13.05.2015 Views

NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology

NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology

NATURTERAPEUTEN LEGEN - Eqology

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Nr 03 mars 2012<br />

Plei deg selv med<br />

YOGA<br />

Naturterapeuten<br />

Trenger kvinner og menn de<br />

samme mineralene?<br />

Legen<br />

Derfor trenger vi<br />

D-vitaminet<br />

Foto thinkstock


innhold<br />

Leder<br />

4 ville<br />

KUNDEHISTORIE<br />

Farvel til sure oppstøt som ikke<br />

gi seg etter graviditeten.<br />

Kjære<br />

kunde<br />

6yoga<br />

Etter tusener av år i Østen - en økende<br />

trend i Vesten. Vi har møtt yoga-instruktør<br />

Giorgio Saia (bildet under).<br />

12<br />

MAT<br />

Hvor mye næring er det<br />

egentlig i maten vår?<br />

Endelig er mars her og det blir lysere for hver dag som går. Men<br />

solen står fortsatt lavt på himmelen, og i dette nummeret kan du<br />

lese Carsten Vagn-Hansens interessante artikkel om alle fordelene<br />

ved vitamin D, og mangelen på dette, spesielt i vintermånedene.<br />

Her gjelder det å få så mye tid som mulig ute i dagslyset, så<br />

benytt enhver sjanse<br />

Imidlertid vil du finne en til hver<br />

tid oppdatert prisliste på våre<br />

nettsider.<br />

du har! Mosjonering<br />

ute i naturen gjør<br />

kroppen godt, men<br />

er ikke kondisjonstrening<br />

noe for deg,<br />

kan du kanskje hente<br />

litt inspirasjon fra yoga-artikkelen lenger bak i magasinet?<br />

Få også med deg den interessante artikkelen om maten vår<br />

og hvordan den plyndres for næringsstoffer. Ellers kan du i denne<br />

utgaven lese kundehistorien om spreke Kari og hennes gode<br />

erfaring med kalktablettene Coral Calc.<br />

Fra og med denne måneden har vi gjort to endringer med vårt<br />

EQ Magazine. For det første vil du ikke lenger finne noen prisliste<br />

i magasinet. Den har vi byttet ut med redaksjonelt stoff. Imidlertid<br />

vil du finne en til en hver tid oppdatert prisliste på våre nettsider.<br />

Den andre endringen er at magasinet nå er mer miljøvennlig<br />

og trykkes på klimakompensert papir. Trykkeriet vi benytter har<br />

nå flere nye miljø-sertifiseringer som Svanemerket, Miljøfyrtårn og<br />

Grønt Punkt.<br />

Med vennlig hilsen<br />

ET GRATIS KUNDEMAGASIN<br />

FOR EQOLOGYS KUNDER<br />

Frank Bjordal<br />

Adm. Dir.<br />

Nr. 03/2012 • 12. årgang<br />

Redaktør<br />

astrid Schaug<br />

Redaksjon Vegar Hellgren<br />

siv Nordgaard<br />

ingrid C. Pedersen<br />

marit Ulseth<br />

astrid Schaug<br />

Grafisk Design Dinamo Magazine<br />

Oversettelse SE Mari Eriksson<br />

Oversettelse FI Heli Kleemola<br />

Trykk<br />

Follotrykk AS<br />

Opplag 17 500<br />

Trykket på miljøvennlig papir<br />

Pb 23, Kirkeveien 59 b, N-1322 Høvik<br />

Tlf: 800 74 463 / Fax: 67 10 21 99<br />

post@eqology.com<br />

eqology.com<br />

16<br />

trend<br />

Raw Food-bølgen fra USA<br />

vekker interesse. – Helt rått!<br />

2 mars 2012 mars 2012 3


Kundehistorien<br />

For to år<br />

siden fikk<br />

Kari Flottorp<br />

Lingsom (31)<br />

sitt første barn.<br />

Siden da har<br />

hun vært plaget<br />

med reflux<br />

– sure oppstøt<br />

og til tider<br />

også oppkast.<br />

Men ikke nå<br />

lenger…<br />

Fra sure<br />

oppstøt til<br />

glad mamma<br />

Tekst Astrid Schaug og Kari Flottorp Lingsom Foto Kristian Magnus Lingsom<br />

Det tok ikke mange dagene<br />

før jeg sov bedre og hadde<br />

færre dårlige opplevelser med<br />

magen.<br />

Jeg har slitt med reflux siden jeg<br />

ble gravid, egentlig. Jeg har fått<br />

oppstøt både liggende, stående,<br />

gående og sittende. Det har<br />

vært ubehagelig, vondt og også ført til<br />

svært mange dårlige netter. Refluxen<br />

har nemlig gitt meg sår i spiserøret og<br />

holdt meg våken om nettene. Uten en<br />

fantastisk mann som har stilt opp både<br />

dag og natt, hadde jeg nok kræsjlandet<br />

for lenge siden.<br />

Hva jeg spiser har hatt en viss innvirkning<br />

på refluxen, og etter hvert<br />

har jeg lært meg hva jeg tåler og ikke<br />

tåler av ulike matvarer. Det har hjulpet<br />

en del, men ikke løst problemet.<br />

Jeg trener mye, og det var gjennom<br />

triathlonmiljøet i Østmarka idrettslag<br />

at jeg ble kjent med <strong>Eqology</strong> sine<br />

gode produkter. Etter å ha gått på<br />

kari flottorp<br />

anbefaler<br />

Coral Calc<br />

NB: Nå på tilbud<br />

på baksiden.<br />

Life Pack en drøy måned, ble jeg i tillegg<br />

tipset om Coral Calc-tablettene,<br />

som skulle motvirke mitt spesifikke<br />

problem.<br />

Det tok ikke mange dagene før jeg<br />

sov bedre og hadde færre dårlige<br />

opplevelser med magen. Nå har jeg<br />

tatt tablettene i noen uker allerede, og<br />

jeg blir faktisk litt stresset hvis jeg har<br />

glemt å ta dem kvelden før – for dette<br />

funker!<br />

Det er godt endelig å ha overskudd<br />

til å jobbe fullt, trene så mye som jeg<br />

ønsker og gi både mann og barn den<br />

oppmerksomheten de fortjener.<br />

Hilsen<br />

Kari Flottorp Lingsom<br />

4 mars 2012 mars 2012 5


Alternativ behandling<br />

YOGA<br />

– velvære for kropp og sjel<br />

Yoga kommer opprinnelig fra India og har vært praktisert i flere tusen år. De<br />

seneste tiårene har den funnet fotfeste også i Vesten, og trenden er økende.<br />

Tekst Astrid Schaug<br />

Foto Thinkstock<br />

Ordet yoga betyr «forening»<br />

eller «helhet». Som helhetlig<br />

behandlingssytem inkluderer<br />

yogaen teknikker for avgiftning,<br />

fysisk trening, pusteteknikker og mentale<br />

teknikker som avspenning og meditasjon.<br />

(alternativ.no)<br />

Yoga er ikke bare en behandlingsmetode,<br />

men regnes også som en treningsform. De<br />

fleste større treningssentre har yoga på<br />

sine timeplaner. Men yoga representerer<br />

en tredje type treningsmodus som er<br />

vesentlig forskjellig fra kondisjons- og<br />

styrke trening. De tre treningstypene står<br />

ikke i motsetning til hverandre og utelukker<br />

ikke hverandre. (dyade.no)<br />

Yogaens trekant. I idrett er ikke pust<br />

og oppmerksomhet sentrale elementer,<br />

annet enn som eventuelle hjelpemidler til<br />

å forbedre den fysiske prestasjon. I yoga<br />

inngår begge som integrerte deler av øvelsene.<br />

En typisk yoga-øvelse består av visse<br />

kroppsbevegelser og et visst pustemønster,<br />

ledsaget av en uanstrengt, tilstedeværende<br />

oppmerksomhet. Disse elementene utgjør<br />

yogaens trekant.<br />

Krever instruksjon. Især i begynnerfasen<br />

trenger man instruksjon fra kyndig<br />

lærer. Selv med lang erfaring får en større<br />

utbytte av å praktisere yoga i et fellesskap<br />

enn alene. Tendensen til å presse istedenfor<br />

å være ledig kan være nesten umerkelig<br />

når man gjør yoga på egen hånd. Det samme<br />

gjelder tendensen til å slurve med pust, oppmerksomhet<br />

og kropps bevegelser. Fellesskap<br />

omkring yoga skjerper oppmerksomheten<br />

og gir anledning til korreksjon.<br />

Vi spør YOGA-instruktøren. Ashtangayoga<br />

er blant de mest populære yogavariantene<br />

i Vesten. Vi har snakket med<br />

Giorgio Saia, som praktiserer nettopp<br />

denne formen for yoga. Han tok diplom<br />

Gir du yogaen tid og<br />

dedikasjon, vil du merke<br />

at du vil bli bedre også i<br />

andre idretter.<br />

som yoga-instruktør for fem år siden, og i<br />

fjor avsluttet han en ny utdanning, basert<br />

på Ashtanga Vinyasa Yoga-systemet, godkjent<br />

av Yoga Alliance.<br />

- Kan du først forklare hva Ashtangayoga<br />

er?<br />

De fleste yogastilene i Vesten, også<br />

Ashtanga-yoga, er inspirert av såkalt<br />

Hatha-yoga. – En av yogaens opprinnelige<br />

hovedgrener. «Ha» betyr sol på sanskrit,<br />

det gamle indiske språket, mens «tha»<br />

betyr måne. Hatha representerer dualiteten<br />

i livet – yin og yang, maskulin og<br />

feminin, mørke og lys. Hatha Yoga prøver å<br />

balansere disse motstridende kreftene.<br />

Ashtanga-yoga bygger altså på hathayogaens<br />

grunnprinsipper. I tillegg er den<br />

en fysisk og krevende yogaform som gir<br />

god styrketrening, fleksibilitet og utholdenhet.<br />

Man jobber med pusteøvelser, med<br />

såkalte Bandha (indre energi-låser) og med<br />

forskjellige serier der det skiftes stillinger<br />

uten pause. Målet er å skape balanse i<br />

kroppen, øke kroppsbevisstheten, energinivået<br />

og det generelle velværet.<br />

- De fleste er opptatt av å trene enten<br />

kondisjon eller styrke, evt. begge deler. Hva<br />

trener man med yoga?<br />

Man trener egentlig litt andre ting, som<br />

balanse, kroppsholdning, fleksibilitet<br />

og bevegelighet, men visse yogaøvelser<br />

styrker også musklene, spesielt kjernemuskulaturen.<br />

I tillegg kan yoga hjelpe<br />

mot belastningsskader som mange får fra<br />

stillesittende arbeid, som for eksempel<br />

stivhet i nakke og skuldre. Sirkulasjonen<br />

i kroppen bedres og blokkeringer åpnes<br />

opp. På denne måten tilføres næring til de<br />

stive eller betente områdene, samtidig som<br />

avfallstoffer fraktes bort.<br />

mars 2012 7


Foto Astrid Schaug<br />

reportasje<br />

Alternativ behandling<br />

Foto Thinkstock<br />

Visste du at...<br />

små stoff<br />

Hostesaft<br />

meningsløst<br />

Sinnsro. I flere år har sivilingeniør og yoga-instruktør Giorgio Saia funnet roen gjennom yoga. Med barn, familie og full jobb er han ikke alene om å søke mot større<br />

harmoni i hverdagen. Stadig flere finner veien til mattene i yoga-klassene.<br />

- Mange har begrenset med tid til å trene.<br />

Er man i full jobb, har barn, osv, rekker man<br />

kanskje bare 2-3 ganger i uken. Hva er ditt<br />

beste argument for hvorfor man bør «bytte<br />

ut» en styrke- eller kondisøkt med yoga?<br />

Alt handler om prioritering og hva man<br />

vil ha ut av treningen. Gir du yogaen tid og<br />

dedikasjon, vil du merke at du vil bli bedre<br />

også i andre idretter.<br />

- Ja, stadig flere toppidrettsutøvere<br />

legger jo inn yoga som del av sitt treningsopplegg.<br />

Men hvordan kan for eksempel<br />

Thor Hushovd bli bedre på sykkel ved å<br />

trene yoga?<br />

Før jeg begynte med yoga var jeg faktisk<br />

spinninginstruktør. Den største forskjellen<br />

jeg merker når jeg nå setter meg på<br />

sykkelen, er at jeg har fått bedre kroppskontroll.<br />

Fleksibiliteten jeg har fått fra<br />

yogaen, får alle bevegelser til å føles lettere,<br />

enten det er sykling eller andre idretter.<br />

Pusteteknikken fra yogaen har dessuten fått<br />

meg til å bli mer bevisst på pusten slik at jeg<br />

puster dypere. Den mentale delen av yoga<br />

er også utrolig viktig, spesielt i toppidretten,<br />

ettersom utøveren trenger å administrere<br />

sine ressurser best mulig.<br />

- Hvor ofte må man trene yoga for å få<br />

utbytte av det?<br />

I følge gammel Ashtanga-tradisjon heter<br />

det at man skal gjøre yoga 6 dager i uken,<br />

med fri på lørdager, samt på full- og nymånedagene.<br />

Mitt beste råd er å lære en<br />

serie med øvelser utenat ved å gå på timer,<br />

for så å praktisere den serien eller deler av<br />

den om morgenen før frokost, uansett hvor<br />

mye tid du har til rådighet. Jeg bruker 1-2<br />

timer, men selv 10 minutter hver morgen<br />

med yogaøvelser i harmoni med pusten kan<br />

gi overaskende resultater i løpet av få uker.<br />

Sørg for at du har et rom med behagelig<br />

temperatur, hvor du ikke blir forstyrret. Det<br />

Målet er å skape balanse<br />

i kroppen, øke<br />

kropps-bevisstheten,<br />

energinivået og det<br />

generelle velværet.<br />

tøffeste steget for å etablere en slik daglig<br />

praksis er faktisk det å ta steget på matten.<br />

Men den prosessen man går gjennom også<br />

mentalt når man forplikter seg til å praktisere<br />

yoga hver morgen, vil gi resultater<br />

også i andre områder enn de rene fysiske<br />

fordelene. Den indiske guruen som gjorde<br />

Ashtanga yoga kjent for den vestlige verden<br />

(Pattabhi Jois) pleide å si til sine utålmodige<br />

elever: «Do your practice, and all is<br />

coming».<br />

- I kombinasjon med annen trening, hvor<br />

stor andel av treningen bør være yoga?<br />

Det kommer an på hva du vil oppnå med<br />

treningen og hvor ofte du trener. Men hvis<br />

vi tar utgangspunkt i en gjennomsnittsperson<br />

som vil trene variert og har 3 økter<br />

til rådighet, ville jeg anbefale en dag i uken<br />

med yoga, en dag med kondisjonstrening og<br />

en dag med styrketrening.<br />

Når man har trent yoga lenge, slik at man<br />

får fullt utbytte av det, vil det for mange<br />

holde bare å trene yoga. For min del får jeg<br />

alt jeg trenger av styrketrening og utholdenhet<br />

gjennom yogaen. – Men så har jeg<br />

heller ikke planer om å løpe maraton, da.<br />

Hva med de som er veldig stive og så vidt<br />

klarer å rekke ned til knærne, med strake<br />

ben. – Er yoga også for dem?<br />

Er du veldig stiv, så gjør litt og litt. Det er<br />

jo ikke slik at man setter et lite barn foran<br />

rattet og sier kjør! I yoga-klasser opererer<br />

man ofte med modifiserte stillinger parallelt<br />

med de dypere stillingene. De som er<br />

veldig stive kan da velge å gjøre de modifiserte<br />

stillingene, inntil de er myke nok til å<br />

gå dypere inn i stillingene.<br />

Når man praktiserer yoga forbedres også<br />

tålmodigheten. Forsøk å unngå å tenke: jeg<br />

må få til den stillingen. Jobb heller for å få<br />

en god og dyp opplevelse av det du praktiserer.<br />

Yoga handler også om å være fornøyd<br />

med det man får til og med den man er.<br />

Frigjør deg fra jaget etter målbar prestasjon,<br />

det gir kortsiktige resultater. Hvis du<br />

er opptatt av å bygge et trygt og solid fundament<br />

for din helse og velvære, ville jeg<br />

heller anbefalt å være tilstede i det du gjør.<br />

– Gjør det du gjør med dyp bevissthet.<br />

I neste nummer kan du lese om kopping.<br />

alle Foto Thinkstock<br />

Helsefare ved feillagret pasta og ris<br />

Kokt ris og pasta som lagres i<br />

romtemperatur kan bli svært<br />

farlig å spise. Professor Per<br />

Einar Granum forteller her om<br />

hvorfor. Ris og pasta inneholder<br />

relativt store mengder<br />

Kosthold innvirker<br />

på hjernen<br />

Kosthold med bestemte<br />

vitaminer og Omega-<br />

3-fettsyrer kan hindre en<br />

såkalt hjernekrymping<br />

som er assosiert med<br />

blant annet Alzheimers.<br />

I en studie så forskere at<br />

folk som hadde en diett<br />

med mye vitaminer og<br />

Omega-3 hadde mindre<br />

av slik krymping enn<br />

folk som spiste mat med<br />

mindre av slike stoffer.<br />

bakteriesporer som overlever<br />

koking. Sporene spirer (germinerer)<br />

og vokser ut. Under<br />

vekst i produktene danner<br />

enkelte sporedannende<br />

bakterier et varmestabilt giftstoff<br />

(toksin). Lagres derimot<br />

produktet i temperaturer<br />

under 6-8 °C, som i kjøleskap,<br />

er produktet trygt.<br />

Magemuskler<br />

uten situps<br />

Stående skulderpress styrker musklene<br />

i mage og rygg i langt større<br />

grad enn tradisjonell skulderpress.<br />

– Resultatene fra undersøkelsen<br />

viser at det som styrker musklene<br />

i mage og rygg mest er å gjøre<br />

øvelsene stående og konsentrere<br />

seg om en arm om gangen,<br />

forteller Atle Sæterbakken ved<br />

Høgskulen i Sogn og Fjordane.<br />

Han har gjennomført studien, som<br />

er publisert i European Journal of<br />

Applied Physiology, sammen med<br />

Marius Steiro Fimland ved NTNU.<br />

Det finnes ingen beviser for at<br />

vanlige slimløsende hostemedisiner<br />

fungerer, uansett om de<br />

er reseptfrie eller reseptbelagte,<br />

konstaterer legemiddelverkene<br />

i Norge og Sverige. Man kunne<br />

like godt drukket springvann,<br />

sier medisinsk direktør Steinar<br />

Madsen i Statens legemiddelverk<br />

til Sveriges Radio. – De har ingen<br />

medisinsk virkning, fastslår han.<br />

Mer ute<br />

– mindre<br />

nærsynt!<br />

Det ser ut til å være<br />

link mellom tiden barn<br />

tilbringer utendørs og<br />

risikoen for å bli nærsynt ,<br />

mener Forskere ved<br />

Universitetet i cambridge.<br />

De har analysert<br />

forskningsmateriale om<br />

øyehelse hos 10 400 barn<br />

og unge i USA. Risikoen<br />

for nærsynthet reduseres<br />

i følge analysen med to<br />

prosent for hver ekstra time<br />

barnet er utendørs i uka.<br />

Forskerne spekulerer i at årsaken<br />

er det naturlige lyset<br />

ute, blandet med det å se<br />

på objekter som befinner<br />

seg langt unna.<br />

Kilde: forskning.no<br />

8 mars 2012 mars 2012 9


HELSE<br />

foto thinkstock<br />

D-vitamin<br />

– solskinnsvitaminet<br />

legen<br />

Carsten Vagn-Hansen er<br />

fra Danmark og har vært<br />

praktiserende lege i 18 år,<br />

samt lektor og kursleder<br />

i Praktiserende Legers<br />

sentraliserte Etterutdannelse .<br />

Han var president for det<br />

internasjonale Selskap for<br />

almen Medisin i tidsrommet<br />

1979-82. I tillegg har han<br />

mottatt en rekke priser, blant<br />

annet The International nature<br />

medicine Honorary Price.<br />

Han er forfatter av en rekke<br />

bøker innen helse og sunnhet.<br />

radiodoktor i Danmarks Radio,<br />

har han vært, samt TV-doktor<br />

i DR TV.<br />

Nå er han skribent i <strong>Eqology</strong><br />

Magazine i tillegg til å være<br />

helsekonsulent, foredragsholder<br />

og «handelsreisende i sunnhet».<br />

Les mer på hans hjemmeside<br />

www.radiodoktoren.dk<br />

D-vitamin er egentlig ikke et vitamin,<br />

da vi selv kan danne det i huden<br />

via solens UV-B stråler som treffer<br />

kroppen. Det er snarere et hormon<br />

og dannelsen skjer i huden, ut ifra kolesterol.<br />

Solen skal stå høyt på himmelen, og huden<br />

skal være naken for at vi kan danne tilstrekkelig<br />

av det naturlige D3-vitaminet. Mangel<br />

på dette vitaminet forekommer derfor<br />

spesielt i de nordlige landene og sjelden i de<br />

sydlige. I Skandinavia er det kun om sommeren<br />

at det dannes nok D3-vitamin i huden. Er<br />

man mørkhudet eller går tildekket, som både<br />

eldre og innvandrere ofte gjør, kan man mangle<br />

D3-vitamin selv på sommeren. Unge og<br />

lyshudede, som ikke er redd for solen, klarer<br />

seg best, med tanke på D-vitaminet.<br />

Lever man langt mot nord, som f.eks. i<br />

Nord-Norge og Grønland, er det nødvendig<br />

å få D-vitamin tilskudd fra bl.a. fet fisk. Bor<br />

man lengre mot syd er det kun litt D3-vitamin<br />

man trenger fra maten.<br />

D3 er et prohormon. Når D3-vitaminet<br />

er dannet i huden blir det transportert med<br />

blodet til leveren, der det blir omdannet til<br />

prohormonet calcidiol. Så går det videre med<br />

blodet til nyrene og de store hvite blodlegemene<br />

(eteceller, makrofager) hvor det<br />

omdannes til calcitriol, som er den biologisk<br />

aktive form for D-vitamin. Calcitriol blir<br />

deretter ved hjelp av et bærerprotein transportert<br />

rundt i kroppen, hvor det i de fleste<br />

organer finnes reseptorer (mottager- eller<br />

virkesteder) for D-vitamin.<br />

Overvektige mennesker danner like mye<br />

D3 i huden som andre. Men en stor del av D-<br />

vitaminet samler seg spesielt i hudens fettvev<br />

og innvoller, noe som viser seg ved lavere<br />

blodverdier hos overvektige, og dermed mindre<br />

aktivt D3-vitamin.<br />

Er D3-vitaminet dannet, halveres innholdet<br />

i kroppen i løpet av cirka 3 uker, så det<br />

er ikke nødvendig med daglig tilførsel. Men<br />

spesielt i vinterperioden har de fleste et for<br />

lavt innhold i kroppen. Dette medfører en økt<br />

risiko for en rekke sykdommer, blant annet<br />

en lav motstandskraft mot infeksjoner som<br />

f.eks. influensa. Dette er fordi mangel på D3-<br />

vitamin svekker immunforsvaret. Så for ikke<br />

å glemme det, er det klokest å ta et daglig<br />

tilskudd.<br />

Det hittil anbefalte daglige tilskuddet har<br />

vært alt for lavt. Det optimale nivå i blodet er<br />

nå oppe på 107,5 nanomol/liter, og det vil for<br />

de fleste om vinteren kreve et inntak på mellom<br />

70 og 105 mikrogram D3 daglig. Siden<br />

D3-vitamin er fettoppløselig, er det viktig å ta<br />

det til et fettholdig hovedmåltid.<br />

Det naturlige D3-vitamin er ikke giftig, så<br />

man skal opp på svært store doser for å se<br />

bivirkninger. Under alle omstendigheter er<br />

det ingen risiko å ta opp til 250 mikrogram<br />

daglig, og ved f.eks. influensa kan man mangedoble<br />

dosen i en kort periode.<br />

Virkninger. Det er i de senere år kommet<br />

mer kunnskap om D-vitaminets virkninger<br />

på en rekke av kroppens organer og funksjoner.<br />

Vil man effektivt forebygge sykdom og<br />

styrke sunnheten, skal nivået i blodet ligge i<br />

den høye enden av det normale. Tilsvarende<br />

har mange, spesielt kronisk syke, et meget<br />

lavt innhold av D3-vitamin i blodet. Ikke bare<br />

kroppen og dens organer, men også sinnet<br />

har bruk for D3-vitamin, som blant annet<br />

motvirker depresjoner og schizofreni.<br />

Allerede fra starten av livet er D-vitaminet<br />

svært viktig. Man har i mange år vist at D-<br />

vitamin spiller en stor rolle for menneskets<br />

evne til å forplante seg. D-vitamin er blant<br />

annet viktig for opptaket av kalk fra føden<br />

og er derfor viktig for både barnets beinutvikling<br />

(engelsksyke), tenner og for mors<br />

beinbygning. Lite D-vitamin femdobler blant<br />

annet risikoen for svangerskapsforgiftning.<br />

Vitaminet er også nødvendig for barnets hjerneutvikling<br />

og dets immunsystem. Mangel<br />

på D-vitamin er svært alminnelig hos gravide<br />

og øker blant annet barnets risiko for senere<br />

i livet å utvikle schizofreni. D-vitamin øker<br />

immunforsvaret i morkaken ved å stimulere<br />

produksjonen av det antibakterielle<br />

proteinet cathelicidin, og ekstra tilskudd av<br />

D-vitamin under svangerskapet kan motvirke<br />

betennelse i morkaken med mange<br />

forskjellige bakterier som for eksempel stafylokokker,<br />

streptokokker og kolibakterier.<br />

Vitaminet motvirker i det hele tatt både<br />

bakterier og virus. Blant annet tuberkulose,<br />

influensavirus og underlivsbetennelse.<br />

Muskler og beinbygning. Flere vitenskapelige<br />

studier har vist at alle med<br />

vedvarende muskel- og skjelettsmerter har<br />

en høy risiko for å mangle D-vitamin. I en<br />

studie av 150 pasienter av begge kjønn med<br />

vedvarende muskel- og skjelettsmerter,<br />

viste det seg at 93% av deltagerne i undersøkelsen,<br />

både menn og kvinner, hadde<br />

for lavt innhold av D3-vitamin i blodet.<br />

28% av samtlige deltagere hadde svært<br />

nedsatte mengder av D-vitamin, og herav<br />

var 55% under 30 år. Årstiden var ikke av<br />

betydning.<br />

Mange andre undersøkelser har vist at<br />

mangel på D-vitamin kan føre til problemer<br />

med smerter i muskler og skjelett. For<br />

eksempel har forskere ved en undersøkelse<br />

i Saudi Arabia funnet mangel på D-vitamin<br />

i en gruppe på 360 pasienter med kroniske<br />

ryggsmerter. Alle pasienter fikk en stor<br />

dose D-vitamin i tre måneder, noe som<br />

forbedret deres smertesituasjon. Dosen<br />

var høyere enn den som normalt regnes for<br />

giftig, nemlig mellom 125 og 250 mikrogram<br />

daglig (5.000 og 10.000 enheter), men<br />

denne dosen normaliserte mengden av<br />

D-vitamin hos alle disse deltagerne.<br />

Det ser derfor ut til at der er god grunn<br />

for alle med kroniske muskel- og skjelettsmerter<br />

å be sin lege om å få målt innholdet<br />

av D-vitamin i kroppen, noe som best<br />

gjøres ved å måle calcidiol i serum. Selv<br />

unge mennesker er i risiko for å mangle<br />

D3-vitamin. En finsk undersøkelse av tenåringsjenters<br />

calcidiol har vist at mange av<br />

dem hadde for lite D3-vitamin i blodet, noe<br />

som bringer deres normale forkalkning av<br />

skjelettet i fare med risiko for beinskjørhet.<br />

Hjertet og kretsløpet. D-vitamin er<br />

også nødvendig for hjertet og kretsløpet.<br />

Hjertet blir sterkere, blodtrykket lavere<br />

og åreforkalkning motvirkes. D3-vitamin<br />

motvirker nemlig oksidering (harskning)<br />

av kolesterol med opptak av dette i etecellene,<br />

som så kan bli til skumceller. 39% av<br />

tilsynelatende friske dansker har forkalkede<br />

koronararterier (hjertets egne pulsårer)<br />

og dermed minst en fordoblet risiko for<br />

blodpropper i hjertet.<br />

Generelt motvirker D3-vitamin de betennelsesaktige<br />

forandringer som kalles inflammasjon<br />

og er den grunnleggende årsak<br />

til mange sykdommer, blant annet kreft.<br />

Ved å ha et høyt innhold av D3-vitamin<br />

i blodet nedsettes risikoen for kreft med<br />

omkring 7%.<br />

D3-vitamin er viktig for insulinfølsomheten,<br />

og en undersøkelse av friske mennesker<br />

med lavt D-vitamin i blodet har i 2009<br />

vist at de hadde en tredoblet risiko for å<br />

ha metabolsk syndrom, som er forstadiet<br />

til sukkersyke. En annen undersøkelse har<br />

senere vist at tilskudd av D3-vitamin medførte<br />

en bedre blodsukkerkontroll og lettet<br />

vekttap hos type 2 diabetikere.<br />

Lev godt og lenge. Hvor lenge vi lever,<br />

avhenger blant annet av våre telomerer,<br />

som er deler av kromosomer, og som<br />

avkortes med alderen. Engelske forskere<br />

har påvist at kvinner med et høyt innhold<br />

av D-vitamin i blodet hadde lengre telomerer,<br />

noe som betyr at cellene kan dele<br />

seg flere ganger og man eldes langsommere.<br />

D3-vitamin styrker benbygningen,<br />

hjertet og musklene, og dermed reduseres<br />

risikoen for å falle. Dette gjør i sin tur at<br />

man i større grad unngår fallskader og på<br />

den måten vil kunne leve lengre og bedre.<br />

En undersøkelse har vist at for eldre med<br />

et høyt innhold av D-vitamin i blodet vil<br />

det gå ytterligere syv år før det vil være<br />

nødvendig å komme på pleiehjem.<br />

10 mars 2012 mars 2012 11


ernæring<br />

Mat med<br />

næring?<br />

Tekst Astrid Schaug<br />

Du trodde kanskje at en gulrot var en gulrot?<br />

På utsiden er det ikke lett å skjelne mellom økologisk<br />

og ikke-økologisk, men hva skjuler seg bak fasaden?<br />

De fleste planter er kapable til å<br />

ta opp i seg rundt 60 ulike mineraler<br />

fra jorden de er plantet<br />

i. Problemet består i at de bare<br />

behøver noen få av disse mineralene for å<br />

vokse. Derfor har noen utviklet billig kunstgjødsel<br />

bestående av kun nitrogen, fosfor<br />

og kalsium. Vi blir med andre ord snytt for<br />

mineraler.<br />

Internasjonale eksperter innen<br />

landbruk har anslått at mineralinnholdet i<br />

nord-amerikansk matjord er blitt redusert<br />

med 85 prosent på 70 år. Europa ligger ikke<br />

langt bak, med en reduksjon på 72 prosent.<br />

Man kan ikke se på den enkelte plante at<br />

den er plyndret for næringsverdi. Produsentene<br />

får betalt for vekten, ikke for næringsinnholdet.<br />

Naturligvis er det ikke bare<br />

kornsortene som rammes når mineralene<br />

forsvinner fra jordsmonnet. Jerninnholdet<br />

i spinat har sunket med 60 prosent siden<br />

1950. Magnesiumet er nesten forsvunnet<br />

fra gulrøttene, og brokkoli inneholder bare<br />

en fjerdedel av den opprinnelige mengden<br />

kalsium. Tendensen er dessverre den<br />

samme når det gjelder vitaminer. Epler har<br />

Næringsinnholdet i vår<br />

planteføde anslås alt i alt<br />

å være halvert i løpet av<br />

to generasjoner.<br />

i gjennomsnitt mistet 80 prosent av sitt<br />

C-vitamininnhold. Næringsinnholdet i vår<br />

planteføde anslås alt i alt å være halvert i<br />

løpet av to generasjoner. Grønnsakene og<br />

kornet begynner som sådan å bli beslektet<br />

med westernbyene i amerikanske filmer.<br />

De holder fasaden, men det er da også det<br />

eneste de holder. Utarmingen er med all<br />

mulig grunn egnet til å sette grå hår i hodet<br />

på oss, og da ikke bare i overført betydning.<br />

Når innslaget av kobber forsvinner<br />

fra matvarene, er det påvist at man blir<br />

tidligere grå i håret. Det er likevel blant<br />

de mindre problemene forbundet med<br />

avtagende nærings- og mineralinnhold i<br />

maten. Får ikke kroppen den nødvendige<br />

mengden av mineraler, klarer den ikke å ta<br />

opp i seg vitaminer. Det er blitt anslått at<br />

900 ulike sykdommer står i sammenheng<br />

med kroppens mineralske tilstand. Den<br />

dobbelte nobelprisvinneren, Linus Pauling,<br />

konstaterte at enhver sykdom kan spores<br />

til mineralmangel.<br />

Doping og sprøytemidler. Det er trist<br />

at ingen løfter en finger for å stanse denne<br />

utplyndringen. Hvis en idrettsutøver gjødsler<br />

seg selv med kunstig prestasjonsfremmende<br />

midler, kalles det doping og juks. Da<br />

bringer personen skam over seg selv og sin<br />

idrettsgren, samtidig som vedkommende<br />

straffes med utestengelse. Hvis derimot en<br />

landbruker tilfører jorden preparater for å<br />

oppnå en kunstig stor og hurtigvoksende<br />

avling, krones det med velstand og honnør.<br />

Innen konvensjonelt jordbruk kommer<br />

man sjelden til startstreken hvis man ikke<br />

bruker doping og sprøytemidler.<br />

En undersøkelse konkluderte nylig med<br />

at marsvin foretrekker økologisk dyrkede<br />

gulrøtter, på samme måte som sjimpanser<br />

foretrekker økologisk dyrkede bananer.<br />

Disse lavtstående, pelskledde dyrene besitter<br />

åpenbart en instinktiv anelse om at<br />

økologisk dyrkede grønnsaker rapporteres<br />

å ha opptil 2 000 prosent rikere mineralinnhold.<br />

Blant nordmenn derimot, kanskje<br />

klodens fremste naturelskere, velger 99<br />

prosent av forbrukerne fortsatt kunstgjødslede,<br />

giftsprøytede, monokulturelle,<br />

mineralfattige matvarer.<br />

Forbruksforsker Eivind Jacobsen i Statens<br />

institutt for forbruksforskning (SIFO)<br />

tror prisnivået har mye å si for folk. – Pris<br />

er utvilsomt et viktig moment. Det er ikke<br />

noe galt i at kundene legger vekt på det.<br />

Det er like moralsk å forvalte familiens<br />

penger på en fornuftig måte, som å sørge<br />

for bedre dyrevelferd og miljø, sier han.<br />

Styreleder Jakob Bjerkem i Oikos – Økologisk<br />

Norge, er heller ikke overrasket<br />

over den lave interessen for økologisk mat.<br />

– Hele samfunnet baserer seg på konkurranse<br />

på pris. Det er prentet inn i oss som<br />

forbrukere, sier han.<br />

Og det er mye som kan tyde på at pris er<br />

avgjørende. I Sverige, for eksempel, er det<br />

mye mer økologisk mat å finne i hyllene,<br />

og til en langt billigere penge. En undersøkelse<br />

fra Forbrukerrapporten viser at det<br />

også er mye å hente på å handle i Sverige,<br />

for nordmenn som ønsker økologisk mat.<br />

Forbrukerrapporten har handlet en kurv<br />

med vanlige matvarer, både økologiske og<br />

ikke økologiske. De finner at i Norge må<br />

du ut med 45 prosent mer for å handle<br />

økologisk, mens svenskene har et påslag på<br />

kun 15 prosent.<br />

– Forbrukerrådet mener det er uholdbart<br />

at prisforskjellen mellom økologisk og<br />

vanlig mat er så stor i Norge. Vi frykter at<br />

dette er en overprising som hindrer norske<br />

forbrukere i å kjøpe økologiske varer.<br />

Dessuten hindrer det utviklingen av nye<br />

økologiske varer, sier Gro Tvedt Anderssen<br />

som er ansvarlig for dagligvaremarkedet<br />

hos Forbrukerrådet.<br />

La oss håpe at regjerningn lytter til<br />

forbrukerrådet og høyner sitt nåværende<br />

mål om at økologisk matproduksjon og<br />

-forbruk skal utgjøre 15 prosent av all matproduksjon<br />

innen 2020.<br />

Kilde: aftenposten.no, tv2.no/nyheter,<br />

dinside.no, regjerningen.no<br />

12 mars 2012 mars 2012 13


Ernæring<br />

foto thinkstock<br />

Ditt biokjemiske<br />

fingeravtrykk<br />

– unikt for både mann og kvinne.<br />

Naturterapeut<br />

Stein Flaatrud er naturterapeut<br />

og driver klinikken Helhetshelse i<br />

Oslo sammen med kollega Eva<br />

B.E. andersson.<br />

Han har undervist i vitaminog<br />

mineralterapi på Axelsons,<br />

skandinavias ledende<br />

skole innen kroppsterapi. Han<br />

har holdt kurs i ernæring,<br />

mineralanalyser og mikrobiologi<br />

og utviklet helsekost produkter<br />

for ledende, internasjonale<br />

helsekostselskaper.<br />

Det kan være store individuelle<br />

forskjeller i biokjemien hos alle<br />

individer. Noen er raske i forbrenningen,<br />

mens andre er langsomme.<br />

De raske typene har ofte for lite kalsium og<br />

magnesium, de langsomme har ofte høyere<br />

verdier av kalsium. Dette gjør at de hormonene<br />

som igangsetter forbrenningen slippes<br />

ut i kroppen med forskjellig hastighet. Dette<br />

er årsaken til at de langsomme typene kan gå<br />

lenge uten mat, og at de raske må ha påfyll av<br />

energi (les mat) med kortere mellomrom.<br />

Noe som er likt for begge parter er at stress<br />

senker magnesium. Hvis stresset fortsetter vil<br />

også mineraler som kalsium, natrium, kalium,<br />

sink og krom også bli skadelidende. For deg<br />

som har mye kalsium i forhold til magnesium,<br />

er forkalkningsfaren overhengende. Både<br />

åreforkalkning, forkalkning i ledd, nyre- og<br />

gallestener kan bli resultatet. Og forkalkninger<br />

i åreveggene dine betyr økt risiko for<br />

hjerte- og karsykdom generelt.<br />

Det ser ut som at kvinner oftere enn menn<br />

får problemer med skjoldbruskkjertelens<br />

funksjon når kalsiumen blir altfor høy og de<br />

er av den typiske langsomme forbrenningstypen.<br />

På grunn av overskudd av kalsium<br />

ville det heller være en god idé å balansere<br />

med magnesium og sørge for at kalsiumet ble<br />

transportert vekk fra åreveggene og inn i benvevet<br />

ved hjelp av bla vitamin K2. Åre veggene<br />

kan også beskyttes mot infeksjon og forkalkning<br />

med økt inntak av flavonoider/antioksidanter<br />

(bær og frukt med blå/svart farge har<br />

noen av de mest egnede, nemlig cyanidinene).<br />

Denne ubalansen kan være en underliggende<br />

årsak til både osteoporose og fibromyalgi. Her<br />

er også vitamin B6 viktig da det øker opptaket<br />

av magnesium, krom og sink.<br />

Et annet interessant poeng er at mineralet<br />

selen og vitamin E stimulerer skjoldbruskkjertelen.<br />

For de av dere som spiser<br />

lite sjømat kan det være en idé å få i seg<br />

jod holdige produkter (ofte fra tang og tare)<br />

for å stimulere den samme kjertelen.<br />

Mange har for høye verdier av kobber ,<br />

og her er det faktisk noen interessante<br />

forskjeller mellom menn og kvinner. Høyt<br />

kobber vil ofte «trigge» et øket østrogennivå<br />

hos kvinner. Dette kan føre til en kraftigere,<br />

hyppigere/ujevn og smertefull menstruasjon.<br />

Når vi samtidig vet at p-piller øker<br />

kobber, skjønner man at terapeuter ikke<br />

nødvendigvis liker tilskudd av østrogen enten<br />

det er som prevensjonsmiddel eller brukt i<br />

overgansalder. Et annet interessant poeng<br />

er at østrogen har en antagonistisk (motvirkende)<br />

virkning mot skjoldbruskkjertelhormonet<br />

thyroxin. Da var det kanskje ikke<br />

så rart at du føler deg sliten?<br />

For menn vil høyt kobber motvirke<br />

sink og undertrykke dannelsen av testosteron<br />

( ja, du kan faktisk bli litt mindre<br />

«mann»). Når du undertrykker sink vil<br />

også virusinfeksjonsforsvaret ditt virke<br />

dårligere. Et siste poeng med kobber er<br />

at for lite kobber gjør at du ikke klarer å<br />

binde jern til de røde blodlegemene dine<br />

og at for mye kobber gjør at du skyver<br />

jern ut av kroppen! Dette er den underliggende<br />

årsaken til at tusenvis av norske<br />

kvinner (og noen menn) har slitt med å<br />

holde jernlagrene normale. Noe for legen<br />

din å tenke på? Et tips på tampen er at<br />

mye c-vitamin senker kobber; altså bra<br />

for noen, for andre helt feil. I stedet for<br />

jernpiller er særlig kyllinglever, spinat<br />

og tomat gode kilder for jern. Da sink<br />

(oksekjøtt og skalldyr, bl.a.) er antagonistisk<br />

mot kobber, trenger altså noen av<br />

oss større doser av dette. Husk at for mye<br />

sink kan senke jernlagrene dine! En siste<br />

runde med sink/kobber/jern balansen er at<br />

både høyt jern som noen også har (her ser<br />

man også en genetisk disposisjon), og høyt<br />

kobber vil senke mangan, et mineral som<br />

er involvert i blant annet forbrenningen av<br />

karbohydrater i cellene dine. Både magnesium,<br />

sink ( dannelsen av insulin), mangan<br />

For alle aldersgrupper<br />

i Norge vil jeg også<br />

anbefale tilskudd av<br />

vitamin D.<br />

og krom (trengs for å få insulinet inn i<br />

cellen) er noen av de stoffene du trenger å<br />

ha balanse mellom for å forbrenne og skape<br />

energi normalt. Dette gjelder menn såvel<br />

som kvinner, gamle såvel som unge.<br />

Barn i dag spiser generelt sett altfor<br />

mye sukker, noe som senker både krom og<br />

magnesium. Dette vil føre til alle de tingene<br />

som jeg har skrevet om i en tidligere<br />

artikkel («Hvitt sukker på blå resept»).<br />

For eldre kan det være en stor utfordring<br />

å få i seg tilstrekkelig med mat generelt.<br />

At maten i dag er langt mer næringsfattig<br />

enn i tidligere tider gjør ikke saken bedre.<br />

Min påstand er at eldre definitivt ville<br />

vært langt friskere som gruppe betraktet<br />

med økte tilskudd av vitaminer, mineraler,<br />

antioksydanter/flavonoider og fettsyrer.<br />

For alle aldersgrupper i Norge vil jeg også<br />

anbefale tilskudd av vitamin D, særlig i den<br />

mørke årstiden.<br />

Som du skjønner er de individuelle<br />

forskjellene hos både menn og kvinner<br />

enorme. Jeg har nå bare «skrapt» litt i<br />

overflaten av biokjemien din. Som en av<br />

mine lærere så klokt har uttalt: «when<br />

you take in one mineral, you affect at least<br />

two others»! Mao, man skal ikke ukritisk<br />

«rane» en helsekostbutikk for vitaminer og<br />

mineraler og tro at man nødvendigvis blir<br />

friskere av dette. Det er nemlig ikke sånn at<br />

«one size fits all».<br />

PS. Lifepack, Livex, Joint Relief (for de<br />

som trenger det), alle teene og produktene<br />

for bedre immunforsvar rammes ikke av<br />

alle viderverdighetene i det ovenstående.<br />

Mao , - spis og vær glad!<br />

Copyright: Naturterapeut Stein Flaatrud<br />

November 2011<br />

14 mars 2012 mars 2012 15


trend<br />

Hjernetrim<br />

Tekst Ingrid Campbell Pedersen<br />

trend<br />

Raw Food<br />

Tekst Ingrid Campbell Pedersen<br />

Quiz<br />

Finn svarene ved å lete i dette<br />

magasinet. Svarene og vinneren<br />

publiseres to nummer etter.<br />

1. Hvor mange prosent av befolkningen i<br />

Norge kjenner til svanemerket?<br />

2. Hva slags produkter fra <strong>Eqology</strong> gikk Kari<br />

Flottorp Lingsom på før hun begynte med<br />

Coral Calc?<br />

3. Hvor kan man få naturlig vitamin-D fra?<br />

4. Hva er tilbud 1 for april?<br />

5. Hva heter yoga-instruktøren vi har intervjuet?<br />

6. Kan kokt ris og pasta som lagres i romtemperatur<br />

bli svært farlig å spise?<br />

7. Hvilket vitamin kan motvirke betennelse i<br />

morkaken?<br />

8. Hvor mye mer må nordmenn betale for<br />

økologisk mat?<br />

9. Hva betyr ordet yoga?<br />

10. Hvor kan du nå finne prislisten til <strong>Eqology</strong>?<br />

Mange mennesker har et anstrengt<br />

forhold til å spise sunt,<br />

og sunn mat blir knyttet til<br />

plikt og kjedsomhet. Nå finnes<br />

det en ny populær bevegelse innen kosthold<br />

som kalles Raw Food. Et norsk ord for Raw<br />

Food er begrepet: «levende mat». Metoden<br />

fokuserer på rå mat og tilhengerne mener<br />

det å spise sunt skal være morsomt og lystbetont.<br />

Formålet er å maksimere graden av<br />

ernæring gjennom å spise mat med levende<br />

bioaktive ingredienser som kan regenerere<br />

kroppen og skape helse og overskudd på<br />

alle plan.<br />

Raw food-bevegelsen stammer fra USA,<br />

og ledes av hippe, unge mennesker. Det tar<br />

gjerne en stund før slike trender kommer<br />

til Norden, men nå i det siste har fenomenet<br />

begynt å gjøre seg gjeldende også her.<br />

Raw Food-bevegelsen er en reaksjon på<br />

all junkfood og syntetisk bearbeidet mat<br />

som har dukket opp de siste årene. Folk<br />

begynner å bli lei av dette, de merker at det<br />

ikke er bra for dem. De leter etter noe mer<br />

naturlig.<br />

Raw Food er en livsstil som tiltrekker<br />

både de helsefokuserte, de som er syke og<br />

de som praktiserer ernæring både faglig og<br />

medisinsk. Definisjonen på en Raw Food<br />

livsstil er å spise mat som ikke er prosessert,<br />

ikke kokt og stort sett økologisk.<br />

Enkelte inkluderer kjøtt og fisk mens de<br />

fleste er rent veganske. Typiske matretter<br />

og ingredienser inkluderer salater,<br />

avokado, frukt, nøtter, spirer, alger og<br />

andre organiske varer som kombineres<br />

på kreative måter. Hvitt sukker kan f.eks.<br />

erstattes med yaconrotsirup. Raw Food kan<br />

varmes opp til 40 grader – grensen for der<br />

vitaminer og enzymer ellers ville bli ødelagt.<br />

Næringsstoffene i kokt og stekt mat er<br />

ofte under halvparten av næringen i rå mat,<br />

samt at steke og kokeprosessen kan skape<br />

uheldige nye kjemiske stoffer og bindinger<br />

som kroppen ikke takler og som kan skape<br />

sykdom. I tillegg dør alle enzymene som er<br />

de som skal sørge for å bryte ned maten og<br />

øke næringsopptaket.<br />

Du kan spise Raw Food i forskjellig grad<br />

og behøver dermed ikke kun å holde deg til<br />

denne dietten. Et 20 % Raw Food kosthold<br />

i tillegg til ditt vanlige kosthold gir deg<br />

mange helsefordeler og er ofte den beste<br />

måten å starte på.<br />

Raw Food oppskrift<br />

Rå mat er ikke kjedelig. Det er mer enn<br />

grønne blader, selv om en Raw Food-salat<br />

heller ikke er noen vanlig kjedelig salat.<br />

Markedet er fullt av Raw Food-oppskriftsbøker<br />

på smoothies, puddinger, supper,<br />

pater, pizza, kaker, iskrem, juicer, salater,<br />

tacos, desserter og mye mer. Raw Foodgourmet<br />

mat er utrolig godt og kan raskt<br />

lages i en blender eller en kjøkkenmaskin<br />

samt at man også bruker lufttørking for å<br />

skape kaker, brød og kjeks m.m. Raw Foodmatlaging<br />

appellerer til din kreativitet og<br />

oppfordrer deg til å eksperimentere med<br />

mat på din egen måte.<br />

Næring i Raw Food<br />

• Fiber<br />

Raw Food har mengder med<br />

fiber som assisterer kroppen til å<br />

få en balansert vekt. Raw Food<br />

er rikt på Cellulose – en av de 6<br />

fibertypene.<br />

• Avgiftende<br />

Renser leveren som er kroppens<br />

filter for slaggstoffer og toksiner.<br />

• Klar hud<br />

En vakker hud trenger mye vitaminer<br />

og det får den via Raw Food.<br />

• Energi<br />

Brød, ris og hvete er ikke de<br />

eneste energikildene. Noen typer<br />

frukt er rike på karbohydrater som<br />

vil gi masser av energi.<br />

• Proteiner<br />

Den store misforståelsen er at<br />

proteiner må komme fra kjøtt. Det<br />

stemmer ikke. Nøtter, alger, spirer<br />

og supermat har en stor andel<br />

proteiner.<br />

• Mettet fett<br />

Den typen mettet fett som er<br />

I Raw Food er sunn og gir ikke<br />

hjerteproblemer. I stedet får kroppen<br />

energi og styrket evne til å<br />

omdanne ugunstig mettet fett fra<br />

dyr om til det gode kolesterolet<br />

(LDL til HDL).<br />

Oppskrift<br />

Raw Food burger<br />

Ingredienser:<br />

• 5 dl mandler<br />

• 4 dl valnøtter<br />

• 2 dl pinjekjerner<br />

• 2 løk<br />

• 2,5 dl gulrot<br />

• 1/2 plante koriander<br />

• 1/2 plante persille<br />

• 2 fedd hvitløk<br />

• 2 ts salt<br />

• 3 dadler<br />

• 3 ts sitronjuice<br />

• 1 ss oregano<br />

• 3,5 ss olivenolje<br />

• 4,5 ml chili<br />

• 1 ts curry<br />

• 2 ss tamari (en type soyasaus)<br />

• 2,5 dl soltørkede tomater<br />

lagt i bløt<br />

• 1 dl linfrø lagt i bløt<br />

Slik gjør du:<br />

Alt kjøres sammen i en foodprosessor.<br />

Lag passe store burgere.<br />

De kan også tørke i tørkeovn<br />

eller i stekeovnen på 40 grader.<br />

Brød og salat inngår ikke i oppskriften,<br />

men kan legges til om<br />

ønskelig, som på bildet.<br />

Kilder: raw-food.no, klikk.no/<br />

helse/dinkost og dinmat.no/<br />

Finn-oppskrifter/Oppskrifter<br />

Bli med i trekningen av en EQ Life Pack – vår<br />

desiderte bestselger! Pakken har en verdi på<br />

NOK 599.<br />

Send inn svarene, samt navn og adresse innen<br />

10. april til quiz@eqology.no<br />

Løsning fra nr 01/2012:<br />

1. 2 dl 2. c vitamin 3. 3 år 4. Johannesurt 5. 5<br />

gr 6. 0,5% 7. Kina 8. Fytinsyre 9. Himalayasalt<br />

10. som Fravær av sykdom<br />

Gratulerer til vinneren:<br />

Helene Wilhelmsen Trevino fra Oslo<br />

16 mars 2012 mars 2012 17


info<br />

info<br />

Nr 06 juNi 2011<br />

Nr 07 juli 2011<br />

Nr 08 AUGUST 2011<br />

Miljøansvar<br />

SOMMERTILBUD<br />

– med hengekøye<br />

URTEHaGEn<br />

Klart for første innhøsting<br />

Kystnære strøk<br />

- her trives flotten best<br />

Fruit Power<br />

– ekstrakter fra 16 frukter<br />

NæriNgsrik mat<br />

– gir konsentrerte barn<br />

erNæriNg<br />

- graviditet og næring<br />

GOD HELSE<br />

Hva er egentlig en<br />

sikker definisjon på<br />

god helse?<br />

Fra og med denne måneden er magasinet<br />

enda mer miljøvennlig.<br />

Tekst Ingrid Campbell Pedersen<br />

Sommertilbud<br />

- Siste sjanse<br />

KortreiSt<br />

– rett fra hagen<br />

ernæring<br />

Ditt naturlige reiseapotek<br />

BirkeBeiNerriTTeT<br />

Noe for deg?<br />

Nr 09 SEPTEMBEr 2011<br />

Nr 10 oktober 2011<br />

Nr 11 NOVEMBEr 2 011<br />

Bladet trykkes nå på klimakompensert<br />

papir. Trykkeriet vi benytter har fått<br />

flere nye miljø-sertifiseringer som<br />

Svanemerket, Miljøfyrtårn og Grønt<br />

Punkt. Dette er svært viktig for oss og derfor<br />

er vi fornøyde med at vi nå kan tilby deg og<br />

naturen et bedre EQ Magazine!<br />

Svanemerket<br />

Svanemerket er en felles miljømerkeordning<br />

for nordiske<br />

land. Det finnes flere tusen<br />

svanemerkede produkter<br />

innenfor nesten 50 produktog<br />

tjenesteområder. Svanemerket stiller miljøkrav<br />

til produkter under produksjon, under<br />

bruk og som avfall. Merket gir en garanti for<br />

at produktet er blant de minst miljøbelastende<br />

innenfor den aktuelle produktgruppen.<br />

Kriteriene for å oppnå Svanemerket innskjerpes<br />

hvert tredje til femte år.<br />

Svanemerket er det klart best kjente miljømerket<br />

i Norge. 94 prosent av befolkningen<br />

kjenner til svanemerket.<br />

svanemerket.no<br />

Miljøfyrtårn<br />

Miljøfyrtårn er en norsk,<br />

offentlig sertifiseringsordning<br />

for små og<br />

mellomstore bedrifter og<br />

offentlige virksomheter.<br />

Bedrifter og virksomheter som går gjennom<br />

en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte<br />

bransjekrav, sertifiseres som miljøfyrtårn.<br />

Blant virksomhetene finner du alt fra<br />

barnehager, malermestere, kafeer, menigheter<br />

og kjøpesentre.<br />

miljofyrtarn.no<br />

Grønt Punkt Norge<br />

Grønt Punkt Norge AS sikrer<br />

og administrerer finansiering<br />

av returordningene for plast-,<br />

metall-, og glassemballasje,<br />

emballasjekartong, drikkekartong<br />

og bølgepapp. I tillegg drifter Grønt<br />

Punkt Norge AS innsamling og gjenvinning<br />

av plastemballasje, emballasjekartong og<br />

drikkekartong på vegne av Plastretur AS og<br />

Norsk Returkartong AS.<br />

grontpunkt.no<br />

Klimakompensert papir<br />

Mange bekker små, blir en stor<br />

å. Dette er den enkle tanken<br />

bak systemet for klimakompensasjon<br />

av papirinnkjøpet<br />

til vårt EQ Magazine. Kompensasjonen regnes<br />

frem ut fra de totale karbondioksidutslippene<br />

fra produksjon og transport for den papirkvalitet<br />

vi har valgt. For avgiften får vi retten til å<br />

merke EQ Magazine med dette klimasymbolet,<br />

som viser at vi har gitt et lite bidrag for å<br />

motvirke drivhuseffekten på vår planet.<br />

gronnhverdag.no<br />

HAPPY DAY<br />

Jan Thomas og <strong>Eqology</strong><br />

Nr 12 desember 2011<br />

NorsemaN<br />

Verdens hardeste triathlon<br />

God jul<br />

fra <strong>Eqology</strong><br />

CORAL CALC<br />

Bedre benhelse<br />

GRAVID?<br />

Råd fra EQ-distributør<br />

Julestress<br />

Hva skjer når vi stresser?<br />

helse<br />

Om sinn og sunnhet<br />

aktivitet<br />

Tren riktig til skisesongen<br />

FoTo Kai-OttO Melau<br />

HOLD DEG FRISK<br />

med grønn te<br />

LEGEnS FORKLaRInG<br />

Hvorfor blir vi syke?<br />

KUnDEHISTORIE<br />

«Bitaminer i biliola»<br />

nR 01 janUaR 2012<br />

ErnÆring<br />

- Om matvareproduksjon<br />

og hellige kuer!<br />

CeLebert<br />

beSØk<br />

på EQ-event<br />

alternativ behandling<br />

terapi med<br />

nålestikk<br />

mØt CarstEn<br />

vagn-hansEn<br />

- livsråd for det nye året<br />

Foto Kilian Munch<br />

foto ISToCKPHoTo<br />

FOtO ERIK THallaUg<br />

Nr 02 februar 2012<br />

KUNDEHISTORIE<br />

Kvitt<br />

bekkenplager<br />

«HAPPY DAY LIVE»<br />

På kjøpesentre<br />

<strong>NATURTERAPEUTEN</strong><br />

Om ledd og muskler<br />

Spektakulære opplevelser med<br />

frIKJØrING<br />

Happy Day<br />

<strong>Eqology</strong>-distributør ble ny<br />

med Jan Thomas.<br />

VÅRT IMMUNFORSVAR<br />

Legens gode råd<br />

Margarin<br />

- sunnere enn smør,<br />

eller?<br />

foto kriStin folSland<br />

Viktig<br />

Prislisten er flyttet<br />

• Vi har besluttet å bytte ut prislisten i<br />

magasinet med redaksjonelt stoff.<br />

• Prislisten vil nå være å finne på<br />

eqology.com, under nyheter.<br />

• Du kan også få den tilsendt per post<br />

eller e-post, dersom du ønsker det.<br />

Du bestiller som før<br />

• Alt 1 – Via nettbutikken på<br />

eqology.com<br />

• Alt 2 – Ring inn din bestilling til<br />

kundeservice, tlf: (+47) 800 74 463<br />

• Alt 3 – Bruk prislisten (skriv den ut<br />

fra nettet eller få den tilsendt per<br />

post eller e-post), og send den inn<br />

til kundeservice via fax: 67 10 21 99<br />

eller e-post:<br />

kunderservice@eqology.no.<br />

18 mars 2012 mars 2012 19


april<br />

tilbud<br />

SLIK FÅR DU MULIGHET TIL Å KJØPE TILBUDENE:<br />

Tilbud 1: Handler du minst ett produkt til abonnementspris, kan du bestille tilbud 1.<br />

Tilbud 2: Handler du varer for over kr 500 til abonnementspris, kan du også bestille tilbud 2.<br />

nå<br />

50%<br />

nå<br />

30%<br />

Tilbud 2<br />

Facial Cleansing Gel<br />

Tilbud 1<br />

Coral Calc<br />

• Styrker skjelett og tenner<br />

• Regulerer balansen mellom syre<br />

og base<br />

• Lindrer ved halsbrann<br />

Varenr: 8001<br />

Ordinær abonnementspris: 149,-<br />

Nå kun: 104,-<br />

• Skummende, effektiv rensegelé<br />

• Fjerner urenheter og makeup<br />

• Skylles av med vann<br />

Skin Tonic Freshener<br />

• Oppkvikkende og balanserende<br />

ansiktsvann<br />

• Påføres med bommulspad, etter<br />

Facial Cleansing Gel<br />

Varenr: 8002<br />

Ordinær abonnementspris, tilsammen: 290,-<br />

Nå kun: 145,-<br />

bestill på eqology.COM eller tlf 800 74 463<br />

20 mars 2012

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!