre samarbeid om dette viktige
temaet.
En riktig god jul og et godt nytt
år til dere alle!
6

BYGGFAGBLADET 4/2006
Kapittel 10
FAGFORENINGSKAMERATER
PRACE PRZY BUDOWIE W BÆK
W poprzednim wydaniu naszego pisma
zamieÊcilismy reporta˝ o pracach prowadzonych
przy placu nale˝àcym do fundacji
Siftelsen Byggfag w Bæk.To nowobudowane
centrum szkoleniowo-konferencyjne roÊnie
w szybkim tempie dzi´ki dobrej wspólpracy
pomi´dzy polskimi, a norweskimi cieÊlami.
Kierownikiem budowy jest Kåre Christoffersen
i wi´kszoÊç prac jest wykonywana przez
czterech polskich cieÊli - Tomasza Dàbrowe,
Paw a Motyk´, Mariusza Kozie i Andrzeja
Hymosa.
Wesolych swiat i
szczesliwego nowego
roku
F.v. Tomasz Dabrowa, Pawel Motyka, Mariusz Koziel og Andrzej Hymos.
“Drengestua” på Bæk reiser seg, bygd av polske og norske håndverkere i godt
samarbeide.
7

UTLYSNING
Send inn DITT forslag på kandidater til ytringsfrihetsprisen
“Stockmanns Hammer”
I tråd med vedtektene innhenter herved
“Stocmanns Hammer” forslag på prisvinner for 2006.
I fjor delte vi ut prisen for 2005 til den polske tømreren Pawel Motyka, for hans modige
avsløring av uverdige forhold og falske kontrakter ved “Nytt Opera-bygg” i Bjørvika. Prisen
ble delt ut ved en høytidelighet på byggeplassen av stats-sekretær Jan Erik Støstad i AID.
Statssekretær i AID;
Jan Erik Støstad overreker
“Stockmanns Hammer”
til Pawel Motyka.
Vi ber herved om forslag på kandidater til å motta
“Stockmanns Hammer” for 2006.
Forslag til kandidater sendes, innen 15. mars 2007,
til Stiftelsen Byggfag
Møllergata 37, 0179 Oslo
E-post: post@byggfag.org
Telefon 22 99 28 70 eller faks 22 99 28 71.
VEDTEKTER
§ 1 Navn og sete
Prisen “Stockmanns Hammer” er vedtatt opprettet av
Stiftelsen Byggfag i Oslo den 5. september 2005
§ 2 Formål
“Stockmanns Hammer’s” fremste formål er å verne
om og styrke ytringsfriheten for ansatte og vilkårene
for dette i Norge i arbeidslivet generelt og i byggebransjen
spesielt, herunder å rette søkelyset mot
uheldige sider ved utviklingen, særlig ved å stimulere
den levende debatt og den uredde bruk av det frie ord.
“Stockmanns Hammer” kan også støtte andre sider
ved norsk kultur og samfunnsliv.
I særlige tilfelle kan “Stockmanns Hammer” bidra til
å fremme ytringsfrihet i andre land.
“Stockmanns Hammers” bidrag skal være utdelingen av
prisen “Stockmanns Hammer” og eventuelt direkte
støtte til særskilte prosjekter - eller uredde forkjempere
for det frie ord.
Juryleder Rune Berg
ANNONSE
KLAR FOR TØFFE TAK
WWW.SYNFIBER.NO
8

DIVERSE
BYGGFAGBLADET 4/2006
Sudoku
- Fyll ut feltene slik at hver rad, hver kolonne og alle 3x3 boksene
inneholder tallene fra 1 til 9.
De som sender inn løsning, blir med i trekning på en tollekniv.
GAP
S
K
R
A
TT
EN
To nonner er ute og går en ettermiddag.
Den ene kalles for søster matematikk på
grunn av hennes matematiske kunnskaper,
den andre kalles for søster logikk på
grunn av hennes logiske tankegang.
Det begynner å bli mørkt og de er fortsatt
langt borte fra klostret, da spør søster
matematikk: Har du lagt merke til den
mannen bak oss, han følger etter oss og
Gud vite hva han vil?
Søster logikk: det er da logisk
- han vil voldta oss.
Søster matematikk blir forferdet, for
med sine kunnskaper regner hun fort ut
at mannen vil nå dem igjen om 15 minutter,
og hun spør hva de skal gjøre?
Søster logikk: Det eneste logiske vi kan
gjøre er å skille lag, han kan ikke følge
etter oss begge.
INFO
JURIDISK FØRSTEHJELP
Alle medlemmer av Tømrer
og Byggfagforeningen kan
motta gratis juridisk
førstehjelp ved Advokat
Rune Berg
Ta kontakt med foreningen
på telefon 22 99 28 70 eller
e-post: post@byggfag.org
Løsning kommer i neste nummer.
SAMARBEID MED FONUS
BEGRAVELSESBYRÅ
Tømrer og Byggfagforeningen
har inngått avtale med
Fonus begravelsesbyrå.
Besøk Fonus´ webside:
www.fonus.no
Som sagt så gjort. Det viser seg at mannen
velger å følge etter søster logikk. Søster
matematikk kommer seg velberget
tilbake til klostret, men hun er veldig
urolig for hvordan det har gått med
søster logikk. Tilslutt dukket hun opp
svett og andpusten, søster matematikk
ropte ut: Hvordan gikk det med deg?
Søster logikk: Jeg begynte å løpe, så
begynte han å løpe og tok meg igjen.
Søster matematikk var aldeles fra seg;
hva gjorde du da?
Søster logikk: Jeg løftet på kjolen min.
Søster matematikk: Å nei! Hva hendte
så? Søster logikk: Det eneste logiske,
han dro ned buksene sine.
Søster matematikk: Og så, hva skjedde?
Søster logikk: Det er jo helt logisk! En
nonne med kjolen løftet opp kan jo løpe
fortere enn en mann med buksene nede.
Og til de av dere som trodde denne
historien skulle bli frekk, be straks
fadervår to ganger og kom dere tilbake
i arbeid.
9

INTERVJU
Tømrermiljøet i Peab har i en årrekke hatt store
problemer med å få akkordene til å fungere. Tilretteleggingen
har vært mangelfull, problemer har blitt
tatt tak i for seint, og andre problemer som er kjent
fra flere bedriftsmiljøer. Endelig får vi rapporter om
at noe positivt er på gang i Peabs tømrermiljø.
Byggfagbladet har samlet tre baser for å prøve å få
et klarere bilde av hva som har skjedd. Byggfagbladet
stilte spørsmål om basenes oppfatning av hva som
har endret seg, og vi lar dem få ordet.
TEKST/FOTO: Egil Mongstad
Jukka: Jo det snudde vel etter Marienlyst
Park. Da begynte vi med strategimøter,
og dette førte til at både toppledelsen
og akkordlagene ble engasjert. Møter
direkte med toppledelsen har vært
avgjørende fra starten av.
Tony: Ja, det er viktig at toppledelsen
får høre tømrernes versjon! Når det
oppstår problemer, kan de som har ansvar
trekkes direkte inn, og drøfte løsninger.
Klaus: Og så får vi tilbakemeldinger
fra firmaledelsen som gjør at vi står
sterkere i diskusjoner med byggeledelsen.
Tony: Vi føler nå at både vi og ledelsen
har forpliktet oss til forbedringer, - at
gamle trender skal snu. Jeg tror vi har
klart å få til et forpliktende samarbeid.
Klaus: Tømrergruppa vil vise at de kan
noe, og vi har klart å innrømme egne
feil og “ukulturer”- Nå føler jeg at jeg
har fått et lag rundt meg som kan ting
og som jeg stoler på. Problemer blir tatt
tak i, og vi lar ikke ting “skure og gå”.
Vi tror på oss sjøl!
Kjernelaget er enige om et sett med
regler og holdninger, og de kan mye
enklere påvirke resten av akkordlaget
til samhandling.
Jukka: Ja holdningene er bedre nå! De
blir bedre når problemene blir tatt tak i;
Når du tar problemene direkte og ikke
utsetter dem til det egentlig er for seint
å løse dem.
Tony: Ja, etterpåklokskap kan være
dyrt. Det er viktig å forstå at ingen
tjener penger på “dagtid”.
Når skal vi reise dette tema på våre
strategimøter; Hvorfor har vi så mye
dagtid? Og i denne prosessen forteller
vi ledelsen mye om årsakene til dagtid.
Jobbing for å fjerne unødvendig dagtid
er nå et prioritert område.
Og så er jo bemanning et nøkkelpunkt.
Mange byggeledere skal ha høy bemanning
fra første dag på byggeplassen,
og da blir det jo mye dagtid!
Jukka: Tømrerbasene i firmaet må bli
mer samkjørte rundt dagtid.
Tømrerbaser på
FRA VENSTRE: Klaus Trøbråten, Tony Andersson og Jukka Siikaluoma
10

BYGGFAGBLADET 4/2006
Tony: Vi må synliggjøre forskjellen på
dagtid og ekstraarbeid! Og så må vi
klare å evaluere byggeplassene for å bli
bedre.
Tør de det da? Spør intervjueren.
Har dere et klima for å evaluere
og rette opp feil i firmaet, eller
går folk fort i skyttergravene?
Erfaringsutveksling ja! Jeg tror at mange
vil nikke anerkjennende til det som
tømrergruppa og klubben har fått til,
og nikke gjenkjennende til mange av
problemene.
Herved er noen erfaringer utvekslet!
Tony: Evaluering skal være positivt og
ikke drittkasting.
Klaus: Firmaet må lage en sosial ramme
rundt evalueringsprosessen. Noen ganger
må vi komme oss bort fra byggeplassen.
Jukka Siikaluoma
Tony: Og prosessen må være ærlig, og
spille med åpne kort. Det kan ikke bare
være skryt, men tonen må være positiv.
Ingen må være redde for å si sin mening.
Jeg tror fortsatt at ledelsen ikke fullt ut
ser potensialet i å ha tømrerbasene med
på evalueringer. Men vi er jo kommet
noen “steg opp på stegen”, og må
være flinke å holde fokus for å komme
videre.
Klaus Trøbråten
Tony Andersson
offensiven i Peab
Jukka: Vi har i denne prosessen fått et
bedre samarbeide med klubben, - men
det skal bli mye bedre.
Klaus: Ja det har jo blitt mange “tømrersaker”
for klubben, men jeg tror det har
vært nødvendig.
Noen kommentarer til slutt, gutter?
Tony: Samarbeidet med Målekontoret
Byggfag går bra, og særlig Trond
Gundersen har vært en viktig bidragsyter
med mange inspirerende innspill.
Klaus: Og så må du oppfordre alle til å
melde seg på akkordkurs!
Jukka: Jeg tror det kunne være klokt
om foreningen/målekontoret tok et kort
“oppstartsmøte” med hele akkordlaget,
ved starten av byggeprosessen.
Tony: Og vi ønsker oss bassamlinger
på tvers av bedriftene for å få en bedre
erfaringsutveksling!
Så er vår tilmålte tid med de travle
basene for lengst slutt, og de haster av
gårde til sine respektive byggeplasser.
Klubbleder’ns kommentar:
Harald Braathen, 39 år
Da jeg begynte som klubbleder for 4-5 år siden, var vi inne i en periode med mye rot
rundt tømrerakkordene. Vi hadde uenighetsprotokoller på tømrerakkordene på Ski og på
Marienlyst Park. Da var vi i en situasjon der firmas ledelse ville sette bort tømrerarbeid
ut i fra misstillit til egen tømrergruppe.
Etter dette begynte vi å ta tiltak, og fikk etter hvert en dialog med bedriften.
Høsten 2004 ble det avholdt et møte på “Kvisten” etter initiativ fra enkeltbaser og styret
i Tømrer og Byggfagforeningen. Her ble det nedsatt en gruppe. Denne gruppa avholdt en
møteserie og avgav en rapport om problemer rundt tømrerakkorder i Peab.
Etter dette ble vi tatt på alvor på en helt ny måte, og basene har følelsen av at de har
fått en direkte kommunikasjon med firmaets toppledelse. Nå har vi erfaringer fra tre
byggeplasser der ting har fungert. Konfliktnivået er fortsatt til stede, men det er
annerledes; Vi har forventninger om at problemer blir tatt tak i.
Vi har planer for å videreutvikle basforum og tømrerforum. Det skjer noe konkret, sjøl
om mye fortsatt går treigt.
Og så har vi prøvd å kvitte oss med en negativ ”sutrekultur” på begge sider av bordet.
11

OPPSLAGSTAVLA
RUNDE ÅR 1. KVARTAL 2007
95 ÅR:
Ole Hellerud 19.01.1912
90 ÅR:
Sigurd Melgaard 11.02.1917
Kåre L. Hoel 12.02.1917
80 ÅR:
Peder A. Myrvold 16.01.1927
Kåre Ruud 09.02.1927
Erling A. Henriksen 07.03.1927
Thor A.Engebretsen 08.03.1927
75 ÅR:
Thorbjørn Langeland 04.01.1932
Hans A. Myrvold 09.01.1932
Rolf Løberg 07.02.1932
65 ÅR:
Roy Jørgensen 01.01.1942
Kjell Skyrudshaugen 11.01.1942
Johannes Seemann 12.01.1942
Johannes Myklemyr 22.01.1942
Jan Sverre Engen 20.02.1942
Henry A.Hermansson 03.03.1942
Sverre Pedersen 17.03.1942
60 ÅR:
Asbjørn Hansen 25.02.1947
Hans K.Kvakkestad 21.03.1947
50 ÅR:
Hans Svensson 15.01.1957
Jan Stormyrbakken 07.02.1957
Jon Brurud 10.02.1957
Arne Pettersen 28.02.1957
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
født død
Sigurd Karlsen 22.08.1914 03.09.2006
Leif Y.Herbrandsen 22.08.1918 18.10.2006
Einar Brunvatne 22.09.1923 26.10.2006
Arne H. Negaard 05.10.1944 28.09.2006
STYREMØTER FØRSTE HALVÅR 2007
Følgende torsdager: 4. januar, 18. januar, 1. februar, 15. februar, 1. mars,
15. mars, 12. april, 26. april, 10. mai, 24. mai, 7. juni og 21. juni
Årsmøte avholdes torsdag 29. mars og medlemsmøte torsdag 3. mai.
Vi ønsker
dere alle
en riktig
god jul og et
godt nytt år!
ANNONSE
TIL FJELLS I VINTER
HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!
Kontakt oss på post@byggfag.org
eller på telefon 22 99 28 70
Hilsen Stiftelsen Byggfag
www.byggfag.org
VIKTIG INFORMASJON
HAR DU FLYTTET?
Hver gang vi sender ut Byggfagbladet,
får vi store bunker i retur.
VÆR SÅ SNILL Å MELD FRA TIL KONTORET
NÅR DU FÅR NY ADRESSE.
Enten på telefon 22 99 28 70/faks 22 99 28 71
eller e-post: post@byggfag.org.
Foreningskontoret
12

BYGGFAGBLADET 4/2006
Ny oppmåler for taktekkere
på Målekontoret Byggfag
Målekontoret Byggfag hår i de siste årene hatt flere oppdrag enn de
egentlig har hatt godt av. Det har medført et hard arbeidspress på de
tre oppmålerne som har bemannet målekontoret.
Antallet takmålinger har også økt betraktelig, etter at
Blikkenslagernes og Taktekkernes forening ble nedlagt i år 2000,
og alle medlemmene overført til Tømrer og Byggfagforeningen.
Fra 1. januar 2007 er Oddmund Fjerdingen (49)
ansatt som oppmåler. Oddmund har lang erfaring
som bas og klubbleder hos Icopaltak Øst,
og skulle ha de beste forutsetninger for å gjøre
en god jobb for denne faggruppa.
E-post: oddmund.fjerdingen@byggfag.org
Mobil: 922 34 073
Byggfagbladet ønsker Oddmund
velkommen på laget, og lykke til!
STYRET:
Leder: Egil Roald Mongstad
Nestleder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Jan Åke Persson
Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Jarand Andresen
Styremedlem: Bjørnar Nilsen
Styremedlem: Bjørn Larsen
Ungdomsleder: Thomas Rustestuen
Målekont. repr.: Ivar Dahl Hansen
Studieleder: Kjell Sanderlien
1. vararepr: Pål Richard Larsen
2. vararepr:: Knut Farholm
3. vararepr: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr: Kjetil Nygård
I Henhold til valg på Årsmøtet 16. mars 2006
www.byggfag.org
ANNONSE
GODT FORBEREDT?
WWW.SYNFIBER.NO
13

REPORTASJE
Reisebrev
Bergen, 7. - 9. oktober 2006;
fra Dub
- Byggebransje
I 1997 tilbrakte jeg ved flere anledninger noen dager i Dubai.
Jeg jobbet som kabinsjef i et skandinavisk charterflyselskap
og vi mellomlandet i De Arabiske Emirater på vei til Thailand.
Dubai er et av 7 emirater som er en liten flik av den arabiske
halvøya og arealet er dobbelt så stort som Danmark.
Nå var jeg tilbake, 9 år senere og jeg kjente meg nesten ikke igjen.
TEKST/FOTO: Mona Hermansen
Hotell Burj Al Arab, det eneste 7 stjerners hotellet i verden.
14

BYGGFAGBLADET 4/2006
ai
ns våte drøm
”Skyline Dubai” består nå av hundrevis
av skyskrapere og like mange hundre
under bygging. Det er aktivitet døgnet
rundt og det sies at en femtedel av alle
verdens byggekraner er samlet her.
Dubais streben etter å være først, størst
og vakrest illustreres kanskje aller best
ved at tre ulike skyskrapere kjemper om
å bli verdens høyeste. Foreløpig leder
Burj Dubai med sine 250 etasjer og
høyde på 850 meter. Det er et bredt
spekter av byggestil og internasjonale
arkitekter får virkeligjort sine villeste
drømmer.Vi møtte en gruppe nordmenn
på inspirasjonstur. De designet og innredet
restauranter og var målløse. Få
steder på kloden tilbyr så mye på et så
lite område. Her finnes alt fra tradisjonell
bebyggelse i de gamle soukene
som er trange handlegater med krydder,
klær, sko, vannpiper, håndverk og selvfølgelig
gull. Verdens dyreste og eneste
hotell med 7 stjerner ligger i Dubai. Fra
en restaurant i nabolaget så vi Burj Al
Arab i skiftende farger. Burj al Arabs
fasade er dekket av dobbelt, teflonbelagt
glassfibervev, noe som tydeligvis aldri før
har vært brukt utvendig på denne måten.
Dubai skal romme alt og selvfølgelig
også verdens største innendørs skisenter
med heiser, slalombakke og bobbane.
Verdens største fornøyelsespark ”Dubailand”
er under bygging og blir dobbelt
så stort som Disney-parken i Florida.
Heldigvis kan du også fortsatt reise på
ørkensafari og kamelridning.
Hvem er det da som bygger Dubai og
hvor kommer pengene fra? Er suksesskriteriet
bare lave lønninger? Det koster
å bygge 1000 skyskrapere og holde
motorveiene i orden. Kommer inntektene
fra oljepenger? Det trodde jeg, men nei
- kun 8% av økonomien er knyttet opp
til oljeutvinning. Dubais økonomi er drevet
av handel og turisme. Eksempelvis omsettes
10% av verdens gullsmykker her
og shoppingfestivalene har besøkende
fra hele verden.
Moderne slaver - eller gjestearbeidere
utgjør 80% av befolkningen i Dubai. De
fleste fra India, Pakistan og Sri Lanka.
Alle får inndratt passet sitt av arbeidsgiveren.
De arbeider ofte i 40 graders
varme for 300 kr i uken, i den grad de
får betalt. Ofte får de bare dekket kost
og loji. 250.000 av dem, i stor grad fra
Pakistan og India, er grunnpilaren i den
nærmest vanvittige byggingen som
bokstavlig talt forandrer landets skyline
over natten. De har ikke lov til å jobbe
når temperaturen er 100 grader Farenheit
(38 grader). Derfor stiger den offisielle
temperaturen aldri over 99 grader. Her
skal det bygges! Protester de for høyt
blir de deportert. Hvor mange som faller
ned fra skyskraperne hver dag sies det
ingen ting om. Dette er baksiden av
Dubaimedaljen.
Dubai likner ikke et land men et industriselskap
med religiøs overbevisning. Dubai
har ikke parlament, ingen politiske partier,
ingen valg, ingen fri presse, ingen fagforeninger,
intet rettsystem med jury og
ingen minimumslønn. Dubai har heller
ingen innteksskatt.
Mens vi sparer til en tur en ny tur til
Dubai kan vi vente på verdens største
undervannshotell med 220 rom under
vannflaten og togbaner som går over
motorveiene.
De endeløse køene er Dubais svake
punkt. De fleste som jobber i Dubai har
ikke råd til å bo der og pendler til Sharja
som er 4 mil unna. Rushtidskøene på 12
felts motorveiene er endeløse.
Har du for mange penger, for mye tid og
lyst til å besøke et land som tilbyr alt
som kan kjøpes for penger ligger Dubai
der. Alt som glitrer der ER av gull.
Kilder: Aftenposten, VG og reiseliv.no.
”Skyline Dubai” består nå av hundrevis av skyskrapere og like mange hundre under bygging.
15

Sparegrisen før Jul
Ikke kom hit. Lille Sultne Bror
til sparegrisen ved Verden Ende
Jeg kan ikke fø deg om nøden er stor
Ser du ikke at jeg lider, - kan hende?
Jeg har magesår og kardialgi
Tror du ikke jeg lider fordi
jeg har penger nok
Bare se på min brokk
Men trø meg ikke for nære!
Mitt lager av penger var fylt til randen
Min stappfulle buk var nær ved å sprekke
Men nå seiler de rundt som “Hollender-mannen”
Svarte penger godt skjult under dekket
Men de hvite flagger jeg høyt i masten
Og later som dette er hele lasten
Brede seil over nordsjø går
Makta rår
Men trø meg ikke for nære!
Jeg er gavmild og snill
Mot de fattigstilte
Alt godt jeg vil
Jeg har jo vist deg helgen-skiltet
Men Kong Midas forhekset min gave så god
Slik at de som får må gi tifold tilbake
Og jeg må gå under i overflod
finansiert av de sultne og svake
Men trø meg ikke for nære!
Min grisebinge er trygg og flott
Vi er alle griser av samme arten
Vi har sjefsgriser som skor seg godt
Men jeg tåler jo det, om jeg grynter i barten
Men fattige små som vil stille sin sult
Det er en trussel mot hele min kult
Hold deg unna mitt fat
Kamerat
Trø meg ikke for nære!
Jeg bærer min velferd som klave om nakken
Jeg sliter men gir ikke opp
Jeg vakler på tynne bein i bakken
Og skimter en gylden topp
Jeg sjangler frem i pengevalsen
Med møllesteinsrikdommen bundet rundt halsen
Tykk og rund
Med eple i munn’
Trø meg ikke for nære!
Egil
16

BYGGFAGBLADET 4/2006
Visste du at...
SIGURD
Hovedavtalens kapittel 5 omhandler valg av tillitsvalgte
og antall?
Rett og plikt til å velge tillitsvalgt
Hvis bedriften eller arbeidstakerne krever det, skal det velges
tillitsvalgte for de organiserte arbeidstakerne.
Bygg/anlegg/offshore
Ved hver bedrift skal det velges bedriftstillitsvalgt, eventuelt
plasstillitsvalgt for de organiserte arbeidstakere hvis bedriften
eller arbeiderne forlanger det. I hovedbyggfagene bør det i så
fall velges plasstillitsvalgt. Hvis det av kommunikasjonsmessige
årsaker viser seg å være behov for såvel bedriftstillitsvalgte
som plasstillitsvalgte, kan partene på den enkelte bedrift inngå
avtale om at det skal velges tillitsvalgte av begge kategorier.
Definisjoner
Plasstillitsvalgte er de tillitsvalgte som i hovedbyggfagene og
i anleggsfaget velges av og blant de arbeidstakere som arbeider
i den enkelte bedrifts tjeneste på vedkommende arbeidsplass.
Bedriftstillitsvalgte er de tillitsvalgte som velges av og blant
arbeidstakerne i bedriften som helhet (f.eks. klubbstyret).
Antall tillitsvalgte
Ved hver bedrift som har inntil 25 arbeidstakere kan det velges
2 tillitsvalgte. I hovedbyggfagene og anleggsfaget kan det ved hver
arbeidsplass som har inntil 25 arbeidstakere velges 2 plasstillitsvalgte.
Paragraf 5-2 finnes det tabeller som viser hvor mange tillitsvalgte
en kan ha dersom det er flere enn 25 arbeidstakere i bedriften.
Dette var litt av innholdet i kapittel 5, når du nå tar frem hovedavtalen
og blar opp på side 26 vil du også finne stoff om valgregler,
arbeidsutvalg, valgperioder mm. Dersom du ikke er
i besittelse av hovedavtalen ta kontakt med fagforeningen og
be om å få tilsendt et eksemplar.
Jeg ønsker alle en riktig god jul og et godt nyttår!
Året nærmer seg slutten, og
regnskapets time er nær. Uff
ja, her er det mye å gripe fatt i.
Hva med alle nyttårsforsettene
fra i fjor, hvordan har det gått?
For meg har det faktisk gått
ganske bra. Jeg har verken spist
mindre eller trimma mer og
enda er jeg fornøyd.
Vel, fornøyd er vel å ta i litt,
men nyttårsforsettet mitt, ja
det var bare ett, men det har
jeg greid å holde. Litt feigt
kanskje, men det var det at
jeg ikke skulle ha noe nyttårsforsett!
Så da så, da gikk det
jo greit.
Så var det samvittigheten da?
Ja takk, sånn passe, omtrent
som gjennomsnittet tenker jeg.
Men det er da ikke bra, vi
raserer snart planeten med
forurensing og anna moro uten
å skjemmes. Her har jeg nok
noe jeg kan ta tak i kjenner
jeg. Men det gjelder å ha øynene
åpne for utveier til unnskyldninger
hele tiden, må vite.
Bilen, den får jo skylda for så
mye, så hva med den? Den kan
jo ikke byttes inn, da blir det jo
bare noen andre som bruker’n
i stedet, som sikkert kjører mer
enn meg. Og en fire år gammel
bil kan jo ikke vrakes, hva slags
resurssløsing er det? Dessuten
forurenser de nye helt utrolig
mye. Ja, se i annonsene! De
snilleste spyr ut 100g Co2
per km, eller på godt norsk;
En kilo på mila. Har du også
lurt på hvordan en halv liter
bensin, eller en halv kilo om du
vil, kan produsere en kilo Co2?
Nei, sånn produksjon hørte jeg
ikke noe om den gang jeg handlet,
så det er vel noe nytt de
har begynt med det, eller…
Mitt nyttårsforsett får bli mer
miljøbevisst allikevel, og så får
vi se hvordan det går. Bare
det å treffe søplebøtta må jo
være en god start. Ja det
gjaldt deg også det altså!
17

Å STJELE
- HVEM STJAL?
Fra venstre: Johan Østberg, Irene Røisehagen,Thorleif Bjerke, Erna Haakstad, Odd Sandaker, Aase Sandaker, Erling Aspmo, Ole Røisehagen og Reidar Mørkhagen.
"Vi beklager at navnet på Aase Sandaker var falt ut i forrige nummer, og sender derfor med glede bildet av denne dugnadsgjengen en gang til."
TEKST: Johan Østberg
Pensjonistenes lille hjørne
Dette dreier seg om to hendelser
med et tidsspenn på
50 år. Der det eneste de har
felles er at de er sanne, og at
de er knyttet opp mot julen.
Det dreier seg først om to gode venner.
De er begge tømrere og arbeidskamerater,
med en lidenskapelig interesse for å
trene og konkurrere på ski. De hadde
ordnet seg slik at de bodde ganske nær
hverandre, i hver sitt rekkehus i samme
borettslag. De jobbet alltid sammen på
samme byggeplass, som også denne
gang, der de hadde en drøy mils vei til
jobben. Her hadde de lagd seg en
trenings-løype som de hver dag gikk
sammen til og fra byggeplassen. Den
mørkeste tiden bare med hodelykter
som eneste belysning. La meg kalle
dem Per og Pål.
Per som var min informant hadde til sin
store glede oppdaget et særdeles pent
juletre bær løypetraseen, som han ville
hente når julekvelden nærmet seg, og
hver gang han passerte stedet så han
langt etter granbuska om den var på
plass. Endelig var lille-julaften der og
begge hadde fri fra jobben og Per
kunne dra av gårde for å hente det fine
juletreet sitt. Vel framme fikk han seg en
skikkelig ”trøkk”, for der sto bare
stubben igjen! Raskt fikk han en både
vond og bestemt mistanke, som han
ville gjøre noe med.
Sent på kvelden da alle var gått til ro
for natten, snek Per seg ut på en spionferd
for å se etter juletreet sitt, og ganske
riktig, i kroken ute på Påls terrasse der
sto juletreet!
Med god samvittighet tok han treet
med seg, monterte og pyntet det, og
både han og familien gledet seg storligen
over at de hadde et særdeles vakkert
tre denne julen.
Mellom de to kameratene var aldri denne
hendelsen noe tema, de trente og
konkurrerte som før!
Den andre hendelsen har jeg vært litt
innom før, men jeg synes at den var så
brutal og hjerterå at jeg vil advare og
minne om at vi eldre hele tiden må
være på vakt, og tå hev, for ikke å bli
offer for noe lignende.
Det dreier seg om den enslige pensjonistdamen
som før jul gikk på postkontoret
for å ta ut kr. 50.000,- av sparepengene
sine, for å gjøre innkjøp av gaver og
diverse annet.
Da det ble hennes tur ved luken i den
lange køen, fikk hun bryskt beskjed fra
damen der at det ikke var bare å
komme der og mene at hun skulle
kunne ta ut så mange penger uten
forvarsel. Nei hun fikk beskjed både
muntlig og skriftlig på en lapp at hun
fikk komme igjen neste dag kl. 13.00.
Da hun dagen etter hadde hentet
pengene sine og sto foran entredøren
sin opp i høyblokken for å låse seg inn,
kom det plutselig en person styrtende
ned trappen og nappet til seg vesken
hennes og forsvant.Tilbake lå hun skadet
og i sjokktilstand og kr. 35.000,- fattigere.
Forsikringen dekket bare kr. 15.000,-
Politiet har kommet til at det må ha
vært to personer som har samarbeidet
om ranet.
At den som foretok ranet hadde klart å
komme seg inn i den låste oppgangen
før henne, mens ha ventet på beskjed
fra en som skygget henne og som ga
beskjed om hvor hun befant seg.
Personlig mener hun at måten som
hennes privatanliggende ble håndtert
på postkontoret kan ha gitt grunnlag
for ranet.
Ha en god jul!
18

I HISTORIENS LYS BYGGFAGBLADET 4/2006
KAMPEN OM LØNNSSYSTEMET
- akkorden under kontroll
På 20-tallet kom et nytt argument mot akkord-systemet
inn. Akkordarbeid kunne undergrave solidariske
ordninger for å dele på arbeidet i ei tide med
stor og voksende arbeidsledighet. De såkalte
”driverlag” reduserte behovet for arbeidskraft og
satte akkordnormer som gjorde at de helt unge og
de eldre ikke kunne følge med. Et medlemsmøte
i februar 1921 vedtok da også at nye akkorder
ikke skulle påbegynnes. Det er litt uklart om dette
hovedsakelig var på grunn av arbeidsledigheten
eller om det var forhandlingstaktikk, men i 1923
var det i alle fall tydelig at mestrene presset på for
å få akkordtariff mens fagforeninga helst ville
unngå det på grunn av sysselsettingssituasjonen.
TEKST:
Hallvard Tjelmeland
I 1925 forandret Tømrernes fagforening
linje i dette spørsmålet og nedsatte
da en 3-mannskomite for å utarbeide
forslag til akkordtariff. Hele forbundet
slo inn på en ny linje. Landsmøtet
i 1927 behandlet akkordspørsmålet,
og i landsstyrets innstilling ble bakgrunnen
for det klarlagt. Det ble her
vist til at den prinsipielt begrunnede
motstanden mot akkordsystemet hadde
vært utbredt i bygningsfaga, men at
dette ble undergravd av arbeiderne
sjøl under høgkonjunkturen (til 1920):
”I årene under høikonjunkturen vilde
arbeiderne praktisk talt ikke utføre
daglønnsarbeide, og de oppnådde også
å få sitt krav om akkord gjennemført”.
Men arbeiderne var ikke da
interessert i tariffestede akkordavtaler
- akkurat som Tømrernes fagforening
heller ikke ville forhandle om akkordtariff.
ӌrsaken hertil var blandt annet
at så vel arbeiderne som deres organisasjoner
måtte holde akkordsatsene
flytende for ved hjelp av en sukcessiv
forhøielse av akkorden å opnå kompensasjon
for prisstigningen”. Arbeid
ette akkord, men uten fast akkordavtale
skulle vise seg å være en
ulempe da nedgangen satte inn: ”når
nedgangsperioden meldte sig, forsøkte
arbeidsgiverne til stadighet å få akkordsatsene
redusert, og det var ikke
sjelden det lyktes i den grad at timelønne
ikke kunde tjenes i akkord”. Vi
så at både tømrerne og bygningssnekkerne
prøvde seg med pristariffer
som medlemmene skulle holde seg til,
men som ikke var kommet i stand
etter avtale med mestrene. Dette viser
hvor sterkt arbeiderne stod på arbeidsplassene
under høgkonjunkturen. Da
Stein og Jord i 1922, var det i en helt
annen økonomisk situasjon - det var
overoffensivt. Arbeiderne stod for svakt
på arbeidsplassene til å kunne diktere
lønnsbetingelsene når det var lange køer
av arbeidsløse utenfor portene - ofte
landsens folk som ikke tok det så nøye
med betalinga og organisering.
Landsmøtet i 1927 ga derfor grønt lys
for den strategien som tømrerne i Oslo
alt hadde valgt. Heller enn å prøve å
bekjempe et system det likevel ikke var
mulig å bli kvitt, kunne man ta kamp
om de former akkordsystemet skulle ta.
Man kunne ta tyren ved horna og sikre
faglig kontroll over dette lønnssystemet.
På den måten kunne man beholde det
positive ved akkordsystemet - uavhengigheten
på arbeidsplassene, en faktisk
svekkelse av arbeidsgivernes styringsrett
- og fjerne utvekstene - vilkårligheten
og det høgt opprevne tempoet.
FAGFORENING
I OVER 120
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings 100årsberetning, utgitt i 1985. Av Hallvard Tjelmeland.
19

Returadresse:
Stiftelsen Byggfag
Møllergt. 37
0179 Oslo
BLAD
B
ANNONSE
Vi feirer 40-års jubileum!
LOfavør Kollektiv hjemforsikring
– blir enda bedre!
NYHET!
Fra 1. januar 2007 får du trolig Norges beste innboforsikring
inkludert i medlemskapet ditt.
✓
Hjemforsikring
+ Toppsikring
+ Enda flere fordeler
✓ ✓
✓✓✓
= Den nye Kollektiv hjemforsikring
LOfavør Kollektiv hjemforsikring omfatter nå også typiske uhell. Forsikringen
inkluderer LOfavør Toppsikring samtidig som du får enda noen nye fordeler.
Les mer om vilkårene og hva den fordelaktige innboforsikringen dekker på
www.lofavor.no
Landsorganisasjonen i Norge