VIKTIG - trenerforeningen.net
VIKTIG - trenerforeningen.net VIKTIG - trenerforeningen.net
FOTBALL treneren NR. 2 • APRIL 2009 • 23. ÅRGANG DRILLO -effekten UNGE og gode VIKTIG om fysikk Offisielt organ for I samarbeid med FOTO: IVAR THORESEN
- Page 3: FOTBALL treneren Organ for Norsk Fo
- Page 7 and 8: TEMA trenerturen 2009 Trenerturen 2
- Page 9: TEMA trenerturen 2009 spillerutvikl
- Page 12 and 13: Turneringskalender viktig Turnering
- Page 14 and 15: OneOnOne - Et fotballspill for to p
- Page 16 and 17: Topp program - top FORSVARSSPILL: H
- Page 18 and 19: Om læring og coac I fotball skal e
- Page 20 and 21: Tenåring i Tippeligaen - En kvalit
- Page 22 and 23: i form av at man oftere fikk spille
- Page 24 and 25: ask ballbehandling. Her pekes to av
- Page 26 and 27: Keepersituasjonen, keep Ballen rull
- Page 28: tema BOKANMELDELSE fakta Ikke alt,
FOTBALL treneren<br />
NR. 2 • APRIL 2009 • 23. ÅRGANG<br />
DRILLO<br />
-effekten<br />
UNGE<br />
og gode<br />
<strong>VIKTIG</strong><br />
om fysikk<br />
Offisielt organ for<br />
I samarbeid med<br />
FOTO: IVAR THORESEN
FOTBALL<br />
treneren<br />
Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med<br />
Norges Fotballforbund<br />
23. årgang<br />
Styret i NFT<br />
Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet.<br />
Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81<br />
Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no<br />
Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund<br />
Tlf. priv.: 51 11 08 06 • Tlf. arb.: 52 70 04 80 • Faks: 52 70 04 81<br />
Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.com<br />
Tiltaksleder Rolf Magne Walstad,<br />
Lyn, Postboks 3928 US, 0805 Oslo Tlf. arb.: 67 10 15 81<br />
Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@lyn.no • Faks: 23 00 51 91<br />
Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø<br />
Tlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70<br />
Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.no<br />
Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43,<br />
5145 Fyllingsdalen • Tlf . arb.: 918 57 079 • Mobil: 942 77 458<br />
e-post: rseth@broadpark.no<br />
1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A,<br />
2830 Raufoss • Tlf. priv.: 61 19 07 52 • Faks: 61 19 87 01<br />
Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no<br />
2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim<br />
Tlf. 907 61 540 • Mobil: 907 61 540 • e-post: tore.gronning@rbk.no<br />
NFT administrasjon<br />
Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen<br />
Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S.<br />
Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123<br />
org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no<br />
web: www.<strong>trenerforeningen</strong>.no<br />
Juridisk konsulent<br />
Advokatfirmaet Hjort DA.<br />
Kontaktperson: Frode Elgesem, partner<br />
Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo<br />
Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo<br />
Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18<br />
Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no<br />
Fotballtreneren<br />
Redaktør Ivar Thoresen<br />
Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal<br />
Tlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07<br />
Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no<br />
Redaksjonsutvalg:<br />
Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta<br />
Tlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01<br />
Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.no<br />
Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo<br />
Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127<br />
e-post: oyvind.larsen@fotball.no<br />
Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.<br />
Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84<br />
Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no<br />
www.<strong>trenerforeningen</strong>.no<br />
Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen<br />
Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal<br />
Tlf. priv.: 62 48 80 20 • Tlf. arb.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07<br />
Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no<br />
Nettredaktør Jan Otto Solberg<br />
Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø<br />
Tlf. priv.: 56 14 36 75 • Tlf. arb.: 55 59 58 24 • Faks: 55 59 58 29<br />
Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no<br />
Webmedarbeider Teddy Moen<br />
Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S.<br />
Tlf. priv.: 38 08 74 40 • Tlf. arb.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84<br />
Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no<br />
Produksjon og trykk Fotballtreneren<br />
Layout og trykk:<br />
DMT Kommunikasjon Alvdal as,<br />
Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07<br />
e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no<br />
Opplag: 2.200<br />
SAMARBEIDSPARTNERE<br />
MEDLEM AV<br />
INNHOLD<br />
s 7 – 9<br />
Trenerturen til England<br />
s 11 – 13<br />
Møte med de beste<br />
s 15<br />
Årets Trener III-oppgaver<br />
s 16-17<br />
Forbundstrenersamlingen<br />
s 18 -19<br />
Coaching og læring<br />
s 20 – 24<br />
Tenåring i Tippeligaen<br />
s 26 – 27<br />
Keepertrening<br />
s 30<br />
Juristens hjørne<br />
REDAKTØRENs<br />
Hold fokus!<br />
Straffesituasjoner, hands eller ikke<br />
hands, rødt kort, gult kort eller ikke<br />
kort… Vi har alt fått det i overdose<br />
fra de første rundene i Tippeligaen.<br />
Situasjoner spilt om og om ig jen<br />
i slow-motion på TV og g jennomdiskutert<br />
av studioekspertene. Flere<br />
enn en dommer er så langt spikret<br />
på veggen som udugelig på grunn av<br />
et tidels sekunds uoppmerksomhet<br />
eller en vurdering som i øyeblikket<br />
føltes riktig, men som i TV-bildenes<br />
avslørende vinkler viser seg å være<br />
gal.<br />
Vi kommer ikke utenom det. Det er<br />
en del av spillets idé og natur. Kontroversielle<br />
situasjoner vil – og skal<br />
– alltid bli diskutert.<br />
Spørsmålet er mer når det er blitt<br />
nok, på hvilken måte trenerne bidrar,<br />
om det er diskusjonene om dommerfeilene<br />
som utvikler norsk fotball<br />
videre – og ikke minst den signaleffekten<br />
det har nedover i breddefotballen<br />
om det vi husker best etter<br />
en vegg-til-vegg fotballkveld på TV2<br />
er et oppblåst fokus på enkeltsituasjoner<br />
med diskutable dommeravg<br />
jørelser, hvor både spillere og<br />
trenere med god TV-hjelp får oss til<br />
å tro at det er dommerens feil som<br />
Ivar Thoresen<br />
REDAKTØR<br />
innlegg<br />
Så er vi endelig i gang ig jen. Breddefotballen sparkes i<br />
gang for fullt i disse dager. Toppfotballen har spilt sine<br />
første serierunder – og allerede har vi sett og hørt nok<br />
til å g jenta oppfordringen om å holde det riktige fokuset.<br />
avg jør alle fotballkamper.<br />
Hvis 14-åringen tar etter landslagsspissen,<br />
og breddetreneren<br />
følger topptreneren på denne linja<br />
er vi kraftig ute av kurs. Forbildets<br />
makt er stor og budskapet blir å<br />
huske at hele fotballfamilien er<br />
avhengig av hverandre. Det blir ikke<br />
stas å være trener eller spiller, om vi<br />
ikke lenger har dommere..<br />
Lykke til med sesongen – og vis<br />
respekt og ydmykhet overfor både<br />
spillere, motstandere og dommere<br />
på de ulike arenaene g jennom sommeren.<br />
Fra Tippeligaen til løkka!<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 3
SIDEN sist<br />
LEDERENs corner<br />
Verv et medlem – motta gave fra NFT<br />
NFT har i dag ca. 1.650 medlemmer. Målsettingen er å øke<br />
dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer<br />
av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi<br />
sender en ”oppmerksomhet” (vervepremie) til de medlemmer<br />
som lykkes i å verve ett medlem eller flere til NFT. Send inn<br />
navn og adresse på medlemmet som er vervet til administrasjonen,<br />
og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre<br />
eget navn og adresse på innrapporteringen!<br />
”Halv pris” for nye medlemmer i 2009!<br />
Praksisen med at nye medlemmer betaler ”halv pris” det<br />
1.året av medlemskapet går videre. Dette er et viktig insitament<br />
for å rekruttere flere medlemmer. Nye medlemmer vil<br />
nå betale kr 400,- for medlemskapet samt kr 100,- i en innmeldingsavgift<br />
(engangsbeløp). Samme tilbud vil også g jelde<br />
for studenter på høgskole/universitetsnivå.<br />
Utmeldelser av NFT<br />
I følge NFTs statutter g jelder følgende:<br />
”Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv<br />
ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom<br />
årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen,<br />
som er 1. januar, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt<br />
av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige<br />
regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at<br />
tidligere økonomiske forpliktelser er g jort opp”.<br />
Husk å betale medlemskontingenten for 2009<br />
Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt<br />
en faktura på medlemskontingenten for 2009. I begynnelsen<br />
av april ble 1.påminnelse på kontingenten sendt ut til som<br />
ikke har betalt. Årskontingenten er på kr 800,- (nye medlemmer<br />
kr 500,-). Det er helt avg jørende for foreningens daglige<br />
drift at medlemmene sørger for å betale inn denne kontingenten.<br />
Gjør dette i dag om du ikke allerede har g jort det!<br />
Adresseendringer<br />
Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om<br />
adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til<br />
å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha<br />
hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av<br />
våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid.<br />
Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du<br />
fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs<br />
administrasjon umiddelbart. Send en e-post til<br />
tedmoen@online.no om adresseforandring.<br />
Send din e-postadresse til NFT<br />
Vi arbeider med å bygge opp et kartotek av e-post adresser<br />
på foreningens medlemmer. I fremtiden ønsker vi i større<br />
grad å kunne sende ut mer oppdaterte nyhetsmail, og derfor<br />
er det viktig at vi får tilgang på din e-post adresse. Ved<br />
å sende en e-post til tedmoen@online.no blir din e-post<br />
adresse registrert.<br />
Fotballsesongen 2009 er i gang. Rekordtidlig sesongstart<br />
g jør at kampsesongen blir lengre og dermed<br />
mer i samsvar med hva som ellers er vanlig i Europa.<br />
Uforutsigbarheten<br />
Fjorårets sesong var på mange<br />
måter overraskende. Ekspertenes<br />
forhåndstips om hvem som skulle<br />
kjempe om medaljer og nedrykk<br />
traff dårlig. Mest overraskende<br />
var det at storklubber som<br />
Rosenborg, Brann, Vålerenga,<br />
Lillestrøm og Viking i store deler<br />
av sesongen var utenfor medaljekampen,<br />
noen av disse befant<br />
seg til og med svært nær tabellbunnen.<br />
Manglende sammenheng mellom<br />
budsjettstørrelser og resultater<br />
var åpenbar. Et merkelig sammentreff<br />
som neppe kunne skje<br />
ig jen, mente mange. Etter 4 serierunder<br />
av årets serie er trenden<br />
ikke vesentlig endret. Bare<br />
Rosenborg har så langt plassert<br />
seg i medaljekampen. De øvrige<br />
lagene på tabellens øvre halvdel<br />
er klubber med mindre tradisjoner<br />
og mindre økonomiske ressurser.<br />
Man skulle tro at rekruttering<br />
av personell (ledelse, trenere og<br />
spillere) er en viktig forutsetning<br />
for å skape et topplag, og som<br />
ig jen henger nøye sammen med<br />
tilg jengelige økonomiske ressurser.<br />
Dette er en logisk slutning<br />
som man neppe kommer utenom<br />
dersom topplag skal etableres.<br />
petanse. Men forholdet ledelse/<br />
trener, trener/spillergruppe er ny.<br />
I tillegg er ofte også spillergruppen<br />
endret.<br />
I en slik setting er relasjonene<br />
mellom menneskene uklare. Selv<br />
om man vet at mennesker som<br />
samhandler vil g jøre det etter<br />
samhandlingsregler og retningslinjer,<br />
vet man også at grupper<br />
produserer uformelle normer<br />
og mønstre som styrer deres<br />
atferd. Dvs. at noen – i kraft av<br />
ferdigheter og/eller karisma – vil<br />
ha større innflytelse enn andre.<br />
Lagånd dannes g jennom<br />
uformelle strukturer. På den ene<br />
siden kan det føre til samarbeid<br />
og åpenhet, på den annen side til<br />
konflikter og mistillit.<br />
Selv om jeg har tro på sannsynligheten<br />
for gode resultater g jennom<br />
logisk mål-middel tankegang,<br />
dvs. at klubben har gode økonomiske<br />
ressurser, dyktige ledere og<br />
trenere, god spillerstall med mer,<br />
vil det alltid være en usikkerhet<br />
hvordan mellommenneskelige forhold<br />
utvikler seg og hvordan dette<br />
påvirker et optimalt samspill.<br />
På kvinnesida er det større<br />
forskjeller på de beste og de<br />
svakeste lagene. Stabæk har rekruttert<br />
en førsteellever som i<br />
stor grad består av spillere med<br />
landslagserfaring. Det bør holde<br />
til seriemesterskap. Men sikker<br />
er jeg ikke.<br />
En naturlig oppfølging er å rette<br />
søkelyset mot de som forvalter<br />
økonomien, altså ledelsen som<br />
Hva g jør jeg når jeg får trøbbel<br />
ansetter trenere og trenere som<br />
med min arbeidsgiver?<br />
ofte medvirker til spillerkjøp. Å<br />
NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert ansette trenere som har oppnådd<br />
gode resultater er derfor<br />
år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb.<br />
Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan<br />
en rasjonell tilnærming. En nytilsatt<br />
trener befinner nærmest<br />
opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med<br />
tedmoen@online.no<br />
alltid inne i en ”hurra-fase” hvor<br />
optimismen og rosende omtale<br />
er hverdagen. Media bruker også<br />
NFT-ambassadører<br />
treneransettelser som en viktig<br />
Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta<br />
faktor når det skal gis forhåndstips<br />
om lagets mulige presta-<br />
Tlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745<br />
e-post: oivind.granerud@hifm.no<br />
sjoner.<br />
Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen<br />
Tlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575<br />
Men å bygge et fotballag er en<br />
e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no<br />
kompleks oppgave og kontinuerlig<br />
suksess for trenere er faktisk<br />
Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund<br />
Tlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942<br />
e-post: haavaag@gmail.com<br />
ganske sjelden. Jeg tror trenere<br />
Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg<br />
som oppnådde gode resultater<br />
Steinar Høgtun<br />
Tlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.no<br />
i fjor, også er gode trenere i år.<br />
Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner<br />
De har neppe endrer sin trenerfilosofi<br />
eller sin faglige kom-<br />
LEDER NFT<br />
Tlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.no<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 5
TEMA<br />
trenerturen 2009<br />
Trenerturen 2009 – ved to av dem<br />
Årets trenertur til England gikk fra mandag 23. til fredag 27. februar. Oppholdet var denne gangen<br />
lagt til Lilleshall National Sports Centre, tidligere nasjonalt senter for the FA. Senteret ligger i<br />
Midlands, i utkanten av Wolverhampton.<br />
PÅ TUR: Artikkelforfatterne Leif Kåre Larsen og<br />
Tommy André Velde, sammen med islandske<br />
Heidar Thorleifsson.<br />
Av Leif Kåre Larsen<br />
og Tommy André Velde<br />
Mandag ble vi møtt av reiseleder og daglig<br />
leder i NFT, Teddy Moen, på flyplassen i<br />
Birmingham. Der stod han klar med leiebil<br />
og kursen ble satt for Lilleshall, som lå ca.<br />
1 time unna. Til sammen var vi 11 norske<br />
trenere samt en islandsk trenerkollega,<br />
Heidar Thorleifsson. Det var ikke fritt for<br />
at han umiddelbart ble g jenstand for noen<br />
kommentarer omkring den g jeldende finanskrisen<br />
på Sagaøya…<br />
Steve Wheatly fra Shrewsbury Town stod<br />
for det første faginnslaget. Som ”Assistant<br />
Head of recruitment” i klubben fortalte<br />
han inngående om ungdomsarbeidet i<br />
klubben og stikkordene var bl.a. ”why, when<br />
and how”. Interessant å høre hvordan en<br />
klubb med begrensede midler jobber for å<br />
utvikle spillere.<br />
Etter dette var det Teddy Moen som ga oss<br />
en historisk g jennomgang av fotballens<br />
opprinnelse og dens utvikling fra middelalderen<br />
frem til dagens profesjonelle fotball<br />
i England. Etter en liten sosial samling<br />
på kvelden på stedets ”vannhull”, bar det<br />
av sted i seng for trøtte trenere etter en<br />
lang reisedag.<br />
Tirsdag satte man kursen for Wolverhampton<br />
sitt fotballakademi. Til tross for<br />
at dette kun burde være en halvtime unna<br />
Lilleshall, tok det over en time før den<br />
lokale taxisjåføren lyktes med å finne korrekt<br />
adresse. Etter en kort presentasjon<br />
av klubbens ungdomsarbeid av akademimanager<br />
Kevin Thewell, fikk vi en omvisning<br />
på akademiet. Deretter ble oppholdet<br />
avsluttet med en internkamp hvor U16-<br />
og U18-spillerne var involvert. Her deltok<br />
bl.a. en 15-åring som er spådd av engelsk<br />
presse til å bli den første spiller som selges<br />
for £ 100.000.000. Vi får vente og se<br />
på om det er noe som vil skje i årene som<br />
kommer…..<br />
Siden det var kort avstand til Moluneux<br />
Ground, fikk vi tilbud om en privat omvisning<br />
på anlegget. Her ble vi min<strong>net</strong> om<br />
klubbens storhetstid på 50-tallet, personifisert<br />
g jennom Wolves-legenden Billy<br />
Wright. Med 105 landskamper var han en<br />
klippe på både klubb- og landslag i perioden<br />
etter krigen.<br />
På veien tilbake erfarte vi at politiet i<br />
England ikke godtar at norske sjåfører<br />
bruker mobiltelefon mens de kjører, men<br />
med meget gode diplomatiske evner lyktes<br />
vi med å snakke oss ut av situasjonen.<br />
Men det er tross alt ikke mange deltakere<br />
på NFT sine turer som får sitte inne i en<br />
politibil! Heldigvis!<br />
På Lilleshall fikk vi anledning til å følge<br />
treningene til Team Møre, som var der med<br />
et gutte- og et jentelag (født 1994) og en<br />
rekke lokale trenerkapasiteter. Deretter<br />
gikk kursen til Coventry og 5. runde kamp<br />
i FA-cupen på Ricoh Stadium. Stemningen<br />
var topp da hjemmelaget lykkes med å slå<br />
Blackburn Rovers 1-0 og avansere videre<br />
i turneringen.<br />
Onsdagen startet med en teoriøkt med<br />
John Allpress fra the FA. Han hadde filmet<br />
deler av en treningsøkt og med utgangspunkt<br />
i dette utdraget fikk vi en god diskusjon<br />
omkring bruken av ”feedback” og<br />
hvordan man ser helheten i spillerutvikling.<br />
Etter lunsj var foredragsholderne Jeffery<br />
Bookman fra Chelsea og John Hassan fra<br />
Watford. Da vi fikk se fasilitetene til Chelsea<br />
kunne vi konstatere at de sto i stil med<br />
klubbens ambisjoner om å være verdens<br />
beste innen 2012. Kontrasten var stor til<br />
”lille” Watford som må jobbe i skyggen av<br />
storklubbene i London-området. De har<br />
som eneste klubb i sitt område et program<br />
med ”fulltids-lærlinger” fra 12-13 års<br />
alderen. Det betyr at spillerne blir hentet<br />
hjemme rundt 7-tiden om morgenen,<br />
klubber sørger for både skole, trening og<br />
måltider g jennom dagen, og ved 8-tiden<br />
på kvelden blir spillerne levert hjemme<br />
ig jen. De avsluttet presentasjonen med<br />
å vise det web-baserte trenerverktøyet<br />
”Inside Soccer”, som er et spennende program<br />
for både spillere og trenere. Samme<br />
kveld spilte Team Møre kamper mot West<br />
Bromwich Albion ( jentene) og Shrewsbury<br />
Town (guttene) og begge lagene vant sine<br />
kamper.<br />
Torsdagen ble delt mellom de som ønsket<br />
å være med på kampanalyse fra Team<br />
Møres kamper dagen før, og de som reiste<br />
av sted for å observere en treningsøkt<br />
med Shrewsbury sine lærlinger. Det<br />
siste var interessant, selv om det er lite<br />
fag man får med seg når stort sett øktene<br />
består av spill 11:11 på full bane. Men det<br />
var interessant å se forskjellene på ”fattig<br />
og rik” i engelsk fotball g jennom å sammenlikne<br />
Wolves og Shrewsbury. Litt ulike<br />
rammebetingelser kan en vel trygt si!<br />
Tilbake etter lunsj var vi klar for oppholdes<br />
siste teoriøkt. Foredragsholder var<br />
Craig Simmons fra the FA, som bl.a. har<br />
jobbet mange år på Lilleshall da det var<br />
det nasjonale senteret for Det engelske<br />
fotballforbundet. Han tok utgangspunkt i<br />
rammeverket ”the 4 corners” som ligger<br />
til grunn for all spillerutvikling i organisasjonen.<br />
Her diskuterte vi både de fysiske,<br />
psykiske, tekniske og sosiale momentene<br />
knyttet til spilleren.<br />
Etter endt økt var det bare å trøkke seg<br />
sammen i leiebilene og sette kursen mot<br />
Manchester (godt det alltid der de yngste<br />
som må sitte trangt bakerst…). Destinasjon<br />
var City of Manchester Stadium og oppg<br />
jøret i UEFA-cupen mellom City og FC<br />
København. Her fikk vi se at engasjementet<br />
til gruppens eneste City-fan var på topp<br />
(Svein Ola Braathen fra Lyngdal). Linjedommeren<br />
ble fortalt gang på gang i klartekst<br />
hva han burde g jøre! Men resultatet gikk<br />
til slutt riktig vei, og både Braathen og<br />
gruppen var tilfreds med 2-1 seier til de<br />
lyseblå.<br />
Fredag var det tid for pakking og klarg jøring<br />
for hjemreisen. På oppsummering var vi<br />
alle enige om at turen hadde vært vellykket<br />
med et godt faglig innhold og et topp<br />
sosialt fellesskap. Ønsket om mer observasjon<br />
av treningsøkter på feltet ble brakt<br />
opp i evalueringen, og dette er noe NFT får<br />
ta med seg i planleggingen av fremtidige<br />
turer.<br />
Til slutt vil vi bare takke hverandre og<br />
Trenerforeningen for en kjekk uke i England.<br />
En spesiell takk til daglig leder Teddy<br />
Moen i NFT som la forholdene godt til rette<br />
på alle måter.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 7
Utvikling av unge spillere –<br />
UTVIKLING: John Allpress med en praktisk<br />
økt om spillerutvikling.<br />
Under Trenerturen 2009 på Lilleshall National Sports Centre hadde John Allpress fra det engelske<br />
fotballforbundet (the FA) en praktisk presentasjon knyttet til hva de mener kan være målrettet<br />
spillerutvikling av unge spillere.<br />
Coaching metodikk:<br />
Oppdagelseslæring: Treneren presenterer en utfordring og<br />
spillerne finner sine egne løsninger på oppgaven.<br />
Coaching stil/tilnærming:<br />
Læringsfokus:<br />
Kunne observere, samt utnytte rom<br />
Organiseringen er basert på ledende spørsmål, smågruppe-arbeid<br />
og praktisk arbeid på feltet.<br />
Læringsfokus:<br />
Kunne observere samt utnytte rom – Styrt øvelse (”drill-øvelse”)<br />
Organisering:<br />
Gå inn - gå ut av spillet - område 48 x 36 meter (9 x 9 m ”firkanter”).<br />
Organisering:<br />
36 meter x 18 meter (8 firkanter av 9 x 9 meter) – 8 spillere involvert<br />
i øvelsen<br />
Spillerne forsøker å ta seg fra den ene enden av feltet til den<br />
andre siden, for deretter å repetere dette motsatt vei. Spillernes<br />
bevegelser er indikert av de hvite pilene, ballens bevegelse av de<br />
sorte og prikkede pilene. Spilleren skal tilstrebe og time sin bevegelse<br />
inn i en firkant (”square/grid”) i samme øyeblikk som pasningen<br />
ankommer denne firkanten.<br />
Ballen igangsettes sentralt på banen. Spillerne må forsøke å<br />
time sine løp inn i ”frie” firkanter for så å ankomme samtidig med<br />
pasningen, ikke før denne. De kan kun oppta firkanter som ikke er<br />
opptatt av med- eller motspillere. Når man har oppnådd å komme<br />
frem til den ene enden av banen, skal spillerne forsøke å ta<br />
seg tilbake til motsatt side. Spiller arbeider sammen med andre i<br />
samme farge. Man benytter tre baller samtidig.<br />
Læringsfokus:<br />
Skape, utnytte og opprettholde rom midt på banen som lag og<br />
individuelt.<br />
Skape, utnytte og opprettholde rom på midten av banen –<br />
individuelt og som lag – åpent spill.<br />
8 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
TEMA<br />
trenerturen 2009<br />
spillerutvikling i praksis<br />
Ballen skal spilles g jennom midtbanesonen; en blå spiller fra det<br />
bakre leddet kan flytte seg opp en sone for å skape en 4 mot 3<br />
(overtall). Ballen kan spilles tilbake til den bakre sonen om nødvendig.<br />
De to forsvarsspillerne (røde) i midtsonen nærmest eget mål<br />
kan ikke bevege seg inn i den øvre midtsonen. Men forsvarsspilleren<br />
(rød) i øvre midtsone kan bevege seg fritt på topp etter behov<br />
og ønsker.<br />
Spillerne på det angripende laget (blå) kan bevege seg fritt omkring.<br />
Deres midtbanespillere i samarbeid med frontspilleren skal<br />
forsøke å skape sjanser og score mål.<br />
Øvelsen snur rundt når det røde laget skal angripe.<br />
Utfordringen for spilleren:<br />
Øvelsen er basert på 8 mot 8 spillere. Man starter med 3 mot<br />
1 i begge de bakre leddene (28 x 18 meter) og 3 mot 3 spillere i<br />
midtsonen. Midtsonen er ig jen delt inn i 4 felter/firkanter (14 x 14<br />
meter – til sammen 28 x 28 meter)<br />
Den totalt banestørrelsen er på 64 x 28 meter. Store mål benyttes<br />
hvis mulig.<br />
Aktiviteten<br />
1. Se etter pasningsalternativer fra det bakre leddet samt gi<br />
hjelp og støtte for spillere i midtsonen.<br />
2. Se etter muligheter for å skape, opprettholde og utnytte rom i<br />
midtsonen, i den hensikt å bidra til å sette opp angrep på mål.<br />
Progresjon<br />
Forsvarende spillere i midtsonen kan bevege seg fritt, men må selv<br />
ta stilling til balanseforholdene knyttet til 1-2 situasjoner eller 2-1<br />
situasjoner.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 9
IMPONERENDE: Stabæk-lederne ble<br />
imponert over hva som møtte dem<br />
under besøket hos Chivas i Mexico.<br />
Foto: DIGITALSPORT<br />
TEMA spillerutvikling<br />
Med blikket rettet mot<br />
verdens beste<br />
Stabæk, fjorårets norgesmestre for juniorer, har de siste to årene fått muligheten til å erfare noen<br />
av verdens beste klubblag på kroppen i den årlige turneringen i Mexico. Copa Chivas arrangeres<br />
av den mexicanske toppklubben Chivas for 16.gang i byen Guadalajara, som ligger på 1800 meters<br />
høyde. Byen er den nest største i Mexico med nærmere 10 millioner innbyggere. I år var det Stabæk,<br />
Tottenham og Real Madrid som representerte Europa, mens U17-landslaget til Japan dekket Asia.<br />
Fra Sør Amerika stilte U18 (f.1991) landslagene til Mexico og Brasil, i tillegg til en rekke toppklubber<br />
som Santos (Brasil), River Plate (Argentina) ved siden av alle topplagene til Mexico (Monterrey, Cruz<br />
Azul osv.). Andre nasjoner som deltok var USA, Chile, Venezuela og Costa Rica.<br />
Av Jan Peder Jalland<br />
og Morten Tveit<br />
Stabæk G19-trenere<br />
For å sette turneringen på kartet fortalte<br />
Tottenham at de årlig deltok på trefire<br />
store internasjonale turneringer, og<br />
lederne vurderte denne turneringen som<br />
et VM for klubblag. Stabæk skrev i 2008<br />
samarbeidsavtale med Chivas, noe som<br />
sikrer klubben deltakelse i denne turneringen<br />
også i 2010. I fjor tapte juniorlaget<br />
fem kamper, men slo det japanske U17-<br />
landslaget 2-1. På to år har laget spilt tolv<br />
kamper i denne turneringen, men kun en<br />
har endt med seier. Målforskjellen i år var<br />
4-15, mens den i fjor var 4-16.<br />
Chivas – verdens beste på<br />
spillerutvikling?<br />
Som et ledd i samarbeidsavtalen<br />
mellom Stabæk og Chivas fikk Lars Bohinen,<br />
Pål Berg og Morten Tveit (delforfatter<br />
av denne artikkelen) besøke klubben noen<br />
dager før resten av juniorlaget kom til<br />
turneringen. Disse dagene ga oss innblikk i<br />
hvordan klubben drives fra barnefotballen<br />
til A-laget.<br />
En klar retning med verdivalg:<br />
Det første man møter i inngangspartiet<br />
på treningsfeltet til Chivas er tre store<br />
røde plakater med Visjonen, Misjonen og<br />
Verdiene. Visjonen er å oppnå fullkommenhet<br />
i basisferdigheter. Chivas hadde syv<br />
basisområder;<br />
1. Teknisk<br />
2. Fysisk<br />
3. Taktisk<br />
4. Teoretisk kapasitet<br />
5. Medisin,<br />
6. Psykologi<br />
7. Kosthold<br />
Klubben ønsket å vinne flest mulig titler<br />
med lagene sine. Bare mens vi var i Mexico<br />
deltok 16 årslaget på turnering i Brasil,<br />
mens 15 årslaget var i Chile. Chivas har<br />
150 ansatte, 12 leger, 40 speidere, 6 mentale<br />
trenere, i tillegg til en fysisk trener på<br />
hvert lag.<br />
De fysiske trenerne samles en gang i<br />
måneden og lager plan over hva de skal<br />
g jøre med lagene. Oftest g jennomfører<br />
de deler av økta med lagene sine, men de<br />
har også individuell oppfølging av spillere<br />
som trenger noe spesifikt. Det kan være<br />
opptrening etter skade eller manglende<br />
fysiske egenskaper i forhold til kravene.<br />
Alle spillerne tester sy<strong>net</strong> to ganger i året,<br />
samt alle fysiske parametere som gir en<br />
fullverdig fysisk kapasitetsprofil. Dette<br />
danner grunnlaget for utforming av fysisk<br />
treningsopplegg.<br />
Rekruttering en nøkkel<br />
Chivas er en klubb som kun skal ha mexicanskfødte<br />
spillere på lagene sine. En av<br />
verdiene i inngangspartiet er <strong>net</strong>topp<br />
nasjonalisme. Klubben har ikke hatt en<br />
utenlandsk spiller i klubben på 103 år. Med<br />
sine 40 speidere over hele Mexico rekrutteres<br />
spillere inn til klubben fra 14 årsalderen.<br />
Inne på treningsanlegget har klubben<br />
40 hybler hvor spillerne bor tre og tre<br />
sammen på få kvadratmeter. Talentidentifiseringen<br />
bestod av fire hovedområder:<br />
1. Teknikk<br />
2. Hurtighet<br />
3. Fotballforståelse<br />
4. Personlighet – vil ha spillere som står<br />
fram, tar ansvar og som liker store<br />
utfordringer.<br />
Kartlegging av spillerne skjer ute i moderklubbene<br />
før de inviteres til samling hos Chivas.<br />
Her spiller de mot klubbens egne lag<br />
med samtlige trenere som observatører.<br />
De beste spillerne fra disse kampene følges<br />
deretter opp nok en gang ute i moderklubb<br />
før de inviteres tilbake.<br />
Hvert år bytter de aldersbestemte<br />
lagene ut 4-5 spillere fra troppene sine.<br />
Alle spillerne går på skolen som ligger vegg i<br />
vegg med treningsfeltet, og det stilles krav<br />
fra klubben, at alle fullfører skoleløpet.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 11
Turneringskalender viktig<br />
Turneringsspill er den viktigste kamparenaen<br />
g jennom året for hvert enkelt<br />
lag. I den hjemlige serien og på treninger<br />
hospiterer de opp yngre spillere, men på de<br />
beste turneringene spiller de med de beste<br />
spillerne i den gitte årgangen. De beste<br />
årgangene drar på tre store turneringer<br />
hvert år, men kanskje bare en turnering<br />
med en dårlig årgang.<br />
En klubb i utvikling<br />
Klubben har i dag en stadion med kapasitet<br />
på 68 000 tilskuere, stadio<strong>net</strong> der Maradona<br />
g jorde sitt berømte mål i VM 1986,<br />
Estadio Jalisco.<br />
Den rike klubbeieren vil ha fullsatt stadion<br />
på hver kamp og holder nå på å bygge en<br />
ny stadion til 45 000 tilskuere som skal stå<br />
ferdig i løpet av året. På utsiden av stadion<br />
blir det 10 nye treningsbaner.<br />
Spillestil og forskjeller<br />
Alle lagene i Chivas spiller 3-4-3 eller 5-3-<br />
2. Fra gutter 15 år t.o.m A-laget spiller de<br />
samme system. Lagene under dette kan<br />
avvike noe, men jobber etter samme prinsipper.<br />
Når vi satt oss ned og så på forskjellen<br />
mellom et aldersbestemt lag i Stabæk og<br />
Chivas fant vi ut følgende forskjeller:<br />
Chivas<br />
Bedre rekrutteringssystem<br />
• Høyere trenerkompetanse<br />
• Bedre medisinsk oppfølging<br />
• Egen fysisk trener<br />
• Mental trener<br />
• Turneringsdeltagelse / kamparena<br />
• Mer homogen gruppe<br />
• Mer definert spillestil<br />
Stabæk<br />
• Bedre treningsforhold<br />
Motstanderne<br />
Vi velger å kommentere to av lagene vi<br />
møtte. Vertslaget Chivas var meget ballbesittende<br />
i sin 3-4-3 formasjon. God<br />
frispilling, hurtig vending av spill, trange og<br />
frekke kombinasjoner i mellomrommet var<br />
de mest sentrale elementene.<br />
Det andre storlaget i gruppa vår, Tottenham,<br />
kan beskrives som fysiske, meget<br />
pasningssterke, g jennombruddshissige og<br />
dyktige 1 mot 1 offensivt og defensivt. Det<br />
tok også med seg punchen og trøkket fra<br />
engelsk fotball, i form av kommunikasjon,<br />
duellspill og attitude.<br />
Stabæk står for ballbesittelse hvor vi vurderer<br />
graden av g jennombruddshissighet<br />
ut ifra situasjonen. Den spillende filosofien<br />
er godt forankret g jennom hele klubben og<br />
arbeidet med et pasningssikkert og bevegelig<br />
lag er en helt sentral del av oss.<br />
Best med mann i rygg?<br />
I situasjoner der spillerne var feilvendte<br />
med mann i rygg kom nivåforskjellen raskt<br />
til syne. Motstanderne var i motsetning til<br />
oss dyktige på å motta ballen med foten<br />
lengst unna forsvarsspilleren. Balltap i feilvendte<br />
situasjoner ble ett stort problem<br />
for oss, ettersom vi i tre av fem kamper ble<br />
spilt lave over lengre tid. Dette tok fra oss<br />
muligheten til å holde på ballen og flytte laget<br />
etter for å etablere oss på motstanderens<br />
banehalvdel. Evnen til å verne om ballen<br />
feilvendt var meget høy både i spiss- og<br />
midtbaneledd hos motstanderne. De spilte<br />
ofte opp på markert feilvendt midtbaneog<br />
angrepsspiller som en naturlig del av<br />
spillet. Kroppstilling, 1 touch, bruke av begge<br />
føtter samt hele foten, god balanse og<br />
mentaliteten til å holde motstander unna<br />
var hovedmomentene på det internasjonale<br />
nivået. Kvaliteten på våre spilleres<br />
forbevegelse var ofte ikke god nok og vi<br />
klarte heller ikke å binde opp stopperen slik<br />
at vi fikk kontroll på motstander.<br />
Kroppsvinkel<br />
De søramerikanske spillerne er dyktige på å<br />
skape seg en god kroppsvinkel i forkant av<br />
mottak. Fotarbeidet rett før mottak bar<br />
også preg av at spillerne ofte behersket<br />
flere teknikker med hele foten for både<br />
høyre og venstre fot. De behersket somnevnt<br />
å være feilvendt, men fikk sidevendt<br />
eller rettvendt seg relativt ofte slik at<br />
de fikk størst mulig spilleflate tilg jenglig.<br />
Vi definerer spilleflaten som den delen av<br />
banen som du til enhver tid ser foran deg.<br />
Gunstig spilleflate blir også en plussfaktor<br />
når det g jelder orientering ettersom dette<br />
er med på å få spilleren til å tenke ett og to<br />
steg frem i tid. Riktig kroppsvinkel handler<br />
om å tenke framtid og øker muligheten for<br />
å kunne spille i lengderetning hvis det er<br />
ønskelig. Sammen med kroppsvinkel slet vi<br />
med å orientere oss i forkant. Vi innførte<br />
begrepene fjernsøk, nærsøk og sistesøk.<br />
Fjernsøket omhandler informasjonsinnhentinga<br />
om hvor medspillere og motstandere<br />
er posisjonert, og derav hvilke<br />
fjernrom det kan være gunstig å angripe.<br />
Dette rommet kan da brukes direkte eller<br />
via virkemidler som vending av spill. Hurtig<br />
vending av spillet ser vi på som et av de<br />
viktigste virkemidlene for å skape ubalanse<br />
hos motstanderne mot etablert forsvar.<br />
Nærsøket beskrives som en spillers evne<br />
til å observere nærområdet rundt seg for<br />
å kunne se relasjonelle løsninger som små<br />
vegger eller trekant kombinasjoner på ett<br />
touch. Sistesøk er orienteringa rett før<br />
mottak hvor spillere innhenter informasjon<br />
før valg av antall touch ut fra avstand til<br />
motstander/medspiller. Dette gir spilleren<br />
mulighet til å endre valget sitt i det forutsetningene<br />
for situasjonene forandrer seg.<br />
Det er spesielt fjernsøket og sistesøket<br />
spillerne i for liten grad utførte og/eller at<br />
kvaliteten på søket ikke var god nok. Konsekvensen<br />
av dette ble trange løsninger og<br />
lite vending av spill.<br />
Luftslott?<br />
1,69 høy og relativt spe av bygning. Men<br />
han kunne ”fly”. Flere av søramerikanerne<br />
kunne ”fly”. Våre ”kjemper” sto stille og ble<br />
flydd over. Overraskelsen over å tape 8<br />
av 10 hodedueller var stor. Kun i egen 16-<br />
meter vant vi dueller.<br />
Hvorfor? Spen<strong>net</strong> i kroppen rett før selve<br />
satsen og headingen, bestemt blikk på ball,<br />
tidlig sats, tøffhet og rent treff på ball.<br />
Den tydeligste forskjellen g jaldt tidspunktet<br />
for satsen. De var i lufta da vi tok vår<br />
sats, hengende over oss. De søramerikanske<br />
motstanderne var dyktige på å skape<br />
seg rom for å ta med seg fart inn i satsen<br />
samtidig som Stabæk-spillerne sjelden<br />
klarte å få kroppskontakt for å hindre<br />
opphoppet. Vi sto og de hoppet over oss.<br />
Her taper Jørgen Skjelvik en duell mot en<br />
cruz Azul spiller<br />
Bruddet – det enkle er som<br />
regel det beste<br />
Før turneringa ble læresetningen ”enkelt i<br />
brudd” benyttet. Når motstanderen holdt<br />
internasjonalt nivå kom behovet for en ytterligere<br />
konkretisering. Tilby i brudd, snakk<br />
i brudd og spill i brudd ble en sammensatt<br />
læresetning som kom til live i Mexico. Bruddet<br />
ble derfor en sentral del av kampstrategien<br />
ettersom vi ble spilt lave og/<br />
eller ønsket mer etablert angrepsspill for<br />
å styre kampen slik at vi fikk brukt vår spisskompetanse.<br />
Vi ønsker å utnytte de gunstige<br />
overgangene, men har også et ønske<br />
om å kontrollere kampene med ball i laget.<br />
Jeg vil!<br />
I fire av fem kamper slapp vi inn frispark<br />
fra 20-25 meter. Uflaks, tenkte vi første<br />
og andre gangen. Senere ble dette et<br />
symbol på hvordan motstanderen terper<br />
og terper på slike detaljer. I samtale med<br />
Tottenham-treneren kom det tydelig frem<br />
at deres frisparkskytter prikket inn fire av<br />
fem når han trente på egenhånd. Hva g jør<br />
vi trenere for å legge til rette for dette?<br />
Naturligvis ble neste spørsmål hva g jør<br />
spillerne selv for å bli best mulig på dette<br />
og andre detaljer? Hva slags kultur har vi?<br />
Kampdimensjonen<br />
De fleste lagene ønsket å benytte seg av<br />
mellomrommet som en sentral del av spillet<br />
sitt. Chivas lå ofte med tre spisser sentralt<br />
i banen hvor en til to av dem droppet<br />
ned i mellomrommet og satte opp små<br />
kombinasjoner under trange forhold. En<br />
klar motsetning til den norske tilnærmingen<br />
hvor vi ofte tidlig søker bakrommet<br />
eller duell høyt i banen? Konsekvensen for<br />
oss ble at vi kom i undertall sentralt og<br />
måtte falle inn med kanter. Ved de situasjonene<br />
hvor stoppere ble dratt ut i press<br />
var de meget dyktige på å angripe rommet<br />
som da åp<strong>net</strong> seg. Hva slet de med? Avslutninger.<br />
Både når det g jelder valg av tidspunkt<br />
for avslutning, avslutningsteknikk<br />
og selve den tekniske utførelsen. De avsluttet<br />
ofte fra 20+ meter og klarte ikke å<br />
utnytte mulighetene i siste tredjedel.<br />
12 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
TEMA spillerutvikling<br />
DE BESTE: Stabæks juniorer har fått møte<br />
Chivas og flere av verdens topplag i sin<br />
klasse under Copa Chivas i Mexico.<br />
Foto: DIGITALSPORT<br />
SLÅTT I LUFTA: Jørgen Skjelvik taper en<br />
duell mot en Cruz Azul spiller i Mexico.<br />
Stabæk-spillerne kom til kort i<br />
luftduellene.<br />
Vi utviklet oss mye med å stenge korridorer<br />
sentralt, men vi ble som tidligere nevnt spilt<br />
lave eller måtte legge oss lavt for å stenge<br />
mellomrommet. Allikevel videreutviklet vi<br />
et konstruktivt pasningsspill hvor vi turde<br />
å stå for vår filosofi. Dette gikk nok på<br />
bekostning av resultatet i enkelte kamper,<br />
men dette fører til en bedre spillerutvikling<br />
i tråd med våre grunnleggende blå verdier.<br />
Hjemme på norsk jord er det også tydelig<br />
at erfaringene med den internasjonale<br />
matching har g jort spillerne bedre i stand<br />
til å håndtere ulike faser av kampen. Fotballkampen<br />
vil alltid ha to dimensjoner: Spill<br />
- motspill.<br />
Konsekvenser i<br />
treningsarbeidet<br />
I etterkant av turneringa har vi hatt flere<br />
prosesser hvor vi ønsket å omsette erfaringene<br />
til læring, nytenking og utvikling av<br />
spillere/trenere. For oss trenere handler<br />
det også om å vurdere treningsinnhold,<br />
treningsmetoder og finne ut hvor skoen<br />
trykker for enkeltspillere individuelt, relasjonelt<br />
og strukturelt.<br />
Vi implementerer deløvelser og spilløvelser<br />
hvor frontspillerne og midtbanespillerne<br />
får ulike situasjoner og mange repetisjoner<br />
feilvendt med press. Fra-mot bevegelsen<br />
er sentral, men vi arbeider nå også<br />
med evnen til å verne om ballen feilvendt<br />
uten forbevegelse. Dette innebærer tett<br />
press, men kan samtidig gi angriperen<br />
bedre kontroll på forsvarsspilleren. Dyktigere<br />
internasjonale 1. forsvarere som er mer<br />
markeringsorienterte og bryter foran er<br />
bakgrunnen for dette fokuset. Spørsmålet<br />
om spillerne trenger mer coaching på valg<br />
i spill eller flere del-øvelser har også vært<br />
g jenstand for diskusjon. Gjennom det gode<br />
samarbeidet med NTG har vi treningstid<br />
nok til å kunne prioritere begge deler, men vi<br />
ser absolutt behov for mer individuell trening.<br />
Manglede ferdighet, både handlingsvalget<br />
og handlingen, som førsteforsvarer er<br />
noe klubben som helhet har satt fokus på. I<br />
kraft av dette prøver vi nå ut 3-4-3 på de<br />
yngre lagene. På G19 har vi også prøvd det<br />
ut mot topp russisk motstand. Her håper vi<br />
å tvinge frem flere 1 mot 1-situasjoner for<br />
backleddet. Ved en dårlig 1. forsvarsjobb vil<br />
det få større konsekvenser. Har vi mistet<br />
noe av ærg jerrigheten ved å bli forbigått<br />
som førsteforsvarer? Manglende konsekvenser<br />
av å bli gått av ettersom vi har ett<br />
sikkerhets<strong>net</strong>t med 2. forsvareren i so<strong>net</strong>enkingen?<br />
Vi ønsker også flere pasningsalternativer<br />
i vårt offensive spill høyt i banen slik at vi<br />
kan videreutvikle spill på små flater med få<br />
touch. Her håper vi å få mange muligheter<br />
for kombinasjonsspill. Det settes også<br />
større krav til frispilling i backleddet. Dette<br />
er i tråd med spillertypene vi ønsker å utvikle.<br />
Prosjektet er spennende og vi håper<br />
å høste gode erfaringer.<br />
Internasjonale kamper er en nøkkel for<br />
å utvikle spillere til øverste nivå i Norge.<br />
Referansene har skapt nytenkingen for vår<br />
måte å trene på. Vi ønsker å være ballbesittende<br />
og utvikle gode 1.forsvarere. Ideen<br />
er tro på vårt offensive spill, noe vi tror er<br />
motiverende for spillerne og utviklende<br />
for forballferdighetene til hver enkelt, i en<br />
ballbesittende klubb. Defensivt ønsker vi å<br />
utvikle gode 1. forsvarere og har som tiltak<br />
innført 3-4-3 i de yngste 11er lagene. Vi må<br />
utdanne spillere som på sikt kan beherske<br />
det å klare seg mer på egenhånd både når<br />
det g jelder å verne om/ta vare på ballen<br />
og klare seg en mot en defensivt uten<br />
sikringsforhold på den internasjonale arenaen,<br />
ikke bare på Telenor Arena…..<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 13
OneOnOne<br />
– Et fotballspill for to personer<br />
Rundt omkring åpnes det ballbinger i et gledelig antall. I tillegg fins det gymsaler av forskjellig<br />
størrelse både her og der. Aktiviteten på kunstgress og parkett er som regel intens og det spilles<br />
fotball med varierende antall spillere på hvert lag. Men av og til er det bare to personer som kan<br />
være med/har salen for seg selv. Fotballspillet OneOnOne er da et alternativ å prøve ut.<br />
Av Frode Haara<br />
Spillet baserer seg på en rekke elementer<br />
fra fotball, og kjen<strong>net</strong>egnes ved særlig<br />
vekt på presise langpasninger/langskudd,<br />
teknikk og raske beslutninger. For den<br />
erfarne spiller blir naturlig nok taktikk også<br />
en høyst innvirkende faktor. Basert på flere<br />
års egen erfaring med OneOnOne, først<br />
utendørs med en fast makker, og siden innendørs<br />
med ny fast makker, kan OneOnOne<br />
omtales som et spill som er mye preget av<br />
forventingen om en spillmessig eksplosjon,<br />
mye likt den forventning som er viktig for<br />
blant an<strong>net</strong> fekting og amerikansk fotball.<br />
En dårlig avlevering fra motstander, en god<br />
serve (dødball ved eget mål) som gir motstander<br />
vanskeligheter, eller opplevelse<br />
av den fantastisk smale linja mellom suksess<br />
og fiasko som alltid ligger snublende<br />
nær g jennom at en avlevering treffer<br />
motstanders stolpe eller tverrligger, og<br />
spretter tilbake mot ditt mål uten at det<br />
er tillatt for deg å røre ballen ig jen…, gir<br />
store forventinger om det som kan skje, og<br />
skjer, og hvordan det blir utnyttet.<br />
Med hederlig innsats og vilje til å returnere<br />
motstanders avleveringer blir OneOnOne<br />
et intenst spill, både fysisk og psykisk. Det<br />
blir også god fotballtrening; især på avlevering<br />
av lange baller/frispark, håndtering<br />
av mottak av lange baller (ikke demping<br />
i særlig grad, om man ikke er kommet<br />
et stykke i den tekniske (og taktiske) utviklingen),<br />
bruk av begge bein til skudd og<br />
avleveringer, headinger og håndtering av<br />
intense situasjoner.<br />
Jeg har spilt OneOnOne på flere arenaer.<br />
Utendørs på hel fotballbane, halv fotballbane,<br />
løkke på håndballbanestørrelse, og<br />
innendørs i liten gymsal. Dette har også<br />
medført at størrelsen på målene har variert.<br />
Alt går. Best suksess har jeg likevel<br />
opplevd innendørs, i en hall med god høyde<br />
under taket, og en størrelse som gir plass<br />
til to volleyballbaner på tvers, og med noen<br />
meters lengde mellom volleyballbanene, dvs.<br />
ca. 20 x 25 meter, kombinert med bruk av<br />
håndballmål. Det blir passe lengde på servene,<br />
ballen går (etter hvert) ikke så ofte i<br />
taket, og sideveggene fungerer berikende<br />
som ”døde objekt” man kan spille ballen i<br />
vinkel med. Målenes størrelse g jør at det<br />
ikke er lett å score, og det skal det heller<br />
ikke være i en intens sportsgren.<br />
Spillet har mange regler, og de er blitt utviklet<br />
og justert basert på flere år med<br />
spilling av OneOnOne. Reglene under er<br />
g jeldende for innendørs bruk av OneOnOne<br />
(supplert med noen utendørsforslag):<br />
Reglement for OneOnOne<br />
Utviklet versjon av 17.01.2009 (etter en idé av Frode Haara og Bjarte Haara i 1991)<br />
1. Det er én spiller på hvert lag.<br />
2. Det brukes vanlig fotball/innendørsfotball.<br />
3. Alle baner og målstørrelser er mulig, men det anbefales en<br />
innendørsarena med god høyde under taket, størrelse<br />
ca. 20x25 meter, og håndballmål.<br />
4. Første spiller til 5 mål vinner, evt. sidebytte ved 3 mål til en<br />
spiller.<br />
5. Avspark ved den siden av eget mål som ballen var nærmest,<br />
både ved start, etter scoring, og når ballen går utenfor<br />
kortlinja.<br />
a) Avspark bestemmes ved at spillerne skyter mot<br />
målstang, fra straffemerket. Den som kommer nærmest<br />
målstanga på innsiden av målet, uten å være borti den,<br />
begynner med ballen. NB! Spillerne skal skyte på samme<br />
mål.<br />
b) Den som slipper inn mål tar avspark ig jen ved dødball<br />
(serve) fra siden av eget mål, slik det også g jøres når<br />
ballen går over kortlinjen.<br />
6. Det er ikke lov å berøre ballen med hendene utenom ved<br />
straffe. Straffe tas i passende avstand fra mål (7-9 meter<br />
unna).<br />
7. "Tre corner = straffe" g jelder. Corner telles ved:<br />
a) Å sende ballen over egen kortlinje (”Å gi corner”).<br />
b) Å bevisst la en avlevering fra motstander gå over egen<br />
kortlinje, slik at det blir dødball til en selv, når man greit<br />
kunne returnert ballen (Dette må selvsagt bli skjønnsmessig<br />
vurdert av de to spillerne)<br />
8. Automatisk straffe ved:<br />
a) Å berøre ballen med hendene, utenom på straffe.<br />
b) Touche ballen 2 ganger etter hverandre, om den berører<br />
bakken mellom touchene. (Obs! Se også punkt 11.)<br />
c) Tackling/Fysisk hindring av motspiller.<br />
9. Press av motstander:<br />
a) Det er lov å stille seg i veien for/presse motstander uten<br />
å røre ball eller motspiller.<br />
b) Det er ikke lov å stå nærmere enn 3 meter unna ballen ved<br />
dødball (serve).<br />
10. (Utendørs): Ved innspill fra sidelinja brukes direkte innspark.<br />
11. (Innendørs). Går ballen i taket, eller utstyr som henger ned<br />
fra taket, brukes frispark fra midtpunktet på banen (NB!<br />
Ikke lov å bruke hendene til å redde frisparket)<br />
12. "Døde objekt":<br />
a) Stolper og tverrligger.<br />
b) Vegger på langsidene (Innendørs, evt. ballbinger<br />
utendørs)<br />
c) ”Ting” som henger på langveggene.<br />
13. Time-Out er tillatt; maksimalt 2 pr. spiller pr. kamp.<br />
14. Å holde ballen i lufta g jennom flere touch er tillatt i<br />
ubegrenset omfang, fram til midtlinja på banen.<br />
14 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
NFF<br />
informerer<br />
Her er årets Trener III-oppgaver<br />
28 deltakere har nå levert sine trener III-oppgaver etter endt kurs i 2008-2009. Problemstillingene<br />
spenner over et bredt spekter, og Fotballforbundets trenerutviklingssjef Dag Riisnæs kan melde<br />
om svært mange spennende oppgaver.<br />
Av Ivar Thoresen<br />
I Fotballtreneren vil vi i utgavene framover<br />
bringe sammendrag av flere av trener IIIoppgavene.<br />
Her er de 28 deltakerene – og deres oppgaver:<br />
• Erik Hoftun – om ”Hoftun-rollen”<br />
• Erik Holtan – hva er suksessfaktorene<br />
for å skape målsjanser etter innlegg<br />
• Børje Sørensen – om læring og coaching<br />
i fotball (nærmere presentasjon lenger<br />
bak i bladet)<br />
• Morten Tveit – om samarbeidet<br />
Nannskog/Gunnarsson<br />
• Åsmund Bjørkan – sammenligning og<br />
diskusjon av Bodø Glimts og HamKams<br />
valg og prioriteringer i oppkjøringsfasen<br />
foran sesongene 2008 og 2009.<br />
• Espen Haug – blir det skapt flere sjanser<br />
ved innlegg når det kommer et løp på 1.<br />
stolpe enn når det ikke g jør det?<br />
• Knut Helge Hagen – vil bruk av analyseverktøy<br />
i treningen av utviklingsmål gi en<br />
bedre effekt på ferdighetsutviklingen?<br />
• Ole Hjelmhaug – hvordan utvikle sidebacken<br />
sin rolle i etablert angrep i<br />
forhold til spilleprinsippene?<br />
• Joachim Jonsson – en analyse av<br />
Fredrikstad FK sine innslupne mål i<br />
sesongen 2008<br />
• Mini Jacobsen – mitt liv som ving<br />
• Ola Brenden – sosialisering – integrering<br />
av utenlandske fotballspillere i Nybergsund<br />
IL Trysil.<br />
• Bård Borgersen – treneren, fotballfaget<br />
og prioriteringer<br />
• Andreas Holter – hva kjen<strong>net</strong>egner<br />
scoringene til Vålerenga i Tippeligaen<br />
2008?<br />
• Tarjei Smågesjø – hvordan skape ønsket<br />
samhandling i spissparet?<br />
• Even Vala – utvikling av back og indreløper<br />
i Notodden Fotball<br />
• Ken<strong>net</strong>h Mikkelsen – utholdenhetstrening<br />
i fotball i den aktive avkoblingsperioden.<br />
• Trond Amundsen – Løv-Ham 2008 –<br />
bevisst strukturvalg ut fra ferdigheten i<br />
laget.<br />
• Knut Aga jr. – Maksimal og utholdende<br />
hurtighet – kan den utvikles med<br />
begrenset treningsmengde?<br />
• Øyvind Nordtveit – midtstopperes<br />
arbeidskrav i kamp og på trening.<br />
• Kristian Andersen – fra midtbanesone til<br />
målsjanse – hvordan skape g jennom<br />
brudd ved å utnytte og skape rom i siste<br />
del av angrepet?<br />
SIMPLY THE BEST: Hege Riise har skrevet trener<br />
III-oppgave om sin egen rolle som spiller.<br />
Foto: DIGITALSPORT<br />
• Leif Gunnar Smerud – hvordan får man<br />
det beste ut av folk? Har relasjonen vår<br />
til utøverne noe å si? Hva kjen<strong>net</strong>egner<br />
gode relasjoner og utviklingen av dem?<br />
• Hege Riise – simply the best – analyse av<br />
ballerobring, romskaping og romutnyttelse<br />
– handlingsvalg og utførelse i<br />
situasjoner som 1F og 1A i rollen som<br />
sentral midtbanespiller på det norske<br />
kvinnelandslaget i utvalgte kamper i VM<br />
1999 og OL 2000.<br />
• Asle Andersen – hvordan skape et<br />
effektivt overgangsspill?<br />
• Tommy Bergersen – viktigheten av<br />
kommunikasjon – vil innføring av et<br />
lagspråk redusere antall sjanser imot?<br />
• Ole Bjørn Sundgot – hvordan kan en an<br />
gripende spiller være best til nytte<br />
defensivt for laget?<br />
• Jørn Jamtfall – hvordan utvikle keepere<br />
i Norge?<br />
• Jan Ove Pedersen – Spania i EM 2008<br />
– hvorfor er spanjolene så gode i dette<br />
mesterskapet?<br />
• Erling Moe –<br />
Fotnote:<br />
Når årets kull er ferdig med sin Trener<br />
IV-utdanning i september har Norge<br />
rundt 50 trenere med UEFA Pro-lisens.<br />
Dette kurset er obligatorisk for<br />
trenere i Tippeligaen fra sesongen<br />
2010 og et nytt kull starter i november.<br />
Topptrenerkomiteen tar ut deltakerne<br />
i mai.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 15
Topp program – top<br />
FORSVARSSPILL: Henning Berg kjørte en treningsøkt<br />
med vekt på forsvarsspill. Foto: IVAR THORESEN<br />
TEAM SOM LEDELSE: Marit Breivik og Thorir<br />
Hergeirsson snakket om ledelse.<br />
Foto: IVAR THORESEN<br />
ESPEN OLAFSEN<br />
STÅLE SOLBAKKEN<br />
SIGMUND AASEN<br />
Rundt 120 deltakere og topp faglig program. Årets utgave av NFFs forbundstrenersamling ble en<br />
stor suksess.<br />
Av Ivar Thoresen<br />
Mens samlingene tidligere år har vært<br />
g jennomført tidlig i januar med langt mer<br />
beskjeden deltakelse, ble årets samling lagt<br />
i forbindelse med landskampen mot Finland<br />
1. april, og det viste seg å være et svært<br />
vellykket grep.<br />
I tillegg bidro selvsagt et imponerende<br />
faglig program til at så mange som 120 av<br />
landets høyest utdannede fotballtrenere<br />
møttes til faglig og sosialt påfyll i Oslo<br />
disse dagene.<br />
Marits hemmelighet<br />
Topptrenerkomiteens Vidar Davidsen og<br />
NFFs Dag Riisnæs dro folk i gang, og Riisnæs<br />
orienterte blant an<strong>net</strong> om NFFs<br />
arbeid med å tilpasse trenerutdanningen<br />
til UEFAs standarder fra 2010.<br />
Deretter ble det en ny spennende økt da<br />
håndballjentenes avtroppende trener<br />
Marit Breivik, sammen med sin assistent<br />
Thorir Hergeirsson, snakket om teambygging<br />
og ledelse slik de har utviklet det, med<br />
utgangspunkt i team som metode.<br />
– Ingen fortjener å være med på et bedre<br />
lag enn de vil være med på å skape sjøl, sa<br />
Breivik og Hergeirsson blant an<strong>net</strong> for å<br />
billedlegge betydningen av spillerinvolvering<br />
i måten de tenker ledelse på.<br />
Ståles hverdag<br />
Første dag ble avsluttet med en åpenhjertig<br />
og ærlig Ståle Solbakken om hverdagen<br />
og utfordringene som trener i FC København,<br />
Nordens største klubb.<br />
Mindre interessant ble ikke åpningen av<br />
andre dag, da Olympiatoppen og Toppfotballsenterets<br />
Sigmund Aasen snakket<br />
rundt temaet mer fotballspesifikk fysisk<br />
trening i toppfotballen.<br />
Etter at Drillo og Ola By Rise så hadde presentert<br />
dagens taktikk foran kampen mot<br />
Finland, var det praksis i Valhall – der Henning<br />
Berg (LSK) først kjørte en økt med<br />
forsvarsspill før Kåre Ingebrigtsen (Bodø-<br />
Glimt) tok for seg angrepsspillet, konkretisert<br />
g jennom overgangsspill.<br />
Samlingen ble rundet av med en orientering<br />
om planene for det nye Toppfotballsenteret,<br />
ved Espen Olafsen og Dag<br />
Opjordsmoen. Disse planene vil bli utførlig<br />
presentert i en senere utgave av Fotballtreneren.<br />
DAG OPJORDSMOEN<br />
16 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
TEMA forbundstrenersamlingen<br />
p deltakelse<br />
ANGREPSSPILL: Kåre Ingebrigtsen drillet Wang-elevene på<br />
overgangsspill. Foto: IVAR THORESEN<br />
Veteran på kurs<br />
I sitt 80. år tok Sverre Heggen fra Nordfjordeid turen til<br />
Oslo og forbundstrenersamlingen i månedsskiftet mars/<br />
april. Nysg jerrigheten på ny kunnskap er fortsatt stor for<br />
en veteran som er hedret med kongens gull for sin innsats<br />
for den lokale idretten.<br />
VETERAN: Sverre Heggen (79) var eldste deltaker<br />
på Forbundstrenersamlingen.<br />
Foto: IVAR THORESEN<br />
Av Ivar Thoresen<br />
Allerede på 1950-tallet var Sverre<br />
Heggen i gang med sin trenervirksomhet.<br />
Senere har han holdt på uten<br />
stopp – som en ekte ildsjel i fotball-<br />
Norge. Blant an<strong>net</strong> var han en av pådriverne<br />
for etableringen av jente- og<br />
kvinnefotballen i Sogn og Fjordane på<br />
70-tallet.<br />
For sitt mangeårige engasjement<br />
har han fått mange utmerkelser, men<br />
79-åringen legger ikke skjul på at Kongens<br />
fortjenestemedalje i gull henger<br />
aller høyest. Den fikk han i 2007.<br />
I lokale Eid idrettslag har han hatt<br />
alle de verv og treneroppgaver det er<br />
mulig å ha, ikke bare innen fotballen,<br />
men også i blant an<strong>net</strong> bueskyting og<br />
friidrett. Han har vært ivrig i etableringen<br />
av idrettsskoler, og har arbeidet<br />
hardt for å fremheve betydningen<br />
av allsidighet og viktigheten av gode<br />
basisferdigheter, uansett idrett.<br />
– Alt jeg her g jort har vært gratis.<br />
Idrettsarbeidet har gitt så mange<br />
gledesstunder at det har vært mer<br />
enn god nok betaling, sier veteranen.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 17
Om læring og coac<br />
I fotball skal en utvikle enkeltspillere og lag g jennom å tenke på individuelt -, relasjonelt -, strukturelt<br />
- og kampnivå. En må kjenne til vekselvirkningen mellom disse dimensjonene som til sammen<br />
utg jør fotballferdigheten. En skal kunne mye om læring for å evne og tilrettelegge for optimal<br />
utvikling. En må blant an<strong>net</strong> ha med seg det ferdige spillet i alt av fotballaktivitet en tilrettelegger<br />
tenker jeg. En må ta utgangspunkt i spillets egenart. Altså, hva er det spesielle med fotball?<br />
Av Børje Sørensen<br />
Trener III-oppgave 2008-2009<br />
Bare det å komme fram til en bevisst<br />
strategi for tilrettelegging av utvikling<br />
er en stor jobb. En må tenke på innhold,<br />
organisering og også hele tiden kunne<br />
grunngi hvorfor en handler som en g jør<br />
– om det skal bli struktur og orden. Ansvarligg<br />
jøre utøverne og sammen klemme<br />
ut potensialet.<br />
Treneren har en viktig rolle i forhold til<br />
å utøve sin coaching slik at prestasjon,<br />
læring og utvikling skjer.<br />
I forkant av og underveis i sitt trenervirke<br />
kan det være gunstig å ha et forhold til sin<br />
egen praksisteori. At en har opparbeidet<br />
struktur i teorier, begreper, ferdigheter,<br />
virkemidler og metoder som omfatter fotball,<br />
læring og coaching. Slik at ens praksis<br />
er tuftet på noe en tror på. Eller kanskje<br />
vet. En kan ta sine eksamener og utdanningssertifikater<br />
i unge år og ”få det på<br />
papir.” En klok mann har sagt ”at først 30<br />
år etter skjønte han hva han hadde papirer<br />
på”. Trenger det å ta så lang tid?<br />
Hva kjen<strong>net</strong>egner en effektiv<br />
læringsprosess i fotball?<br />
Utgangspunktet bør springe ut fra det spesielle<br />
med spillet fotball. Spesifisitetsprinsippet<br />
er et slitt begrep – men er det slitt<br />
av bruk eller av feilbruk? Er det nok å spille<br />
fotball? I alle fall, det sier noe om at en må<br />
trene på det en skal bli god i. Overført betyr<br />
det at en må øve på å løse spillsituasjoner<br />
ved hjelp av gode valg og hensiktsmessig<br />
handling/ utførelse. Der motstanden, rom–<br />
og tidsfaktoren forandrer seg fra en situasjon<br />
til annen. Spill og motspill – kampdimensjonen.<br />
Med det i bunn skulle det legge<br />
klare føringer på hva en velger å bruke tid<br />
på i fotballopplæringen.<br />
Læring krever alltid handling, sier pedagogen<br />
Ivar Bjørgen (Ronglan, 2008). Det<br />
støttes til fulle av Piaget som sier at all<br />
læring, eller utvikling, forutsetter aktivitet<br />
fra ”spillers” side.<br />
”Kunnskap må erobres ved egen kraft<br />
g jennom egne erfaringer”.<br />
En trener velger g jennom sine tilrettelegginger<br />
hvilke erfaringer han skal gi spillerne<br />
sine. Det må være erfaringer i å løse spillsituasjoner,<br />
der en inkluderer motstand,<br />
rom - og tidsfaktoren.<br />
”Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men<br />
g jøre det! Nei, det skjønner jeg ikke”!<br />
(Henrik Ibsen, 1867, Peer Gynt)<br />
Læring som intensjon og<br />
konsekvens<br />
Intensjonen er å lære. Intensjon kan være<br />
summen av hensikt og plan. I fotball kan<br />
det bety at en har et tema med avgrenset<br />
intensjon. Et læringsmål som en har<br />
prioritert for økta eller perioden. Deretter<br />
handler det om å tilrettelegge aktiviteter<br />
og synligg jøre hva en skal påvirke i dag, ha<br />
lært til i morgen. En må tenke organisering<br />
og funksjonalitet for å få fram mange<br />
repetisjoner av de spillsituasjoner som skal<br />
løses. Og så må vi ikke glemme - det er ikke<br />
trenerens undervisning som gir læringsresultater,<br />
men deltakernes læringsaktivitet.<br />
Med høy nok kvalitet. Intensjonen er å lære<br />
og konsekvensen er at en faktisk lærer.<br />
En annen inngang på konsekvens er at<br />
når intensjonen om å lære sluttes sammen<br />
med valg av læringsaktivitet så får vi<br />
en tilleggskonsekvens. Om vi velger å lære<br />
pasningsferdigheter g jennom spillaktiviteter,<br />
g jerne smålagsspill og overtallspill,<br />
så lærer en seg slaget i ballen. Det en også<br />
lærer er blant an<strong>net</strong> bevegelse og orientering<br />
av rom. De siste to momenter lærer<br />
en ikke om en velger en isolert pasningsøvelse.<br />
Her ligger det gull.<br />
Ofte lager en betingelser og konstitutive<br />
regler for å skape en mer effektiv læringsprosess.<br />
En er på jakt etter å maksimere<br />
læringen. Det omfatter begrep som øvingsbilde,<br />
forsterkning, forenkling og kan<br />
også være en spesiell måte å coache på.<br />
Læring som måloppnåelse eller<br />
prosess<br />
Det som er verdt å merke seg er at de<br />
fleste læringsdefinisjoner sier noe om<br />
måloppnåelse og resultater. Det snakkes<br />
om læring som prestasjon, endring og utvikling.<br />
En må være opptatt av læringsforløpet.<br />
At læring er en prosess. Som trener<br />
er det særdeles viktig å ha en praksis som<br />
ivaretar helheten mens en tilrettelegger<br />
læring som biter som skal passe inn i helheten.<br />
Det er lettere å legge sammen puslespillet<br />
når en har sett hvordan bildet er<br />
når det er ferdig – helheten. Da vet en hvilke<br />
deler en til enhver tid leter etter.<br />
I fotball er det ikke eksamen, men mestring<br />
av alle de spillsituasjoner du er i som sier<br />
noe om læringen har vært vellykket. En får<br />
svar når motstanden økes. Når tidsfaktoren<br />
krymper. Derfor må læreprosessen gå<br />
sin gang hele veien – under alle treninger. Og<br />
nærmest som i en spiral. Med den hensikt å<br />
forberede til å løse spillsituasjoner. En skal<br />
g jennom prosessen nå mange delmål på<br />
veien mot å ta ut hele sitt potensial.<br />
Ivar Førnes deler læringsprosessen opp på<br />
følgende måte:<br />
Innlæring av regler, normer og delferdigheter<br />
eller lignende kan vi kalle læring av<br />
første orden. Læring av annen orden betyr<br />
at vi forstår og blir i stand til å anvende det<br />
vi leser eller lærer. Læring av tredje orden<br />
blir å tilpasse de ferdigheter en har lært<br />
til stadig nye og komplekse spillsituasjoner.<br />
Altså innlæring + anvendelse + tilpasning.<br />
Implisitt og eksplisitt læring<br />
Fotball i ballbinger kan være implisitt<br />
læring. Ballbingene har som kjent erstattet<br />
fotballøkkene. Ungene deler opp jevne<br />
lag, anslår spilletid og poengsystemer og<br />
spiller fotball uten handlingsregler gitt av<br />
en trener. En lærer g jennom de bevegelseserfaringer<br />
spillet gir dem. Ungene løser<br />
de problemer som oppstår og forholder<br />
seg eksperimenterende til omverdenen.<br />
Ved å prøve og å feile, observere hverandre,<br />
forsøke på nytt, kan spesifikke situasjoner<br />
gradvis mestres.<br />
Eksplisitt læring kjen<strong>net</strong>egnes g jennom<br />
at en får instruksjoner som skal hjelpe<br />
oss med å takle situasjonen. En forsøker å<br />
modellere bevegelsen, teknisk eller taktisk,<br />
og standardiserer en gitt ”riktig” bevegelse.<br />
Implisitt læring framstår som mer stabil,<br />
særlig under press. Fordi løsningen oppstår<br />
mer intuitivt og naturlig. Svakhetene<br />
med eksplisitt læring kan være at utøver<br />
under press begynner å tenke på handlingsreglene.<br />
Mesterlære er en fin inngang til bruk under<br />
alle spillaktiviteter. Det betyr at vi som<br />
øvingsbilde, på valgnivå, for å synligg jøre intensjonen<br />
i aktiviteten kan bruke en mester<br />
fra laget. Om laget jobber med 1F generelt<br />
og B4 jobber med å bryte oppspillet foran<br />
angriperne spesielt, kan en fryse spillet og<br />
bruke en stopper som er god til å bryte<br />
foran angriper i oppspillsituasjon som<br />
18 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
hing i fotball<br />
TEMA<br />
trener III<br />
øvingsbilde. Som mester. En kan spørre<br />
mesteren om hvordan han tenker i forkant<br />
av å bryte foran. Kanskje mesteren da<br />
svarer at han må lese oppspillet tidlig og<br />
stille seg skrått og på siden av angriper for<br />
å ha kort og uhindret vei til ballen. Og i det<br />
pasningslegger kikker ned på ballen forflytter<br />
jeg meg raskt inn foran spiss. Så kan en<br />
si at dette er momenter å jobbe med for å<br />
lykkes i å bryte oppspillet foran spiss.<br />
Det kan være ulike mestere avhengig av<br />
hvilke tema og intensjoner en har som skal<br />
læres. Vi kan ha en mester i å vende spill<br />
og en annen kan være god til å sette 2:1<br />
situasjoner.<br />
En skiller g jerne mellom å bruke en person<br />
som mester i personsentrert mesterlære<br />
som beskrevet ovenfor. En har også dessentrert<br />
mesterlære. Det er når mesterfaktoren<br />
ligger i de krav som gruppa,<br />
miljøet, omgivelser og oppgaven stiller. Det<br />
kan være at en spiller flyttes fra juniorlaget<br />
opp til a-laget for å få større utfordringer<br />
å teste sine ferdigheter på. Å<br />
teste sine ferdigheter på bedre motstand,<br />
trangere rom og knappere tid.<br />
Coaching – en hjelpekunst<br />
Jeg avgrenser coaching til å være et verktøy<br />
der formålet er å utvikle spillere og lag<br />
på fotballfaglig og personlig plan – særlig<br />
med tanke på operasjonell kunnskap.<br />
Coach er engelsk og oversettes til norsk<br />
med vogn. Ordet ble først tatt i bruk på<br />
1500-tallet og beskrev noe som fraktet<br />
verdsatte mennesker fra der de er, til dit<br />
de ønsker å komme. (Susann Gjerde, 2003)<br />
Coaching tar utgangspunktet i de iboende<br />
ressurser som allerede finnes i mennesket.<br />
Det bygger på et positivt menneskesyn og<br />
begynner med den kompetanse som finnes<br />
fra før – men som ved hjelp av en bestemt<br />
metodikk kan hentes fram ig jen. Det er altså<br />
mer å hente i å fokusere på muligheter og<br />
hvordan situasjonen ser ut når den er løst<br />
enn å grave seg ned i problemenes detaljer.<br />
Det er nyttigere å fokusere på det som<br />
virker enn på det som ikke virker, og atferd<br />
som gis oppmerksomhet har en tendens til<br />
å g jenta seg.<br />
Coachingmetodikk<br />
Jeg begynner med å vise en modell som<br />
kalles GROW.<br />
G Goal. Definerer mål, på kort og lengre<br />
sikt<br />
R Reality. Beskriver nuet, virkeligheten<br />
O Options. Valg, finne alternative<br />
handlingsstrategier<br />
W When, Whom, Will. Når, hvem og vilje.<br />
Ansvarligg jøring av spiller<br />
For å komme g jennom de ulike trinnene i<br />
modellen bruker en effektfulle spørsmål<br />
slik at spiller må reflektere og ta del i sin<br />
egen utvikling. Effektfulle spørsmål henter<br />
fram en innsikt, klarhet, handling og en<br />
positiv forpliktelse hos spiller. Spørsmålene<br />
starter med spørreordene hvor, når, hva og<br />
hvordan. Det øker spillernes medbestemmelse<br />
og det ig jen skaper flid.<br />
For å definere utviklingsmål kan en spørre;<br />
hva må til for at du som sentral midtspiller<br />
skal klare å vende spillet ofte? Eller; hva<br />
kan du best som sentral midtspiller?<br />
GOD COACH: Børje Sørensen trekker fram<br />
håndballjentenes tidligere landslagstrener<br />
Marit Breiviks involvering av spillerne i<br />
arbeidet med å utvikle gruppen som god<br />
coaching-strategi. Foto: DIGITALSPORT<br />
Intensjonen kan være å komme fram til<br />
en rollebeskrivelse som passer utmerket<br />
til spillers kvaliteter og egenskaper. Medbestemmelse<br />
og spillerinvolveringen sikrer<br />
at spilleren får mulighet til å forme sin<br />
egen rolle. Spiller får anledning til å justere<br />
og benytte sin erfarte kompetanse<br />
til å lage en mer presis rollebeskrivelse.<br />
En hver spiller har behov for trygghet, for<br />
anerkjennelse og selvrealisering. Om trener<br />
og spiller forstår at en slik metodikk kan<br />
hjelpe til med utviklingen så blir samarbeidet<br />
fruktbart.<br />
LØFT – løsningsfokusert<br />
tilnærming<br />
Bygger på at en leter etter hva en g jør riktig<br />
og for deretter å vurdere mulighetene<br />
for å g jøre mer av dette. Bevisstg jøringen<br />
av kloke handlinger vil øke sannsynligheten<br />
for g jentakelse.<br />
Premissene som ligger til grunn for LØFT<br />
er fokus på det som virker. En starter<br />
leteaksjon etter spillers talenter og spisskompetanse.<br />
Spiller er i mange situasjoner<br />
eksperten. Med det mener jeg at det<br />
er spiller som besitter den operasjonelle<br />
kompetansen basert på erfaringer i å løse<br />
spillsituasjoner. Erfaringen av å ha kjent<br />
spill og motspill på kroppen. Spiller har<br />
spilleoppfattelse – i og fra situasjonen. For<br />
å nyttigg jøre seg den kompetansen er spillerinvolvering<br />
lurt. Fordi spiller kan berette<br />
hva han har erfart i situasjonen. Spiller kan<br />
si om kravene er urimelige eller overkommelige.<br />
Trener har stått utenfor og har kun<br />
benyttet seg av sin spilleforståelse. Om en<br />
bruker spiller kan en skape enda mer presise<br />
arbeidsoppgaver til handlingen. Kanskje<br />
er det her Marit Breivik har fun<strong>net</strong> gull.<br />
At spillerne med fersk handlingserfaring i<br />
å løse spillsituasjoner får være med på å<br />
legge individuell-, relasjonell-, og strukturell<br />
slagplan til trening og kamp.<br />
Innen LØFT sier man at små endringer<br />
skaper større endringer. Små enkle endringer,<br />
detaljer, er lett å argumentere for<br />
siden resultatene kommer raskt. Det kan<br />
være at g jennom å lære seg å jobbe med et<br />
problem har en skaffet seg beredskap mot<br />
å jobbe med flere og kanskje noen større<br />
problem. Det kan også tenkes at g jennom<br />
å klare noe på detaljnivå for en høyreback,<br />
for eksempel å lære seg å doble på kant, så<br />
kan det gi store positive konsekvenser for<br />
lagets totale prestasjon. Forutsetningen<br />
er at endringene iscenesettes av samarbeid.<br />
Den siste viktige premissen er at en<br />
har fokus på nåtid og framtid. Hva g jør vi<br />
om vi får sjansen en gang til.<br />
Innen denne metodikken er det utarbeidet<br />
ett sett med spørsmål for å framkalle<br />
refleksjon og handlingskompetanse.<br />
1. Hvordan ser spillet ut når det fungerer?<br />
2. Hva g jør du allerede av det du ønsker?<br />
3. Hvilke tiltak/ metoder er brukt for å<br />
klare det?<br />
4. Hva skal til for å g jøre mer av det du<br />
ønsker?<br />
Det viktigste er ikke hvordan en formulerer<br />
spørsmålene men den holdning som ligger<br />
bak.<br />
Tradisjonelt har det å være trener vært en<br />
maktfaktor i gruppen. Det er det fortsatt,<br />
men en kan med fordel dreie virkemidlene<br />
over fra å være en enehersker med frihet<br />
til å g jøre alt som han vil, befalende, til å ta<br />
i bruk andre strategier for ledelse.<br />
Tendensen er større trenerteam rundt<br />
lagene. Trenger en det om en er bevisst<br />
hvilke ressurser som ligger i spillergruppa.<br />
Spillere med mye spillerfaring, spillere fra<br />
andre kulturer og spillere med høy utdannelse<br />
eller bred sosial kompetanse. Her kan<br />
en finne gull om en har forstått hva en har<br />
”papirer på” – at en ikke kun har papirer.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 19
Tenåring i Tippeligaen<br />
– En kvalitativ undersøkelse av fotballspillere som<br />
ETABLERT: Rosenborgs Per Ciljan Skjelbred og<br />
Aleksander Tettey er eksempler på unge spillere<br />
som har etablert seg i Tippeligaen. Her sammen<br />
med John Pelu. Foto: DIGITALSPORT<br />
Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse min hovedproblemstilling: ”Hva er avg jørende for å slå<br />
g jennom i Tippeligaen som tenåring?” Gjennom dette vil jeg peke på hvilke faktorer som har hatt betydning<br />
for at de utvalgte informantene allerede i svært ung alder har greid å markere seg på norsk fotballs høyeste<br />
nivå. Ønsket har vært å komme i dybden på hva som kan være årsakene til å g jøre et (tidlig) g jennombrudd<br />
som fotballspiller. Ved hjelp av kvalitativt intervju som metode har jeg intervjuet jeg fire spillere som har<br />
greid dette g jennombruddet. I tillegg intervjuet jeg fire trenere som har vært svært sentrale i forbindelse<br />
med de utvalgte spillernes utvikling og g jennombrudd. Dette for å belyse problemstillingen både fra ”innsida”<br />
og ”utsida”.<br />
Av Roger Naustan<br />
Masteroppgave i coaching, Norges<br />
Idrettshøgskole<br />
Funnene i denne studien kan oppsummeres i tre<br />
hovedområder. Informantene ser ut til å ha et<br />
totalt veldig høyt aktivitetsnivå som unge. De<br />
har spilt svært mye fotball, men har også betydelig<br />
bakgrunn fra flere andre idretter.<br />
Det som har opptatt informantene mest er imidlertid<br />
det som går på psykologiske egenskaper<br />
og holdninger. Spillerne framstår som meget<br />
holdningssterke og treningsvillige. Spillerne<br />
ser ut til å være flinke til å balansere selvtillit<br />
og ydmykhet, og har gunstige responser<br />
på medgang og motgang. De ser også ut til å<br />
være gode til å gripe mulighetene som byr seg.<br />
Spesielt spennende har det vært å ta for seg<br />
hvordan spillerne er motivert, og de ser ut til å<br />
være både sterkt resultatorienterte og sterkt<br />
mestringsorienterte.<br />
Hva ferdigheter angår er det, med unntak av<br />
stor arbeidsmoral, lite klare fellestrekk. De mest<br />
interessante problemområdene ser imidlertid<br />
ut til å være de tekniske ferdighetene, samt det<br />
som omhandler tempo i beina, både som akselerasjon<br />
og kjapphet i retningsforandringer.<br />
Innledning<br />
Denne oppgaven har blitt til med et ønske om<br />
å komme i dybden, og se hvilke trekk som er<br />
avg jørende for at disse spillerne i ung alder har<br />
greid å ta steget opp i tippeligaen, og markere<br />
seg på den måten de har g jort. Kanskje kan det,<br />
på tross av et lite utvalg, være ting som går igjen,<br />
og at det slik sett kan være et potensial for<br />
å komme fram til noen ting som er viktige for<br />
andre?<br />
Det er ikke mange spillere som har greid dette<br />
steget, og det er slik sett en sjelden rase som<br />
er valgt ut. Jeg har gått inn med en bred inngang<br />
i forhold til hva som kan være avg jørende<br />
for de tidlige g jennombruddene, men vil ta tak i,<br />
og belyse de som skiller seg ut som de viktigste<br />
faktorene, og som slik sett er mest avg jørende<br />
for at <strong>net</strong>topp de utvalgte spillerne har greid og<br />
ta det steget de har g jort.<br />
Spillerne som er utvalgt til denne oppgaven<br />
er anonyme, og sitater presenteres i diskusjonsdelen<br />
med fiktive navn og klubber. De er<br />
imidlertid valgt ut i fra følgende kriterier:<br />
• De har et høyt antall aldersbestemte<br />
landskamper<br />
• De har et minimum av 25 tippeligakamper før<br />
fylte 20 år<br />
• De har debutert på det norske A-landslaget<br />
Kravene var imidlertid tøffe, så i et av tilfellene<br />
måtte jeg g jøre et unntak, den ene spilleren<br />
nådde 25 spilte tippeligakamper først som<br />
20-åring<br />
Jeg håper dette kan være et bidrag som gir<br />
mening for fotballinteresserte, fotballspillere<br />
og fotballtrenere, og at man kan finne nye eller<br />
forsterke viktige trekk på veien mot å utvikle<br />
den enkelte spiller maksimalt. Og g jennom dette<br />
berøre viktige forhold vedrørende spillerutvikling/talentutvikling,<br />
talentidentifisering og<br />
talentutvelgelse.<br />
Min bakgrunn er at jeg de siste 14 årene har<br />
vært en del av, som spiller eller trener, ulike talentgrupper<br />
som stort sett har inneholdt opptil<br />
flere aldersbestemte landslagsspillere. Som<br />
kretslagsspiller, kretslagstrener og soneansvarlig<br />
i Oslo Fotballkrets, som spiller i Rosenborg<br />
junior, trener for Skeid junior og nå trener for<br />
Rosenborg junior, har jeg etter hvert sett et<br />
svært høyt antall ”store talenter”. Jeg har sett<br />
de ulike talentene ende opp på totalt forskjellige<br />
nivåer, og venter nå i spenning på hvilket nivå<br />
individene i dagens generasjon kan nå.<br />
20 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
TEMA<br />
unge toppspillere<br />
har markert seg i Tippeligaen i svært ung alder<br />
Denne artikkelen tar utgangspunkt i min masteroppgave,<br />
av hensyn til omfanget har jeg tatt<br />
bort teori, metode og store deler av resultatene.<br />
For å lese den fullstendige oppgaven er det bare<br />
å ta kontakt.<br />
Teoretisk bakgrunn<br />
Det er g jort mye arbeid på talentidentifisering i<br />
fotball, og det danner et komplekst bilde av hvilke<br />
faktorer som spiller inn på fotballferdighet, men<br />
de g jennomgående mest vektlagte faktorene er<br />
fart, fotballforståelse, personlighet og tekniske<br />
ferdigheter. Spesielt interessant er det å se<br />
hvor stort fokus som rettes mot de personlige<br />
egenskapene. Bl.a. pekte Abbott og Collins<br />
(2003) på sju psykologiske ”skills” som var viktige<br />
for prestasjonen til idrettsutøvere:<br />
• coping with adversity<br />
• coachability<br />
• concentration<br />
• confidence and achievement motivation<br />
• goal setting and mental preparation<br />
• peaking under pressure<br />
• freedom from worry<br />
Holt og Dunn (2004) har også mange av de<br />
samme punktene som de ovenfor nevnte psykologiske<br />
”skills”, under det de kaller psykologiske<br />
karakteristika. De lister imidlertid også flere<br />
psykososiale kompetanser som de mener er<br />
sentrale i fotball:<br />
• Discipline (dedikert til idretten, og være villig<br />
til å forsake)<br />
• Commitment (sterkt motivert, og planlegging<br />
ut ifra mål)<br />
• Resilience (evnen til å håndtere motgang og<br />
vanskeligheter)<br />
• Social Support (evnen til å bruke følelsesmessig,<br />
informasjonsmessig støtte)<br />
Blant de psykologiske egenskapene er det motivasjonen<br />
som peker seg ut som den aller viktigste.<br />
Resultater og diskusjon<br />
I diskusjonsdelen vil jeg presentere de mest<br />
interessante områdene g jennom tre underproblemstillinger:<br />
1. Hva kjen<strong>net</strong>egner spillernes aktivitetsbakgrunn<br />
og oppvekstmiljø?<br />
2. Hvilke holdninger og psykologiske egenskaper<br />
kjen<strong>net</strong>egner disse spillerne?<br />
3. Hvilke ferdigheter (teknisk, taktisk og fysisk)<br />
har vært framtredende for at spillerne har<br />
slått ig jennom?<br />
1. Hva kjen<strong>net</strong>egner spillernes<br />
aktivitetsbakgrunn og<br />
oppvekstmiljø?<br />
Spillernes aktivitetsbakgrunn kjen<strong>net</strong>egnes<br />
grovt sett av de alle har hatt et totalt sett<br />
meget høyt aktivitetsnivå. I tillegg har alle vært<br />
ganske allsidige i sine yngre år. I dette tilfellet gir<br />
det mening å si at spillerne både har vært allsidige<br />
og spesialiserte. Dette pga av aktivitetsnivået<br />
har vært så høyt, og at en så stor del av det<br />
har vært fotball. Dette er i tråd med Hjermstad<br />
(1998) sine funn på elitespillere i fotball. Denne<br />
”allsidige spesialiseringen” har tre viktige poenger.<br />
For det første skisserer samtlige fire<br />
spillere et svært høyt aktivitetsnivå som liten,<br />
og oppover i tenårene. Dette fordeler seg på<br />
”alle” mulige slags idretter sommer som vinter,<br />
og fins både i uorganiserte, og organiserte former.<br />
Dette beskrives bl.a. g jennom Are:<br />
”så flytta vi hit…. veldig mye fotball, gymtimer.<br />
Gymtimer besto av ulike aktiviteter der og, for<br />
de hadde jo en plan om at vi skulle innom ulike<br />
aktiviteter i løpet av året, Gymnastikk, aerobic,<br />
dans som var flaut på den tida, men man stod<br />
på, man hadde en sånn slags idrettstalent, så<br />
man likte det man g jorde. De testa oss på ulike<br />
lengder, 3000 meter i ny og ne, svømmehall, når<br />
fotballsesongen slutta og det var lang pause og<br />
det ikke enda var så alvor og jeg var ung, da gikk<br />
jeg innendørs i tennishallen på kurs, spilte tennis,<br />
og så tok jeg stompeskia og sparka meg hjem”<br />
Hvorvidt alle typer aktiviteter kan tenkes å bidra<br />
til positiv utvikling som fotballspiller er nok noe<br />
usikkert. Men at det har bidratt til å skape en<br />
plattform, som har g jort det mulig å trene mye,<br />
og med høy intensitet, er det nok liten tvil om<br />
(Ommundsen og Høigaard, 2008). Den allsidige<br />
bakgrunnen som skisseres deler de med noen av<br />
våre beste idrettsutøvere internasjonalt rundt<br />
tusenårsskiftet (Gilberg og Breivik, 1998). Ommundsen(1989)<br />
peker også på at det å ha en allsidig<br />
aktivitetsbakgrunn kontra en spesialisert<br />
har flere andre fordeler, bl.a. på motivasjonssiden.<br />
Det andre poenget er at to av spillerne forteller<br />
om aktiviteter som de mener har hjulpet dem<br />
i utviklingen som fotballspillere. Dvs. at de indirekte<br />
mener at det er aktiviteter som har stor<br />
overføringsverdi i forhold til å utvikle seg som<br />
fotballspiller. Bl.a. beskriver Bjørn sin deltakelse i<br />
dans på følgende måte:<br />
”Jeg begynte på dansing når jeg var 7 år, og gikk<br />
på dansing til jeg var 14, så jeg gikk på dansing i 7<br />
år, så gikk på step-by-step i byen på danseskole,<br />
og der var jeg eneste gutten og det var jo litt<br />
kinky, men fikk utrolig mye ig jen for det nå da, ser<br />
jeg tilbake, har jeg fått veldig mye koordinasjon,<br />
smidighet, og veldig mye reflekstrening da, litt<br />
eksplosivitet.”<br />
Med tanke på hvordan viktig kroppsbeherskelse<br />
og balanse er i fotball, er Bjørn absolutt inne på<br />
et viktig poeng. Carl mente også at friidretten<br />
hadde hjulpet ham, en sammenheng som kanskje<br />
er enda lettere å se, med tanke på den betydningen<br />
hurtighet har i forhold til hva store klubber<br />
ser etter i forbindelse med talentidentifisering<br />
(Reilly og Williams, 2000; Reilly og Dust, 2005).<br />
Det kan derfor tenkes at det er noen idretter<br />
som har så stor overføringsverdi til fotball, at<br />
elementer av disse idrettene, burde vektlegges<br />
i større grad i treningsarbeidet. Dette er heller<br />
ikke overraskende om man legger til grunn den<br />
tidligere skisserte kompleksiteten i spillet generelt,<br />
og alle de ulike aspektene som griper inn i<br />
begrepet fotballferdighet.<br />
Det siste poenget er at på tross av denne allsidigheten<br />
har det ikke vært noen tvil om hva<br />
som har vært den desiderte hovedaktiviteten,<br />
og dermed den klare prioriteringen hos spillerne.<br />
Are beskriver fotball slik:<br />
” jeg fikk til og med en kopinøkkel av gymlæreren<br />
min, slik at hvis vi hadde gymtime de to første<br />
timene, så gikk jeg på kunstgressbanen to timer<br />
før gymtimen, det var ikke flomlys, det var full<br />
tåke enkelte dager, jeg holdt på og triksa fram til<br />
gymtimen, og satsa på at det var fotball i gymtimen<br />
og, så jeg var veldig, veldig glad i fotball fra<br />
jeg var liten av.”<br />
Denne ”driven” til å spille mye fotball fra veldig<br />
ung alder har nok vært svært viktig i forhold til<br />
å nå det nivået som kreves i en aktivitet som<br />
fotball. Den store mengden fotballtrening som<br />
spillerne beskriver fra de var små, er i tråd med<br />
Ericsson (1993) som hevder at for å nå ekspertnivå<br />
innenfor et spesifikt område, om det er<br />
kunst eller sport, kreves 10.000 timer med god<br />
trening (”deliberate practice”). Det faktum at en<br />
mange timer med relevant trening må til for å<br />
nå g jennom nåløyet til elitenivå i fotball er nok<br />
ingen overraskelse, særlig med tanke på at fotball<br />
er en kompleks idrett hvor det er et svært<br />
høyt antall utøvere.<br />
Et an<strong>net</strong> perspektiv på denne voldsomme treningsmengden,<br />
er det faktum at det naturligvis vil<br />
måtte ligge en meget sterk motivasjon til grunn<br />
for å kunne g jennomføre så mange timer trening<br />
(Singer et al., 2001). Denne motivasjonen vil<br />
sannsynligvis ligge både på det indre og ytre<br />
plan.<br />
Hvorvidt det er indre eller ytre motivasjon som<br />
er framtredende vil i neste omgang være med å<br />
påvirke hva slags retning motivasjonen tar hos<br />
den enkelte spiller. Om man tenderer til å være<br />
mestringsorientert eller resultatorientert har<br />
noe å si for hva slags mål man har med aktiviteten<br />
(Roberts et al., 1997). Man kan være opptatt<br />
av både mestring og resultat, og dermed<br />
score høyt på begge deler (Pensgaard og Hollingen,<br />
2006), og dette er nok i relativt stor grad<br />
tilfellet hos samtlige av mine informanter. På<br />
den ene siden er de konkurransemennesker som<br />
er meget dedikerte til det å vinne, samtidig som<br />
på den andre siden har fotball siden de var små,<br />
vært både morsomt og interessant, noe som i<br />
neste omgang har blitt til et veldig fokus på å<br />
utvikle sine ferdigheter. Summen av dette er<br />
sannsynligvis årsaken til at de har kunne legge<br />
ned så mange timer med målrettet øving for å<br />
bli fotballspillere på ”ekspertnivå”.<br />
I tillegg til spillernes aktivitetsbakgrunn spiller<br />
også familien en viktig rolle for samtlige av informantene.<br />
Familien, og særlig foreldrerollen, har<br />
også vært viet stor oppmerksomhet i tidligere<br />
studier på ekspertutøvere (Gilberg og Breivik,<br />
1998; Cote, 1999; Kay, 2000). Kay (2000) sier at<br />
familien er en nøkkelfaktor for at idrettstalenter<br />
skal utvikle seg, og studien til Gilberg og<br />
Breivik (1998) viser litt av det samme ved at<br />
foreldrenes støttefunksjon, hvor de stilte opp<br />
uten å utøve press har vært viktig. Bjørn peker<br />
på at foreldrene har fun<strong>net</strong> sin rolle, som han<br />
opplever som positivt og støttende. Mens Are<br />
snakker om sin far som nærmest selvfølgelig har<br />
vært en viktig bidragsyter til hans framganger.<br />
Det er imidlertid viktig å påpeke at familie ikke er<br />
synonymt med foreldre. Søsken kan også spille<br />
en viktig rolle, og særlig hvis det er eldre søsken,<br />
noe også studien g jort av Gilberg og Breivik<br />
(1998) viser. Det mest interessante fun<strong>net</strong> mitt<br />
i denne sammenhengen vedrører dette temaet,<br />
g jennom at tre av fire spillere peker på at en<br />
bror har hatt betydning. Spesielt to av disse tilfellene<br />
er interessante fordi de begge uoppfordret<br />
beskriver eldre brødre som har vært svært<br />
innflytelsesrike i forhold deres utvikling som<br />
fotballspillere. Dette går på at de var eldre, og<br />
var store forbilder for dem i en tidlig fase. Dette<br />
førte nok til at fotballinteressen ble fanget i<br />
svært ung alder, og at man også fikk mye gratis<br />
”hospitering på løkka”<br />
FOTBALLtreneren - nr. 42 - 2008 2009 21
i form av at man oftere fikk spille med de eldre<br />
enn hva andre jevnaldrende sannsynligvis fikk.<br />
Storebrødrene ble dermed en form for isbrytere<br />
som gikk opp stien for sine yngre brødre,<br />
slik at stegene antageligvis ble tatt tidligere enn<br />
de ellers ville ha blitt.<br />
2. Hvilke holdninger og<br />
psykologiske egenskaper<br />
kjen<strong>net</strong>egner disse spillerne?<br />
Dette er den problemstillingen som definitivt blir<br />
viet størst oppmerksomhet av informantene, og<br />
tillegges stor betydning med tanke på progresjonen<br />
i spillernes karrierer.<br />
I forhold til Williams og Franks modell (1998)<br />
angående potensielle prediktorer for fotballtalent<br />
er det personligheten, som særlig trenerne<br />
trekker fram når det kommer til å skille<br />
de som slår g jennom, fra de som nesten g jør<br />
det. Spillerne trekker det for så vidt også fram,<br />
men det faktum at det spesielt er trenerne<br />
som trekker fram disse faktorene er kanskje<br />
ikke overraskende, med tanke på at de også har<br />
sett svært mange ikke nå g jennom nåløyet, og<br />
har klare tanker om hvorfor disse ikke har klart<br />
det. Det at trenerne er opptatt av dette feltet<br />
stemmer også overens med Sæther (2004) som<br />
fant at når eliteserietrenere skulle identifisere<br />
talenter, var holdninger og det mentale aspektet<br />
to av tre hovedmomenter.<br />
Flere studier har vist at holdninger og psykologiske<br />
egenskaper er definitivt viktige i fotball<br />
(Abbott og Collins, 2003; Holt og Dunn, 2004;<br />
Reilly og Dust, 2005). I teorikapitelet har jeg<br />
konkret pekt på hvilke psykologiske egenskaper<br />
som forskningen hevder kan relateres til suksess<br />
i fotball.<br />
I det følgende vil jeg i lys av tidligere forskning<br />
diskutere funnene mine i tre hovedpunkter. Disse<br />
punktene griper tidvis over i hverandre, men jeg<br />
har for oversiktlighetens skyld likevel fun<strong>net</strong> det<br />
hensiktsmessig å dele dem inn i følgende kategorier;<br />
holdninger, psykologiske egenskaper og<br />
motivasjonsorientering.<br />
Holdninger<br />
Ikke overraskende er det et grunnleggende trekk<br />
hos alle fire spillerne at de er holdningssterke. I<br />
det ligger det at de hele veien er ryddige i sin<br />
opptreden. De følger tidspunkter, er ansvarsfulle<br />
i forhold til at de er en del av en gruppe, og i<br />
forhold til sin egen utvikling. Det å slurve i måten<br />
man opptrer på i forhold til de retningslinjene<br />
som g jelder, ser ut til å være totalt fraværende<br />
hos disse spillerne. Ares trener beskriver dette<br />
på følgende måte, og skisserer at det til og med<br />
kan bli for mye av det gode:<br />
”Holdninger, fullstendig på plass! Ehhh….. livsførselen<br />
hans, alt han g jorde, stod i forhold til<br />
hva han ville. Jeg skal bli god. Innrettet hverdagen<br />
fra han stod opp til han gikk og la seg på kvelden,<br />
var fokusert rundt at han skulle bli bedre fotballspiller.<br />
Kanskje vippa det litt over i perioder, kanskje,<br />
jeg er ikke sikker på det, men kanskje.”<br />
Det er ingen tvil om at gode holdninger er viktig,<br />
og er et meget godt utgangspunkt for suksess<br />
som idrettsutøver. Ares trener antyder imidlertid<br />
også at man kan bli for disiplinert. I dette<br />
ligger det at hverdagen kan bli for ensrettet<br />
i sin higen etter å bli bedre, og spørsmålet er<br />
hvorvidt å være den strømlinjeformede 24-timersutøveren<br />
er det optimale for å utvikle seg<br />
maksimalt. Dette støttes av Ronglan (2000) som<br />
hevder at disiplineringen kan gå for langt, og at<br />
det kan være en begrensning for viktige egenskaper<br />
i lagspill som kreativitet, overskridelse,<br />
og innovasjon.<br />
En del av det å ha gode holdninger, og i relasjon<br />
til sin egen utvikling som fotballspiller, har<br />
disse guttene det som jeg vil definere som stor<br />
g jennomføringskraft i forhold til det driver<br />
med i hverdagen på treningsfeltet. Det som<br />
blir at sagt skal g jøres, av enten trener eller<br />
spilleren selv, blir også nøyaktig utført. Og dette<br />
vil naturlig nok være en viktig bidragsyter til<br />
framgang. Som en del av fotballmiljøer g jennom<br />
mange år, vet jeg godt at veien fra ord til<br />
handling kan være lang for mange, og i lys av det<br />
vil jeg si at dette er et svært viktig punkt å ta<br />
med seg. Dette g jelder spesielt ved utvikling av<br />
mindre gode ferdigheter som krever et visst<br />
minstenivå. Å jobbe med å utvikle sine svakheter<br />
krever nøyaktig og langsiktig jobbing. Ikke minst<br />
om dette er egenskaper som det krever tålmodighet<br />
for å utvikle (for eksempel hurtighet).<br />
Bjørns trener forteller dette på følgende måte:<br />
”det er det som skiller de beste fra de nest<br />
beste, og det som Bjørn er ekstremt god på, han<br />
tar hele tiden steg, og setter seg hele tida nye<br />
mål ig jen, og vil bli best mulig, og da, samme om<br />
det g jelder å legge inn ekstratrening, eller om du<br />
må trene spesielt på en ting, du må g jøre et eller<br />
an<strong>net</strong>, så g jør Bjørn det, han snakker ikke bare<br />
om det. Han snakker ikke bare om at han skal bli<br />
best i Norge, han g jør noe hele tida for og bli best<br />
i Norge, og det er da du kan begynne å snakke om<br />
de rette holdningene,”<br />
Et an<strong>net</strong> trekk ved disse spillernes gode holdninger,<br />
er at de ser ut til å være godt internalisert.<br />
Det ser ut til å være slik at det å være<br />
nøyaktig i sin opptreden faller helt naturlig, og<br />
går av seg selv. Dette kan ha sammenheng med<br />
hvordan man har lært å te seg hjemmefra, men<br />
viser også at det kan være gunstig, og tidlig lære<br />
talentfulle spillere hvordan man forholder seg<br />
i en prestasjonsgruppe med fokus på utvikling.<br />
Dag sier dette:<br />
”jeg klarer ikke å loffe rundt på trening, det går<br />
bare ikke”<br />
Et fjerde fellestrekk spillerne har, og som er tett<br />
knyttet til den nevnte g jennomføringskraften<br />
er spillernes forhold til trening. Det at spilleres<br />
potensial for å nå ekspertnivå har sammenheng<br />
med at de er dedikerte i treningsarbeidet, og<br />
har en sterk ”commitment” til idretten, har også<br />
vist seg i tidligere undersøkelser (Holt og Dunn,<br />
2004; Reilly og Dust, 2005). Samtlige spillere<br />
skisseres å ha det man må kunne kalle en svært<br />
god treningsmoral og treningsiver. De har en<br />
klar oppfatning av sammenhengen mellom god<br />
trening, mengde med trening, og at dette er<br />
avg jørende for framgang på fotballbanen. Dette<br />
gir seg utslag av at de for eksempel ser effekten<br />
av det å holde seg skadefrie, og få mest mulig<br />
økter med seg i bagasjen. Are forteller:<br />
”det er desember nå…… det er mørkt når du<br />
drar på jobb…det er mørkt når du kommer<br />
hjem .. det er ti treninger på fem dager, så den<br />
måneden er meget tøff og tung mentalt, jeg<br />
tåler det, men jeg liker det ikke. Men jeg vet at<br />
jeg kommer til å ha nytte av det i sesongen. Så<br />
jeg ser fram til, jeg håper og se fram til resultatet<br />
av alt det arbeidet som jeg legger ned nå…<br />
da er det viktig å være skadefri, og få fullført<br />
hver eneste økt, og få putta den bak i sekken”<br />
I dette ligger det også et an<strong>net</strong> poeng som jeg<br />
vil si kjen<strong>net</strong>egner alle fire. Alle ser ut til å være<br />
ekstremt klar på at det er de selv som har ansvaret<br />
for sin egen utvikling. De peker på at det<br />
har vært mange gode hjelpere på veien, men at<br />
til sjuende og sist er det de selv som har vært<br />
avg jørende, Ares trener sier:<br />
”Først og fremst er han et produkt av han har<br />
jobbet med seg sjøl.”<br />
Det viser seg også at i tillegg til å være flinke til<br />
å jobbe med seg selv, er dette også spillere som<br />
samtlige er gode til å være med å heve gruppa<br />
som helhet. De bidrar med ansvarsfølelse, teamfølelse,<br />
og har en sterk oppfatning av at de er en<br />
del av en prestasjonsgruppe i et lagspill. Dette<br />
framstår for meg som en ferdighet som g jør<br />
de enda bedre enn de i utgangspunktet er, individuelt,<br />
ferdighetsmessig sett. Dette med tanke<br />
på at de framstår som en slags form for ”positive<br />
energispredere”, som g jør at andre også<br />
kan utvikle seg. De framstår dermed på ingen<br />
som de har g jort alt for å få sin egen karriere<br />
opp og fram, noe som man kanskje i utgangspunktet<br />
kunne la seg forlede til å tro. Ronglan<br />
(2008) bruker begrepene spillkompetanse og<br />
sosial kompetanse som til sammen blir lagspillkompetanse.<br />
Denne lagspillkompetansen er<br />
noe samtlige spillere definitivt besitter, og Carl<br />
beskriver en rivende utvikling som lagspiller på<br />
denne enkle, og presise måten: ”du blir jo tilpassa<br />
måten du spiller på, jeg har skifta fra å<br />
være litt sånn egoist da, og prøve å drible og<br />
sånn, til å være en sånn mer spillende type, og<br />
prøve å hjelpe laget da. Du må tilpasse og lære<br />
liksom hvordan det laget du spiller på, hvordan<br />
de spiller.”<br />
Carl beskriver hvordan han har endret spillestil<br />
i takt med sin utvikling som lagspiller. Treneren<br />
hans beskriver også en annen side av lagspilleren<br />
Carl, som jeg vil si er en meget god kvalitet<br />
i ei prestasjonsgruppe. Han skisserer et tydelig<br />
bilde av en pådriver i gruppa:<br />
”han er flink til å dra med folk, han er ikke redd for<br />
å ta på seg oppgaver, og heller ikke nye oppgaver,<br />
så han er veldig sånn aktiv. Aktiv pådriver vil jeg<br />
kalle det, sånn typisk pådriver type som bringer<br />
energi inn i gruppa”<br />
Psykologiske egenskaper<br />
Forskningen har presentert flere konkrete<br />
psykologiske egenskaper som hevdes å være<br />
gunstige som idrettsutøver på toppnivå. En side<br />
ved dette er hvordan man responderer på ulike<br />
scenarioer man opplever. Det å kunne reagere<br />
på en hensiktsmessig måte i forhold til de settingene<br />
som oppstår, er svært avg jørende for<br />
hvordan man utvikler seg som fotballspiller. Slike<br />
ting kan være på den ene siden negative opplevelser,<br />
som å bli rundspilt av en mye bedre motstander<br />
eller den personlige måten å takle det å<br />
sitte på benken. På den andre siden har man det<br />
med å takle suksess på en fornuftig måte. Noe<br />
som kan være en like stor utfordring i forhold<br />
til at suksess på det nivået disse guttene spiller<br />
på, fører til en enorm oppmerksomhet på mange<br />
ulike måter, ikke minst g jennom media.<br />
Disse spillerne hadde ikke hatt all verden av<br />
motgang i sine karrierer, men alle hadde hatt<br />
sitt og strid med ved enkelte anledninger, og<br />
spillerne syns og respondere med en ”jobbeenda-hardere-holdning”<br />
i de tilfellene hvor det<br />
var påkrevd. Dette er den psykososiale kompetansen<br />
som Holt og Dunn (2004) beskriver<br />
som ”resilience”. Dag blir blant an<strong>net</strong> beskrevet<br />
av sin trener på følgende måte angående det å<br />
sitte på benken:<br />
På oppfordring snakker imidlertid også noen av<br />
spillerne om kjente idrettshelter de har hatt<br />
som forbilder. I likhet med Gilberg og Breivik<br />
(1998) sin undersøkelse ser dette bare unntaksvis<br />
ut til å ha hatt noen stor betydning. Unntaket<br />
i dette tilfellet er Are. Han sier han har en spiller<br />
som er et massivt forbilde, og som har inspirert<br />
han veldig både i utviklingen som spiller, og som<br />
inspirator på video i forkant av kamper. For han<br />
virker dette å være svært betydningsfullt. Han<br />
bruker dette for å se en spiller i aksjon på<br />
22 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
et høyere nivå, og lærer av denne spilleren, både<br />
som fotballspiller, og hvordan han forholder seg<br />
til presset om å prestere, og trykket fra media.<br />
”også er han en sta j….! Positivt ment, i forhold<br />
til det at hvis noe ikke går hans vei, at<br />
noe er urettferdig, i stedet for å henge, så<br />
gir han gass, da skal han i alle fall bevise at<br />
det var feil det en trener g jorde”<br />
Det kan imidlertid være vel så krevende å takle<br />
medgang på en måte som g jør at man er i stand<br />
til å kunne fortsette å jobbe, og utvikle seg enda<br />
videre. I den forbindelse vil jeg si at samtlige<br />
spillere framstod med en selvtillit som g jorde at<br />
man lett kunne tro at dette kunne vippe over i<br />
selvgodhet, tilfredshet og metthet. Her var det<br />
imidlertid ganske klart at de syntes å være flinke<br />
til å balansere selvtilliten sin med en ydmykhet<br />
og en bakkekontakt som definitivt ikke var overfladisk,<br />
men heller overbevisende. Are sier det<br />
sånn:<br />
”Så da kan jeg fortelle at familie har vært viktig.<br />
Aldri vært typen som har tatt av, jeg har hatt<br />
beina veldig godt planta på jorda, og muligens<br />
er også det kjen<strong>net</strong>eg<strong>net</strong> mitt. Jeg legger ikke<br />
hodet på fatet, eller shower i media, eller sånne<br />
ulike ting.”<br />
I den sammenheng har man også det med å<br />
kunne lese det sosiale klimaet som råder i ei<br />
prestasjonsgruppe. Både trenere og spillere<br />
påpeker viktigheten av å finne sin rolle i gruppa.<br />
Viktigheten av å akseptere sin rolle i gruppa,<br />
er viktig for at gruppa skal akseptere deg. Noe<br />
som definitivt er viktig for å bedre betingelsene<br />
sine for å prestere. Et klassisk eksempel er den<br />
ydmykheten en ung spiller forventes å utvise<br />
ovenfor ei eldre gruppe med seniorspillere. Bjørn<br />
påpekte for eksempel hvordan det fulgte visse<br />
oppgaver med det å være yngst:<br />
”jeg har bært baller i fem år, fra dag en. Jeg hjalp<br />
til med alt, og fikk dermed stor<br />
respekt fra de eldre i gruppa da”<br />
I kontrast til denne ydmykheten, som man kan si<br />
balanserer den selvtilliten spillerne utviste, har<br />
man det personlighetstrekket som kanskje er<br />
det mest entydige de fire spillerne sett under et.<br />
Der er det som går på dette med å gripe sjansen<br />
til det fulle når den kommer, det man kalle en<br />
gunstig respektløshet. Dette er det som Abbott<br />
og Collins (2003) kaller ”peaking under pressure”.<br />
I forbindelse med for eksempel en tippeligadebut<br />
kommer man opp i en situasjon hvor en drøm<br />
muligens oppfylles, man kan møte det som g jennom<br />
media har blitt veldig profilerte spillere, sågar<br />
”stjerner”. Det å kunne møte den situasjonen<br />
med et fornuftig regulert spenningsnivå i form<br />
av å kontrollere angst, det som ofte blir kalt<br />
”nerver”, og få dette til å bli noe positivt vil være<br />
et veldig godt utgangspunkt for å prestere. Alle<br />
fire spillerne beskrev hvordan de hadde grepet<br />
mulighetene som kom, bl.a. g jennom liten frykt<br />
for nivået og navna de skulle møte.<br />
Motivasjonsorientering<br />
Selv om motivasjon også faller inn under psykologiske<br />
egenskaper, har det vært en så framtredende<br />
og viktig del av intervjuene at jeg ønsker å<br />
behandle det spesielt. Angående spillernes motivasjon<br />
kan man både g jennom både attribusjonsteorien<br />
og Banduras mestringsteori finne gode<br />
forklaringer på at spillerne stadig har mestret<br />
høyere nivåer. Framgang og utvikling har stort<br />
sett har blitt forklart g jennom egen dyktighet,<br />
og dette har nok g jort sitt til en stadig stigende<br />
selvtillit, som har vært gull verdt for motivasjonen<br />
til å trene, stå på, og utvikle seg videre.<br />
Carl beskriver for eksempel mestringen av et<br />
nytt nivå på en enkel og grei måte:<br />
”…hvis du først prøver å g jøre ting ….så syns du<br />
at ”oj! Det er dritskummelt!” Så g jør du det et<br />
par ganger, så syns du ikke det er i nærheten av<br />
å være veldig skummelt. Så fortsetter du bare å<br />
g jøre det, også til slutt så er det bare sånn…jeg<br />
må ha utfordring liksom! For meg så har det blitt<br />
sånn…første gangen jeg fikk spille en hel kamp, så<br />
ble jeg litt sånn småredd…men så går det bra…<br />
og så blir det sånn, det der har jeg g jort før, så<br />
går det veldig bra neste kamp, også blir det neste<br />
kamp, og så til slutt så er det en vane at du spiller<br />
bra, og du blir ikke redd for noe….”<br />
Enda mer interessant i forhold til motivasjon er<br />
kanskje det som går på motivasjonsorienteringen.<br />
Hvorvidt man er mestringsorientert eller<br />
resultatorientert, og som har effekt på hvordan<br />
man forholder seg til ulike resultater og<br />
prestasjoner på idrettsbanen. Dette med vinnerinstinkt<br />
og utvikling av ferdigheter var noe<br />
som både samtlige trenere og spillere var svært<br />
opptatt av. Det var liten tvil om at alle scoret<br />
relativt høyt på både mestrings- og resultatorientering,<br />
men det var definitivt variasjon i hvilken<br />
retning de hadde slagside mot. For eksempel<br />
bikka Are definitivt over til den mestringsorienterte<br />
sida, og treneren hans skisserte en spiller<br />
med et ekstremt utviklingsfokus:<br />
”Jeg liker å si det at hvis du skal utvikle en vinnermentalitet,<br />
så består den litt forenkla sagt<br />
i to, den vokser ut fra to dimensjoner. Den ene<br />
dimensjonen har med utvikling av utviklingsorientert<br />
fokus, det å kjenne kravene til idretten sin,<br />
vite sitt eget ståsted, sette seg utviklingsmål,<br />
det å ha evne til å jobbe med de. Ha stor g jennomføringskraft,<br />
der er Are forbilledlig,……kan<br />
ikke farta ikke huske å ha jobba med noen utøvere<br />
som har vært dyktigere enn han på akkurat det.”<br />
På den andre siden var nok Bjørn en som likte<br />
konkurransen sterkest. De to andre så ut til å<br />
se de to perspektivene mer likeverdig. Hvorvidt<br />
det ene betyr mer enn det andre, er for meg<br />
vanskelig å si så mye om, utover det at det definitivt<br />
trengs en ganske høy score på begge to<br />
for å kunne spille fotball på det høyeste nivået.<br />
Man må legge mye i potten for å utvikle seg til et<br />
ferdighetsmessig høyt nok nivå, men når kampen<br />
blåses i gang, er man nødt til å ha den vinnende<br />
mentaliteten og, om man skal ha noe i fotballen<br />
å g jøre.<br />
Ikke overraskende har samtlige utvalgte ganske<br />
tydelig en meget sterk indre drive og motivasjon<br />
for å spille fotball, dette er nok definitivt nødvendig<br />
for å brenne nok, og bruke tid nok til å bli<br />
god i en aktivitet som fotball. Den indre motivasjonen<br />
viser seg å være så sterk at det flere<br />
av intervjuobjektene skisserer et slags kjærlighetsforhold<br />
til fotballen. Treneren til Are sier<br />
følgende:<br />
.”Hvis du ser på mentalitetssida ved Are, så har<br />
han alltid vært veldig dedikert, han har hatt et<br />
kjærlighetsforhold til fotball, det har vært lett<br />
for han å spille mye fotball. Han har vokst opp på<br />
løkka og brukt tid på å stå ig jen å terpe og øve,<br />
og ikke minst leke seg, leken med ball har vært<br />
veldig nært han. Så han har en sånn indre drive, et<br />
kjærlighetsforhold til idretten sin, som har vært<br />
av avg jørende betydning for at han har blitt så<br />
god som han har blitt.”<br />
Dette har nok vært lignende for de andre, og<br />
mange andre unge fotballtalenter med dem, så<br />
dette er nok ikke noe unikt for de beste, men en<br />
avg jørende faktor som definitivt må ligge i bunn.<br />
En annen side av saken hvor det imidlertid er<br />
mer sannsynlig at disse har vært av de ”flinkeste<br />
i klassen”, er når det kommer til prioriteringer,<br />
og det Holt og Dunn (2004) kaller ”discipline”. Det<br />
å forsake andre ting for fotballen. Bjørn uttaler:<br />
”du så nesten ikke kompisene fordi du var så<br />
sliten, og da gikk det en tanke iblant til kompisene<br />
når de dro på byen, og var og drakk, men jeg fant<br />
jeg ut at skal det bli noe Bjørn, så må du prøve<br />
å g jøre det nå mens du har muligheten. Så det<br />
var på en måte helt greit, men samtidig var det<br />
kjipern når det gikk tungt. Det kom fram litt når<br />
det gikk tungt, når det gikk bra var det bare en<br />
rus”<br />
Hvorvidt man kan kalle dette forsakelse kan<br />
diskuteres, all den tid spilleren selv skisserer<br />
at følelsen av forsakelse har vært nærmest<br />
fraværende. Dette bunner sannsynligvis ut i fotballgleden,<br />
den indre gløden som er den desidert<br />
mest fremtredende motivasjonsfaktoren hos<br />
spillerne, selv om noen av dem også antyder at<br />
den anerkjennelsen man får av sine kvaliteter<br />
når alle kan se deg, også etter hvert har blitt<br />
en faktor.<br />
Andre ting som enkeltspillere har nevnt, men<br />
som ikke går like tydelig g jennom som røde<br />
tråder hos alle fire, er egenskaper som, lojalitet,<br />
bevissthet i forhold til de kravene som g jelder,<br />
og bevisste valg ved veiskiller i karrieren (for eksempel<br />
klubbskifter). Dette er egenskaper som<br />
sannsynligvis også har hjulpet de det g jelder, på<br />
veien opp og fram.<br />
3. Hvilke ferdigheter (teknisk,<br />
taktisk og fysisk) har vært<br />
framtredende for at spillerne<br />
har slått ig jennom?<br />
Angående hvilke ferdigheter spillerne er besittelse<br />
av er ikke bildet helt entydig. Kanskje ikke<br />
overraskende heller, all den tid fotball er så komplekst,<br />
og med tanke på at de ulike posisjonene<br />
på banen stiller ulike krav. Dette beskrives av<br />
Ronglan og Larsen (2003), som argumenter for<br />
at komplementære delferdigheter, og individuelle<br />
spisskompetanser er viktig for å skape prestasjoner<br />
i lagballspill. Ferdighet skapes i relasjon<br />
med andre, og også innenfor en spillstrategi,<br />
noe som kan føre til at spesielle spillkvaliteter<br />
blir særlig betydningsfulle. På tross av denne<br />
mangfoldigheten er det likevel er det noen områder<br />
som skiller seg ut som spesielt spennende<br />
problemområder. I så måte er hurtighet det som<br />
framstår som aller tydeligst. Tempo i beina blir<br />
av alle framhevet som et viktig område, enten<br />
som en viktig egenskap i spillet:<br />
”jeg er ikke så hurtig på langstrekk, men jeg er<br />
kvikk i beina når det smeller på 2-3 meter, da skal<br />
du henge med! Det har jeg alltid vært.”<br />
Eller som et område som krever et visst minstenivå:<br />
”… så hadde vi et kjempeutfordring på det her<br />
med intensitet i forflyttningene, og han hadde<br />
litt sånn skiløpersteg, så vi så tidlig at vi måtte<br />
jobbe med hurtighetsdimensjonen, ut fra 4 innganger.<br />
Vi måtte jobbe med den taktiske sida<br />
av hurtighetsdimensjonen veldig mye for å få<br />
kompensert den fysiske, der jobba vi veldig mye<br />
med video med filming, med bruk av interplay. Vi<br />
så mye på persepsjonsbiten i spillet hans, også<br />
jobba vi veldig med den asykliske hurtigheta, med<br />
agility, altså høyintensitetsløping og retningsendringer,<br />
fotrapphet, veldig mye der i forhold til<br />
førsteforsvarerrollen, og intensiteten ut av de<br />
3-4 første meterne, og de kravene som g jelder i<br />
forhold til løpshurtighet.”<br />
Dette er treneren til Are som tegner opp et bildet<br />
av et krav til hurtighet i fotball for å kunne<br />
henge med på Tippeliga-nivå.<br />
Et an<strong>net</strong> spennende område er det som går på<br />
de tekniske ferdighetene, evnen til nøyaktig og<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 23
ask ballbehandling. Her pekes to av spillerne<br />
ut som ekstremt teknisk skolerte og begavede.<br />
Dag skisseres som at dette har vært/er en<br />
utfordring som har begrenset han fra å være<br />
enda litt bedre, men at dette til en viss grad har<br />
blitt kompensert med taktisk klokskap. Carl er<br />
imidlertid litt vanskelig å plassere i denne sammenhengen,<br />
med tanke på at treneren og Carl<br />
har en litt ulik oppfatning av hans tekniske ferdighetsnivå.<br />
Det hersker imidlertid ingen tvil om<br />
at de begge er enige om dette har vært høyt<br />
prioritert i treningsarbeidet. Ulike typer touch,<br />
men ikke minst pasningsspill er den ferdigheten<br />
som trekkes fram mest i forbindelse med tekniske<br />
ferdigheter.<br />
Alle spillerne har imidlertid en basis som ikke skal<br />
undervurderes i denne sammenhengen. Dags<br />
trener uttrykker dette på følgende måte, og kan<br />
stå som g jeldende for alle fire spillerne:<br />
”så mange situasjoner som han har fysisk kapasitet<br />
til å komme opp i, ofte, og oftere enn folk<br />
flest! Det g jør at han får fram de sterke sidene<br />
i spillet sitt.”<br />
Denne fysiske kapasiteten og arbeidsmoralen<br />
g jør nok at disse spillerne har lett for å dekke<br />
store rom, bli synlige i spillet, og mye involvert.<br />
Dette er positivt i seg selv, men sannsynligvis<br />
også en viktig kilde til utvikling.<br />
Oppsummering<br />
Målet med denne undersøkelsen har vært å<br />
kaste lys over problemstillingen:<br />
”Hva er avg jørende for å slå g jennom i Tippeligaen<br />
som tenåring?”<br />
En bred inngang har blitt brukt for å sette fokus<br />
på problemet, og spillerne har selv fått beskrive<br />
hva de mener er årsakene til g jennombruddet.<br />
Trenerne har fått g jøre de samme vurderingene,<br />
og er kanskje enda tydeligere på hva som skiller<br />
informantene(de beste) fra de nest beste.<br />
Aktivitetsbakgrunnen til spillerne er interessant,<br />
og danner en grunnmur for hva som skal<br />
til for å bli god. Denne kan beskrives som nærmest<br />
en slags ”allsidig spesialisering” og peker seg<br />
tydelig ut i tre retninger:<br />
• Et meget høyt aktivitetsnivå i unge år, hvor<br />
allsidighet har bygd en god plattform for å<br />
trene mye.<br />
• Enkelte idretter tillegges spesiell viktighet<br />
med tanke på utvikling som fotballspillere.<br />
Eksempelvis friidrett og dans.<br />
• Fotball har vært klart idrett nummer én hele<br />
veien, og spillerne har på ulike måter skildret<br />
en enorm treningsmengde, med fotball som<br />
hovedaktivitet.<br />
Det klart største fokuset har blitt rettet mot<br />
holdningene og de psykologiske faktorene. Innenfor<br />
dette feltet har følgende trekk og<br />
psykologiske egenskaper vist seg å være g jennomgående<br />
for samtlige spillere:<br />
• Grunnleggende holdningssterke (ryddige,<br />
punktlige, ansvarsbevisste i forhold til seg<br />
selv og omverdenen). Disse holdningene sitter<br />
etter hvert i ryggmargen, og er dermed blitt<br />
automatiserte.<br />
• Gjennomføringskraft i forhold til trening.<br />
Både i forsterking av spisskompetanser og<br />
forbedring av svakheter.<br />
• Treningsmoral og treningsiver. Spillerne ser<br />
viktigheten av trening, og sammenhengen<br />
mellom trening og framgang<br />
• De er klare på at de selv er hovedansvarlige<br />
for sin egen utvikling<br />
• Teamfølelse. De er pådrivere, og også ansvars<br />
fulle i forhold til lagets prestasjoner i trening<br />
og kamp. Ikke bare seg selv, som man kanskje<br />
kunne la seg forlede til å tro.<br />
• Responderer på ulike typer av motgang med å<br />
jobbe enda hardere for og lykkes.<br />
• Takler medgang og suksess med en balansert<br />
selvtillit, slik at det ikke går over i selvgodhet<br />
og hovmodighet.<br />
• Ydmykhet i forhold til alder og rolle i prestasjonsgruppa.<br />
Viktig med tanke på respekt og<br />
aksept fra etablerte spillere, og g jør overgangen<br />
til seniornivå lettere.<br />
• Griper muligheter med en gunstig<br />
respektløshet!<br />
Summen av flere av disse punktene g jør at<br />
spillernes har veldig mye av det som Abbott<br />
og Collins (2003) refererer til som ”coachability”.<br />
Spillernes holdninger og psykologiske<br />
egenskaper g jør at de har et veldig godt utgangspunkt<br />
for coaching. Dette har flere positive<br />
sider, men er først og fremst et veldig godt<br />
ståsted for læring og utvikling. En bieffekt av<br />
dette er at spillerne blir lette å like for en trener,<br />
og blir da i tillegg, sannsynligvis enklere å slippe<br />
til når muligheten byr seg.<br />
I tillegg til dette, har man det som omhandler<br />
motivasjonen, her er ikke resultatene like entydige<br />
hele veien, men tar for seg interessante<br />
problemområder. Spillerne spriker litt på hvilken<br />
retning de ligger motivasjonmessig, hvorvidt de<br />
er mestringsorienterte eller resultatorienterte.<br />
Men alle fire scorer etter min oppfatning relativt<br />
høyt på begge deler. Motivasjonsmessig ligger<br />
det også en grunnmur, som det g jør for så<br />
mange unge, en indre glød, en drive, nesten et<br />
Abbott, A., Collins, D. (2003) Eliminating the dichotomy<br />
between theory and practice in talent<br />
identification and development: considering the<br />
role of psychology. Journal of Sport Sciences,<br />
22, 395-408<br />
Cote, J. (1999) The influence of the Family in<br />
the Development of Talent in Sport. The Sport<br />
Psychologist, 1999, 13, 395-417. Human Ki<strong>net</strong>ics<br />
Publishers. Inc.<br />
Ericsson, K.A., Krampe, R.T. and Tesch-Romer, C.<br />
(1993) The role of deliberate practice in the acquisition<br />
of expert performance. Psychological<br />
Review, 100, 363-406<br />
Gilberg, R., Breivik, G.(1998) Hvorfor ble de beste<br />
best? Barndom, oppvekst, og idrettslig utvikling<br />
hos 18 av Norges mestvinnende idrettsutøvere.<br />
Olympiatoppen – Norges Idrettshøgskole. Oslo.<br />
Hjermstad, G. (1998) Hva kjen<strong>net</strong>egner treningsbakgrunnen<br />
til norske A-landslagsspillere<br />
i fotball fra periodene 1982-1985, 1986-1989,<br />
og 1990-1993?. Hovedfagsoppgave. Norges<br />
Idrettshøgskole. Oslo.<br />
Holt, N.L., Dunn, J.G.H. (2004) Toward a Grounded<br />
Theory of the Psychosocial Competencies<br />
and Environmental Conditions Associated with<br />
Soccer Success. Journal of Applied Sports Psychiology,<br />
16, 199-219, 2004.<br />
Kay, T.(2000) Sporting excellence: A family affair?<br />
North West Counties Physical Education<br />
Association and SAGE publications.<br />
Ommundsen, Y.(1989) Tidlig spesialisering og<br />
prestasjonsfokusering i barneidretten. Norges<br />
idrettshøgskole, upublisert stensil, 1989. Oslo.<br />
Ommundsen, Y., Høigaard, R.(2008) Talentutvikling<br />
i idrett. Betydningen av funksjonelt talentbegrep,<br />
allsidighet og mestringsklima. Fotballtreneren,<br />
nr 2, 2008. s.32<br />
slags kjærlighetsforhold til å spille fotball. Denne<br />
sitter godt i hos spillerne, og har nok sammen<br />
med mestringen av stadig høyere nivåer, hjulpet<br />
dem til at prioritering av fotball, sjelden har<br />
vært opplevd som forsakelser.<br />
I forhold til hvilke ferdigheter og egenskaper<br />
som er avg jørende, utover det mentale, kan<br />
man se tendensen til at det er hurtigheten og<br />
de tekniske ferdighetene som fremstår som de<br />
mest interessante problemområdene. Dette har<br />
nok sammenheng med at fotballen er i stadig<br />
utvikling, og at denne utviklingen nok fører til<br />
at det blir stadig mindre tid og rom. I så måte<br />
er nok hurtighet i forflytningene i kombinasjon<br />
med de tekniske ferdighetene, det som er mest<br />
avg jørende i forhold til å kunne beherske stadig<br />
vanskeligere arbeidsforhold. Grunnmuren i dette<br />
tilfellet, er det å ha en skikkelig god arbeidsmoral<br />
og arbeidskapasitet.<br />
En basis som absolutt ikke skal undervurderes!<br />
Fotball er et mangfoldig spill, med rom for mange<br />
ulike typer. For de fleste vil likevel en solid aktivitetsbakgrunn,<br />
derav en stor mengde fotballtrening<br />
være et godt grunnlag. Videre derifra,<br />
ser kombinasjonen av å ha ”hodet på rett plass”,<br />
og ha forutsetninger for å kunne dekke mye rom,<br />
samt beherske lite tid og rom, ut til å være et<br />
gunstig utgangspunkt for å nå et høyt nivå som<br />
fotballspiller.<br />
referanser<br />
Pensgaard, A.M., og Hollingen, E. (2006)<br />
Idrettens mentale treningslære. 2. utgave. Gyldendal<br />
Norsk Forlag<br />
Reilly, T., Dust, B.(2005) Talent identification and<br />
development in soccer. Opatija, Croatia, Faculty<br />
of Kinesiology, University of Zagreb, c2005,<br />
p.412-415<br />
Reilly, T., Williams, A.M., Nevill, A., Franks (2000) A<br />
multidisciplinary approach to talent identification.<br />
Journal of Sport Sciences, 18, 695-702<br />
Roberts, G.C., Treasure, D.C., Kavussanu, M.<br />
(1997) Achievement motivation in childrens<br />
sport. Artikkelsamling Idrettspsykologi MAS<br />
445. Norges Idrettshøgskole, 2005. Oslo.<br />
Ronglan, L.T. (2000) Gjennom sesongen. En sosiologisk<br />
studie av det norske kvinnelandslaget i<br />
håndball på og utenfor banen. Dr. Scient. Avhandling.<br />
Norges Idrettshøgskole. Oslo<br />
Ronglan, L.T. (2008) Lagspill, læring og ledelse.<br />
Om lagspillenes didaktikk. Akilles forlag. Oslo.<br />
Ronglan, L.T., Larsen, Ø. (2003) Ballspillanalyse<br />
– mer enn arbeidskravsanalyse. Moving Bodies<br />
Nr.2, 2003<br />
Singer, R.N., Hausenblas, H.A., Janelle C.M. (2001).<br />
Handbook of Sport Psychology. New York: John<br />
Wiley & Sons, Inc.<br />
Williams, A.M.(2000) Perceptual skill in soccer:<br />
Implications for talent identification and development.<br />
Journal of Sports Sciences, 2000, 18,<br />
737-750<br />
Williams, A.M., Franks, A., (1998) Talent identification<br />
in soccer. Sports exercise and injury 4,<br />
159-165<br />
24 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
TEMA kronikk<br />
Drillo-effekten?<br />
Om treningslære og psykologisering av prestasjoner<br />
Egil Olsen er tilbake som landslagstrener i fotball. Med seieren over Tyskland ser det umiddelbart ut<br />
som at han fortsetter der ha slapp da han sluttet som landslagstrener i 1998. Straks blir spørsmålet,<br />
hva er hemmeligheten bak suksessen?<br />
Av Rolf P. Ingvaldsen<br />
Professor HiNT<br />
På slike spørsmål svarer Egil Olsen med å g jøre<br />
rede for sine taktiske disposisjoner basert på<br />
kampanalyse og en vurdering av de tilg jengelige<br />
spillernes kapasitetsprofil. For en som har<br />
treningslære som fagområde lyder dette som<br />
musikk i ørene.<br />
Samtidig er det påfallende at slike forklaringer<br />
ikke faller helt i god jord hos journalister og<br />
andre forståsegpåere. Egil Olsens svar med<br />
forankring i treningslære blir på en måte ikke<br />
akseptert som uttømmende. Det forventes<br />
at det må være noe an<strong>net</strong> – noe mer - som er<br />
forklaringen! Det g jøres derfor store anstrengelser<br />
for å tolke og forstå Drillos suksess med<br />
fotballandslaget med bruk av begreper som<br />
selvtillit, lagånd, lederegenskaper, karisma osv.,<br />
og når dette ikke rekker til så tyr en til uttrykk<br />
som Drillo-effekten.<br />
Slik psykologisering av idrettsprestasjoner er en<br />
kjent ”sport”, som g jør at en fører diskusjonen<br />
om idrettsprestasjoner fra det idrettsfaglige<br />
til det allmenne. Journalistisk og underholdningsmessig<br />
er dette sikkert salgsfremmende, da<br />
alle blir like meningsberettiget om hva som fører<br />
til suksess og gode prestasjoner. For eksempel<br />
vil en leders karisma og hvordan dette virker<br />
på utøvernes selvtillit være like relevant som<br />
forklaringsfaktor om en skal forstå prestasjonene<br />
til et fotballag, et håndballag eller et<br />
sangkor. At det oftere er suksess som avler<br />
selvtillit enn motsatt, spiller da heller ingen rolle<br />
når media skal gi sine analyser til underholdningens<br />
beste. Men det er vel ingen tvil om at slike<br />
”høytflygende” forklaringer selger aviser og øker<br />
seertall.<br />
Mer problematisk blir det om trenere og ledere i<br />
idrett på grunn av fokus på slike forklaringsvariabler<br />
i massemedia forlater treningslæren som<br />
ramme for sin virksomhet og går over til å psykologisere<br />
idrettsfaglige spørsmål. I verste fall fører<br />
dette til at en søker nøkkelen til prestasjoner<br />
i ”kumbaja-psykologiens” fagre løfter. En tenker<br />
seg da at en g jennom bruk av ulike psykologiske<br />
metoder som påvirker samhold, lagmoral, selvtillit,<br />
selvinnsikt, positiv tenkning, lederegenskaper<br />
osv., kan forbedre idrettsprestasjonene. I så<br />
måte er det i idrettspsykologien for eksempel<br />
g jort en mengde studier som prøver å forklare<br />
idrettssuksess ut fra lederegenskaper og<br />
trenerens personlighetstrekk. Alle slike studier<br />
finner stort sett en eller flere faktorer de<br />
hevder er avg jørende for suksess. Problemet er<br />
bare at det knapt finnes to studier som peker på<br />
de samme suksessfaktorene.<br />
Den eneste faktoren som synes stabil på<br />
tvers av flere slike studier, er at det er en<br />
fordel at lederen er litt mer intelligent enn de<br />
som skal ledes. En må da spørre, hvor mye av<br />
en idrettsprestasjon kan forklares g jennom<br />
psykologiske faktorer? Dersom et lag for eksempel<br />
er preget av konflikter som står i veien<br />
for prestasjoner, er det klart at arbeidet med<br />
lagmoral og samhold kan ha betydning. På den<br />
andre side, i en vanlig velfungerende gruppe, kan<br />
det å fokusere på slike problemstillinger bli som<br />
å ta smertestillende når en ikke har hodepine.<br />
Altså, selv om idrettspsykologien kan bidra til å<br />
løse spesifikke problemer som kan virke negativt<br />
på idrettsprestasjoner, er det ikke dokumentert<br />
at idrettspsykologen kan bidra til å heve<br />
prestasjonene ut over det normale og velfungerende.<br />
Her stiller legevitenskapen langt sterkere<br />
enn idrettspsykologien i og med at de fra<br />
midt på 1950-tallet fram til i dag systematisk<br />
har bidratt til super-prestasjoner g jennom<br />
utvikling og distribusjon av dopingmidler. Sagt<br />
på en annen måte, mens medisinen kan bidra til<br />
super-prestasjoner g jennom mange typer dop,<br />
har psykologien så langt ikke fun<strong>net</strong> fram til<br />
noe ”mentalt dop” som på tilsvarende måte kan<br />
fremme idrettsprestasjoner.<br />
Det er imidlertid også viktig å påpeke at psykologien<br />
kan være en viktig støttedisiplin for treningslæren<br />
i spørsmål om treningsplanlegging,<br />
utvikling av kollektive og individuelle ferdigheter,<br />
emosjonskontroll, barns utvikling osv. Men når<br />
en skal forstå gode prestasjoner på fotballbanen,<br />
blir nok det møysommelige arbeidet som<br />
for eksempel Egil Olsen, Øyvind Larsen, Ola By<br />
Rise, Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen, Nils Johan<br />
HEMMELIGHETEN: Drillo er tilbake med suksess<br />
som landslagstrener. Hva er hemmelighgeten?<br />
spør professor Rolf P. Ingvaldsen. Foto: DIGITALSPORT<br />
Semb og mange andre har lagt ned i kampanalyser<br />
og utvikling av spillemodeller de siste<br />
20-årene, langt viktigere. De to som har hatt<br />
mest suksess med å implementere resultatene<br />
av dette arbeidet er uten tvil Egil Olsen og Nils<br />
Arne Eggen. Derfor, når en<br />
skal lete etter nøkkelen til gode fotballprestasjoner<br />
kan der være et godt utgangspunkt å se<br />
på hvordan disse to arbeider. Etter flere år<br />
med idrettsfaglig samarbeid med flere av trenerne<br />
nevnt ovenfor, har jeg kommet til at herrene<br />
Eggen og Olsen for det første har det til<br />
felles at de klarer å operasjonalisere sine målsettinger<br />
som konkrete handlinger/arbeidsoppgaver<br />
på banen. For det andre behersker de<br />
begge kunsten å instruere og gi relevante og<br />
systematiske tilbakemeldinger til utøverne, slik<br />
at de ønskede handlinger og samhandlinger kan<br />
framelskes. Som begge understreker må dette<br />
skje på grunnlag av utøvernes kapasitetsprofil,<br />
av Eggen kalt ”godfot-teorien”.<br />
Samtidig er det også en vesensforskjell mellom<br />
disse trenernes ”spisskompetanse”. Som landslagstrener,<br />
hvor Olsen har hatt størst suksess,<br />
blir fokus på relativt kortsiktige taktiske disposisjoner<br />
i tilknytning til en eller få kamper. I RBK<br />
har Eggens sterke side i tillegg vært å arbeide<br />
med mer langsiktige strategiske disposisjoner.<br />
Det er derfor ikke gitt at de to trenerne uten<br />
videre ville kunne ha byttet plass og fått samme<br />
suksess. Men uavhengig av disse forskjellene bør<br />
en, for å bygge opp trenerkompetansen i norsk<br />
fotball, lete etter disse trenernes suksess i<br />
deres treneratferd og hvordan den er begrun<strong>net</strong><br />
i treningslære og ikke i deres personlighetstrekk<br />
eller karismatiske utstråling.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 25
Keepersituasjonen, keep<br />
Ballen ruller ig jen! Når dette skrives er allerede to serierunder i Tippeligaen unnag jort. Lagene i<br />
Adeccoligaen er i siste fase av forberedelsene, og Toppserien sparkes i gang samtidig med alle de<br />
andre seriene i Norge.<br />
Av Jan Erik Stinessen<br />
Fagansvarlig keeperutvikling NFF<br />
Norske landslag har allerede spilt flere<br />
treningskamper og turneringer som forberedelse<br />
til viktige kvalifiseringskamper<br />
både på kvinne- og herresida.<br />
De aldersbestemte<br />
landslagene er i kvalifisering<br />
nå (G17), eller skal ut i viktige<br />
kvalifiseringskamper utover<br />
våren.<br />
Utfordringene for norsk<br />
fotball står i kø, men det<br />
g jør også mulighetene!<br />
Flere medier har skrevet<br />
og meddelt at finanskrisen<br />
er bra for norsk spillerutvikling.<br />
Vi opplever at stadig<br />
flere unge spillere får<br />
spilletid på høyt nivå. Det er<br />
gledelig. Toppklubbene har<br />
i disse dager inne søknader<br />
om spillerutviklingsprosjekter<br />
av ulikt omfang – og<br />
mulighetene for god spillerutvikling<br />
er i dag store!<br />
Mitt anliggende i dette bildet<br />
er keeperutvikling og<br />
situasjonen i keeper-Norge. Lenge har vi<br />
hørt – og delvis slått fast – at situasjonen<br />
ikke er lys. Men det er lys i enden av tunellen,<br />
og kanskje i tunellen også? det g jøres<br />
mye godt arbeid med keeperutvikling i<br />
Norge, men vi kan selvsagt alltid g jøre ting<br />
bedre. Og det prøver vi på!<br />
Toppen<br />
I de to serierundene som er spilt når dette<br />
skrives, har vi sett flere gode keeperprestasjoner,<br />
også av våre norske keepere!<br />
Av de seksten lagene i Tippeligaen i år<br />
er det per i dag norske førstekeepere i ni.<br />
Thomas Myhre har kjempet seg tilbake og<br />
tatt plassen i Vikingmålet i konkurranse<br />
med to utenlandske keepere. Det er svært<br />
gledelig, og Myhre vil forhåpentligvis avslutte<br />
sin karriere med minst to gode sesonger<br />
i Viking. Kanskje kan han ta tilbake<br />
plassen som landslagskeeper også, slik<br />
en gammel keeper nå i TV2 har antydet<br />
allerede?<br />
I Brann er Håkon Opdal tilbake ig jen,<br />
skadefri, og vil sikkert få en sterk sesong<br />
(med mye å g jøre?). Jon Knudsen i Stabæk<br />
fortsetter å spille godt. I RBK er Rune A.<br />
Jarstein på plass som førstevalg, og etter<br />
en god landskamp mot Tyskland og solid<br />
innsats i to serierunder vårt klare førstevalg<br />
på landslaget. Skadesituasjonen hans<br />
ser imidlertid ut til å være bare halvveis<br />
under kontroll. Det blir spennende å se om<br />
han kan fullføre slik han har startet.<br />
TILBAKE: Håkon Opdal er tilbake i godt, gammelt slag i Brann-målet etter en<br />
trøblete fjorårssesongen. Han er en av mange gode, norske keepere i norsk toppfotball.<br />
Foto: DIGITALSPORT<br />
Lasse Staw er ig jen spilleklar etter en<br />
trøblete fjorårssesong og ser ut til å<br />
tegne godt. Unge Adam Larsen har fått<br />
tillit og tatt grepet om keeperplassen i<br />
Strømsgodset. I Molde har Jan Kjell Larsen<br />
fremdeles en god posisjon, og Espen<br />
Bugge Pettersen i Sandefjord og Ken<strong>net</strong>h<br />
Høie i Start er også vel etablerte keepere.<br />
Kanskje mest gledelig er det at flere av<br />
klubbene i Tippeligaen har ”rene” norske<br />
keepergrupper. Det g jelder Stabæk, Start,<br />
Brann, Molde og Rosenborg.<br />
Med rutine i massevis fra Jon Knudsen<br />
og Thomas Myhre, kombinert med voksne<br />
keepere som Rune Jarstein og Håkon Opdal<br />
samt ungdommelig pågangsmot fra<br />
Lasse Staw og Adam Larsen ser situasjonen<br />
absolutt ikke mørk ut. Det blir spennende<br />
å følge utviklingen til disse utover i<br />
sesongen.<br />
I Adeccoligaen er det omtrent samme forhold<br />
mellom norske og utenlandske keepere.<br />
Jeg håper at minimum elleve av de<br />
seksten lagene der vil stille med norske<br />
keepere som sine førstevalg.<br />
På kvinnesiden blir det spennende å se<br />
nivået i år, med tolv lag i Toppserien. Flere<br />
av de mest sentrale keeperne har vært<br />
ute med langvarige skader i oppkjøringa,<br />
og alle er nok ikke klare til seriestart<br />
heller. Allikevel er det lov å håpe på gode<br />
prestasjoner på keeperplassen her også.<br />
Våre aldersbestemte landslag både på<br />
gutte- og jentesida har utfordrende<br />
og tøffe kvalifiseringskamper<br />
på veien mot<br />
EM-sluttspill i år. Keepersituasjonen<br />
på disse lagene ser<br />
heller ikke verst ut, selv om<br />
det varierer noe fra kull til kull.<br />
På mange av lagene står ikke<br />
keeperne våre noe tilbake for<br />
keeperne på våre motstanderlag.<br />
Vi har enere på de aller<br />
fleste lagene, men bredden<br />
kunne godt ha vært større<br />
i enkelte årganger. Uansett<br />
blir det en spennende landslagssesong<br />
for alle lagene,<br />
fra A-lagene herrer og kvinner<br />
til G-15 og J-15.<br />
Arbeidet med å få fram flere<br />
og enda bedre keepere må<br />
imidlertid aldri stoppe opp.<br />
Vi må hele tiden – hver dag<br />
– på alle nivåer i norsk fotball<br />
jobbe hardt for å utvikle<br />
stadig flere bedre keepere.<br />
Etter å ha ”stått” i jobben som fagansvarlig<br />
for keeperutvikling i NFF i et drøyt<br />
år, vet jeg at det g jøres mye godt arbeid<br />
i fotball-Norge på dette feltet, men mer<br />
aktivitet og bedre kvalitet er alltid mulig å<br />
få til. Alt fra breddeklubber til toppklubber,<br />
fra krets til forbund må hele tida søke<br />
forbedring og utvikling!<br />
Kursutvikling<br />
For å nå målsettingen om flere og bedre<br />
keepere må ulike utviklingsgrep tas, og<br />
tiltak settes i verk. Den viktigste jobben<br />
med dette g jøres ute i breddeklubbene, i<br />
samarbeid med krets og etter hvert med<br />
toppklubb.<br />
26 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
erkurs og tiltak<br />
TEMA keepertrening<br />
I NFF har vi hele tiden sterkt fokus på utvikling.<br />
Når det g jelder keeperutvikling,<br />
jobbes det i disse dager hardt med å lage<br />
en ny utdanningsstige for keepertrenere.<br />
I løpet av året håper vi å ha på plass en<br />
kursstige som er bygd opp av følgende<br />
kurs for keepertrenere/trenere:<br />
1. KEEPERTRENERKURS 1,<br />
modul 1 BARNEFOTBALL<br />
Dette skal være et enkveldskurs for trenere<br />
i barnefotballen, opp til 12 år. Kurset<br />
er lagt opp med innhold som på Aktivitetslederkurs<br />
barnefotball. Hovedvekten<br />
er derfor lagt på ”lek og lær” der det er<br />
litt fokus på instruksjon og veiledning for<br />
aldersgruppen 11-12 år. Allsidighet og spillaktivitet<br />
står i sentrum, sammen med retningslinjer<br />
for barnefotballen.<br />
Kurset består av en liten teoridel, med<br />
mest praksis på feltet med vekt på spillvarianter<br />
og lekøvelser.<br />
2. KEEPERTRENERKURS 2,<br />
modul 2 UNGDOMSFOTBALL<br />
Dette er også et enkveldskurs som er<br />
bereg<strong>net</strong> på alle trenere, ikke bare keepertrenere.<br />
Kurset består av en liten teoretisk<br />
del, men mest praksis på feltet. Hovedvekten<br />
er lagt på de viktigste delferdighetene<br />
og hvordan man kan trene disse isolert og<br />
ikke minst sammen med laget. Det betyr at<br />
det vil bli presentert ideer til spillvarianter<br />
der keeperen blir utfordret både som<br />
spesialist og som lagspiller, og der valg og<br />
utførelse står sentralt.<br />
3. KEEPERTRENERKURS 2,<br />
Ferdighetsutvikling for keepere.<br />
Dette kurset har eksistert siden 2004 og<br />
vil fortsatt være et viktig kurs. Omfang 16<br />
leksjoner, helgekurs. Her er hovedvekten<br />
lagt på keeperen som en del av laget med<br />
samhandlingsøvelser som sentralt.<br />
4. KEEPERTRENERKURS 3,<br />
Utvikling av toppkeepere.<br />
Det jobbes med å lage et nytt kurs bereg<strong>net</strong><br />
på keepertrenere på toppnivå og de<br />
som jobber med utvikling av de beste unge<br />
keeperne. Dette kurset vil forhåpentligvis<br />
være ferdig i løpet av 2009. Det vil være et<br />
omfattende kurs. Planene per i dag er at<br />
det vil bli et kurs over fem dager (mandagfredag)<br />
med en skriftlig oppgave som skal<br />
leveres og presenteres/drøftes på en avsluttende<br />
todagerssamling.<br />
Mer informasjon om dette kurset vil komme<br />
senere.<br />
5. DVD, keeperferdigheter<br />
I tillegg til nye kurs jobbes det også med<br />
å lage en dvd som vil bli kursmateriell til<br />
Keepertrenerkurs 1 og 2. Denne vil ta for<br />
seg de ulike keeperteknikkene med læringsmomentene,<br />
men vil også vise øvelser av<br />
ulik funksjonalitet og øvelser der keeperens<br />
valg og samarbeid med utespillerne<br />
står sentralt. denne dvd’en vil forhåpentligvis<br />
kunne gi trenere på ulike nivåer mer<br />
kunnskap om keepertrening og keeperferdigheter.<br />
Målet er å ha denne klar i løpet<br />
av året.<br />
Andre tiltak<br />
I løpet av våren er det planlagt flere konkrete<br />
tiltak rettet mot forskjellige målgrupper.<br />
Jeg skal delta på flere forskjellige aktiviteter<br />
rundt i landet, med alt fra besøk på<br />
”Keeperakademier” til regionale tiltak i regi<br />
av kretsene. Det avholdes flere ulike keeperskoler<br />
og aktiviteten er høy!<br />
Av konkrete tiltak nevnes her noen vesentlige:<br />
TILTAK KEEPERTRENERE I<br />
TOPPSERIEN<br />
Under Toppserielagenes treningsopphold<br />
på La Manga i månedskiftet mars-april vil<br />
det være fagsamlinger for keepertrenerne,<br />
som i fjor. Her vil keepertrenerne<br />
samles til fagdiskusjoner, praksisøkter og<br />
samtale rundt kampobservasjoner. De aller<br />
fleste lagene har egen keepertrener med<br />
på dette oppholdet, og vi håper på stort<br />
utbytte av diskusjoner og samtaler underveis.<br />
TILTAK KEEPERTRENERE<br />
LANDSLAG<br />
21. april er det klart for fagsamling for<br />
keepertrenere på de ulike landslagene på<br />
herresida. Her vil fokuset være arbeidet<br />
før, under og etter tiltak på det enkelte<br />
lag, statusrapport på keepersituasjonen<br />
og arbeid med føringer for det videre arbeidet.<br />
En tilsvarende samling for kvinnesida<br />
vil bli avholdt noe senere. I høst vil det<br />
bli arrangert en fellessamling for alle landslagene,<br />
med et noe mer praktisk program.<br />
TILTAK KEEPERTRENERE TOPP<br />
12. mai er det klart for fagsamling for<br />
keepertrenere i Tippeligaen, Adeccoligaen<br />
og Toppserien. Som i fjor inviteres alle de<br />
ovennevnte til endagsseminar på Toppidrettsenteret<br />
denne dagen. Temaer i år vil<br />
være ”Keeperrollen og psykologi” der Geir<br />
Jordet vil holde et foredrag med påfølgende<br />
diskusjon. Dan Riisnes, Brann, vil kjøre<br />
en praksisøkt med utgangspunkt i ”Slik<br />
jobber jeg”. Denne praksisøkta vil bli etterfulgt<br />
av videopresentasjon og diskusjoner<br />
rundt øvelser og veiledning. Frank Mathiesen;<br />
AaFK, vil også presentere videoklipp<br />
til diskusjon omkring coaching, valg og utførelse.<br />
TILTAK KEEPERUTVIKLERE I<br />
KRETS<br />
Under ”talentleiren” i Porsgrunn i juni vil<br />
keeperutviklere i krets bli invitert til 3-4<br />
dagers samling med keeperutvikling 13-16<br />
år som tema. Norges beste keepere i alderen<br />
15 og 16 år vil være deltakere her,<br />
og keepertrenerne vil få et program med<br />
praksis, observasjon av trening og kamp,<br />
rapporter og faglige diskusjoner rundt<br />
keeperrollen og keeperutvikling.<br />
Flere andre tiltak er under planlegging,<br />
uten at rammene er klare på nåværende<br />
tidspunkt. Det g jelder for eksempel tiltak<br />
for keepertrenere på damesida under<br />
en VM-kvalifiseringskamp med kvinner A<br />
i september/oktober og en samling for<br />
keepertrenere landslag og andre interesserte<br />
under J/G-15-landskamp i august.<br />
I tillegg til dette både håper og tror vi på<br />
godt oppmøte på Cupfinaleseminaret i<br />
november der keeperrollen ig jen vil bli satt<br />
på kartet både for topp og bredde.<br />
Til slutt kan det nevnes at vi håper å kunne<br />
arrangere en studietur for keepertrenere<br />
i vinterhalvåret. Høyest på ønskelista står<br />
en tur til Spania for å studere hvordan man<br />
jobber med keeperutvikling og med keepere<br />
på toppnivå i en av verdens kanskje beste<br />
keepernasjoner.<br />
Budskapet<br />
Hva vil så være det viktigste å ta tak i når<br />
det g jelder keeperutvikling i Norge?<br />
Kort vil jeg her bare peke på at det viktigste<br />
for de unge spillerne er nok mengde<br />
aktivitet! Dernest er det viktig at når<br />
spillerne er modne nok og klare for mer<br />
spesiell keepertrening, at de får tilbud om<br />
det og at dette g jøres med kvalitet. Det<br />
g jelder innlæringen av delferdighetene,<br />
men vel så mye i spillsituasjoner der keeperne<br />
blir utfordret på mange fronter. Jobb<br />
mye med øvelser der keeperne hele tiden<br />
må foreta valg!<br />
Kjør g jerne egne keeperøkter der spesialoppgavene<br />
terpes, men husk at keeperens<br />
valg er svært vesentlig for om han/hun<br />
lykkes. Det betyr at vi må sørge for spillsituasjoner<br />
der keeperen blir utfordret på<br />
hele ferdighetsregisteret. Fotballferdighet<br />
består av valg og utførelse. Da må vi trene<br />
mye på valgene og, med kyndig veiledning.<br />
En keeper lever og dør med de beslutningene<br />
han tar! Øv på det du g jør i kamp!<br />
For de lovende unge keeperne i toppklubbene<br />
våre vil utfordringen være å ”få keeperne<br />
på banen”! Det er ikke nok med et<br />
godt treningsmiljø. En kamphverdag som er<br />
tilpasset behovet vil være vel så viktig. Men<br />
dette er klubbene klare over og forsøker å<br />
finne gode løsninger på.<br />
FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 27
tema BOKANMELDELSE<br />
fakta<br />
Ikke alt, men alt du behøver<br />
”Fysisk trening i toppfotball” heter en bok som Jostein Hallén har<br />
re-digert, i samarbeid med intet mindre enn 20 medforfattere/konsulenter<br />
(!). Den inneholder ikke alt om fysiske arbeidskrav i moderne<br />
toppfotball, og dertil hørende treningsmetoder. Den inneholder alt du<br />
behøver for selv å g jøre jobben.<br />
Tittel: Fysisk trening i toppfotball<br />
Redaktør: Jostein Hallén<br />
Forlag: Akilles<br />
ISBN: 978-82-7286-214-4<br />
Pris: 275,-<br />
Kjøpes: www.haugenbok.no<br />
eller bokhandlere<br />
Anmeldt av Otto Ulseth<br />
Trenerjobben blir ikke lettere av å lese denne boka.<br />
Tvert i mot; den blir bare enda mer utfordrende,<br />
fordi du enda bedre forstår hvor krevende og<br />
komplisert det er å være fotballtrener. Bokas ånd<br />
er sterkt preget av ydmykhet for fotballsportens<br />
særegenhet og kompleksitet. Den er fre<strong>net</strong>isk<br />
opptatt av å peke på hvor viktig det er at alt som<br />
g jøres må være tilpasset idrettens (og lagets)<br />
spesielle forutsetninger og utfordringer.<br />
Sånn er fotball: Det er snakk om mentale ferdigheter,<br />
alle typer tekniske ferdigheter, fysikk;<br />
utholdenhet, hurtighet (i alle varianter), styrke,<br />
bevegelighet og ig jen; mentale fysiske forutsetninger,<br />
sosiale ferdigheter, taktiske (individuelle<br />
og kollektive) osv osv.<br />
Det viktige er at en aldri glemmer helheten, at en<br />
aldri går seg vill i én eller to ferdigheter. Denne<br />
boka gir grunnlag for egen agering innenfor de<br />
fleste fysiske variablene – som (i likhet med alle<br />
de andre ferdighetsområdene) kan være helt<br />
avg jørende for sluttresultatet.<br />
Jeg tror ikke det nytter å være fotballtrener på<br />
høyt nivå uten å kunne ganske mye om alt dette.<br />
Så krevende er det. Det er ikke rart gode trenere<br />
har levd et langt liv, som har gitt dem muligheten<br />
til å erfare og lære, g jennom praktisk arbeid og<br />
teoretisk tilnærming.<br />
De dyktige av dem kan det meste av det som står<br />
i denne boka. De lar seg for eksempel ikke forføre<br />
av tidens vinder om at alt skal foregå i fire<br />
minutter. Utholdenhet har vi trent systematisk<br />
siden tidlig på 30-tallet, og mer eller mindre systematisk<br />
dokumenter det. Det meste som dugde<br />
da, g jør fortsatt det. Men bevisstheten om det<br />
kan aldri bli for dyp.<br />
Jostein Hallén kan dette. Du kan trygt g jøre som<br />
han anbefaler. Han gir, sammen med de 19 andre,<br />
til beste eksempler på hvordan treningsuka grovt<br />
sett kan se ut, i de forskjellige årstidene, og han<br />
peker på hvor viktig det er å finne ”balansen i livet”<br />
for de som skal prestere.<br />
Vi kan neppe bli verdens beste i alt som har med<br />
fotball å g jøre. Når det g jelder spillestil har vi i<br />
våre gode perioder antagelig vært det (her kunne<br />
vi kanskje ønsket oss noe mer om de spesielle fysiske<br />
kravene til den litt spesielle norske stilen). Vi<br />
kan sannsynligvis også bli det på fysisk trening,<br />
eller rettere sagt: fysisk trening som en del av<br />
helheten i fotball.<br />
Av denne boka fremgår det blant an<strong>net</strong> at det<br />
kan være krevende å øke den fysiske kapasiteten<br />
uten å gå utover selve fotballtreninga. Da må en<br />
antagelig g jøre det, også i sesongen. I det hele<br />
tatt: En bør trene fra 8-11 økter i uka, i henhold til<br />
anbefalingene her. En kan antagelig også bli mye<br />
mer effektiv, ved for eksempel å g jøre unna restitusjonstreninga<br />
rett etter kamp.<br />
I det hele tatt: Det er fortsatt mye å gå på, uten<br />
å bruke mer penger. Veldig mye. Det må være til<br />
inspirasjon for norsk toppfotball.<br />
historisk klipp<br />
Fra NFT-veteran Arne Sæbø<br />
har vi fått dette gamle<br />
avisutklippet – hentet fra<br />
Dagbladet 14. april 1940<br />
28 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009
juristens HJØRNE<br />
Oppsigelse av trenere<br />
begrun<strong>net</strong> i klubbens økonomiske forhold<br />
Av partner Claude A. Lenth og<br />
advokatfullmektig Lise Klaveness,<br />
Advokatfirmaet Hjort DA<br />
1. INNLEDNING<br />
– DET ARBEIDSRETTSLIGE<br />
UTGANGSPUNKT<br />
Finanskrisen har ikke bare rammet næringslivet.<br />
De siste måneders medieoppslag<br />
bevitner at fotballklubbene nå står overfor<br />
en periode med anstrengt økonomi, hvor de<br />
sportslige vurderingene i mange tilfeller har<br />
måttet stille seg bak prekære besparelseshensyn.<br />
Som fast rådgiver for Norsk Fotball-<br />
Trenerforening har vi i Advokatfirmaet Hjort<br />
DA merket en økning i sakstilfanget av oppsigelsessaker<br />
som er begrun<strong>net</strong> i fotballklubbenes<br />
forhold. Bistanden har strukket seg<br />
fra hvor trenere trenger rådgivning i forbindelse<br />
med oppsigelse, til tilfeller hvor trenere<br />
stilles overfor alternativet om å godta<br />
lønnsreduksjon. Det er ikke bare hovedtrenere<br />
som har merket rispet fra sparekniven - også<br />
de øvrige aktørene i et sportslige apparat<br />
som assistenttrenere, keepertrenere, spillerutviklere<br />
m.fl. har fått merke finanskrisen. I<br />
denne artikkelen brukes trener som en fellesbetegnelse<br />
på alle disse.<br />
Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at en<br />
klubb kan ha saklig grunn til å si opp en fotballtrener<br />
begrun<strong>net</strong> i virksomhetens forhold<br />
hvis følgende vilkår er til stedet:<br />
1. at det foreligger et saklig behov for omorganisering/nedbemanning<br />
2. at klubben ikke har an<strong>net</strong> passende arbeid<br />
å tilby treneren<br />
3. at utvelgelsen av ansatte som skal sies opp<br />
er basert på saklige utvelgelseskriterier<br />
4. at klubben foretar en interesseavveining<br />
mellom klubbens behov og de ulemper oppsigelsen<br />
medfører for den ansatte<br />
Klubben og treneren kan ikke gyldig avtale et<br />
dårligere oppsigelsesvern for treneren enn<br />
det som følger av arbeidsmiljøloven. Det er<br />
imidlertid ingenting i veien for at det avtales<br />
et sterkere oppsigelsesvern, for eksempel<br />
kan det avtales at klubben ikke kan si opp treneren<br />
begrun<strong>net</strong> i virksomhetens forhold. Det<br />
er viktig for en trener som havner i en oppsigelsessituasjon<br />
å finne ut hva som faktisk er<br />
regulert om oppsigelse i arbeidskontrakten.<br />
I mange tilfeller benyttes standardkontrakten<br />
som er fremforhandlet mellom Norges<br />
Fotballforbund, Norsk Toppfotball og Norsk<br />
Fotball-Trenerforening (standardkontrakten).<br />
Standardkontrakten henviser til de alminnelige<br />
regler i arbeidsmiljøloven om oppsigelse<br />
begrun<strong>net</strong> i virksomhetens forhold.<br />
I denne artikkelen vil vi redeg jøre nærmere<br />
for enkelte forhold som er særlig praktisk for<br />
oppsigelsessituasjoner i en fotballklubb.<br />
2. SAKLIGHETSVURDERINGEN<br />
Ved avg jørelsen av om en oppsigelse er saklig<br />
begrun<strong>net</strong>, skal det foretas en interesseavveining<br />
mellom klubbens aktuelle behov og de<br />
ulemper oppsigelsen medfører for den enkelte<br />
trener. Domstolene er tilbakeholdne med å<br />
overprøve virksomheters egne vurderinger<br />
av de bedriftsøkonomiske hensyn, og det er<br />
ikke slik at en klubb må vise til røde tall for<br />
at en oppsigelse kan anses saklig. Dette betyr<br />
imidlertid ikke at domstolene vil anse ethvert<br />
uttalt behov fra klubben som saklig grunn<br />
til oppsigelse. For retten vil det antagelig<br />
være av vesentlig betydning at klubben kan<br />
vise til at tiltakene er godt forankret i dokumenterbare<br />
interne overveielser, herunder<br />
styrevedtak, budsjetter, antatt rasjonaliseringsgevinst,<br />
om andre, mindre inngripende<br />
tiltak er vurdert etc. Hvorvidt en oppsigelse<br />
er saklig, må vurderes basert på klubbens dokumenterte<br />
beslutningsgrunnlag. Et særlig<br />
spørsmål som oppstår ved nedbemanninger/<br />
omorganisering i en fotballklubb, er om klubben<br />
saklig kan holde spillergruppen utenfor<br />
kretsen av stillingene som klubben vurderer<br />
som overflødige i omorganiseringen. Selv<br />
om domstolene normalt vil være varsomme<br />
med å overprøve virksomheters vurderinger<br />
av egne behov, kan det ikke utelukkes at en<br />
domstol vil kunne overprøve en beslutning om<br />
å rasjonalisere bort trenerstillinger og ikke<br />
spillere. Dette forsterkes i de tilfellene hvor<br />
klubben begrunner rasjonaliseringen i rent<br />
økonomiske hensyn.<br />
Det at en klubb har besluttet at det skal<br />
fortas oppsigelser begrun<strong>net</strong> i en vanskelig<br />
økonomisk situasjon, vil i realiteten si at klubben<br />
har fun<strong>net</strong> nærmere bestemte stillinger<br />
overflødige. Klubben må deretter forta en<br />
kvalifisert utvelgelse av hvilke personer som<br />
må vurderes i forhold til en mulig oppsigelse.<br />
Det er ikke slik at den som innehar den overflødige<br />
stillingen av den grunn saklig kan sies<br />
opp. For det første må klubben vurdere om<br />
det er an<strong>net</strong> passende arbeid å tilby vedkommende.<br />
Klubben har ikke plikt til å opprette en<br />
ny stilling, og treneren må antagelig finne seg<br />
i at an<strong>net</strong> passende arbeid innebærer andre<br />
arbeidsoppgaver og noe reduksjon i lønn.<br />
Hvis det ikke er an<strong>net</strong> passende arbeid, og<br />
en eller flere trenerstillinger blir overflødige,<br />
må klubben for det an<strong>net</strong> foreta en vurdering<br />
av hvorvidt den eller de trenere som har<br />
blitt overflødige har rett til å overta en annen<br />
eksisterende stilling med den konsekvens at<br />
vedkommende som innehar stillingen må sies<br />
opp. Det skal imidlertid mye til før en trener<br />
kan overta en stilling som allerede er besatt,<br />
og vurderingen skal baseres på forhånd definerte<br />
saklige utvelgelseskriterier, eksempelvis<br />
ansiennitet, eg<strong>net</strong>het, kompetanse og<br />
sosiale forhold. Siden trenere ofte er spesialiserte<br />
og engasjert på midlertidige kontrakter,<br />
er det grunn til å tro at trenere normalt<br />
ikke vil være aktuelle for andre administrative<br />
stillinger i en klubb.<br />
Hvordan klubbene velger å tilnærme seg et<br />
aktuelt rasjonaliseringsbehov kan variere<br />
mye fra situasjon til situasjon. For eksempel<br />
kan situasjonen være den at en klubb i sparingsøyemed<br />
har fått en spiller til å ta over<br />
trenerrollen i kombinasjon med sin rolle som<br />
spiller, som en såkalt ”spillende trener”. Videre<br />
kan det tenkes tilfeller der klubben ønsker å<br />
sette trenerrollen ut til en frivillig person<br />
som tar på seg jobben til mye lavere lønn enn<br />
det den opprinnelige treneren hadde, kanskje<br />
til og med vederlagsfritt, for å få erfaring og<br />
for å skape seg et navn som trener. Hvorvidt<br />
en oppsigelse av en trener med en slik begrunnelse<br />
vil være saklig, må vurderes konkret<br />
for hvert enkelt tilfelle. Uansett må klubben<br />
først tilby treneren stillingen på de nye vilkår<br />
før det foretas noen oppsigelse.<br />
Varigheten av treneroppdraget kan imidlertid<br />
komme inn som et ledd i interesseavveiningen<br />
mellom klubbens behov og de ulemper oppsigelsen<br />
medfører for treneren. Gode grunner<br />
taler for at klubben må dokumentere et mer<br />
prekært behov i de tilfellene treneren bare<br />
har ett år ig jen av sin kontrakt enn i de tilfellene<br />
det g jenstår flere sesonger.<br />
3. LØNNSREDUKSJON<br />
Det neste spørsmålet er i hvilken grad trenere<br />
må finne seg i lønnsreduksjon foreslått<br />
av klubben. Det er i praksis og teori alminnelig<br />
enighet om at arbeidsgiver ikke ensidig<br />
kan frata arbeidstaker lønn eller tittel i kraft<br />
av styringsretten, men at arbeidsgiver i slike<br />
tilfeller må gå veien om endringsoppsigelse.<br />
De samme saklighetskrav som skisseres for<br />
oppsigelse i punktet ovenfor g jelder tilsvarende<br />
for endringsoppsigelsene. Terskelen for<br />
slike endringer vil imidlertid normalt ligge lavere<br />
enn for ordinære oppsigelser, ettersom<br />
arbeidsforholdet tenkes videreført under andre<br />
betingelser. For en trener som står overfor<br />
valget om å godta en lønnsreduksjon, vil<br />
det være av sentral betydning om en tilsvarende<br />
lønnsreduksjon er tenkt g jennomført<br />
for de andre ansatte i klubben. Hvis klubben<br />
kan dokumentere at lønnsreduksjonen er saklig<br />
begrun<strong>net</strong> i virksomhetens forhold, og at<br />
reduksjonen rammer de andre ansatte tilsvarende,<br />
vil dette normalt anses som en saklig<br />
endringsoppsigelse. Endringsoppsigelsen vil<br />
derimot normalt ikke anses saklig hvis klubben<br />
bare planlegger å g jennomføre lønnsreduksjon<br />
for et fåtall av stillingene. Også her reiser<br />
det seg spørsmål om klubben saklig kan<br />
holde spillergruppen utenfor og bare pålegge<br />
kutt for trenere og stab forøvrig. I utgangspunktet<br />
må det antas at alle ansatte må<br />
være omfattet. Reduksjon av spillerlønninger<br />
som innebærer endringsoppsigelser kan gi<br />
spillerne hevingsgrunn som ig jen kan føre til<br />
at spillerne kan gå vederlagsfritt til andre<br />
klubber. Hvorvidt dette kan være saklig begrunnelse<br />
for å holde spillergruppen utenfor,<br />
er ikke avklart i rettspraksis.<br />
30 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009