NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology
NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology
NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr 03 mars 2012<br />
Plei deg selv med<br />
YOGA<br />
Naturterapeuten<br />
Trenger kvinner og menn de<br />
samme mineralene?<br />
Legen<br />
Derfor trenger vi<br />
D-vitaminet<br />
Foto thinkstock
innhold<br />
Leder<br />
4 ville<br />
KUNDEHISTORIE<br />
Farvel til sure oppstøt som ikke<br />
gi seg etter graviditeten.<br />
Kjære<br />
kunde<br />
6yoga<br />
Etter tusener av år i Østen - en økende<br />
trend i Vesten. Vi har møtt yoga-instruktør<br />
Giorgio Saia (bildet under).<br />
12<br />
MAT<br />
Hvor mye næring er det<br />
egentlig i maten vår?<br />
Endelig er mars her og det blir lysere for hver dag som går. Men<br />
solen står fortsatt lavt på himmelen, og i dette nummeret kan du<br />
lese Carsten Vagn-Hansens interessante artikkel om alle fordelene<br />
ved vitamin D, og mangelen på dette, spesielt i vintermånedene.<br />
Her gjelder det å få så mye tid som mulig ute i dagslyset, så<br />
benytt enhver sjanse<br />
Imidlertid vil du finne en til hver<br />
tid oppdatert prisliste på våre<br />
nettsider.<br />
du har! Mosjonering<br />
ute i naturen gjør<br />
kroppen godt, men<br />
er ikke kondisjonstrening<br />
noe for deg,<br />
kan du kanskje hente<br />
litt inspirasjon fra yoga-artikkelen lenger bak i magasinet?<br />
Få også med deg den interessante artikkelen om maten vår<br />
og hvordan den plyndres for næringsstoffer. Ellers kan du i denne<br />
utgaven lese kundehistorien om spreke Kari og hennes gode<br />
erfaring med kalktablettene Coral Calc.<br />
Fra og med denne måneden har vi gjort to endringer med vårt<br />
EQ Magazine. For det første vil du ikke lenger finne noen prisliste<br />
i magasinet. Den har vi byttet ut med redaksjonelt stoff. Imidlertid<br />
vil du finne en til en hver tid oppdatert prisliste på våre nettsider.<br />
Den andre endringen er at magasinet nå er mer miljøvennlig<br />
og trykkes på klimakompensert papir. Trykkeriet vi benytter har<br />
nå flere nye miljø-sertifiseringer som Svanemerket, Miljøfyrtårn og<br />
Grønt Punkt.<br />
Med vennlig hilsen<br />
ET GRATIS KUNDEMAGASIN<br />
FOR EQOLOGYS KUNDER<br />
Frank Bjordal<br />
Adm. Dir.<br />
Nr. 03/2012 • 12. årgang<br />
Redaktør<br />
astrid Schaug<br />
Redaksjon Vegar Hellgren<br />
siv Nordgaard<br />
ingrid C. Pedersen<br />
marit Ulseth<br />
astrid Schaug<br />
Grafisk Design Dinamo Magazine<br />
Oversettelse SE Mari Eriksson<br />
Oversettelse FI Heli Kleemola<br />
Trykk<br />
Follotrykk AS<br />
Opplag 17 500<br />
Trykket på miljøvennlig papir<br />
Pb 23, Kirkeveien 59 b, N-1322 Høvik<br />
Tlf: 800 74 463 / Fax: 67 10 21 99<br />
post@eqology.com<br />
eqology.com<br />
16<br />
trend<br />
Raw Food-bølgen fra USA<br />
vekker interesse. – Helt rått!<br />
2 mars 2012 mars 2012 3
Kundehistorien<br />
For to år<br />
siden fikk<br />
Kari Flottorp<br />
Lingsom (31)<br />
sitt første barn.<br />
Siden da har<br />
hun vært plaget<br />
med reflux<br />
– sure oppstøt<br />
og til tider<br />
også oppkast.<br />
Men ikke nå<br />
lenger…<br />
Fra sure<br />
oppstøt til<br />
glad mamma<br />
Tekst Astrid Schaug og Kari Flottorp Lingsom Foto Kristian Magnus Lingsom<br />
Det tok ikke mange dagene<br />
før jeg sov bedre og hadde<br />
færre dårlige opplevelser med<br />
magen.<br />
Jeg har slitt med reflux siden jeg<br />
ble gravid, egentlig. Jeg har fått<br />
oppstøt både liggende, stående,<br />
gående og sittende. Det har<br />
vært ubehagelig, vondt og også ført til<br />
svært mange dårlige netter. Refluxen<br />
har nemlig gitt meg sår i spiserøret og<br />
holdt meg våken om nettene. Uten en<br />
fantastisk mann som har stilt opp både<br />
dag og natt, hadde jeg nok kræsjlandet<br />
for lenge siden.<br />
Hva jeg spiser har hatt en viss innvirkning<br />
på refluxen, og etter hvert<br />
har jeg lært meg hva jeg tåler og ikke<br />
tåler av ulike matvarer. Det har hjulpet<br />
en del, men ikke løst problemet.<br />
Jeg trener mye, og det var gjennom<br />
triathlonmiljøet i Østmarka idrettslag<br />
at jeg ble kjent med <strong>Eqology</strong> sine<br />
gode produkter. Etter å ha gått på<br />
kari flottorp<br />
anbefaler<br />
Coral Calc<br />
NB: Nå på tilbud<br />
på baksiden.<br />
Life Pack en drøy måned, ble jeg i tillegg<br />
tipset om Coral Calc-tablettene,<br />
som skulle motvirke mitt spesifikke<br />
problem.<br />
Det tok ikke mange dagene før jeg<br />
sov bedre og hadde færre dårlige<br />
opplevelser med magen. Nå har jeg<br />
tatt tablettene i noen uker allerede, og<br />
jeg blir faktisk litt stresset hvis jeg har<br />
glemt å ta dem kvelden før – for dette<br />
funker!<br />
Det er godt endelig å ha overskudd<br />
til å jobbe fullt, trene så mye som jeg<br />
ønsker og gi både mann og barn den<br />
oppmerksomheten de fortjener.<br />
Hilsen<br />
Kari Flottorp Lingsom<br />
4 mars 2012 mars 2012 5
Alternativ behandling<br />
YOGA<br />
– velvære for kropp og sjel<br />
Yoga kommer opprinnelig fra India og har vært praktisert i flere tusen år. De<br />
seneste tiårene har den funnet fotfeste også i Vesten, og trenden er økende.<br />
Tekst Astrid Schaug<br />
Foto Thinkstock<br />
Ordet yoga betyr «forening»<br />
eller «helhet». Som helhetlig<br />
behandlingssytem inkluderer<br />
yogaen teknikker for avgiftning,<br />
fysisk trening, pusteteknikker og mentale<br />
teknikker som avspenning og meditasjon.<br />
(alternativ.no)<br />
Yoga er ikke bare en behandlingsmetode,<br />
men regnes også som en treningsform. De<br />
fleste større treningssentre har yoga på<br />
sine timeplaner. Men yoga representerer<br />
en tredje type treningsmodus som er<br />
vesentlig forskjellig fra kondisjons- og<br />
styrke trening. De tre treningstypene står<br />
ikke i motsetning til hverandre og utelukker<br />
ikke hverandre. (dyade.no)<br />
Yogaens trekant. I idrett er ikke pust<br />
og oppmerksomhet sentrale elementer,<br />
annet enn som eventuelle hjelpemidler til<br />
å forbedre den fysiske prestasjon. I yoga<br />
inngår begge som integrerte deler av øvelsene.<br />
En typisk yoga-øvelse består av visse<br />
kroppsbevegelser og et visst pustemønster,<br />
ledsaget av en uanstrengt, tilstedeværende<br />
oppmerksomhet. Disse elementene utgjør<br />
yogaens trekant.<br />
Krever instruksjon. Især i begynnerfasen<br />
trenger man instruksjon fra kyndig<br />
lærer. Selv med lang erfaring får en større<br />
utbytte av å praktisere yoga i et fellesskap<br />
enn alene. Tendensen til å presse istedenfor<br />
å være ledig kan være nesten umerkelig<br />
når man gjør yoga på egen hånd. Det samme<br />
gjelder tendensen til å slurve med pust, oppmerksomhet<br />
og kropps bevegelser. Fellesskap<br />
omkring yoga skjerper oppmerksomheten<br />
og gir anledning til korreksjon.<br />
Vi spør YOGA-instruktøren. Ashtangayoga<br />
er blant de mest populære yogavariantene<br />
i Vesten. Vi har snakket med<br />
Giorgio Saia, som praktiserer nettopp<br />
denne formen for yoga. Han tok diplom<br />
Gir du yogaen tid og<br />
dedikasjon, vil du merke<br />
at du vil bli bedre også i<br />
andre idretter.<br />
som yoga-instruktør for fem år siden, og i<br />
fjor avsluttet han en ny utdanning, basert<br />
på Ashtanga Vinyasa Yoga-systemet, godkjent<br />
av Yoga Alliance.<br />
- Kan du først forklare hva Ashtangayoga<br />
er?<br />
De fleste yogastilene i Vesten, også<br />
Ashtanga-yoga, er inspirert av såkalt<br />
Hatha-yoga. – En av yogaens opprinnelige<br />
hovedgrener. «Ha» betyr sol på sanskrit,<br />
det gamle indiske språket, mens «tha»<br />
betyr måne. Hatha representerer dualiteten<br />
i livet – yin og yang, maskulin og<br />
feminin, mørke og lys. Hatha Yoga prøver å<br />
balansere disse motstridende kreftene.<br />
Ashtanga-yoga bygger altså på hathayogaens<br />
grunnprinsipper. I tillegg er den<br />
en fysisk og krevende yogaform som gir<br />
god styrketrening, fleksibilitet og utholdenhet.<br />
Man jobber med pusteøvelser, med<br />
såkalte Bandha (indre energi-låser) og med<br />
forskjellige serier der det skiftes stillinger<br />
uten pause. Målet er å skape balanse i<br />
kroppen, øke kroppsbevisstheten, energinivået<br />
og det generelle velværet.<br />
- De fleste er opptatt av å trene enten<br />
kondisjon eller styrke, evt. begge deler. Hva<br />
trener man med yoga?<br />
Man trener egentlig litt andre ting, som<br />
balanse, kroppsholdning, fleksibilitet<br />
og bevegelighet, men visse yogaøvelser<br />
styrker også musklene, spesielt kjernemuskulaturen.<br />
I tillegg kan yoga hjelpe<br />
mot belastningsskader som mange får fra<br />
stillesittende arbeid, som for eksempel<br />
stivhet i nakke og skuldre. Sirkulasjonen<br />
i kroppen bedres og blokkeringer åpnes<br />
opp. På denne måten tilføres næring til de<br />
stive eller betente områdene, samtidig som<br />
avfallstoffer fraktes bort.<br />
mars 2012 7
Foto Astrid Schaug<br />
reportasje<br />
Alternativ behandling<br />
Foto Thinkstock<br />
Visste du at...<br />
små stoff<br />
Hostesaft<br />
meningsløst<br />
Sinnsro. I flere år har sivilingeniør og yoga-instruktør Giorgio Saia funnet roen gjennom yoga. Med barn, familie og full jobb er han ikke alene om å søke mot større<br />
harmoni i hverdagen. Stadig flere finner veien til mattene i yoga-klassene.<br />
- Mange har begrenset med tid til å trene.<br />
Er man i full jobb, har barn, osv, rekker man<br />
kanskje bare 2-3 ganger i uken. Hva er ditt<br />
beste argument for hvorfor man bør «bytte<br />
ut» en styrke- eller kondisøkt med yoga?<br />
Alt handler om prioritering og hva man<br />
vil ha ut av treningen. Gir du yogaen tid og<br />
dedikasjon, vil du merke at du vil bli bedre<br />
også i andre idretter.<br />
- Ja, stadig flere toppidrettsutøvere<br />
legger jo inn yoga som del av sitt treningsopplegg.<br />
Men hvordan kan for eksempel<br />
Thor Hushovd bli bedre på sykkel ved å<br />
trene yoga?<br />
Før jeg begynte med yoga var jeg faktisk<br />
spinninginstruktør. Den største forskjellen<br />
jeg merker når jeg nå setter meg på<br />
sykkelen, er at jeg har fått bedre kroppskontroll.<br />
Fleksibiliteten jeg har fått fra<br />
yogaen, får alle bevegelser til å føles lettere,<br />
enten det er sykling eller andre idretter.<br />
Pusteteknikken fra yogaen har dessuten fått<br />
meg til å bli mer bevisst på pusten slik at jeg<br />
puster dypere. Den mentale delen av yoga<br />
er også utrolig viktig, spesielt i toppidretten,<br />
ettersom utøveren trenger å administrere<br />
sine ressurser best mulig.<br />
- Hvor ofte må man trene yoga for å få<br />
utbytte av det?<br />
I følge gammel Ashtanga-tradisjon heter<br />
det at man skal gjøre yoga 6 dager i uken,<br />
med fri på lørdager, samt på full- og nymånedagene.<br />
Mitt beste råd er å lære en<br />
serie med øvelser utenat ved å gå på timer,<br />
for så å praktisere den serien eller deler av<br />
den om morgenen før frokost, uansett hvor<br />
mye tid du har til rådighet. Jeg bruker 1-2<br />
timer, men selv 10 minutter hver morgen<br />
med yogaøvelser i harmoni med pusten kan<br />
gi overaskende resultater i løpet av få uker.<br />
Sørg for at du har et rom med behagelig<br />
temperatur, hvor du ikke blir forstyrret. Det<br />
Målet er å skape balanse<br />
i kroppen, øke<br />
kropps-bevisstheten,<br />
energinivået og det<br />
generelle velværet.<br />
tøffeste steget for å etablere en slik daglig<br />
praksis er faktisk det å ta steget på matten.<br />
Men den prosessen man går gjennom også<br />
mentalt når man forplikter seg til å praktisere<br />
yoga hver morgen, vil gi resultater<br />
også i andre områder enn de rene fysiske<br />
fordelene. Den indiske guruen som gjorde<br />
Ashtanga yoga kjent for den vestlige verden<br />
(Pattabhi Jois) pleide å si til sine utålmodige<br />
elever: «Do your practice, and all is<br />
coming».<br />
- I kombinasjon med annen trening, hvor<br />
stor andel av treningen bør være yoga?<br />
Det kommer an på hva du vil oppnå med<br />
treningen og hvor ofte du trener. Men hvis<br />
vi tar utgangspunkt i en gjennomsnittsperson<br />
som vil trene variert og har 3 økter<br />
til rådighet, ville jeg anbefale en dag i uken<br />
med yoga, en dag med kondisjonstrening og<br />
en dag med styrketrening.<br />
Når man har trent yoga lenge, slik at man<br />
får fullt utbytte av det, vil det for mange<br />
holde bare å trene yoga. For min del får jeg<br />
alt jeg trenger av styrketrening og utholdenhet<br />
gjennom yogaen. – Men så har jeg<br />
heller ikke planer om å løpe maraton, da.<br />
Hva med de som er veldig stive og så vidt<br />
klarer å rekke ned til knærne, med strake<br />
ben. – Er yoga også for dem?<br />
Er du veldig stiv, så gjør litt og litt. Det er<br />
jo ikke slik at man setter et lite barn foran<br />
rattet og sier kjør! I yoga-klasser opererer<br />
man ofte med modifiserte stillinger parallelt<br />
med de dypere stillingene. De som er<br />
veldig stive kan da velge å gjøre de modifiserte<br />
stillingene, inntil de er myke nok til å<br />
gå dypere inn i stillingene.<br />
Når man praktiserer yoga forbedres også<br />
tålmodigheten. Forsøk å unngå å tenke: jeg<br />
må få til den stillingen. Jobb heller for å få<br />
en god og dyp opplevelse av det du praktiserer.<br />
Yoga handler også om å være fornøyd<br />
med det man får til og med den man er.<br />
Frigjør deg fra jaget etter målbar prestasjon,<br />
det gir kortsiktige resultater. Hvis du<br />
er opptatt av å bygge et trygt og solid fundament<br />
for din helse og velvære, ville jeg<br />
heller anbefalt å være tilstede i det du gjør.<br />
– Gjør det du gjør med dyp bevissthet.<br />
I neste nummer kan du lese om kopping.<br />
alle Foto Thinkstock<br />
Helsefare ved feillagret pasta og ris<br />
Kokt ris og pasta som lagres i<br />
romtemperatur kan bli svært<br />
farlig å spise. Professor Per<br />
Einar Granum forteller her om<br />
hvorfor. Ris og pasta inneholder<br />
relativt store mengder<br />
Kosthold innvirker<br />
på hjernen<br />
Kosthold med bestemte<br />
vitaminer og Omega-<br />
3-fettsyrer kan hindre en<br />
såkalt hjernekrymping<br />
som er assosiert med<br />
blant annet Alzheimers.<br />
I en studie så forskere at<br />
folk som hadde en diett<br />
med mye vitaminer og<br />
Omega-3 hadde mindre<br />
av slik krymping enn<br />
folk som spiste mat med<br />
mindre av slike stoffer.<br />
bakteriesporer som overlever<br />
koking. Sporene spirer (germinerer)<br />
og vokser ut. Under<br />
vekst i produktene danner<br />
enkelte sporedannende<br />
bakterier et varmestabilt giftstoff<br />
(toksin). Lagres derimot<br />
produktet i temperaturer<br />
under 6-8 °C, som i kjøleskap,<br />
er produktet trygt.<br />
Magemuskler<br />
uten situps<br />
Stående skulderpress styrker musklene<br />
i mage og rygg i langt større<br />
grad enn tradisjonell skulderpress.<br />
– Resultatene fra undersøkelsen<br />
viser at det som styrker musklene<br />
i mage og rygg mest er å gjøre<br />
øvelsene stående og konsentrere<br />
seg om en arm om gangen,<br />
forteller Atle Sæterbakken ved<br />
Høgskulen i Sogn og Fjordane.<br />
Han har gjennomført studien, som<br />
er publisert i European Journal of<br />
Applied Physiology, sammen med<br />
Marius Steiro Fimland ved NTNU.<br />
Det finnes ingen beviser for at<br />
vanlige slimløsende hostemedisiner<br />
fungerer, uansett om de<br />
er reseptfrie eller reseptbelagte,<br />
konstaterer legemiddelverkene<br />
i Norge og Sverige. Man kunne<br />
like godt drukket springvann,<br />
sier medisinsk direktør Steinar<br />
Madsen i Statens legemiddelverk<br />
til Sveriges Radio. – De har ingen<br />
medisinsk virkning, fastslår han.<br />
Mer ute<br />
– mindre<br />
nærsynt!<br />
Det ser ut til å være<br />
link mellom tiden barn<br />
tilbringer utendørs og<br />
risikoen for å bli nærsynt ,<br />
mener Forskere ved<br />
Universitetet i cambridge.<br />
De har analysert<br />
forskningsmateriale om<br />
øyehelse hos 10 400 barn<br />
og unge i USA. Risikoen<br />
for nærsynthet reduseres<br />
i følge analysen med to<br />
prosent for hver ekstra time<br />
barnet er utendørs i uka.<br />
Forskerne spekulerer i at årsaken<br />
er det naturlige lyset<br />
ute, blandet med det å se<br />
på objekter som befinner<br />
seg langt unna.<br />
Kilde: forskning.no<br />
8 mars 2012 mars 2012 9
HELSE<br />
foto thinkstock<br />
D-vitamin<br />
– solskinnsvitaminet<br />
legen<br />
Carsten Vagn-Hansen er<br />
fra Danmark og har vært<br />
praktiserende lege i 18 år,<br />
samt lektor og kursleder<br />
i Praktiserende Legers<br />
sentraliserte Etterutdannelse .<br />
Han var president for det<br />
internasjonale Selskap for<br />
almen Medisin i tidsrommet<br />
1979-82. I tillegg har han<br />
mottatt en rekke priser, blant<br />
annet The International nature<br />
medicine Honorary Price.<br />
Han er forfatter av en rekke<br />
bøker innen helse og sunnhet.<br />
radiodoktor i Danmarks Radio,<br />
har han vært, samt TV-doktor<br />
i DR TV.<br />
Nå er han skribent i <strong>Eqology</strong><br />
Magazine i tillegg til å være<br />
helsekonsulent, foredragsholder<br />
og «handelsreisende i sunnhet».<br />
Les mer på hans hjemmeside<br />
www.radiodoktoren.dk<br />
D-vitamin er egentlig ikke et vitamin,<br />
da vi selv kan danne det i huden<br />
via solens UV-B stråler som treffer<br />
kroppen. Det er snarere et hormon<br />
og dannelsen skjer i huden, ut ifra kolesterol.<br />
Solen skal stå høyt på himmelen, og huden<br />
skal være naken for at vi kan danne tilstrekkelig<br />
av det naturlige D3-vitaminet. Mangel<br />
på dette vitaminet forekommer derfor<br />
spesielt i de nordlige landene og sjelden i de<br />
sydlige. I Skandinavia er det kun om sommeren<br />
at det dannes nok D3-vitamin i huden. Er<br />
man mørkhudet eller går tildekket, som både<br />
eldre og innvandrere ofte gjør, kan man mangle<br />
D3-vitamin selv på sommeren. Unge og<br />
lyshudede, som ikke er redd for solen, klarer<br />
seg best, med tanke på D-vitaminet.<br />
Lever man langt mot nord, som f.eks. i<br />
Nord-Norge og Grønland, er det nødvendig<br />
å få D-vitamin tilskudd fra bl.a. fet fisk. Bor<br />
man lengre mot syd er det kun litt D3-vitamin<br />
man trenger fra maten.<br />
D3 er et prohormon. Når D3-vitaminet<br />
er dannet i huden blir det transportert med<br />
blodet til leveren, der det blir omdannet til<br />
prohormonet calcidiol. Så går det videre med<br />
blodet til nyrene og de store hvite blodlegemene<br />
(eteceller, makrofager) hvor det<br />
omdannes til calcitriol, som er den biologisk<br />
aktive form for D-vitamin. Calcitriol blir<br />
deretter ved hjelp av et bærerprotein transportert<br />
rundt i kroppen, hvor det i de fleste<br />
organer finnes reseptorer (mottager- eller<br />
virkesteder) for D-vitamin.<br />
Overvektige mennesker danner like mye<br />
D3 i huden som andre. Men en stor del av D-<br />
vitaminet samler seg spesielt i hudens fettvev<br />
og innvoller, noe som viser seg ved lavere<br />
blodverdier hos overvektige, og dermed mindre<br />
aktivt D3-vitamin.<br />
Er D3-vitaminet dannet, halveres innholdet<br />
i kroppen i løpet av cirka 3 uker, så det<br />
er ikke nødvendig med daglig tilførsel. Men<br />
spesielt i vinterperioden har de fleste et for<br />
lavt innhold i kroppen. Dette medfører en økt<br />
risiko for en rekke sykdommer, blant annet<br />
en lav motstandskraft mot infeksjoner som<br />
f.eks. influensa. Dette er fordi mangel på D3-<br />
vitamin svekker immunforsvaret. Så for ikke<br />
å glemme det, er det klokest å ta et daglig<br />
tilskudd.<br />
Det hittil anbefalte daglige tilskuddet har<br />
vært alt for lavt. Det optimale nivå i blodet er<br />
nå oppe på 107,5 nanomol/liter, og det vil for<br />
de fleste om vinteren kreve et inntak på mellom<br />
70 og 105 mikrogram D3 daglig. Siden<br />
D3-vitamin er fettoppløselig, er det viktig å ta<br />
det til et fettholdig hovedmåltid.<br />
Det naturlige D3-vitamin er ikke giftig, så<br />
man skal opp på svært store doser for å se<br />
bivirkninger. Under alle omstendigheter er<br />
det ingen risiko å ta opp til 250 mikrogram<br />
daglig, og ved f.eks. influensa kan man mangedoble<br />
dosen i en kort periode.<br />
Virkninger. Det er i de senere år kommet<br />
mer kunnskap om D-vitaminets virkninger<br />
på en rekke av kroppens organer og funksjoner.<br />
Vil man effektivt forebygge sykdom og<br />
styrke sunnheten, skal nivået i blodet ligge i<br />
den høye enden av det normale. Tilsvarende<br />
har mange, spesielt kronisk syke, et meget<br />
lavt innhold av D3-vitamin i blodet. Ikke bare<br />
kroppen og dens organer, men også sinnet<br />
har bruk for D3-vitamin, som blant annet<br />
motvirker depresjoner og schizofreni.<br />
Allerede fra starten av livet er D-vitaminet<br />
svært viktig. Man har i mange år vist at D-<br />
vitamin spiller en stor rolle for menneskets<br />
evne til å forplante seg. D-vitamin er blant<br />
annet viktig for opptaket av kalk fra føden<br />
og er derfor viktig for både barnets beinutvikling<br />
(engelsksyke), tenner og for mors<br />
beinbygning. Lite D-vitamin femdobler blant<br />
annet risikoen for svangerskapsforgiftning.<br />
Vitaminet er også nødvendig for barnets hjerneutvikling<br />
og dets immunsystem. Mangel<br />
på D-vitamin er svært alminnelig hos gravide<br />
og øker blant annet barnets risiko for senere<br />
i livet å utvikle schizofreni. D-vitamin øker<br />
immunforsvaret i morkaken ved å stimulere<br />
produksjonen av det antibakterielle<br />
proteinet cathelicidin, og ekstra tilskudd av<br />
D-vitamin under svangerskapet kan motvirke<br />
betennelse i morkaken med mange<br />
forskjellige bakterier som for eksempel stafylokokker,<br />
streptokokker og kolibakterier.<br />
Vitaminet motvirker i det hele tatt både<br />
bakterier og virus. Blant annet tuberkulose,<br />
influensavirus og underlivsbetennelse.<br />
Muskler og beinbygning. Flere vitenskapelige<br />
studier har vist at alle med<br />
vedvarende muskel- og skjelettsmerter har<br />
en høy risiko for å mangle D-vitamin. I en<br />
studie av 150 pasienter av begge kjønn med<br />
vedvarende muskel- og skjelettsmerter,<br />
viste det seg at 93% av deltagerne i undersøkelsen,<br />
både menn og kvinner, hadde<br />
for lavt innhold av D3-vitamin i blodet.<br />
28% av samtlige deltagere hadde svært<br />
nedsatte mengder av D-vitamin, og herav<br />
var 55% under 30 år. Årstiden var ikke av<br />
betydning.<br />
Mange andre undersøkelser har vist at<br />
mangel på D-vitamin kan føre til problemer<br />
med smerter i muskler og skjelett. For<br />
eksempel har forskere ved en undersøkelse<br />
i Saudi Arabia funnet mangel på D-vitamin<br />
i en gruppe på 360 pasienter med kroniske<br />
ryggsmerter. Alle pasienter fikk en stor<br />
dose D-vitamin i tre måneder, noe som<br />
forbedret deres smertesituasjon. Dosen<br />
var høyere enn den som normalt regnes for<br />
giftig, nemlig mellom 125 og 250 mikrogram<br />
daglig (5.000 og 10.000 enheter), men<br />
denne dosen normaliserte mengden av<br />
D-vitamin hos alle disse deltagerne.<br />
Det ser derfor ut til at der er god grunn<br />
for alle med kroniske muskel- og skjelettsmerter<br />
å be sin lege om å få målt innholdet<br />
av D-vitamin i kroppen, noe som best<br />
gjøres ved å måle calcidiol i serum. Selv<br />
unge mennesker er i risiko for å mangle<br />
D3-vitamin. En finsk undersøkelse av tenåringsjenters<br />
calcidiol har vist at mange av<br />
dem hadde for lite D3-vitamin i blodet, noe<br />
som bringer deres normale forkalkning av<br />
skjelettet i fare med risiko for beinskjørhet.<br />
Hjertet og kretsløpet. D-vitamin er<br />
også nødvendig for hjertet og kretsløpet.<br />
Hjertet blir sterkere, blodtrykket lavere<br />
og åreforkalkning motvirkes. D3-vitamin<br />
motvirker nemlig oksidering (harskning)<br />
av kolesterol med opptak av dette i etecellene,<br />
som så kan bli til skumceller. 39% av<br />
tilsynelatende friske dansker har forkalkede<br />
koronararterier (hjertets egne pulsårer)<br />
og dermed minst en fordoblet risiko for<br />
blodpropper i hjertet.<br />
Generelt motvirker D3-vitamin de betennelsesaktige<br />
forandringer som kalles inflammasjon<br />
og er den grunnleggende årsak<br />
til mange sykdommer, blant annet kreft.<br />
Ved å ha et høyt innhold av D3-vitamin<br />
i blodet nedsettes risikoen for kreft med<br />
omkring 7%.<br />
D3-vitamin er viktig for insulinfølsomheten,<br />
og en undersøkelse av friske mennesker<br />
med lavt D-vitamin i blodet har i 2009<br />
vist at de hadde en tredoblet risiko for å<br />
ha metabolsk syndrom, som er forstadiet<br />
til sukkersyke. En annen undersøkelse har<br />
senere vist at tilskudd av D3-vitamin medførte<br />
en bedre blodsukkerkontroll og lettet<br />
vekttap hos type 2 diabetikere.<br />
Lev godt og lenge. Hvor lenge vi lever,<br />
avhenger blant annet av våre telomerer,<br />
som er deler av kromosomer, og som<br />
avkortes med alderen. Engelske forskere<br />
har påvist at kvinner med et høyt innhold<br />
av D-vitamin i blodet hadde lengre telomerer,<br />
noe som betyr at cellene kan dele<br />
seg flere ganger og man eldes langsommere.<br />
D3-vitamin styrker benbygningen,<br />
hjertet og musklene, og dermed reduseres<br />
risikoen for å falle. Dette gjør i sin tur at<br />
man i større grad unngår fallskader og på<br />
den måten vil kunne leve lengre og bedre.<br />
En undersøkelse har vist at for eldre med<br />
et høyt innhold av D-vitamin i blodet vil<br />
det gå ytterligere syv år før det vil være<br />
nødvendig å komme på pleiehjem.<br />
10 mars 2012 mars 2012 11
ernæring<br />
Mat med<br />
næring?<br />
Tekst Astrid Schaug<br />
Du trodde kanskje at en gulrot var en gulrot?<br />
På utsiden er det ikke lett å skjelne mellom økologisk<br />
og ikke-økologisk, men hva skjuler seg bak fasaden?<br />
De fleste planter er kapable til å<br />
ta opp i seg rundt 60 ulike mineraler<br />
fra jorden de er plantet<br />
i. Problemet består i at de bare<br />
behøver noen få av disse mineralene for å<br />
vokse. Derfor har noen utviklet billig kunstgjødsel<br />
bestående av kun nitrogen, fosfor<br />
og kalsium. Vi blir med andre ord snytt for<br />
mineraler.<br />
Internasjonale eksperter innen<br />
landbruk har anslått at mineralinnholdet i<br />
nord-amerikansk matjord er blitt redusert<br />
med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke<br />
langt bak, med en reduksjon på 72 prosent.<br />
Man kan ikke se på den enkelte plante at<br />
den er plyndret for næringsverdi. Produsentene<br />
får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet.<br />
Naturligvis er det ikke bare<br />
kornsortene som rammes når mineralene<br />
forsvinner fra jordsmonnet. Jerninnholdet<br />
i spinat har sunket med 60 prosent siden<br />
1950. Magnesiumet er nesten forsvunnet<br />
fra gulrøttene, og brokkoli inneholder bare<br />
en fjerdedel av den opprinnelige mengden<br />
kalsium. Tendensen er dessverre den<br />
samme når det gjelder vitaminer. Epler har<br />
Næringsinnholdet i vår<br />
planteføde anslås alt i alt<br />
å være halvert i løpet av<br />
to generasjoner.<br />
i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt<br />
C-vitamininnhold. Næringsinnholdet i vår<br />
planteføde anslås alt i alt å være halvert i<br />
løpet av to generasjoner. Grønnsakene og<br />
kornet begynner som sådan å bli beslektet<br />
med westernbyene i amerikanske filmer.<br />
De holder fasaden, men det er da også det<br />
eneste de holder. Utarmingen er med all<br />
mulig grunn egnet til å sette grå hår i hodet<br />
på oss, og da ikke bare i overført betydning.<br />
Når innslaget av kobber forsvinner<br />
fra matvarene, er det påvist at man blir<br />
tidligere grå i håret. Det er likevel blant<br />
de mindre problemene forbundet med<br />
avtagende nærings- og mineralinnhold i<br />
maten. Får ikke kroppen den nødvendige<br />
mengden av mineraler, klarer den ikke å ta<br />
opp i seg vitaminer. Det er blitt anslått at<br />
900 ulike sykdommer står i sammenheng<br />
med kroppens mineralske tilstand. Den<br />
dobbelte nobelprisvinneren, Linus Pauling,<br />
konstaterte at enhver sykdom kan spores<br />
til mineralmangel.<br />
Doping og sprøytemidler. Det er trist<br />
at ingen løfter en finger for å stanse denne<br />
utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler<br />
seg selv med kunstig prestasjonsfremmende<br />
midler, kalles det doping og juks. Da<br />
bringer personen skam over seg selv og sin<br />
idrettsgren, samtidig som vedkommende<br />
straffes med utestengelse. Hvis derimot en<br />
landbruker tilfører jorden preparater for å<br />
oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende<br />
avling, krones det med velstand og honnør.<br />
Innen konvensjonelt jordbruk kommer<br />
man sjelden til startstreken hvis man ikke<br />
bruker doping og sprøytemidler.<br />
En undersøkelse konkluderte nylig med<br />
at marsvin foretrekker økologisk dyrkede<br />
gulrøtter, på samme måte som sjimpanser<br />
foretrekker økologisk dyrkede bananer.<br />
Disse lavtstående, pelskledde dyrene besitter<br />
åpenbart en instinktiv anelse om at<br />
økologisk dyrkede grønnsaker rapporteres<br />
å ha opptil 2 000 prosent rikere mineralinnhold.<br />
Blant nordmenn derimot, kanskje<br />
klodens fremste naturelskere, velger 99<br />
prosent av forbrukerne fortsatt kunstgjødslede,<br />
giftsprøytede, monokulturelle,<br />
mineralfattige matvarer.<br />
Forbruksforsker Eivind Jacobsen i Statens<br />
institutt for forbruksforskning (SIFO)<br />
tror prisnivået har mye å si for folk. – Pris<br />
er utvilsomt et viktig moment. Det er ikke<br />
noe galt i at kundene legger vekt på det.<br />
Det er like moralsk å forvalte familiens<br />
penger på en fornuftig måte, som å sørge<br />
for bedre dyrevelferd og miljø, sier han.<br />
Styreleder Jakob Bjerkem i Oikos – Økologisk<br />
Norge, er heller ikke overrasket<br />
over den lave interessen for økologisk mat.<br />
– Hele samfunnet baserer seg på konkurranse<br />
på pris. Det er prentet inn i oss som<br />
forbrukere, sier han.<br />
Og det er mye som kan tyde på at pris er<br />
avgjørende. I Sverige, for eksempel, er det<br />
mye mer økologisk mat å finne i hyllene,<br />
og til en langt billigere penge. En undersøkelse<br />
fra Forbrukerrapporten viser at det<br />
også er mye å hente på å handle i Sverige,<br />
for nordmenn som ønsker økologisk mat.<br />
Forbrukerrapporten har handlet en kurv<br />
med vanlige matvarer, både økologiske og<br />
ikke økologiske. De finner at i Norge må<br />
du ut med 45 prosent mer for å handle<br />
økologisk, mens svenskene har et påslag på<br />
kun 15 prosent.<br />
– Forbrukerrådet mener det er uholdbart<br />
at prisforskjellen mellom økologisk og<br />
vanlig mat er så stor i Norge. Vi frykter at<br />
dette er en overprising som hindrer norske<br />
forbrukere i å kjøpe økologiske varer.<br />
Dessuten hindrer det utviklingen av nye<br />
økologiske varer, sier Gro Tvedt Anderssen<br />
som er ansvarlig for dagligvaremarkedet<br />
hos Forbrukerrådet.<br />
La oss håpe at regjerningn lytter til<br />
forbrukerrådet og høyner sitt nåværende<br />
mål om at økologisk matproduksjon og<br />
-forbruk skal utgjøre 15 prosent av all matproduksjon<br />
innen 2020.<br />
Kilde: aftenposten.no, tv2.no/nyheter,<br />
dinside.no, regjerningen.no<br />
12 mars 2012 mars 2012 13
Ernæring<br />
foto thinkstock<br />
Ditt biokjemiske<br />
fingeravtrykk<br />
– unikt for både mann og kvinne.<br />
Naturterapeut<br />
Stein Flaatrud er naturterapeut<br />
og driver klinikken Helhetshelse i<br />
Oslo sammen med kollega Eva<br />
B.E. andersson.<br />
Han har undervist i vitaminog<br />
mineralterapi på Axelsons,<br />
skandinavias ledende<br />
skole innen kroppsterapi. Han<br />
har holdt kurs i ernæring,<br />
mineralanalyser og mikrobiologi<br />
og utviklet helsekost produkter<br />
for ledende, internasjonale<br />
helsekostselskaper.<br />
Det kan være store individuelle<br />
forskjeller i biokjemien hos alle<br />
individer. Noen er raske i forbrenningen,<br />
mens andre er langsomme.<br />
De raske typene har ofte for lite kalsium og<br />
magnesium, de langsomme har ofte høyere<br />
verdier av kalsium. Dette gjør at de hormonene<br />
som igangsetter forbrenningen slippes<br />
ut i kroppen med forskjellig hastighet. Dette<br />
er årsaken til at de langsomme typene kan gå<br />
lenge uten mat, og at de raske må ha påfyll av<br />
energi (les mat) med kortere mellomrom.<br />
Noe som er likt for begge parter er at stress<br />
senker magnesium. Hvis stresset fortsetter vil<br />
også mineraler som kalsium, natrium, kalium,<br />
sink og krom også bli skadelidende. For deg<br />
som har mye kalsium i forhold til magnesium,<br />
er forkalkningsfaren overhengende. Både<br />
åreforkalkning, forkalkning i ledd, nyre- og<br />
gallestener kan bli resultatet. Og forkalkninger<br />
i åreveggene dine betyr økt risiko for<br />
hjerte- og karsykdom generelt.<br />
Det ser ut som at kvinner oftere enn menn<br />
får problemer med skjoldbruskkjertelens<br />
funksjon når kalsiumen blir altfor høy og de<br />
er av den typiske langsomme forbrenningstypen.<br />
På grunn av overskudd av kalsium<br />
ville det heller være en god idé å balansere<br />
med magnesium og sørge for at kalsiumet ble<br />
transportert vekk fra åreveggene og inn i benvevet<br />
ved hjelp av bla vitamin K2. Åre veggene<br />
kan også beskyttes mot infeksjon og forkalkning<br />
med økt inntak av flavonoider/antioksidanter<br />
(bær og frukt med blå/svart farge har<br />
noen av de mest egnede, nemlig cyanidinene).<br />
Denne ubalansen kan være en underliggende<br />
årsak til både osteoporose og fibromyalgi. Her<br />
er også vitamin B6 viktig da det øker opptaket<br />
av magnesium, krom og sink.<br />
Et annet interessant poeng er at mineralet<br />
selen og vitamin E stimulerer skjoldbruskkjertelen.<br />
For de av dere som spiser<br />
lite sjømat kan det være en idé å få i seg<br />
jod holdige produkter (ofte fra tang og tare)<br />
for å stimulere den samme kjertelen.<br />
Mange har for høye verdier av kobber ,<br />
og her er det faktisk noen interessante<br />
forskjeller mellom menn og kvinner. Høyt<br />
kobber vil ofte «trigge» et øket østrogennivå<br />
hos kvinner. Dette kan føre til en kraftigere,<br />
hyppigere/ujevn og smertefull menstruasjon.<br />
Når vi samtidig vet at p-piller øker<br />
kobber, skjønner man at terapeuter ikke<br />
nødvendigvis liker tilskudd av østrogen enten<br />
det er som prevensjonsmiddel eller brukt i<br />
overgansalder. Et annet interessant poeng<br />
er at østrogen har en antagonistisk (motvirkende)<br />
virkning mot skjoldbruskkjertelhormonet<br />
thyroxin. Da var det kanskje ikke<br />
så rart at du føler deg sliten?<br />
For menn vil høyt kobber motvirke<br />
sink og undertrykke dannelsen av testosteron<br />
( ja, du kan faktisk bli litt mindre<br />
«mann»). Når du undertrykker sink vil<br />
også virusinfeksjonsforsvaret ditt virke<br />
dårligere. Et siste poeng med kobber er<br />
at for lite kobber gjør at du ikke klarer å<br />
binde jern til de røde blodlegemene dine<br />
og at for mye kobber gjør at du skyver<br />
jern ut av kroppen! Dette er den underliggende<br />
årsaken til at tusenvis av norske<br />
kvinner (og noen menn) har slitt med å<br />
holde jernlagrene normale. Noe for legen<br />
din å tenke på? Et tips på tampen er at<br />
mye c-vitamin senker kobber; altså bra<br />
for noen, for andre helt feil. I stedet for<br />
jernpiller er særlig kyllinglever, spinat<br />
og tomat gode kilder for jern. Da sink<br />
(oksekjøtt og skalldyr, bl.a.) er antagonistisk<br />
mot kobber, trenger altså noen av<br />
oss større doser av dette. Husk at for mye<br />
sink kan senke jernlagrene dine! En siste<br />
runde med sink/kobber/jern balansen er at<br />
både høyt jern som noen også har (her ser<br />
man også en genetisk disposisjon), og høyt<br />
kobber vil senke mangan, et mineral som<br />
er involvert i blant annet forbrenningen av<br />
karbohydrater i cellene dine. Både magnesium,<br />
sink ( dannelsen av insulin), mangan<br />
For alle aldersgrupper<br />
i Norge vil jeg også<br />
anbefale tilskudd av<br />
vitamin D.<br />
og krom (trengs for å få insulinet inn i<br />
cellen) er noen av de stoffene du trenger å<br />
ha balanse mellom for å forbrenne og skape<br />
energi normalt. Dette gjelder menn såvel<br />
som kvinner, gamle såvel som unge.<br />
Barn i dag spiser generelt sett altfor<br />
mye sukker, noe som senker både krom og<br />
magnesium. Dette vil føre til alle de tingene<br />
som jeg har skrevet om i en tidligere<br />
artikkel («Hvitt sukker på blå resept»).<br />
For eldre kan det være en stor utfordring<br />
å få i seg tilstrekkelig med mat generelt.<br />
At maten i dag er langt mer næringsfattig<br />
enn i tidligere tider gjør ikke saken bedre.<br />
Min påstand er at eldre definitivt ville<br />
vært langt friskere som gruppe betraktet<br />
med økte tilskudd av vitaminer, mineraler,<br />
antioksydanter/flavonoider og fettsyrer.<br />
For alle aldersgrupper i Norge vil jeg også<br />
anbefale tilskudd av vitamin D, særlig i den<br />
mørke årstiden.<br />
Som du skjønner er de individuelle<br />
forskjellene hos både menn og kvinner<br />
enorme. Jeg har nå bare «skrapt» litt i<br />
overflaten av biokjemien din. Som en av<br />
mine lærere så klokt har uttalt: «when<br />
you take in one mineral, you affect at least<br />
two others»! Mao, man skal ikke ukritisk<br />
«rane» en helsekostbutikk for vitaminer og<br />
mineraler og tro at man nødvendigvis blir<br />
friskere av dette. Det er nemlig ikke sånn at<br />
«one size fits all».<br />
PS. Lifepack, Livex, Joint Relief (for de<br />
som trenger det), alle teene og produktene<br />
for bedre immunforsvar rammes ikke av<br />
alle viderverdighetene i det ovenstående.<br />
Mao , - spis og vær glad!<br />
Copyright: Naturterapeut Stein Flaatrud<br />
November 2011<br />
14 mars 2012 mars 2012 15
trend<br />
Hjernetrim<br />
Tekst Ingrid Campbell Pedersen<br />
trend<br />
Raw Food<br />
Tekst Ingrid Campbell Pedersen<br />
Quiz<br />
Finn svarene ved å lete i dette<br />
magasinet. Svarene og vinneren<br />
publiseres to nummer etter.<br />
1. Hvor mange prosent av befolkningen i<br />
Norge kjenner til svanemerket?<br />
2. Hva slags produkter fra <strong>Eqology</strong> gikk Kari<br />
Flottorp Lingsom på før hun begynte med<br />
Coral Calc?<br />
3. Hvor kan man få naturlig vitamin-D fra?<br />
4. Hva er tilbud 1 for april?<br />
5. Hva heter yoga-instruktøren vi har intervjuet?<br />
6. Kan kokt ris og pasta som lagres i romtemperatur<br />
bli svært farlig å spise?<br />
7. Hvilket vitamin kan motvirke betennelse i<br />
morkaken?<br />
8. Hvor mye mer må nordmenn betale for<br />
økologisk mat?<br />
9. Hva betyr ordet yoga?<br />
10. Hvor kan du nå finne prislisten til <strong>Eqology</strong>?<br />
Mange mennesker har et anstrengt<br />
forhold til å spise sunt,<br />
og sunn mat blir knyttet til<br />
plikt og kjedsomhet. Nå finnes<br />
det en ny populær bevegelse innen kosthold<br />
som kalles Raw Food. Et norsk ord for Raw<br />
Food er begrepet: «levende mat». Metoden<br />
fokuserer på rå mat og tilhengerne mener<br />
det å spise sunt skal være morsomt og lystbetont.<br />
Formålet er å maksimere graden av<br />
ernæring gjennom å spise mat med levende<br />
bioaktive ingredienser som kan regenerere<br />
kroppen og skape helse og overskudd på<br />
alle plan.<br />
Raw food-bevegelsen stammer fra USA,<br />
og ledes av hippe, unge mennesker. Det tar<br />
gjerne en stund før slike trender kommer<br />
til Norden, men nå i det siste har fenomenet<br />
begynt å gjøre seg gjeldende også her.<br />
Raw Food-bevegelsen er en reaksjon på<br />
all junkfood og syntetisk bearbeidet mat<br />
som har dukket opp de siste årene. Folk<br />
begynner å bli lei av dette, de merker at det<br />
ikke er bra for dem. De leter etter noe mer<br />
naturlig.<br />
Raw Food er en livsstil som tiltrekker<br />
både de helsefokuserte, de som er syke og<br />
de som praktiserer ernæring både faglig og<br />
medisinsk. Definisjonen på en Raw Food<br />
livsstil er å spise mat som ikke er prosessert,<br />
ikke kokt og stort sett økologisk.<br />
Enkelte inkluderer kjøtt og fisk mens de<br />
fleste er rent veganske. Typiske matretter<br />
og ingredienser inkluderer salater,<br />
avokado, frukt, nøtter, spirer, alger og<br />
andre organiske varer som kombineres<br />
på kreative måter. Hvitt sukker kan f.eks.<br />
erstattes med yaconrotsirup. Raw Food kan<br />
varmes opp til 40 grader – grensen for der<br />
vitaminer og enzymer ellers ville bli ødelagt.<br />
Næringsstoffene i kokt og stekt mat er<br />
ofte under halvparten av næringen i rå mat,<br />
samt at steke og kokeprosessen kan skape<br />
uheldige nye kjemiske stoffer og bindinger<br />
som kroppen ikke takler og som kan skape<br />
sykdom. I tillegg dør alle enzymene som er<br />
de som skal sørge for å bryte ned maten og<br />
øke næringsopptaket.<br />
Du kan spise Raw Food i forskjellig grad<br />
og behøver dermed ikke kun å holde deg til<br />
denne dietten. Et 20 % Raw Food kosthold<br />
i tillegg til ditt vanlige kosthold gir deg<br />
mange helsefordeler og er ofte den beste<br />
måten å starte på.<br />
Raw Food oppskrift<br />
Rå mat er ikke kjedelig. Det er mer enn<br />
grønne blader, selv om en Raw Food-salat<br />
heller ikke er noen vanlig kjedelig salat.<br />
Markedet er fullt av Raw Food-oppskriftsbøker<br />
på smoothies, puddinger, supper,<br />
pater, pizza, kaker, iskrem, juicer, salater,<br />
tacos, desserter og mye mer. Raw Foodgourmet<br />
mat er utrolig godt og kan raskt<br />
lages i en blender eller en kjøkkenmaskin<br />
samt at man også bruker lufttørking for å<br />
skape kaker, brød og kjeks m.m. Raw Foodmatlaging<br />
appellerer til din kreativitet og<br />
oppfordrer deg til å eksperimentere med<br />
mat på din egen måte.<br />
Næring i Raw Food<br />
• Fiber<br />
Raw Food har mengder med<br />
fiber som assisterer kroppen til å<br />
få en balansert vekt. Raw Food<br />
er rikt på Cellulose – en av de 6<br />
fibertypene.<br />
• Avgiftende<br />
Renser leveren som er kroppens<br />
filter for slaggstoffer og toksiner.<br />
• Klar hud<br />
En vakker hud trenger mye vitaminer<br />
og det får den via Raw Food.<br />
• Energi<br />
Brød, ris og hvete er ikke de<br />
eneste energikildene. Noen typer<br />
frukt er rike på karbohydrater som<br />
vil gi masser av energi.<br />
• Proteiner<br />
Den store misforståelsen er at<br />
proteiner må komme fra kjøtt. Det<br />
stemmer ikke. Nøtter, alger, spirer<br />
og supermat har en stor andel<br />
proteiner.<br />
• Mettet fett<br />
Den typen mettet fett som er<br />
I Raw Food er sunn og gir ikke<br />
hjerteproblemer. I stedet får kroppen<br />
energi og styrket evne til å<br />
omdanne ugunstig mettet fett fra<br />
dyr om til det gode kolesterolet<br />
(LDL til HDL).<br />
Oppskrift<br />
Raw Food burger<br />
Ingredienser:<br />
• 5 dl mandler<br />
• 4 dl valnøtter<br />
• 2 dl pinjekjerner<br />
• 2 løk<br />
• 2,5 dl gulrot<br />
• 1/2 plante koriander<br />
• 1/2 plante persille<br />
• 2 fedd hvitløk<br />
• 2 ts salt<br />
• 3 dadler<br />
• 3 ts sitronjuice<br />
• 1 ss oregano<br />
• 3,5 ss olivenolje<br />
• 4,5 ml chili<br />
• 1 ts curry<br />
• 2 ss tamari (en type soyasaus)<br />
• 2,5 dl soltørkede tomater<br />
lagt i bløt<br />
• 1 dl linfrø lagt i bløt<br />
Slik gjør du:<br />
Alt kjøres sammen i en foodprosessor.<br />
Lag passe store burgere.<br />
De kan også tørke i tørkeovn<br />
eller i stekeovnen på 40 grader.<br />
Brød og salat inngår ikke i oppskriften,<br />
men kan legges til om<br />
ønskelig, som på bildet.<br />
Kilder: raw-food.no, klikk.no/<br />
helse/dinkost og dinmat.no/<br />
Finn-oppskrifter/Oppskrifter<br />
Bli med i trekningen av en EQ Life Pack – vår<br />
desiderte bestselger! Pakken har en verdi på<br />
NOK 599.<br />
Send inn svarene, samt navn og adresse innen<br />
10. april til quiz@eqology.no<br />
Løsning fra nr 01/2012:<br />
1. 2 dl 2. c vitamin 3. 3 år 4. Johannesurt 5. 5<br />
gr 6. 0,5% 7. Kina 8. Fytinsyre 9. Himalayasalt<br />
10. som Fravær av sykdom<br />
Gratulerer til vinneren:<br />
Helene Wilhelmsen Trevino fra Oslo<br />
16 mars 2012 mars 2012 17
info<br />
info<br />
Nr 06 juNi 2011<br />
Nr 07 juli 2011<br />
Nr 08 AUGUST 2011<br />
Miljøansvar<br />
SOMMERTILBUD<br />
– med hengekøye<br />
URTEHaGEn<br />
Klart for første innhøsting<br />
Kystnære strøk<br />
- her trives flotten best<br />
Fruit Power<br />
– ekstrakter fra 16 frukter<br />
NæriNgsrik mat<br />
– gir konsentrerte barn<br />
erNæriNg<br />
- graviditet og næring<br />
GOD HELSE<br />
Hva er egentlig en<br />
sikker definisjon på<br />
god helse?<br />
Fra og med denne måneden er magasinet<br />
enda mer miljøvennlig.<br />
Tekst Ingrid Campbell Pedersen<br />
Sommertilbud<br />
- Siste sjanse<br />
KortreiSt<br />
– rett fra hagen<br />
ernæring<br />
Ditt naturlige reiseapotek<br />
BirkeBeiNerriTTeT<br />
Noe for deg?<br />
Nr 09 SEPTEMBEr 2011<br />
Nr 10 oktober 2011<br />
Nr 11 NOVEMBEr 2 011<br />
Bladet trykkes nå på klimakompensert<br />
papir. Trykkeriet vi benytter har fått<br />
flere nye miljø-sertifiseringer som<br />
Svanemerket, Miljøfyrtårn og Grønt<br />
Punkt. Dette er svært viktig for oss og derfor<br />
er vi fornøyde med at vi nå kan tilby deg og<br />
naturen et bedre EQ Magazine!<br />
Svanemerket<br />
Svanemerket er en felles miljømerkeordning<br />
for nordiske<br />
land. Det finnes flere tusen<br />
svanemerkede produkter<br />
innenfor nesten 50 produktog<br />
tjenesteområder. Svanemerket stiller miljøkrav<br />
til produkter under produksjon, under<br />
bruk og som avfall. Merket gir en garanti for<br />
at produktet er blant de minst miljøbelastende<br />
innenfor den aktuelle produktgruppen.<br />
Kriteriene for å oppnå Svanemerket innskjerpes<br />
hvert tredje til femte år.<br />
Svanemerket er det klart best kjente miljømerket<br />
i Norge. 94 prosent av befolkningen<br />
kjenner til svanemerket.<br />
svanemerket.no<br />
Miljøfyrtårn<br />
Miljøfyrtårn er en norsk,<br />
offentlig sertifiseringsordning<br />
for små og<br />
mellomstore bedrifter og<br />
offentlige virksomheter.<br />
Bedrifter og virksomheter som går gjennom<br />
en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte<br />
bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn.<br />
Blant virksomhetene finner du alt fra<br />
barnehager, malermestere, kafeer, menigheter<br />
og kjøpesentre.<br />
miljofyrtarn.no<br />
Grønt Punkt Norge<br />
Grønt Punkt Norge AS sikrer<br />
og administrerer finansiering<br />
av returordningene for plast-,<br />
metall-, og glassemballasje,<br />
emballasjekartong, drikkekartong<br />
og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt<br />
Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning<br />
av plastemballasje, emballasjekartong og<br />
drikkekartong på vegne av Plastretur AS og<br />
Norsk Returkartong AS.<br />
grontpunkt.no<br />
Klimakompensert papir<br />
Mange bekker små, blir en stor<br />
å. Dette er den enkle tanken<br />
bak systemet for klimakompensasjon<br />
av papirinnkjøpet<br />
til vårt EQ Magazine. Kompensasjonen regnes<br />
frem ut fra de totale karbondioksidutslippene<br />
fra produksjon og transport for den papirkvalitet<br />
vi har valgt. For avgiften får vi retten til å<br />
merke EQ Magazine med dette klimasymbolet,<br />
som viser at vi har gitt et lite bidrag for å<br />
motvirke drivhuseffekten på vår planet.<br />
gronnhverdag.no<br />
HAPPY DAY<br />
Jan Thomas og <strong>Eqology</strong><br />
Nr 12 desember 2011<br />
NorsemaN<br />
Verdens hardeste triathlon<br />
God jul<br />
fra <strong>Eqology</strong><br />
CORAL CALC<br />
Bedre benhelse<br />
GRAVID?<br />
Råd fra EQ-distributør<br />
Julestress<br />
Hva skjer når vi stresser?<br />
helse<br />
Om sinn og sunnhet<br />
aktivitet<br />
Tren riktig til skisesongen<br />
FoTo Kai-OttO Melau<br />
HOLD DEG FRISK<br />
med grønn te<br />
LEGEnS FORKLaRInG<br />
Hvorfor blir vi syke?<br />
KUnDEHISTORIE<br />
«Bitaminer i biliola»<br />
nR 01 janUaR 2012<br />
ErnÆring<br />
- Om matvareproduksjon<br />
og hellige kuer!<br />
CeLebert<br />
beSØk<br />
på EQ-event<br />
alternativ behandling<br />
terapi med<br />
nålestikk<br />
mØt CarstEn<br />
vagn-hansEn<br />
- livsråd for det nye året<br />
Foto Kilian Munch<br />
foto ISToCKPHoTo<br />
FOtO ERIK THallaUg<br />
Nr 02 februar 2012<br />
KUNDEHISTORIE<br />
Kvitt<br />
bekkenplager<br />
«HAPPY DAY LIVE»<br />
På kjøpesentre<br />
<strong>NATURTERAPEUTEN</strong><br />
Om ledd og muskler<br />
Spektakulære opplevelser med<br />
frIKJØrING<br />
Happy Day<br />
<strong>Eqology</strong>-distributør ble ny<br />
med Jan Thomas.<br />
VÅRT IMMUNFORSVAR<br />
Legens gode råd<br />
Margarin<br />
- sunnere enn smør,<br />
eller?<br />
foto kriStin folSland<br />
Viktig<br />
Prislisten er flyttet<br />
• Vi har besluttet å bytte ut prislisten i<br />
magasinet med redaksjonelt stoff.<br />
• Prislisten vil nå være å finne på<br />
eqology.com, under nyheter.<br />
• Du kan også få den tilsendt per post<br />
eller e-post, dersom du ønsker det.<br />
Du bestiller som før<br />
• Alt 1 – Via nettbutikken på<br />
eqology.com<br />
• Alt 2 – Ring inn din bestilling til<br />
kundeservice, tlf: (+47) 800 74 463<br />
• Alt 3 – Bruk prislisten (skriv den ut<br />
fra nettet eller få den tilsendt per<br />
post eller e-post), og send den inn<br />
til kundeservice via fax: 67 10 21 99<br />
eller e-post:<br />
kunderservice@eqology.no.<br />
18 mars 2012 mars 2012 19
april<br />
tilbud<br />
SLIK FÅR DU MULIGHET TIL Å KJØPE TILBUDENE:<br />
Tilbud 1: Handler du minst ett produkt til abonnementspris, kan du bestille tilbud 1.<br />
Tilbud 2: Handler du varer for over kr 500 til abonnementspris, kan du også bestille tilbud 2.<br />
nå<br />
50%<br />
nå<br />
30%<br />
Tilbud 2<br />
Facial Cleansing Gel<br />
Tilbud 1<br />
Coral Calc<br />
• Styrker skjelett og tenner<br />
• Regulerer balansen mellom syre<br />
og base<br />
• Lindrer ved halsbrann<br />
Varenr: 8001<br />
Ordinær abonnementspris: 149,-<br />
Nå kun: 104,-<br />
• Skummende, effektiv rensegelé<br />
• Fjerner urenheter og makeup<br />
• Skylles av med vann<br />
Skin Tonic Freshener<br />
• Oppkvikkende og balanserende<br />
ansiktsvann<br />
• Påføres med bommulspad, etter<br />
Facial Cleansing Gel<br />
Varenr: 8002<br />
Ordinær abonnementspris, tilsammen: 290,-<br />
Nå kun: 145,-<br />
bestill på eqology.COM eller tlf 800 74 463<br />
20 mars 2012