Stor respons Gudstjeneste for alle - Haugesund Kirke - Den norske ...

Til slutt
Espen Froestad har bakt før…
Silje Olaussen fra Rossabø lager
powerpointpresentasjon med
sanger og tekster
B
Konfirmanter i arbeid mot urett
Espen Froestad (bilde) og Christian Alendal Surnevik er ikke helt sikre på hvorfor de baker. Men de har i alle fall en femmer i heimkunnskap.
I konfirmantundervisningen jobbet de på kjøkkenet i forbindelse med et gudstjenesteverksted. De lager altså en gudstjeneste.
-Vi skal vel lage kirkekaffe, tenkte guttene fra Skåre menighet.
-Gjett hvem som skal lese da, kommer en av de andre guttene inn på kjøkkenet i Udland kirke og roper. Jo da, det var han det, som skal lese
teksten under gudstjenesten.
Andre jobber med data, film og bilder.
-Noen skal lage film om hvordan man ikke skal være som bøssebærer og om hvordan man skal være, forteller kapellan Espen Gya i Vår Frelsers
menighet. Han har også satt en gruppe til å lage film om krigsspill og skal kryssklippe dette med en film om en barnesoldat.
Gudstjenesteverkstedet handler om
rett og urettferdighet. Om krig og fred.
Innsamlingsaksjonen for prosjekter Kirkens
nødhjelp støtter nærmer seg også.
-Vi skal ta bilder av urettferdighet, roper en gjeng
ute på kirketorget. De leter etter et godt motiv.
Kathrine Helgesen og Helene Kongestøl fra Vår
Frelsers menighet forbereder et intervju med
psykolog Bjørn R. Austeid. –Vi skal spørre han
om hvordan krig påvirker barn, sier de.
De har noen tanker om det selv også. –De blir
mer redde enn andre. De liker sikkert ikke
nyttårsraketter, sier Kathrine og Helene.
Ikke har de planer om å starte krig heller…
Ja , det var den gang….
Lysthuset
Bortgjemt mellom trær og kvister står det. Glemt av
de fleste. Spiret kneiser stolt mot en blå himmel,
mens malingflakene krøller seg mot solen. Lysthuset
i kinesisk pagodestil har en spennende forhistorie
der det nå står skjult for folk flest på den gamle
Skeisvoldgården.
-Det har ikke vært i aktiv bruk i vår familie, forteller
Kristbjørg Rasmussen, som er født og oppvokst på
Skeisvoldgården. –Det sto nok fint plassert da det
var nytt, men etter at trærne begynte å vokse, har
det stått inneklemt blant trær og nordavind.
Skeisvoldgården har vært i familien siden 1916,
da bestefaren, Johan Rasmussen kjøpte det.
Da sto allerede lysthuset der. –Det ble kjøpt
på verdensutstillingen i Paris i 1889, det året
Eiffeltårnet ble bygget, forteller Kristbjørg. –På
verdensutstillingen var det forskjellige avdelinger
16
Kathrine Helgesen og Helene Kongestøl jobber
som journalister
Av Anne Birgitte B.Ruus
for ulike land. Vi tror at lysthuset må ha stått på
den kinesiske delen av utstillingen. Kjøperen var
skipsreder Johan Jacobsen, også kalt for ”Pariseren”,
fordi han ofte var i Paris.
Jacobsen var eier av storgården Skeisvold, som
lå rett utenfor bygrensen ved Nordre Skeisvann.
Etter utenlandsk mønster fikk han anlagt et stort
hageanlegg på gården. Det ble beplantet, og
spaserveier ble lagt. Jacobsen var kjent for å holde
livlige selskaper. Hagen og lysthuset var en naturlig
festplass. I 1897 var rederen nærmest konkurs. Han
solgte gården og flyttet til Oslo. Gården ble kjøpt av
familien Svelland.
– Lysthuset må ha vært fargerikt og flott den gang,
sier Kristbjørg Rasmussen, og viser et bilde av
familien Svelland foran lysthuset. Selv kan hun
huske at hun brukte det til å leke i. Nå er drømmen å
pusse det opp og flytte det lenger inn i hagen.
Christian Alendal
Surnevik er
storfornøyd…