Stor respons Gudstjeneste for alle - Haugesund Kirke - Den norske ...

www.haugesund.kirken.no 

Folk og Kirke 

DEN 

NORSKE 

KIRKE 

N y t t f r a V å r F r e l s e r s , R o s s a b ø o g S k å r e m e n i g h e t e r F E B . 2 0 0 6 4 . å r g . N r . 1 

Musikal 

Er du 5.klassing, kan noe med data, 

snekring, synging, dansing, spilling, 

filming med mer. Da er du ønsket i 

Udland kirke i vinterferien. 

Side 12 

Gudstjeneste for alle 

–Vi er en folkekirke som består av ulike mennesker med ulike behov, og hvor det er ulike tradisjoner i 

kirkene, sier sokneprest Jostein Vestbø i Vår Frelsers kirke. Derfor synes han det er viktig å ha variasjon i 

gudstjenestefeiringen. 

–Vår kirke blir altfor lett en ordkirke, sier kollega Espen Gya. I Skåredalen er de opptatt av å lage 

symbolhandlinger som gjør det lettere for barn og unge å identifisere seg med det som skjer. Da blir de 

deltakere, ikke bare passive tilhørere. 

Se midten 

Peter leder 

kirken 

-Du skjønner, en av mine hobbyer er å 

felle trær, forklarer Peter Oftedal da han 

kommer syklende med en skogsarbeiderhjelm. 

Side 3 

Stor respons 

Rossabø kirke fylles av barn hver tirsdag etter skoletid. 4T6 har “tatt helt av”! 

I Udland kirke er det “Etter skoletid” som samler barn etter en travel skoledag. 

Sideoversikt: 

Kommentar . . . . . . . 2 

Portrettet . . . . . . . . 3 

Foreningssider . . . . 4 

Bydelssider . . . . . . . 6 

Temasider . . . . . . . . 8 

Gudstjenester . . . . 10 

Livets gang . . . . . . 11 

Side 6 

Nytt . . . . . . . . . . . . .12 

Annonser . . . . . . . 13 

Informasjon . . . . . 15 

Smash! 

-Smash og fingerslag er vanskeligst, 

sier jentene (bilde) som er på trening 

i Skåredalen. De er medlemmer av 

Haugesund KFUM sitt volleyball-lag. 

Side 5

Kommentar 

Krig og krise 

Perfekt 

søndag 

Siden Folk og Kirke denne gangen 

skriver om gudstjenesteliv på 

midtsidene, tenkte jeg at jeg kunne 

utvide temaet litt med å snakke om en 

perfekt søndag! 

For meg vil den være slik: 

Kona står opp litt før meg. Mens jeg 

ligger i sengen og later som jeg sover, 

spretter jeg overrasket opp når hun 

kommer med kaffe på sengen til meg. 

Solen skinner. 

Badet er ledig når jeg har tenkt meg 

dit. 

Andre familiemedlemmer og gjester er 

i huset, men ikke i veien for meg. 

Jeg får et glimt av innspurten på 

skiiskyting, som Norge vinner, før jeg 

gjør meg klar til å gå. 

Til gudstjeneste i kirken. 

Her får jeg lov til å sitte stille en god 

stund før jeg kan bli med de andre 

store barna som ikke ønsker å sitte 

stille så lenge om gangen. Da har vi 

søndagsskole med både bibel, bønn 

og judo. 

På kirkekaffe forteller folk at de trives 

i menigheten. 

Vi har lasagne til middag hjemme. 

Det blir tid til en tur med hund og evt. 

andre tobente som vil bli med. Vi går 

til havet. 

Klokken atten er det klart for 

fotballkamp på stadion mellom FK 

VDH-Haugesund og Start. 

Det bør helst bli uavgjort. 

Etter kampen venter det afrikansk te 

og varme rundstykker i heimen. 

Før jeg legger meg har vi sett en 

søndagsfilm som virket håpløs i 

starten, men viste seg å være store 

greier. 

Da er det grunn til takkebønn. 

(Ps! Det største hinderet for at alt 

dette kan skje er kanskje det der med 

fotballen?) 

Tomla 

 

Kirkens Nødhjelp sin fasteaksjon 2006 har som 

tema “Ungdom ut av krig og krise”. 

Dette er dessverre en enormt stor og veldig aktuell 

utfordring flere steder i verden. 

- Det finnes 300.000 barn og unge som deltar i 

væpnede styrker i verden. Nærmere 120.000 av 

disse er jenter. 

- Unges muligheter for utdannelse reduseres 

dramatisk i krig og krise. 

- De fleste kriger foregår i fattige land. Det gjør de 

fattige enda fattigere. 

Kirkens Nødhjelp har flere steder arbeid i gang for å 

hjelpe unge etter krig og krise. 

Tirsdag 4. april skal konfirmantene gå med 

innsamlingsbøsser i Haugesund. Dette er en viktig 

del av konfirmasjonsopplegget både her i byen og 

de fleste andre steder i Norge. 

Men fasteaksjonen er hele menighetens aksjon. Det 

er både kjekkere og tryggere dersom konfirmanter 

og voksne kan gå sammen. Dersom mange 

voksne blir med har vi og en mulighet til å nå alle 

husstander i byen. Et par timer om ettermiddagen 

4. april tror jeg er mulig for mange å avse til dette 

viktige formålet. 

Kirkevergen har ordet 

Kirkens gode råd 

I høst ble det valgt nye menighetsråd. 

Dette folkevalgte rådet er et viktig organ i kirken. 

Det er menighetsrådet som er menighetens strategiog 

styringsorgan. Det er menighetsrådets oppgave 

å formulere visjoner og mål for menigheten. 

I kirkeloven står det at menighetsrådet skal ha sin 

oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for 

å vekke og nære det kristelige liv i menigheten. 

Rådet skal bidra til å fornye menigheten i samspill 

med presten, andre tilsatte og frivillige. Spørsmålet 

er hvordan man kan skape engasjement, fornyelse 

og medarbeiderskap, og gjøre kirkens budskap 

troverdig. 

Den norske kirke skal være en: 

• bekjennende kirke, ved at vi stadig fornyes i 

troen 

• misjonerende kirke, ved at vi forteller det gode 

budskap til alle mennesker 

• tjenende kirke, ved at vi viser omsorg for 

medmennesker 

• åpen folkekirke, ved at vi bygger omsorgsfulle 

fellesskap hvor mennesker i ulike livssituasjoner 

skal føle seg inkludert. 

Dette er kirkens oppdrag og menighetens 

utfordring. 

Info om utgiver 

Folk og Kirke 

-nytt fra Vår Frelsers, Rossabø og Skåre menigheter. 

Utgis 6 ganger pr.år. 

Redaktør: 

Tom Landås – tom.landas@haugesund.kirken.no 

I en hilsen til menighetene skriver generalsekretær 

Atle Sommerfelt følgende: 

- Fasteaksjonen er en invitasjon til menigheter og 

lokalsamfunn i Norge til også å være med på denne 

store dugnaden for å skape fred der urett og krig 

har foregått. 

Ta kontakt med en i menigheten din eller ring 

kirkekontoret i Haugesund 52 80 95 00 og meld fra 

dersom du kan være med å gå med bøsse sammen 

med konfirmantene på aksjonsdagen tirsdag 4. 

april fra kl.17.00. 

Du og jeg kan være med på å skape en bedre og mer 

rettferdig verden. 

Hilsen 

Diakon Arve Dalby 

Fellesrådet er satt sammen 

av representanter fra de 

ulike menighetsrådene i 

kommunen, en kommunalrepresentant 

og en representant 

fra prestetjenesten. 

Fellesrådet har arbeidsgiveransvar 

for alle kirkelig ansatte unntatt prestene. 

Det er fellesrådet som har ansvar for den lokale 

kirkeøkonomien, selv om det er kommunen som 

i hovedsak står for finansieringen. Fellesrådet 

forvalter de kirkelige eiendommene og det er 

fellesrådet som står for driften av kirkegårdene. En 

av oppgavene til fellesrådet er å fremme samarbeid 

mellom menighetsrådene. 

Kirkevergen er daglig leder for fellesrådets 

virksomhet, og saksbehandler og sekretær i rådet. 

Kirken er altså styrt av “amatører”. Ordet amatør 

kommer av amare som betyr begeistring eller 

elske. 

Det er jo et flott utgangspunkt for arbeid i kirken! 

Fung. kirkeverge Merethe Endresen 

Redaksjonsmedarbeidere: 

Anne Birgitte B. Ruus, Espen Morland, mfl. 

Bestilling av annonser: 

52 80 95 00 eller post@haugesund.kirken.no 

Adr: Kirkekontoret, pb.612, 5501 Haugesund 

Samarbeidspartner layout/trykk: 

A1 Karmøy Trykkeri as

Portrettet 

Kirkeleder Peter 

Til møtet med Folk og Kirke kom Peter Oftedal syklende 

med en skogsarbeiderhjelm på bagasjebrettet. 

-Du skjønner, en av mine hobbyer er å felle trær. 

I høst ble det bare ett tre. Men til gjengjeld var det 26 meter 

høyt og tre meter i omkrets! Nok til 3 favner ved. 

I den anledning sendte han sin sønn halvveis opp i treet for å sikre det 

med et tau. Han er lektor i matte, så han har peiling på å beregne hvor 

treet kommer til å ramle ned om han ikke tar hånd om kreftene. Peter 

Oftedal er 62 år og har 4 barn sammen med kona Elise, som han har 

vært gift med i 38 år. 

Peter Oftedal er valgt til å være leder for Haugesund kirkelige fellesråd. 

Med det er han folkevalgt leder for å ta hånd om et budsjett på 13 

millioner kroner og med arbeidsgiveransvar for 40 kirkelige tilsatte. 

Det forplikter å være kirkeleder når man heter Peter… 

-Ja, det gjør vel det. Men det har jeg ikke tenkt på, sier Peter Oftedal 

og ler. -Jeg føler det som en tillitserklæring og er ikke skremt over 

oppgaven. 

Han har erfaring fra menighetsrådsarbeid og fellesrådsarbeid tidligere. 

Helt fra ungdommen av har han vært engasjert i kirkelig arbeid. Både i 

Laget og NMS. Engasjert i misjonsarbeidet er han fortsatt. 

-Jeg er med i gjenbruksbutikken i NMS i Haugesund. Her er det 

gjenbruk både av ting og folk, sier han med tanke på pensjonistene 

som driver butikken og på de gamle varene som kommer i bruk igjen 

med nye eiere. Selv har han ikke pensjonert seg ennå. -Til høsten blir 

jeg pensjonist en dag i uken, forteller han. 

Det var Skolelagsbevegelsen som hjalp ham til å bli bevisst som 

kristen. -Jeg var på leir i Sauda. Da gikk jeg til nattverd for første gang. 

Det ble et gjennombrudd for meg, sier Peter. 

Selv om han som kirkeleder vil måtte bruke mye tid på dette, vil han 

ikke legge sine øvrige sysler vekk. 

Vil du bli med Peter hjem for å se frimerkene hans? 

Han er nemlig medlem av Frimerkeklubben. Det betyr ikke at han ikke 

har noen fysiske utfordringer. Fjellbestiger og glad i barsk natur er han 

også. -Jeg har vært på Galdhøpiggen og gått på Besseggen. Vi har 

også vært fire ganger i Nord-Norge, som vi har blitt veldig betatt av, 

forteller Peter. 

Da vet han helt sikkert også hvordan været blir. For han skriver værbok 

hver dag. -Da kan jeg spå været, forklarer han. Har han ikke fått med 

seg at det er værmelding alle veier? Denne interessen er litt mer enn en 

Av Tom Landås 

hobby i og med at han har undervist i meterologi på Fiskerilinjen som 

var på Åkra videregående skole tidligere. -Der trivdes jeg godt og jeg 

underviste i de fleste fag, også de praktiske. Jeg var også med å sette 

ruser, forteller han. Fiskeriavdelingen ble nedlagt i 2002. Peter savner 

både den og fisken. 

Nå går det i matte og kjemi på Åkra Videregående. 

Det er kanskje ikke elevenes favorittfag? 

-Noen bestemmer seg på forhånd om at det er vanskelig. Da kan det 

være vanskelig å trenge gjennom muren, sier Peter, og innrømmer at 

nivået i matte ofte er lavt. -Men det er noen som har medfødt sans 

for matte, mener han. Han forklarer også med å tegne og fortelle om 

avanserte utregningsmetoder som han selv som 14-åring fikk grepet 

på. (Jeg tok ikke poenget hans helt sånn i farta, så jeg tror vi bare går 

videre…) 

Peter har nok ufrivillig gjort en og annen butikkbetjent forlegen også 

når han har lagt nøyaktig beløp på disken før de har regnet ut summen 

med kalkulator. -Jeg kjøpte 10 meter av noen lekter som kostet 6,10 

kroner meteren for en tid tilbake. Syntes nok det var litt underlig at de 

dro frem kalkulatoren, sier han og flirer. 

Tiltredelseserklæring? 

-Nei, jeg har i grunnen ikke det. Men jeg ønsker 

at vi kan fylle kirkene med folk både til 

gudstjenester og konserter. Lage gode 

plasser hvor mennesker kan møte Gud, 

sier Peter Oftedal. 

Ps! 

I forbindelse med gjennomlesning 

av intervjuet sa Peter Oftedal 

seg fornøyd, men tok naturligvis 

skribenten på en faktafeil: 

- Diameteren på treet var 1 meter, 

og da blir omkretsen over 3 meter, 

egentlig 3.1415926535…

Foreningsliv 

-Trenger ikke være så flink 

-Det funker fint selv om jeg er litt klumsete her, sier Åse Tordahl Nøstbakken om KRIKtreningen 

i Haraldshallen. Hun har vært aktiv i KRIK i tre år. –Jeg har spilt håndball 

tidligere, sier hun. Men nå setter hun pris på det allsidige idrettstilbudet KRIKtreningene 

gir. –Her trenger jeg ikke være så flink, sier Åse. 

Venninnen Therese Dagfinrud trives også godt og ønsker gjerne at flere 

blir med. –Det er bare bra om flere folk kommer hit, sier hun. 

KRIK Haugesund har en fast kjerne av deltakere. De trener i 

Haraldshallen fredag og i Udland kirke tirsdag. Etter trening fredag 

kan det hende noen av dem drar på klubb i Rossabø kirke. Foruten 

kjernen har konfirmantene jevnlige besøk på treningen som en del av 

konfirmantundervisningen. 

 

-I dag er det jeg som skal lese 

fra boken, sier Kristian Masvie. 

Han er med andre ord kveldens 

andaktsholder. Bibellesning 

og bønn mellom øktene faller 

helt naturlig inn. I dag leses 

det fra andaktsboken “En helt 

overkommelig bibel”. Kristian 

er forøvrig hyret inn som leder 

i ungdomsarbeidet i Skåre 

menighet. Han har kanskje byens 

tøffeste tatovering på leggen. 

En fisk, et eldgammelt kristent 

symbol, vises godt. –Ja, du kan 

bare ta bilde, sier Kristian. 


Vard eller KRIK, 

spør vi Vermund 

Grunnevåg, som sprader rundt i Vard-drakten på 

trening. 

–Ja, takk, begge deler, svarer han klokt. KRIK 

samler all ungdom, også ungdom som har eller 

har hatt fartstid i andre idrettslag. –Jeg ble med 

her på grunn av andre jeg kjenner som begynte, 

sier Vermund. –Da jeg var yngre var jeg aktiv i HIL. 

Nå trener jeg mest med KRIK. 

Reinert Husveg i Skåre menighet og Tor Jakob 

Bjørndal i Rossabø er voksenledere som følger 

opp KRIK-gruppen. De ser gjerne at flere ungdom 

blir med i dette åpne idrettstilbudet som ikke 

setter krav til ferdighetene til deltakerne. 

-Dette er et lavterskeltilbud. For noen er det 

enklere å komme inn i en gymsal enn i en kirke. 

Det å drive med fysisk aktivitet gjør det lettere å 

bli en del av et sosialt fellesskap, mener Reinert 

Husveg. 

Etter KRIK treningen i Haraldshallen går veien 

videre for de fleste til ungdomsklubben i Rossabø 

kirke. Her holdes det åpent hus til sent på kveld. 

Kirkesamfunn samarbeider 

”Arrangør HØR” står det av og til i annonser i Haugesunds Avis. 

Men hva og hvem er egentlig HØR? 

–HØR er en forkortelse for Haugesund Økumeniske Råd, forklarer leder Dagfinn Våge. –HØR er et felleskirkelig råd 

for alle menigheter som vil samarbeide. Våge har vært med i HØR de tre siste årene, og overtok ledervervet 

for ett og ett halvt år siden. –Vi ønsker å sette fokus på det vi har felles i stedet for det som skiller oss. Vi 

tror på den samme Gud, og det er positivt at vi står sammen, synes han. 

Det er Misjonskirken i sentrum, Skåre, Vår Frelsers og Rossabø menigheter i Den norske kirke, 

Frelsesarmeen, Metodistkirken, St. Josef katolske kirke og Vineyard-prosjektet i Haugesund som 

sammen utgjør Haugesund Økumeniske Råd. Gjennom HØR legger menighetene til rette for 

felles arrangementer, spesielt i de store høytidene som jul, påske og pinse. –Vi har fem faste 

arrangement i året, forteller Dagfinn Våge. Tidlig på året arrangerer de kveldsgudstjeneste 

og formiddagsbønn i forbindelse med Bønneuken for kristen enhet. Også Kvinnenes 

internasjonale bønnedag fredag 3. mars har HØR ansvaret for. Både i påsken og pinsen 

arrangeres det fellesgudstjenester. 

For folk flest er nok HØR mest synlig i advent. Tidligere har HØR stått for en 

krybbevandring der en har gått i prosesjon fra Rådhusplassen til Vår Frelsers kirke. 

Underveis har en hatt egne stasjoner der en har bedt for byen og menneskene som bor 

her. –Krybbevandringen hadde ikke stor oppslutning de siste årene, sier Våge. Tiden var 

inne til å tenke nytt. I samarbeid med Kirkens Bymisjon og Trosopplæringsprosjektet 

i Skåre menighet satte HØR opp en stall på Landmannstorget en travel førjulslørdag i 

fjor. –Vi hadde både sauer og esel, smiler han. –Barn hadde kledd seg ut som engler 

og gjetere. De sang julesanger og delte ut englekaker. Josef og Maria var også der, 

fortsetter Dagfinn Våge, som for anledningen var kledd som sjefshyrde. 

HØR har målene klare for fremtiden. Et fellesarrangement som samler ungdom fra alle 

menighetene er et av dem. De vil også i samarbeid med Kirkens Bymisjon arrangere en 

korsvandring i sentrum på langfredag. 

Av Anne Birgitte B.Ruus

Foreningsliv 

Et seriøst kor 


-Ja, ja, ikke ta det helt seriøst da, sier Anbjørg Rossehaug når Randi Førre påstår at 

Vår Frelsers kirkes Kantori er et meget seriøst kor. 

Vi tolker nok Anbjørg sin kommentar kun som beskjedenhet. For om du ser deg 

omkring i Vår Frelses kirke en mandag kveld, vil du finne svært mange av byens 

organister og sangere du har lest om i en eller annen annonse tidligere. 

-Vi kan være opptil 6-7 organister på korøvelsen på en gang, forteller en av dem, Eirik 

Hustvedt. 

Korets dirigent, Njål Steinsland, har fulgt mange av koristene siden de gikk i Cantate 

Domino i Rossabø kirke. Det var ikke rent tilfeldig at mange daværende korsangere i Rossabø startet i 

Vår Frelsers kirkes Kantori i 1992. Da flyttet Steinsland sin tjeneste fra Rossabø til Vår Frelsers kirke. Nå er 

koret satt sammen med deltakere fra flere menigheter. –Jeg må jo reise hit for å finne et slikt kor, sier Jorid 

Myrset, som tar turen fra Ølen hver mandag. Carl Egil Buch reiser helt fra Stavanger annenhver mandag 

for å nå øvelsen. –Ja, jeg trives veldig godt. Det er også gildt å være med i menighetens sangtjeneste, sier 

katolikken Carl Egil Buch. 

Carl Egil Buch (th) trives svært godt i koret. 

Koret har som sagt flere sangere vi har hørt som 

solister og organister. Med Brith Inger Engan og 

Åse Sakkestad i rekkene, for å nevne et par, blir det kvalitet. Men de kommer ikke utenom 

det alle kor må streve med: øvelse for å få det til å klinge sammen. 

Ragnhild Alvsaker og 

Anne Martha Næss 

Når dirigent Njål midt under øvelsen finner ut at noen av medlemmene ikke kan møte til 

neste fremføring viser han en dirigents fortvilelse. –Kan du ikke? Å, huff da.. Hvorfor det da? 

Vel, vi får prøve uten dere da. 

En viktig oppgave for et kantori er å delta med sang i gudstjenester. Denne kvelden var det 

også øvelser til medarbeiderfest. Negro Spirituels sanger øves inn. –Nå kommer det en 

slager, sier dirigenten. ”Winter Wonderland” står for tur. En skikkelig sviske. Men kantorifolk 

ser ut til å være som andre folk. De koser seg også med litt svisker! 

Men det er ingen grunn til å betvile seriøsiteten og at de kan sitt fag. Eirik Hustvedt har 

fartstid både i gamle Haugesund kirkekor, som ble nedlagt i 2001, og kantoriet. –Opprinnelig 

var vi et elitekor. Noe vi forsåvidt fortsatt er, sier Hustvedt. –Du ser jo at det kommer sangere fra hele distriktet. 

Haugesund kirkekor ble nedlagt i forbindelse med kirkens 100 års jubileum i 2001, etter å ha fremført en kantate som første gang ble fremført når 

kirken ble innviet i 1901. 

Kantoriet har overtatt i Vår Frelsers. –Dette er nå det eneste koret for voksne i menigheten, sier Hustvedt. 

-Vi trenger flere basser og alt-stemmer, melder dirigent Njål Steinsland. 

Nettsus i Skåredalen 

-Smash og fingerslag er vanskeligst, sier jentene (bilde) som er på trening i 

Skåredalen. De er medlemmer av Haugsund KFUM sitt volleyball-lag. 

Men de er enige i at det er bare å øve, så skal de klare både smash og 

fingerslag. Treningen viser at de er godt i gang. 

Jentene setter volleyballtreningen høyt på listen over favorittgjøremål. –Det 

er veldig gøy selv om det er vanskelig. Vi lærer masse her. Mye kjekkere 

enn på skolen (!). Volleyball er best, sier de ivrig. De ønsker også at flere 

skal begynne på laget. –Vi anbefaler flere jenter å begynne med volleyball, 

sier de. 

På KFUM sitt volleyball-lag er det både gutter og jenter. Trener Tor Viggo 

Østebrød er en viktig brikke for at det i det hele tatt finnes volleyball-lag i 

Haugesund. Med seg har han 8-10 trenere. Og hele familien. Kona traff han 

naturligvis gjennom volleyball. Klubben 

har trening for de som er 8-12 år og et parti 

for de som er fra 12-13 år. Klubben har god 

oppslutning, men tar gjerne imot flere 

medlemmer. Men Østebrød er litt i beit 

for treningstid i hall. –Blir vi store nok så 

ordner vel det seg, sier han. 

-Ikke hopp for tidlig! Dra på, 

roper Tor Viggo. De unge volleyballutøverne 

har tross alt selveste treneren for A-laget til 

Kopervik som trener! 

Joakim Wichstad Mortveit får personlig 

veiledning av Tor Viggo Østebrød 


-Jeg begynte å spille volleyball i Kopervik da jeg var liten. Drev som aktiv til 

jeg var 30. Da jeg fikk barn var det naturlig å starte rekruttering i Haugesund 

hvor jeg bor, forteller Østebrød. 

-Selv om volleyballteknikk er vanskelig, er det viktig å begynne med barna. 

Når de er ungdom har de ofte allerede valgt sin idrett. 

For å bøte på de tekniske problemene for de yngste har volleyballforbundet 

innført nye regler etter år 2000. Laget kan bestå av fire utøvere. Ballen får 

lov til å sprette en gang i bakken før den må over nettet. Og serveren kan 

ikke serve mer enn tre poeng før han må gi seg. Reglene hjelper barna til 

å mestre spillet bedre. 

Sandvolleyballen har også gjort volleyball til en helårsidrett. På landsbasis 

er det mange tusen volleyballspillere. Østebrød 

ønsker seg flere lag på Haugalandet. 

–Vi må til Stavanger for å få 

spille kamper, sier han. På 

Haugalandet er det 5-6 

lag. 

Veronica Våga, 

Siv Therese Lyngvær, 

Linn Johansen Nesse, 

Emilie Skjoldevik, 

Thora Marit Karlsen 

og Marthe Kalland 

Øyorsbakken

Bydelsside 

Livet på Røvær 

Røvær Barnehage 

Røvær barnehage har eksistert i over 20 år og er en del av enheten Røvær skole og barnehage. 

Det er en korttidsbarnehage, med 17 timers åpningstid pr. uke, fordelt på tre dager. Fra 

januar 2006 håper vi å kunne utvide åpningstida til 25 timer pr. uke. Samtidig ønsker vi en 

skolefritidsordning for småskolebarna i samarbeid med barnehagen. Formannskapet har 

gått enstemmig inn for en slik ordning, og saken er nå gått videre til bystyret. Barnehagen, 

som har to ansatte, benytter rom i bedehuskjelleren. For tida er det 10 barn fra ett til seks 

år som holder til her. 

I høst hadde barna egen hummerteine ute i kanalen. De fikk en stor hummer, mange krabber 

og en del fisk, som de var med å tilberede. I tillegg fikk de en hummer som i følge retningslinjene var altfor liten til å kunne tas opp. Denne 

måtte de derfor kaste ut igjen. Den må tidlig krøkes, som god hummerfisker skal bli! 

Suksess etter skoletid! 

I Rossabø kirke heter det 4T6. I Udland kirke heter det rett og slett “Etter 

skoletid”. Felles er at barn samles tirsdag etter skoletid i kirkene. 

Den norske kirke i Haugesund arbeider for å gi byen barn og unge gode 

fritidstilbud. I høst startet Skåre menighet sitt tilbud. I januar var de i 

gang i Rossabø. Og for en start! De første stilte opp på 4T6 to uker for 

tidlig. 

–Dette var gøy, sa Tor Jakob Bjørndal og satte i gang. Et par uker senere 

var det 60-70 barn i kirken fra klokken 1230. 

-Det hørtes kjekt ut. Vi fikk lapp på skolen, forteller Kristine Østhus, 

som sitter og gjør lekser sammen med Tina Berge, Anette Knutsen 

og Majlinda Fredriksen. -Det er kjekkest å gå sammen med noen vi 

kjenner, sier sjetteklassingene. Den eneste leksehjelpen de trengte var 

å få et blankt ark. Så de klarte seg svært godt selv. 

På 4T6 kan de både gjøre lekser og mange andre spennende aktiviteter 

som biljard, kortspill, innebandy, data, dans og “Singstar”. Noen av 

jentene hadde også vært i kirken på aktiviteter før. Men mange av dem 

er med på noe for første gang. 

-Da jeg var liten gikk jeg på en klubb for små barn, foreller Tina Berge. 

Tor Jakob Bjørndal har fått med 

seg både ansatte og frivillige 

medarbeidere til opplegget. 

Hvordan har du fått 

til denne enorme 

responsen? 

-Vi har satset 

på en ting for 

denne aldersgruppen 

i 

menigheten. 

4T6. Barna 

har fått lapper 

på skolen om 

klubben og vi har 

annonsert i Folk og 

Kirke og brukt våre 

kontakter sier en svært 

fornøyd ungdomsdiakon 

Bjørndal. 

Syltetøy og lystenning 

i Udland 

Fra en forsiktig start har 

“Etter skoletid” i Udland 

kirke blitt en oase for barn 

fra 1-7. klasse. Her brukes 

internettkaféen flittig og 

det er god plass til fysisk 

aktivitet av forskjellig 

art. Kirken byr på mange 

muligheter. 

-Det er knallgod mat her. 

Vi får syltetøy på skiva. Det 

får jeg jo bare i helgene 

hjemme, sier Hanna Friis 

Hausken og flirer. 

-Mamma sa at jeg burde 

gå hit fordi dette var et 

knallbra tilbud siden jeg er 

tidlig ferdig på skolen og 

hun ikke kommer hjem før 

klokka fire, forteller Hanna, 

som er glad hun har med 

seg vennen sin som heter 

Maria Kristin Thuestad 

Løkås. Hun synes det er 

kjekt å drive med balleker 

på “Etter skoletid”. 

Kirken har også rom for 

stillhet. 

-Vi tenner lys i kirken. Da 

ber vi av og til. Vi legger 

bønnelapper i en eske. Da 

blir det enklere å få det til å 

gå i oppfyllelse, sier Hanna. 

Konfirmanter til Afrika? 

Nå planlegges tilbud om konfirmantforberedelse i Afrika. I sammenheng med Barn er Bra!-festivalens MYSA-prosjekt har idéen oppstått. Lisbeth 

S.Thormodsen er initiativtaker til opplegget, som også involverer både Strømmestiftelsen og Kirkens Nødhjelp. I samarbeid med kateket Reidun F.Qvale 

har hun utarbeidet et opplegg. Tanken er at konfirmantene som velger dette opplegget må engasjere seg både i forkant og etterkant av reise og opphold 

i Kenya. Reisen vil foregå sammen med Barn er Bra!-festivalens besøk i Mathare. Konfirmantene vil i tillegg til vennskapssamarbeidet med MYSA også få 

lære om KN sitt arbeid og engasjement i Afrika. Konfirmantene må selv finansiere reisen gjennom egenandel og annen egeninnsats. 

Tilbudet vil bli gitt til konfirmanter i hele Haugesund.

Bydelsside 

Egen menighet i Skåredalen? 

I Skåredalen er det store planer på gang. Nylig ble det vedtatt at et toplanskryss skal bygges 

i tilknytning til E39. Når det ferdigstilles påsken 2007, åpnes det opp for videre utbygging av 

området. Det er tegnet inn ca. 700 nye tomter. En slik eksplosjon i boligmarkedet vil føre til at 

bydelen øker fra dagens 1500 beboere til ca. 4 500 innbyggere. 

Planene har ligget der lenge. Ambisiøse byplanleggere har tegnet inn 

veier, servicebygg, lekeplasser og balløkker –og en egen kirke. Dette 

fikk biskop Bue høre om da han var på visitas i Vår Frelsers menighet 

på midten av 90-tallet. Bue ble engasjert, og mente at her måtte 

kirken være med å skape et tilbud i en ny bydel. I 1999 ble Espen Gya 

ansatt som kapellan i Vår Frelsers menighet, med menighetsarbeid i 

Skåredalen lagt inn i stillingen. 

–Nå har det vokst fram en flokk av både barn, ungdom og voksne 

som gjør et godt stykke arbeid for menigheten i dalen, forteller Espen 

Gya. –Det er noen ildsjeler som har jobbet sammen med meg for å 

få dette til. Hver tredje søndag møtes de til gudstjeneste på skolen. 

–Alle bidrar på forskjellige måter, sier Espen. Ungdom er aktive med 

å bære stoler. Musikere spiller trommer, gitarer og piano. Andre har 

eget opplegg for barna mens Espen preker til de voksne. Ansvaret for 

gudstjenesten går på omgang blant de ulike gruppene i menigheten. 

–Vi merker at folk er interessert i kirken og hva den driver med, sier 

Espen Gya. På lysmessen før jul deltok 160 personer. Det tilsvarer over 

10% av befolkningen i området. 

Espen er prest i en menighet uten kirke. En menighet på lik linje med 

de andre menighetene i byen er det heller ikke, i hvert fall ikke ennå. 

–På lang sikt tror jeg nok at vi blir en egen enhet, tenker Espen. Han 

vet ennå ikke helt hvordan utviklingen vil bli. –Til tross for stor vekst, 

vil Skåredalen fortsatt være litt liten til å bli egen menighet. Likevel 

kaller de seg menighet, eller mer korrekt: Skåredalen lokalmenighet. 

–Vi er en menighet i åndelig forstand, sier Espen. –Der ordet er forkynt 

og sakramentene forvaltes rett, og der mennesker samles regelmessig 

til gudstjenester, er den teologiske definisjonen av en menighet. De 

Plan B slo til igjen… 

-Tusen takk for at dere har dette tilbudet, sa en av foreldrene som fulgte barnet 

sitt til Plan B i Udland kirke mandag 30.januar. 

Plan B er et tilbud til de som ikke kan gå på skolen denne dagen på grunn av 

planleggingsdager. 

-Jaaa, ropte barna under avslutningsprogrammet i kirken. De ble spurt om de 

hadde hatt det kjekt. Barna deltok i forskjellige type kreative aktiviteter som idrett, 

sang og musikk, film, foto og data, baking, kunst, judo og cheerleading. 

-Går det an å begynne på cheerleading? spurte en av jentene da dagen var slutt. 

I tillegg til å være et tilbud til barna under planleggingsdager også Plan B et 

rekrutteringssted for menighetens aktiviteter. 

Dagen startet i kirkerommet med temaet ”alle er vi gode på noe”. Noe barna var litt 

i tvil om da de fikk oppleve en lokal variant av Idol og dommer Milde. Publikum tok 

poenget, og leder for Plan B, Tove Marie Sortland, hadde en lett jobb med resten 

av formidlingen. 

Sanggruppen var med på 

å sette punktum for dagen 

med å synge ”Jeg liker dine 

store ører”. 

Plan B dukker opp 

neste gang det er 

planleggingsdager også. 

Knut Aarvik trener 

judo på Plan B 

kravene fyller vi. De juridiske 

strukturene får komme etter 

hvert, smiler han, og legger 

til at også biskopen kaller 

Skåredalen for en menighet 

i en utredning om nye 

menighetsformer. 

Skåredalen lokalmenighet 

vil være en annerledes 

menighet. –Vi ønsker i utgangspunktet ikke å være en aktivitetsbasert 

menighet, sier Espen. – Vi vil engasjere oss i fellesskapsbyggende 

arbeid. Derfor ønsker de at alle blir med i en cellegruppe i tillegg til 

gudstjenesten. En slik gruppe består av enkeltpersoner og familier 

som samles privat ca. annenhver uke. Her vil det nære fellesskapet bli 

prioritert. – Da har vi mulighet til å se enkeltpersonene bedre. Målet 

er at alle som bor i Skåredalen skal få mulighet til å bli møtt med hjelp 

og omsorg gjennom et slikt nettverk, fortsetter han. Samtidig skal det 

være fullt mulig å være med i en cellegruppe uten å måtte utlevere 

seg. 

Barna blir også regnet med. –Vi er en ung menighet, og er opptatte 

av at også barn og unge skal trives og finne sin plass i fellesskapet, 

avslutter kapellan Espen Gya. Gruppene i menigheten gjenspeiler 

dette. Her er det både klubb for førskolebarn, speidere, konfirmanter 

og skole- kirkesamarbeid i tillegg til cellegruppene for de voksne. 

Av Anne Birgitte B.Ruus 

Snø er 

best til 

aking… 

Det er vel ikke bedre 

akebakke enn dette i 

byen? 

-Jo, hos mormor på 

Geitafjell, mente Andreas, 

som freste ned bakken, 

kræsjet og slo seg litt. Men 

så er det på an igjen… 

Folk og Kirke hadde planlagt 

å teste akebakkene i byen. Men snøen varte ikke lenger 

enn at vi kun rakk å teste en av dem. 

Det får vi komme tilbake til. Tips oss gjerne! 

Skal du ha en bratt bakke med passe sving, kom til Kvala 

og ak ned til Sagatun Nord.

Temaside 

Gudstjeneste 

- fest hver søndag! 

Klokka er over elleve, messa er i gang. 

Jeg lurer: Skal jeg våge? –Inne er det sang 

Jeg lister meg inn –nei, nå gjør jeg noe galt! 

Alle snur seg rundt og ser – deres blikk har talt: 

Hva gjør en slik som meg her på dette sted? 

Jeg smyger meg ned på bakerste benk. 

Slik sang en sint ung mann for snart tre tiår siden. Han var en prestespire som tok 

et ironisk oppgjør med det han opplevde i kirken. Ikke alle opplever gudstjenesten 

som Bjørn Eidsvåg gjorde. Heldigvis! Mange kan fortelle om spennende gudstjenester 

med nye virkemidler. Andre forteller om tryggheten i en gudstjeneste som er mer 

tradisjonell. 

Ulike mennesker 

med ulike behov 

–Det ville være en ulykke hvis alle prester skulle 

ha gudstjenesten på samme måte som meg, sier 

sokneprest i Vår Frelsers menighet, Jostein Vestbø. 

–Vi er en folkekirke som består av ulike mennesker 

med ulike behov, og hvor det er ulike tradisjoner i 

kirkene, fortsetter han. Derfor synes han det er viktig 

å ha variasjon i gudstjenestefeiringen. Han trives med 

søndagsgudstjenesten i Vår Frelsers kirke, men er i stadig 

dialog med andre om det skal varieres mer i høymessen. 

–I tillegg til gudstjenesten søndag kl. 11.00 ønsker jeg at 

vi skal ha mange typer gudstjenester på andre tidspunkt, 

fortsetter han. Samtidig ser han at kirkehuset selv er 

med på å forme gudstjenesten. –Vår Frelsers kirke er en 

tradisjonell kirke. En ”klassisk messe” kler kirkerommet. 

De som synes dette er fint, vet hvor de skal gå. ”I dag 

hadde vi lyst til å oppleve denne type gudstjeneste, 

derfor kom vi til Vår Frelsers kirke”, er en kommentar 

Vestbø ofte hører. –Jeg synes at de ulike menighetene 

skal konsentrere seg om det de er gode på i stedet for å 

tenke at gudstjenesten må være sånn eller sånn. Det ene 

er ikke bedre eller mer riktig enn det andre. 

Noen tenker at gudstjenestene i Vår Frelsers kirke bare 

er for de gamle. Det er ikke Vestbø enig i. –Det er stor 

forskjell på at en gudstjeneste bare er for gamle og at 

menigheten for en stor del består av gamle mennesker, 

sier han. –Det viktigste er at det skjer noe i gudstjenesten, 

fortsetter han. –Målet med alle gudstjenester er at alle 

som er der får et møte med Kristus gjennom det som 

skjer i gudstjenesten. At den enkelte skal føle seg berørt 

av det som blir sagt eller gjort. Derfor synes Vestbø det 

er viktig å se gjennom formene, og han hevder at gode 

former ikke er en garanti for en god gudstjeneste. 

 

Kommuniserer med barn 

Skåredalen lokalmenighet er en del av Vår Frelsers menighet. Ca hver tredje 

søndag er det gudstjeneste på Skåredalen skole. Her er situasjonen annerledes 

enn i sentrum. –I dette området av byen er gjennomsnittsalderen ca. 26 år, forteller 

kapellan Espen Gya, som har ansvar for gudstjenestene. –Derfor er det viktig for oss 

at gudstjenestene kommuniserer med barn. Enten har vi egne opplegg for barn i 

tilknytning til gudstjenesten, eller vi legger gudstjenestene spesielt opp for dem. 

Menigheten trimmer lett – de spretter opp og ned, det er et syn å se fra bakerste 

benk, synger Eidsvåg. Beveger man seg inn på en gudstjeneste uten trening, er 

det ikke alltid like lett å forstå sammenhengen i hva som skjer. Hva betyr det man 

sier? Hvorfor synger presten? Når skal jeg sitte og når skal jeg stå? Etter hvert vil 

en oppdage at det er en rød tråd mellom bibellesningene, prekenen, salmene og 

nattverden. Ordene som blir sunget er ikke bare fremmede ord, men er bønner og 

takkesanger som ble sagt av mennesker Jesus møtte. ”Kyrie”, Herre, miskunne deg, 

ropte en mor i fortvilelse. Datteren hennes var alvorlig syk. Gloriasangen er den 

samme som englene sang for gjeterne på Betlehemsmarken. 

–Kyrie, gloria, fader vår, trosbekjennelsen og velsignelsen er alle hentet fra Bibelen, 

forteller Espen Gya. –Dette er selve grunnfjellet i troen vår, fortsetter han, og 

mener bestemt av vi ikke skal kaste dette vekk, selv om vi ønsker en fornyelse av 

gudstjenesten. Det er selve formen som kan endres. Det har de forsøkt i Skåredalen 

lokalmenighet. De har fått tillatelse av biskopen til å bruke andre elementer og andre 

melodier i gudstjenesten enn det som er vanlig.

Temaside 

- Da går vi sammen 

Deltakelse er et viktig stikkord for alle menighetene i Haugesund. Men hva 

som gjøres varierer ikke bare fra kirke til kirke, men også fra gudstjeneste til 

gudstjeneste. Til alle tider har kirken hatt ytre ting som skal gjøre en delaktig. 

Gjennom gudstjenesten står, sitter og kneler gudstjenestedeltakerne. Hender 

blir foldet og hoder bøyet. Når man gjør hva kan variere i ulike kirker. Noen står i 

respekt for Guds ord, noen sitter i en avslappende stilling for bedre å ta i mot. Noen 

står når man synger, andre sitter. Alt gjøres for at vi skal oppleve at vi er deltakere i 

møtet med Gud. 

Bevegelse 

Derfor er det også vanlig med prosesjon i starten av gudstjenesten. –Noen 

opplever at prosesjoner bare er en høytidelig måte å begynne gudstjenesten 

på, sier Jostein Vestbø. Han mener at dersom prosesjonen blir en stiv 

og høytidelig sak, har den ingen funksjon. –En prosesjon skal skape et 

dragsug i rommet, sier han, og forklarer nærmere hva han mener. – Den 

skal flytte oppmerksomheten vår mot alteret, mot Jesus som er sentrum i 

gudstjenestefeiringen. Vi går opp midtgangen mens vi synger. Midtgangen 

er et uttrykk for den veien vi alle går gjennom livet, gjennom historien. 

Hvis presten går alene, vil jeg virkelig kalle det en høykirkelig tradisjon, 

sier Vestbø med et smil. Han synes det er bedre med en prosesjon. –Da 

går vi sammen, som medarbeidere, på den veien vi skal gå mot alteret, 

mot sentrum. 

Ordkirke? 

–Vår kirke blir altfor lett en ordkirke, sier kollega Espen Gya. I Skåredalen 

er de opptatt av å lage symbolhandlinger som gjør det lettere for barn og 

unge å identifisere seg med det som skjer. Da blir de deltakere, ikke bare 

passive tilhørere. –Vi kan for eksempel ha formet et kors av brostein. De 

som vil kan under forbønnen eller i prekenen komme fram og tenne lys 

som settes på korset. Da kan en på en enkel måte gi uttrykk for troen, 

forklarer Gya. 

spesielle målgrupper. Likevel 

ønsker kirken at gudstjenesten blir 

stedet der alle som tror møtes uavhengig av alder og kjønn. 

Gudstjenesten er menighetens storsamling. Derfor kan den inneholde 

noe for enhver smak. Samtidig bærer gudstjenestene preg av hvem som 

kommer til kirken. Det er naturlig fordi gudstjenesten ikke er en statisk 

seremoni som bare presten skal utføre. En gudstjeneste er dynamisk, og 

formes av alle som er tilstede, enten en er prest eller klokker, ung eller 

gammel. Gudstjenesten skal gi oss et møte med Gud, i den hverdagen vi 

lever i. Derfor er det ikke bare i Skåredalen eller i Vår Frelsers kirke en er 

opptatt av at så mange som mulig deltar i gudstjenesten. Også i Skåre, 

Udland og Rossabø kirker leser barn og voksne bibeltekstene. Noen 

former bønnene, noen synger –og det kan være alt fra klassisk til rock, 

noen tar i mot ved inngangen, andre deler ut sangark. Dette er med på å 

gjøre gudstjenesten spennende, og det åpner opp for at den enkelte skal 

få et personlig møte med Gud. 

Den sinte unge mannen fra tretti år tilbake er ikke lenger så sint. Kanskje 

skyldes det økende alder og pondus. Muligens skyldes det erfaring. En 

erfaring av at den Gud vi møter i kirken er en Gud som ser og som vil 

leve livet sammen med oss. Også om vi velger å sitte på bakerste benk. 

Velkommen til gudstjeneste! 

Menighetens storsamling -formes av alle som er tilstede 

Familiegudstjeneste, høymesse og ung messe er noen av de mange 

gudstjenestetypene vi har i Den norske kirke. De er som oftest tilpasset 

Hvorfor delta i gudstjeneste? 

Astrid Kinn Bjørnøy: 

-I en hektisk hverdag med mange 

inntrykk er det deilig å ”tune” om og gå til 

gudstjeneste. Hente næring til mitt ”Jesusliv”. 

Gudstjenesten gir en opplevelse av å 

høre til i Guds menighet. 

-Jeg har også erfart at det blir en mer positiv 

opplevelse når jeg går ofte. 

Astrid går ofte til gudstjeneste i sin egen 

menighet. Det betyr Udland kirke. Både det 

sosiale fellesskapet og selve gudstjenesten 

er viktig. 

-Veldig mye positivt i Udland kirke. Hit har barna våre lyst til å gå. 

Hun har også tanker om at gudstjenestelivet kan bli ennå bedre. 

-Skulle gjerne hatt flere lekfolk aktive i gudstjenesten. Bruker vi folks 

nådegaver blir flere engasjert, mener Astrid. Med det tenker hun seg flere 

av gudstjenestedeltakerene aktive på noe de er flinke til. 

-Tror det hadde gjort veldig mye i menighetslivet, ikke bare i 

gudstjenestelivet, om mange av kirkemedlemmene ble mer bevisstgjort 

sine Gudgitte gaver, sier Astrid Kinn Bjørnøy. 

Y´men på kirkebesøk: 

-Vi ønsker å høre Guds Ord og 

å treffe folk, sier Haugesund 

KFUMs Y´mens forening som i 

møteprogrammet en gang i blant 

velger å gå på gudstjeneste i 

samme kirke. De er vanligvis 

deltakere i gudstjenesten i sin 

egen menighet. 

Da Folk og Kirke spurte om 

hvorfor de går til gudstjeneste hadde de svar. 

-Det er en gammel vane. Positivt ment. Det er bra med ”gamle vaner”. 

-Gudstjeneste er som ordet sier, en tjeneste, derfor har vi en jobb å gjøre. 

Det er en aktiv sak å delta. Blant annet kan vi be for hverandre. 

-På greske kirker står det også velkommen til gudstjeneste. De bruker 

ordet som også betyr ”Guds folk samlet”. Viktig å samles! 

-Det er veldig bra når det er tilbud til barn og unge i forbindelse med 

gudstjenesten også. Da kan hele familien gå. 

-Det handler også om å skape kontaktnett og miljø. 

-Tenk at i dag samles det folk i hele verden til gudstjeneste, sier 

medlemmene i Y´mens foreningen i Haugesund.

Gudstjenesteliv 

Velkommen til fest og glede! 

…eller en stille stund helt for deg selv 

Prekestolen: 

EVANGELIET 

”Evangeliet er en Guds kraft til frelse for 

hver den som tror”, sier Paulus. 

Evangeliet – det gode ord om Jesus som 

redningsmann og samlingsskikkelse, er 

kjernen og nerven i Bibelen og i kristen 

tro. Uansett hvilke tekster vi leser i 

gudstjenesten, må de forstås i sammenheng 

med hovedsaken: evangeliet. Likevel bruker 

vi ordet spesielt om ”evangelieskriftene”. 

Derfor sier man: ”Dette hellige evangelium 

står skrevet….” – selv om andre tekster 

i samme gudstjeneste kanskje uttrykker 

evangeliet vel så tydelig. 

”Evangelietekstene” er gjerne samlet i 

en egen ”evangeliebok”, som tidlig ble et 

Kristus-symbol og gjenstand for spesiell 

oppmerksomhet. De som gjør mest ut av dette 

er den ortodokse kirke, der frambæringen 

av evangelieboken er et høydepunkt i 

gudstjenesten. I den katolske, anglikanske 

og den svenske kirke er en enklere form 

for evangelieprosesjon ikke uvanlig, noen 

steder også hos oss, for eksempel i Vår 

Frelsers kirke. Bakgrunnen finnes bl.a. i 

synagogen. Vi får et glimt i Luk. 4, 16-17. 

Tidlig ble tekstene fra evangelieskriftene på 

en særlig måte oppfattet som ”vox Christi” 

(Kristi røst). Evangelieboken eller Bibelen 

hentes på eller ved alteret, fra Gud, ordet 

(og dermed ”Ordet”=Kristus), løftes og 

proklameres midt i forsamlingen. 

Nå drøftes det i vår kirke om det ikke bør 

bli mer vanlig at Bibelen er mer synlig og 

lesningen av evangeliet får en mer framskutt 

plass og verdigere form i gudstjenesten, 

ikke bare som innledning til preken. ”Slik 

lyder det hellige evangelium” - Guds kraft til 

frelse for hver den som tror. ”Lovet være du, 

Kristus! Halleluja!” 

Sokneprest Jostein Vestbø 

Hver søndag - året rundt... 

Hver søndag i byens kirker 

og gudstjenestesteder vil 

du finne tilbud om varierte 

former for gudstjenester. 

Gudstjenesteliturgien vil 

oppleves forholdsvis lik 

fra kirke til kirke. Men 

lokale forskjeller vil kunne 

merkes. Noen søndager 

vil forskjellene være større 

fra sted til sted enn andre 

ganger. Gudstjenestene 

tilpasses kirkeårstiden og 

spesielle anledninger. Den 

norske kirke utvikler stadig 

nye måter og former for å 

få et bedre gudstjenesteliv. 

Forutsetningen er først og 

fremst at folk møtes, synger, 

hører og deltar. 

VÅR FRELSERS MENIGHET: 

Vår Frelsers kirke: 

Hver søndag kl. 11.00. Alle 

gudstjenester som er omtalt 

som messe er med nattverd. 

Skåredalen skole: 

Følgende søndager kl.11: 

5.mars, 26.mars, 9.april 

Røvær bedehuskapell: 

Følgende søndager kl. 16.45: 

5.mars og 26.mars 

ROSSABØ MENIGHET: 

Rossabø kirke: 

Hver søndag kl.11.00 

SKÅRE MENIGHET: 

Udland kirke: 

Hver søndag kl.12.00 

Skåre kirke: 

Følgende søndager kl.10.00: 

26.februar, 26.mars 

Åpen kirke 

Udland kirke 

er åpen alle hverdager 

mellom klokken åtte og 

to i tillegg til når det er 

arrangement i kirken. 

Kirkerommet kan brukes til 

stillhet og bønn. Lysgloben 

kan brukes til tenning av lys. 

Rossabø kirke 

Åpen kirkestue for de over 60 

tirsdager kl.11.00 

Morgen-, formiddags- og 

kveldsbønn 

Morgenbønn hver onsdag kl. 

08.15 i Vår Frelsers og Udland 

kirke og kl.0845 i Rossabø 

kirke. 

Formiddagsbønn hver fredag 

kl.11.15 i Vår Frelsers kirke. 

Deretter “åpent hus” i 

menighetshuset. 

Søndagsskole 

Hver søndag (utenom 

familiegudstjenester) i 

Rossabø kirke kl.11.00 og 

Udland kirke kl.12.00 

Søndagsskole samtidig som 

gudstjenesten. For barn fra 

0 år. 

“Hellig Uro” for barn fra 

fjerde klasse i Udland kirke. 

For nærmere informasjon om 

gudstjenestene, 

www.haugesund.kirken.no 

epost: post@haugesund. 

kirken.no 

Telefon: 52809500 

Utdrag fra 

kirkens dagbok: 

Kreative messer 

18. – 19. februar 2006. Da 

blir det gudstjenester i alle 

byens kirker av og med årets 

kreative konfirmanter: 

Lørdag kl. 18.00 

i Vår Frelsers kirke 

Søndag kl. 11.00 

i Rossabø kirke 

Søndag kl. 18.00 

i Udland kirke 

Utdeling av bok til 4 

åringene 

Familiegudstjeneste 

med utdeling av bok til 

menighetens 4-åringer. 

4-åringene vil få egen 

invitasjon i posten. I 

Rossabø og Udland blir 

det familieaktiviteter etter 

gudstjenesten. 

Søndag 19.00 mars 

i Rossabø kirke kl.11 

Søndag 19.00 mars 

i Udland kirke kl.12. 

Søndag 23.00 april 

i Vår Frelsers kirke kl.11 

Myldregudstjeneste 

Lørdag 25.februar kl. 

13.00 inviterer vi til 

myldregudstjeneste i Vår 

Frelsers menighetshus. 

Sokneprest Jostein Vestbø, 

organist Asbjørn Frøyland 

og barnekoret MINISONG fra 

Aksdal blir med og myldrer 

sammen med alle som er 

døpt i Vår Frelsers kirke siden 

2000, og deres familier. 

Gudstjenesten er åpen for 

alle som vil, og er tilrettelagt 

for små barn og familier. Som 

vanlig serverer vi pølser og is 

etter gudstjenesten! Kollekt 

ved utgangen, overskuddet 

går til barnearbeidet i 

menigheten. Vi sees! 

Kirkeskyss 

Ring 52 80 95 00 for å 

få mer informasjon om 

kirkeskyss. Følg ellers med i 

kirkeannonsen i HA 

lørdager. 

10

«En ting har jeg bedt Herren om, 

at jeg må bo i Herrens hus alle mine dager» 

Salmenes bok 27,4 

Livets gang 

FASTEAKSJON 2006 

I Jesaja, 58, 6-7 leser vi dette om faste: 

“Nei, slik er fasten som jeg vil ha:At du 

løslater dem som med urett er lenket, 

sprenger båndene i åket og setter de 

undertrykte fri, ja bryter hvert åk i 

stykker, at du deler ditt brød med dem 

som sulter, og lar hjemløse stakkarar 

komme i hus, at du sørger for klær når 

du ser en naken, og ikke svikter dine 

egne. 

Døpte 

SKÅRE MENIGHET 

Udland kirke 

11.desember: 

Helene Johannessen Vatnem 

Henrik Vatnem-Sjursen 

15.januar: 

Emil Hovden 

Mathias Hovland 

Morten Hovden Sæverud 

Anna Sofie Ydstebø 

Skåre Kirke: 

26.desember: 

Frida Thuestad Eriksen 

Tore Halvorsen 

Mathea Bjørgen Hammer 

Constance Lothe 

15.januar: 

Jone Berge 

Adrian Tveito Veim 

VÅR FRELSERS MENIGHET 

Vår Frelsers kirke 

11.desember: 

Anders Løland Årrestad 

Malin Johnsen 

Susanne Larssen 

Mathea Sirnes 

18.desember: 

Erik Hamre Haraldseid 

Peder Saltvedt 

26.desember: 

Helene Fjelde Pedersen 

Sarah Wolfenstein 

8.januar: 

Andreas Bøe Nordbø 

Ingrid Hjelmervik Olden 

22.januar: 

Frida Elise Svandalsflona 

Dagsland 

Eirik Hustvedt Njøsen 

Thea Kvammen Vikse 

29.januar: 

Marius Ludviksen 

Celine Svendsen Tønnesen 

Marius Susort Vikse 

Skåredalen lokalmenighet 

29.januar: 

Jarle Falkenhaug 

ROSSABØ KIRKE 

25.desember: 

Mathias Lofthus 

15.januar: 

Agnes Indrehus 

Johan Landøy Rasmussen 

Petter Trå Troland 

29.januar: 

Ada Rambo Gjelsten 

Tina Hestenes Troland 

Stedt til 

hvile 

VÅR FRELSERS MENIGHET 

Amalie Ellingsen f. 1906 

Svein Elling Lande f. 1920 

Dagny Tollefsen f. 1913 

Jenny Tveit f. 1924 

Torhild Saltveit f. 1920 

Kristine Hillestad f. 1916 

Odd Lie f. 1922 

Elisabeth Lien f. 1921 

Finn Nilsen f. 1932 

Arne Svinelid f. 1930 

Dan Edvard Grindhaug 

f. 1959 

Leif Edvard Sørensen f. 1926 

Elisabeth Akselsen f. 1915 

Eva Svendsen f. 1950 

Ranveig Sørhus f. 1910 

Thora Hjelmervik f. 1913 

Karl Johan Arnesen f. 1941 

Klara Veivåg f. 1922 

ROSSABØ MENIGHET 

Bergliot Marie Jakobsen 

f. 1924 

Frank Johan Kristiansen 

f. 1929 

Sigvald Hovland f. 1926 

Gerda Signora Sangolt 

f. 1920 

Margot Thuestad f. 1918 

Esther Aase Johansen f. 1912 

Erna Gullborg Aarebrot 

f. 1924 

Astrid Tollefsen f. 1939 

Jenny Ellingsen f.1922 

Edel Andrea Skalleberg 

f. 1921 

Ove Risanger f. 1945 

Olaug Amanda Thomassen 

f. 1933 

Ella Johansson f. 1919 

Kåre Martens f. 1918 

SKÅRE MENIGHET 

Hilda Andresen f. 1920 

Håkon E. Risholm f.1930 

Borgny Valen f. 1932 

Haldis Elise Fahlvik f. 1919 

Oddny Waage f. 1919 

Sigvald Ingart Olsen f.1920 

Elisabeth Tollaksen f. 1911 

Roar Wik f. 1953 

Andreas Helgesen f. 1938 

Torkel Reidar Hjartnes f. 1953 

Bertha Kristine Bærøy f. 1916 

Gunvor Kristine Hauge f. 1916 

Tordis B. Thorbjørnsen f. 1919 

Else Færås f. 1920 

Trygve Sigurd Aanensen 

f. 1914 

Ola Rydland f. 1930 

Tilbake på 

skole i Kabul 

Klassevenninnene Susan (17 år) og Lida 

(18 år) er tilbake i Kabul etter år som 

flyktninger. 

Far til Susan ble satt i fengsel av 

Taliban. Borgerkrigen i Afghanistan tok 

to onkler og en tante. Det ble mer enn 

mor klarte å bære. Hun knakk sammen 

og ble psykisk syk. 

- Da far kom ut fra fengselet, rømte vi 

til Pakistan. På veien ble vi frastjålet de 

få pengene vi hadde. De første dagene i 

Pakistan var de verste jeg noen gang har 

opplevd. Vi kjente ingen og hadde ikke 

noe å spise, forteller Susan. 

Etter en stund fikk faren jobb på en 

restaurant og livet ble bedre. Susan fikk 

til og med gå på skole igjen. 

Lida og familien hennes var 

flyktninger i Iran. Historiene deres ligner 

på hverandre. Også de ble ranet av 

menn med våpen og kom fram til Iran 

uten penger. Men først hadde de flyttet 

fra sted til sted i Kabul på jakt etter 

sikkerhet. 

- I Iran fikk far jobb som oppvasker 

på en restaurant for to måltider om 

dagen. Det var så vidt nok til å holde liv 

i familien, forteller Lida. 

Få jenter i Afghanistan får mulighet til 

å gå på skole. Susan og Lida er heldige. 

Jenteskolen Ayehe Durani er en av de 

få som er blitt gjenoppbygd. Andre 

skolebygninger er fortsatt i ruiner etter 

20 år med krig. 

- På skolen lærer vi om fred. Det har 

hjulpet oss til å leve videre til tross for 

de mange vonde minnene, og har gitt 

oss nytt håp for framtiden, sier Lida. 

- Fred er å kunne leve uten frykt – og 

få lov til å gå på skole, kommer det stille 

fra Susan. 

11

Nytt 

En musikal skal lages… 

-en vinterferie-opplevelse helt utenom 

det vanlige! 

27. februar til 5. mars 2006 er det vinterferie fra skolen. Da inviterer Skåre 

menighet nordre bydels 5. klassinger til til å lage en hel musikal. Den skal 

handle om vennskap! 

-Til dette trenger vi jenter og gutter som kan, og som liker å holde på med 

mange forskjellige ting. Derfor trengs også du, melder Bjørg Lund og Birger 

Torsvik Nordbø. 

Deltakerne kan velge å 

• bruke mikrofon og å synge i kor og kanskje solo?? 

• skuespill og være med å skrive tekst. Cheerleading og dans - spenstige 

hopp, stunt og annen dans! 

• styre lys og lyd fra mixepulten? 

• snekre og male forskjellige ting som skal brukes på scenen, jobbe med 

data, film og foto. 

• spille et instrument og være med i bandet som spiller under hele 

musikalen. 

• Dagene i vinterferieuka blir kjekke og varierte, med jobbing, mat og lek! I 

tillegg til oppgavene som er beskrevet kan det bli mye annet spennende 

å gjøre også, forteller Bjørg og Birger. 

Medarbeiderfest i det grønne 

12 

Hemmelig klubb 


Har du hørt om den hemmelige klubben i Rossabø? 

Ikke det? Det hadde ikke en gjeng med 6 – åringer 

heller. Men tre tirsdager i januar var de med på 

klubbsamlinger. Over førti spente 6 – åringer kom 

sammen med foreldre og noen søsken til Rossabø 

kirke. Etter opprop i menighetssalen dro barna 

på leting etter det hemmelige rommet. Og da de 

først hadde funnet det, var veien kort til å lage en 

”hemmelig” klubb. 

Skjønt 6-år var de ikke alle sammen, så tidlig på året. Men det ville de bli! 

Og alle skulle begynne på skolen til høsten. Både foreldre og barn syntes 

det var kjekt å bli litt bedre kjent med noen av skolekameratene. 

- Vi skal få en bok, svarte Thomas på spørsmålet om hvorfor han var i 

kirken. Det fikk han på gudstjenesten 30. januar. Først var han med på tre 

samlinger sammen med de andre 6-åringene. I den hemmelige klubben ble 

de bedre kjent med kirken, de lekte sammen, og hadde formingsaktiviteter. 

Kanskje det mest spennende var å få tenne sitt eget lys eller å kjenne på 

vannet i døpefonten? Og så fikk de høre om Bokfinken, Hoppeklinken og 

Somlefinken, selvsagt! Hvem det er? Ja, det er en hemmelighet til neste års 

6-åringer skal lete etter det hemmelige rommet… 

Overnatting i kirken! 

For at musikalens 

deltakere skal være 

godt forberedt og 

bli godt kjent med 

hverandre, blir det 

overnatting i Udland 

kirke fredag 17. mars. 

Musikalen skal vi vise 

for venner, familie og 

alle som vil komme 

og høre på lørdag 

18. mars. 

-Hvis det er foreldre som kunne 

tenke seg å hjelpe til, enten med snekring, matlaging eller annet, er 

det kjempefint! Det er behov for hjelp både på dagtid i vinterferieuka og i 

helga med overnatting i kirka. Kostymer og annet kan også lages hjemme 

når dere har anledning, sier Birger Nordbø Torsvik og Bjørg Lund som er 

menighetsarbeidere i Skåre menighet. Musikalen er et ledd i menighetens 

trosopplæringsprosjekt. 

Sommerleir for 

hele familien 

Hellebjerg Idrettsungdomsskole, 

Juelsminde, Danmark 16.-22.juli 2006 

Rossabø, Skåre og Vår Frelsers 

menigheter inviterer til til sommerleir. 

Vertsfamilie og ledere på leiren er 

Ingeborg (11), Bjørn og Inger-Mette 

Brommeland Austeid. Musikalsk 

ansvarlig er Jan Even Vik. 

-Det er smart å bestille billett på 

danskebåten allerede nå, dersom du vil 

være med oss til Danmark! For 8.gang 

skal det bli dejlig å være norsk i landet 

der sør. En familieleir med plass til alle som 

ønsker å kombinere ferie med gla’sang, barnesamlinger, kveldssamlinger, 

bading, lek, fysisk aktivitet for dem som vil, utflukter til Legoland og andre 

–land, Odense osv….. Voksentid, barnetid og familietid i en god ramme! 

forteller Inger-Mette Brommeland Austeid. 

Brosjyren kan bestilles på kirkekontoret, tlf. 52809500, post@haugesund. 

kirken.no, eller hentes på nettet (www.haugesund.kirken.no) Her kan 

dere også melde dere på! 

PRIS 

Under ett år: ............Gratis 

1-6 år: ........................... 600,- 

7-13 år: ......................... 900,- 

14-18 år: ..................... 1400,- 

19 år: ........................... 1800,- 

Av Inger-Mette Brommeland Austeid 

Torsdag 2. februar inviterte Vår Frelsers menighet alle sine frivillige medarbeidere til medarbeiderfest i 

menighetshuset. Storsalen var dekket med lysegrønt i alle nyanser. På programmet stod kåseri ved daglig 

leder i Haugesund Sentrum: Morten Knutsen, andakt ved Jostein Vestbø og musikalske perler ved Vår Frelsers 

kirkes kantori med sin dirigent Njål Steinsland. Den fremadstormende unge pianisten Mathias Susaas 

Halvorsen imponerte med sitt spill på flygelet. Takk til dere alle for at dere gav våre medarbeidere et minne 

og en takk på denne måten! 

Dette dekker losji, frokost, middag og 

kveldsmat. 

Spørsmål? Ring Den norske kirke i 

Haugesund, tlf. 52 80 95 00 

Hele brosjyren for leiren finne du på 

www.haugesund.kirken.no

Annonser 

Denne annonseplassen 

kan bli din! 

Ta kontakt med 

Inger-Mette Brommeland Austeid 

på Kirkekontoret, tlf. 52 80 95 00 

for en prat! 

Det kan lønne seg! 

Vit at vi er der 

13

Annonser 

Gavebutikken, Haraldsgt. 91 

Karmsundgt. 58 – P.b. 2129, 5504 Haugesund 

Butikk: 52 80 60 70 – Mob. 408 06 070 – Vakttlf. 41 41 22 22 

Strandgt. 192 – Haugesund 

Vi ønsker å hjelpe til med 

en verdig begravelse. 

Telefon hele døgnet: 52 72 33 52 

Birger Aase Bilrekvisita as 

5500 Haugesund 

Telefon 52 73 70 25 

TOOLS TOOLS butikken på på Raglamyr 

Tlf.52864900 Fax.52717071 

Tlf. 52 86 www.maskinforretningen.no 

49 00 • Fax. 52 71 70 71 

www.maskinforretningen.no 

Salhusveien 148 


Tlf. 52 73 73 00 

Fax. 52 73 73 01 

Gardsenteret 

Ørneapoteket 

ditt Alliance apotek 

Lokal trygghet siden 1945 

Tlf. 52 70 10 80 – Fax 52 70 10 90 

Smedasundet 49 - 5528 Haugesund 

www.ncl.no 

O. J. Hanssen A/S 

Haraldsgt. 147 – 5527 Haugesund 

Knutsen OAS 

Shipping 

GRAVSTEIN 

Se vår store 

utstilling,eller 

be om katalog 

Skattkjær Skiferindustri as 

Årebrotsv. 21 Kvala 


www.skattkjaer.no 

Telefon 52 70 42 90 

Telefax 52 70 42 91 

E-mail: post@skattkjaer.no 

Tittelsnesveien 6 


Tlf. 52 72 15 17 

Telefon 52 72 15 55 

Haraldsgt. 120 - 5500 Haugesund - Tlf. 52 72 42 89 

muSikk aS 

Postboks 434 – 5501 Haugesund 

Brandtzæg helsekost 

HAGLAND 

www.hagland.com 

Kristelig bokhandel 

Haraldsgt. 119, pb. 182, 5501 Haugesund 

Betale for 

Folk og Kirke? 

Ja, takk! Gjerne det... 

Vi deler den ut gratis med den største glede. 

Samtidig satser vi på at fornøyde lesere tilsammen gir 

oss nødvendige gaver vi trenger for å lage Folk og Kirke. 

Åkra Bil Haugesund - Tlf. 52 70 60 00 

Åkra Bilimport Åkrehamn - Tlf. 52 54 55 00 

Tlf. 52 71 37 44 

STATOIL 

K v a l a 

3240.07.22101 mrk: Gave til Folk og Kirke 

Folk og Kirke? 

DEN 

NORSKE 

KIRKE 

14

Vår Frelsers menighet 

FASTE MØTER OG SAMLINGER: 

Barn og unge: 

• Barnekor, onsdag kl. 1530-1630 i kirken 

• Stjerneklubben, torsdag kl. 1000-1200 på m-huset 

• Konfirmasjonsundervisning, tirsdager, onsdager 

og torsdager. 

• Småspeideren: Gutter og jenter i 3.-5.kl, torsdag 

kl 17.00 – 18.00. Møtested: Bedehuset/Rufus 

barnehage i Skåredalen. 

• Speideren: Gutter og jenter , 6.- 10.kl, torsdag 

kl 18.00 – 19.30. Møtested: Bedehuset/Rufus 

barnehage i Skåredalen. Kontaktperson: Sveinung 

Valen, tlf 95 22 62 68. 

• Microklubben er en klubb for barn i alderen 5-7 

år i Skåredalen. Vi samles hver mandag 17-18 i 

kjelleren i presteboligen i Bringebærvegen 17. 

Voksne: 

• Vår Frelsers kirkes kantori, mandag kl. 1930-2130 i 

kirken 

• Turgruppe, tirsdag kl. 1100 fra m-huset 

• Mannsmøter, 2.hver tirsdag kl. 19 på m-huset. 

• Internasjonal kafé torsdag kl. 16-1830 på m-huset 

• Formiddagsbønn fredag kl. 1115 i kirken. 

• Åpent hus med fredagskafé fredag etter form. 

bønn. M-huset. 

• Lørdagskafé for utv.hemmede første lørdag i mnd. 

M-huset. 

• Kirkeringene 

Kirkering 1+2 – Andre onsdag i mnd. kl. 11.30. 

Kirkering 3 – Første onsdag i mnd. kl. 17.00 

Kirkering 5 – Første mandag i mnd. kl. 11.30 på 

Risøy bedehus 

Kirkering 9 – Andre mandag i mnd kl. 17.00. 

NY kirkering – siste onsdag i mnd. kl. 19.30. 

Kontaktperson: Kari L. Apeland, tlf. 52714374. 

• Cellegruppe i Skåredalen. Kom og bli med i vårt 

felleskap, et ”pusterom” med lovsang, bønn, 

formidling av Guds ord og sosialt samvær. 

Kontaktperson: Jon Erik Strand, tlf 52 71 54 88 

ANDRE MØTER OG SAMLINGER 

Temakvelder 

Velkommen til temakvelder tirsdag 21.februar og 

21.mars kl. 19.00-21.00 i Vår Frelsers menighetshus. 

Vårens tema: ”SE, HØR, KJENN, GJØR” – livstolking og 

kommunikasjon i kristen gudstjeneste. Innledning 

ved Jostein Vestbø. Enkelt måltid. Samtale. 

Skåre menighet 

Faste møter og samlinger: 

(i Udland kirke om ikke annet er nevnt) 

Barn og unge: 

• Søndagsskole. Hver søndag kl.12.00 

• Klubb 13, for barn fra 1.-3.klasse. Mandager kl.16.30 

• Udland barnegospel, mandager kl.17.30. 

• KFUK speider, fra 8 år mandager kl.18.00 

• Tirsdagsklubben, 0-6 år, tirsdager kl.11.30 

• ”Etter skoletid”, tirsdager kl.13-15 

• KRIK Skåre tirsdag kl.20.00 i Udland kirke 

• S-Club 47, 4.-7.kl., tirsdager kl.18.30 

• Kor og lek, 0-6 år, torsdager kl.17.00 

• KFUM speidere, fra 8 år torsdager kl.18.00 

• «Hellig Galskap» en ungdomsklubb fra 8.klasse, 

torsdager kl.20.00 

• Fredagsklubb, barn 0-6 år i følge med voksne, 

fredager kl.09.30 

• KRIK. Sport og trening for ungdom i Haraldshallen 

fredager kl.18.30 

Voksne: 

• Udlandkoret, mandager kl.20.00 

• Udlandringen, en åpen kirkering 1.tirsdag i 

måneden. 

• Bleikemyr misjonsgruppe, en onsdag i måneden. 

• Formiddagstreff første torsdag i måneden kl.11.00 

• ”Kula klubben”, trim for mannfolk med senket 

tyngdepunkt, onsdager kl.20.30 

• +/-30 første søndag i mnd. Lek, mat og fellesskap for 

voksne! 

• Husfellesskap. Samtale og sosialt fellesskap. 

Kontakt menigheten for tid og sted. 

Annet: 

Husfellesskap 

Skåre menighet har to husfellesskapsgrupper som 

gjerne blir flere. 

-Vi er ikke bare en bibelstudiegruppe. Men biblene er 

et redskap som ligger på bordet, sier leder for dette 

tilbudet i menigheten, Harald Nes. 

-Temaene i husfellesskapsgruppene er mange og 

samlingene viktige, sier Nes. 

Møtes annenhver uke. Kontakt menigheten for 

nærmere info. 

Swingdans 

Udland kirke siste søndag i måneden kl.19. 

I tillegg til swingdans blir det sosialt treff med mat, 

sang og prat. 

Vi informerer 

Rossabø menighet 

FASTE MØTER OG SAMLINGER: 

Barn og unge: 

• Søndagsskole søndager kl.11.00 

• Jungelklubben 0 - 6 år torsdager kl.10.00 

• KFUK speidere fra 5.kl mandager kl. 17.00. 

• Meiser 3.-4.kl. mandager 17.00. 

• KFUM speidere fra. 6.kl onsdager 18.00 

• Ulvunger gutter 3.-5.kl. onsdager 18.00 

• Harer jenter og gutter 1. - 2.kl. tirsdager 17.30 

• Familiespeiding. 

Gruppe 1 samles ettermiddager i ukedager, gruppe 

2 lørdag/søndag midt på dagen. Møte en gang i 

måneden. Alle fra 0-100 år fra hele byen er velkommen. 

Aktiviteter, andakt, sang, lek og matlaging. 

Felleskap og nærhet til naturen er viktig. 

• 4T6, en klubb for deg som går i 4. til 6. klasse hver 

tirsdag fra kl. 12.30 – 15.00. 

• KRIK. Sport og trening for ungdom i Haraldshallen 

fredager kl.1830 

• U811, ungdomsklubb for deg som er mellom 9.kl. 

og 3.vg. fredager fra kl. 20.00. Nettcafé, biljard, 

innebandy med mer. 

Kor: 

• Rossabø menighetskor tirsdager kl.1830 

Foreninger: 

• Mannsforening: hver tredje mandag kl.19.30. 

• Kvinnegruppe for yngre kvinner: den første tirsdagen 

i måneden. kl. 20.00 

• Misjonsforeninger og kirkeringer: kontakt oss for 

ytterligere opplysninger 

• Herreavdelingen, for menn mellom 30 og 50 år, sånn 

cirka, kl. 19.00 den siste søndagen i hver måned. Pga 

vinterferie blir neste samling søndag 19.februar. 

Annet: 

Åpen kirkestue 

for de over 60, tirsdager kl.11.00 

Sangkveld i kirken 

ved Rossabø menighetskor søndag 2.april kl. 19.00. 

Vi synger påskesanger. 

Se vi går opp til Jerusalem 

Program ved Per Larsen, kretssekretær i Israelsmisjonen, 

onsdag 22. mars kl. 19.30. 

”En kjekke kveld i kjerkå” 

Fredag 24.mars kl.1930 vil det bugne av hjemmebakt 

i menighetssalen. Lyrikk av Jacob Sande er tema for 

kvelden. Rolf Wenneck og Niels Petter Solberg bidrar. 

Felles arrangement 

Sommerleir i Danmark 

Se side 12 og på www.haugesund.kirken.no 

Kvinnenes Verdensbønnedag 

i Vår Frelsers kirke fredag 3. mars kl. 11.15. 

Markering også på kvinnetreffet i Rossabø kirke 

tirsdag 7. mars. 

Fasteaksjonen 

for Kirkens Nødhjelp tirsdag 4. april kl. 17.00 – 19.00. 

Konfirmantene møter i Udland, Vår Frelsers og 

Rossabø kirker. Ta vel imot bøsserbærerne! 

DEN NORSKE KIRKE i Haugesund 

www.haugesund.kirken.no post@haugesund.kirken.no Tlf 52 80 95 00 Faks 52 80 95 01 Pb 612, 5501 Haugesund. 

Felles kirkekontor: Skåregt.145. Menighetskontorene finnes i Vår Frelsers menighetshus, Rossabø kirke og Udland kirke. 

Velkommen til menighetsliv for store og små! 

Menighetene i Haugesund inviterer folk i alle aldre til et bredt spekter av aktiviteter, møter og samlinger. 

Her nevner vi noen; for nærmere informasjon om faste møter og samlinger, se: www.haugesund.kirken.no eller ring tlf. 52 80 9500 

Herreavdelingen 

– for menn som ikke har behov for å stresse… Er du 

mellom 30 og 50 (eller der omkring), er du velkommen 

søndag. 19. februar kl. 19.00 i kirkekjelleren i Rossabø. 

Tropisk party på 

ungdomsklubben 

15

Til slutt 

Espen Froestad har bakt før… 

Silje Olaussen fra Rossabø lager 

powerpointpresentasjon med 

sanger og tekster 

B 

Konfirmanter i arbeid mot urett 

Espen Froestad (bilde) og Christian Alendal Surnevik er ikke helt sikre på hvorfor de baker. Men de har i alle fall en femmer i heimkunnskap. 

I konfirmantundervisningen jobbet de på kjøkkenet i forbindelse med et gudstjenesteverksted. De lager altså en gudstjeneste. 

-Vi skal vel lage kirkekaffe, tenkte guttene fra Skåre menighet. 

-Gjett hvem som skal lese da, kommer en av de andre guttene inn på kjøkkenet i Udland kirke og roper. Jo da, det var han det, som skal lese 

teksten under gudstjenesten. 

Andre jobber med data, film og bilder. 

-Noen skal lage film om hvordan man ikke skal være som bøssebærer og om hvordan man skal være, forteller kapellan Espen Gya i Vår Frelsers 

menighet. Han har også satt en gruppe til å lage film om krigsspill og skal kryssklippe dette med en film om en barnesoldat. 

Gudstjenesteverkstedet handler om 

rett og urettferdighet. Om krig og fred. 

Innsamlingsaksjonen for prosjekter Kirkens 

nødhjelp støtter nærmer seg også. 

-Vi skal ta bilder av urettferdighet, roper en gjeng 

ute på kirketorget. De leter etter et godt motiv. 

Kathrine Helgesen og Helene Kongestøl fra Vår 

Frelsers menighet forbereder et intervju med 

psykolog Bjørn R. Austeid. –Vi skal spørre han 

om hvordan krig påvirker barn, sier de. 

De har noen tanker om det selv også. –De blir 

mer redde enn andre. De liker sikkert ikke 

nyttårsraketter, sier Kathrine og Helene. 

Ikke har de planer om å starte krig heller… 

Ja , det var den gang…. 

Lysthuset 

Bortgjemt mellom trær og kvister står det. Glemt av 

de fleste. Spiret kneiser stolt mot en blå himmel, 

mens malingflakene krøller seg mot solen. Lysthuset 

i kinesisk pagodestil har en spennende forhistorie 

der det nå står skjult for folk flest på den gamle 

Skeisvoldgården. 

-Det har ikke vært i aktiv bruk i vår familie, forteller 

Kristbjørg Rasmussen, som er født og oppvokst på 

Skeisvoldgården. –Det sto nok fint plassert da det 

var nytt, men etter at trærne begynte å vokse, har 

det stått inneklemt blant trær og nordavind. 

Skeisvoldgården har vært i familien siden 1916, 

da bestefaren, Johan Rasmussen kjøpte det. 

Da sto allerede lysthuset der. –Det ble kjøpt 

på verdensutstillingen i Paris i 1889, det året 

Eiffeltårnet ble bygget, forteller Kristbjørg. –På 

verdensutstillingen var det forskjellige avdelinger 

16 

Kathrine Helgesen og Helene Kongestøl jobber 

som journalister 


for ulike land. Vi tror at lysthuset må ha stått på 

den kinesiske delen av utstillingen. Kjøperen var 

skipsreder Johan Jacobsen, også kalt for ”Pariseren”, 

fordi han ofte var i Paris. 

Jacobsen var eier av storgården Skeisvold, som 

lå rett utenfor bygrensen ved Nordre Skeisvann. 

Etter utenlandsk mønster fikk han anlagt et stort 

hageanlegg på gården. Det ble beplantet, og 

spaserveier ble lagt. Jacobsen var kjent for å holde 

livlige selskaper. Hagen og lysthuset var en naturlig 

festplass. I 1897 var rederen nærmest konkurs. Han 

solgte gården og flyttet til Oslo. Gården ble kjøpt av 

familien Svelland. 

– Lysthuset må ha vært fargerikt og flott den gang, 

sier Kristbjørg Rasmussen, og viser et bilde av 

familien Svelland foran lysthuset. Selv kan hun 

huske at hun brukte det til å leke i. Nå er drømmen å 

pusse det opp og flytte det lenger inn i hagen. 

Christian Alendal 

Surnevik er 

storfornøyd…

Stor respons Gudstjeneste for alle - Haugesund Kirke - Den norske ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?