VIKTIG - trenerforeningen.net

More documents

Recommendations

Info

Om læring og coac I fotball skal en utvikle enkeltspillere og lag g jennom å tenke på individuelt -, relasjonelt -, strukturelt - og kampnivå. En må kjenne til vekselvirkningen mellom disse dimensjonene som til sammen utg jør fotballferdigheten. En skal kunne mye om læring for å evne og tilrettelegge for optimal utvikling. En må blant annet ha med seg det ferdige spillet i alt av fotballaktivitet en tilrettelegger tenker jeg. En må ta utgangspunkt i spillets egenart. Altså, hva er det spesielle med fotball? Av Børje Sørensen Trener III-oppgave 2008-2009 Bare det å komme fram til en bevisst strategi for tilrettelegging av utvikling er en stor jobb. En må tenke på innhold, organisering og også hele tiden kunne grunngi hvorfor en handler som en g jør – om det skal bli struktur og orden. Ansvarligg jøre utøverne og sammen klemme ut potensialet. Treneren har en viktig rolle i forhold til å utøve sin coaching slik at prestasjon, læring og utvikling skjer. I forkant av og underveis i sitt trenervirke kan det være gunstig å ha et forhold til sin egen praksisteori. At en har opparbeidet struktur i teorier, begreper, ferdigheter, virkemidler og metoder som omfatter fotball, læring og coaching. Slik at ens praksis er tuftet på noe en tror på. Eller kanskje vet. En kan ta sine eksamener og utdanningssertifikater i unge år og ”få det på papir.” En klok mann har sagt ”at først 30 år etter skjønte han hva han hadde papirer på”. Trenger det å ta så lang tid? Hva kjennetegner en effektiv læringsprosess i fotball? Utgangspunktet bør springe ut fra det spesielle med spillet fotball. Spesifisitetsprinsippet er et slitt begrep – men er det slitt av bruk eller av feilbruk? Er det nok å spille fotball? I alle fall, det sier noe om at en må trene på det en skal bli god i. Overført betyr det at en må øve på å løse spillsituasjoner ved hjelp av gode valg og hensiktsmessig handling/ utførelse. Der motstanden, rom– og tidsfaktoren forandrer seg fra en situasjon til annen. Spill og motspill – kampdimensjonen. Med det i bunn skulle det legge klare føringer på hva en velger å bruke tid på i fotballopplæringen. Læring krever alltid handling, sier pedagogen Ivar Bjørgen (Ronglan, 2008). Det støttes til fulle av Piaget som sier at all læring, eller utvikling, forutsetter aktivitet fra ”spillers” side. ”Kunnskap må erobres ved egen kraft g jennom egne erfaringer”. En trener velger g jennom sine tilrettelegginger hvilke erfaringer han skal gi spillerne sine. Det må være erfaringer i å løse spillsituasjoner, der en inkluderer motstand, rom - og tidsfaktoren. ”Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men g jøre det! Nei, det skjønner jeg ikke”! (Henrik Ibsen, 1867, Peer Gynt) Læring som intensjon og konsekvens Intensjonen er å lære. Intensjon kan være summen av hensikt og plan. I fotball kan det bety at en har et tema med avgrenset intensjon. Et læringsmål som en har prioritert for økta eller perioden. Deretter handler det om å tilrettelegge aktiviteter og synligg jøre hva en skal påvirke i dag, ha lært til i morgen. En må tenke organisering og funksjonalitet for å få fram mange repetisjoner av de spillsituasjoner som skal løses. Og så må vi ikke glemme - det er ikke trenerens undervisning som gir læringsresultater, men deltakernes læringsaktivitet. Med høy nok kvalitet. Intensjonen er å lære og konsekvensen er at en faktisk lærer. En annen inngang på konsekvens er at når intensjonen om å lære sluttes sammen med valg av læringsaktivitet så får vi en tilleggskonsekvens. Om vi velger å lære pasningsferdigheter g jennom spillaktiviteter, g jerne smålagsspill og overtallspill, så lærer en seg slaget i ballen. Det en også lærer er blant annet bevegelse og orientering av rom. De siste to momenter lærer en ikke om en velger en isolert pasningsøvelse. Her ligger det gull. Ofte lager en betingelser og konstitutive regler for å skape en mer effektiv læringsprosess. En er på jakt etter å maksimere læringen. Det omfatter begrep som øvingsbilde, forsterkning, forenkling og kan også være en spesiell måte å coache på. Læring som måloppnåelse eller prosess Det som er verdt å merke seg er at de fleste læringsdefinisjoner sier noe om måloppnåelse og resultater. Det snakkes om læring som prestasjon, endring og utvikling. En må være opptatt av læringsforløpet. At læring er en prosess. Som trener er det særdeles viktig å ha en praksis som ivaretar helheten mens en tilrettelegger læring som biter som skal passe inn i helheten. Det er lettere å legge sammen puslespillet når en har sett hvordan bildet er når det er ferdig – helheten. Da vet en hvilke deler en til enhver tid leter etter. I fotball er det ikke eksamen, men mestring av alle de spillsituasjoner du er i som sier noe om læringen har vært vellykket. En får svar når motstanden økes. Når tidsfaktoren krymper. Derfor må læreprosessen gå sin gang hele veien – under alle treninger. Og nærmest som i en spiral. Med den hensikt å forberede til å løse spillsituasjoner. En skal g jennom prosessen nå mange delmål på veien mot å ta ut hele sitt potensial. Ivar Førnes deler læringsprosessen opp på følgende måte: Innlæring av regler, normer og delferdigheter eller lignende kan vi kalle læring av første orden. Læring av annen orden betyr at vi forstår og blir i stand til å anvende det vi leser eller lærer. Læring av tredje orden blir å tilpasse de ferdigheter en har lært til stadig nye og komplekse spillsituasjoner. Altså innlæring + anvendelse + tilpasning. Implisitt og eksplisitt læring Fotball i ballbinger kan være implisitt læring. Ballbingene har som kjent erstattet fotballøkkene. Ungene deler opp jevne lag, anslår spilletid og poengsystemer og spiller fotball uten handlingsregler gitt av en trener. En lærer g jennom de bevegelseserfaringer spillet gir dem. Ungene løser de problemer som oppstår og forholder seg eksperimenterende til omverdenen. Ved å prøve og å feile, observere hverandre, forsøke på nytt, kan spesifikke situasjoner gradvis mestres. Eksplisitt læring kjennetegnes g jennom at en får instruksjoner som skal hjelpe oss med å takle situasjonen. En forsøker å modellere bevegelsen, teknisk eller taktisk, og standardiserer en gitt ”riktig” bevegelse. Implisitt læring framstår som mer stabil, særlig under press. Fordi løsningen oppstår mer intuitivt og naturlig. Svakhetene med eksplisitt læring kan være at utøver under press begynner å tenke på handlingsreglene. Mesterlære er en fin inngang til bruk under alle spillaktiviteter. Det betyr at vi som øvingsbilde, på valgnivå, for å synligg jøre intensjonen i aktiviteten kan bruke en mester fra laget. Om laget jobber med 1F generelt og B4 jobber med å bryte oppspillet foran angriperne spesielt, kan en fryse spillet og bruke en stopper som er god til å bryte foran angriper i oppspillsituasjon som 18 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
hing i fotball TEMA trener III øvingsbilde. Som mester. En kan spørre mesteren om hvordan han tenker i forkant av å bryte foran. Kanskje mesteren da svarer at han må lese oppspillet tidlig og stille seg skrått og på siden av angriper for å ha kort og uhindret vei til ballen. Og i det pasningslegger kikker ned på ballen forflytter jeg meg raskt inn foran spiss. Så kan en si at dette er momenter å jobbe med for å lykkes i å bryte oppspillet foran spiss. Det kan være ulike mestere avhengig av hvilke tema og intensjoner en har som skal læres. Vi kan ha en mester i å vende spill og en annen kan være god til å sette 2:1 situasjoner. En skiller g jerne mellom å bruke en person som mester i personsentrert mesterlære som beskrevet ovenfor. En har også dessentrert mesterlære. Det er når mesterfaktoren ligger i de krav som gruppa, miljøet, omgivelser og oppgaven stiller. Det kan være at en spiller flyttes fra juniorlaget opp til a-laget for å få større utfordringer å teste sine ferdigheter på. Å teste sine ferdigheter på bedre motstand, trangere rom og knappere tid. Coaching – en hjelpekunst Jeg avgrenser coaching til å være et verktøy der formålet er å utvikle spillere og lag på fotballfaglig og personlig plan – særlig med tanke på operasjonell kunnskap. Coach er engelsk og oversettes til norsk med vogn. Ordet ble først tatt i bruk på 1500-tallet og beskrev noe som fraktet verdsatte mennesker fra der de er, til dit de ønsker å komme. (Susann Gjerde, 2003) Coaching tar utgangspunktet i de iboende ressurser som allerede finnes i mennesket. Det bygger på et positivt menneskesyn og begynner med den kompetanse som finnes fra før – men som ved hjelp av en bestemt metodikk kan hentes fram ig jen. Det er altså mer å hente i å fokusere på muligheter og hvordan situasjonen ser ut når den er løst enn å grave seg ned i problemenes detaljer. Det er nyttigere å fokusere på det som virker enn på det som ikke virker, og atferd som gis oppmerksomhet har en tendens til å g jenta seg. Coachingmetodikk Jeg begynner med å vise en modell som kalles GROW. G Goal. Definerer mål, på kort og lengre sikt R Reality. Beskriver nuet, virkeligheten O Options. Valg, finne alternative handlingsstrategier W When, Whom, Will. Når, hvem og vilje. Ansvarligg jøring av spiller For å komme g jennom de ulike trinnene i modellen bruker en effektfulle spørsmål slik at spiller må reflektere og ta del i sin egen utvikling. Effektfulle spørsmål henter fram en innsikt, klarhet, handling og en positiv forpliktelse hos spiller. Spørsmålene starter med spørreordene hvor, når, hva og hvordan. Det øker spillernes medbestemmelse og det ig jen skaper flid. For å definere utviklingsmål kan en spørre; hva må til for at du som sentral midtspiller skal klare å vende spillet ofte? Eller; hva kan du best som sentral midtspiller? GOD COACH: Børje Sørensen trekker fram håndballjentenes tidligere landslagstrener Marit Breiviks involvering av spillerne i arbeidet med å utvikle gruppen som god coaching-strategi. Foto: DIGITALSPORT Intensjonen kan være å komme fram til en rollebeskrivelse som passer utmerket til spillers kvaliteter og egenskaper. Medbestemmelse og spillerinvolveringen sikrer at spilleren får mulighet til å forme sin egen rolle. Spiller får anledning til å justere og benytte sin erfarte kompetanse til å lage en mer presis rollebeskrivelse. En hver spiller har behov for trygghet, for anerkjennelse og selvrealisering. Om trener og spiller forstår at en slik metodikk kan hjelpe til med utviklingen så blir samarbeidet fruktbart. LØFT – løsningsfokusert tilnærming Bygger på at en leter etter hva en g jør riktig og for deretter å vurdere mulighetene for å g jøre mer av dette. Bevisstg jøringen av kloke handlinger vil øke sannsynligheten for g jentakelse. Premissene som ligger til grunn for LØFT er fokus på det som virker. En starter leteaksjon etter spillers talenter og spisskompetanse. Spiller er i mange situasjoner eksperten. Med det mener jeg at det er spiller som besitter den operasjonelle kompetansen basert på erfaringer i å løse spillsituasjoner. Erfaringen av å ha kjent spill og motspill på kroppen. Spiller har spilleoppfattelse – i og fra situasjonen. For å nyttigg jøre seg den kompetansen er spillerinvolvering lurt. Fordi spiller kan berette hva han har erfart i situasjonen. Spiller kan si om kravene er urimelige eller overkommelige. Trener har stått utenfor og har kun benyttet seg av sin spilleforståelse. Om en bruker spiller kan en skape enda mer presise arbeidsoppgaver til handlingen. Kanskje er det her Marit Breivik har funnet gull. At spillerne med fersk handlingserfaring i å løse spillsituasjoner får være med på å legge individuell-, relasjonell-, og strukturell slagplan til trening og kamp. Innen LØFT sier man at små endringer skaper større endringer. Små enkle endringer, detaljer, er lett å argumentere for siden resultatene kommer raskt. Det kan være at g jennom å lære seg å jobbe med et problem har en skaffet seg beredskap mot å jobbe med flere og kanskje noen større problem. Det kan også tenkes at g jennom å klare noe på detaljnivå for en høyreback, for eksempel å lære seg å doble på kant, så kan det gi store positive konsekvenser for lagets totale prestasjon. Forutsetningen er at endringene iscenesettes av samarbeid. Den siste viktige premissen er at en har fokus på nåtid og framtid. Hva g jør vi om vi får sjansen en gang til. Innen denne metodikken er det utarbeidet ett sett med spørsmål for å framkalle refleksjon og handlingskompetanse. 1. Hvordan ser spillet ut når det fungerer? 2. Hva g jør du allerede av det du ønsker? 3. Hvilke tiltak/ metoder er brukt for å klare det? 4. Hva skal til for å g jøre mer av det du ønsker? Det viktigste er ikke hvordan en formulerer spørsmålene men den holdning som ligger bak. Tradisjonelt har det å være trener vært en maktfaktor i gruppen. Det er det fortsatt, men en kan med fordel dreie virkemidlene over fra å være en enehersker med frihet til å g jøre alt som han vil, befalende, til å ta i bruk andre strategier for ledelse. Tendensen er større trenerteam rundt lagene. Trenger en det om en er bevisst hvilke ressurser som ligger i spillergruppa. Spillere med mye spillerfaring, spillere fra andre kulturer og spillere med høy utdannelse eller bred sosial kompetanse. Her kan en finne gull om en har forstått hva en har ”papirer på” – at en ikke kun har papirer. FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 19
Page 1: FOTBALL treneren NR. 2 • APRIL 20
Page 5: SIDEN sist LEDERENs corner Verv et
Page 8 and 9: Utvikling av unge spillere - UTVIKL
Page 11 and 12: IMPONERENDE: Stabæk-lederne ble im
Page 13 and 14: TEMA spillerutvikling DE BESTE: Sta
Page 15 and 16: NFF informerer Her er årets Trener
Page 17: TEMA forbundstrenersamlingen p delt
Page 21 and 22: TEMA unge toppspillere har markert
Page 23 and 24: et høyere nivå, og lærer av denn
Page 25 and 26: TEMA kronikk Drillo-effekten? Om tr
Page 27 and 28: erkurs og tiltak TEMA keepertrening
Page 30: juristens HJØRNE Oppsigelse av tre

VIKTIG - trenerforeningen.net

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?