VIKTIG - trenerforeningen.net

Turneringskalender viktig
Turneringsspill er den viktigste kamparenaen
g jennom året for hvert enkelt
lag. I den hjemlige serien og på treninger
hospiterer de opp yngre spillere, men på de
beste turneringene spiller de med de beste
spillerne i den gitte årgangen. De beste
årgangene drar på tre store turneringer
hvert år, men kanskje bare en turnering
med en dårlig årgang.
En klubb i utvikling
Klubben har i dag en stadion med kapasitet
på 68 000 tilskuere, stadionet der Maradona
g jorde sitt berømte mål i VM 1986,
Estadio Jalisco.
Den rike klubbeieren vil ha fullsatt stadion
på hver kamp og holder nå på å bygge en
ny stadion til 45 000 tilskuere som skal stå
ferdig i løpet av året. På utsiden av stadion
blir det 10 nye treningsbaner.
Spillestil og forskjeller
Alle lagene i Chivas spiller 3-4-3 eller 5-3-
2. Fra gutter 15 år t.o.m A-laget spiller de
samme system. Lagene under dette kan
avvike noe, men jobber etter samme prinsipper.
Når vi satt oss ned og så på forskjellen
mellom et aldersbestemt lag i Stabæk og
Chivas fant vi ut følgende forskjeller:
Chivas
Bedre rekrutteringssystem
• Høyere trenerkompetanse
• Bedre medisinsk oppfølging
• Egen fysisk trener
• Mental trener
• Turneringsdeltagelse / kamparena
• Mer homogen gruppe
• Mer definert spillestil
Stabæk
• Bedre treningsforhold
Motstanderne
Vi velger å kommentere to av lagene vi
møtte. Vertslaget Chivas var meget ballbesittende
i sin 3-4-3 formasjon. God
frispilling, hurtig vending av spill, trange og
frekke kombinasjoner i mellomrommet var
de mest sentrale elementene.
Det andre storlaget i gruppa vår, Tottenham,
kan beskrives som fysiske, meget
pasningssterke, g jennombruddshissige og
dyktige 1 mot 1 offensivt og defensivt. Det
tok også med seg punchen og trøkket fra
engelsk fotball, i form av kommunikasjon,
duellspill og attitude.
Stabæk står for ballbesittelse hvor vi vurderer
graden av g jennombruddshissighet
ut ifra situasjonen. Den spillende filosofien
er godt forankret g jennom hele klubben og
arbeidet med et pasningssikkert og bevegelig
lag er en helt sentral del av oss.
Best med mann i rygg?
I situasjoner der spillerne var feilvendte
med mann i rygg kom nivåforskjellen raskt
til syne. Motstanderne var i motsetning til
oss dyktige på å motta ballen med foten
lengst unna forsvarsspilleren. Balltap i feilvendte
situasjoner ble ett stort problem
for oss, ettersom vi i tre av fem kamper ble
spilt lave over lengre tid. Dette tok fra oss
muligheten til å holde på ballen og flytte laget
etter for å etablere oss på motstanderens
banehalvdel. Evnen til å verne om ballen
feilvendt var meget høy både i spiss- og
midtbaneledd hos motstanderne. De spilte
ofte opp på markert feilvendt midtbaneog
angrepsspiller som en naturlig del av
spillet. Kroppstilling, 1 touch, bruke av begge
føtter samt hele foten, god balanse og
mentaliteten til å holde motstander unna
var hovedmomentene på det internasjonale
nivået. Kvaliteten på våre spilleres
forbevegelse var ofte ikke god nok og vi
klarte heller ikke å binde opp stopperen slik
at vi fikk kontroll på motstander.
Kroppsvinkel
De søramerikanske spillerne er dyktige på å
skape seg en god kroppsvinkel i forkant av
mottak. Fotarbeidet rett før mottak bar
også preg av at spillerne ofte behersket
flere teknikker med hele foten for både
høyre og venstre fot. De behersket somnevnt
å være feilvendt, men fikk sidevendt
eller rettvendt seg relativt ofte slik at
de fikk størst mulig spilleflate tilg jenglig.
Vi definerer spilleflaten som den delen av
banen som du til enhver tid ser foran deg.
Gunstig spilleflate blir også en plussfaktor
når det g jelder orientering ettersom dette
er med på å få spilleren til å tenke ett og to
steg frem i tid. Riktig kroppsvinkel handler
om å tenke framtid og øker muligheten for
å kunne spille i lengderetning hvis det er
ønskelig. Sammen med kroppsvinkel slet vi
med å orientere oss i forkant. Vi innførte
begrepene fjernsøk, nærsøk og sistesøk.
Fjernsøket omhandler informasjonsinnhentinga
om hvor medspillere og motstandere
er posisjonert, og derav hvilke
fjernrom det kan være gunstig å angripe.
Dette rommet kan da brukes direkte eller
via virkemidler som vending av spill. Hurtig
vending av spillet ser vi på som et av de
viktigste virkemidlene for å skape ubalanse
hos motstanderne mot etablert forsvar.
Nærsøket beskrives som en spillers evne
til å observere nærområdet rundt seg for
å kunne se relasjonelle løsninger som små
vegger eller trekant kombinasjoner på ett
touch. Sistesøk er orienteringa rett før
mottak hvor spillere innhenter informasjon
før valg av antall touch ut fra avstand til
motstander/medspiller. Dette gir spilleren
mulighet til å endre valget sitt i det forutsetningene
for situasjonene forandrer seg.
Det er spesielt fjernsøket og sistesøket
spillerne i for liten grad utførte og/eller at
kvaliteten på søket ikke var god nok. Konsekvensen
av dette ble trange løsninger og
lite vending av spill.
Luftslott?
1,69 høy og relativt spe av bygning. Men
han kunne ”fly”. Flere av søramerikanerne
kunne ”fly”. Våre ”kjemper” sto stille og ble
flydd over. Overraskelsen over å tape 8
av 10 hodedueller var stor. Kun i egen 16-
meter vant vi dueller.
Hvorfor? Spennet i kroppen rett før selve
satsen og headingen, bestemt blikk på ball,
tidlig sats, tøffhet og rent treff på ball.
Den tydeligste forskjellen g jaldt tidspunktet
for satsen. De var i lufta da vi tok vår
sats, hengende over oss. De søramerikanske
motstanderne var dyktige på å skape
seg rom for å ta med seg fart inn i satsen
samtidig som Stabæk-spillerne sjelden
klarte å få kroppskontakt for å hindre
opphoppet. Vi sto og de hoppet over oss.
Her taper Jørgen Skjelvik en duell mot en
cruz Azul spiller
Bruddet – det enkle er som
regel det beste
Før turneringa ble læresetningen ”enkelt i
brudd” benyttet. Når motstanderen holdt
internasjonalt nivå kom behovet for en ytterligere
konkretisering. Tilby i brudd, snakk
i brudd og spill i brudd ble en sammensatt
læresetning som kom til live i Mexico. Bruddet
ble derfor en sentral del av kampstrategien
ettersom vi ble spilt lave og/
eller ønsket mer etablert angrepsspill for
å styre kampen slik at vi fikk brukt vår spisskompetanse.
Vi ønsker å utnytte de gunstige
overgangene, men har også et ønske
om å kontrollere kampene med ball i laget.
Jeg vil!
I fire av fem kamper slapp vi inn frispark
fra 20-25 meter. Uflaks, tenkte vi første
og andre gangen. Senere ble dette et
symbol på hvordan motstanderen terper
og terper på slike detaljer. I samtale med
Tottenham-treneren kom det tydelig frem
at deres frisparkskytter prikket inn fire av
fem når han trente på egenhånd. Hva g jør
vi trenere for å legge til rette for dette?
Naturligvis ble neste spørsmål hva g jør
spillerne selv for å bli best mulig på dette
og andre detaljer? Hva slags kultur har vi?
Kampdimensjonen
De fleste lagene ønsket å benytte seg av
mellomrommet som en sentral del av spillet
sitt. Chivas lå ofte med tre spisser sentralt
i banen hvor en til to av dem droppet
ned i mellomrommet og satte opp små
kombinasjoner under trange forhold. En
klar motsetning til den norske tilnærmingen
hvor vi ofte tidlig søker bakrommet
eller duell høyt i banen? Konsekvensen for
oss ble at vi kom i undertall sentralt og
måtte falle inn med kanter. Ved de situasjonene
hvor stoppere ble dratt ut i press
var de meget dyktige på å angripe rommet
som da åpnet seg. Hva slet de med? Avslutninger.
Både når det g jelder valg av tidspunkt
for avslutning, avslutningsteknikk
og selve den tekniske utførelsen. De avsluttet
ofte fra 20+ meter og klarte ikke å
utnytte mulighetene i siste tredjedel.
12 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009