Sporty eksperimenter - Nysgjerrigper
Sporty eksperimenter - Nysgjerrigper Sporty eksperimenter - Nysgjerrigper
ved Hanne S. Finstad Sporty eksperimenter Luftopptak Ustanselig, fra du er født til du dør, suger lungene til seg luft og slipper den ut igjen. Fra lufta henter lungene oksygenmolekyler som de sender videre med blodet til hele kroppen. Samtidig gir lungene fra seg gassen karbondioksid. Den blir dannet når kroppen bruker oksygen og næringsstoffer til å skaffe seg energi. I mange idretter er det viktig å ha plass til mye luft i lungene slik at kroppen får nok oksygen når den jobber hardt. Hvor mye luft kan dine lunger trekke til seg? Slik gjør du 1. Hell 1 dl vann i flasken, og merk av med pennen hvor høyt vannet når opp i flasken. 2. Merk av hver desiliter på flasken helt til den er fylt med vann. 3. Hell ca. 3–4 cm vann i bollen. 5. Lirk den enden av sugerøret som er nærmest knekken, inn i flaskehalsen uten at det kommer luft inn i flasken. Få en medhjelper til å holde flasken litt opp fra bunnen slik at sugerøret ikke kommer i klem. En 1,5 liters brusflaske En merkepenn Et desilitermål Sugerør med trekkspillknekk En bolle hvor det er plass til ca. 2 liter vann En medhjelper som kan holde i flaska mens du blåser 4. Hold foran åpningen på flasken og plasser den nedi bollen med vann. Når tuten er under vannoverflaten, kan du ta vekk hånden som sperrer for åpningen. 6. Fyll lungene med luft og blås i flasken slik at vann bobler ut. Hvor mange desiliter luft klarere du å blåse inn? 7. Hvis du tømte hele flasken for luft, må du bruke en større flaske. Kanskje du kan få tak i en 4 liters vannflaske på butikken? 8. Noter resultatet og gjenta forsøket minst 3 ganger. 9. Regn ut gjennomsnittet. Resultatet viser omtrent hvor mye luft det er plass til i lungene dine. Hvis du trener mye utholdenhetstrening, for eksempel ved å løpe eller sykle langt, vil du gradvis få større evne til å suge luft inn i lungene. Du får bedre kondisjon. FORSKERFABRIKKEN 0206
- Page 2: Kroppsfølelse Når du sitter helt
ved Hanne S. Finstad<br />
<strong>Sporty</strong> <strong>eksperimenter</strong><br />
Luftopptak<br />
Ustanselig, fra du er født til du dør,<br />
suger lungene til seg luft og slipper<br />
den ut igjen. Fra lufta henter lungene<br />
oksygenmolekyler som de sender videre<br />
med blodet til hele kroppen.<br />
Samtidig gir lungene fra seg gassen<br />
karbondioksid. Den blir dannet når<br />
kroppen bruker oksygen og næringsstoffer<br />
til å skaffe seg energi. I mange<br />
idretter er det viktig å ha plass til mye<br />
luft i lungene slik at kroppen får nok<br />
oksygen når den jobber hardt. Hvor<br />
mye luft kan dine lunger trekke til<br />
seg?<br />
Slik gjør du<br />
1. Hell 1 dl vann i flasken, og<br />
merk av med pennen<br />
hvor høyt vannet når<br />
opp i flasken.<br />
2. Merk av hver desiliter på flasken<br />
helt til den er fylt med vann.<br />
3. Hell ca. 3–4 cm vann i bollen.<br />
5. Lirk den enden av sugerøret som<br />
er nærmest knekken, inn i flaskehalsen<br />
uten at det kommer luft inn<br />
i flasken. Få en medhjelper til å holde<br />
flasken litt opp fra bunnen slik at<br />
sugerøret ikke kommer i klem.<br />
En 1,5 liters brusflaske<br />
En merkepenn<br />
Et desilitermål<br />
Sugerør med trekkspillknekk<br />
En bolle hvor det er plass til ca. 2<br />
liter vann<br />
En medhjelper som kan holde<br />
i flaska mens du blåser<br />
4. Hold foran åpningen på<br />
flasken og plasser den nedi<br />
bollen med vann. Når tuten<br />
er under vannoverflaten,<br />
kan du ta vekk hånden<br />
som sperrer for åpningen.<br />
6. Fyll lungene med luft og blås i<br />
flasken slik at vann bobler ut. Hvor<br />
mange desiliter luft klarere du å<br />
blåse inn?<br />
7. Hvis du tømte hele flasken for luft,<br />
må du bruke en større flaske. Kanskje<br />
du kan få tak i en 4 liters vannflaske<br />
på butikken?<br />
8. Noter resultatet og gjenta forsøket<br />
minst 3 ganger.<br />
9. Regn ut gjennomsnittet. Resultatet<br />
viser omtrent hvor mye luft det<br />
er plass til i lungene dine. Hvis du<br />
trener mye utholdenhetstrening,<br />
for eksempel ved å løpe eller sykle<br />
langt, vil du gradvis få større evne<br />
til å suge luft inn i lungene. Du får<br />
bedre kondisjon.<br />
FORSKERFABRIKKEN 0206
Kroppsfølelse<br />
Når du sitter helt stille og lukker<br />
øynene, kan du allikevel kjenne kroppen<br />
din. Og selv om det er helt mørkt<br />
rundt deg, klarer du å holde balansen<br />
når du står. Det skyldes noen helt<br />
spesielle nerveceller i muskler, ledd<br />
og i det indre øret. De gir beskjed til<br />
hjernen om hvor de ulike delene av<br />
kroppen din befinner seg. Derfor har<br />
du kroppsfølelse.<br />
Dansere trener gjerne inn nye bevegelser<br />
ved å bruke øynene foran et<br />
speil, for kroppsfølelsen er ofte dårlig<br />
når man forsøker seg på noe nytt.<br />
Kanskje flere idretter burde bruke<br />
dette trikset, for man kan være veldig<br />
klønete når man gjør en uvant bevegelse<br />
og ikke får hjelp av synet.<br />
Slik gjør du<br />
1. Lukk øynene og hold begge<br />
hendene over hodet.<br />
2. Hold fingrene på venstrehånden<br />
helt stille. Samtidig bruker du pekefingeren<br />
på høyre hånd til å gjøre<br />
følgende i rask rekkefølge:<br />
• Ta på nesetippen<br />
• Ta på venstre lillefinger<br />
• Ta på nesetippen<br />
• Ta på venstre ringfinger<br />
• Fortsett på samme måte til du har<br />
forsøkt å ta på alle de fem fingrene<br />
på venstre hånd.<br />
3. Noter hvor mange ganger<br />
du treffer riktig finger.<br />
4. La hendene bytte oppgave<br />
og gjenta forsøket.<br />
5. Blir du bedre hvis<br />
du øver noen ganger?<br />
6. Hjelper det å se i speilet<br />
mens du forsøker?<br />
Ta pulsen<br />
Hjertet er en kraftig muskel som<br />
pumper blod rundt i kroppen.<br />
Hver gang det trekker seg sammen<br />
og pumper blod, oppstår det en<br />
trykkbølge i blodet som vi kaller<br />
puls. Blodårene som frakter blod<br />
fra hjertet og ut i kroppen, kalles<br />
arterier.<br />
På innsiden av hånden og litt på<br />
siden av strupehodet på halsen kan<br />
vi kjenne denne pulsen, for her er<br />
det store arterier nær huden.<br />
Ta pulsen i 10 sekunder etter å ha<br />
gjort alt som står i øverste rad i<br />
tabellen. Gang tallet med seks, og<br />
du har antall pulsslag per minutt.<br />
Hvordan varierer pulsen under de<br />
ulike aktivitetene?<br />
Fakta om puls<br />
Pulsslag 10 sekunder 1 minutt<br />
Sittende<br />
Etter å ha<br />
gått i 1 min.<br />
Etter å ha<br />
sittet i 3 min.<br />
for deretter å<br />
reise seg opp<br />
Etter å ha<br />
hoppet 25<br />
høye hopp<br />
Etter å ha<br />
ligget 1 min.<br />
på gulvet<br />
Etter å ha<br />
jogget i 2<br />
minutter<br />
Etter å ha<br />
hvilt på<br />
gulvet i<br />
3 minutter<br />
• Barn har ofte høyere puls enn voksne.<br />
• Barn under ett år kan ha hvilepuls på 130 slag<br />
i minuttet. En femåring har en hvilepuls på<br />
rundt 110 slag i minuttet, mens en tiåring har<br />
hvilepuls på ca. 90 slag per minutt.<br />
• En voksen har gjerne 60–70 i hvilepuls, og<br />
den kan være enda lavere hvis han eller hun<br />
er veltrent.<br />
• Hvis du er i god form, har du lav puls når<br />
du hviler. Du får raskt lav puls igjen etter at<br />
du har vært fysisk aktiv.<br />
• Pulsen øker ikke bare når du anstrenger<br />
deg, men også når du er stresset eller redd.<br />
FORSKERFABRIKKEN 0206
Change language