VIKTIG - trenerforeningen.net

FOTBALL treneren 

NR. 2 • APRIL 2009 • 23. ÅRGANG 

DRILLO 

-effekten 

UNGE 

og gode 

VIKTIG 

om fysikk 

Offisielt organ for 

I samarbeid med 

FOTO: IVAR THORESEN

FOTBALL 

treneren 

Organ for Norsk Fotball-Trenerforening i samarbeid med 

Norges Fotballforbund 

23. årgang 

Styret i NFT 

Leder Steinar Høgtun, Blåbærsvingen 16, 9060 Lyngseidet. 

Tlf. priv.: 77 71 38 09 • Tlf. arb.: 77 70 13 97 • Faks: 77 70 13 81 

Mobil: 908 34 114 • e-post: steinar.hogtun@lyngen.kommune.no 

Nestleder Karl Johan Haavaag, Brekkene 3C, 5516 Haugesund 


Mobil: 906 12 942 • e-post: haavaag@gmail.com 

Tiltaksleder Rolf Magne Walstad, 

Lyn, Postboks 3928 US, 0805 Oslo Tlf. arb.: 67 10 15 81 

Mobil: 900 82 215 • e-post: rolf.magne@lyn.no • Faks: 23 00 51 91 

Styremedlem Frode Thomassen, Alstadenga 13, 8071 Bodø 

Tlf. priv.: 75 52 33 97 • Tlf. arb.: 75 51 75 95 Faks: 75 51 75 70 

Mobil: 917 52 973 • e-post: frode.thomassen@hibo.no 

Styremedlem Reidun Seth, Vestlundveien 43, 

5145 Fyllingsdalen • Tlf . arb.: 918 57 079 • Mobil: 942 77 458 

e-post: rseth@broadpark.no 

1. varamedlem Dag Opjordsmoen, Enggata 2A, 

2830 Raufoss • Tlf. priv.: 61 19 07 52 • Faks: 61 19 87 01 

Mobil: 970 77 069 • e-post: dag@toppfotballsenter.no 

2. varamedlem Tore Grønning, Væretrøa 80, 7054 Ranheim 

Tlf. 907 61 540 • Mobil: 907 61 540 • e-post: tore.gronning@rbk.no 

NFT administrasjon 

Norsk Fotball-Trenerforening (NFT), adm. leder Teddy Moen 

Postboks 8069 Vågsbygd, 4675 Kristiansand S. 

Tlf.: 38 07 22 84 • Faks: 38 07 22 84 • Mobil: 918 85 123 

org.nr.: 971 267 895 • e-post: tedmoen@online.no 

web: www.trenerforeningen.no 

Juridisk konsulent 

Advokatfirmaet Hjort DA. 

Kontaktperson: Frode Elgesem, partner 

Besøksadresse: Akersgata 2, 0105 Oslo 

Postadresse: Postboks 471 Sentrum, 0105 Oslo 

Tlf.: 22 47 18 00 • Faks: 22 47 18 18 

Mobil: 416 96 089 • e-post: frode.elgesem@hjort.no 

Fotballtreneren 

Redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Redaksjonsutvalg: 

Dag Riisnæs, Korallsoppveien 4B, 1476 Rasta 

Tlf. arb.: 21 02 93 22 • Faks: 21 02 93 01 

Mobil: 951 83 158 • e-post: dag.riisnaes@fotball.no 

Øyvind Larsen, Kildevn. 28C, 0590 Oslo 

Tlf. priv.: 22 65 86 28 • Mobil: 952 41 127 

e-post: oyvind.larsen@fotball.no 

Teddy Moen, Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

www.trenerforeningen.no 

Ansvarlig redaktør Ivar Thoresen 

Thorsheimjordet 1, 2560 Alvdal 


Mobil: 907 40 551 • e-post: ivar@dmtalvdal.no 

Nettredaktør Jan Otto Solberg 

Tøssedalen 9A, 5300 Kleppestø 


Mobil: 938 58 224 • e-post: jan.otto.solberg@fotball.no 

Webmedarbeider Teddy Moen 

Jaktoddv. 21, 4621 Kristiansand S. 


Mobil: 918 85 123 • e-post: tedmoen@online.no 

Produksjon og trykk Fotballtreneren 

Layout og trykk: 

DMT Kommunikasjon Alvdal as, 

Postboks 25, 2561 Alvdal. Tlf.: 62 48 97 08 • Faks: 62 48 97 07 

e-post: ivar@dmtalvdal.no • www.dmtalvdal.no 

Opplag: 2.200 

SAMARBEIDSPARTNERE 

MEDLEM AV 

INNHOLD 

s 7 – 9 

Trenerturen til England 

s 11 – 13 

Møte med de beste 

s 15 

Årets Trener III-oppgaver 

s 16-17 

Forbundstrenersamlingen 

s 18 -19 

Coaching og læring 

s 20 – 24 

Tenåring i Tippeligaen 

s 26 – 27 

Keepertrening 

s 30 

Juristens hjørne 

REDAKTØRENs 

Hold fokus! 

Straffesituasjoner, hands eller ikke 

hands, rødt kort, gult kort eller ikke 

kort… Vi har alt fått det i overdose 

fra de første rundene i Tippeligaen. 

Situasjoner spilt om og om ig jen 

i slow-motion på TV og g jennomdiskutert 

av studioekspertene. Flere 

enn en dommer er så langt spikret 

på veggen som udugelig på grunn av 

et tidels sekunds uoppmerksomhet 

eller en vurdering som i øyeblikket 

føltes riktig, men som i TV-bildenes 

avslørende vinkler viser seg å være 

gal. 

Vi kommer ikke utenom det. Det er 

en del av spillets idé og natur. Kontroversielle 

situasjoner vil – og skal 

– alltid bli diskutert. 

Spørsmålet er mer når det er blitt 

nok, på hvilken måte trenerne bidrar, 

om det er diskusjonene om dommerfeilene 

som utvikler norsk fotball 

videre – og ikke minst den signaleffekten 

det har nedover i breddefotballen 

om det vi husker best etter 

en vegg-til-vegg fotballkveld på TV2 

er et oppblåst fokus på enkeltsituasjoner 

med diskutable dommeravg 

jørelser, hvor både spillere og 

trenere med god TV-hjelp får oss til 

å tro at det er dommerens feil som 

Ivar Thoresen 

REDAKTØR 

innlegg 

Så er vi endelig i gang ig jen. Breddefotballen sparkes i 

gang for fullt i disse dager. Toppfotballen har spilt sine 

første serierunder – og allerede har vi sett og hørt nok 

til å g jenta oppfordringen om å holde det riktige fokuset. 

avg jør alle fotballkamper. 

Hvis 14-åringen tar etter landslagsspissen, 

og breddetreneren 

følger topptreneren på denne linja 

er vi kraftig ute av kurs. Forbildets 

makt er stor og budskapet blir å 

huske at hele fotballfamilien er 

avhengig av hverandre. Det blir ikke 

stas å være trener eller spiller, om vi 

ikke lenger har dommere.. 

Lykke til med sesongen – og vis 

respekt og ydmykhet overfor både 

spillere, motstandere og dommere 

på de ulike arenaene g jennom sommeren. 

Fra Tippeligaen til løkka! 

FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009 3

SIDEN sist 

LEDERENs corner 

Verv et medlem – motta gave fra NFT 

NFT har i dag ca. 1.650 medlemmer. Målsettingen er å øke 

dette antallet betraktelig. Vi vil derfor oppfordre medlemmer 

av NFT til å verve andre trenerkollegaer til foreningen. Vi 

sender en ”oppmerksomhet” (vervepremie) til de medlemmer 

som lykkes i å verve ett medlem eller flere til NFT. Send inn 

navn og adresse på medlemmet som er vervet til administrasjonen, 

og vi sender deg en gave i retur. Husk å påføre 

eget navn og adresse på innrapporteringen! 

”Halv pris” for nye medlemmer i 2009! 

Praksisen med at nye medlemmer betaler ”halv pris” det 

1.året av medlemskapet går videre. Dette er et viktig insitament 

for å rekruttere flere medlemmer. Nye medlemmer vil 

nå betale kr 400,- for medlemskapet samt kr 100,- i en innmeldingsavgift 

(engangsbeløp). Samme tilbud vil også g jelde 

for studenter på høgskole/universitetsnivå. 

Utmeldelser av NFT 

I følge NFTs statutter g jelder følgende: 

”Medlemmer som ikke ønsker å være medlem av NFT, er selv 

ansvarlig for skriftlig å melde seg ut av foreningen. Dersom 

årsavgiften ikke er betalt innen seks måneder etter fristen, 

som er 1. januar, kan medlemmet strykes og regnes som utmeldt 

av NFT. Skyldig årsavgift kan inndrives etter sivilrettslige 

regler. Ingen kan tas opp som medlem av NFT uten at 

tidligere økonomiske forpliktelser er g jort opp”. 

Husk å betale medlemskontingenten for 2009 

Alle medlemmer av NFT fikk i begynnelsen av januar tilsendt 

en faktura på medlemskontingenten for 2009. I begynnelsen 

av april ble 1.påminnelse på kontingenten sendt ut til som 

ikke har betalt. Årskontingenten er på kr 800,- (nye medlemmer 

kr 500,-). Det er helt avg jørende for foreningens daglige 

drift at medlemmene sørger for å betale inn denne kontingenten. 

Gjør dette i dag om du ikke allerede har g jort det! 

Adresseendringer 

Fra tid til annen får NFTs administrasjon melding om 

adresseendringer blant våre medlemmer. Noen er flinke til 

å sende en melding om dette, mens vi andre ganger må ha 

hjelp av posten til å finne fram til ny adresse når noen av 

våre medlemmer flytter. Dette medfører mye ekstraarbeid. 

Den beste forutsetningen for at du skal få den servicen du 

fortjener er at du melder rett adresseforandring til NFTs 

administrasjon umiddelbart. Send en e-post til 

tedmoen@online.no om adresseforandring. 

Send din e-postadresse til NFT 

Vi arbeider med å bygge opp et kartotek av e-post adresser 

på foreningens medlemmer. I fremtiden ønsker vi i større 

grad å kunne sende ut mer oppdaterte nyhetsmail, og derfor 

er det viktig at vi får tilgang på din e-post adresse. Ved 

å sende en e-post til tedmoen@online.no blir din e-post 

adresse registrert. 

Fotballsesongen 2009 er i gang. Rekordtidlig sesongstart 

g jør at kampsesongen blir lengre og dermed 

mer i samsvar med hva som ellers er vanlig i Europa. 

Uforutsigbarheten 

Fjorårets sesong var på mange 

måter overraskende. Ekspertenes 

forhåndstips om hvem som skulle 

kjempe om medaljer og nedrykk 

traff dårlig. Mest overraskende 

var det at storklubber som 

Rosenborg, Brann, Vålerenga, 

Lillestrøm og Viking i store deler 

av sesongen var utenfor medaljekampen, 

noen av disse befant 

seg til og med svært nær tabellbunnen. 

Manglende sammenheng mellom 

budsjettstørrelser og resultater 

var åpenbar. Et merkelig sammentreff 

som neppe kunne skje 

ig jen, mente mange. Etter 4 serierunder 

av årets serie er trenden 

ikke vesentlig endret. Bare 

Rosenborg har så langt plassert 

seg i medaljekampen. De øvrige 

lagene på tabellens øvre halvdel 

er klubber med mindre tradisjoner 

og mindre økonomiske ressurser. 

Man skulle tro at rekruttering 

av personell (ledelse, trenere og 

spillere) er en viktig forutsetning 

for å skape et topplag, og som 

ig jen henger nøye sammen med 

tilg jengelige økonomiske ressurser. 

Dette er en logisk slutning 

som man neppe kommer utenom 

dersom topplag skal etableres. 

petanse. Men forholdet ledelse/ 

trener, trener/spillergruppe er ny. 

I tillegg er ofte også spillergruppen 

endret. 

I en slik setting er relasjonene 

mellom menneskene uklare. Selv 

om man vet at mennesker som 

samhandler vil g jøre det etter 

samhandlingsregler og retningslinjer, 

vet man også at grupper 

produserer uformelle normer 

og mønstre som styrer deres 

atferd. Dvs. at noen – i kraft av 

ferdigheter og/eller karisma – vil 

ha større innflytelse enn andre. 

Lagånd dannes g jennom 

uformelle strukturer. På den ene 

siden kan det føre til samarbeid 

og åpenhet, på den annen side til 

konflikter og mistillit. 

Selv om jeg har tro på sannsynligheten 

for gode resultater g jennom 

logisk mål-middel tankegang, 

dvs. at klubben har gode økonomiske 

ressurser, dyktige ledere og 

trenere, god spillerstall med mer, 

vil det alltid være en usikkerhet 

hvordan mellommenneskelige forhold 

utvikler seg og hvordan dette 

påvirker et optimalt samspill. 

På kvinnesida er det større 

forskjeller på de beste og de 

svakeste lagene. Stabæk har rekruttert 

en førsteellever som i 

stor grad består av spillere med 

landslagserfaring. Det bør holde 

til seriemesterskap. Men sikker 

er jeg ikke. 

En naturlig oppfølging er å rette 

søkelyset mot de som forvalter 

økonomien, altså ledelsen som 

Hva g jør jeg når jeg får trøbbel 

ansetter trenere og trenere som 

med min arbeidsgiver? 

ofte medvirker til spillerkjøp. Å 

NFT er involvert i et sted mellom 20-30 arbeidssaker hvert ansette trenere som har oppnådd 

gode resultater er derfor 

år hvor et medlem av NFT har vansker i forhold til sin klubb. 

Hvis du føler behov for råd og informasjon om hvordan 

en rasjonell tilnærming. En nytilsatt 

trener befinner nærmest 

opptre når en vanskelig situasjon oppstår, ta kontakt med 

tedmoen@online.no 

alltid inne i en ”hurra-fase” hvor 

optimismen og rosende omtale 

er hverdagen. Media bruker også 

NFT-ambassadører 

treneransettelser som en viktig 

Øivind Granerud, Svanevein 72, 9512 Alta 

faktor når det skal gis forhåndstips 

om lagets mulige presta- 

Tlf. arb.: 78 45 02 13 • Mobil: 970 86 745 

e-post: oivind.granerud@hifm.no 

sjoner. 

Petter-Johan Pettersen, Sollien 59, 5096 Bergen 

Tlf. arb.: 55 59 58 23 • priv.: 55 29 49 92 • Mobil: 932 80 575 

Men å bygge et fotballag er en 

e-post: petter-johan.pettersen@fotball.no 

kompleks oppgave og kontinuerlig 

suksess for trenere er faktisk 

Karl-Joahn Haavaag, Brekken 3C, 5516 Haugesund 

Tlf. arb.: 52 70 04 80 • priv.: 51 11 08 06 • Mobil: 906 12 942 

e-post: haavaag@gmail.com 

ganske sjelden. Jeg tror trenere 

Hans Kristian Førlie, Baneveien 72, 3612 Kongsberg 

som oppnådde gode resultater 

Steinar Høgtun 

Tlf. mobil: 908 58 083 • e-post: hanskristian.foerlie@oest.no 

i fjor, også er gode trenere i år. 

Øystein Slemdal, Hexbergveien 34, 2016 Frogner 

De har neppe endrer sin trenerfilosofi 

eller sin faglige kom- 

LEDER NFT 

Tlf. arb.: 61 41 40 30 • Mobil: 901 51 324 • e-post: oystein@syntec.no 


TEMA 

trenerturen 2009 

Trenerturen 2009 – ved to av dem 

Årets trenertur til England gikk fra mandag 23. til fredag 27. februar. Oppholdet var denne gangen 

lagt til Lilleshall National Sports Centre, tidligere nasjonalt senter for the FA. Senteret ligger i 

Midlands, i utkanten av Wolverhampton. 

PÅ TUR: Artikkelforfatterne Leif Kåre Larsen og 

Tommy André Velde, sammen med islandske 

Heidar Thorleifsson. 

Av Leif Kåre Larsen 

og Tommy André Velde 

Mandag ble vi møtt av reiseleder og daglig 

leder i NFT, Teddy Moen, på flyplassen i 

Birmingham. Der stod han klar med leiebil 

og kursen ble satt for Lilleshall, som lå ca. 

1 time unna. Til sammen var vi 11 norske 

trenere samt en islandsk trenerkollega, 

Heidar Thorleifsson. Det var ikke fritt for 

at han umiddelbart ble g jenstand for noen 

kommentarer omkring den g jeldende finanskrisen 

på Sagaøya… 

Steve Wheatly fra Shrewsbury Town stod 

for det første faginnslaget. Som ”Assistant 

Head of recruitment” i klubben fortalte 

han inngående om ungdomsarbeidet i 

klubben og stikkordene var bl.a. ”why, when 

and how”. Interessant å høre hvordan en 

klubb med begrensede midler jobber for å 

utvikle spillere. 

Etter dette var det Teddy Moen som ga oss 

en historisk g jennomgang av fotballens 

opprinnelse og dens utvikling fra middelalderen 

frem til dagens profesjonelle fotball 

i England. Etter en liten sosial samling 

på kvelden på stedets ”vannhull”, bar det 

av sted i seng for trøtte trenere etter en 

lang reisedag. 

Tirsdag satte man kursen for Wolverhampton 

sitt fotballakademi. Til tross for 

at dette kun burde være en halvtime unna 

Lilleshall, tok det over en time før den 

lokale taxisjåføren lyktes med å finne korrekt 

adresse. Etter en kort presentasjon 

av klubbens ungdomsarbeid av akademimanager 

Kevin Thewell, fikk vi en omvisning 

på akademiet. Deretter ble oppholdet 

avsluttet med en internkamp hvor U16- 

og U18-spillerne var involvert. Her deltok 

bl.a. en 15-åring som er spådd av engelsk 

presse til å bli den første spiller som selges 

for £ 100.000.000. Vi får vente og se 

på om det er noe som vil skje i årene som 

kommer….. 

Siden det var kort avstand til Moluneux 

Ground, fikk vi tilbud om en privat omvisning 

på anlegget. Her ble vi minnet om 

klubbens storhetstid på 50-tallet, personifisert 

g jennom Wolves-legenden Billy 

Wright. Med 105 landskamper var han en 

klippe på både klubb- og landslag i perioden 

etter krigen. 

På veien tilbake erfarte vi at politiet i 

England ikke godtar at norske sjåfører 

bruker mobiltelefon mens de kjører, men 

med meget gode diplomatiske evner lyktes 

vi med å snakke oss ut av situasjonen. 

Men det er tross alt ikke mange deltakere 

på NFT sine turer som får sitte inne i en 

politibil! Heldigvis! 

På Lilleshall fikk vi anledning til å følge 

treningene til Team Møre, som var der med 

et gutte- og et jentelag (født 1994) og en 

rekke lokale trenerkapasiteter. Deretter 

gikk kursen til Coventry og 5. runde kamp 

i FA-cupen på Ricoh Stadium. Stemningen 

var topp da hjemmelaget lykkes med å slå 

Blackburn Rovers 1-0 og avansere videre 

i turneringen. 

Onsdagen startet med en teoriøkt med 

John Allpress fra the FA. Han hadde filmet 

deler av en treningsøkt og med utgangspunkt 

i dette utdraget fikk vi en god diskusjon 

omkring bruken av ”feedback” og 

hvordan man ser helheten i spillerutvikling. 

Etter lunsj var foredragsholderne Jeffery 

Bookman fra Chelsea og John Hassan fra 

Watford. Da vi fikk se fasilitetene til Chelsea 

kunne vi konstatere at de sto i stil med 

klubbens ambisjoner om å være verdens 

beste innen 2012. Kontrasten var stor til 

”lille” Watford som må jobbe i skyggen av 

storklubbene i London-området. De har 

som eneste klubb i sitt område et program 

med ”fulltids-lærlinger” fra 12-13 års 

alderen. Det betyr at spillerne blir hentet 

hjemme rundt 7-tiden om morgenen, 

klubber sørger for både skole, trening og 

måltider g jennom dagen, og ved 8-tiden 

på kvelden blir spillerne levert hjemme 

ig jen. De avsluttet presentasjonen med 

å vise det web-baserte trenerverktøyet 

”Inside Soccer”, som er et spennende program 

for både spillere og trenere. Samme 

kveld spilte Team Møre kamper mot West 

Bromwich Albion ( jentene) og Shrewsbury 

Town (guttene) og begge lagene vant sine 

kamper. 

Torsdagen ble delt mellom de som ønsket 

å være med på kampanalyse fra Team 

Møres kamper dagen før, og de som reiste 

av sted for å observere en treningsøkt 

med Shrewsbury sine lærlinger. Det 

siste var interessant, selv om det er lite 

fag man får med seg når stort sett øktene 

består av spill 11:11 på full bane. Men det 

var interessant å se forskjellene på ”fattig 

og rik” i engelsk fotball g jennom å sammenlikne 

Wolves og Shrewsbury. Litt ulike 

rammebetingelser kan en vel trygt si! 

Tilbake etter lunsj var vi klar for oppholdes 

siste teoriøkt. Foredragsholder var 

Craig Simmons fra the FA, som bl.a. har 

jobbet mange år på Lilleshall da det var 

det nasjonale senteret for Det engelske 

fotballforbundet. Han tok utgangspunkt i 

rammeverket ”the 4 corners” som ligger 

til grunn for all spillerutvikling i organisasjonen. 

Her diskuterte vi både de fysiske, 

psykiske, tekniske og sosiale momentene 

knyttet til spilleren. 

Etter endt økt var det bare å trøkke seg 

sammen i leiebilene og sette kursen mot 

Manchester (godt det alltid der de yngste 

som må sitte trangt bakerst…). Destinasjon 

var City of Manchester Stadium og oppg 

jøret i UEFA-cupen mellom City og FC 

København. Her fikk vi se at engasjementet 

til gruppens eneste City-fan var på topp 

(Svein Ola Braathen fra Lyngdal). Linjedommeren 

ble fortalt gang på gang i klartekst 

hva han burde g jøre! Men resultatet gikk 

til slutt riktig vei, og både Braathen og 

gruppen var tilfreds med 2-1 seier til de 

lyseblå. 

Fredag var det tid for pakking og klarg jøring 

for hjemreisen. På oppsummering var vi 

alle enige om at turen hadde vært vellykket 

med et godt faglig innhold og et topp 

sosialt fellesskap. Ønsket om mer observasjon 

av treningsøkter på feltet ble brakt 

opp i evalueringen, og dette er noe NFT får 

ta med seg i planleggingen av fremtidige 

turer. 

Til slutt vil vi bare takke hverandre og 

Trenerforeningen for en kjekk uke i England. 

En spesiell takk til daglig leder Teddy 

Moen i NFT som la forholdene godt til rette 

på alle måter. 


Utvikling av unge spillere – 

UTVIKLING: John Allpress med en praktisk 

økt om spillerutvikling. 

Under Trenerturen 2009 på Lilleshall National Sports Centre hadde John Allpress fra det engelske 

fotballforbundet (the FA) en praktisk presentasjon knyttet til hva de mener kan være målrettet 

spillerutvikling av unge spillere. 

Coaching metodikk: 

Oppdagelseslæring: Treneren presenterer en utfordring og 

spillerne finner sine egne løsninger på oppgaven. 

Coaching stil/tilnærming: 

Læringsfokus: 

Kunne observere, samt utnytte rom 

Organiseringen er basert på ledende spørsmål, smågruppe-arbeid 

og praktisk arbeid på feltet. 


Kunne observere samt utnytte rom – Styrt øvelse (”drill-øvelse”) 

Organisering: 

Gå inn - gå ut av spillet - område 48 x 36 meter (9 x 9 m ”firkanter”). 

Organisering: 

36 meter x 18 meter (8 firkanter av 9 x 9 meter) – 8 spillere involvert 

i øvelsen 

Spillerne forsøker å ta seg fra den ene enden av feltet til den 

andre siden, for deretter å repetere dette motsatt vei. Spillernes 

bevegelser er indikert av de hvite pilene, ballens bevegelse av de 

sorte og prikkede pilene. Spilleren skal tilstrebe og time sin bevegelse 

inn i en firkant (”square/grid”) i samme øyeblikk som pasningen 

ankommer denne firkanten. 

Ballen igangsettes sentralt på banen. Spillerne må forsøke å 

time sine løp inn i ”frie” firkanter for så å ankomme samtidig med 

pasningen, ikke før denne. De kan kun oppta firkanter som ikke er 

opptatt av med- eller motspillere. Når man har oppnådd å komme 

frem til den ene enden av banen, skal spillerne forsøke å ta 

seg tilbake til motsatt side. Spiller arbeider sammen med andre i 

samme farge. Man benytter tre baller samtidig. 


Skape, utnytte og opprettholde rom midt på banen som lag og 

individuelt. 

Skape, utnytte og opprettholde rom på midten av banen – 

individuelt og som lag – åpent spill. 

8 FOTBALLtreneren - nr. 2 - 2009

TEMA 

trenerturen 2009 

spillerutvikling i praksis 

Ballen skal spilles g jennom midtbanesonen; en blå spiller fra det 

bakre leddet kan flytte seg opp en sone for å skape en 4 mot 3 

(overtall). Ballen kan spilles tilbake til den bakre sonen om nødvendig. 

De to forsvarsspillerne (røde) i midtsonen nærmest eget mål 

kan ikke bevege seg inn i den øvre midtsonen. Men forsvarsspilleren 

(rød) i øvre midtsone kan bevege seg fritt på topp etter behov 

og ønsker. 

Spillerne på det angripende laget (blå) kan bevege seg fritt omkring. 

Deres midtbanespillere i samarbeid med frontspilleren skal 

forsøke å skape sjanser og score mål. 

Øvelsen snur rundt når det røde laget skal angripe. 

Utfordringen for spilleren: 

Øvelsen er basert på 8 mot 8 spillere. Man starter med 3 mot 

1 i begge de bakre leddene (28 x 18 meter) og 3 mot 3 spillere i 

midtsonen. Midtsonen er ig jen delt inn i 4 felter/firkanter (14 x 14 

meter – til sammen 28 x 28 meter) 

Den totalt banestørrelsen er på 64 x 28 meter. Store mål benyttes 

hvis mulig. 

Aktiviteten 

1. Se etter pasningsalternativer fra det bakre leddet samt gi 

hjelp og støtte for spillere i midtsonen. 

2. Se etter muligheter for å skape, opprettholde og utnytte rom i 

midtsonen, i den hensikt å bidra til å sette opp angrep på mål. 

Progresjon 

Forsvarende spillere i midtsonen kan bevege seg fritt, men må selv 

ta stilling til balanseforholdene knyttet til 1-2 situasjoner eller 2-1 

situasjoner. 


IMPONERENDE: Stabæk-lederne ble 

imponert over hva som møtte dem 

under besøket hos Chivas i Mexico. 

Foto: DIGITALSPORT 

TEMA spillerutvikling 

Med blikket rettet mot 

verdens beste 

Stabæk, fjorårets norgesmestre for juniorer, har de siste to årene fått muligheten til å erfare noen 

av verdens beste klubblag på kroppen i den årlige turneringen i Mexico. Copa Chivas arrangeres 

av den mexicanske toppklubben Chivas for 16.gang i byen Guadalajara, som ligger på 1800 meters 

høyde. Byen er den nest største i Mexico med nærmere 10 millioner innbyggere. I år var det Stabæk, 

Tottenham og Real Madrid som representerte Europa, mens U17-landslaget til Japan dekket Asia. 

Fra Sør Amerika stilte U18 (f.1991) landslagene til Mexico og Brasil, i tillegg til en rekke toppklubber 

som Santos (Brasil), River Plate (Argentina) ved siden av alle topplagene til Mexico (Monterrey, Cruz 

Azul osv.). Andre nasjoner som deltok var USA, Chile, Venezuela og Costa Rica. 

Av Jan Peder Jalland 

og Morten Tveit 

Stabæk G19-trenere 

For å sette turneringen på kartet fortalte 

Tottenham at de årlig deltok på trefire 

store internasjonale turneringer, og 

lederne vurderte denne turneringen som 

et VM for klubblag. Stabæk skrev i 2008 

samarbeidsavtale med Chivas, noe som 

sikrer klubben deltakelse i denne turneringen 

også i 2010. I fjor tapte juniorlaget 

fem kamper, men slo det japanske U17- 

landslaget 2-1. På to år har laget spilt tolv 

kamper i denne turneringen, men kun en 

har endt med seier. Målforskjellen i år var 

4-15, mens den i fjor var 4-16. 

Chivas – verdens beste på 

spillerutvikling? 

Som et ledd i samarbeidsavtalen 

mellom Stabæk og Chivas fikk Lars Bohinen, 

Pål Berg og Morten Tveit (delforfatter 

av denne artikkelen) besøke klubben noen 

dager før resten av juniorlaget kom til 

turneringen. Disse dagene ga oss innblikk i 

hvordan klubben drives fra barnefotballen 

til A-laget. 

En klar retning med verdivalg: 

Det første man møter i inngangspartiet 

på treningsfeltet til Chivas er tre store 

røde plakater med Visjonen, Misjonen og 

Verdiene. Visjonen er å oppnå fullkommenhet 

i basisferdigheter. Chivas hadde syv 

basisområder; 

1. Teknisk 

2. Fysisk 

3. Taktisk 

4. Teoretisk kapasitet 

5. Medisin, 

6. Psykologi 

7. Kosthold 

Klubben ønsket å vinne flest mulig titler 

med lagene sine. Bare mens vi var i Mexico 

deltok 16 årslaget på turnering i Brasil, 

mens 15 årslaget var i Chile. Chivas har 

150 ansatte, 12 leger, 40 speidere, 6 mentale 

trenere, i tillegg til en fysisk trener på 

hvert lag. 

De fysiske trenerne samles en gang i 

måneden og lager plan over hva de skal 

g jøre med lagene. Oftest g jennomfører 

de deler av økta med lagene sine, men de 

har også individuell oppfølging av spillere 

som trenger noe spesifikt. Det kan være 

opptrening etter skade eller manglende 

fysiske egenskaper i forhold til kravene. 

Alle spillerne tester synet to ganger i året, 

samt alle fysiske parametere som gir en 

fullverdig fysisk kapasitetsprofil. Dette 

danner grunnlaget for utforming av fysisk 

treningsopplegg. 

Rekruttering en nøkkel 

Chivas er en klubb som kun skal ha mexicanskfødte 

spillere på lagene sine. En av 

verdiene i inngangspartiet er nettopp 

nasjonalisme. Klubben har ikke hatt en 

utenlandsk spiller i klubben på 103 år. Med 

sine 40 speidere over hele Mexico rekrutteres 

spillere inn til klubben fra 14 årsalderen. 

Inne på treningsanlegget har klubben 

40 hybler hvor spillerne bor tre og tre 

sammen på få kvadratmeter. Talentidentifiseringen 

bestod av fire hovedområder: 

1. Teknikk 

2. Hurtighet 

3. Fotballforståelse 

4. Personlighet – vil ha spillere som står 

fram, tar ansvar og som liker store 

utfordringer. 

Kartlegging av spillerne skjer ute i moderklubbene 

før de inviteres til samling hos Chivas. 

Her spiller de mot klubbens egne lag 

med samtlige trenere som observatører. 

De beste spillerne fra disse kampene følges 

deretter opp nok en gang ute i moderklubb 

før de inviteres tilbake. 

Hvert år bytter de aldersbestemte 

lagene ut 4-5 spillere fra troppene sine. 

Alle spillerne går på skolen som ligger vegg i 

vegg med treningsfeltet, og det stilles krav 

fra klubben, at alle fullfører skoleløpet. 


Turneringskalender viktig 

Turneringsspill er den viktigste kamparenaen 

g jennom året for hvert enkelt 

lag. I den hjemlige serien og på treninger 

hospiterer de opp yngre spillere, men på de 

beste turneringene spiller de med de beste 

spillerne i den gitte årgangen. De beste 

årgangene drar på tre store turneringer 

hvert år, men kanskje bare en turnering 

med en dårlig årgang. 

En klubb i utvikling 

Klubben har i dag en stadion med kapasitet 

på 68 000 tilskuere, stadionet der Maradona 

g jorde sitt berømte mål i VM 1986, 

Estadio Jalisco. 

Den rike klubbeieren vil ha fullsatt stadion 

på hver kamp og holder nå på å bygge en 

ny stadion til 45 000 tilskuere som skal stå 

ferdig i løpet av året. På utsiden av stadion 

blir det 10 nye treningsbaner. 

Spillestil og forskjeller 

Alle lagene i Chivas spiller 3-4-3 eller 5-3- 

2. Fra gutter 15 år t.o.m A-laget spiller de 

samme system. Lagene under dette kan 

avvike noe, men jobber etter samme prinsipper. 

Når vi satt oss ned og så på forskjellen 

mellom et aldersbestemt lag i Stabæk og 

Chivas fant vi ut følgende forskjeller: 

Chivas 

Bedre rekrutteringssystem 

• Høyere trenerkompetanse 

• Bedre medisinsk oppfølging 

• Egen fysisk trener 

• Mental trener 

• Turneringsdeltagelse / kamparena 

• Mer homogen gruppe 

• Mer definert spillestil 

Stabæk 

• Bedre treningsforhold 

Motstanderne 

Vi velger å kommentere to av lagene vi 

møtte. Vertslaget Chivas var meget ballbesittende 

i sin 3-4-3 formasjon. God 

frispilling, hurtig vending av spill, trange og 

frekke kombinasjoner i mellomrommet var 

de mest sentrale elementene. 

Det andre storlaget i gruppa vår, Tottenham, 

kan beskrives som fysiske, meget 

pasningssterke, g jennombruddshissige og 

dyktige 1 mot 1 offensivt og defensivt. Det 

tok også med seg punchen og trøkket fra 

engelsk fotball, i form av kommunikasjon, 

duellspill og attitude. 

Stabæk står for ballbesittelse hvor vi vurderer 

graden av g jennombruddshissighet 

ut ifra situasjonen. Den spillende filosofien 

er godt forankret g jennom hele klubben og 

arbeidet med et pasningssikkert og bevegelig 

lag er en helt sentral del av oss. 

Best med mann i rygg? 

I situasjoner der spillerne var feilvendte 

med mann i rygg kom nivåforskjellen raskt 

til syne. Motstanderne var i motsetning til 

oss dyktige på å motta ballen med foten 

lengst unna forsvarsspilleren. Balltap i feilvendte 

situasjoner ble ett stort problem 

for oss, ettersom vi i tre av fem kamper ble 

spilt lave over lengre tid. Dette tok fra oss 

muligheten til å holde på ballen og flytte laget 

etter for å etablere oss på motstanderens 

banehalvdel. Evnen til å verne om ballen 

feilvendt var meget høy både i spiss- og 

midtbaneledd hos motstanderne. De spilte 

ofte opp på markert feilvendt midtbaneog 

angrepsspiller som en naturlig del av 

spillet. Kroppstilling, 1 touch, bruke av begge 

føtter samt hele foten, god balanse og 

mentaliteten til å holde motstander unna 

var hovedmomentene på det internasjonale 

nivået. Kvaliteten på våre spilleres 

forbevegelse var ofte ikke god nok og vi 

klarte heller ikke å binde opp stopperen slik 

at vi fikk kontroll på motstander. 

Kroppsvinkel 

De søramerikanske spillerne er dyktige på å 

skape seg en god kroppsvinkel i forkant av 

mottak. Fotarbeidet rett før mottak bar 

også preg av at spillerne ofte behersket 

flere teknikker med hele foten for både 

høyre og venstre fot. De behersket somnevnt 

å være feilvendt, men fikk sidevendt 

eller rettvendt seg relativt ofte slik at 

de fikk størst mulig spilleflate tilg jenglig. 

Vi definerer spilleflaten som den delen av 

banen som du til enhver tid ser foran deg. 

Gunstig spilleflate blir også en plussfaktor 

når det g jelder orientering ettersom dette 

er med på å få spilleren til å tenke ett og to 

steg frem i tid. Riktig kroppsvinkel handler 

om å tenke framtid og øker muligheten for 

å kunne spille i lengderetning hvis det er 

ønskelig. Sammen med kroppsvinkel slet vi 

med å orientere oss i forkant. Vi innførte 

begrepene fjernsøk, nærsøk og sistesøk. 

Fjernsøket omhandler informasjonsinnhentinga 

om hvor medspillere og motstandere 

er posisjonert, og derav hvilke 

fjernrom det kan være gunstig å angripe. 

Dette rommet kan da brukes direkte eller 

via virkemidler som vending av spill. Hurtig 

vending av spillet ser vi på som et av de 

viktigste virkemidlene for å skape ubalanse 

hos motstanderne mot etablert forsvar. 

Nærsøket beskrives som en spillers evne 

til å observere nærområdet rundt seg for 

å kunne se relasjonelle løsninger som små 

vegger eller trekant kombinasjoner på ett 

touch. Sistesøk er orienteringa rett før 

mottak hvor spillere innhenter informasjon 

før valg av antall touch ut fra avstand til 

motstander/medspiller. Dette gir spilleren 

mulighet til å endre valget sitt i det forutsetningene 

for situasjonene forandrer seg. 

Det er spesielt fjernsøket og sistesøket 

spillerne i for liten grad utførte og/eller at 

kvaliteten på søket ikke var god nok. Konsekvensen 

av dette ble trange løsninger og 

lite vending av spill. 

Luftslott? 

1,69 høy og relativt spe av bygning. Men 

han kunne ”fly”. Flere av søramerikanerne 

kunne ”fly”. Våre ”kjemper” sto stille og ble 

flydd over. Overraskelsen over å tape 8 

av 10 hodedueller var stor. Kun i egen 16- 

meter vant vi dueller. 

Hvorfor? Spennet i kroppen rett før selve 

satsen og headingen, bestemt blikk på ball, 

tidlig sats, tøffhet og rent treff på ball. 

Den tydeligste forskjellen g jaldt tidspunktet 

for satsen. De var i lufta da vi tok vår 

sats, hengende over oss. De søramerikanske 

motstanderne var dyktige på å skape 

seg rom for å ta med seg fart inn i satsen 

samtidig som Stabæk-spillerne sjelden 

klarte å få kroppskontakt for å hindre 

opphoppet. Vi sto og de hoppet over oss. 

Her taper Jørgen Skjelvik en duell mot en 

cruz Azul spiller 

Bruddet – det enkle er som 

regel det beste 

Før turneringa ble læresetningen ”enkelt i 

brudd” benyttet. Når motstanderen holdt 

internasjonalt nivå kom behovet for en ytterligere 

konkretisering. Tilby i brudd, snakk 

i brudd og spill i brudd ble en sammensatt 

læresetning som kom til live i Mexico. Bruddet 

ble derfor en sentral del av kampstrategien 

ettersom vi ble spilt lave og/ 

eller ønsket mer etablert angrepsspill for 

å styre kampen slik at vi fikk brukt vår spisskompetanse. 

Vi ønsker å utnytte de gunstige 

overgangene, men har også et ønske 

om å kontrollere kampene med ball i laget. 

Jeg vil! 

I fire av fem kamper slapp vi inn frispark 

fra 20-25 meter. Uflaks, tenkte vi første 

og andre gangen. Senere ble dette et 

symbol på hvordan motstanderen terper 

og terper på slike detaljer. I samtale med 

Tottenham-treneren kom det tydelig frem 

at deres frisparkskytter prikket inn fire av 

fem når han trente på egenhånd. Hva g jør 

vi trenere for å legge til rette for dette? 

Naturligvis ble neste spørsmål hva g jør 

spillerne selv for å bli best mulig på dette 

og andre detaljer? Hva slags kultur har vi? 

Kampdimensjonen 

De fleste lagene ønsket å benytte seg av 

mellomrommet som en sentral del av spillet 

sitt. Chivas lå ofte med tre spisser sentralt 

i banen hvor en til to av dem droppet 

ned i mellomrommet og satte opp små 

kombinasjoner under trange forhold. En 

klar motsetning til den norske tilnærmingen 

hvor vi ofte tidlig søker bakrommet 

eller duell høyt i banen? Konsekvensen for 

oss ble at vi kom i undertall sentralt og 

måtte falle inn med kanter. Ved de situasjonene 

hvor stoppere ble dratt ut i press 

var de meget dyktige på å angripe rommet 

som da åpnet seg. Hva slet de med? Avslutninger. 

Både når det g jelder valg av tidspunkt 

for avslutning, avslutningsteknikk 

og selve den tekniske utførelsen. De avsluttet 

ofte fra 20+ meter og klarte ikke å 

utnytte mulighetene i siste tredjedel. 


TEMA spillerutvikling 

DE BESTE: Stabæks juniorer har fått møte 

Chivas og flere av verdens topplag i sin 

klasse under Copa Chivas i Mexico. 


SLÅTT I LUFTA: Jørgen Skjelvik taper en 

duell mot en Cruz Azul spiller i Mexico. 

Stabæk-spillerne kom til kort i 

luftduellene. 

Vi utviklet oss mye med å stenge korridorer 

sentralt, men vi ble som tidligere nevnt spilt 

lave eller måtte legge oss lavt for å stenge 

mellomrommet. Allikevel videreutviklet vi 

et konstruktivt pasningsspill hvor vi turde 

å stå for vår filosofi. Dette gikk nok på 

bekostning av resultatet i enkelte kamper, 

men dette fører til en bedre spillerutvikling 

i tråd med våre grunnleggende blå verdier. 

Hjemme på norsk jord er det også tydelig 

at erfaringene med den internasjonale 

matching har g jort spillerne bedre i stand 

til å håndtere ulike faser av kampen. Fotballkampen 

vil alltid ha to dimensjoner: Spill 

- motspill. 

Konsekvenser i 

treningsarbeidet 

I etterkant av turneringa har vi hatt flere 

prosesser hvor vi ønsket å omsette erfaringene 

til læring, nytenking og utvikling av 

spillere/trenere. For oss trenere handler 

det også om å vurdere treningsinnhold, 

treningsmetoder og finne ut hvor skoen 

trykker for enkeltspillere individuelt, relasjonelt 

og strukturelt. 

Vi implementerer deløvelser og spilløvelser 

hvor frontspillerne og midtbanespillerne 

får ulike situasjoner og mange repetisjoner 

feilvendt med press. Fra-mot bevegelsen 

er sentral, men vi arbeider nå også 

med evnen til å verne om ballen feilvendt 

uten forbevegelse. Dette innebærer tett 

press, men kan samtidig gi angriperen 

bedre kontroll på forsvarsspilleren. Dyktigere 

internasjonale 1. forsvarere som er mer 

markeringsorienterte og bryter foran er 

bakgrunnen for dette fokuset. Spørsmålet 

om spillerne trenger mer coaching på valg 

i spill eller flere del-øvelser har også vært 

g jenstand for diskusjon. Gjennom det gode 

samarbeidet med NTG har vi treningstid 

nok til å kunne prioritere begge deler, men vi 

ser absolutt behov for mer individuell trening. 

Manglede ferdighet, både handlingsvalget 

og handlingen, som førsteforsvarer er 

noe klubben som helhet har satt fokus på. I 

kraft av dette prøver vi nå ut 3-4-3 på de 

yngre lagene. På G19 har vi også prøvd det 

ut mot topp russisk motstand. Her håper vi 

å tvinge frem flere 1 mot 1-situasjoner for 

backleddet. Ved en dårlig 1. forsvarsjobb vil 

det få større konsekvenser. Har vi mistet 

noe av ærg jerrigheten ved å bli forbigått 

som førsteforsvarer? Manglende konsekvenser 

av å bli gått av ettersom vi har ett 

sikkerhetsnett med 2. forsvareren i sonetenkingen? 

Vi ønsker også flere pasningsalternativer 

i vårt offensive spill høyt i banen slik at vi 

kan videreutvikle spill på små flater med få 

touch. Her håper vi å få mange muligheter 

for kombinasjonsspill. Det settes også 

større krav til frispilling i backleddet. Dette 

er i tråd med spillertypene vi ønsker å utvikle. 

Prosjektet er spennende og vi håper 

å høste gode erfaringer. 

Internasjonale kamper er en nøkkel for 

å utvikle spillere til øverste nivå i Norge. 

Referansene har skapt nytenkingen for vår 

måte å trene på. Vi ønsker å være ballbesittende 

og utvikle gode 1.forsvarere. Ideen 

er tro på vårt offensive spill, noe vi tror er 

motiverende for spillerne og utviklende 

for forballferdighetene til hver enkelt, i en 

ballbesittende klubb. Defensivt ønsker vi å 

utvikle gode 1. forsvarere og har som tiltak 

innført 3-4-3 i de yngste 11er lagene. Vi må 

utdanne spillere som på sikt kan beherske 

det å klare seg mer på egenhånd både når 

det g jelder å verne om/ta vare på ballen 

og klare seg en mot en defensivt uten 

sikringsforhold på den internasjonale arenaen, 

ikke bare på Telenor Arena….. 


OneOnOne 

– Et fotballspill for to personer 

Rundt omkring åpnes det ballbinger i et gledelig antall. I tillegg fins det gymsaler av forskjellig 

størrelse både her og der. Aktiviteten på kunstgress og parkett er som regel intens og det spilles 

fotball med varierende antall spillere på hvert lag. Men av og til er det bare to personer som kan 

være med/har salen for seg selv. Fotballspillet OneOnOne er da et alternativ å prøve ut. 

Av Frode Haara 

Spillet baserer seg på en rekke elementer 

fra fotball, og kjennetegnes ved særlig 

vekt på presise langpasninger/langskudd, 

teknikk og raske beslutninger. For den 

erfarne spiller blir naturlig nok taktikk også 

en høyst innvirkende faktor. Basert på flere 

års egen erfaring med OneOnOne, først 

utendørs med en fast makker, og siden innendørs 

med ny fast makker, kan OneOnOne 

omtales som et spill som er mye preget av 

forventingen om en spillmessig eksplosjon, 

mye likt den forventning som er viktig for 

blant annet fekting og amerikansk fotball. 

En dårlig avlevering fra motstander, en god 

serve (dødball ved eget mål) som gir motstander 

vanskeligheter, eller opplevelse 

av den fantastisk smale linja mellom suksess 

og fiasko som alltid ligger snublende 

nær g jennom at en avlevering treffer 

motstanders stolpe eller tverrligger, og 

spretter tilbake mot ditt mål uten at det 

er tillatt for deg å røre ballen ig jen…, gir 

store forventinger om det som kan skje, og 

skjer, og hvordan det blir utnyttet. 

Med hederlig innsats og vilje til å returnere 

motstanders avleveringer blir OneOnOne 

et intenst spill, både fysisk og psykisk. Det 

blir også god fotballtrening; især på avlevering 

av lange baller/frispark, håndtering 

av mottak av lange baller (ikke demping 

i særlig grad, om man ikke er kommet 

et stykke i den tekniske (og taktiske) utviklingen), 

bruk av begge bein til skudd og 

avleveringer, headinger og håndtering av 

intense situasjoner. 

Jeg har spilt OneOnOne på flere arenaer. 

Utendørs på hel fotballbane, halv fotballbane, 

løkke på håndballbanestørrelse, og 

innendørs i liten gymsal. Dette har også 

medført at størrelsen på målene har variert. 

Alt går. Best suksess har jeg likevel 

opplevd innendørs, i en hall med god høyde 

under taket, og en størrelse som gir plass 

til to volleyballbaner på tvers, og med noen 

meters lengde mellom volleyballbanene, dvs. 

ca. 20 x 25 meter, kombinert med bruk av 

håndballmål. Det blir passe lengde på servene, 

ballen går (etter hvert) ikke så ofte i 

taket, og sideveggene fungerer berikende 

som ”døde objekt” man kan spille ballen i 

vinkel med. Målenes størrelse g jør at det 

ikke er lett å score, og det skal det heller 

ikke være i en intens sportsgren. 

Spillet har mange regler, og de er blitt utviklet 

og justert basert på flere år med 

spilling av OneOnOne. Reglene under er 

g jeldende for innendørs bruk av OneOnOne 

(supplert med noen utendørsforslag): 

Reglement for OneOnOne 

Utviklet versjon av 17.01.2009 (etter en idé av Frode Haara og Bjarte Haara i 1991) 

1. Det er én spiller på hvert lag. 

2. Det brukes vanlig fotball/innendørsfotball. 

3. Alle baner og målstørrelser er mulig, men det anbefales en 

innendørsarena med god høyde under taket, størrelse 

ca. 20x25 meter, og håndballmål. 

4. Første spiller til 5 mål vinner, evt. sidebytte ved 3 mål til en 

spiller. 

5. Avspark ved den siden av eget mål som ballen var nærmest, 

både ved start, etter scoring, og når ballen går utenfor 

kortlinja. 

a) Avspark bestemmes ved at spillerne skyter mot 

målstang, fra straffemerket. Den som kommer nærmest 

målstanga på innsiden av målet, uten å være borti den, 

begynner med ballen. NB! Spillerne skal skyte på samme 

mål. 

b) Den som slipper inn mål tar avspark ig jen ved dødball 

(serve) fra siden av eget mål, slik det også g jøres når 

ballen går over kortlinjen. 

6. Det er ikke lov å berøre ballen med hendene utenom ved 

straffe. Straffe tas i passende avstand fra mål (7-9 meter 

unna). 

7. "Tre corner = straffe" g jelder. Corner telles ved: 

a) Å sende ballen over egen kortlinje (”Å gi corner”). 

b) Å bevisst la en avlevering fra motstander gå over egen 

kortlinje, slik at det blir dødball til en selv, når man greit 

kunne returnert ballen (Dette må selvsagt bli skjønnsmessig 

vurdert av de to spillerne) 

8. Automatisk straffe ved: 

a) Å berøre ballen med hendene, utenom på straffe. 

b) Touche ballen 2 ganger etter hverandre, om den berører 

bakken mellom touchene. (Obs! Se også punkt 11.) 

c) Tackling/Fysisk hindring av motspiller. 

9. Press av motstander: 

a) Det er lov å stille seg i veien for/presse motstander uten 

å røre ball eller motspiller. 

b) Det er ikke lov å stå nærmere enn 3 meter unna ballen ved 

dødball (serve). 

10. (Utendørs): Ved innspill fra sidelinja brukes direkte innspark. 

11. (Innendørs). Går ballen i taket, eller utstyr som henger ned 

fra taket, brukes frispark fra midtpunktet på banen (NB! 

Ikke lov å bruke hendene til å redde frisparket) 

12. "Døde objekt": 

a) Stolper og tverrligger. 

b) Vegger på langsidene (Innendørs, evt. ballbinger 

utendørs) 

c) ”Ting” som henger på langveggene. 

13. Time-Out er tillatt; maksimalt 2 pr. spiller pr. kamp. 

14. Å holde ballen i lufta g jennom flere touch er tillatt i 

ubegrenset omfang, fram til midtlinja på banen. 


NFF 

informerer 

Her er årets Trener III-oppgaver 

28 deltakere har nå levert sine trener III-oppgaver etter endt kurs i 2008-2009. Problemstillingene 

spenner over et bredt spekter, og Fotballforbundets trenerutviklingssjef Dag Riisnæs kan melde 

om svært mange spennende oppgaver. 

Av Ivar Thoresen 

I Fotballtreneren vil vi i utgavene framover 

bringe sammendrag av flere av trener IIIoppgavene. 

Her er de 28 deltakerene – og deres oppgaver: 

• Erik Hoftun – om ”Hoftun-rollen” 

• Erik Holtan – hva er suksessfaktorene 

for å skape målsjanser etter innlegg 

• Børje Sørensen – om læring og coaching 

i fotball (nærmere presentasjon lenger 

bak i bladet) 

• Morten Tveit – om samarbeidet 

Nannskog/Gunnarsson 

• Åsmund Bjørkan – sammenligning og 

diskusjon av Bodø Glimts og HamKams 

valg og prioriteringer i oppkjøringsfasen 

foran sesongene 2008 og 2009. 

• Espen Haug – blir det skapt flere sjanser 

ved innlegg når det kommer et løp på 1. 

stolpe enn når det ikke g jør det? 

• Knut Helge Hagen – vil bruk av analyseverktøy 

i treningen av utviklingsmål gi en 

bedre effekt på ferdighetsutviklingen? 

• Ole Hjelmhaug – hvordan utvikle sidebacken 

sin rolle i etablert angrep i 

forhold til spilleprinsippene? 

• Joachim Jonsson – en analyse av 

Fredrikstad FK sine innslupne mål i 

sesongen 2008 

• Mini Jacobsen – mitt liv som ving 

• Ola Brenden – sosialisering – integrering 

av utenlandske fotballspillere i Nybergsund 

IL Trysil. 

• Bård Borgersen – treneren, fotballfaget 

og prioriteringer 

• Andreas Holter – hva kjennetegner 

scoringene til Vålerenga i Tippeligaen 

2008? 

• Tarjei Smågesjø – hvordan skape ønsket 

samhandling i spissparet? 

• Even Vala – utvikling av back og indreløper 

i Notodden Fotball 

• Kenneth Mikkelsen – utholdenhetstrening 

i fotball i den aktive avkoblingsperioden. 

• Trond Amundsen – Løv-Ham 2008 – 

bevisst strukturvalg ut fra ferdigheten i 

laget. 

• Knut Aga jr. – Maksimal og utholdende 

hurtighet – kan den utvikles med 

begrenset treningsmengde? 

• Øyvind Nordtveit – midtstopperes 

arbeidskrav i kamp og på trening. 

• Kristian Andersen – fra midtbanesone til 

målsjanse – hvordan skape g jennom 

brudd ved å utnytte og skape rom i siste 

del av angrepet? 

SIMPLY THE BEST: Hege Riise har skrevet trener 

III-oppgave om sin egen rolle som spiller. 


• Leif Gunnar Smerud – hvordan får man 

det beste ut av folk? Har relasjonen vår 

til utøverne noe å si? Hva kjennetegner 

gode relasjoner og utviklingen av dem? 

• Hege Riise – simply the best – analyse av 

ballerobring, romskaping og romutnyttelse 

– handlingsvalg og utførelse i 

situasjoner som 1F og 1A i rollen som 

sentral midtbanespiller på det norske 

kvinnelandslaget i utvalgte kamper i VM 

1999 og OL 2000. 

• Asle Andersen – hvordan skape et 

effektivt overgangsspill? 

• Tommy Bergersen – viktigheten av 

kommunikasjon – vil innføring av et 

lagspråk redusere antall sjanser imot? 

• Ole Bjørn Sundgot – hvordan kan en an 

gripende spiller være best til nytte 

defensivt for laget? 

• Jørn Jamtfall – hvordan utvikle keepere 

i Norge? 

• Jan Ove Pedersen – Spania i EM 2008 

– hvorfor er spanjolene så gode i dette 

mesterskapet? 

• Erling Moe – 

Fotnote: 

Når årets kull er ferdig med sin Trener 

IV-utdanning i september har Norge 

rundt 50 trenere med UEFA Pro-lisens. 

Dette kurset er obligatorisk for 

trenere i Tippeligaen fra sesongen 

2010 og et nytt kull starter i november. 

Topptrenerkomiteen tar ut deltakerne 

i mai. 


Topp program – top 

FORSVARSSPILL: Henning Berg kjørte en treningsøkt 

med vekt på forsvarsspill. Foto: IVAR THORESEN 

TEAM SOM LEDELSE: Marit Breivik og Thorir 

Hergeirsson snakket om ledelse. 

Foto: IVAR THORESEN 

ESPEN OLAFSEN 

STÅLE SOLBAKKEN 

SIGMUND AASEN 

Rundt 120 deltakere og topp faglig program. Årets utgave av NFFs forbundstrenersamling ble en 

stor suksess. 


Mens samlingene tidligere år har vært 

g jennomført tidlig i januar med langt mer 

beskjeden deltakelse, ble årets samling lagt 

i forbindelse med landskampen mot Finland 

1. april, og det viste seg å være et svært 

vellykket grep. 

I tillegg bidro selvsagt et imponerende 

faglig program til at så mange som 120 av 

landets høyest utdannede fotballtrenere 

møttes til faglig og sosialt påfyll i Oslo 

disse dagene. 

Marits hemmelighet 

Topptrenerkomiteens Vidar Davidsen og 

NFFs Dag Riisnæs dro folk i gang, og Riisnæs 

orienterte blant annet om NFFs 

arbeid med å tilpasse trenerutdanningen 

til UEFAs standarder fra 2010. 

Deretter ble det en ny spennende økt da 

håndballjentenes avtroppende trener 

Marit Breivik, sammen med sin assistent 

Thorir Hergeirsson, snakket om teambygging 

og ledelse slik de har utviklet det, med 

utgangspunkt i team som metode. 

– Ingen fortjener å være med på et bedre 

lag enn de vil være med på å skape sjøl, sa 

Breivik og Hergeirsson blant annet for å 

billedlegge betydningen av spillerinvolvering 

i måten de tenker ledelse på. 

Ståles hverdag 

Første dag ble avsluttet med en åpenhjertig 

og ærlig Ståle Solbakken om hverdagen 

og utfordringene som trener i FC København, 

Nordens største klubb. 

Mindre interessant ble ikke åpningen av 

andre dag, da Olympiatoppen og Toppfotballsenterets 

Sigmund Aasen snakket 

rundt temaet mer fotballspesifikk fysisk 

trening i toppfotballen. 

Etter at Drillo og Ola By Rise så hadde presentert 

dagens taktikk foran kampen mot 

Finland, var det praksis i Valhall – der Henning 

Berg (LSK) først kjørte en økt med 

forsvarsspill før Kåre Ingebrigtsen (Bodø- 

Glimt) tok for seg angrepsspillet, konkretisert 

g jennom overgangsspill. 

Samlingen ble rundet av med en orientering 

om planene for det nye Toppfotballsenteret, 

ved Espen Olafsen og Dag 

Opjordsmoen. Disse planene vil bli utførlig 

presentert i en senere utgave av Fotballtreneren. 

DAG OPJORDSMOEN 


TEMA forbundstrenersamlingen 

p deltakelse 

ANGREPSSPILL: Kåre Ingebrigtsen drillet Wang-elevene på 

overgangsspill. Foto: IVAR THORESEN 

Veteran på kurs 

I sitt 80. år tok Sverre Heggen fra Nordfjordeid turen til 

Oslo og forbundstrenersamlingen i månedsskiftet mars/ 

april. Nysg jerrigheten på ny kunnskap er fortsatt stor for 

en veteran som er hedret med kongens gull for sin innsats 

for den lokale idretten. 

VETERAN: Sverre Heggen (79) var eldste deltaker 

på Forbundstrenersamlingen. 

Foto: IVAR THORESEN 


Allerede på 1950-tallet var Sverre 

Heggen i gang med sin trenervirksomhet. 

Senere har han holdt på uten 

stopp – som en ekte ildsjel i fotball- 

Norge. Blant annet var han en av pådriverne 

for etableringen av jente- og 

kvinnefotballen i Sogn og Fjordane på 

70-tallet. 

For sitt mangeårige engasjement 

har han fått mange utmerkelser, men 

79-åringen legger ikke skjul på at Kongens 

fortjenestemedalje i gull henger 

aller høyest. Den fikk han i 2007. 

I lokale Eid idrettslag har han hatt 

alle de verv og treneroppgaver det er 

mulig å ha, ikke bare innen fotballen, 

men også i blant annet bueskyting og 

friidrett. Han har vært ivrig i etableringen 

av idrettsskoler, og har arbeidet 

hardt for å fremheve betydningen 

av allsidighet og viktigheten av gode 

basisferdigheter, uansett idrett. 

– Alt jeg her g jort har vært gratis. 

Idrettsarbeidet har gitt så mange 

gledesstunder at det har vært mer 

enn god nok betaling, sier veteranen. 


Om læring og coac 

I fotball skal en utvikle enkeltspillere og lag g jennom å tenke på individuelt -, relasjonelt -, strukturelt 

- og kampnivå. En må kjenne til vekselvirkningen mellom disse dimensjonene som til sammen 

utg jør fotballferdigheten. En skal kunne mye om læring for å evne og tilrettelegge for optimal 

utvikling. En må blant annet ha med seg det ferdige spillet i alt av fotballaktivitet en tilrettelegger 

tenker jeg. En må ta utgangspunkt i spillets egenart. Altså, hva er det spesielle med fotball? 

Av Børje Sørensen 

Trener III-oppgave 2008-2009 

Bare det å komme fram til en bevisst 

strategi for tilrettelegging av utvikling 

er en stor jobb. En må tenke på innhold, 

organisering og også hele tiden kunne 

grunngi hvorfor en handler som en g jør 

– om det skal bli struktur og orden. Ansvarligg 

jøre utøverne og sammen klemme 

ut potensialet. 

Treneren har en viktig rolle i forhold til 

å utøve sin coaching slik at prestasjon, 

læring og utvikling skjer. 

I forkant av og underveis i sitt trenervirke 

kan det være gunstig å ha et forhold til sin 

egen praksisteori. At en har opparbeidet 

struktur i teorier, begreper, ferdigheter, 

virkemidler og metoder som omfatter fotball, 

læring og coaching. Slik at ens praksis 

er tuftet på noe en tror på. Eller kanskje 

vet. En kan ta sine eksamener og utdanningssertifikater 

i unge år og ”få det på 

papir.” En klok mann har sagt ”at først 30 

år etter skjønte han hva han hadde papirer 

på”. Trenger det å ta så lang tid? 

Hva kjennetegner en effektiv 

læringsprosess i fotball? 

Utgangspunktet bør springe ut fra det spesielle 

med spillet fotball. Spesifisitetsprinsippet 

er et slitt begrep – men er det slitt 

av bruk eller av feilbruk? Er det nok å spille 

fotball? I alle fall, det sier noe om at en må 

trene på det en skal bli god i. Overført betyr 

det at en må øve på å løse spillsituasjoner 

ved hjelp av gode valg og hensiktsmessig 

handling/ utførelse. Der motstanden, rom– 

og tidsfaktoren forandrer seg fra en situasjon 

til annen. Spill og motspill – kampdimensjonen. 

Med det i bunn skulle det legge 

klare føringer på hva en velger å bruke tid 

på i fotballopplæringen. 

Læring krever alltid handling, sier pedagogen 

Ivar Bjørgen (Ronglan, 2008). Det 

støttes til fulle av Piaget som sier at all 

læring, eller utvikling, forutsetter aktivitet 

fra ”spillers” side. 

”Kunnskap må erobres ved egen kraft 

g jennom egne erfaringer”. 

En trener velger g jennom sine tilrettelegginger 

hvilke erfaringer han skal gi spillerne 

sine. Det må være erfaringer i å løse spillsituasjoner, 

der en inkluderer motstand, 

rom - og tidsfaktoren. 

”Ja, tenke det; ønske det; ville det med; men 

g jøre det! Nei, det skjønner jeg ikke”! 

(Henrik Ibsen, 1867, Peer Gynt) 

Læring som intensjon og 

konsekvens 

Intensjonen er å lære. Intensjon kan være 

summen av hensikt og plan. I fotball kan 

det bety at en har et tema med avgrenset 

intensjon. Et læringsmål som en har 

prioritert for økta eller perioden. Deretter 

handler det om å tilrettelegge aktiviteter 

og synligg jøre hva en skal påvirke i dag, ha 

lært til i morgen. En må tenke organisering 

og funksjonalitet for å få fram mange 

repetisjoner av de spillsituasjoner som skal 

løses. Og så må vi ikke glemme - det er ikke 

trenerens undervisning som gir læringsresultater, 

men deltakernes læringsaktivitet. 

Med høy nok kvalitet. Intensjonen er å lære 

og konsekvensen er at en faktisk lærer. 

En annen inngang på konsekvens er at 

når intensjonen om å lære sluttes sammen 

med valg av læringsaktivitet så får vi 

en tilleggskonsekvens. Om vi velger å lære 

pasningsferdigheter g jennom spillaktiviteter, 

g jerne smålagsspill og overtallspill, 

så lærer en seg slaget i ballen. Det en også 

lærer er blant annet bevegelse og orientering 

av rom. De siste to momenter lærer 

en ikke om en velger en isolert pasningsøvelse. 

Her ligger det gull. 

Ofte lager en betingelser og konstitutive 

regler for å skape en mer effektiv læringsprosess. 

En er på jakt etter å maksimere 

læringen. Det omfatter begrep som øvingsbilde, 

forsterkning, forenkling og kan 

også være en spesiell måte å coache på. 

Læring som måloppnåelse eller 

prosess 

Det som er verdt å merke seg er at de 

fleste læringsdefinisjoner sier noe om 

måloppnåelse og resultater. Det snakkes 

om læring som prestasjon, endring og utvikling. 

En må være opptatt av læringsforløpet. 

At læring er en prosess. Som trener 

er det særdeles viktig å ha en praksis som 

ivaretar helheten mens en tilrettelegger 

læring som biter som skal passe inn i helheten. 

Det er lettere å legge sammen puslespillet 

når en har sett hvordan bildet er 

når det er ferdig – helheten. Da vet en hvilke 

deler en til enhver tid leter etter. 

I fotball er det ikke eksamen, men mestring 

av alle de spillsituasjoner du er i som sier 

noe om læringen har vært vellykket. En får 

svar når motstanden økes. Når tidsfaktoren 

krymper. Derfor må læreprosessen gå 

sin gang hele veien – under alle treninger. Og 

nærmest som i en spiral. Med den hensikt å 

forberede til å løse spillsituasjoner. En skal 

g jennom prosessen nå mange delmål på 

veien mot å ta ut hele sitt potensial. 

Ivar Førnes deler læringsprosessen opp på 

følgende måte: 

Innlæring av regler, normer og delferdigheter 

eller lignende kan vi kalle læring av 

første orden. Læring av annen orden betyr 

at vi forstår og blir i stand til å anvende det 

vi leser eller lærer. Læring av tredje orden 

blir å tilpasse de ferdigheter en har lært 

til stadig nye og komplekse spillsituasjoner. 

Altså innlæring + anvendelse + tilpasning. 

Implisitt og eksplisitt læring 

Fotball i ballbinger kan være implisitt 

læring. Ballbingene har som kjent erstattet 

fotballøkkene. Ungene deler opp jevne 

lag, anslår spilletid og poengsystemer og 

spiller fotball uten handlingsregler gitt av 

en trener. En lærer g jennom de bevegelseserfaringer 

spillet gir dem. Ungene løser 

de problemer som oppstår og forholder 

seg eksperimenterende til omverdenen. 

Ved å prøve og å feile, observere hverandre, 

forsøke på nytt, kan spesifikke situasjoner 

gradvis mestres. 

Eksplisitt læring kjennetegnes g jennom 

at en får instruksjoner som skal hjelpe 

oss med å takle situasjonen. En forsøker å 

modellere bevegelsen, teknisk eller taktisk, 

og standardiserer en gitt ”riktig” bevegelse. 

Implisitt læring framstår som mer stabil, 

særlig under press. Fordi løsningen oppstår 

mer intuitivt og naturlig. Svakhetene 

med eksplisitt læring kan være at utøver 

under press begynner å tenke på handlingsreglene. 

Mesterlære er en fin inngang til bruk under 

alle spillaktiviteter. Det betyr at vi som 

øvingsbilde, på valgnivå, for å synligg jøre intensjonen 

i aktiviteten kan bruke en mester 

fra laget. Om laget jobber med 1F generelt 

og B4 jobber med å bryte oppspillet foran 

angriperne spesielt, kan en fryse spillet og 

bruke en stopper som er god til å bryte 

foran angriper i oppspillsituasjon som 


hing i fotball 

TEMA 

trener III 

øvingsbilde. Som mester. En kan spørre 

mesteren om hvordan han tenker i forkant 

av å bryte foran. Kanskje mesteren da 

svarer at han må lese oppspillet tidlig og 

stille seg skrått og på siden av angriper for 

å ha kort og uhindret vei til ballen. Og i det 

pasningslegger kikker ned på ballen forflytter 

jeg meg raskt inn foran spiss. Så kan en 

si at dette er momenter å jobbe med for å 

lykkes i å bryte oppspillet foran spiss. 

Det kan være ulike mestere avhengig av 

hvilke tema og intensjoner en har som skal 

læres. Vi kan ha en mester i å vende spill 

og en annen kan være god til å sette 2:1 

situasjoner. 

En skiller g jerne mellom å bruke en person 

som mester i personsentrert mesterlære 

som beskrevet ovenfor. En har også dessentrert 

mesterlære. Det er når mesterfaktoren 

ligger i de krav som gruppa, 

miljøet, omgivelser og oppgaven stiller. Det 

kan være at en spiller flyttes fra juniorlaget 

opp til a-laget for å få større utfordringer 

å teste sine ferdigheter på. Å 

teste sine ferdigheter på bedre motstand, 

trangere rom og knappere tid. 

Coaching – en hjelpekunst 

Jeg avgrenser coaching til å være et verktøy 

der formålet er å utvikle spillere og lag 

på fotballfaglig og personlig plan – særlig 

med tanke på operasjonell kunnskap. 

Coach er engelsk og oversettes til norsk 

med vogn. Ordet ble først tatt i bruk på 

1500-tallet og beskrev noe som fraktet 

verdsatte mennesker fra der de er, til dit 

de ønsker å komme. (Susann Gjerde, 2003) 

Coaching tar utgangspunktet i de iboende 

ressurser som allerede finnes i mennesket. 

Det bygger på et positivt menneskesyn og 

begynner med den kompetanse som finnes 

fra før – men som ved hjelp av en bestemt 

metodikk kan hentes fram ig jen. Det er altså 

mer å hente i å fokusere på muligheter og 

hvordan situasjonen ser ut når den er løst 

enn å grave seg ned i problemenes detaljer. 

Det er nyttigere å fokusere på det som 

virker enn på det som ikke virker, og atferd 

som gis oppmerksomhet har en tendens til 

å g jenta seg. 

Coachingmetodikk 

Jeg begynner med å vise en modell som 

kalles GROW. 

G Goal. Definerer mål, på kort og lengre 

sikt 

R Reality. Beskriver nuet, virkeligheten 

O Options. Valg, finne alternative 

handlingsstrategier 

W When, Whom, Will. Når, hvem og vilje. 

Ansvarligg jøring av spiller 

For å komme g jennom de ulike trinnene i 

modellen bruker en effektfulle spørsmål 

slik at spiller må reflektere og ta del i sin 

egen utvikling. Effektfulle spørsmål henter 

fram en innsikt, klarhet, handling og en 

positiv forpliktelse hos spiller. Spørsmålene 

starter med spørreordene hvor, når, hva og 

hvordan. Det øker spillernes medbestemmelse 

og det ig jen skaper flid. 

For å definere utviklingsmål kan en spørre; 

hva må til for at du som sentral midtspiller 

skal klare å vende spillet ofte? Eller; hva 

kan du best som sentral midtspiller? 

GOD COACH: Børje Sørensen trekker fram 

håndballjentenes tidligere landslagstrener 

Marit Breiviks involvering av spillerne i 

arbeidet med å utvikle gruppen som god 

coaching-strategi. Foto: DIGITALSPORT 

Intensjonen kan være å komme fram til 

en rollebeskrivelse som passer utmerket 

til spillers kvaliteter og egenskaper. Medbestemmelse 

og spillerinvolveringen sikrer 

at spilleren får mulighet til å forme sin 

egen rolle. Spiller får anledning til å justere 

og benytte sin erfarte kompetanse 

til å lage en mer presis rollebeskrivelse. 

En hver spiller har behov for trygghet, for 

anerkjennelse og selvrealisering. Om trener 

og spiller forstår at en slik metodikk kan 

hjelpe til med utviklingen så blir samarbeidet 

fruktbart. 

LØFT – løsningsfokusert 

tilnærming 

Bygger på at en leter etter hva en g jør riktig 

og for deretter å vurdere mulighetene 

for å g jøre mer av dette. Bevisstg jøringen 

av kloke handlinger vil øke sannsynligheten 

for g jentakelse. 

Premissene som ligger til grunn for LØFT 

er fokus på det som virker. En starter 

leteaksjon etter spillers talenter og spisskompetanse. 

Spiller er i mange situasjoner 

eksperten. Med det mener jeg at det 

er spiller som besitter den operasjonelle 

kompetansen basert på erfaringer i å løse 

spillsituasjoner. Erfaringen av å ha kjent 

spill og motspill på kroppen. Spiller har 

spilleoppfattelse – i og fra situasjonen. For 

å nyttigg jøre seg den kompetansen er spillerinvolvering 

lurt. Fordi spiller kan berette 

hva han har erfart i situasjonen. Spiller kan 

si om kravene er urimelige eller overkommelige. 

Trener har stått utenfor og har kun 

benyttet seg av sin spilleforståelse. Om en 

bruker spiller kan en skape enda mer presise 

arbeidsoppgaver til handlingen. Kanskje 

er det her Marit Breivik har funnet gull. 

At spillerne med fersk handlingserfaring i 

å løse spillsituasjoner får være med på å 

legge individuell-, relasjonell-, og strukturell 

slagplan til trening og kamp. 

Innen LØFT sier man at små endringer 

skaper større endringer. Små enkle endringer, 

detaljer, er lett å argumentere for 

siden resultatene kommer raskt. Det kan 

være at g jennom å lære seg å jobbe med et 

problem har en skaffet seg beredskap mot 

å jobbe med flere og kanskje noen større 

problem. Det kan også tenkes at g jennom 

å klare noe på detaljnivå for en høyreback, 

for eksempel å lære seg å doble på kant, så 

kan det gi store positive konsekvenser for 

lagets totale prestasjon. Forutsetningen 

er at endringene iscenesettes av samarbeid. 

Den siste viktige premissen er at en 

har fokus på nåtid og framtid. Hva g jør vi 

om vi får sjansen en gang til. 

Innen denne metodikken er det utarbeidet 

ett sett med spørsmål for å framkalle 

refleksjon og handlingskompetanse. 

1. Hvordan ser spillet ut når det fungerer? 

2. Hva g jør du allerede av det du ønsker? 

3. Hvilke tiltak/ metoder er brukt for å 

klare det? 

4. Hva skal til for å g jøre mer av det du 

ønsker? 

Det viktigste er ikke hvordan en formulerer 

spørsmålene men den holdning som ligger 

bak. 

Tradisjonelt har det å være trener vært en 

maktfaktor i gruppen. Det er det fortsatt, 

men en kan med fordel dreie virkemidlene 

over fra å være en enehersker med frihet 

til å g jøre alt som han vil, befalende, til å ta 

i bruk andre strategier for ledelse. 

Tendensen er større trenerteam rundt 

lagene. Trenger en det om en er bevisst 

hvilke ressurser som ligger i spillergruppa. 

Spillere med mye spillerfaring, spillere fra 

andre kulturer og spillere med høy utdannelse 

eller bred sosial kompetanse. Her kan 

en finne gull om en har forstått hva en har 

”papirer på” – at en ikke kun har papirer. 


Tenåring i Tippeligaen 

– En kvalitativ undersøkelse av fotballspillere som 

ETABLERT: Rosenborgs Per Ciljan Skjelbred og 

Aleksander Tettey er eksempler på unge spillere 

som har etablert seg i Tippeligaen. Her sammen 

med John Pelu. Foto: DIGITALSPORT 

Hensikten med denne masteroppgaven er å belyse min hovedproblemstilling: ”Hva er avg jørende for å slå 

g jennom i Tippeligaen som tenåring?” Gjennom dette vil jeg peke på hvilke faktorer som har hatt betydning 

for at de utvalgte informantene allerede i svært ung alder har greid å markere seg på norsk fotballs høyeste 

nivå. Ønsket har vært å komme i dybden på hva som kan være årsakene til å g jøre et (tidlig) g jennombrudd 

som fotballspiller. Ved hjelp av kvalitativt intervju som metode har jeg intervjuet jeg fire spillere som har 

greid dette g jennombruddet. I tillegg intervjuet jeg fire trenere som har vært svært sentrale i forbindelse 

med de utvalgte spillernes utvikling og g jennombrudd. Dette for å belyse problemstillingen både fra ”innsida” 

og ”utsida”. 

Av Roger Naustan 

Masteroppgave i coaching, Norges 

Idrettshøgskole 

Funnene i denne studien kan oppsummeres i tre 

hovedområder. Informantene ser ut til å ha et 

totalt veldig høyt aktivitetsnivå som unge. De 

har spilt svært mye fotball, men har også betydelig 

bakgrunn fra flere andre idretter. 

Det som har opptatt informantene mest er imidlertid 

det som går på psykologiske egenskaper 

og holdninger. Spillerne framstår som meget 

holdningssterke og treningsvillige. Spillerne 

ser ut til å være flinke til å balansere selvtillit 

og ydmykhet, og har gunstige responser 

på medgang og motgang. De ser også ut til å 

være gode til å gripe mulighetene som byr seg. 

Spesielt spennende har det vært å ta for seg 

hvordan spillerne er motivert, og de ser ut til å 

være både sterkt resultatorienterte og sterkt 

mestringsorienterte. 

Hva ferdigheter angår er det, med unntak av 

stor arbeidsmoral, lite klare fellestrekk. De mest 

interessante problemområdene ser imidlertid 

ut til å være de tekniske ferdighetene, samt det 

som omhandler tempo i beina, både som akselerasjon 

og kjapphet i retningsforandringer. 

Innledning 

Denne oppgaven har blitt til med et ønske om 

å komme i dybden, og se hvilke trekk som er 

avg jørende for at disse spillerne i ung alder har 

greid å ta steget opp i tippeligaen, og markere 

seg på den måten de har g jort. Kanskje kan det, 

på tross av et lite utvalg, være ting som går igjen, 

og at det slik sett kan være et potensial for 

å komme fram til noen ting som er viktige for 

andre? 

Det er ikke mange spillere som har greid dette 

steget, og det er slik sett en sjelden rase som 

er valgt ut. Jeg har gått inn med en bred inngang 

i forhold til hva som kan være avg jørende 

for de tidlige g jennombruddene, men vil ta tak i, 

og belyse de som skiller seg ut som de viktigste 

faktorene, og som slik sett er mest avg jørende 

for at nettopp de utvalgte spillerne har greid og 

ta det steget de har g jort. 

Spillerne som er utvalgt til denne oppgaven 

er anonyme, og sitater presenteres i diskusjonsdelen 

med fiktive navn og klubber. De er 

imidlertid valgt ut i fra følgende kriterier: 

• De har et høyt antall aldersbestemte 

landskamper 

• De har et minimum av 25 tippeligakamper før 

fylte 20 år 

• De har debutert på det norske A-landslaget 

Kravene var imidlertid tøffe, så i et av tilfellene 

måtte jeg g jøre et unntak, den ene spilleren 

nådde 25 spilte tippeligakamper først som 

20-åring 

Jeg håper dette kan være et bidrag som gir 

mening for fotballinteresserte, fotballspillere 

og fotballtrenere, og at man kan finne nye eller 

forsterke viktige trekk på veien mot å utvikle 

den enkelte spiller maksimalt. Og g jennom dette 

berøre viktige forhold vedrørende spillerutvikling/talentutvikling, 

talentidentifisering og 

talentutvelgelse. 

Min bakgrunn er at jeg de siste 14 årene har 

vært en del av, som spiller eller trener, ulike talentgrupper 

som stort sett har inneholdt opptil 

flere aldersbestemte landslagsspillere. Som 

kretslagsspiller, kretslagstrener og soneansvarlig 

i Oslo Fotballkrets, som spiller i Rosenborg 

junior, trener for Skeid junior og nå trener for 

Rosenborg junior, har jeg etter hvert sett et 

svært høyt antall ”store talenter”. Jeg har sett 

de ulike talentene ende opp på totalt forskjellige 

nivåer, og venter nå i spenning på hvilket nivå 

individene i dagens generasjon kan nå. 


TEMA 

unge toppspillere 

har markert seg i Tippeligaen i svært ung alder 

Denne artikkelen tar utgangspunkt i min masteroppgave, 

av hensyn til omfanget har jeg tatt 

bort teori, metode og store deler av resultatene. 

For å lese den fullstendige oppgaven er det bare 

å ta kontakt. 

Teoretisk bakgrunn 

Det er g jort mye arbeid på talentidentifisering i 

fotball, og det danner et komplekst bilde av hvilke 

faktorer som spiller inn på fotballferdighet, men 

de g jennomgående mest vektlagte faktorene er 

fart, fotballforståelse, personlighet og tekniske 

ferdigheter. Spesielt interessant er det å se 

hvor stort fokus som rettes mot de personlige 

egenskapene. Bl.a. pekte Abbott og Collins 

(2003) på sju psykologiske ”skills” som var viktige 

for prestasjonen til idrettsutøvere: 

• coping with adversity 

• coachability 

• concentration 

• confidence and achievement motivation 

• goal setting and mental preparation 

• peaking under pressure 

• freedom from worry 

Holt og Dunn (2004) har også mange av de 

samme punktene som de ovenfor nevnte psykologiske 

”skills”, under det de kaller psykologiske 

karakteristika. De lister imidlertid også flere 

psykososiale kompetanser som de mener er 

sentrale i fotball: 

• Discipline (dedikert til idretten, og være villig 

til å forsake) 

• Commitment (sterkt motivert, og planlegging 

ut ifra mål) 

• Resilience (evnen til å håndtere motgang og 

vanskeligheter) 

• Social Support (evnen til å bruke følelsesmessig, 

informasjonsmessig støtte) 

Blant de psykologiske egenskapene er det motivasjonen 

som peker seg ut som den aller viktigste. 

Resultater og diskusjon 

I diskusjonsdelen vil jeg presentere de mest 

interessante områdene g jennom tre underproblemstillinger: 

1. Hva kjennetegner spillernes aktivitetsbakgrunn 

og oppvekstmiljø? 

2. Hvilke holdninger og psykologiske egenskaper 

kjennetegner disse spillerne? 

3. Hvilke ferdigheter (teknisk, taktisk og fysisk) 

har vært framtredende for at spillerne har 

slått ig jennom? 

1. Hva kjennetegner spillernes 

aktivitetsbakgrunn og 

oppvekstmiljø? 

Spillernes aktivitetsbakgrunn kjennetegnes 

grovt sett av de alle har hatt et totalt sett 

meget høyt aktivitetsnivå. I tillegg har alle vært 

ganske allsidige i sine yngre år. I dette tilfellet gir 

det mening å si at spillerne både har vært allsidige 

og spesialiserte. Dette pga av aktivitetsnivået 

har vært så høyt, og at en så stor del av det 

har vært fotball. Dette er i tråd med Hjermstad 

(1998) sine funn på elitespillere i fotball. Denne 

”allsidige spesialiseringen” har tre viktige poenger. 

For det første skisserer samtlige fire 

spillere et svært høyt aktivitetsnivå som liten, 

og oppover i tenårene. Dette fordeler seg på 

”alle” mulige slags idretter sommer som vinter, 

og fins både i uorganiserte, og organiserte former. 

Dette beskrives bl.a. g jennom Are: 

”så flytta vi hit…. veldig mye fotball, gymtimer. 

Gymtimer besto av ulike aktiviteter der og, for 

de hadde jo en plan om at vi skulle innom ulike 

aktiviteter i løpet av året, Gymnastikk, aerobic, 

dans som var flaut på den tida, men man stod 

på, man hadde en sånn slags idrettstalent, så 

man likte det man g jorde. De testa oss på ulike 

lengder, 3000 meter i ny og ne, svømmehall, når 

fotballsesongen slutta og det var lang pause og 

det ikke enda var så alvor og jeg var ung, da gikk 

jeg innendørs i tennishallen på kurs, spilte tennis, 

og så tok jeg stompeskia og sparka meg hjem” 

Hvorvidt alle typer aktiviteter kan tenkes å bidra 

til positiv utvikling som fotballspiller er nok noe 

usikkert. Men at det har bidratt til å skape en 

plattform, som har g jort det mulig å trene mye, 

og med høy intensitet, er det nok liten tvil om 

(Ommundsen og Høigaard, 2008). Den allsidige 

bakgrunnen som skisseres deler de med noen av 

våre beste idrettsutøvere internasjonalt rundt 

tusenårsskiftet (Gilberg og Breivik, 1998). Ommundsen(1989) 

peker også på at det å ha en allsidig 

aktivitetsbakgrunn kontra en spesialisert 

har flere andre fordeler, bl.a. på motivasjonssiden. 

Det andre poenget er at to av spillerne forteller 

om aktiviteter som de mener har hjulpet dem 

i utviklingen som fotballspillere. Dvs. at de indirekte 

mener at det er aktiviteter som har stor 

overføringsverdi i forhold til å utvikle seg som 

fotballspiller. Bl.a. beskriver Bjørn sin deltakelse i 

dans på følgende måte: 

”Jeg begynte på dansing når jeg var 7 år, og gikk 

på dansing til jeg var 14, så jeg gikk på dansing i 7 

år, så gikk på step-by-step i byen på danseskole, 

og der var jeg eneste gutten og det var jo litt 

kinky, men fikk utrolig mye ig jen for det nå da, ser 

jeg tilbake, har jeg fått veldig mye koordinasjon, 

smidighet, og veldig mye reflekstrening da, litt 

eksplosivitet.” 

Med tanke på hvordan viktig kroppsbeherskelse 

og balanse er i fotball, er Bjørn absolutt inne på 

et viktig poeng. Carl mente også at friidretten 

hadde hjulpet ham, en sammenheng som kanskje 

er enda lettere å se, med tanke på den betydningen 

hurtighet har i forhold til hva store klubber 

ser etter i forbindelse med talentidentifisering 

(Reilly og Williams, 2000; Reilly og Dust, 2005). 

Det kan derfor tenkes at det er noen idretter 

som har så stor overføringsverdi til fotball, at 

elementer av disse idrettene, burde vektlegges 

i større grad i treningsarbeidet. Dette er heller 

ikke overraskende om man legger til grunn den 

tidligere skisserte kompleksiteten i spillet generelt, 

og alle de ulike aspektene som griper inn i 

begrepet fotballferdighet. 

Det siste poenget er at på tross av denne allsidigheten 

har det ikke vært noen tvil om hva 

som har vært den desiderte hovedaktiviteten, 

og dermed den klare prioriteringen hos spillerne. 

Are beskriver fotball slik: 

” jeg fikk til og med en kopinøkkel av gymlæreren 

min, slik at hvis vi hadde gymtime de to første 

timene, så gikk jeg på kunstgressbanen to timer 

før gymtimen, det var ikke flomlys, det var full 

tåke enkelte dager, jeg holdt på og triksa fram til 

gymtimen, og satsa på at det var fotball i gymtimen 

og, så jeg var veldig, veldig glad i fotball fra 

jeg var liten av.” 

Denne ”driven” til å spille mye fotball fra veldig 

ung alder har nok vært svært viktig i forhold til 

å nå det nivået som kreves i en aktivitet som 

fotball. Den store mengden fotballtrening som 

spillerne beskriver fra de var små, er i tråd med 

Ericsson (1993) som hevder at for å nå ekspertnivå 

innenfor et spesifikt område, om det er 

kunst eller sport, kreves 10.000 timer med god 

trening (”deliberate practice”). Det faktum at en 

mange timer med relevant trening må til for å 

nå g jennom nåløyet til elitenivå i fotball er nok 

ingen overraskelse, særlig med tanke på at fotball 

er en kompleks idrett hvor det er et svært 

høyt antall utøvere. 

Et annet perspektiv på denne voldsomme treningsmengden, 

er det faktum at det naturligvis vil 

måtte ligge en meget sterk motivasjon til grunn 

for å kunne g jennomføre så mange timer trening 

(Singer et al., 2001). Denne motivasjonen vil 

sannsynligvis ligge både på det indre og ytre 

plan. 

Hvorvidt det er indre eller ytre motivasjon som 

er framtredende vil i neste omgang være med å 

påvirke hva slags retning motivasjonen tar hos 

den enkelte spiller. Om man tenderer til å være 

mestringsorientert eller resultatorientert har 

noe å si for hva slags mål man har med aktiviteten 

(Roberts et al., 1997). Man kan være opptatt 

av både mestring og resultat, og dermed 

score høyt på begge deler (Pensgaard og Hollingen, 

2006), og dette er nok i relativt stor grad 

tilfellet hos samtlige av mine informanter. På 

den ene siden er de konkurransemennesker som 

er meget dedikerte til det å vinne, samtidig som 

på den andre siden har fotball siden de var små, 

vært både morsomt og interessant, noe som i 

neste omgang har blitt til et veldig fokus på å 

utvikle sine ferdigheter. Summen av dette er 

sannsynligvis årsaken til at de har kunne legge 

ned så mange timer med målrettet øving for å 

bli fotballspillere på ”ekspertnivå”. 

I tillegg til spillernes aktivitetsbakgrunn spiller 

også familien en viktig rolle for samtlige av informantene. 

Familien, og særlig foreldrerollen, har 

også vært viet stor oppmerksomhet i tidligere 

studier på ekspertutøvere (Gilberg og Breivik, 

1998; Cote, 1999; Kay, 2000). Kay (2000) sier at 

familien er en nøkkelfaktor for at idrettstalenter 

skal utvikle seg, og studien til Gilberg og 

Breivik (1998) viser litt av det samme ved at 

foreldrenes støttefunksjon, hvor de stilte opp 

uten å utøve press har vært viktig. Bjørn peker 

på at foreldrene har funnet sin rolle, som han 

opplever som positivt og støttende. Mens Are 

snakker om sin far som nærmest selvfølgelig har 

vært en viktig bidragsyter til hans framganger. 

Det er imidlertid viktig å påpeke at familie ikke er 

synonymt med foreldre. Søsken kan også spille 

en viktig rolle, og særlig hvis det er eldre søsken, 

noe også studien g jort av Gilberg og Breivik 

(1998) viser. Det mest interessante funnet mitt 

i denne sammenhengen vedrører dette temaet, 

g jennom at tre av fire spillere peker på at en 

bror har hatt betydning. Spesielt to av disse tilfellene 

er interessante fordi de begge uoppfordret 

beskriver eldre brødre som har vært svært 

innflytelsesrike i forhold deres utvikling som 

fotballspillere. Dette går på at de var eldre, og 

var store forbilder for dem i en tidlig fase. Dette 

førte nok til at fotballinteressen ble fanget i 

svært ung alder, og at man også fikk mye gratis 

”hospitering på løkka” 

FOTBALLtreneren - nr. 42 - 2008 2009 21

i form av at man oftere fikk spille med de eldre 

enn hva andre jevnaldrende sannsynligvis fikk. 

Storebrødrene ble dermed en form for isbrytere 

som gikk opp stien for sine yngre brødre, 

slik at stegene antageligvis ble tatt tidligere enn 

de ellers ville ha blitt. 

2. Hvilke holdninger og 

psykologiske egenskaper 

kjennetegner disse spillerne? 

Dette er den problemstillingen som definitivt blir 

viet størst oppmerksomhet av informantene, og 

tillegges stor betydning med tanke på progresjonen 

i spillernes karrierer. 

I forhold til Williams og Franks modell (1998) 

angående potensielle prediktorer for fotballtalent 

er det personligheten, som særlig trenerne 

trekker fram når det kommer til å skille 

de som slår g jennom, fra de som nesten g jør 

det. Spillerne trekker det for så vidt også fram, 

men det faktum at det spesielt er trenerne 

som trekker fram disse faktorene er kanskje 

ikke overraskende, med tanke på at de også har 

sett svært mange ikke nå g jennom nåløyet, og 

har klare tanker om hvorfor disse ikke har klart 

det. Det at trenerne er opptatt av dette feltet 

stemmer også overens med Sæther (2004) som 

fant at når eliteserietrenere skulle identifisere 

talenter, var holdninger og det mentale aspektet 

to av tre hovedmomenter. 

Flere studier har vist at holdninger og psykologiske 

egenskaper er definitivt viktige i fotball 

(Abbott og Collins, 2003; Holt og Dunn, 2004; 

Reilly og Dust, 2005). I teorikapitelet har jeg 

konkret pekt på hvilke psykologiske egenskaper 

som forskningen hevder kan relateres til suksess 

i fotball. 

I det følgende vil jeg i lys av tidligere forskning 

diskutere funnene mine i tre hovedpunkter. Disse 

punktene griper tidvis over i hverandre, men jeg 

har for oversiktlighetens skyld likevel funnet det 

hensiktsmessig å dele dem inn i følgende kategorier; 

holdninger, psykologiske egenskaper og 

motivasjonsorientering. 

Holdninger 

Ikke overraskende er det et grunnleggende trekk 

hos alle fire spillerne at de er holdningssterke. I 

det ligger det at de hele veien er ryddige i sin 

opptreden. De følger tidspunkter, er ansvarsfulle 

i forhold til at de er en del av en gruppe, og i 

forhold til sin egen utvikling. Det å slurve i måten 

man opptrer på i forhold til de retningslinjene 

som g jelder, ser ut til å være totalt fraværende 

hos disse spillerne. Ares trener beskriver dette 

på følgende måte, og skisserer at det til og med 

kan bli for mye av det gode: 

”Holdninger, fullstendig på plass! Ehhh….. livsførselen 

hans, alt han g jorde, stod i forhold til 

hva han ville. Jeg skal bli god. Innrettet hverdagen 

fra han stod opp til han gikk og la seg på kvelden, 

var fokusert rundt at han skulle bli bedre fotballspiller. 

Kanskje vippa det litt over i perioder, kanskje, 

jeg er ikke sikker på det, men kanskje.” 

Det er ingen tvil om at gode holdninger er viktig, 

og er et meget godt utgangspunkt for suksess 

som idrettsutøver. Ares trener antyder imidlertid 

også at man kan bli for disiplinert. I dette 

ligger det at hverdagen kan bli for ensrettet 

i sin higen etter å bli bedre, og spørsmålet er 

hvorvidt å være den strømlinjeformede 24-timersutøveren 

er det optimale for å utvikle seg 

maksimalt. Dette støttes av Ronglan (2000) som 

hevder at disiplineringen kan gå for langt, og at 

det kan være en begrensning for viktige egenskaper 

i lagspill som kreativitet, overskridelse, 

og innovasjon. 

En del av det å ha gode holdninger, og i relasjon 

til sin egen utvikling som fotballspiller, har 

disse guttene det som jeg vil definere som stor 

g jennomføringskraft i forhold til det driver 

med i hverdagen på treningsfeltet. Det som 

blir at sagt skal g jøres, av enten trener eller 

spilleren selv, blir også nøyaktig utført. Og dette 

vil naturlig nok være en viktig bidragsyter til 

framgang. Som en del av fotballmiljøer g jennom 

mange år, vet jeg godt at veien fra ord til 

handling kan være lang for mange, og i lys av det 

vil jeg si at dette er et svært viktig punkt å ta 

med seg. Dette g jelder spesielt ved utvikling av 

mindre gode ferdigheter som krever et visst 

minstenivå. Å jobbe med å utvikle sine svakheter 

krever nøyaktig og langsiktig jobbing. Ikke minst 

om dette er egenskaper som det krever tålmodighet 

for å utvikle (for eksempel hurtighet). 

Bjørns trener forteller dette på følgende måte: 

”det er det som skiller de beste fra de nest 

beste, og det som Bjørn er ekstremt god på, han 

tar hele tiden steg, og setter seg hele tida nye 

mål ig jen, og vil bli best mulig, og da, samme om 

det g jelder å legge inn ekstratrening, eller om du 

må trene spesielt på en ting, du må g jøre et eller 

annet, så g jør Bjørn det, han snakker ikke bare 

om det. Han snakker ikke bare om at han skal bli 

best i Norge, han g jør noe hele tida for og bli best 

i Norge, og det er da du kan begynne å snakke om 

de rette holdningene,” 

Et annet trekk ved disse spillernes gode holdninger, 

er at de ser ut til å være godt internalisert. 

Det ser ut til å være slik at det å være 

nøyaktig i sin opptreden faller helt naturlig, og 

går av seg selv. Dette kan ha sammenheng med 

hvordan man har lært å te seg hjemmefra, men 

viser også at det kan være gunstig, og tidlig lære 

talentfulle spillere hvordan man forholder seg 

i en prestasjonsgruppe med fokus på utvikling. 

Dag sier dette: 

”jeg klarer ikke å loffe rundt på trening, det går 

bare ikke” 

Et fjerde fellestrekk spillerne har, og som er tett 

knyttet til den nevnte g jennomføringskraften 

er spillernes forhold til trening. Det at spilleres 

potensial for å nå ekspertnivå har sammenheng 

med at de er dedikerte i treningsarbeidet, og 

har en sterk ”commitment” til idretten, har også 

vist seg i tidligere undersøkelser (Holt og Dunn, 

2004; Reilly og Dust, 2005). Samtlige spillere 

skisseres å ha det man må kunne kalle en svært 

god treningsmoral og treningsiver. De har en 

klar oppfatning av sammenhengen mellom god 

trening, mengde med trening, og at dette er 

avg jørende for framgang på fotballbanen. Dette 

gir seg utslag av at de for eksempel ser effekten 

av det å holde seg skadefrie, og få mest mulig 

økter med seg i bagasjen. Are forteller: 

”det er desember nå…… det er mørkt når du 

drar på jobb…det er mørkt når du kommer 

hjem .. det er ti treninger på fem dager, så den 

måneden er meget tøff og tung mentalt, jeg 

tåler det, men jeg liker det ikke. Men jeg vet at 

jeg kommer til å ha nytte av det i sesongen. Så 

jeg ser fram til, jeg håper og se fram til resultatet 

av alt det arbeidet som jeg legger ned nå… 

da er det viktig å være skadefri, og få fullført 

hver eneste økt, og få putta den bak i sekken” 

I dette ligger det også et annet poeng som jeg 

vil si kjennetegner alle fire. Alle ser ut til å være 

ekstremt klar på at det er de selv som har ansvaret 

for sin egen utvikling. De peker på at det 

har vært mange gode hjelpere på veien, men at 

til sjuende og sist er det de selv som har vært 

avg jørende, Ares trener sier: 

”Først og fremst er han et produkt av han har 

jobbet med seg sjøl.” 

Det viser seg også at i tillegg til å være flinke til 

å jobbe med seg selv, er dette også spillere som 

samtlige er gode til å være med å heve gruppa 

som helhet. De bidrar med ansvarsfølelse, teamfølelse, 

og har en sterk oppfatning av at de er en 

del av en prestasjonsgruppe i et lagspill. Dette 

framstår for meg som en ferdighet som g jør 

de enda bedre enn de i utgangspunktet er, individuelt, 

ferdighetsmessig sett. Dette med tanke 

på at de framstår som en slags form for ”positive 

energispredere”, som g jør at andre også 

kan utvikle seg. De framstår dermed på ingen 

som de har g jort alt for å få sin egen karriere 

opp og fram, noe som man kanskje i utgangspunktet 

kunne la seg forlede til å tro. Ronglan 

(2008) bruker begrepene spillkompetanse og 

sosial kompetanse som til sammen blir lagspillkompetanse. 

Denne lagspillkompetansen er 

noe samtlige spillere definitivt besitter, og Carl 

beskriver en rivende utvikling som lagspiller på 

denne enkle, og presise måten: ”du blir jo tilpassa 

måten du spiller på, jeg har skifta fra å 

være litt sånn egoist da, og prøve å drible og 

sånn, til å være en sånn mer spillende type, og 

prøve å hjelpe laget da. Du må tilpasse og lære 

liksom hvordan det laget du spiller på, hvordan 

de spiller.” 

Carl beskriver hvordan han har endret spillestil 

i takt med sin utvikling som lagspiller. Treneren 

hans beskriver også en annen side av lagspilleren 

Carl, som jeg vil si er en meget god kvalitet 

i ei prestasjonsgruppe. Han skisserer et tydelig 

bilde av en pådriver i gruppa: 

”han er flink til å dra med folk, han er ikke redd for 

å ta på seg oppgaver, og heller ikke nye oppgaver, 

så han er veldig sånn aktiv. Aktiv pådriver vil jeg 

kalle det, sånn typisk pådriver type som bringer 

energi inn i gruppa” 

Psykologiske egenskaper 

Forskningen har presentert flere konkrete 

psykologiske egenskaper som hevdes å være 

gunstige som idrettsutøver på toppnivå. En side 

ved dette er hvordan man responderer på ulike 

scenarioer man opplever. Det å kunne reagere 

på en hensiktsmessig måte i forhold til de settingene 

som oppstår, er svært avg jørende for 

hvordan man utvikler seg som fotballspiller. Slike 

ting kan være på den ene siden negative opplevelser, 

som å bli rundspilt av en mye bedre motstander 

eller den personlige måten å takle det å 

sitte på benken. På den andre siden har man det 

med å takle suksess på en fornuftig måte. Noe 

som kan være en like stor utfordring i forhold 

til at suksess på det nivået disse guttene spiller 

på, fører til en enorm oppmerksomhet på mange 

ulike måter, ikke minst g jennom media. 

Disse spillerne hadde ikke hatt all verden av 

motgang i sine karrierer, men alle hadde hatt 

sitt og strid med ved enkelte anledninger, og 

spillerne syns og respondere med en ”jobbeenda-hardere-holdning” 

i de tilfellene hvor det 

var påkrevd. Dette er den psykososiale kompetansen 

som Holt og Dunn (2004) beskriver 

som ”resilience”. Dag blir blant annet beskrevet 

av sin trener på følgende måte angående det å 

sitte på benken: 

På oppfordring snakker imidlertid også noen av 

spillerne om kjente idrettshelter de har hatt 

som forbilder. I likhet med Gilberg og Breivik 

(1998) sin undersøkelse ser dette bare unntaksvis 

ut til å ha hatt noen stor betydning. Unntaket 

i dette tilfellet er Are. Han sier han har en spiller 

som er et massivt forbilde, og som har inspirert 

han veldig både i utviklingen som spiller, og som 

inspirator på video i forkant av kamper. For han 

virker dette å være svært betydningsfullt. Han 

bruker dette for å se en spiller i aksjon på 


et høyere nivå, og lærer av denne spilleren, både 

som fotballspiller, og hvordan han forholder seg 

til presset om å prestere, og trykket fra media. 

”også er han en sta j….! Positivt ment, i forhold 

til det at hvis noe ikke går hans vei, at 

noe er urettferdig, i stedet for å henge, så 

gir han gass, da skal han i alle fall bevise at 

det var feil det en trener g jorde” 

Det kan imidlertid være vel så krevende å takle 

medgang på en måte som g jør at man er i stand 

til å kunne fortsette å jobbe, og utvikle seg enda 

videre. I den forbindelse vil jeg si at samtlige 

spillere framstod med en selvtillit som g jorde at 

man lett kunne tro at dette kunne vippe over i 

selvgodhet, tilfredshet og metthet. Her var det 

imidlertid ganske klart at de syntes å være flinke 

til å balansere selvtilliten sin med en ydmykhet 

og en bakkekontakt som definitivt ikke var overfladisk, 

men heller overbevisende. Are sier det 

sånn: 

”Så da kan jeg fortelle at familie har vært viktig. 

Aldri vært typen som har tatt av, jeg har hatt 

beina veldig godt planta på jorda, og muligens 

er også det kjennetegnet mitt. Jeg legger ikke 

hodet på fatet, eller shower i media, eller sånne 

ulike ting.” 

I den sammenheng har man også det med å 

kunne lese det sosiale klimaet som råder i ei 

prestasjonsgruppe. Både trenere og spillere 

påpeker viktigheten av å finne sin rolle i gruppa. 

Viktigheten av å akseptere sin rolle i gruppa, 

er viktig for at gruppa skal akseptere deg. Noe 

som definitivt er viktig for å bedre betingelsene 

sine for å prestere. Et klassisk eksempel er den 

ydmykheten en ung spiller forventes å utvise 

ovenfor ei eldre gruppe med seniorspillere. Bjørn 

påpekte for eksempel hvordan det fulgte visse 

oppgaver med det å være yngst: 

”jeg har bært baller i fem år, fra dag en. Jeg hjalp 

til med alt, og fikk dermed stor 

respekt fra de eldre i gruppa da” 

I kontrast til denne ydmykheten, som man kan si 

balanserer den selvtilliten spillerne utviste, har 

man det personlighetstrekket som kanskje er 

det mest entydige de fire spillerne sett under et. 

Der er det som går på dette med å gripe sjansen 

til det fulle når den kommer, det man kalle en 

gunstig respektløshet. Dette er det som Abbott 

og Collins (2003) kaller ”peaking under pressure”. 

I forbindelse med for eksempel en tippeligadebut 

kommer man opp i en situasjon hvor en drøm 

muligens oppfylles, man kan møte det som g jennom 

media har blitt veldig profilerte spillere, sågar 

”stjerner”. Det å kunne møte den situasjonen 

med et fornuftig regulert spenningsnivå i form 

av å kontrollere angst, det som ofte blir kalt 

”nerver”, og få dette til å bli noe positivt vil være 

et veldig godt utgangspunkt for å prestere. Alle 

fire spillerne beskrev hvordan de hadde grepet 

mulighetene som kom, bl.a. g jennom liten frykt 

for nivået og navna de skulle møte. 

Motivasjonsorientering 

Selv om motivasjon også faller inn under psykologiske 

egenskaper, har det vært en så framtredende 

og viktig del av intervjuene at jeg ønsker å 

behandle det spesielt. Angående spillernes motivasjon 

kan man både g jennom både attribusjonsteorien 

og Banduras mestringsteori finne gode 

forklaringer på at spillerne stadig har mestret 

høyere nivåer. Framgang og utvikling har stort 

sett har blitt forklart g jennom egen dyktighet, 

og dette har nok g jort sitt til en stadig stigende 

selvtillit, som har vært gull verdt for motivasjonen 

til å trene, stå på, og utvikle seg videre. 

Carl beskriver for eksempel mestringen av et 

nytt nivå på en enkel og grei måte: 

”…hvis du først prøver å g jøre ting ….så syns du 

at ”oj! Det er dritskummelt!” Så g jør du det et 

par ganger, så syns du ikke det er i nærheten av 

å være veldig skummelt. Så fortsetter du bare å 

g jøre det, også til slutt så er det bare sånn…jeg 

må ha utfordring liksom! For meg så har det blitt 

sånn…første gangen jeg fikk spille en hel kamp, så 

ble jeg litt sånn småredd…men så går det bra… 

og så blir det sånn, det der har jeg g jort før, så 

går det veldig bra neste kamp, også blir det neste 

kamp, og så til slutt så er det en vane at du spiller 

bra, og du blir ikke redd for noe….” 

Enda mer interessant i forhold til motivasjon er 

kanskje det som går på motivasjonsorienteringen. 

Hvorvidt man er mestringsorientert eller 

resultatorientert, og som har effekt på hvordan 

man forholder seg til ulike resultater og 

prestasjoner på idrettsbanen. Dette med vinnerinstinkt 

og utvikling av ferdigheter var noe 

som både samtlige trenere og spillere var svært 

opptatt av. Det var liten tvil om at alle scoret 

relativt høyt på både mestrings- og resultatorientering, 

men det var definitivt variasjon i hvilken 

retning de hadde slagside mot. For eksempel 

bikka Are definitivt over til den mestringsorienterte 

sida, og treneren hans skisserte en spiller 

med et ekstremt utviklingsfokus: 

”Jeg liker å si det at hvis du skal utvikle en vinnermentalitet, 

så består den litt forenkla sagt 

i to, den vokser ut fra to dimensjoner. Den ene 

dimensjonen har med utvikling av utviklingsorientert 

fokus, det å kjenne kravene til idretten sin, 

vite sitt eget ståsted, sette seg utviklingsmål, 

det å ha evne til å jobbe med de. Ha stor g jennomføringskraft, 

der er Are forbilledlig,……kan 

ikke farta ikke huske å ha jobba med noen utøvere 

som har vært dyktigere enn han på akkurat det.” 

På den andre siden var nok Bjørn en som likte 

konkurransen sterkest. De to andre så ut til å 

se de to perspektivene mer likeverdig. Hvorvidt 

det ene betyr mer enn det andre, er for meg 

vanskelig å si så mye om, utover det at det definitivt 

trengs en ganske høy score på begge to 

for å kunne spille fotball på det høyeste nivået. 

Man må legge mye i potten for å utvikle seg til et 

ferdighetsmessig høyt nok nivå, men når kampen 

blåses i gang, er man nødt til å ha den vinnende 

mentaliteten og, om man skal ha noe i fotballen 

å g jøre. 

Ikke overraskende har samtlige utvalgte ganske 

tydelig en meget sterk indre drive og motivasjon 

for å spille fotball, dette er nok definitivt nødvendig 

for å brenne nok, og bruke tid nok til å bli 

god i en aktivitet som fotball. Den indre motivasjonen 

viser seg å være så sterk at det flere 

av intervjuobjektene skisserer et slags kjærlighetsforhold 

til fotballen. Treneren til Are sier 

følgende: 

.”Hvis du ser på mentalitetssida ved Are, så har 

han alltid vært veldig dedikert, han har hatt et 

kjærlighetsforhold til fotball, det har vært lett 

for han å spille mye fotball. Han har vokst opp på 

løkka og brukt tid på å stå ig jen å terpe og øve, 

og ikke minst leke seg, leken med ball har vært 

veldig nært han. Så han har en sånn indre drive, et 

kjærlighetsforhold til idretten sin, som har vært 

av avg jørende betydning for at han har blitt så 

god som han har blitt.” 

Dette har nok vært lignende for de andre, og 

mange andre unge fotballtalenter med dem, så 

dette er nok ikke noe unikt for de beste, men en 

avg jørende faktor som definitivt må ligge i bunn. 

En annen side av saken hvor det imidlertid er 

mer sannsynlig at disse har vært av de ”flinkeste 

i klassen”, er når det kommer til prioriteringer, 

og det Holt og Dunn (2004) kaller ”discipline”. Det 

å forsake andre ting for fotballen. Bjørn uttaler: 

”du så nesten ikke kompisene fordi du var så 

sliten, og da gikk det en tanke iblant til kompisene 

når de dro på byen, og var og drakk, men jeg fant 

jeg ut at skal det bli noe Bjørn, så må du prøve 

å g jøre det nå mens du har muligheten. Så det 

var på en måte helt greit, men samtidig var det 

kjipern når det gikk tungt. Det kom fram litt når 

det gikk tungt, når det gikk bra var det bare en 

rus” 

Hvorvidt man kan kalle dette forsakelse kan 

diskuteres, all den tid spilleren selv skisserer 

at følelsen av forsakelse har vært nærmest 

fraværende. Dette bunner sannsynligvis ut i fotballgleden, 

den indre gløden som er den desidert 

mest fremtredende motivasjonsfaktoren hos 

spillerne, selv om noen av dem også antyder at 

den anerkjennelsen man får av sine kvaliteter 

når alle kan se deg, også etter hvert har blitt 

en faktor. 

Andre ting som enkeltspillere har nevnt, men 

som ikke går like tydelig g jennom som røde 

tråder hos alle fire, er egenskaper som, lojalitet, 

bevissthet i forhold til de kravene som g jelder, 

og bevisste valg ved veiskiller i karrieren (for eksempel 

klubbskifter). Dette er egenskaper som 

sannsynligvis også har hjulpet de det g jelder, på 

veien opp og fram. 

3. Hvilke ferdigheter (teknisk, 

taktisk og fysisk) har vært 

framtredende for at spillerne 

har slått ig jennom? 

Angående hvilke ferdigheter spillerne er besittelse 

av er ikke bildet helt entydig. Kanskje ikke 

overraskende heller, all den tid fotball er så komplekst, 

og med tanke på at de ulike posisjonene 

på banen stiller ulike krav. Dette beskrives av 

Ronglan og Larsen (2003), som argumenter for 

at komplementære delferdigheter, og individuelle 

spisskompetanser er viktig for å skape prestasjoner 

i lagballspill. Ferdighet skapes i relasjon 

med andre, og også innenfor en spillstrategi, 

noe som kan føre til at spesielle spillkvaliteter 

blir særlig betydningsfulle. På tross av denne 

mangfoldigheten er det likevel er det noen områder 

som skiller seg ut som spesielt spennende 

problemområder. I så måte er hurtighet det som 

framstår som aller tydeligst. Tempo i beina blir 

av alle framhevet som et viktig område, enten 

som en viktig egenskap i spillet: 

”jeg er ikke så hurtig på langstrekk, men jeg er 

kvikk i beina når det smeller på 2-3 meter, da skal 

du henge med! Det har jeg alltid vært.” 

Eller som et område som krever et visst minstenivå: 

”… så hadde vi et kjempeutfordring på det her 

med intensitet i forflyttningene, og han hadde 

litt sånn skiløpersteg, så vi så tidlig at vi måtte 

jobbe med hurtighetsdimensjonen, ut fra 4 innganger. 

Vi måtte jobbe med den taktiske sida 

av hurtighetsdimensjonen veldig mye for å få 

kompensert den fysiske, der jobba vi veldig mye 

med video med filming, med bruk av interplay. Vi 

så mye på persepsjonsbiten i spillet hans, også 

jobba vi veldig med den asykliske hurtigheta, med 

agility, altså høyintensitetsløping og retningsendringer, 

fotrapphet, veldig mye der i forhold til 

førsteforsvarerrollen, og intensiteten ut av de 

3-4 første meterne, og de kravene som g jelder i 

forhold til løpshurtighet.” 

Dette er treneren til Are som tegner opp et bildet 

av et krav til hurtighet i fotball for å kunne 

henge med på Tippeliga-nivå. 

Et annet spennende område er det som går på 

de tekniske ferdighetene, evnen til nøyaktig og 


ask ballbehandling. Her pekes to av spillerne 

ut som ekstremt teknisk skolerte og begavede. 

Dag skisseres som at dette har vært/er en 

utfordring som har begrenset han fra å være 

enda litt bedre, men at dette til en viss grad har 

blitt kompensert med taktisk klokskap. Carl er 

imidlertid litt vanskelig å plassere i denne sammenhengen, 

med tanke på at treneren og Carl 

har en litt ulik oppfatning av hans tekniske ferdighetsnivå. 

Det hersker imidlertid ingen tvil om 

at de begge er enige om dette har vært høyt 

prioritert i treningsarbeidet. Ulike typer touch, 

men ikke minst pasningsspill er den ferdigheten 

som trekkes fram mest i forbindelse med tekniske 

ferdigheter. 

Alle spillerne har imidlertid en basis som ikke skal 

undervurderes i denne sammenhengen. Dags 

trener uttrykker dette på følgende måte, og kan 

stå som g jeldende for alle fire spillerne: 

”så mange situasjoner som han har fysisk kapasitet 

til å komme opp i, ofte, og oftere enn folk 

flest! Det g jør at han får fram de sterke sidene 

i spillet sitt.” 

Denne fysiske kapasiteten og arbeidsmoralen 

g jør nok at disse spillerne har lett for å dekke 

store rom, bli synlige i spillet, og mye involvert. 

Dette er positivt i seg selv, men sannsynligvis 

også en viktig kilde til utvikling. 

Oppsummering 

Målet med denne undersøkelsen har vært å 

kaste lys over problemstillingen: 

”Hva er avg jørende for å slå g jennom i Tippeligaen 

som tenåring?” 

En bred inngang har blitt brukt for å sette fokus 

på problemet, og spillerne har selv fått beskrive 

hva de mener er årsakene til g jennombruddet. 

Trenerne har fått g jøre de samme vurderingene, 

og er kanskje enda tydeligere på hva som skiller 

informantene(de beste) fra de nest beste. 

Aktivitetsbakgrunnen til spillerne er interessant, 

og danner en grunnmur for hva som skal 

til for å bli god. Denne kan beskrives som nærmest 

en slags ”allsidig spesialisering” og peker seg 

tydelig ut i tre retninger: 

• Et meget høyt aktivitetsnivå i unge år, hvor 

allsidighet har bygd en god plattform for å 

trene mye. 

• Enkelte idretter tillegges spesiell viktighet 

med tanke på utvikling som fotballspillere. 

Eksempelvis friidrett og dans. 

• Fotball har vært klart idrett nummer én hele 

veien, og spillerne har på ulike måter skildret 

en enorm treningsmengde, med fotball som 

hovedaktivitet. 

Det klart største fokuset har blitt rettet mot 

holdningene og de psykologiske faktorene. Innenfor 

dette feltet har følgende trekk og 

psykologiske egenskaper vist seg å være g jennomgående 

for samtlige spillere: 

• Grunnleggende holdningssterke (ryddige, 

punktlige, ansvarsbevisste i forhold til seg 

selv og omverdenen). Disse holdningene sitter 

etter hvert i ryggmargen, og er dermed blitt 

automatiserte. 

• Gjennomføringskraft i forhold til trening. 

Både i forsterking av spisskompetanser og 

forbedring av svakheter. 

• Treningsmoral og treningsiver. Spillerne ser 

viktigheten av trening, og sammenhengen 

mellom trening og framgang 

• De er klare på at de selv er hovedansvarlige 

for sin egen utvikling 

• Teamfølelse. De er pådrivere, og også ansvars 

fulle i forhold til lagets prestasjoner i trening 

og kamp. Ikke bare seg selv, som man kanskje 

kunne la seg forlede til å tro. 

• Responderer på ulike typer av motgang med å 

jobbe enda hardere for og lykkes. 

• Takler medgang og suksess med en balansert 

selvtillit, slik at det ikke går over i selvgodhet 

og hovmodighet. 

• Ydmykhet i forhold til alder og rolle i prestasjonsgruppa. 

Viktig med tanke på respekt og 

aksept fra etablerte spillere, og g jør overgangen 

til seniornivå lettere. 

• Griper muligheter med en gunstig 

respektløshet! 

Summen av flere av disse punktene g jør at 

spillernes har veldig mye av det som Abbott 

og Collins (2003) refererer til som ”coachability”. 

Spillernes holdninger og psykologiske 

egenskaper g jør at de har et veldig godt utgangspunkt 

for coaching. Dette har flere positive 

sider, men er først og fremst et veldig godt 

ståsted for læring og utvikling. En bieffekt av 

dette er at spillerne blir lette å like for en trener, 

og blir da i tillegg, sannsynligvis enklere å slippe 

til når muligheten byr seg. 

I tillegg til dette, har man det som omhandler 

motivasjonen, her er ikke resultatene like entydige 

hele veien, men tar for seg interessante 

problemområder. Spillerne spriker litt på hvilken 

retning de ligger motivasjonmessig, hvorvidt de 

er mestringsorienterte eller resultatorienterte. 

Men alle fire scorer etter min oppfatning relativt 

høyt på begge deler. Motivasjonsmessig ligger 

det også en grunnmur, som det g jør for så 

mange unge, en indre glød, en drive, nesten et 

Abbott, A., Collins, D. (2003) Eliminating the dichotomy 

between theory and practice in talent 

identification and development: considering the 

role of psychology. Journal of Sport Sciences, 

22, 395-408 

Cote, J. (1999) The influence of the Family in 

the Development of Talent in Sport. The Sport 

Psychologist, 1999, 13, 395-417. Human Kinetics 

Publishers. Inc. 

Ericsson, K.A., Krampe, R.T. and Tesch-Romer, C. 

(1993) The role of deliberate practice in the acquisition 

of expert performance. Psychological 

Review, 100, 363-406 

Gilberg, R., Breivik, G.(1998) Hvorfor ble de beste 

best? Barndom, oppvekst, og idrettslig utvikling 

hos 18 av Norges mestvinnende idrettsutøvere. 

Olympiatoppen – Norges Idrettshøgskole. Oslo. 

Hjermstad, G. (1998) Hva kjennetegner treningsbakgrunnen 

til norske A-landslagsspillere 

i fotball fra periodene 1982-1985, 1986-1989, 

og 1990-1993?. Hovedfagsoppgave. Norges 

Idrettshøgskole. Oslo. 

Holt, N.L., Dunn, J.G.H. (2004) Toward a Grounded 

Theory of the Psychosocial Competencies 

and Environmental Conditions Associated with 

Soccer Success. Journal of Applied Sports Psychiology, 

16, 199-219, 2004. 

Kay, T.(2000) Sporting excellence: A family affair? 

North West Counties Physical Education 

Association and SAGE publications. 

Ommundsen, Y.(1989) Tidlig spesialisering og 

prestasjonsfokusering i barneidretten. Norges 

idrettshøgskole, upublisert stensil, 1989. Oslo. 

Ommundsen, Y., Høigaard, R.(2008) Talentutvikling 

i idrett. Betydningen av funksjonelt talentbegrep, 

allsidighet og mestringsklima. Fotballtreneren, 

nr 2, 2008. s.32 

slags kjærlighetsforhold til å spille fotball. Denne 

sitter godt i hos spillerne, og har nok sammen 

med mestringen av stadig høyere nivåer, hjulpet 

dem til at prioritering av fotball, sjelden har 

vært opplevd som forsakelser. 

I forhold til hvilke ferdigheter og egenskaper 

som er avg jørende, utover det mentale, kan 

man se tendensen til at det er hurtigheten og 

de tekniske ferdighetene som fremstår som de 

mest interessante problemområdene. Dette har 

nok sammenheng med at fotballen er i stadig 

utvikling, og at denne utviklingen nok fører til 

at det blir stadig mindre tid og rom. I så måte 

er nok hurtighet i forflytningene i kombinasjon 

med de tekniske ferdighetene, det som er mest 

avg jørende i forhold til å kunne beherske stadig 

vanskeligere arbeidsforhold. Grunnmuren i dette 

tilfellet, er det å ha en skikkelig god arbeidsmoral 

og arbeidskapasitet. 

En basis som absolutt ikke skal undervurderes! 

Fotball er et mangfoldig spill, med rom for mange 

ulike typer. For de fleste vil likevel en solid aktivitetsbakgrunn, 

derav en stor mengde fotballtrening 

være et godt grunnlag. Videre derifra, 

ser kombinasjonen av å ha ”hodet på rett plass”, 

og ha forutsetninger for å kunne dekke mye rom, 

samt beherske lite tid og rom, ut til å være et 

gunstig utgangspunkt for å nå et høyt nivå som 

fotballspiller. 

referanser 

Pensgaard, A.M., og Hollingen, E. (2006) 

Idrettens mentale treningslære. 2. utgave. Gyldendal 

Norsk Forlag 

Reilly, T., Dust, B.(2005) Talent identification and 

development in soccer. Opatija, Croatia, Faculty 

of Kinesiology, University of Zagreb, c2005, 

p.412-415 

Reilly, T., Williams, A.M., Nevill, A., Franks (2000) A 

multidisciplinary approach to talent identification. 

Journal of Sport Sciences, 18, 695-702 

Roberts, G.C., Treasure, D.C., Kavussanu, M. 

(1997) Achievement motivation in childrens 

sport. Artikkelsamling Idrettspsykologi MAS 

445. Norges Idrettshøgskole, 2005. Oslo. 

Ronglan, L.T. (2000) Gjennom sesongen. En sosiologisk 

studie av det norske kvinnelandslaget i 

håndball på og utenfor banen. Dr. Scient. Avhandling. 

Norges Idrettshøgskole. Oslo 

Ronglan, L.T. (2008) Lagspill, læring og ledelse. 

Om lagspillenes didaktikk. Akilles forlag. Oslo. 

Ronglan, L.T., Larsen, Ø. (2003) Ballspillanalyse 

– mer enn arbeidskravsanalyse. Moving Bodies 

Nr.2, 2003 

Singer, R.N., Hausenblas, H.A., Janelle C.M. (2001). 

Handbook of Sport Psychology. New York: John 

Wiley & Sons, Inc. 

Williams, A.M.(2000) Perceptual skill in soccer: 

Implications for talent identification and development. 

Journal of Sports Sciences, 2000, 18, 

737-750 

Williams, A.M., Franks, A., (1998) Talent identification 

in soccer. Sports exercise and injury 4, 

159-165 


TEMA kronikk 

Drillo-effekten? 

Om treningslære og psykologisering av prestasjoner 

Egil Olsen er tilbake som landslagstrener i fotball. Med seieren over Tyskland ser det umiddelbart ut 

som at han fortsetter der ha slapp da han sluttet som landslagstrener i 1998. Straks blir spørsmålet, 

hva er hemmeligheten bak suksessen? 

Av Rolf P. Ingvaldsen 

Professor HiNT 

På slike spørsmål svarer Egil Olsen med å g jøre 

rede for sine taktiske disposisjoner basert på 

kampanalyse og en vurdering av de tilg jengelige 

spillernes kapasitetsprofil. For en som har 

treningslære som fagområde lyder dette som 

musikk i ørene. 

Samtidig er det påfallende at slike forklaringer 

ikke faller helt i god jord hos journalister og 

andre forståsegpåere. Egil Olsens svar med 

forankring i treningslære blir på en måte ikke 

akseptert som uttømmende. Det forventes 

at det må være noe annet – noe mer - som er 

forklaringen! Det g jøres derfor store anstrengelser 

for å tolke og forstå Drillos suksess med 

fotballandslaget med bruk av begreper som 

selvtillit, lagånd, lederegenskaper, karisma osv., 

og når dette ikke rekker til så tyr en til uttrykk 

som Drillo-effekten. 

Slik psykologisering av idrettsprestasjoner er en 

kjent ”sport”, som g jør at en fører diskusjonen 

om idrettsprestasjoner fra det idrettsfaglige 

til det allmenne. Journalistisk og underholdningsmessig 

er dette sikkert salgsfremmende, da 

alle blir like meningsberettiget om hva som fører 

til suksess og gode prestasjoner. For eksempel 

vil en leders karisma og hvordan dette virker 

på utøvernes selvtillit være like relevant som 

forklaringsfaktor om en skal forstå prestasjonene 

til et fotballag, et håndballag eller et 

sangkor. At det oftere er suksess som avler 

selvtillit enn motsatt, spiller da heller ingen rolle 

når media skal gi sine analyser til underholdningens 

beste. Men det er vel ingen tvil om at slike 

”høytflygende” forklaringer selger aviser og øker 

seertall. 

Mer problematisk blir det om trenere og ledere i 

idrett på grunn av fokus på slike forklaringsvariabler 

i massemedia forlater treningslæren som 

ramme for sin virksomhet og går over til å psykologisere 

idrettsfaglige spørsmål. I verste fall fører 

dette til at en søker nøkkelen til prestasjoner 

i ”kumbaja-psykologiens” fagre løfter. En tenker 

seg da at en g jennom bruk av ulike psykologiske 

metoder som påvirker samhold, lagmoral, selvtillit, 

selvinnsikt, positiv tenkning, lederegenskaper 

osv., kan forbedre idrettsprestasjonene. I så 

måte er det i idrettspsykologien for eksempel 

g jort en mengde studier som prøver å forklare 

idrettssuksess ut fra lederegenskaper og 

trenerens personlighetstrekk. Alle slike studier 

finner stort sett en eller flere faktorer de 

hevder er avg jørende for suksess. Problemet er 

bare at det knapt finnes to studier som peker på 

de samme suksessfaktorene. 

Den eneste faktoren som synes stabil på 

tvers av flere slike studier, er at det er en 

fordel at lederen er litt mer intelligent enn de 

som skal ledes. En må da spørre, hvor mye av 

en idrettsprestasjon kan forklares g jennom 

psykologiske faktorer? Dersom et lag for eksempel 

er preget av konflikter som står i veien 

for prestasjoner, er det klart at arbeidet med 

lagmoral og samhold kan ha betydning. På den 

andre side, i en vanlig velfungerende gruppe, kan 

det å fokusere på slike problemstillinger bli som 

å ta smertestillende når en ikke har hodepine. 

Altså, selv om idrettspsykologien kan bidra til å 

løse spesifikke problemer som kan virke negativt 

på idrettsprestasjoner, er det ikke dokumentert 

at idrettspsykologen kan bidra til å heve 

prestasjonene ut over det normale og velfungerende. 

Her stiller legevitenskapen langt sterkere 

enn idrettspsykologien i og med at de fra 

midt på 1950-tallet fram til i dag systematisk 

har bidratt til super-prestasjoner g jennom 

utvikling og distribusjon av dopingmidler. Sagt 

på en annen måte, mens medisinen kan bidra til 

super-prestasjoner g jennom mange typer dop, 

har psykologien så langt ikke funnet fram til 

noe ”mentalt dop” som på tilsvarende måte kan 

fremme idrettsprestasjoner. 

Det er imidlertid også viktig å påpeke at psykologien 

kan være en viktig støttedisiplin for treningslæren 

i spørsmål om treningsplanlegging, 

utvikling av kollektive og individuelle ferdigheter, 

emosjonskontroll, barns utvikling osv. Men når 

en skal forstå gode prestasjoner på fotballbanen, 

blir nok det møysommelige arbeidet som 

for eksempel Egil Olsen, Øyvind Larsen, Ola By 

Rise, Nils Arne Eggen, Bjørn Hansen, Nils Johan 

HEMMELIGHETEN: Drillo er tilbake med suksess 

som landslagstrener. Hva er hemmelighgeten? 

spør professor Rolf P. Ingvaldsen. Foto: DIGITALSPORT 

Semb og mange andre har lagt ned i kampanalyser 

og utvikling av spillemodeller de siste 

20-årene, langt viktigere. De to som har hatt 

mest suksess med å implementere resultatene 

av dette arbeidet er uten tvil Egil Olsen og Nils 

Arne Eggen. Derfor, når en 

skal lete etter nøkkelen til gode fotballprestasjoner 

kan der være et godt utgangspunkt å se 

på hvordan disse to arbeider. Etter flere år 

med idrettsfaglig samarbeid med flere av trenerne 

nevnt ovenfor, har jeg kommet til at herrene 

Eggen og Olsen for det første har det til 

felles at de klarer å operasjonalisere sine målsettinger 

som konkrete handlinger/arbeidsoppgaver 

på banen. For det andre behersker de 

begge kunsten å instruere og gi relevante og 

systematiske tilbakemeldinger til utøverne, slik 

at de ønskede handlinger og samhandlinger kan 

framelskes. Som begge understreker må dette 

skje på grunnlag av utøvernes kapasitetsprofil, 

av Eggen kalt ”godfot-teorien”. 

Samtidig er det også en vesensforskjell mellom 

disse trenernes ”spisskompetanse”. Som landslagstrener, 

hvor Olsen har hatt størst suksess, 

blir fokus på relativt kortsiktige taktiske disposisjoner 

i tilknytning til en eller få kamper. I RBK 

har Eggens sterke side i tillegg vært å arbeide 

med mer langsiktige strategiske disposisjoner. 

Det er derfor ikke gitt at de to trenerne uten 

videre ville kunne ha byttet plass og fått samme 

suksess. Men uavhengig av disse forskjellene bør 

en, for å bygge opp trenerkompetansen i norsk 

fotball, lete etter disse trenernes suksess i 

deres treneratferd og hvordan den er begrunnet 

i treningslære og ikke i deres personlighetstrekk 

eller karismatiske utstråling. 


Keepersituasjonen, keep 

Ballen ruller ig jen! Når dette skrives er allerede to serierunder i Tippeligaen unnag jort. Lagene i 

Adeccoligaen er i siste fase av forberedelsene, og Toppserien sparkes i gang samtidig med alle de 

andre seriene i Norge. 

Av Jan Erik Stinessen 

Fagansvarlig keeperutvikling NFF 

Norske landslag har allerede spilt flere 

treningskamper og turneringer som forberedelse 

til viktige kvalifiseringskamper 

både på kvinne- og herresida. 

De aldersbestemte 

landslagene er i kvalifisering 

nå (G17), eller skal ut i viktige 

kvalifiseringskamper utover 

våren. 

Utfordringene for norsk 

fotball står i kø, men det 

g jør også mulighetene! 

Flere medier har skrevet 

og meddelt at finanskrisen 

er bra for norsk spillerutvikling. 

Vi opplever at stadig 

flere unge spillere får 

spilletid på høyt nivå. Det er 

gledelig. Toppklubbene har 

i disse dager inne søknader 

om spillerutviklingsprosjekter 

av ulikt omfang – og 

mulighetene for god spillerutvikling 

er i dag store! 

Mitt anliggende i dette bildet 

er keeperutvikling og 

situasjonen i keeper-Norge. Lenge har vi 

hørt – og delvis slått fast – at situasjonen 

ikke er lys. Men det er lys i enden av tunellen, 

og kanskje i tunellen også? det g jøres 

mye godt arbeid med keeperutvikling i 

Norge, men vi kan selvsagt alltid g jøre ting 

bedre. Og det prøver vi på! 

Toppen 

I de to serierundene som er spilt når dette 

skrives, har vi sett flere gode keeperprestasjoner, 

også av våre norske keepere! 

Av de seksten lagene i Tippeligaen i år 

er det per i dag norske førstekeepere i ni. 

Thomas Myhre har kjempet seg tilbake og 

tatt plassen i Vikingmålet i konkurranse 

med to utenlandske keepere. Det er svært 

gledelig, og Myhre vil forhåpentligvis avslutte 

sin karriere med minst to gode sesonger 

i Viking. Kanskje kan han ta tilbake 

plassen som landslagskeeper også, slik 

en gammel keeper nå i TV2 har antydet 

allerede? 

I Brann er Håkon Opdal tilbake ig jen, 

skadefri, og vil sikkert få en sterk sesong 

(med mye å g jøre?). Jon Knudsen i Stabæk 

fortsetter å spille godt. I RBK er Rune A. 

Jarstein på plass som førstevalg, og etter 

en god landskamp mot Tyskland og solid 

innsats i to serierunder vårt klare førstevalg 

på landslaget. Skadesituasjonen hans 

ser imidlertid ut til å være bare halvveis 

under kontroll. Det blir spennende å se om 

han kan fullføre slik han har startet. 

TILBAKE: Håkon Opdal er tilbake i godt, gammelt slag i Brann-målet etter en 

trøblete fjorårssesongen. Han er en av mange gode, norske keepere i norsk toppfotball. 


Lasse Staw er ig jen spilleklar etter en 

trøblete fjorårssesong og ser ut til å 

tegne godt. Unge Adam Larsen har fått 

tillit og tatt grepet om keeperplassen i 

Strømsgodset. I Molde har Jan Kjell Larsen 

fremdeles en god posisjon, og Espen 

Bugge Pettersen i Sandefjord og Kenneth 

Høie i Start er også vel etablerte keepere. 

Kanskje mest gledelig er det at flere av 

klubbene i Tippeligaen har ”rene” norske 

keepergrupper. Det g jelder Stabæk, Start, 

Brann, Molde og Rosenborg. 

Med rutine i massevis fra Jon Knudsen 

og Thomas Myhre, kombinert med voksne 

keepere som Rune Jarstein og Håkon Opdal 

samt ungdommelig pågangsmot fra 

Lasse Staw og Adam Larsen ser situasjonen 

absolutt ikke mørk ut. Det blir spennende 

å følge utviklingen til disse utover i 

sesongen. 

I Adeccoligaen er det omtrent samme forhold 

mellom norske og utenlandske keepere. 

Jeg håper at minimum elleve av de 

seksten lagene der vil stille med norske 

keepere som sine førstevalg. 

På kvinnesiden blir det spennende å se 

nivået i år, med tolv lag i Toppserien. Flere 

av de mest sentrale keeperne har vært 

ute med langvarige skader i oppkjøringa, 

og alle er nok ikke klare til seriestart 

heller. Allikevel er det lov å håpe på gode 

prestasjoner på keeperplassen her også. 

Våre aldersbestemte landslag både på 

gutte- og jentesida har utfordrende 

og tøffe kvalifiseringskamper 

på veien mot 

EM-sluttspill i år. Keepersituasjonen 

på disse lagene ser 

heller ikke verst ut, selv om 

det varierer noe fra kull til kull. 

På mange av lagene står ikke 

keeperne våre noe tilbake for 

keeperne på våre motstanderlag. 

Vi har enere på de aller 

fleste lagene, men bredden 

kunne godt ha vært større 

i enkelte årganger. Uansett 

blir det en spennende landslagssesong 

for alle lagene, 

fra A-lagene herrer og kvinner 

til G-15 og J-15. 

Arbeidet med å få fram flere 

og enda bedre keepere må 

imidlertid aldri stoppe opp. 

Vi må hele tiden – hver dag 

– på alle nivåer i norsk fotball 

jobbe hardt for å utvikle 

stadig flere bedre keepere. 

Etter å ha ”stått” i jobben som fagansvarlig 

for keeperutvikling i NFF i et drøyt 

år, vet jeg at det g jøres mye godt arbeid 

i fotball-Norge på dette feltet, men mer 

aktivitet og bedre kvalitet er alltid mulig å 

få til. Alt fra breddeklubber til toppklubber, 

fra krets til forbund må hele tida søke 

forbedring og utvikling! 

Kursutvikling 

For å nå målsettingen om flere og bedre 

keepere må ulike utviklingsgrep tas, og 

tiltak settes i verk. Den viktigste jobben 

med dette g jøres ute i breddeklubbene, i 

samarbeid med krets og etter hvert med 

toppklubb. 


erkurs og tiltak 

TEMA keepertrening 

I NFF har vi hele tiden sterkt fokus på utvikling. 

Når det g jelder keeperutvikling, 

jobbes det i disse dager hardt med å lage 

en ny utdanningsstige for keepertrenere. 

I løpet av året håper vi å ha på plass en 

kursstige som er bygd opp av følgende 

kurs for keepertrenere/trenere: 

1. KEEPERTRENERKURS 1, 

modul 1 BARNEFOTBALL 

Dette skal være et enkveldskurs for trenere 

i barnefotballen, opp til 12 år. Kurset 

er lagt opp med innhold som på Aktivitetslederkurs 

barnefotball. Hovedvekten 

er derfor lagt på ”lek og lær” der det er 

litt fokus på instruksjon og veiledning for 

aldersgruppen 11-12 år. Allsidighet og spillaktivitet 

står i sentrum, sammen med retningslinjer 

for barnefotballen. 

Kurset består av en liten teoridel, med 

mest praksis på feltet med vekt på spillvarianter 

og lekøvelser. 


modul 2 UNGDOMSFOTBALL 

Dette er også et enkveldskurs som er 

beregnet på alle trenere, ikke bare keepertrenere. 

Kurset består av en liten teoretisk 

del, men mest praksis på feltet. Hovedvekten 

er lagt på de viktigste delferdighetene 

og hvordan man kan trene disse isolert og 

ikke minst sammen med laget. Det betyr at 

det vil bli presentert ideer til spillvarianter 

der keeperen blir utfordret både som 

spesialist og som lagspiller, og der valg og 

utførelse står sentralt. 


Ferdighetsutvikling for keepere. 

Dette kurset har eksistert siden 2004 og 

vil fortsatt være et viktig kurs. Omfang 16 

leksjoner, helgekurs. Her er hovedvekten 

lagt på keeperen som en del av laget med 

samhandlingsøvelser som sentralt. 


Utvikling av toppkeepere. 

Det jobbes med å lage et nytt kurs beregnet 

på keepertrenere på toppnivå og de 

som jobber med utvikling av de beste unge 

keeperne. Dette kurset vil forhåpentligvis 

være ferdig i løpet av 2009. Det vil være et 

omfattende kurs. Planene per i dag er at 

det vil bli et kurs over fem dager (mandagfredag) 

med en skriftlig oppgave som skal 

leveres og presenteres/drøftes på en avsluttende 

todagerssamling. 

Mer informasjon om dette kurset vil komme 

senere. 

5. DVD, keeperferdigheter 

I tillegg til nye kurs jobbes det også med 

å lage en dvd som vil bli kursmateriell til 

Keepertrenerkurs 1 og 2. Denne vil ta for 

seg de ulike keeperteknikkene med læringsmomentene, 

men vil også vise øvelser av 

ulik funksjonalitet og øvelser der keeperens 

valg og samarbeid med utespillerne 

står sentralt. denne dvd’en vil forhåpentligvis 

kunne gi trenere på ulike nivåer mer 

kunnskap om keepertrening og keeperferdigheter. 

Målet er å ha denne klar i løpet 

av året. 

Andre tiltak 

I løpet av våren er det planlagt flere konkrete 

tiltak rettet mot forskjellige målgrupper. 

Jeg skal delta på flere forskjellige aktiviteter 

rundt i landet, med alt fra besøk på 

”Keeperakademier” til regionale tiltak i regi 

av kretsene. Det avholdes flere ulike keeperskoler 

og aktiviteten er høy! 

Av konkrete tiltak nevnes her noen vesentlige: 

TILTAK KEEPERTRENERE I 

TOPPSERIEN 

Under Toppserielagenes treningsopphold 

på La Manga i månedskiftet mars-april vil 

det være fagsamlinger for keepertrenerne, 

som i fjor. Her vil keepertrenerne 

samles til fagdiskusjoner, praksisøkter og 

samtale rundt kampobservasjoner. De aller 

fleste lagene har egen keepertrener med 

på dette oppholdet, og vi håper på stort 

utbytte av diskusjoner og samtaler underveis. 

TILTAK KEEPERTRENERE 

LANDSLAG 

21. april er det klart for fagsamling for 

keepertrenere på de ulike landslagene på 

herresida. Her vil fokuset være arbeidet 

før, under og etter tiltak på det enkelte 

lag, statusrapport på keepersituasjonen 

og arbeid med føringer for det videre arbeidet. 

En tilsvarende samling for kvinnesida 

vil bli avholdt noe senere. I høst vil det 

bli arrangert en fellessamling for alle landslagene, 

med et noe mer praktisk program. 

TILTAK KEEPERTRENERE TOPP 

12. mai er det klart for fagsamling for 

keepertrenere i Tippeligaen, Adeccoligaen 

og Toppserien. Som i fjor inviteres alle de 

ovennevnte til endagsseminar på Toppidrettsenteret 

denne dagen. Temaer i år vil 

være ”Keeperrollen og psykologi” der Geir 

Jordet vil holde et foredrag med påfølgende 

diskusjon. Dan Riisnes, Brann, vil kjøre 

en praksisøkt med utgangspunkt i ”Slik 

jobber jeg”. Denne praksisøkta vil bli etterfulgt 

av videopresentasjon og diskusjoner 

rundt øvelser og veiledning. Frank Mathiesen; 

AaFK, vil også presentere videoklipp 

til diskusjon omkring coaching, valg og utførelse. 

TILTAK KEEPERUTVIKLERE I 

KRETS 

Under ”talentleiren” i Porsgrunn i juni vil 

keeperutviklere i krets bli invitert til 3-4 

dagers samling med keeperutvikling 13-16 

år som tema. Norges beste keepere i alderen 

15 og 16 år vil være deltakere her, 

og keepertrenerne vil få et program med 

praksis, observasjon av trening og kamp, 

rapporter og faglige diskusjoner rundt 

keeperrollen og keeperutvikling. 

Flere andre tiltak er under planlegging, 

uten at rammene er klare på nåværende 

tidspunkt. Det g jelder for eksempel tiltak 

for keepertrenere på damesida under 

en VM-kvalifiseringskamp med kvinner A 

i september/oktober og en samling for 

keepertrenere landslag og andre interesserte 

under J/G-15-landskamp i august. 

I tillegg til dette både håper og tror vi på 

godt oppmøte på Cupfinaleseminaret i 

november der keeperrollen ig jen vil bli satt 

på kartet både for topp og bredde. 

Til slutt kan det nevnes at vi håper å kunne 

arrangere en studietur for keepertrenere 

i vinterhalvåret. Høyest på ønskelista står 

en tur til Spania for å studere hvordan man 

jobber med keeperutvikling og med keepere 

på toppnivå i en av verdens kanskje beste 

keepernasjoner. 

Budskapet 

Hva vil så være det viktigste å ta tak i når 

det g jelder keeperutvikling i Norge? 

Kort vil jeg her bare peke på at det viktigste 

for de unge spillerne er nok mengde 

aktivitet! Dernest er det viktig at når 

spillerne er modne nok og klare for mer 

spesiell keepertrening, at de får tilbud om 

det og at dette g jøres med kvalitet. Det 

g jelder innlæringen av delferdighetene, 

men vel så mye i spillsituasjoner der keeperne 

blir utfordret på mange fronter. Jobb 

mye med øvelser der keeperne hele tiden 

må foreta valg! 

Kjør g jerne egne keeperøkter der spesialoppgavene 

terpes, men husk at keeperens 

valg er svært vesentlig for om han/hun 

lykkes. Det betyr at vi må sørge for spillsituasjoner 

der keeperen blir utfordret på 

hele ferdighetsregisteret. Fotballferdighet 

består av valg og utførelse. Da må vi trene 

mye på valgene og, med kyndig veiledning. 

En keeper lever og dør med de beslutningene 

han tar! Øv på det du g jør i kamp! 

For de lovende unge keeperne i toppklubbene 

våre vil utfordringen være å ”få keeperne 

på banen”! Det er ikke nok med et 

godt treningsmiljø. En kamphverdag som er 

tilpasset behovet vil være vel så viktig. Men 

dette er klubbene klare over og forsøker å 

finne gode løsninger på. 


tema BOKANMELDELSE 

fakta 

Ikke alt, men alt du behøver 

”Fysisk trening i toppfotball” heter en bok som Jostein Hallén har 

re-digert, i samarbeid med intet mindre enn 20 medforfattere/konsulenter 

(!). Den inneholder ikke alt om fysiske arbeidskrav i moderne 

toppfotball, og dertil hørende treningsmetoder. Den inneholder alt du 

behøver for selv å g jøre jobben. 

Tittel: Fysisk trening i toppfotball 

Redaktør: Jostein Hallén 

Forlag: Akilles 

ISBN: 978-82-7286-214-4 

Pris: 275,- 

Kjøpes: www.haugenbok.no 

eller bokhandlere 

Anmeldt av Otto Ulseth 

Trenerjobben blir ikke lettere av å lese denne boka. 

Tvert i mot; den blir bare enda mer utfordrende, 

fordi du enda bedre forstår hvor krevende og 

komplisert det er å være fotballtrener. Bokas ånd 

er sterkt preget av ydmykhet for fotballsportens 

særegenhet og kompleksitet. Den er frenetisk 

opptatt av å peke på hvor viktig det er at alt som 

g jøres må være tilpasset idrettens (og lagets) 

spesielle forutsetninger og utfordringer. 

Sånn er fotball: Det er snakk om mentale ferdigheter, 

alle typer tekniske ferdigheter, fysikk; 

utholdenhet, hurtighet (i alle varianter), styrke, 

bevegelighet og ig jen; mentale fysiske forutsetninger, 

sosiale ferdigheter, taktiske (individuelle 

og kollektive) osv osv. 

Det viktige er at en aldri glemmer helheten, at en 

aldri går seg vill i én eller to ferdigheter. Denne 

boka gir grunnlag for egen agering innenfor de 

fleste fysiske variablene – som (i likhet med alle 

de andre ferdighetsområdene) kan være helt 

avg jørende for sluttresultatet. 

Jeg tror ikke det nytter å være fotballtrener på 

høyt nivå uten å kunne ganske mye om alt dette. 

Så krevende er det. Det er ikke rart gode trenere 

har levd et langt liv, som har gitt dem muligheten 

til å erfare og lære, g jennom praktisk arbeid og 

teoretisk tilnærming. 

De dyktige av dem kan det meste av det som står 

i denne boka. De lar seg for eksempel ikke forføre 

av tidens vinder om at alt skal foregå i fire 

minutter. Utholdenhet har vi trent systematisk 

siden tidlig på 30-tallet, og mer eller mindre systematisk 

dokumenter det. Det meste som dugde 

da, g jør fortsatt det. Men bevisstheten om det 

kan aldri bli for dyp. 

Jostein Hallén kan dette. Du kan trygt g jøre som 

han anbefaler. Han gir, sammen med de 19 andre, 

til beste eksempler på hvordan treningsuka grovt 

sett kan se ut, i de forskjellige årstidene, og han 

peker på hvor viktig det er å finne ”balansen i livet” 

for de som skal prestere. 

Vi kan neppe bli verdens beste i alt som har med 

fotball å g jøre. Når det g jelder spillestil har vi i 

våre gode perioder antagelig vært det (her kunne 

vi kanskje ønsket oss noe mer om de spesielle fysiske 

kravene til den litt spesielle norske stilen). Vi 

kan sannsynligvis også bli det på fysisk trening, 

eller rettere sagt: fysisk trening som en del av 

helheten i fotball. 

Av denne boka fremgår det blant annet at det 

kan være krevende å øke den fysiske kapasiteten 

uten å gå utover selve fotballtreninga. Da må en 

antagelig g jøre det, også i sesongen. I det hele 

tatt: En bør trene fra 8-11 økter i uka, i henhold til 

anbefalingene her. En kan antagelig også bli mye 

mer effektiv, ved for eksempel å g jøre unna restitusjonstreninga 

rett etter kamp. 

I det hele tatt: Det er fortsatt mye å gå på, uten 

å bruke mer penger. Veldig mye. Det må være til 

inspirasjon for norsk toppfotball. 

historisk klipp 

Fra NFT-veteran Arne Sæbø 

har vi fått dette gamle 

avisutklippet – hentet fra 

Dagbladet 14. april 1940 


juristens HJØRNE 

Oppsigelse av trenere 

begrunnet i klubbens økonomiske forhold 

Av partner Claude A. Lenth og 

advokatfullmektig Lise Klaveness, 

Advokatfirmaet Hjort DA 

1. INNLEDNING 

– DET ARBEIDSRETTSLIGE 

UTGANGSPUNKT 

Finanskrisen har ikke bare rammet næringslivet. 

De siste måneders medieoppslag 

bevitner at fotballklubbene nå står overfor 

en periode med anstrengt økonomi, hvor de 

sportslige vurderingene i mange tilfeller har 

måttet stille seg bak prekære besparelseshensyn. 

Som fast rådgiver for Norsk Fotball- 

Trenerforening har vi i Advokatfirmaet Hjort 

DA merket en økning i sakstilfanget av oppsigelsessaker 

som er begrunnet i fotballklubbenes 

forhold. Bistanden har strukket seg 

fra hvor trenere trenger rådgivning i forbindelse 

med oppsigelse, til tilfeller hvor trenere 

stilles overfor alternativet om å godta 

lønnsreduksjon. Det er ikke bare hovedtrenere 

som har merket rispet fra sparekniven - også 

de øvrige aktørene i et sportslige apparat 

som assistenttrenere, keepertrenere, spillerutviklere 

m.fl. har fått merke finanskrisen. I 

denne artikkelen brukes trener som en fellesbetegnelse 

på alle disse. 

Utgangspunktet i arbeidsmiljøloven er at en 

klubb kan ha saklig grunn til å si opp en fotballtrener 

begrunnet i virksomhetens forhold 

hvis følgende vilkår er til stedet: 

1. at det foreligger et saklig behov for omorganisering/nedbemanning 

2. at klubben ikke har annet passende arbeid 

å tilby treneren 

3. at utvelgelsen av ansatte som skal sies opp 

er basert på saklige utvelgelseskriterier 

4. at klubben foretar en interesseavveining 

mellom klubbens behov og de ulemper oppsigelsen 

medfører for den ansatte 

Klubben og treneren kan ikke gyldig avtale et 

dårligere oppsigelsesvern for treneren enn 

det som følger av arbeidsmiljøloven. Det er 

imidlertid ingenting i veien for at det avtales 

et sterkere oppsigelsesvern, for eksempel 

kan det avtales at klubben ikke kan si opp treneren 

begrunnet i virksomhetens forhold. Det 

er viktig for en trener som havner i en oppsigelsessituasjon 

å finne ut hva som faktisk er 

regulert om oppsigelse i arbeidskontrakten. 

I mange tilfeller benyttes standardkontrakten 

som er fremforhandlet mellom Norges 

Fotballforbund, Norsk Toppfotball og Norsk 

Fotball-Trenerforening (standardkontrakten). 

Standardkontrakten henviser til de alminnelige 

regler i arbeidsmiljøloven om oppsigelse 

begrunnet i virksomhetens forhold. 

I denne artikkelen vil vi redeg jøre nærmere 

for enkelte forhold som er særlig praktisk for 

oppsigelsessituasjoner i en fotballklubb. 

2. SAKLIGHETSVURDERINGEN 

Ved avg jørelsen av om en oppsigelse er saklig 

begrunnet, skal det foretas en interesseavveining 

mellom klubbens aktuelle behov og de 

ulemper oppsigelsen medfører for den enkelte 

trener. Domstolene er tilbakeholdne med å 

overprøve virksomheters egne vurderinger 

av de bedriftsøkonomiske hensyn, og det er 

ikke slik at en klubb må vise til røde tall for 

at en oppsigelse kan anses saklig. Dette betyr 

imidlertid ikke at domstolene vil anse ethvert 

uttalt behov fra klubben som saklig grunn 

til oppsigelse. For retten vil det antagelig 

være av vesentlig betydning at klubben kan 

vise til at tiltakene er godt forankret i dokumenterbare 

interne overveielser, herunder 

styrevedtak, budsjetter, antatt rasjonaliseringsgevinst, 

om andre, mindre inngripende 

tiltak er vurdert etc. Hvorvidt en oppsigelse 

er saklig, må vurderes basert på klubbens dokumenterte 

beslutningsgrunnlag. Et særlig 

spørsmål som oppstår ved nedbemanninger/ 

omorganisering i en fotballklubb, er om klubben 

saklig kan holde spillergruppen utenfor 

kretsen av stillingene som klubben vurderer 

som overflødige i omorganiseringen. Selv 

om domstolene normalt vil være varsomme 

med å overprøve virksomheters vurderinger 

av egne behov, kan det ikke utelukkes at en 

domstol vil kunne overprøve en beslutning om 

å rasjonalisere bort trenerstillinger og ikke 

spillere. Dette forsterkes i de tilfellene hvor 

klubben begrunner rasjonaliseringen i rent 

økonomiske hensyn. 

Det at en klubb har besluttet at det skal 

fortas oppsigelser begrunnet i en vanskelig 

økonomisk situasjon, vil i realiteten si at klubben 

har funnet nærmere bestemte stillinger 

overflødige. Klubben må deretter forta en 

kvalifisert utvelgelse av hvilke personer som 

må vurderes i forhold til en mulig oppsigelse. 

Det er ikke slik at den som innehar den overflødige 

stillingen av den grunn saklig kan sies 

opp. For det første må klubben vurdere om 

det er annet passende arbeid å tilby vedkommende. 

Klubben har ikke plikt til å opprette en 

ny stilling, og treneren må antagelig finne seg 

i at annet passende arbeid innebærer andre 

arbeidsoppgaver og noe reduksjon i lønn. 

Hvis det ikke er annet passende arbeid, og 

en eller flere trenerstillinger blir overflødige, 

må klubben for det annet foreta en vurdering 

av hvorvidt den eller de trenere som har 

blitt overflødige har rett til å overta en annen 

eksisterende stilling med den konsekvens at 

vedkommende som innehar stillingen må sies 

opp. Det skal imidlertid mye til før en trener 

kan overta en stilling som allerede er besatt, 

og vurderingen skal baseres på forhånd definerte 

saklige utvelgelseskriterier, eksempelvis 

ansiennitet, egnethet, kompetanse og 

sosiale forhold. Siden trenere ofte er spesialiserte 

og engasjert på midlertidige kontrakter, 

er det grunn til å tro at trenere normalt 

ikke vil være aktuelle for andre administrative 

stillinger i en klubb. 

Hvordan klubbene velger å tilnærme seg et 

aktuelt rasjonaliseringsbehov kan variere 

mye fra situasjon til situasjon. For eksempel 

kan situasjonen være den at en klubb i sparingsøyemed 

har fått en spiller til å ta over 

trenerrollen i kombinasjon med sin rolle som 

spiller, som en såkalt ”spillende trener”. Videre 

kan det tenkes tilfeller der klubben ønsker å 

sette trenerrollen ut til en frivillig person 

som tar på seg jobben til mye lavere lønn enn 

det den opprinnelige treneren hadde, kanskje 

til og med vederlagsfritt, for å få erfaring og 

for å skape seg et navn som trener. Hvorvidt 

en oppsigelse av en trener med en slik begrunnelse 

vil være saklig, må vurderes konkret 

for hvert enkelt tilfelle. Uansett må klubben 

først tilby treneren stillingen på de nye vilkår 

før det foretas noen oppsigelse. 

Varigheten av treneroppdraget kan imidlertid 

komme inn som et ledd i interesseavveiningen 

mellom klubbens behov og de ulemper oppsigelsen 

medfører for treneren. Gode grunner 

taler for at klubben må dokumentere et mer 

prekært behov i de tilfellene treneren bare 

har ett år ig jen av sin kontrakt enn i de tilfellene 

det g jenstår flere sesonger. 

3. LØNNSREDUKSJON 

Det neste spørsmålet er i hvilken grad trenere 

må finne seg i lønnsreduksjon foreslått 

av klubben. Det er i praksis og teori alminnelig 

enighet om at arbeidsgiver ikke ensidig 

kan frata arbeidstaker lønn eller tittel i kraft 

av styringsretten, men at arbeidsgiver i slike 

tilfeller må gå veien om endringsoppsigelse. 

De samme saklighetskrav som skisseres for 

oppsigelse i punktet ovenfor g jelder tilsvarende 

for endringsoppsigelsene. Terskelen for 

slike endringer vil imidlertid normalt ligge lavere 

enn for ordinære oppsigelser, ettersom 

arbeidsforholdet tenkes videreført under andre 

betingelser. For en trener som står overfor 

valget om å godta en lønnsreduksjon, vil 

det være av sentral betydning om en tilsvarende 

lønnsreduksjon er tenkt g jennomført 

for de andre ansatte i klubben. Hvis klubben 

kan dokumentere at lønnsreduksjonen er saklig 

begrunnet i virksomhetens forhold, og at 

reduksjonen rammer de andre ansatte tilsvarende, 

vil dette normalt anses som en saklig 

endringsoppsigelse. Endringsoppsigelsen vil 

derimot normalt ikke anses saklig hvis klubben 

bare planlegger å g jennomføre lønnsreduksjon 

for et fåtall av stillingene. Også her reiser 

det seg spørsmål om klubben saklig kan 

holde spillergruppen utenfor og bare pålegge 

kutt for trenere og stab forøvrig. I utgangspunktet 

må det antas at alle ansatte må 

være omfattet. Reduksjon av spillerlønninger 

som innebærer endringsoppsigelser kan gi 

spillerne hevingsgrunn som ig jen kan føre til 

at spillerne kan gå vederlagsfritt til andre 

klubber. Hvorvidt dette kan være saklig begrunnelse 

for å holde spillergruppen utenfor, 

er ikke avklart i rettspraksis.

VIKTIG - trenerforeningen.net

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?