Stor respons Gudstjeneste for alle - Haugesund Kirke - Den norske ...

More documents

Recommendations

Info

Temaside Gudstjeneste - fest hver søndag! Klokka er over elleve, messa er i gang. Jeg lurer: Skal jeg våge? –Inne er det sang Jeg lister meg inn –nei, nå gjør jeg noe galt! Alle snur seg rundt og ser – deres blikk har talt: Hva gjør en slik som meg her på dette sted? Jeg smyger meg ned på bakerste benk. Slik sang en sint ung mann for snart tre tiår siden. Han var en prestespire som tok et ironisk oppgjør med det han opplevde i kirken. Ikke alle opplever gudstjenesten som Bjørn Eidsvåg gjorde. Heldigvis! Mange kan fortelle om spennende gudstjenester med nye virkemidler. Andre forteller om tryggheten i en gudstjeneste som er mer tradisjonell. Ulike mennesker med ulike behov –Det ville være en ulykke hvis alle prester skulle ha gudstjenesten på samme måte som meg, sier sokneprest i Vår Frelsers menighet, Jostein Vestbø. –Vi er en folkekirke som består av ulike mennesker med ulike behov, og hvor det er ulike tradisjoner i kirkene, fortsetter han. Derfor synes han det er viktig å ha variasjon i gudstjenestefeiringen. Han trives med søndagsgudstjenesten i Vår Frelsers kirke, men er i stadig dialog med andre om det skal varieres mer i høymessen. –I tillegg til gudstjenesten søndag kl. 11.00 ønsker jeg at vi skal ha mange typer gudstjenester på andre tidspunkt, fortsetter han. Samtidig ser han at kirkehuset selv er med på å forme gudstjenesten. –Vår Frelsers kirke er en tradisjonell kirke. En ”klassisk messe” kler kirkerommet. De som synes dette er fint, vet hvor de skal gå. ”I dag hadde vi lyst til å oppleve denne type gudstjeneste, derfor kom vi til Vår Frelsers kirke”, er en kommentar Vestbø ofte hører. –Jeg synes at de ulike menighetene skal konsentrere seg om det de er gode på i stedet for å tenke at gudstjenesten må være sånn eller sånn. Det ene er ikke bedre eller mer riktig enn det andre. Noen tenker at gudstjenestene i Vår Frelsers kirke bare er for de gamle. Det er ikke Vestbø enig i. –Det er stor forskjell på at en gudstjeneste bare er for gamle og at menigheten for en stor del består av gamle mennesker, sier han. –Det viktigste er at det skjer noe i gudstjenesten, fortsetter han. –Målet med alle gudstjenester er at alle som er der får et møte med Kristus gjennom det som skjer i gudstjenesten. At den enkelte skal føle seg berørt av det som blir sagt eller gjort. Derfor synes Vestbø det er viktig å se gjennom formene, og han hevder at gode former ikke er en garanti for en god gudstjeneste. Kommuniserer med barn Skåredalen lokalmenighet er en del av Vår Frelsers menighet. Ca hver tredje søndag er det gudstjeneste på Skåredalen skole. Her er situasjonen annerledes enn i sentrum. –I dette området av byen er gjennomsnittsalderen ca. 26 år, forteller kapellan Espen Gya, som har ansvar for gudstjenestene. –Derfor er det viktig for oss at gudstjenestene kommuniserer med barn. Enten har vi egne opplegg for barn i tilknytning til gudstjenesten, eller vi legger gudstjenestene spesielt opp for dem. Menigheten trimmer lett – de spretter opp og ned, det er et syn å se fra bakerste benk, synger Eidsvåg. Beveger man seg inn på en gudstjeneste uten trening, er det ikke alltid like lett å forstå sammenhengen i hva som skjer. Hva betyr det man sier? Hvorfor synger presten? Når skal jeg sitte og når skal jeg stå? Etter hvert vil en oppdage at det er en rød tråd mellom bibellesningene, prekenen, salmene og nattverden. Ordene som blir sunget er ikke bare fremmede ord, men er bønner og takkesanger som ble sagt av mennesker Jesus møtte. ”Kyrie”, Herre, miskunne deg, ropte en mor i fortvilelse. Datteren hennes var alvorlig syk. Gloriasangen er den samme som englene sang for gjeterne på Betlehemsmarken. –Kyrie, gloria, fader vår, trosbekjennelsen og velsignelsen er alle hentet fra Bibelen, forteller Espen Gya. –Dette er selve grunnfjellet i troen vår, fortsetter han, og mener bestemt av vi ikke skal kaste dette vekk, selv om vi ønsker en fornyelse av gudstjenesten. Det er selve formen som kan endres. Det har de forsøkt i Skåredalen lokalmenighet. De har fått tillatelse av biskopen til å bruke andre elementer og andre melodier i gudstjenesten enn det som er vanlig.
Temaside - Da går vi sammen Deltakelse er et viktig stikkord for alle menighetene i Haugesund. Men hva som gjøres varierer ikke bare fra kirke til kirke, men også fra gudstjeneste til gudstjeneste. Til alle tider har kirken hatt ytre ting som skal gjøre en delaktig. Gjennom gudstjenesten står, sitter og kneler gudstjenestedeltakerne. Hender blir foldet og hoder bøyet. Når man gjør hva kan variere i ulike kirker. Noen står i respekt for Guds ord, noen sitter i en avslappende stilling for bedre å ta i mot. Noen står når man synger, andre sitter. Alt gjøres for at vi skal oppleve at vi er deltakere i møtet med Gud. Bevegelse Derfor er det også vanlig med prosesjon i starten av gudstjenesten. –Noen opplever at prosesjoner bare er en høytidelig måte å begynne gudstjenesten på, sier Jostein Vestbø. Han mener at dersom prosesjonen blir en stiv og høytidelig sak, har den ingen funksjon. –En prosesjon skal skape et dragsug i rommet, sier han, og forklarer nærmere hva han mener. – Den skal flytte oppmerksomheten vår mot alteret, mot Jesus som er sentrum i gudstjenestefeiringen. Vi går opp midtgangen mens vi synger. Midtgangen er et uttrykk for den veien vi alle går gjennom livet, gjennom historien. Hvis presten går alene, vil jeg virkelig kalle det en høykirkelig tradisjon, sier Vestbø med et smil. Han synes det er bedre med en prosesjon. –Da går vi sammen, som medarbeidere, på den veien vi skal gå mot alteret, mot sentrum. Ordkirke? –Vår kirke blir altfor lett en ordkirke, sier kollega Espen Gya. I Skåredalen er de opptatt av å lage symbolhandlinger som gjør det lettere for barn og unge å identifisere seg med det som skjer. Da blir de deltakere, ikke bare passive tilhørere. –Vi kan for eksempel ha formet et kors av brostein. De som vil kan under forbønnen eller i prekenen komme fram og tenne lys som settes på korset. Da kan en på en enkel måte gi uttrykk for troen, forklarer Gya. spesielle målgrupper. Likevel ønsker kirken at gudstjenesten blir stedet der alle som tror møtes uavhengig av alder og kjønn. Gudstjenesten er menighetens storsamling. Derfor kan den inneholde noe for enhver smak. Samtidig bærer gudstjenestene preg av hvem som kommer til kirken. Det er naturlig fordi gudstjenesten ikke er en statisk seremoni som bare presten skal utføre. En gudstjeneste er dynamisk, og formes av alle som er tilstede, enten en er prest eller klokker, ung eller gammel. Gudstjenesten skal gi oss et møte med Gud, i den hverdagen vi lever i. Derfor er det ikke bare i Skåredalen eller i Vår Frelsers kirke en er opptatt av at så mange som mulig deltar i gudstjenesten. Også i Skåre, Udland og Rossabø kirker leser barn og voksne bibeltekstene. Noen former bønnene, noen synger –og det kan være alt fra klassisk til rock, noen tar i mot ved inngangen, andre deler ut sangark. Dette er med på å gjøre gudstjenesten spennende, og det åpner opp for at den enkelte skal få et personlig møte med Gud. Den sinte unge mannen fra tretti år tilbake er ikke lenger så sint. Kanskje skyldes det økende alder og pondus. Muligens skyldes det erfaring. En erfaring av at den Gud vi møter i kirken er en Gud som ser og som vil leve livet sammen med oss. Også om vi velger å sitte på bakerste benk. Velkommen til gudstjeneste! Menighetens storsamling -formes av alle som er tilstede Familiegudstjeneste, høymesse og ung messe er noen av de mange gudstjenestetypene vi har i Den norske kirke. De er som oftest tilpasset Hvorfor delta i gudstjeneste? Astrid Kinn Bjørnøy: -I en hektisk hverdag med mange inntrykk er det deilig å ”tune” om og gå til gudstjeneste. Hente næring til mitt ”Jesusliv”. Gudstjenesten gir en opplevelse av å høre til i Guds menighet. -Jeg har også erfart at det blir en mer positiv opplevelse når jeg går ofte. Astrid går ofte til gudstjeneste i sin egen menighet. Det betyr Udland kirke. Både det sosiale fellesskapet og selve gudstjenesten er viktig. -Veldig mye positivt i Udland kirke. Hit har barna våre lyst til å gå. Hun har også tanker om at gudstjenestelivet kan bli ennå bedre. -Skulle gjerne hatt flere lekfolk aktive i gudstjenesten. Bruker vi folks nådegaver blir flere engasjert, mener Astrid. Med det tenker hun seg flere av gudstjenestedeltakerene aktive på noe de er flinke til. -Tror det hadde gjort veldig mye i menighetslivet, ikke bare i gudstjenestelivet, om mange av kirkemedlemmene ble mer bevisstgjort sine Gudgitte gaver, sier Astrid Kinn Bjørnøy. Y´men på kirkebesøk: -Vi ønsker å høre Guds Ord og å treffe folk, sier Haugesund KFUMs Y´mens forening som i møteprogrammet en gang i blant velger å gå på gudstjeneste i samme kirke. De er vanligvis deltakere i gudstjenesten i sin egen menighet. Da Folk og Kirke spurte om hvorfor de går til gudstjeneste hadde de svar. -Det er en gammel vane. Positivt ment. Det er bra med ”gamle vaner”. -Gudstjeneste er som ordet sier, en tjeneste, derfor har vi en jobb å gjøre. Det er en aktiv sak å delta. Blant annet kan vi be for hverandre. -På greske kirker står det også velkommen til gudstjeneste. De bruker ordet som også betyr ”Guds folk samlet”. Viktig å samles! -Det er veldig bra når det er tilbud til barn og unge i forbindelse med gudstjenesten også. Da kan hele familien gå. -Det handler også om å skape kontaktnett og miljø. -Tenk at i dag samles det folk i hele verden til gudstjeneste, sier medlemmene i Y´mens foreningen i Haugesund.
Page 1 and 2: www.haugesund.kirken.no Folk og Kir
Page 3 and 4: Portrettet Kirkeleder Peter Til mø
Page 5 and 6: Foreningsliv Et seriøst kor Av Tom
Page 7: Bydelsside Egen menighet i Skåreda
Page 11 and 12: «En ting har jeg bedt Herren om, a
Page 13 and 14: Annonser Denne annonseplassen kan b
Page 15 and 16: Vår Frelsers menighet FASTE MØTER

Stor respons Gudstjeneste for alle - Haugesund Kirke - Den norske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?