Fantastiske celler. - Nysgjerrigper

Fantastiske celler
ved Hanne S. Finstad
Alt som lever på jorda, er lagd av celler.
Hver eneste dag putter du for eksempel
millioner av celler inn i munnen
når du spiser grønnsaker eller kjøtt.
Kroppen din består av rundt 40 000
milliarder celler som lager hud, hjerne,
muskler og alt annet som gjør deg
til akkurat deg. Allikevel er det ikke
så lett å forstå seg på celler. De er jo
usynlige for oss mennesker. Derfor kan
det være lurt å bygge en modellcelle.
Det er selvfølgelig mulig å bruke kvist,
kvast, vann, mose og plastposer i dette
eksperimentet, og noen voksne vil
kanskje foreslå det. Men det fungerer
best med godteri og gelé. Da kan det
spises opp når du er ferdig, for eksempel
i en bursdag.
Du trenger:
• En god porsjon fantasi
• Godteri som du liker
Celler er forskjellige, så det er ingen
strenge regler for hva du bør bruke.
Her er en oversikt som det kan være
fint å ha med seg, når du går til butikken:
I tillegg må du kjøpe:To
og en pakke med
Lange tråder med kjemiske
bokstaver som inneholder
beskjeder om hva cellen
skal gjøre, og hvordan den
skal oppføre seg.
De er cellens arbeidere
og maskiner, og brukes
også som byggemateriale.
Energikraftverket i cellen.
Cellens pakkesentral som
sørger for at proteiner og
annet som blir lagd i cellen,
kommer dit det skal.
Søppelsentralen hvor utslitte
proteiner og annet skrot blir
brutt ned og resirkulert.
En fabrikk som lager
proteiner, fett, sukker og
mange andre viktige stoffer
i cellen.
pakker med lys gul gelé, for
rød gelé, for eksempel jordbærgelé.
Lakrissnorer eller
liknende.
Strø og sølvkuler
som du finner blant
kakepynt i butikken.
Oransje geléaprikoser
egner seg fint.
Vi brukte avlange
gelégodterier fra en
pose med blandet
gelégodteri.
Vi brukte speilegg fra
den sammen posen
med blandet godteri.
Vi brukte grønn gelé på tube
som vi fant blant kakepynten.
eksempel sitrongelé
Kos deg! Smaker ekstra godt
med vaniljesaus til!

Lag en godtericelle
Slik gjør du:
1 Først må du gjøre klar de sjefete DNA-molekylene. I hver eneste celle i
kroppen din har du en 2 meter lang tråd med DNA som bestemmer hvordan
du skal se ut. Tråden er delt opp i 46 biter som forskere kaller kromosomer.
Du har fått halvparten av disse kromosomene fra mamma og den
andre halvparten fra pappa. Ta to lakrissnorer. Til sammen er de cirka 2
meter lange. Klipp dem opp i 46 biter slik du ser på bildet her.
2 DNA-molekylene holder til i cellekjernen, cellens kontrollsentral. Du skal
forme cellekjernen i den minste bollen din ved hjelp av rød gelé. Kok opp gelépulveret
med 4 desiliter vann i stedet for 5 desiliter som det står på pakken. Da får
du litt ekstra sterk gelé. Vent til geleen er nedkjølt til romtemperatur. Legg lakris-DNAmolekylene
oppi og sett det hele i kjøleskapet. Etter noen timer er cellekjernen ferdig.
3 Kok opp to pakker med gul gelé sammen med 8 desiliter vann
i stedet for 10 desiliter, som det står i oppskriften. La geleen
kjøle til romtemperatur før du går videre. Er du utålmodig, kan
du kjøle den et kaldt sted.
kromosomer
4 Mens du venter på at den gule geleen blir kald, presser du
cellekjernen forsiktig ned i den store bollen. Finn fram den
grønne gelétuben og sprøyt et sikksakkmønster utenpå kjernen
slik at ER blir festet til kjernen.
5 Legg oppi mitokondrier (aprikoser), golgi (lange gelésaker) og
lysosomer (speilegg).
6 Hell forsiktig oppi den gule geleen. Den blir nå cellens indre hvor alle
de andre rommene flyter rundt, med den store cellekjernen i midten.
7 Spe på med strø og sølvkuler slik at cellen får rikelig med proteiner som kan
gjøre ulike jobber. La det hele stivne i kjøleskapet.
8 Varm bollen forsiktig i et bad med varmt vann slik at det blir lettere å løsne cellen.
Legg et kakefat med bunnen opp oppå bollen, og snu det hele rundt. Få gjerne
hjelp av en voksen. Kikk inn i cellen du har lagd. Der flyter de ulike rommene og proteinene
rundt, og innerst er cellekjernen som kontrollerer det hele.
lysosomer
golgi
mitokondrier
9 Celler er omgitt av en membran av fett, en vegg som beskytter den
mot omverdenen. Du kan forestille deg at utsiden av geleen er denne
celleveggen. I membranen finnes proteiner med hulrom til å frakte
ting ut og inn av cellen, og andre proteiner som er landingsplasser for
viktige stoffer. Har du mer gelégodteri
igjen, kan du bruke det til
å lage en vakker
overflate på
cellen.
ER

Mitokondrier som ballongblåsere
Cellenes energikraftverk, mitokondriene, er uhyre
effektive til å lage energi. På samme tid dannes karbondioksidgass
og vann. Det samme skjer i gjærceller
hvis du gir dem sukker og oksygen. Karbondioksidgassen
kan du bruke til å blåse opp en ballong. Prøv selv!
Du trenger:
2 glassflasker
2 ballonger
tørrgjær
sukker
vann
trakt
Slik ser tørrgjærpellets
ut i mikroskop med
20 ganger forstørring.
Slik gjør du:
• Bruk trakten til å helle 2 teskjeer tørrgjær
ned i den ene flaska.
• I den andre flaska heller du 2 teskjeer
tørrgjær og 2 teskjeer sukker.
• Tilsett 1 desiliter kaldt vann i begge
flaskene.
• Trekk en ballong over hver flaskeåpning
slik at det blir helt tett.
• Roter flaskene rundt slik at gjær og
sukker løser seg godt i vannet.
• Vent noen timer og se hva som skjer.
Kanskje resultatet blir slik du ser her?
Hvorfor stopper det hele etter en
stund? Kan du få reaksjonen i gang
igjen?
Maten vi spiser, lufta rundt oss,
bakken, kjøkkenbenken, håret og
huden vår har én ting til felles: Det
myldrer av usynlige celler – bakterieceller,
algeceller og soppceller – på eller
i dem. Som oftest er de helt ufarlige
for oss, og mange av dem er også nyttige.
Du kan ta en nærmere titt på dem
hvis du dyrker dem inni plastposer på
brødskiver fuktet i litt vann. Legger du
i tillegg matvarer oppå brødskivene,
vil det snart dukke opp mye rart. Vi
testet ut:
• Fuktet brødskive
• Fuktet brødskive og camembertost
(som inneholder en spennende sopp)
• Fuktet brødskive og kakao (som
inneholder noen ufarlige bakterier)
• Fuktet brødskive og olivenolje
(i tilfelle det var noen mikroorganismer
i nærheten som var
ekstra glade i fett)
• Fuktet brødskive og sukker (ettersom
mange bakterier og sopper vokser
villig i vei når de får sukker)
• Fuktet brødskive og eddik (eddik er
lagd ved hjelp av bakterier)
• Fuktet brødskive og Cultura (er lagd
ved hjelp av bakterier)
Fuktet brødskive og blåskimmelost
(er lagd ved hjelp av en sopp)
Slik så skivene ut da vi startet.
Etter en uke hadde vi fått opp mye
rart. Som denne kraftige
muggsoppen her.