Byggfagbladet 2 2007

BYGGFAGBLADET 1/2007
NR.02.2007 www.byggfag.org
BYGGFAGBLADET
Tømrere • Snekkere • Taktekkere • Blikkenslagere • Glassmestersvenner • Ventilasjon • Montører
PEAB AS
har produsert
nok en svenn
TØMRERNE
30-35% for
lav lønn
ST. HANS FEST
på Bæk
SOMMERGLIMT
på Bæk
FERIEHJEMMET
på Bæk
HUSK NY ADRESSE!
Tømrer og Byggfagforeningen har flyttet,
den nye adressen er: Grønland 12, 0188 Oslo
1

BYGGFAGBLADET 2/2007
BYGGFAGBLADET
REDAKTØR: Egil Mongstad
ADRESSE: Grønland 12, 0188 Oslo
TELEFON: 22 99 28 70
TELEFAKS: 22 99 28 71
E-POST: post@byggfag.org
WEB-ADR.: www.byggfag.no
ÅPNINGSTIDER
Mandag - torsdag kl. 8.00 - 15.30
15. mai - 15. sept. kl. 8.00 - 15.00
Fredag kl. 8.00 - 13.30
REDAKSJONSKOMITÉ
Per Erik Aurland
Ken Gordon Solfjeld
Sigurd Jensen
Svein-Dagfinn Vestheim
Knut Farholm
Bjørn Larsen
Pål Austad Solfjeld
Mikal Olechnowski
Egil Mongstad (ansv. red.)
GRAFISK PRODUKSJON
Gjerholm Design AS
FORSIDEFOTO
Betong
FOTOGRAF
Mikal Olechnowski
ISSN 1890-3452
Leder
ARBEIDSINNVANDRING
En farlig tid for prinsippløshet
Kampen mot sosial dumping er ikke enkel. Debatten etter “Aker Yards”-avtalen (Se
side 10 i dette nummer av Byggfagbladet).Atle Tranøys kommentar i Magasinet, viser
dette med all tydelighet.
Særlig hvis man ikke holder tunga beint i munnen.
Da slaveriet ble avviklet i USA, etter den blodige borgerkrigen midt på 1800-tallet,
ble slavene kastet ut i et beinhardt arbeidsmarked. Mange av de forhenværende
slavene ønsket seg tilbake til “massa”, der de tross alt hadde mat og tak over hodet.
Uten sammenligning for øvrig, så må Atle Tranøy og andre forsvarere av Aker Yardsavtalen
finne mer prinsipielle argumenter enn at “rumenerne synes det er OK” og
at “fagforeningene i Romania er enige”.
Hvis man studerer sosial dumping, f. eks. i Tyskland, så ser man fort at det er flust av
desperate folk i Øst-Europa som er villige til å jobbe for en matbit og tak over hodet.
Når det i tillegg etableres plikttjeneste i ett år i Romania, for å forhindre at noen
skulle finne på å ta seg jobb i et norsk firma, får denne avtalen et preg av føydal
ufrihet som det ikke er mulig å forsvare.
Fagbevegelsens arv fra Komintern
avleder
Har en drøm om å høre tel
i en hverdag taus og god
Har en drøm om at alt æ vil,
finne en vei å gå
At dagens moderne fagbevegelse skulle ha arv fra den Kommunistiske Internasjonale
vekker kanskje overraskelse hos mange. Men noen spor er tydelige.
• Ønske om en strømlinjeformet organisasjon, konstruert for å utføre ordre fra toppen.
• Betrakte arbeiderklassen som et redskap for å gjennomføre ledelsens politiske
strategier.
• Synet på fag- og gruppeskiller som hindringer i arbeidet mot den store ”enheten”.
• Problematisk tvisyn på utdanning, både for og imot.
• “Representativt” demokrati med stor politisk slagside i forhold medlemsmassen.
På disse områdene er det flere likheter enn forskjeller mellom det tidligere AKP (m-l)
og f. eks. Fellesforbundet.
STYRET
Leder:
Egil Roald Mongstad
Nestleder: Ken Gordon Solfjeld
Sekretær: Jan Åke Persson
Visesekretær: Svein Dagfinn Vestheim
Styremedlem: Jarand Andresen
Styremedlem: Bjørn Larsen
Styremedlem: Bjørnar Nilsen
Styremedlem: Pål-Richard Larsen
Styremedlem: Thomas Rustestuen
Studieleder: Roger Kristensen
Målektr. rep.: Ivar Dahl Hansen
1. vararepr.: Pawel Motyka
2. vararepr.: Knut Farholm
3. vararepr.: Pål Austad Solfjeld
4. vararepr.: Mikal Olechnowicz
2
Frykt for venner
er forrakt mot seg sjøl.
(Gammelt tømrerord)
Egil Mongstad

BYGGFAGBLADET 2/2007
HAREN
SOM HADDE
VÆRT GIFT
Norske folke og huldreeventyr,
av P. Chr Asbjørnsen
og Jørgen Moe
Det var en gang en hare som var ute og gikk i det grønne.
“Å hurra , hei og hopp!” skrek han, hoppet og sprang, og rett som det var,
gjorde han et rundkast bortefter og sto på to ben i groven.
Så kom det en rev luskende.
“God dag, god dag”, sa haren.
“Jeg er så glad i dag for det jeg har vært gift, skal du vite”, sa haren
“Det var vel det da”, sa reven
“Å, det var ikke så vel heller, for hun skåret hardt på hornene,
også var det et troll til kjerring jeg fikk”, sa haren.
“Det var ille det”, sa reven.
“Å det var ikke så ille heller”, sa haren, “for jeg fikk rikdom med henne, hun hadde en stue.”
“Det var da vel det”, sa reven.
Hans Chr. Backe
Hvorfor jeg valgte diktet:
”Jeg synes disse folkeeventyrhistoriene
er morsomme, og
denne syntes jeg var passe lang
til Byggfagbladet.
“Å , det var ikke så vel heller”, sa haren, “for stua brente opp, og alt det vi eide.”
“Det var da riktig ille”, sa reven.
“Å, det var ikke så ille enda”, sa haren, “for hun brente opp kjerringa med.”
Jeg er ikke så flink med dikt og
sånn, ble tatt litt på senga da jeg
ble utfordret.
Jeg utfordrer Thor Fagerli
i Skanska Norge AS.
3

REPORTASJE
PEAB AS
har produsert
nok en svenn!
Vi er i Hovindveien 26, alias Tidemannsjordet. PEAB bygger 200 leiligheter. I en av disse kommer det til å bli en skjebnesvanger
uke for lærlingen Marius Strand Amundsen. Han skal nemlig avlegge sin svenneprøve her, mandag 11/6 til
15/6-2007, i første etg., oppg. D. Oppgaven er følgende: En yttervegg med et utvendig hjørne skal bygges. Bindingsverk
er 48x98 med mer justert. Toppsvill er i stål. I bindingsverket skal det avsettes åpning for vindu; 2,4mx1,0m. Innsiden
skal isoleres, plastes og kles med 13mm gips. Vindu fores ut og gerikter skal monteres. Utvendig monteres Guplater,
sløyfer og lekter. Deretter tømmermannspanel, vannbrett over og under vinduet. Et utvendig hjørne skal vises i panelen.
Mandag morgen. Gjett om gutten er nervøs!
Han la seg til å sove søndag kl. 20.00, og møter
på byggeplassen kl. 06.30. Sitter på prøvestedet,
ferdig rigga, kl. 06.45, og vender på nemnda. Jeg
stikker litt tidlig ut og forklarer at nemnda er
vanlige mennesker De og. Kl. 07.00 dukker nemnda
opp; En fra “mestera” og en fra oss gutta på
“gølvet”. Oppgaven blir gjennomgått, og Marius
forstår den. Etter dette blir det 2 timer til utfyllling
av fremdriftsplan, kappliste og utstyrsliste. Dette
har han gjort før. Og tar det på rekordtid.
Sviller påbegynnes, stendere monteres. Kotehøyder
tas fra et merke i en dørveksling i nærheten.
Etter dette påstartes Guplater utvendig og alt
går som en drøm. Sløyfer er på plass, - dette var
dag en.
Tirsdag, dag to. Marius tenker ingen tegning!
Da må han bruke oppslagsverk, hvilket gjør at an
velger en noe annen løsning enn den han
opprinnelig begynte på. Sløyfer ble kappet. En
48x98mm ble montert under losholt, som igjen
ga spikerslag for vannbrett og panel. Lurt! Og
som igjen bygget like mye ut som sløyfer og lekter.
Ferdig lektet, - tømmermannspanelen påstartes.
Marius går på med dødsforakt, - han hadde jo et
8-timers kurs. Underliggere ved et vindu ble
etablert, klargjøring for hjørnekasse er gjort,
- men så var det denne fordømte inndelinga da!
Her ble det en del tid som gikk med til prøving
og feiling. Men resultatet ble bra, - ut på dagen.
Onsdag, dag 3. Da ble utvendig hjørne også
ferdig. Vindu feies inn, - for dette kan Marius.
Isolasjon og plast monteres. Etter dette monterer
han sammen utforingene, perfekt tappet i hjørnene.
4
Torsdag, dag 4. Nå begynner skuldrene hans å
synke litt, men det var meget høyt oppe da han
drev med tømmermannspanelen. ”Har jeg kontroll
nå da Bjørn”? Ser OK ut, svarer jeg. Gips monteres
og gerikter deretter.
Fredag, dag 5. Det ryddes, sjekkes overalt. Kan
nevnes:Vater, lodd, spikring, merker etter hammer?
Han er jævlig nervøs. Avviksmelding skrives, 3-4
sider? Det er mer spørsmål om en rapport fra
Marius. ”Når kommer’em a Bjørn? Avtalte dere
ikke kl. 11.30, da?” Jo’a da kommere’em da.
Kl. 11.30 dukker nemnda opp, gravalvorlig. ”Kan
du vente her ute mens vi sjekker prøven”, lød
kommandoen. Etter 15-20 minutter blir Marius
kalt inn på teppet. Spørsmål blir stilt vedrørende
oppgaven og andre tekniske saker vedrørende
vårt fag. Marius svarer etter beste evne. Det
viser seg å holde.
Marius fikk ei real neve og gratulasjon
som svenn.
Undertegnede kom raskt etter og deretter
tømrer-formann Jan Madsen.
Bløtekake kom mandag 18/6 til lunsj.
Gutta hadde hatt en innsamling
og spleisa på en East Ving
-blå hammer fra laget.
PEAB har produsert
nok en svenn!
TEKST: Bjørn Larsen

BAS forum
BYGGFAGBLADET 2/2007
TØMRERNE
- 30-35% for lav lønn?
En sterk påstand ja,- men undertegnede begrunner dette med blant annet
følgende to forhold: For det første at kronefaktoren ikke blir forhandlet i forhold
til det stedlige lønnsnivået,- noe som ble resultatet etter tariffforhandlingene
på slutten av 1900-tallet. Dette var kravet fra arbeidsgiversiden den gang.
Klubber og tillitsvalgte bør stille som krav ved de lokale forhandlingen i
2007-2008 at dette blir gjort.
TEKST: Ken Gordon Solfjeld
Hvordan kan vi så regne ut det stedlige lønnsnivået?
Eneste sammenlignbare tall er minstelønnen
i tariffen som alle bedrifter i Oslo/ Akershus
ligger langt over. Det vi gjør da er å regne ut
forskjellen på dette i vår bedrift, det gjør vi i % og
legger samme % forskjell på minste kronefaktor.
Her er eksempel:
Tariffens minstelønn i 2006 kr. 132,35, minstelønn
i min bedrift (AF Skandinavia) kr. 165,-.
Forskjellen er ca. 24%. Minste kronefaktor 2007
= ca. kr. 144,25 + 24% = ca. kr. 178,-. Dette betyr
at minstekronefaktoren i Oslo/Akershus bør ligge
på rundt 178,-.
Mitt andre argument i forhold til påstanden i
overskriften er som følger: Når akkordlagene
settes opp ved byggestart bemannes lagene
med opptil dobbelt så mange personer sammenlignet
med samme arbeidsmengde som for 30-
40 år siden tilbake (det må nevnes at det er noen
hederlige unntak , hvor man også har kunnet vise
til fortjenester langt over gjennomsnittet).
Gjentakelseseffekten blir betydelig svekket,- noe
som igjen gir grunnlag for å heve kronefaktoren
ytterligere utfra de tekniske forutsetninger. Dette
er noe som i liten grad blir gjort.
ANNONSE
GODT FORBEREDT?
WWW.SYNFIBER.NO
5

ARTIKKEL
Kapittel 11
FAGFORENINGSKAMERATER
Polsk
J´ZYK NORWESKI DLA POLSKICH CZONKÓW
FELLESFORBUNDET - HYBRIDKURS
„J zyk to sila”- w pelni zgadzam si z tym stwierdzeniem. Bez j zyka
tracimy zdolno ci pozyskiwania wiadomo ci o rzeczywisto ci, w
której yjemy na codzie. J zyk, to najstarsze narz dzie, którym
poslugujemy si w kontaktach z innymi ludêmi. Bez znajomo ci j
zyka ograniczamy si w wielu rzeczach, które nam sprawiaj przyjemno.
J zyk odzwierciedla kultur i tradycje, oraz sposób my lenia.
Kursy j zyka norweskiego dla czlonków Fellesforbundet maj du e
powodzenie. Obecnie twa ju czwarty tego typu kurs i nadal jest
wielu ch tnych na nast pny, po wakacjach. Pierwszy kurs norweskiego
dla niemieckich czlonków zwi zków, równie si ju
rozpoczàl. Kursy hybrid s organizowane przy wspólpracy z AOF
Oslo. Trwajà 2 miesi ce, z cz ´stotliwo ci spotka dwa razy w tygodniu.
Aby kursy spelnily swoj rol, obecno jest obowi zkowa, a
godziny i czas dopasowane do wakacji i ferii czlonków zwi zków.
Osoby ucz szczaj ce na kurs otrzymuj podr czniki i materialy
dodatkowe zwi zane z terminologi pracownicz, zagadnieniami
bezpiecze stwa i higieny pracy (HMS), materialy o zbiorowej
umowie i taryfach (Tariffavtale) i dzialalno ci zwi zkowej. Podczas
kursu, oprócz praktycznej nauki j zyka norweskiego, kladzie si du
y nacisk na wprowadzenie terminologii zwi zanej z prac. Kursy maj
na celu stworzenia podstaw do nauki j zyka norweskiego na tyle,
aby osoba ucz ca si byla w stanie kontynuowac dalsz nauk
samodzielnie. Praktyczne dialogi i wiczenia z “osluchaniem si´” z j
zykiem, nacisk na poprawn wymow i zrozumienie j zyka mówionego,
tworz podstaw kursów. Wa n cz´ ci kursów s zagadnienia zwi zane
z ró nicami kulturowymi obu krajów, oraz norweskie kody kulturowe,
które maj za zadanie pomóc w porozumiewaniu si i komunikowaniu
z Norwegami w pracy jak i w yciu codziennym.
Wyzwaƒ nie brakuje. Fakt, e wielu uczestników kursów norweskiego
obraca si na codzie glównie w ród swoich rodaków nie
sprzyja bli szym kontaktom z Norwegami. Wla nie w takich sytuacjach
norwescy wspólpracownicy/koledzy i przelo oni mog przyj
z pomoc polskim pracownikom. Na przyklad przydzielenie norweskiego
opiekuna (fadder) grupie kilku Polaków czy cudzoziemców,
byloby korzystnym rozwi zaniem dla obu stron. Dobrym
sposobem nauki jest noszenie przy sobie malego notatnika i
olówka, aby codziennie notowa po kilka przydatnych slówek czy
zwrotów uslyszanych podczas pracy.
TEKST: Eva Wapinska
J zyka mo na uczy si na ró ne sposoby, nie koniecznie siedz c w
klasie. Uczestnicy kursów z Fellesforbundet s w tym wypadku
uprzywilejowani i maj wiele mo liwo ci wykorzystywania codziennych
sytuacji do nauki j zyka. Najskuteczniejszym sposobem jest
pol czenie wielu metod naraz, jak równie zadbanie o to, aby material
przerobiony byl aktywizowany na codzie metod stalego powtarzania
i przypominania sobie materialu przerobionego uprzednio.
A oto niektóre rady:
• zaopatrz si w notatnik i zanotuj to co uslyszysz. We ze
soba na kurs lub spytaj o znaczenie norweskich kolegów
w pracy
• w razie w tpliwo ci co do wymowy, popro kolegów
o powtórzenie wyra enia jeszcze kilka razy, powtórz sobie
jeszcze raz sam na glos dla upewnienia si
• czytaj napisy i szyldy w pracy i w innych miejscach poza prac.
Pytaj na kursie je eli nie zrozumiale napisów.
• b d aktywnym sluchaczem i wyka ciekawo i zainteresowanie
cho jak to mówi Polacy “ciekawo to pierwszy stopie do
piekla!.” Jednak w nauce j zyka to dozwolone, a nawet
wskazane. Przysluchuj si rozmowom innych osób (obok)!
• po wi troch czasu codziennie na obejrzenie niektórych
norweskich programów telewizyjnych np. Dziennika. Sluchaj
radia podczas innych zaj. Niech to stanie si.
Twoim nawykiem! Na pewno zapami tasz niektóre powtarzaj ce
si slowa i zauwa ysz ró nice ju po dwóch tygodniach.
• pami taj, e na nauk j zyka lepiej po wieci codziennie po pól
godziny, ni wiele godzin raz w tygodniu!
• to Ty musisz by aktywny i wykaza zainteresowanie, sam
zainicjowa kontakt z Norwegiem. Jeden z norweskich pisarzy
Odd Eidem kiedy powiedzial “Norwegowie sà rzadko
spontaniczni zanim nie przemysl tego”. Je eli tak jest, to Ty
powiniene podja pierwszy krok, aby nawi za rozmow ze
swoim norweskim koleg!
Faktem jest, e sporo osób, cz sto niemlodych jest zainteresowanych
nauk j zyka norweskiego. Nielatwo by aktywnym
sluchaczem i uczestnikiem kursu po dlugim i ci kim dniu pracy,
zwlaszcza w okresie zimowym. Mimo wszystko wklad pracy w
chwili obecnej, b dzie procentowal i przyniesie efekty, kiedy
konkurencja po ród Polaków i innych cudzoziemców nasili si, a j
zyk zacznie gra tak samo wa˝n rol jak fachowo w pracy.
6

BYGGFAGBLADET 2/2007
Norsk
NORSK FOR POLSKSPRÅKLIGE MEDLEMMER
AV FELLESFORBUNDET - HYBRIDKURS
”Språk er makt”, og jeg tror det stemmer. Har man ikke språket,
mister man mye av den makten og kunnskapen om virkeligheten
vi lever i. Språk er et redskap til kommunikasjon mellom mennesker.
Uten det, blir vi fratatt mye av det vi har glede av. Språket gjenspeiler
mye av kulturen og tenkemåten i landet.
Norskkurs for Fellesforbundets medlemmer har hatt stor oppslutning.
Det fjerde kurset er i gang nå og det er fortsatt mange som
står på ventelisten for å starte like etter sommerferien. Det første
kurset for tyskspråklige medlemmer er også godt i gang. Hybridkursene
arrangeres i samarbeid med AOF Oslo, de holdes to ganger
i uken og varer i to måneder. For å få mest mulig utbytte av kurset,
er oppmøte obligatorisk, og kurstidspunktet tilpasset medlemmenes
arbeidstid og ferier. Deltakerne får gratis bøker med ordliste og en
god del arbeidsrelatert stoff fra HMS, Tariffavtale og fagforeningsvirksomhet.
Det fokuseres på tidlig og parallell innføring i arbeidsrelaterte
emner og uttrykk sammen med språkopplæring. Kursene
har som mål å bygge et stillas for deltakerne slik at de skal kunne
fortsette å utvide deres kunnskaper videre på egen hånd. Det
legges vekt på aktive muntlige øvelser, der ingen blir forbigått,
men alle trekkes frem i undervisningen. Praktiske samtaleøvelser,
aktiv lytting med fokus på uttale og forståelse av lytteoppgavene
og innsikt i kulturelle norske koder skal bidra til at deltakerne kan
kommunisere med nordmenn på arbeidsplassen og ellers i samfunnet.
Utfordringene er mange. Faktum at mange er i kretser med bare
egne landsmenn, hindrer kontakt med nordmenn. Det er her
norske kolleger og overordnede kan bidra med hjelp. En fadderordning
hadde vært en god idé fra nordmennenes side. Polakkene
derimot, kunne sørge for en notisblokk med blyant i lomma for å
notere 4-5 ord og uttrykk de hører på arbeidsplassen hver dag.
Språket kan læres på forskjellige måter, og ikke nødvendigvis i et
klasserom. Det beste er å kombinere flere metoder sammen, få
både teoretisk og praktisk oppfølging, og for våre deltakere er det
mange muligheter som kan utnyttes. På den måten er de priviligerte.
Under følger noen enkle tips:
• sørg for en liten notisblokk og notér det du hører. Skriv gjerne
slik du hører det ved hjelp av lydskrift, ta det med på kurset
eller spør dine norske kolleger
• be om å få ordene gjentatt flere ganger hvis du er i tvil, gjenta
gjerne høyt for deg selv i tillegg
• Les skilt både på jobb og andre steder. Spør på kurset hvis du
ikke skjønner det du leste
• vær en aktiv lytter og nysgjerrig til tross for at det heter på
polsk at ”nysgjerrighet er første skritt til helvetet”.
Men i språkopplæringen er det tillatt, det anbefales på det
sterkeste til og med. Lytt til samtalene rundt deg!
• se på norske TV-programmer litt hver dag - dagsrevyen ol,
lytt til radioen mens du gjør andre ting, gjør det til en vane.
Du vil sikkert huske noen ord og uttrykk som gjentar seg og
kommer til å merke forskjellen allerede etter to uker!
• husk at det er bedre å lese en halvtime hver dag enn flere
timer én gang i uken!
• det er du som må være aktiv og utsette deg for det norske
språket, kanskje det er du som må gripe sjansen og ta initiativet
først. En norsk forfatter Odd Eidem sa en gang ”Nordmenn er
sjelden spontane før de har tenkt seg om”. Stemmer det, er
det du som må ta det første skrittet for å sette i gang en
samtale med din norske kollega!
Alt i alt, må man jo si at det er beundringsverdig at så mange godt
voksne polakker er interessert i å lære seg norsk. Det er ikke enkelt
å være en aktiv lytter og kursdeltaker etter en lang og slitsom
arbeidsdag, spesielt i vinterperioden. Likevel vil arbeidsinnsatsen
gi uttelling i lengden når konkurransen blant polakkene og andre
nasjonaliteter blir større hvor språket kommer til å spille like stor
rolle som det faglige arbeidet som utføres.
ANNONSE
KLAR FOR TØFFE TAK
WWW.SYNFIBER.NO
7

ARTIKKEL
ST. HANS FEST
GENRASJONER: I bakgrunn: bestefar Per Aurland og barnebarn. Noen som ser likheter? I forgrunn: Egil Mongtad
I regi av Stiftelsen Byggfag er det kommet nytt liv i
Hovedbølet på Bæk. Det gamle tunet er ombygd og
utbygd til et moderne fritids- og kurssenter.
Aktiviteten er tiltakende;
• Kafe NOI er i full drift, og har åpent hver dag
unntagen mandager.
• 21. juni var det mottagelse i forbindelse med
Egil Mongstads 60-årsdag.
• 23. juni ble det feiret St. Hans på Bæk i tråd med
gamle gode tradisjoner. Med utgangspunkt
i foreningens styre, ble det dratt i gang en
“venners venners-fest”.
60 - 70 deltakere trosset regnværet, og til musikk av Bygg
Band kom stemningen på topp og varte til “ut i de
små timer”. Nesten alle sengene var opptatt, hvilket
betyr at 35 personer overnattet i hus + 6 i medbrakt
militærtelt. Dette frister til gjentakelse!
Egil 60-år
Den 21. juni var det mottakelse på Bæk. Egil hadde fylt 60
år. Forbundsleder, Kjell Bjørndalen var blant gratulantene.
TEKST/FOTO:
Egil Mongstad/Lina Winge
FOTO: Erling Henriksen
8

BYGGFAGBLADET 2/2007
Her synger Egil “Strilagut” sammen med Bygg Band
Singing in the rain - i partytelt
I´m gonna be a country girl again. Christine Schei
Anne og Egil tar seg en svingom
Elektriker Petter med samboer Siv i forgrunn
Drengstua by night
Lotta, Solveig og Morten (rølegger)
Hyggelig lag fant ly i partytelt
9

UTTALELSE
Tømrer og Byggfagforeningen
Møllergata 37 – 0179 Oslo
22 99 28 70 – 22 99 28 71 (faks)
post@byggfag.org
www.byggfag.org
Uttalelse fra styret i Tømrer og Byggfagforeningen om “Avtale om
bruk av Aker Yards ansatte på tvers av landegrenser mellom Norge
og Romania”.
Vår forenings arbeid med arbeidsinnvandrere, har vært preget av hensyn til arbeidsfolks demokratiske, kollektive, men også individuelle
rettigheter. Vi ser at arbeidsinnvandrere fra rike land kommer til Norge, og blir assimilert inn i samfunnet, og har de samme rettigheter som
norske samfunnsborgere.
Når det gjelder arbeidsinnvandring fra de fattigste nye EU-landene, så har det vært sterke tendenser til å behandle disse som bruk-og-kast
arbeidskraft, ferdig “pakket” i grupper til mottak og hjemsendelse. Problemet med arbeidsinnvandrere som, av politiske, økonomiske og praktiske
årsaker, fratas demokratiske rettigheter i Norge er stort og økende. Det skaper grobunn for B-arbeidsmarked og sosial dumping.
Vi er for at det finnes felles ståsteder mellom norske og utenlandske arbeidsfolk, og vi er kjenner at det må gjøres kompromisser. Vårt kompromiss
ligger innenfor “den allmenngjorte tariffavalen FOB.”
Arbeidsinnvandrergruppene er ikke homogene. Noen jobber kort tid, andre er ute etter varig etablering i Norge. De kan ikke behandles som en
gruppe uten at man trakasserer deres demokratiske rettigheter, og forskjellsbehandler folk på nasjonalitet.
Etter vår oppfatning bryter avtalen som er inngått ved Aker Yards med viktige demokratiske prinsipper på noen svært viktige punkter:
1. Arbeidstakerene behandles som en gruppe, og det er vanskelig for oss å se hvordan individuelle, menneskelige hensyn blir ivaretatt.
2. Man har avtalefestet lønn til kr. 120,-, men deretter trukket ut et beløp på kr. 50,-. Vi kan ikke se dette som noe annet enn en illegitim skatt.
Vi forutsetter at hver enkelt skal skrive under på denne avtalen, ellers vil den etter vår oppfatning være i strid med norsk lov. Men uansett så
er vi av den oppfatning at dette representerer en negativ utvikling.
3. Når Aker-tillitsvalgte kaller en slik avtale for “solidarisk”, stusser vi. Hva er solidarisk ved at de underbetalte i Aker-konsernet blir trukket
i lønn, til fordel for oppgaver som helt klart må sies å være konsernledelsens ansvar, - mens for eksempel norske Aker-ansatte som tjener
ca. 220 kr/t, ikke blir berørt?!
Er det noen som kan tenke seg slike avtaler gjort gjeldende for amerikanere, tyskere, franskmenn eller svensker? For oss står det klart at
denne avtalen kan påtvinges noen fattige land der nøden er stor og tvinger de ansatte til å godta diskriminerende avtaler.
Det ville ikke forbause oss om denne avtalen vil være i strid med EØSavtalen.
4. Det er, så vidt vites, etablert en ett års plikttjeneste i Romania, for de som kommer inn under avtalen. En slik plikttjeneste vil ha som
funksjon å binde de ansatte til konsernet, og vanskeliggjøre overgang til andre firma. Dette ser vi som et utslag av den nyføydalismen som
nå etableres for arbeidssøkere fra de fattige EU-landene; På ulik vis bindes man opp imot ’sine’ bedrifter, og mulighetene for å gjøre
individuelle valg begrenses sterkt.
Vi synes det er beklagelig at tillitsvalgte i Aker-konsernet omtaler en slik avtale som solidarisk. De store internasjonale konsernene er kjent for,
noen ganger, å trakassere avtaler og demokratiske rettigheter i andre deler av verden. Her synes vi at de tillitsvalgte i Aker har gått langt i å
sette hensynet til konsernet over hensynet til den enkelte arbeidstakers rettigheter.
Vi synes særlig at det er alvorlig, og svært beklagelig at Fellesforbundet, på prinsipielt grunnlag, ikke finner noe kritikkverdig ved denne avtalen.
Den øker presset mot den allmenngjorte tariffavtale (FOB) i byggebransjen, og det er fare for at det på viktige områder kan svekke arbeidet mot
sosial dumping.
Det kan ikke være slik at ”alt som er bra for Røkke er OK for Fellesforbundet”?
Med hilsen
For styret i Tømrer og Byggfagforeningen
Egil Mongstad
Tiltrådt etter enstemmig styrevedtak og vedtatt offentliggjort.
10

BYGGFAGBLADET 2/2007
Sommerglimt
fra Bæk!
En søndags ettermiddag for noen
uker siden stakk jeg innom Torstein
Ekelandsdal og Gull Anita Andreassen.
De er noen av de som leier stiftelsens
hytter på åremål ute på Bæk. Pr. dags
dato er det totalt 5 hytter utenom
Hovedbølet som leies ut.
Ekelandsdal og Andreassen må sies å være en av
veteranene her ute .12 år har de leid på Bæk og
de stortrives. Tømrermiljøet har etterhvert har
blitt veldig bra her ute sier Ekelandsdal og sier at
det er et av hovedpunktene for tilstedeværelsen.
Etter at “Kafe Noi” kom i gang i her ute, så har
"lokalbefolkningen" og andre hytteeiere blitt en
del av miljøet også.
Medlemmene betaler kr. 4500,- per år til Stiftelsen.
Søppeltømming og velavgift er da inkludert.
Ellers så står stiftelsen for utgiftene til materialer
ved vedlikehold etc. Jobben gjøres selvsagt av
hver enkelt leietager.
Rent totalt sett har stiftelsen satset riktig.
Området Bæk er på sett og vis blitt gitt en ny giv.
Fagmiljø, Kafe og Konferansesenter som står til
medlemmenes disposisjon. Selvsagt er det også
muligheter for andre å leie lokaler nede på Bølet
til konfirmasjon, bursdager etc. Mulighetene er
mange nå ute på Bæk!
TEKST: Svein D. Vesteheim
Torstein Ekelandsdal og Gull Anita Andreassen
er fornøyde åremålsleiere på Bæk.
Hyttene har enkel standard, men leietakerne kan oppgradere dem. Stiftelsen Byggfag holder materialer
og leietaker gjør jobben.
Åremaålshyttene på Bæk er populære.
11

OPPSLAGSTAVLA
RUNDE ÅR 3. KVARTAL 2007
95 ÅR
Olaf Skjelbred 02.07.1912
85 ÅR
Arne Rudshavn 16.07.1922
Asbjørn Frigård 18.07.1922
Karl Rørstad 29.07.1922
Arne Georg Sørlie 21.08.1922
80 ÅR
Knut Gudem 12.07.1927
Astor Ingemar Evensen 06.08.1927
70 ÅR
Harald A. Lindberg 20.07.1937
Svein Arnesen 27.08.1937
65 ÅR
Jon Øystein Lundstein 29.07.1942
Kjell Magnus Daler 13.08.1942
Roald K. Gjetmundsen 19.08.1942
Hans Kristian Elton 28.08.1942
MEDLEMMER SOM HAR GÅTT BORT
født død
Leif Johnny Johansen 04.04.1926 13.01.2007
Håkon Molde 30.09.1915 10.03.2007
Steinar Stenehjem 14.10.1926 06.04.2007
STYREMØTER ANDRE HALVÅR 2007
Følgende torsdager:
9. august, 23. august, 6. september, 20. september, 4. oktober, 18. oktober, 1. november,
15. november, 29. november, 13. desember
Leder og en representant fra Målekontoret treffes på disse dagene
mellom kl. 15.30 - 16.30.
Styret
HALVÅRSMØTET TORSDAG 30. AUGUST
60 ÅR
Bjørn Otnæs 13.07.1947
50 ÅR
Stanislaw Sobala 25.07.1957
Morten Larsen 09.08.1957
Kenneth Holt 16.08.1957
Janusz Brzezinski 19.08.1957
Tore Arnold Bredesen 31.08.1957
Hans Chr. Backe 10.09.1957
Kjell Sanderlien 11.09.1957
VI ØNSKER DERE
EN RIKTIG GOD
OG VARM SOMMER!
ANNONSE
ANNONSE
NB!
Vil du ha informasjon fra Tømrer og
Byggfagforeningen på e-post eller sms?
Send en e-post til post@byggfag.org, med
navn, firma, fag og mobilnr., eller en sms til
922 08 202, med samme opplysninger + e-post.
Foreningen vil i fremtiden sende mer informasjon,
digitalt, direkte til våre medlemmer.
Hilsen styret
og administrasjonen
FERIEHJEM PÅ VOLLEN
Er du interessert i å leie på stiftelsens feriehjem
på Vollen.
Gårdsrommet på Vollen er ledig for
åremålsleie fra 1. august d.å.
For nærmere opplysninger, kontakt kontoret på
tlf. 22 99 28 70 eller e-post post@byggfag.org
Hilsen
Stiftelsesstyret
12

BYGGFAGBLADET 2/2007
Visste du at...
SIGURD
Kompetanseutvikling omhandles
i Hovedavtalens kapittel 16
Innledning
Landsorganisasjonen og næringslivets hovedorganisasjon i Norge
erkjenner den store betydning økt utdanning har for den enkelte,
bedriftens utvikling og samfunnet. Dette gjelder både allmennutdanning,
yrkesutdanning, voksenopplæring, etterutdanning og omskolering.
Partene understreker det verdifulle i at arbeidstakerne stimuleres til å
øke sine kunnskaper og styrke sin kompetanse, samt at bedriftene legger
stor vekt på planmessig opplæring av sine ansatte, ved eksterne eller
interne tilbud.
Etter og videreutdanning
Med etterutdanning menes vedlikehold av kompetanse innenfor nåværende
stilling, mens videreutdanning omfatter kvalifisering for nye
og mer kvalifiserte oppgaver i bedriften.
Både bedriften og den enkelte arbeidstaker har interesse av dette , og
må derfor ta ansvar for utvikling av slik kompetanse. Utgangspunktet
må være de mål bedriften har for sin virksomhet.
Tiltak og virkemidler
Den enkelte bedrift skal legge frem sine mål for fremtidig utvikling
som grunnlag for kartlegging av behov for kompetanse. Det er
bedriftens ansvar i samarbeid med de ansatte, å foreta karetleggingen
og sette i gang eventuelle tiltak. Kartleggingen oppdateres vanligvis
en gang i året. Der hvor det er gap mellom bedriftens nåværende
kompetanse og fremtidige behov, forutsettes dette dekket med aktuelle
opplæringstiltak eller med andre virkemidler.
Kostnadene til etter- og videreutdanning i samsvar med bedriftens
behov er bedriftens ansvar. Bedriften og de ansatte har alle ansvar for
at eventuelt kompetansegap blir tilfredsstillende dekket.
Nei nå tror jeg sannelig at jeg
begynner å bli gammal. En sånn
der sur gammal grinbeiter som
irriterer seg over det som for
andre er en “ikke-ting” eller
bagatell. Ja beklager hvis jeg ga
deg en tanke du best hadde
greidd deg uten, men saken er
rett og slett fordømte irriterende
radioreklamer som er
så plagsomme, dårlige, ja provoserende
dårlige at de jager
meg vekk.
Ja jeg nevnte visst gammal og
da er det jo NRK P1 og P4
som er favorittene. Ja, eller er
de det? De i NRK har et problem,
de er så redd for at
noen skal høre hva de sier, så
de mumler et like dårlig norsk
som det jeg bruker sjøl. Og det
sier ikke lite, for min gamle
mor som dessverre ikke er blant
oss lenger, prøvde helt til hun
var 86 år å lære meg godt
norsk, dessverre med vekslende
hell. Men når musikken
kommer er det både høyt og
tydelig nok.
Det går en stund med justering
av lyd opp, lyd ned. Så kommer
det til et punkt hvor P4 blir
alternativet. Ja, for der kan de
både prate og spille musikk så
en får med seg det meste. Men
der får en med seg mer enn det
meste, for de sender noen forferdelig
plagsomme reklamer
som bare er så utrolig dårlige,
at det går rett tilbake til NRK.
Men alle problem har jo en
løsning, som regel.
Bruk avknappen sier du?
Nei vet De hva, du måkke komma
her og komma her. Bruk hørselvern,
sier jeg, du vil vel ikke bli
en sånn der sur gammal grinebiter
du også?
13

Pensjonistenes lille hjørne
MENS TIDEN GÅR...
I likhet med annen ungdom i tenårene
føltes krigsårene lammende på ens
utvikling. Glemmer jo aldri plakatoppslagene
i 1940 om at det mellom
annet var strengt forbudt å samle
seg mer enn 5 personer utendørs.
For som det stod: ”Skutt med dum,
dum blir den…”. Personlig hadde jeg
valgt å friste tilværelsen i hovedstaden,
der tilgangen på ungdommelige
aktiviteter var nær null.
Noe måtte en jo finne på. Da var det at jeg fant
mye glede i å se litt tilbake i historien, som igjen
var en måte å distansere seg fra det en var midt
oppe i da. Jeg kjøpte gamle bøker i en bruktbokhandel.
Her kom jeg over ”Oppfinnernes
Bok” i to bind. Som tømrerlærling håpet jeg å
finne noe som kunne være av interesse om dette
faget. Mellom et vell av nyvinninger framover i
århundrene, fant jeg to omtaler som vakte min
interesse, som sa meg mye om hvor presis en må
være når en formulerer lovbestemmelser, - der
hensikten er å stenge for noe som er uønsket.
For hør her: I det 17-18 århundret var det i en
periode byggestopp i Christiania. Og lovforbudet
lød slik: ”Det er forbudt å rive en bygning helt
ned til grunnen, for derefter å oppføre en ny”.
Da var det at smartinger så en åpning. De rev
bygningen nesten ned til grunnen, og kunne så
oppføre en ny, uten å bli rammet av lovforbundet.
I Paris skjedde det også noe i byggesektoren
som foruten å være et lite Colombo-egg, skulle
få betydning for byggestilen framover. Forholdet
var at det på den tiden ikke var tillatt å bygge
høyere enn et bestemt antall etasjer. Da det er
elementært at det lønner seg å bygge i høyden,
utløste dette krefter for å finne på noe lurt. Da
var det en arkitekt ved navn Manzard fant på at
takoppbygget kunne innredes som en ekstra
etasje uten å komme i konflikt med loven ved å
gi taket en bestemt form, og Manzardtaket var
dermed skapt. En takform som i ettertiden har
prydet mang en herskapsbolig og bygård for den
del. Svenneprøven jeg avla i 1949 var nettopp et
slikt takverk.
Nå ja dette er historie nå
Det var imidlertid en setning med tykk rød strek
under i en av disse bøkene som ga meg tips til
dette innlegget. Det var en setning på latin:
”Tempora mutantur, et nos mutamur in illis”.
Som oversatt skal være: ”Tiden forandrer seg og
vi forandrer oss med den”.
Ja det skal være visst at mye er forandret i det
tidsspennet mellom det jeg har vært inne på og
vår tilværelse i dag. En teknisk revolusjon som vi
bare må være glad for.
Men er alt bra?
Særlig vil nok vi pensjonister ha en god del ”å
HUMOR
GAP
S
K
R
YRKESBEDØMMING
A
TT
EN
sette fingeren på”. Det blir bare et spørsmål om
hva en skal velge ut?
Det er vel et faktum at vi pensjonister tilbringer
mye av vår tid foran TV-skjemen, og har stor
glede av når programmene er gode. Men dessverre
er det mye uetterrettelig som er kommet i høysetet
som en tidens trend! Det at et program
ikke begynner når det skal. Før i tiden brukte de
stoppeklokke for å være etterrettelig og satte sin
ære i det. Så er det alt dette fjåseriet som utøverne
visstnok tror er morsomt. Kan nevne fraværet av
folkelig underholdning og musikk, teksting og
hurtig og uklar tale.
Trist, for mye av dette kunne vært rettet på.
Ha en god sommer!
TEKST: Johan Østberg
En mann i en varmluftsballong innså at han hadde kjørt seg vill. Han reduserte høyden og så en
kvinne nede på bakken. Han gikk lengre ned og ropte til kvinnen: "Unnskyld, kan du hjelpe meg?
Jeg har avtalt et møte med en venn for en time siden, men jeg vet ikke hvor jeg befinner meg!"
Kvinnen svarte: "Du befinner deg i en varmluftsballong ca. 30 fot over bakken på 55° 41' 47"
nordlig bredde og 10° 12' 47" vestlig lengde." "Du må være tekniker." sa mannen.
"Det er jeg," svarte kvinnen, "men hvordan viste du det?." "Tja," sa mannen. "alt du har sagt er
teknisk korrekt, men jeg har ikke noen anelse om hva jeg skal bruke opplysningene til. Og faktum
er at jeg stadig ikke vet hvor jeg er. Det eneste jeg har fått ut av din hjelp er at jeg er enda mer
forsinket." Kvinnen på jorden svarte: "Du må være leder." "Det er jeg," svarte ballongskipperen,
"men hvordan kunne du vite det?" "Det er enkelt. Du vet ikke hvor du er, eller hvor du skal hen.
Du er kommet opp ved hjelp av varm luft. Du har inngått en avtale som du ikke er i stand til å
holde, og du forventer at mennesker under deg skal løse ditt problem. Faktum er, at du befinner deg
i samme situasjon som du gjorde før du traff meg, men nå er det plutselig min feil!"
14

BYGGFAGBLADET 2/2007
I HISTORIENS LYS
INFO
Forts. fra forrige nr.
FERIEHJEMMET PÅ BÆK
Slike St. Hans-fester var årlige innslag helt til slutten av 50-åra. I tillegg
til slike idrettsleker som er nevnt ovenfor, var det ulike andre slags
underholdningsinnslag, som gjetteleker (1954), vaktmesteren på Folkets
Hus - Harald Larsen (”Onkel Harald”) sørget for å underholde både store
og små, det var sjølsagt dans, for eksempel til musikk av Walthers trio
(som i 1956) og med fyrverkeri som en ekstra spiss på kvelden (som
for eksemplel i 1951). Det var lettere servering, av typen kaffe, brus og
pølser, og et stort sprakende bål la en stemningsfull ramme om det hele.
JURIDISK FØRSTEHJELP
Alle medlemmer av Tømrer
og Byggfagforeningen kan
motta gratis juridisk førstehjelp
ved Advokat Rune Berg
Ta kontakt med foreningen
på telefon 22 99 28 70 eller
e-post: post@byggfag.org
TEKST:
Hallvard Tjelmeland
Om høsten kunne det bli arrangert høstfest, eventuelt kombinert med båttur. De som hadde
hytte der ute tilbrakte hele sommeren her, men det var også vanlig at mange av de
medlemmene som ikke hadde hytter reiste ned i helgene. I følge Alf Jensen var det tilstelninger
hver lørdag med dans og trekkspillmusikk hele sommeren.
Feriehjemmet var hele familiens samlingspunkt hele sommeren. Høsten 1947 markerte medlemmenes
”bedre halvdeler” dette med å danne en egen ”damegruppe” som sjøl arrangerte utflukter
og dansetilstelninger på slutten av 40-tallet og var ellers med i det generelle dugnadsarbeidet.
Feriehjemmet var i det hele tatt et samlingssted for både yngre og eldre, sjøl om det er vanskelig
å se hvor stor aktiviteten egentlig var. Styret i Tømrernes Feriefond sendte ut et spørreskjema
i 1956 for å klarlegge dette. Vel en tredjedel av medlemmene svarte på spørreskjemaet, og av
disse hadde 57% besøkt ferieheimen, men da var interessen for Feriehjemmet og de sosiale
fellesaktivitetene alt på retur. Vaktmesteren på Bæk - Budbrand Flaten - sa i et intervju med
Akershus Amtstidende i august 1957 at det på det meste kunne bo 4-500 personer på ferieheimen.
En årsak til at det ble mindre aktivitet på Bæk siste halvdel av 50-tallet kan ha vært at flere og
flere av hytteeierne ikke lenger var medlem av Tømrernes fagforening. Feriehjemmet var tenkt
som et tilbud til medlemmene, men formuleringene i det opprinnelige andelsbrevet var uklart.
Det viste seg etter krigen at flere ikke-medlemmer da satt som eiere, og det ble da i november
1946 vedtatt endringer i andelsbrevets utforming som skulle forhindre dette, og ikkemedlemmene
fikk ett år til å avvikle sin tilknytning til Bæk. Problemet var ikke løst så lett- Et
medlemsmøte i februar 1954 presiserte de tidligere vedtatte regler enda klarere: ”Når et
medlem som har hytte på sin andel, opphører å være medlem av Tømrernes fagforening ved
utmeldelse, framelding eller dødsfall, så skal andelen med hytte overdras til en annen eier 1 -
ett år fra medlemskapets opphør”.
FAGFORENING
I OVER
Klipp fra Tømrer og Snekkernes fagforenings
100-årsberetning, utgitt i 1985. 120
SAMARBEID MED FONUS
BEGRAVELSESBYRÅ
Tømrer og Byggfagforeningen
har inngått avtale med Fonus
begravelsesbyrå.
Besøk Fonus´ webside:
www.fonus.no
TIL FJELLS I VÅR?
HUSK FAGERFJELL-HYTTENE!
Kontakt oss på post@byggfag.org
eller på telefon 22 99 28 70
Hilsen Stiftelsen Byggfag
www.byggfag.org
15

Returadresse:
Stiftelsen Byggfag
Grønland 12
0188 Oslo
BLAD
B
ANNONSE