Les rapporten: (pdf) - Det teologiske fakultet - Universitetet i Oslo

Kjønns(u)balanse på TF
Rekrutteringsprosesser og faglige prioriteringer ved Det teologiske fakultet
med vekt på perioden 1991 – 2012
Åse Røthing
2012
Oppdragsgiver: Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
1

Kontaktinformasjon til forfatter:
Åse Røthing
Høgskolen i Østfold,
Avdeling for lærerutdanning
ase.rothing@hiof.no
2

Innhold
Forord ............................................................................................................... 6
1. Innledning ..................................................................................................... 8
1.1. Oppdrag og avgrensning .................................................................................................. 8
1.2. Disposisjon og material ................................................................................................... 9
1.3. Kvinner på TF – kort historikk ...................................................................................... 11
1.4. Perspektiver på kjønnsbalanse i akademia .................................................................... 13
1.5. Relevant forskning – kort oversikt ................................................................................ 16
1.6. Egen tilknytning til TF .................................................................................................. 22
2. Spørreundersøkelse til stipendiater ........................................................... 24
2.1. Innledning ...................................................................................................................... 24
2.2. Hvem ble invitert til å svare på undersøkelsen? ............................................................ 25
2.3. Hvem har svart på undersøkelsen? ................................................................................ 26
2.3.1. Fordeling med hensyn til kjønn og fag (1.1 og 1.2) ................................................ 26
2.3.2. Fordeling med hensyn til stipendtype, fag og kjønn (1.3)....................................... 29
2.3.3 Hvem er respondentene med hensyn til når de har disputert?(1.4) ......................... 30
2.4. Veien inn til livet som stipendiat ................................................................................... 31
2.4.1. Hvem ble oppfordret til å søke stipend? (2.1)......................................................... 31
2.4.2. Hvordan var prosessen med å utforme forskningsprosjektet?(2.2) ........................ 33
2.5. Livet som stipendiat ....................................................................................................... 36
2.5.1. Har du følt deg faglig ivaretatt som stipendiat på TF? (3.1).................................. 36
2.5.2. Interesse for eget forskningsprosjekt (3.2, 3.3 og 3.5) ............................................ 38
2.5.3. Status og faglige interesser (3.4) ............................................................................ 41
2.6. Gjennomføring (4.1, 4.2 og 4.3) .................................................................................... 43
3

2.7. Veien videre ................................................................................................................... 43
2.7.1. Jobb i akademia?(5.1) ............................................................................................ 44
2.7.2. Jobb på TF? (5.2) ................................................................................................... 46
2.7.3. Hjelp til å søke nye forskningsmidler? (5.3) ........................................................... 47
2.8. Kjønnsbalansen på TF ................................................................................................... 49
2.8.1. Hvorfor har TF dårlig kjønnsbalanse? (6.1) .......................................................... 49
2.8.2. Tror du kjønnsbalanse vil endre seg de nærmeste 5 årene?(6.2) ........................... 52
2.9. Kjønn og kjønnsperspektiver i egen forskning .............................................................. 53
2.9.1. Har du tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet?(6.5) ............................................. 53
2.9.2. Har du anvendt kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver? (6.6) ......................... 54
3. Kjønn i pensum .......................................................................................... 59
3.1. Innledning ...................................................................................................................... 59
3.2. Pensum på TF 1991/1992 .............................................................................................. 60
3.2.1. Kristendomskunnskap grunnfag og mellomfag ....................................................... 60
3.2.2. Kristendomskunnskap hovedfag (1991).................................................................. 60
3.2.3. Profesjonsstudiet i teologi ....................................................................................... 61
3.3. Pensum på TF 2011/2012 .............................................................................................. 62
3.3.1. Årsenhet i kristendom ............................................................................................. 62
3.3.2. Teologi og kristendom (bachelor) – 3 år ................................................................ 63
3.3.3. Religion og samfunn (bachelor) – 3 år ................................................................... 66
3.3.4. Master i Kristendom (2 år) ..................................................................................... 67
3.3.5. Master i Religion og samfunn (2 år) ....................................................................... 69
3.3.6. Master i profesjonsetikk og diakoni (2 år) .............................................................. 72
3.3.7. Master i Intercontextual theology (2 år) ................................................................. 73
3.3.8. Profesjonsstudiet i teologi ....................................................................................... 75
3.3.9. Oppsummeringer ..................................................................................................... 79
4

4. Likestilling, kjønn og rekruttering på TF ................................................. 83
4.1. Spørreundersøkelse til faste ansatte ............................................................................... 83
4.1.1. Innledning ............................................................................................................... 83
4.1.2. Veiledning av stipendiater: antall og kjønn ............................................................ 84
4.1.3. Gjennomføring ........................................................................................................ 84
4.1.4. Rekruttering av stipendiater ................................................................................... 85
4.1.5. Kjønnsbalansen på TF ............................................................................................ 86
4.2. Prioriteringer, strategier og likestillingsarbeid på TF .................................................... 87
4.2.1. Faglige prioriteringer ............................................................................................. 88
4.2.2. Strategi 2020 ........................................................................................................... 89
4.2.3. Handlingsplan for likestilling 2010-2013 ............................................................... 91
4.3. Kjønn og ansettelser på TF ............................................................................................ 93
5. Oppsummerende drøftinger ...................................................................... 97
Litteratur ...................................................................................................... 104
Vedlegg ......................................................................................................... 106
Spørsmål til tidligere og nåværende stipendiater ............................................................... 106
Spørsmål til faste ansatte .................................................................................................... 110
5

Forord
Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra ledelsen ved Det teologiske fakultet (TF) og den er
finansiert av Koordineringsgruppen for likestilling ved Universitetet i Oslo. Tidsrammene for
oppdraget var 3,3 månedsverk fordelt over 6 måneder med oppstart 1. november 2011.
Hovedparten av arbeidet er gjort i 2012. Jeg vil takke TF for et interessant og utfordrende
oppdrag.
Jeg vil gjerne takke seniorrådgiver Linda M. Rustad ved Universitets- og høgskolerådet for
innspill til arbeidet med rapporten. Videre vil jeg takke alle som har svart på de to
spørreundersøkelsene som presenteres i rapporten, for at de tok seg tid til dette. Til sist vil jeg
takke alle med tilknytning til TF som har drøftet relevante problemstillinger med meg
underveis. Eventuelle feil og mangler i rapporten står selvsagt for min regning.
Åse Røthing
Oslo, juni 2012
6

1. Innledning
1.1. Oppdrag og avgrensning
Den konkrete bakgrunnen for denne rapporten er det lave antallet kvinner blant faste
vitenskapelig ansatte ved Det teologiske fakultet (TF). I skrivende stund er det 18 faste
vitenskapelige ansatte, hvorav to kvinner, noe som tilsvarer 11,1 %. Denne fordelingen gjør at
TF kommer dårligst ut blant alle fakulteter ved Universitetet i Oslo med hensyn til
kjønnsbalanse blant faste vitenskapelig ansatte. Statistikk for 2011 viser at andelen kvinnelige
professorer på TF er 14,3 %. Den nest laveste andelen finner vi ved Det matematisknaturvitenskapelige
fakultet hvor tallet er 16,4 %. Gjennomsnittet for UiO er 26,8 % kvinner
blant professorene og 43 % blant førsteamanuenser.
Denne rapporten søker å gi noen svar på hvorfor dagens situasjon med hensyn til
kjønnsubalanse blant de faste vitenskapelig ansatte har oppstått. Oppdraget ble avklart
gjennom samtaler med professor og tidligere prodekan Aud Tønnesen som hadde ansvar for å
igangsette arbeidet. Tidsrammene for oppdraget var 3,3 månedsverk fordelt over 6 måneder
med oppstart 1. november 2011. Hovedparten av arbeidet er gjort i 2012. Som det framgår av
forordet er rapporten finansiert av Koordineringsgruppen for likestilling ved Universitetet i
Oslo. Tidsrammene la klare føringer på arbeidets omfang og jeg har rimeligvis ikke grunnlag
for å gi verken enkle eller entydige svar på hvorfor dagens situasjon har oppstått. Det er
likevel et mål at statusrapporten kan fungere som et innspill til nye, framtidige praksiser og
prioriteringer som kan bidrar til økt kjønnsbalanse.
Før jeg i neste avsnitt gjør rede for innholdet i rapporten vil jeg kort peke på to
sentrale føringer for arbeidet. For det første er TF et lite miljø med relativt få ansatte. Det har
vært et helt sentralt mål at enkeltpersoner ved fakultetet ikke skal oppleve rapporten som
personlig krenkende og at interne uenigheter eller konflikter ikke skal tematiseres med mindre
de har direkte relevans for spørsmål som tas opp i rapporten. Det er tatt flere valg med hensyn
til fokus og avgrensninger for å sikre enkeltpersoners anonymitet og integritet. Det vil bli
gjort rede for dette underveis i framstillingen.
For det andre er det ikke uten videre klart hva som er det sentrale spørsmålet knyttet til
«kjønnsbalanse» i akademia generelt og ved TF konkret. Den mest konkrete fortolkningen er
at det handler om likestillingspolitikk og antall kvinner og menn. Jeg oppfatter dette som det
primære anliggende ved TF og den direkte foranledningen til dette oppdraget; det er kort og
godt for få kvinner blant de faste ansatte og både fakultetet og universitetet sentralt ønsker å
8

endre på dette. Når en ser nærmere på forskning omkring kjønnsbalanse i akademia viser det
seg imidlertid fort at saken også handler om forskningstemaer og teoretiske perspektiver. Det
handler med andre ord ikke kun om numeriske forhold men også om innhold. Dette kommer
tydelig fram også på TF, både i interne notater som fakultetets handlingsplan for likestilling
(vedtatt 10.12.09), og i ansattes fortolkninger av hvorfor det er få kvinner blant fakultetets
faste vitenskapelig ansatte (se bl.a. punkt 2.8 for mer om dette). I tråd med dette kommer jeg i
noen grad til å drøfte innholdsmessige sider, som for eksempel hvorvidt kjønnsteoretiske
perspektiver er integrert i de ulike studieemnene (se del 3). Det primære oppdraget er
imidlertid å prøve å forstå bakgrunnen for det lave antallet kvinner blant faste vitenskapelig
ansatte.
1.2. Disposisjon og material
I de neste avsnittene i denne innledende delen vil jeg først kort skissere historikken ved TF
med hensyn til kvinnelige studenter og ansatte. Deretter drøfter jeg noen perspektiver på
kjønnsbalanse i akademia og omtaler kort noe relevant forskning omkring denne tematikken.
Deretter følger tre deler som drøfter ulike typer empirisk materiale (del 2, 3 og 4).
Den første empiriske delen presenterer resultater fra en spørreundersøkelse
gjennomført blant alle som har vært ansatt som stipendiater på TF de siste 20 årene. Det ble
også sendt ut en undersøkelse til faste vitenskapelige ansatte. Denne omtales i den tredje
empiriske delen. Med noen unntak var spørreundersøkelsene til de to gruppene ganske ulike.
Enkelte respondenter fikk invitasjon til å svare på begge undersøkelsene i kraft av at de har
vært stipendiater i løpet av de siste 20 årene og at de i dag er fast ansatt i vitenskapelig
stilling. For mer om gjennomføringen av undersøkelsene, se punkt 2.1 og 4.1. Spørsmålene til
begge undersøkelsene ligger som vedlegg bakerst.
I den andre empiriske delen presenterer jeg en gjennomgang av pensumlistene for
fakultetets studietilbud. Jeg har gått gjennom pensumlistene fra studieåret 1991/1992 og fra
alle emner som tilbys ved fakultetet i 2011/2012. I noen tilfeller har jeg også gått gjennom
listene for valgemner som ikke tilbys studieåret 2011/2012 men som ble tilbudt forrige
studieår. Jeg har ikke hatt anledning til å lese litteraturen, jeg har kun lest gjennom listene
som oppgir pensum for de ulike emnene. Noen deler av litteraturen har jeg lest og kjenner fra
før. Gjennomgangen av pensumlistene kan selvsagt ikke si noe om antallet kvinner på TF men
de kan si noe om hvordan og i hvilken grad kvinner tematiseres i studiene og ikke minst om
hvorvidt feministteologi og/eller kjønnsteoretiske perspektiver er integrert i pensum. I TFs
handlingsplan for likestilling for 2010-2013 er den siste av fem målsettinger at «Integreringen
9

av kjønns- og likestillingsperspektiver i undervisningen skal styrkes». Her er et av delmålene
«Undersøke hvordan kjønnsperspektiv er integrert i pensum og undervisning».
Gjennomgangen av pensumlister kan ses i lys av dette. For mer om framgangsmåten, se punkt
3.1.
I den tredje empiriske delen presenterer jeg først kort spørreundersøkelsen til faste
ansatte. Deretter setter jeg fokus på dokumentasjon omkring ansettelsesprosesser, faglige
prioriteringer og likestillingsarbeid på TF. Når det gjelder faglige prioriteringer og
likestillingsarbeid drøfter jeg kun nyere dokumentasjon. Når det gjelder ansettelser har jeg et
begrenset materiale fordi jeg ikke har hatt tilgang til for eksempel bedømmelseskomiteenes
vurderinger. Som det kommer fram i oversikten over relevant forskning, er
ansettelsesprosesser en sentral inngang til forståelse av kjønnsubalansen i akademia. Jeg har
imidlertid kun grunnlag for å gå gjennom ansettelsene med tanke på hvor mange søkere det
har vært til hver stilling og hvorvidt det har vært kvinner blant søkerne til stillingene. Jeg
fokuserer på tall for de 18 som pr i dag er ansatte i faste vitenskapelige stillinger, og dessuten
på to stillinger som i skrivende stund skal besettes, samt en stilling som nylig ble utlyst. Til
sist i rapporten følger sammenfattende drøftinger. Her legger jeg vekt på å drøfte analysene
fra de tre empiriske delene i sammenheng.
Da jeg skulle i gang med dette arbeidet ble det ytret ønske om at jeg blant annet skulle
gjøre kvalitative intervjuer med vitenskapelig ansatte ved fakultetet. Min vurdering var og er
imidlertid at TF er et så lite sted at det ville blitt svært vanskelig å analysere intervjuene og
sitere fra dem slik det er vanlig i kvalitativ forskning, og samtidig ivareta informantenes
anonymitet. Jeg valgte derfor å gjennomføre spørreundersøkelser istedenfor, og å analysere
relevant skriftlig dokumentasjon (mer om det siste i del 3 og 4). Som det framgår i del 2 tilbyr
spørreundersøkelsen til tidligere og nåværende stipendiater en viss tallfesting av enkelte
forhold ved fakultetet. Dette kan være et nyttig utgangspunkt for å undersøke nærmere hvilke
forhold ved fakultetet som har bidratt til lav andel kvinner blant faste vitenskapelig ansatte.
I tillegg til arbeidet nevnt over har jeg også hatt uformelle samtaler/intervjuer med syv
personer som er enten tidligere eller nåværende ansatte, både faste og midlertidige, hvorav tre
menn og fire kvinner. Samtalene var avtalt på forhånd og tok form som et uformelt intervju.
De ble imidlertid ikke tatt opp på bånd og det er ikke sitert fra disse samtalene i rapporten 1 .
Intervjusamtalene tematiserte i stor grad det samme som spørreundersøkelsene, med vekt på
rekrutteringsprosesser og rapportens hovedspørsmål; hvorfor andelen kvinner blant faste
1 Jeg hadde ikke driftsmidler til å betale noen for å transkribere eventuelle intervjuer og jeg hadde ikke selv tid til
å gjøre det innenfor prosjektets tidsrammer.
10

vitenskapelig ansatte er lav på TF. Disse samtalene ga mer utfyllende informasjon enn den jeg
kunne få gjennom spørreskjema og har vært nyttige innspill til de analysene jeg har gjort.
Det er selvsagt en fare for at de personene jeg har hatt samtaleintervjuer med kan få
urimelig stor betydning for mine analyser mens andre personer ikke har fått formidle sine
inntrykk og fortolkninger på samme måte. Ettersom det eksisterer et mangfold av meninger
og forståelser av rapportens tematikk blant både nåværende og tidligere ansatte, går jeg ut i
fra at noen vil kunne føle seg mer og mindre hørt og forstått enn andre.
1.3. Kvinner på TF – kort historikk
La meg innlede med noen korte tilbakeblikk på mitt eget møte med det teologiske fakultet når
det gjelder kvinner ved fakultetet. Jeg begynte på grunnfag i kristendomskunnskap høsten
1991 og har et klart minne om minst fem kvinnelige stipendiater og eldre studenter som var
synlige i miljøet og involvert i forelesninger og gruppeundervisning. Feministisk engasjement
framsto også som viktig, slik jeg husker det, både på TF og i Oslo kristelige studentforbund,
hvor mange TF-studenter var engasjert. I løpet av de neste årene kom dessuten en jevn strøm
av kvinnelige studenter som hadde begynt på Det teologiske menighetsfakultet (MF), men
som nettopp på grunn av MFs negative holdning til kvinnelige prester, søkte overgang til TF.
Dette bidro til å styrke mitt inntrykk av at TF utvilsomt var et bra sted for kvinner.
Mens jeg har jobbet med denne rapporten har andre også fortalt om lignende minner
fra sine første år på TF. På bakgrunn av denne typen opplevelser av at kvinner og feminisme
hadde en viktig plass på TF, er tallenes tale med hensyn til kvinner og ansettelser på TF litt
overraskende. I boka Teologi og modernitet (Elstad og Rasmussen (red.) 2011) har Aud
Tønnesen skrevet kapitlet «Likestilling, kjønn og teologi» (s. 153-172). Framstillingen i
fortsettelsen bygger på hennes tekst.
Universitetet i Oslo ble åpnet for kvinnelige studenter i 1884 og i 1899 ble den første
kvinnelige teologiske kandidatens uteksaminer. Dette var rimelig tidlig, sett i lys av samtidens
teologiske syn på kjønn og kjønnsforskjeller. Presteembetet ble imidlertid ikke åpnet for
kvinner før i 1938, og som de framgår hos Tønnesen var ikke TFs professorer pådrivere for
kvinnelige prestetjeneste de første tiårene (2011:155). Mot slutten av 1950-tallet skjedde det
imidlertid en endring, noe som blant annet kom til uttrykk i Jakob Jervells oppgjør med
kvinneprestmotstandere i to artikler i tidsskriftet Kirke og Kultur i 1961. Det samme året ble
Ingrid Bjerkås som første kvinne ordinert til prest, hele 23 år etter at presteembetet formelt ble
åpnet for kvinner. Først et godt stykke ut på 1980-tallet begynte andelen kvinner blant
uteksaminerte prestekandidater ved Det praktisk-teologiske seminar å øke betraktelig. Mellom
11

1970 og 1981 var 25 % av prestekandidatene kvinner mens tallet var 45 % i perioden 1991-
1997. I 1997 var halvparten av de som ble ordinert til prester i Den norske kirke, kvinner
(Tønnesen 2011:157-158).
Utviklingen når det gjelder rekruttering til teologisk forskning følger imidlertid ikke
samme kurve som tallene over. Sett i lys av at presteembetet var stengt for kvinner i nærmere
50 år etter at kvinner fikk adgang til universitetet, kunne man tenke seg at kvinner ville funnet
veien til teologiske forskning istedenfor. Dette var imidlertid ikke tilfellet. Det er først når
kvinner på 1990-tallet utgjør omkring halvparten av uteksaminerte teologer og ordinerte
prester, at kvinner også tar doktorgrad i teologi (Tønnesen 2011:158).
I 1961 fikk den første kvinne doktorgradsstipend på TF og i løpet av de neste årene
fikk ytterligere tre kvinner stipend, men ingen av dem fullførte doktorgraden. Ingun
Montgomery ble i 1979 som første kvinne ansatt som professor ved Det teologiske fakultet i
fast vitenskapelig stilling. Hun hadde sin teologieksamen fra Uppsala og disputerte ved
Universitetet i Bergen i 1972. Hun ble imidlertid dr. philos, ikke dr. teol. Den andre kvinne
med fast vitenskapelig stilling på TF var Turid Karlsen Seim. Da hun i 1990 disputerte for
doktorgraden i teologi var hun den første kvinne både på TF og i Norge. Fra den første kvinne
disputerte ved Universitetet i Oslo i 1903 gikk det altså nærmere 90 år før den første kvinnen
disputerte ved Det teologiske fakultet (Tønnesen 2011:159).
I løpet av de siste 20 årene har kjønnssammensetningen blant stipendiater og
doktorander på TF endret seg radikalt. I perioden 1990-2011 ble det avholdt 71
doktorgradsdisputaser ved TF 2 . Blant disse var det 40 menn og 31 kvinner. Dersom vi deler
perioden i to kommer endringen tydelig fram: Fra 1990 til 2000 var det 6 kvinner og 26 menn
som disputerte. I tiden fra 2001 til 2011 var kjønnsfordelingen snudd med henholdsvis 25
kvinner og 14 menn. På bakgrunn av disse tallene er det nærliggende å anta at den såkalte
«ettervekst-hypotesen» kan ha mye for seg for å forklare den lave andelen kvinner blant faste
vitenskapelig ansatte på TF. Denne viser, enkelt sagt, til en antakelse om at det er mangel på
kvalifiserte kvinnelige søkere som er årsaken til den lave andelen kvinner blant faste
vitenskapelig ansatte i akademia, og at kjønnsbalansen vil bli god når «etterveksten» av
kvinner blir tilstrekkelig god. Denne hypotesen har imidlertid ikke vist seg å slå til som
forventet i andre deler av akademia, og det er verdt å problematisere denne som forklaring
også på TF. Det er dessuten ikke sikkert at TF ligger fullt så langt bak akademia for øvrig som
2 Dette er tall som er oppgitt på TFs hjemmeside. Merk at ikke alle som disputerer på TF har vært ansatt som
stipendiater på TF. Noen disputerer med såkalt frie doktorgrader (ofte selvfinansiert) mens andre var ansatt på
andre institusjoner som ikke kunne tildele doktorgrader, som det som den gang het Høgskolen i Agder. Disse
tallene tilsvarer med andre ord ikke respondentene på undersøkelsen i del 2. For mer om dette, se punkt 2.1.
12

tallene over kan få oss til å tro. Så sent som i 1980 var andelen kvinnelige stipendiater faktisk
fortsatt kun 10 % ved UiO. I 2008 hadde andelen steget til 45 % (Holst 2009:131-132). På TF
var andelen kvinner som disputerte i perioden 2001-2011 hele 64 % (jf tallene over).
Med ansettelsen av Seim i 1987 hadde TF, som vist over, to kvinner blant sine faste
vitenskapelige ansatte, men det tok ytterligere 13 år før det ble ansatt en tredje kvinne. I 1999
opprettet Stortinget på eget initiativ et professorat i «kvinneteologi» på TF (Elstad 2011:33).
Kari Elisabeth Børresen ble ansatt i denne stillingen i 2000 og omdefinerte samtidig stillingen
til «teologisk kjønnsforskning» (Tønnesen 2011:168). Fakultetets tredje kvinnelige ansatte ble
med andre ord ansatt i en «tilleggsstilling», ikke i en ordinær stilling, noe som er et velkjent
fenomen når det gjelder spørsmål om kvinner i akademia. I artikkelen «Jämställdhet,
meritokrati och kvalitet» (2011) peker Kerstin Alnebratt og Birgitta Jordansson på at
opprettelsen av stillinger knyttet til kjønnsforskningsfeltet i og for seg har ført til ansettelse av
flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger i svensk akademia. Samtidig påpeker de at
andelen kvinner i øvrige faste vitenskapelige stillinger fortsatt er lav på mange fagfelt. Egne
bevilgninger til kjønnsforskningsfeltet kan med andre ord se ut til å fungere som en sovepute
for akademia for øvrig, og kan bidra til at kjønnsbalansen på øvrige fagområder i akademia
ikke endres vesentlig. Denne kritikken og disse problemstillingene er relevant også for norsk
kontekst. Situasjonen på TF er pr i dag (mai 2012) at det er to kvinner i faste vitenskapelige
stillinger, hvorav den ene er ansatt i professoratet for «teologisk kjønnsforskning». Dette
innebærer at det i dag er færre kvinner ansatt i ordinære, faste vitenskapelige stillinger ved
fakultetet enn det var på slutten av 1980-tallet.
1.4. Perspektiver på kjønnsbalanse i akademia 3
Det er utbredt enighet om at det er positivt med kjønnsbalanse innen en rekke sektorer og at
det derfor kan være relevant å sette inn tiltak for å øke andelen kvinner eller menn i disse
sektorene, for å oppnå bedre kjønnsbalanse. Men hva er det som er positivt med
kjønnsbalanse? Gir det bedre trivsel og morsommere julebord på jobben? Gir det bedre
omsorg i barnehagene, bedre undervisning i skolene og bedre forskning i akademia? Eller er
det kort og godt rettferdig? Og hvilke tiltak er det eventuelt riktig og rettferdig å sette i verk
for å oppnå kjønnsbalanse? Det kan være verdt å se spørsmål om kjønnsbalanse i akademia i
sammenheng med andre diskusjoner om kjønnsbalanse og kjønnsubalanse. Enkelt sagt
3 Deler av dette avsnittet er trykket i en debattartikkel i Tidsskrift for samfunnsforskning hvor jeg drøftet et
forslag ved UiO om at mannlige søkere skulle få tilleggspoeng ved enkelte helsefaglige profesjonsstudier. Se
Røthing 2012.
13

springer synspunkter og argumenter i dette feltet ofte ut fra to ulike forståelsesmåter knyttet til
enten kjønnsforskjeller eller kjønnsrettferdighet.
Bedre kjønnsbalanse har stått på agendaen innen ulike samfunnsområder de siste tre
tiårene. Ofte argumenteres det med at kvinner representerer noe annet enn menn og derfor kan
tilføre nye perspektiver og verdier, for eksempel innenfor styrer og lederskap. Loven fra 2003
som pålegger norske privateide allmennaksjeselskaper (ASA-foretak) og offentlig heleide
foretak å ha minst 40 % av begge kjønn i styrene, kan ses i sammenheng med en slik logikk.
Tilsvarende antas menn å representere andre verdier og interesser enn kvinner, og dette
brukes som argument for økt andel menn innenfor kvinnedominerte sektorer, som for
eksempel oppvekst- og utdanningssektoren. Dette har ført til at skoler og barnehager i dag har
anledning til å prioritere menn framfor kvinner ved ansettelser.
I universitetssektoren har spørsmål om kjønnsbalanse først og fremst handlet om lav
andel kvinnelige ansatte i faste vitenskapelige stillinger og ikke minst i professorstillinger.
Her er det ikke bare enighet om at kjønnsbalanse er ønskelig, det er også en politisk
målsetting. Vitenskapelige stillinger i akademia er imidlertid i langt større grad et knapt gode
enn stillinger i barnehager og skole. Tittelen på Inge Henningsens artikkel om kvalifikasjoner
og kjønn fra 1999 illustrerer situasjonen treffende: ”Undskyld frue, jeg ville tilbyde Dem min
stol, hvis det ikke var fordi jeg selv sad på den”. Positiv diskriminering av kvinner i akademia
vil derfor kunne møte en helt annen type motstand enn positiv diskriminering av menn ved
ansettelser innenfor kvinnedominerte yrker. Men dette har ikke bare – eller først og fremst –
sammenheng med grad av knapphet. Dette henger også sammen med akademias
meritokratiske ideal; ansettelser skal ideelt sett bygge på objektive og nøytrale vurderinger av
søkernes faglige kvalifikasjoner, meritter, og det skal ikke tas likestillingshensyn eller andre
utenomfaglige hensyn. Kravet om økt kjønnsbalanse i akademia står kort og godt i kontrast til
tradisjonelle forståelser av normer og idealer for virksomhet i akademia (Alnebratt og
Jordansson 2011).
Litt enkelt sagt er det med andre ord mulig å mene at kvinner og menn representerer
ulike ting og kan og bør utfylle hverandre og at ”kjønnsbalanse” derfor kan være viktig i
enkelte sektorer, og samtidig mene at kjønnsbalanse ikke er et relevant eller legitimt krav i
akademia på grunn av akademias særegne krav til meritter.
Sett fra et kjønnsteoretisk ståsted er det i dag kontroversielt å argumentere for økt
kjønnsbalanse i akademia og andre sektorer med henvisning til ”kjønnsforskjeller”. Helt kort
handler dette om at fokus på ”kjønnsforskjeller” lener seg mot en forståelse av gitte eller
statiske kjønnsforskjeller når det gjelder for eksempel verdier, evner og interesser. En slik
14

forståelsesmåte vender fokus bort fra at menneskers verdier, perspektiver og kompetansefelt
formes i sosiale kontekster der kjønn kan ha betydning på ulike måter, og at kjønnstilhørighet
på ulike vis vil spille sammen med andre faktorer som for eksempel sosial bakgrunn, etnisitet,
kultur og funksjonalitet. Videre kan det innvendes at når ”kjønnsforskjeller” tas som
utgangspunkt rettes oppmerksomheten mot nettopp forskjeller mellom gruppen av kvinner og
gruppen av menn. Samtidig vendes oppmerksomheten bort fra likheter mellom kjønn og bort
fra variasjoner og mangfold både blant kvinner og blant menn. Det kan også innvendes at et
fokus på forskjeller mellom kvinner og menn kan bidra til å befeste og videreføre stereotype
forestillinger om kjønnsforskjeller.
Diskusjoner omkring ”kjønnsrettferdighet” tilbyr en annen inngang til spørsmål om
kjønnsbalanse enn argumenter knyttet til ”kjønnsforskjeller”. I boka Hva er feminisme (2009)
spør Cathrine Holst i et avsnitt med overskriften ”Er alle statistiske kjønnsskjevheter
urettferdige?”, om målet med feminismen kanskje ikke er ”bestemte balanserte
kjønnsfordelinger (resultatlikhet på gruppenivå), men snarere å sikre alle like muligheter
(mulighetslikhet på personnivå)?” (Holst 2009:42). I forlengelsen av dette har det vært og er
det fortsatt nærliggende å spørre om det er noe ved mekanismene i akademia som gjør at
kvinner har dårligere muligheter enn menn for å nå opp i kampen om faste vitenskapelige
stillinger. Enkelt sagt er det mulig å mene at det er kjønnsteoretisk uholdbart å begrunne krav
om ”kjønnsbalanse” med henvisning til ”kjønnsforskjeller” og samtidig mene at det er viktig å
sette fokus på dårlig kjønnsbalanse i akademia, samt at det er legitimt å argumentere for økt
kjønnsbalanse med henvisning til krav om kjønnsrettferdighet. Denne posisjonen vil vanligvis
innebære et kritisk fokus på rekrutteringsprosesser og de skjønnsmessige sidene ved
akademias ideal om meritokrati, inkludert forståelser av nøytralitet, objektivitet og kvalitet.
Den norske likestillingsloven åpner i § 3a for ”særbehandling av det ene kjønn” for å
fremme likestilling. Fra feministisk hold har kravet om særbehandling av kvinner i stor grad
sprunget ut av en oppfatning om at ”kvinner og menn […] i en del henseender stiller ulikt og
må behandles ulikt for å stille likt” (Holst 2009:112-113). I tråd med dette er det i dag relativt
bred enighet om at det er legitimt å oppmuntre kvinner spesielt til å søke på faste
vitenskapelige stillinger. Det samme gjelder også for lederstillinger i andre sektorer i
samfunnet. For menn som er godt kvalifisert men som likevel ikke får en jobb de har søkt,
fordi like godt kvalifiserte kvinner skal foretrekkes, kan dette selvsagt oppleves som
urettferdig. I enkelte situasjoner i dag kan det å være mann gi dårligere mulighet for å nå opp i
kampen om attraktive stillinger. Tall fra blant annet UiO indikerer imidlertid at kvinner ikke
uten videre ansettes selv om de oppfordres til å søke. Endringene i andelen kvinner blant faste
15

vitenskapelige ansatte ved UiO går fortsatt sakte og indikerer at menns frykt for å bli forbigått
langt på vei er ubegrunnet.
1.5. Relevant forskning – kort oversikt
Det vil ikke være mulig innenfor rammene av dette prosjektet å gi en utfyllende presentasjon
av forskning på kjønnsbalanse i akademia mer generelt. Jeg kommer til å holde fokus på
Skandinaviske forhold og på forskning knyttet til ansettelsesprosesser, da dette er det mest
relevante for å belyse de forhold som rapporten skal drøfte.
Et sentralt arbeid i dette feltet i norsk sammenheng er Elisabeth Fursts studie Kvinner i
Akademia – inntrengere i en mannskultur? Om ansettelsesprosessen ved universitet og
distriktshøgskoler (1988). Tallene fra Fursts studie er etter hvert gamle og situasjonen i
akademia i dag er på mange måter annerledes enn da Furst gjennomførte sitt arbeid. Like fullt
er flere av hennes analyser fortsatt relevante som innganger til å forstå kjønnsubalansen blant
faste vitenskapelige ansatte i akademia generelt og på TF spesielt. I fortsettelsen vil jeg derfor
presentere noen av Furst sine funn som jeg senere vil vise til i drøftingene av den konkrete
situasjonen på TF.
Studien som Furst gjennomførte var initiert av det som den gang het NAVFs
sekretariat for kvinneforskning og finansiert av Forskningsrådet. Studien drøfter delvis hvilke
konsekvenser innføringen av kjønnskvoteringsregler i 1979 fikk for andelen nyansatte
kvinner. Det er imidlertid studiens drøftinger av ansettelsesprosedyrene som er relevante i
denne sammenhengen. I oppdraget som Furst fikk, ble det kort og godt spurt ”Hva skjer med
kvinner som søker faste vitenskapelige stillinger ved universitetene og distriktshøgskolene
sammenlignet med menn? Er det slik at det kan forekomme indirekte og ikke-erkjente former
for diskriminering av kvinnelige søkere?” (Furst 1988:13). Disse spørsmålene er fortsatt
aktuelle, 25 år senere.
Fursts studie inneholdt en kvantitativ del som fokuserte på hvilke sjanser kvinnelig
søkere hadde for å oppnå ansettelse sammenlignet med deres mannlige kollegaer, samt en
kvalitativ del basert på nærlesning av innstillinger. I den kvantitative delen har Furst analysert
tallene fra alle ansettelser til faste vitenskapelige stillinger ved alle universitet og
distriktshøyskoler i Norge i perioden 1980-84 (N=782). I analysene deler hun
ansettelsesprosessen inn i følgende fire trinn:
1. Søkere
2. Kvalifiserte
3. Innstilte
16

4. Ansatte
Et påfallende mønster er at forskjellen mellom de to kjønn er størst underveis i prosessen, og
mer utjevnet ved slutten. Hvis man bare ser på sluttresultatet, selve ansettelsestrinnet, vil
viktige forskjeller underveis bli usynlige (Furst 1995:144). Tallene viser imidlertid også noen
tydelige forskjeller mellom fagområder. Innen humaniora er andelen av kvinner og menn
blant søkerne som blir funnet kvalifisert, omtrent like stor (50 % av mennene, 48 % av
kvinnene). Det er imidlertid en høyere andel menn som blir innstilt (42 % vs 35 %) mens
andelen av de innstilte som blir ansatt er omtrent lik (16 % vs 17 %). Innen både
samfunnsvitenskap og realfag/teknologi er det en større andel kvinner enn menn som blir
funnet kvalifisert til stillingene som de har søkt på, men like fullt en større andel menn enn
kvinner som blir innstilt til stillingene 4 .
Furst viser videre at det er en viss forskjell avhengig av stillingsnivå. Forskjellen
mellom kjønnene er større når det gjelder professorstillinger enn når det gjelder
amanuensisstillinger. Blant søkerne til professorstillinger er det kun 31 % av kvinnene som
blir funnet kvalifisert mot 56 % av mennene. Videre er det kun 24 % kvinnene som ble funnet
kvalifisert som ble innstilt, mot 50 % av mennene. Også andelen av de innstilte som blir
ansatt er langt lavere for kvinner: 14 % mot 20 %. Blant søkerne til amanuensisstilinger er det
omtrent like mange kvinner og menn som blir funnet kvalifisert (60 % kvinner mot 63 %
menn), mens kvinnenes sjanser svekkes videre i prosessen i tråd med tallene referert over 5 .
I forlengelsen av den kvantitative drøftingen av kvinners mulighet for å bli ansatt,
peker Furst på at også systemeksterne betingelser kan spille en rolle, ikke bare systeminterne
betingelser så som de sakkyndige komiteene. Det viste seg nemlig at kvinnelige søkere
systematisk havnet i de lengste køene. Til stillinger med kvinnelige søkere var det
gjennomsnittlig 6,3 søkere mens til stillinger med bare mannlige søkere var det 3,7 søkere.
Denne tendensen gjaldt for alle fagområder og stillingsnivåer (Furst 1995:151). Furst peker på
4 Innen samfunnsvitenskap ble 64 % av kvinnene funnet kvalifisert mot 55 % menn, mens 45 % av de
kvalifiserte kvinnene blir innstilt mot 48 % blant mennene. Andelen ansatte er 21 % blant kvinner og 20 % blant
menn. Innen realfag/teknologi ble hele 74 % av de kvinnelige søkerne funnet kvalifisert mot 66 % av mennene,
mens 48 % av kvinnene og 57 % av mennene ble innstilt. Her var andelen ansatte 18 % blant kvinner og 24 %
blant menn. Medisin er et unntak ettersom det er en tydelig forskjell mellom kjønnene allerede med hensyn til
andel som anses som kvalifiserte (57 % kvinner vs 66 % menn).
5 Som nevnt over ble det innført regler for kjønnskvotering i 1979. I studien til Furst viser det seg at det er
bruken av disse reglene som er årsak til at kvinner har omtrent like stor sjanse som menn til å nå fram ved
ansettelse (jf tallene over). Regelen ble tatt i bruk ved ansettelser av 10 kvinner på amanuensisnivå. Dette
indikerer, sier Furst, at dersom kjønnskvoteringsregelen ikke hadde vært innført, hadde kjønnsforskjellen vært
langt skjevere når det gjelder sjanser for ansettelse. Disse tendensene er imidlertid ikke helt tydelige. En studie
fra UiO viser at andelen kvinner som ble ansatt faktisk var høyere før regelen om kjønnskvotering ble innført
enn etterpå, på tross av at flere kvinner ble kvotert inn. Dette kan tyde på at mennenes sjanse for å lykkes i
ansettelsesprosessene paradoksalt nok ble bedre etter at kjønnskvoteringsregelen ble innført (Furst 1995:147-
148).
17

at denne tendensen ikke kun kan ses som resultat av at «kvinner ut fra kjønnsroller,
sosialisering og preferanser velger smalere utdanningsfelter enn menn. Dette handler også om
forskningspolitikk» (1995:152). Det viste seg nemlig at tilbudet av stillinger økte innenfor
typiske «mannsfag» som teknologi og visse realfag, der andelen kvinnelige søkere var
synkende, samtidig som stillingstilbudet skrumpet innen typiske «kvinnefag», der andelen
kvinnelige søkere var økende. Furst konkluderer med at likestillingspolitikk og
forskningspolitikk kan se ut til å peke i hver sin retning, og hun spør om regler for
kjønnskvotering blir en form for kompensasjon for en lite kvinnevennlig forskningspolitikk
(samme). Hva som oppfattes som «mannefag» og «kvinnefag» vil nødvendigvis variere noe.
Fursts observasjon illustrerer imidlertid tydelig at forskningspolitikk og faglige prioriteringer
med hensyn til innen hvilke fagområder det utlyses stillinger, kan ha avgjørende betydning for
kvinners mulighet til å få fast ansettelse i akademia. Dette er en observasjon som er høyst
relevant også i dag.
I den kvalitative delen av Fursts undersøkelse er det de sakkyndige komiteenes
bedømmelser av kvinnelige søkere, og hva kjønn betydde som tolkningsramme ved vurdering
og rangering av kvinner sammenlignet med menn, som er i fokus 6 . Nærlesningen av
innstillingstekstene gjenspeilte for det første en form for paternalisme i den forstand at
forholdet mellom «far» og «sønn» framsto som sentralt. Mens seniorene framsto som
«farsfigurer» var det samtidig viktig for «sønnene» å bli sett av far og å bli sett på som gode
«arvinger». Når far-sønn forholdet blir viktig for å forstå relasjoner mellom seniorer og
juniorer i forskernettverket, blir det nærliggende å spørre om hvilken plass kvinner får i
vitenskapskulturen. Kan en datter ha samme symbolverdi som en sønn (Furst 1995:154)?
Fursts nærlesning av bedømmelsestekstene viste at kvinnelige søkere lett ble usynlige og
uinteressante sammenlignet med sine mannlige «brødre». De ble ikke i samme grad tatt på
alvor som unge og lovende forskere. Et illustrerende eksempel er hvordan alder kunne
tilleggs forskjellig betydning avhengig av søkerens kjønn. Kvinnelige søkere hadde stadig
«feil alder»; enten var de for unge eller for gamle. En dyktig, ung kvinnelig søker ble for
eksempel rangert bak en mannlig søker som «sto for tur» til å få fast stilling, mens en eldre,
spesielt dyktig kvinne ble rangert bak en ung mann som ble beskrevet som spesielt lovende og
«umistelig» for fagmiljøet. På lignende måte ble kvinner omtalt som faglig «snevre» og stort
sett ikke tilkjent «bredde». Når kvinner imidlertid ble tilkjent bredde, ble de sagt «å spre seg
6 På undersøkelsestidspunktet besto 87 % av disse komiteene utelukkende av menn. I de resterende fantes ett
kvinnelig medlem, bare svært sjelden var to av medlemmene kvinner (Furst 1995:141-142).
18

for mye», og ble på det grunnlag rangert bak en mann som hadde «dybde» eller «indre
sammenheng» i sitt faglige arbeid (Furst 1995:154).
Analysene av bedømmelsestekstene viser at språket blir svært tøyelig når komiteen vil
argumentere for en kandidat framfor andre, og Furst hevder at kvinner ser ut til å rammes
spesielt av dette. Blant annet ble visse rosende eller «meritterende» ord og vendinger
sjeldnere brukt om kvinner enn om menn. Det var først og fremst mennene som ble
innrømmet originalitet, pionervirksomhet eller til og med genialitet, mens kvinnene ble
tilskrevet flid, grundighet og nøyaktighet. Tilsvarende ble mennene ofte omtalt som unge og
lovende mens kvinnene ble omtalt som tålmodige og utholdende (Furst 1995:155). Furst
konkluderer med at når kvinner ikke når opp i konkurransen med sine mannlige kollegaer, kan
det like mye skyldes at de ikke er «fedrenes sønner» eller professorens protegéer, som at de
ikke har stor nok vitenskapelige produksjon.
Tallene i den kvantitative delen av Fursts studie viser med all tydelighet at det allerede
for omkring 30 år siden fantes kvalifiserte, kvinnelige søkere til faste vitenskapelige stillinger.
Det var riktignok en lavere andel kvinner enn menn som ble funnet kvalifisert for
professorstillinger, men på amanuensisnivå var det knapt noen forskjell. Disse tallene
tilbakeviser en utbredt oppfatning om at det ikke har vært kvalifiserte kvinnelige søkere til
stillinger i akademia før helt nylig, og at dette (alene) kan forklare kjønnsubalansen blant faste
vitenskapelige ansatte i akademia. På TF var situasjonen for 30 år siden imidlertid at ingen
kvinner enda hadde disputert for den teologiske doktorgraden. I den grad kan nok argumentet
om mangel på kvalifiserte kvinner ha større gyldighet her enn flere andre steder i akademia.
Tallene til Furst viser imidlertid at kvinners mulighet til å nå opp jevnt over var dårligere enn
mennenes muligheter, også etter at de har blitt funnet kvalifisert for en stilling. De ulike
forklaringene som presenteres i den kvalitative delen av studien kan fortsatt være relevante for
å forstå dagens situasjon, både i akademia og på TF.
I dansk sammenheng har Inge Henningsen skrevet om kvalifikasjoner og kjønn i
akademia, blant annet i en artikkel med den talende undertittelen «Undskyld frue, jeg ville
tilbyde Dem min stol, hvis det ikke var fordi jeg selv sad på den» (1999). Henningsen peker
på flere tendenser som ligner på de funn Furst gjorde i Norge et drøyt tiår tidligere. Hun setter
imidlertid spesielt fokus på hvordan stillingsutlysningene er formulert og på prosessene bak
stillingsutlysningene. I forkant av Henningsens studie var det en opphetet debatt omkring
kjønnskvotering i dansk akademia som er bakteppe for hennes drøftinger. Hun peker på at
fagmiljøene gjør en rekke vurderinger og prioriteringer før de lyser ut stillinger, og at dette er
allment anerkjent. Samtidig blir det av flere aktører framstilt som helt uakseptabelt å gjøre
19

vurderinger med hensyn til søkernes kjønn for å få bedre kjønnsbalanse, slik for eksempel
insitituttleder Ole Seberg fra botanisk insistutt mener: «Men i det øjeblik man giver køp på
kvaliteten for at sikre sig, at det blir en kvinde [der bliver ansat] gør man ubotelig skade».
Som tilsvar til dette spør Henningsen retorisk «Hvad sker der, hvis man giver køp på
kvaliteten for at få en botaniker ansat?» Ville Seberg sende stipendiaten innen botanikk
tilbake, dersom han får mistanke om at det blant søkerne er kjemikere eller matematikere som
er bedre kvalifisert enn den beste botaniker? «Eller kan han leve med, at give køp på
kvaliteten for at holde faget botanik i live?» (Henningsen 1999:25).
Henningsen drøfter også problemstillinger knyttet til smale og skreddersydde
utlysninger. En undersøkelse av danske universitetsansettelser i 1995-96 viste at 9 % av
stillingene ble besatt uten utlysning og at i hele 48 % av de resterende stillingene var det kun
en søker som ble bedømt kvalifisert til stillingen. Kun ved 10 % av ansettelsene var det over
10 søkere (Ståhle 1998, referert i Henningsen 1999). Henningsen påpeker kort og godt at
snevre utlysninger fører til færre søkere og at man herved risikerer å utelukke de beste
søkerne. Universitetenes argumenter om at de kun vil legge kvalitet til grunn for å sikre at «de
beste» blir ansatt, og ikke ta hensyn til for eksempel kjønn, ser bort i fra at en rekke faktorer i
forkant av utlysningene gjør at «de beste» kan komme til å bli «de bedste indenfor en meget
snæver kreds», mens det samtidig ikke blir utlyst stillinger til de beste, fordi deres faglige
kvalifikasjoner ikke passer til herskende prioriteringer (Henningsen 1999:26).
Henningsen viser med all tydelighet hvordan enkelte «systemkrav», som for eksempel
fagområdefordeling og aldersfordeling, oppleves som legitime og helt naturlige og således
ikke blir lagt merke til. Henningsens beskrivelser kan minne om det som innen
seksualitetsforskningen omtales som «heteronormativitet» og som den svensk-amerikanske
antropologen Don Kulick meget treffende illustrerer med følgende eksempel: Kulick spør hva
som ville skjedd dersom to lesbiske kvinner offentlig erklærte ”Vi håper virkelig at vår datter
Kari vokser opp og blir lesbisk.” Eller hvis to homoseksuelle menn slo fast: ”Klart vi går ut i
fra at Petter er homo. Vi synes det er kjempesøtt når han kysser på de andre guttene i
barnehagen”. Kulick mener at slike uttalelser ville skapt ramaskrik. Men hvem ville reagert
hvis to heteroseksuelle foreldre kommenterte til andre heteroseksuelle foreldre: ”Ja, vi ser
virkelig fram til at lille Mia vokser opp og gifter seg. Tenk om det blir med Johannes i
barnehagen – her om dagen danset de sammen i bursdagsselskap og det var jo så søtt!”?
(Kulick 2004:30) På tilsvarende måte som heteronormative utsagn passerer som nøytrale
passerer noen spesifikke systemkrav som naturlige og usynlige, mens andre, som for
eksempel argumenter knyttet til kjønn og kjønnsbalanse, blir synlige og framstår som
20

provoserende. Det er mulig klimaet i Norge i dag er mindre aggressivt enn det var i Danmark
i siste del av 1990-tallet når det gjelder mulig tiltak for bedre kjønnsbalanse i akademia. Jeg
tror imidlertid Henningsens studie tematiserer problemstillinger som fortsatt er relevante og at
hennes analyser er nyttige påminnelser også i dag.
En nyere studie fra norsk kontekst er Elisabet Roggs Lyst, lidelse og legitimitet. Om
kjønnsmakt og likestilling i Akademia (2003), som inngikk i makt- og demokratiutredningen.
Roggs studie, som er utført nærmere 20 år etter Fursts, peker blant annet på en lignende form
for språklig fleksibilitet som bidrar til at mannlige professorer omtaler sine doktorander ulikt
avhengig av doktorandens kjønn. Blant annet ble mannlige doktorander gjennomgående
beskrevet som ambisiøse mens kvinnelige doktorander ble klassifisert som beskjedne, usikre
og ute av stand til å skille mellom seg selv og sitt arbeid (Rogg 2003). Roggs studie er i stor
grad basert på kvalitative intervjuer med mannlige professorer. Ettersom jeg ønsker å unngå et
personfokus i denne rapporten om forholdene på TF, vil jeg i liten grad anvende Roggs
arbeid. Sitater fra hennes studie kan bli forstått som forslag til hvordan konkrete professorer
på TF ser på sine konkrete doktorander. Jeg har imidlertid ikke empiri som gir noe grunnlag
for å drøfte denne typen problemstillinger. Fokus i denne rapporten ligger andre steder.
I boka How Professors Think. Inside the Curious World of Academic Judgment fra
2009, tar sosiologen Michèle Lamont opp flere av de samme temaene som Furst, Henningsen
og Rogg. Hun skriver blant annet at professorene som hun har studert er opptatt av å
«promote diversity within academia because it is percieved as an intrinsic good, leading to a
richer academic experience for all and to a broader production of talent for society as a
whole» (2009:212-213). Det viser seg imidlertid at de ved tildeling av forskningsmidler først
og fremst legger vekt på mangfold knyttet til institusjonell tilhørighet, fagområde og
forskningstemaer, slik også Henningsen påpekte, og at de i langt mindre grad legger vekt på
søkerens kjønn og etnisitet («race») (samme).
I tråd med forskningen omtalt over, hevder også Lamont at «attribution biases» er
utbredt og at dette forekommer når «people tend to attribute the behavior of members of their
in-groups to situational causes, while they attribute the behavior of out-groups to situational
causes: he’s brilliant, but she just got lucky” (2009:222). Lamont peker dessuten på at
indirekte “gender biases” kan knyttes til at kvinner oftere enn menn foretrekker kvalitativ
forskning og konstruktivistiske epistemologiske tilnærminger, og at denne typen forskning
gjerne rangeres lavere enn kvantitativ forskning og mindre konstruktivistiske tilnærminger
(2009:223-224).
21

I foredraget «Hierarchies, Quality and Gender in Academia», holdt på konferansen
«Kan vi stole på vitenskap?» (10.11.11), skisserer Knut Liestøl faglige hierarkier som er i tråd
med Lamonts påstand. Liestøl argumenterer for at det finnes et vitenskapelig hierarki i
akademia og illustrerer dette blant annet ved å vise hvor stor andel PhD-kandidater innen
ulike fag som har status som «yngre fremragende forskere» (YFF). Øverst i dette hierarkiet
kommer de fagene som har lavest andel kvinner blant sine faste vitenskapelig ansatte, mens et
fag som sosiologi, som har 41 % kvinner blant sine faste ansatte, kommer helt nederst i dette
hierarkiet. Liestøl hevder at det finnes et sterkt hierarki i akademia og at dette hierarkiet ikke
springer ut fra samfunnets prioriteringer men snarere er knyttet til vitenskapsinterne
forståelser av status og viktighet. Han hevder dessuten at dette hierarkiet i stor grad er
tilpasset mannlige prioriteringer.
1.6. Egen tilknytning til TF
Tittelen på Pål Repstads bok om kvalitative metoder, Mellom nærhet og distanse (1. utgave
1987, 4. utgave 2007) oppsummerer et sentralt tema innen kvalitativ forskning: Det er
nødvendig med en viss nærhet og kjennskap til feltet for å kunne gjøre god kvalitativ
forskning, samtidig er det også nødvendig med en viss distanse. I tråd med dette er det innen
kvalitativ forskning vanlig å gjøre noe rede for egen tilknytning til forskningsfeltet for å
avklare hvilken grad av nærhet og distanse man har, og eventuelt for å argumentere for at man
har tilegnet seg en gunstig balanse mellom nærhet og distanse. Spørsmål omkring
kjønnsbalanse i akademia er generelt brennbare og omdiskuterte. På TF er det små forhold og
til dels sterke meninger blant ansatte omkring tematikken. Denne rapporten berører derfor
sensitive temaer og det er, som understreket over, kort vei til at enkeltpersoner vil kunne
kjenne seg personlig anklaget eller urettmessig kritisert. Av den grunn mener jeg det er
spesielt viktig at jeg sier noe kort om min egen relasjon til TF.
Jeg begynte på grunnfag på TF høsten 1991, avsluttet hovedfag høsten 1996 og tok
avsluttende praktikum våren 1997. Fra november 1997 og fram til juni 2002 var jeg stipendiat
på TF, finansiert av NFRs første kjønnsforskningsprogram. Jeg hadde med andre ord en tett
forbindelse til TF over lang tid. Som student hadde jeg selv oppgavekurs og
studierefleksjonsgrupper for grunnfagsstudenter og følte at jeg ble både brukt, sett og faglig
oppmuntret. Veileder på hovedoppgaven, Pål Repstad som den gang var professor II på TF,
oppmuntret meg til å skrive doktorgradssøknad.
Etter at jeg hadde levert doktoravhandlingen i juni 2002 var jeg arbeidsledig frem til
jeg fikk et engasjement som timelærer ved Høgskolen i Oslo, med oppstart i august samme år.
22

Et par måneder senere fikk jeg vite at jeg hadde fått post.doc-stipend fra NFRs andre
kjønnsforskningsprogram og etter at jeg hadde disputert i januar 2003 begynte jeg som
post.doc ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Etter tiden på STK var jeg
seniorforsker på det strategiske forskningsprogrammet CULCOM fra april 2007 og ut 2010.
Nå har jeg nylig begynt som professor ved Høgskolen i Østfold, avdeling for lærerutdanning
(fra 15.05.12).
Da jeg leverte avhandlingen sto jeg uten jobbtilbud. Det var ingen på TF som hadde
invitert meg med på prosjekter eller lagt til rette for videre engasjement. Dette så jeg den gang
i sammenheng med at min veileder Pål Repstad holdt til ved Høgskolen i Agder og ikke på
TF, og av den grunn hadde jeg ingen «på huset» som kjempet min sak og jeg var ingens
«kronprins(esse)», for å bruke Fursts uttrykk. Jeg skrev dessuten avhandling innen
religionssosiologi og kjønnsforskning, begge deler marginale områder ved fakultetet, i alle
fall den gang. Samtidig hadde jeg selv søkt meg bort fra TF ved å skrive post.doc-søknad med
STK som søkerinstitusjon, mens jeg fortsatt var ansatt som stipendiat på TF.
Da jeg sluttet på TF og gikk ut i arbeidsledighet syntes jeg rimeligvis det var leit at jeg
ikke hadde fått noen tilbud om videre engasjement på TF. Senere har jeg imidlertid, både i
stillingen på STK og ikke minst på CULCOM, hatt jevnlig og godt samarbeid med TF, og i
skrivende stund har jeg som nevnt akkurat tiltrådt i en fast stilling ved en annen institusjon.
Kort oppsummert har jeg selv søkt meg bort fra TF og bærer ikke nag til TF for at jeg ikke
fikk tilbud om jobb der etter stipendperioden. Dette anser jeg som avgjørende for arbeidet
med denne rapporten som i stor grad tematiserer spørsmål som direkte eller indirekte også har
berørt meg selv. Jeg håper og tror rapporten bærer preg av at jeg har en nyttig nærhet og
nødvendig distanse til TF.
23

2. Spørreundersøkelse til stipendiater
2.1. Innledning
Flere ulike forklaringer på kjønnsubalansen ved fakultetet er i sirkulasjon blant ansatte og
tidligere og nåværende stipendiater på TF og ved oppstart av arbeidet med rapporten fikk jeg
flere ulike innspill. En vanlig forklaring er at det fram til nå ikke har vært kvinner med
tilstrekkelig kompetanse til å få faste stillinger, men at dette vil endre seg de nærmeste årene
slik at kjønnsbalansen vil bli bedre av seg selv. Andre forklaringer viser til at kvinner ikke får
samme oppfølging og oppmuntring av de faste vitenskapelige ansatte, at kvinner ikke mestrer
presset og blir sykemeldt av å være stipendiater, at kvinner føler seg ekskludert fra faglige
nettverk eller at kvinnelige stipendiater ikke er like ambisiøse som sine mannlige kollegaer.
Gjennom en spørreundersøkelse til tidligere og nåværende stipendiater på TF de siste 20 årene
ønsket jeg å få mer etterrettelig kunnskap om denne typen forhold.
Spørreundersøkelsen hadde som mål å få informasjon om respondentenes veier inn i
stipendiatstillinger, hvordan de opplevde eller opplever livet som stipendiat og hvilke
jobbmuligheter de så eller ser for seg etter tiden som stipendiat på TF. Hensikten med denne
typen spørsmål er blant annet å kaste lys over de forklaringene på kjønnsubalansen som er i
sirkulasjon på fakultetet. I tillegg ba jeg alle respondentene om å svare i et åpent spørsmål på
hva de tror kjønnsbalansen på TF skyldes, for på den måten å få en mer systematisk oversikt
over de forklaringene som er i omløp blant tidligere og nåværende stipendiater (blant disse
inngår også fire av dagens faste vitenskapelig ansatte). Disse respondentene har etter mitt syn
en erfaringsbakgrunn som gjør det relevant å lytte til deres meninger og fortolkninger.
Det var i alt 50 personer som ble invitert til å svare på undersøkelsen. Dette er et lite
antall når metoden som er brukt er spørreundersøkelse. Denne gruppen inkluderer imidlertid
alle personene som er relevante for undersøkelsen, det vil si at det her er snakk om det som
kan kalles «fulltelling» og ikke et «representativt utvalg», noe som ville vært urimelig når
gruppa i utgangspunktet er så liten. Av disse 50 har hele 41 personer svart. Dette gir en
svarprosent på 82, noe som kan anses som svært bra. Dette gjør at materialet, selv om
omfanget i utgangspunktet ikke var stort, kan vurderes som godt. Samtidig er det verdt å
understreke at det er snakk om små tall i denne undersøkelsen og at det derfor oftest vil være
små forskjeller i antall mellom kjønnene eller mellom ulike fagområder, selv om det kan være
en viss forskjell i prosentpoeng. På den annen side dekker undersøkelsen svar fra stipendiater
24

ved TF over en periode på drøyt 20 år. Dette er en styrke ved undersøkelsen og gjør sammen
med den høye svarprosenten at de tendensene som framkommer kan tillegges en viss vekt.
Det er litt flere kvinner enn menn som har svart på undersøkelsen. Når jeg i
fortsettelsen drøfter eventuelle forskjeller mellom kvinner og menn er disse basert på prosent
av antall besvarelser fra hvert kjønn ettersom dette best synliggjør forholdet mellom kjønnene.
Enkelt sagt: Det er ikke uten videre interessant hvis flere kvinner enn menn har krysset av for
at de for eksempel føler seg godt ivaretatt ved fakultetet, ettersom det er flere kvinner enn
menn som har svart på undersøkelsen. Det som er interessant er hvor stor andel av kvinnene
og hvor stor andel av mennene som har svart hva på de ulike spørsmålene.
Presentasjonen av svarene legger stor vekt på å sikre respondentenes anonymitet. På
grunn av små og til dels gjennomsiktige forhold på TF vil det derfor ikke være mulig å gå inn
på alle svarene i detalj. Når svarene for eksempel deles opp i forhold til både kjønn og
fagområde teller noen av kategoriene så få svar at jeg ikke kan gå inn på eventuelle forskjeller
mellom kjønn eller mellom fag. Dette er ikke en stor ulempe ettersom så små tall neppe har
særlig interesse. Men i flere tilfeller er materialet stort nok til at det er mulig å peke på
tendenser. Dette vil framgå av presentasjonene under.
2.2. Hvem ble invitert til å svare på undersøkelsen?
Alle som har vært ansatt som stipendiater på TF og som har disputert i løpet av de siste 20
årene, eller som er stipendiater ved fakultetet nå, ble invitert til å svare på undersøkelsen 7 .
Deltakerne ble valgt ut med utgangspunkt i fakultetets oversikt over doktorander. De som har
disputert ved Det teologiske fakultet men som ikke har vært ansatt som stipendiater ved TF,
ble ikke invitert til å svare. Dette gjaldt folk som var ansatt andre steder da de skrev
doktoravhandling eller som hadde egen finansiering (frie doktorgrader). Fakultetets
«kvotestipendiater» ble heller ikke invitert til å svare, ettersom de er rekruttert på særskilt
måte.
Det er verdt å merke seg at de som tidligere har vært ansatt som stipendiater på TF i
løpet av den valgte tidsperioden og som ikke har disputert, ikke ble invitert til å svare på
undersøkelsen. Dette kan ses som en svakhet ettersom disse med fordel kunne vært invitert til
å svare. Det var imidlertid ikke mulig å oppdrive en god nok oversikt over disse til å sikre at
alle faktisk ble invitert. Jeg valgte derfor å utelate disse. Det innebærer imidlertid at gruppa
7 Ytterligere en person skulle vært invitert til å svare men det lyktes ikke å framskaffe epostadresse til
vedkommende. I ettertid har jeg også blitt oppmerksom på at en person med arbeidssted på TF formelt var ansatt
et annet sted og strengt tatt ikke skulle vært invitert til å svare på undersøkelsen.
25

som har svart på undersøkelsen er mer ensartet en den ville vært hvis også stipendiater som
ikke har fullført doktorgraden hadde vært invitert. Det kan ses som en styrke ved
undersøkelsen at gruppa av respondenter er relativt ensartet i den forstand at de svarer på
omtrent samme premisser: Alle som har svart har fullført doktorgraden eller er i ferd med å
gjøre det, noe som innebærer at alle har eller er i ferd med å gjennomføre det samme «løpet».
Problemstillinger knyttet til manglende gjennomføring kunne lagt føringer for svarene i
undersøkelsen dersom en utvidet gruppe av tidligere stipendiater var invitert til å svare.
Skjemaet var åpent for å besvares fra og med 16.02.12 kl. 09.00 til og med 24.02.12
kl. 23.59. Ved en feil ble invitasjonen til å svare på undersøkelsen sendt ut allerede 14.02, før
skjemaet var åpnet. Det ble derfor sendt ut en «purring» den 16.02 med informasjon om at
skjemaet nå var åpnet for besvaring. Det ble sendt ut ytterligere en purring den 22.02.
Hovedparten av svarene kom inn allerede i løpet av de første par dagene og jeg anser at de
som ønsket å svare hadde tid nok til å gjøre det. Flere epostadresser manglet i den
opprinnelige oversikten jeg fikk fra TF men disse ble framskaffet via søk på nettet og via
bekjente. Noen av epostadressene genererte imidlertid automatisk svar på grunn av fravær.
Disse personene ble kontaktet på nytt via alternative epostadresser som ble oppgitt i
autosvarene, eller fikk informasjon om undersøkelsen via andre kanaler, som Facebook. Når
det ble brukt nye adresser ble den opprinnelige invitasjonen fjernet slik at ingen personer fikk
tilgang til å svare flere ganger. Jeg har god grunn til å tro at alle invitasjonene ble sendt til
epostadresser som er i jevnlig bruk og at invitasjonen derfor har blitt lest innen svarfristen
utløp.
2.3. Hvem har svart på undersøkelsen?
2.3.1. Fordeling med hensyn til kjønn og fag (1.1 og 1.2)
Blant de 50 personene som fikk invitasjon til å svare på undersøkelsen var det 27 kvinner og
23 menn. Av de som har svart var det 23 kvinner og 18 menn, som vist i tabellen under.
26

I denne tabellen er det oppgitt prosentandel basert på det totale antallet respondenter. Det er
imidlertid mer interessant å se på hvor mange prosent av de inviterte mennene og kvinnene
som har svart. 85 % av kvinnene som ble invitert har svart på undersøkelsen mens tallet for
menn er 78 %. Det er med andre ord en noe høyere andel kvinner som har svart, men
forskjellen er ikke veldig stor.
Respondentene ble bedt om å oppgi hvilket fagområde avhandlingsarbeidet deres var
tilknyttet. Dette er et noe problematisk spørsmål ettersom den faglige organiseringen ved
fakultetet har variert de siste 20 årene. I lang tid var vitenskapelig ansatte delt inn i tre
institutter (bibelfag, kirkehistorie og systematisk teologi), men i senere tid er organiseringen
endret. I dag er ansatte knyttet til ulike forskergrupper som er mer tverrdisiplinære, og det er i
prinsippet mulig å delta i flere slike grupper. De fem svaralternativene respondentene fikk ble
foreslått av fakultetsledelsen. Disse samsvarer ikke med dagens oppdeling i forskergrupper,
men ble likevel ansett for å være dekkende. Det er kun tre av respondentene som oppgir
tilhørighet til mer enn ett fagområde. Dette indikerer at respondentene finner det sakssvarende
å plassere eget arbeid innenfor ett av de fem fagområdene, selv om dette altså ikke tilsvarer
organiseringen ved fakultetet i dag. Det er for øvrig verdt å nevne at «profesjonsetikk» er et
relativt nytt fagområde ved fakultetet. Det samme gjelder i prinsippet for «Religion og
samfunn», men dette fagområdet kan også favne stipendiater som tidligere sortert under
institutt for systematisk teologi.
I tabellen under framgår det hvilke fagområder respondentene oppgir å være tilknyttet.
Antall avkrysninger er 44 fordi tre respondenter oppgir at de er/var tilknyttet to fagområder 8 :
8 Dette gjelder tre kvinner. To oppgir tilknytning til religion og samfunn og systematikk mens den tredje oppgir
tilknytning til kirkehistorie og systematikk. Det kan være verdt å merke seg at det kun er kvinner og ingen menn
som oppgir tilknytning til mer enn ett fagområde. Dette kan ses som en indikasjon på at kvinner i noe større grad
enn menn skriver avhandling om temaer som ikke lar seg passe helt inn i de etablerte fagområdene ved
fakultetet.
27

Det er klart flest respondenter som oppgir tilhørighet til «systematisk teologi». Dette kan
gjenspeile at dette alternativet i noe større grad enn de øvrige fire kan framstå som en
«sekkebetegnelse». Hvis vi ser svarene i sammenheng med kjønn, trer det fram noen
forskjeller mellom fagene. Blant de 8 som oppgir tilknytning til bibelfag er det en litt større
andel kvinner enn menn (21,7 % vs. 16,7 %). Det samme antallet oppgir tilknytning til
kirkehistorie og her er kjønnsfordelingen motsatt og større (27,8 % menn vs 13. % kvinner).
Drøyt en av fire menn som har svart på undersøkelsen har med andre ord krysset av for
kirkehistorie som sitt fagområde mens bare en av åtte kvinner har gjort det samme 9 .
Det er kun kvinner som har krysset av for at avhandlingsarbeidet var eller er knyttet til
fagområdet profesjonsetikk. Når det gjelder religion og samfunn oppgir 21,7 % av kvinnene
(5 stykker) og 11,1 % av mennene (2 stykker) at avhandlingen deres er tilknyttet dette
fagområdet. To av de fem kvinnene har imidlertid også krysset av for systematisk teologi.
Drøyt en tredjedel av respondentene oppgir at avhandlingsarbeidet deres er knyttet til
fagområdet systematisk teologi. Fordelingen mellom kjønnene er her ganske lik: 39,1 % av
kvinnene og 44,4 % av mennene har krysset av for dette. Tre av de ni kvinnene har imidlertid
også krysset av for andre fagområder 10 . Det er med andre ord 26,1 % av kvinnene som oppgir
kun tilknytning til systematisk teologi i motsetning til 44,4 % av mennene.
9 En av de tre kvinnene som har oppgitt kirkehistorie har også krysset av for systematikk, jf forrige note. Hun
anser med andre ord ikke seg selv som en «ren» kirkehistoriker.
10 Dette forklarer hvorfor gjennomsnittet av de to prosentandelene oppgitt her, 39,1 og 44,4, er høyere enn
prosentandelen for systematisk teologi i tabell 1.2 (38,6 %).
28

2.3.2. Fordeling med hensyn til stipendtype, fag og kjønn (1.3)
Som det framgår av tabellen over er det flere av respondentene som har hatt stipend fra TF
enn fra NFR. Blant de mannlige respondentene har 10 stykker fått stipend fra TF mens 8 har
hatt stipend fra NFR. Blant kvinnene er tilsvarende tall 14 og 9 11 . Det er med andre ord en noe
større andel av kvinnene som har eller har hatt TF-stipend (60,9 %) enn andelen av mennene
(55,6 %), men forskjellene er svært små.
Det er imidlertid verdt å kommentere noen tendenser som trer fram når man ser på
forholdet mellom fagområder, kjønn og type stipend. Det mest slående er at hele seks av de
åtte mennene som oppgir at de har eller har hatt NFR-stipend, er knyttet til systematisk
teologi. Eller sagt på en annen måte: kun to av de åtte mennene som oppgir at avhandlingen er
knyttet til systematisk teologi, har eller har hatt stipend fra TF. De øvrige to mennene som har
eller har hatt NFR-stipend er knyttet til kirkehistorie. Det er med andre ord stipender fra NFR
som gjør at det er noe overvekt av mannlige respondenter innen systematikk og kirkehistorie.
De mannlige respondentene med stipend fra TF fordeler seg jevnt mellom fire av de fem
fagområdene: Bibelfag (3), Kirkehistorie (3), Religion og samfunn (2) og systematisk teologi
(2).
Når det gjelder de kvinnelige respondentene er det spesielt en ting som peker seg ut:
Alle de fire som oppgir tilknytning til fagområdet profesjonsetikk har fått stipend fra TF.
Utover dette fordeler respondentene seg ganske jevnt: innen bibelfag oppgir to stipend fra TF
og tre fra NFR, innen kirkehistorie oppgir to stipend fra TF og en fra NFR, inne Religion og
samfunn oppgir en stipend fra TF og to fra NFR, og innen systematisk teologi oppgir tre
stipend fra TF og tre fra NFR. I tillegg er det to som har fått stipend fra TF som oppgir
11 En av respondentene oppgir stipend fra både TF og NFR, derav totalt 42 avkrysninger istedenfor 41. En
krysskopling av informasjonen jeg har fått fra TF og den øvrige informasjonen om respondenten som har oppgitt
stipend fra begge steder, tilsier at vedkommende primært har hatt stipend fra TF. Jeg legger dette til grunn i den
videre framstillingen.
29

tilknytning til både systematikk og religion og samfunn, mens en med stipend fra NFR oppgir
at avhandlingen var knyttet til både kirkehistorie og systematisk teologi.
Det er verdt å merke seg to ting i forlengelsen av denne gjennomgangen: For det første
er det, som antydet over, en interessant forskjell med hensyn til fordelingen mellom
stipendtype og kjønn blant respondentene med tilknytning til systematisk teologi. Mens kun
to av de åtte mennene har stipend fra TF gjelder det fem av de ni kvinnene. Dette kan leses
som uttrykk for at fakultetet selv har sørget for kjønnsbalanse innen systematisk teologi, ved å
gi stipend til kvinner. Samtidig kan det være verdt å spørre om det er noen særskilte grunner
for at NFR har gitt såpass mange stipend til menn innen systematisk teologi. I lys av relevant
forskning omtalt over, ville det for eksempel vært interessant å vite hvilke fagfeller NFR
bruker innenfor dette feltet, og om det er noe ved disse som tilsier at de favoriserer mannlige
søkere.
For det andre er det verdt å legge merke til at forholdet mellom kjønn og type stipend
blir et noe annet dersom vi ser på de fire fagområdene hvor begge kjønn er representert, det
vil si hvis vi holder de fire TF-stipendene innen profesjonsetikk utenfor. Profesjonsetikk er et
relativt nytt fagområde og satsningsområde ved TF og dette området ser ut til å tiltrekke seg
kvinner mer enn menn. Hvis vi ser bort fra disse fire stipendene blir fordelingen mellom
kjønn og stipendtype blant respondentene omtrent identisk: 10 av 19 kvinner og 10 av 18
menn har fått stipend fra TF mens 9 av 19 kvinner og 8 av 18 menn har fått stipend fra NFR.
2.3.3 Hvem er respondentene med hensyn til når de har disputert?(1.4)
Denne tabellen viser fordelingen blant respondentene med hensyn til når de disputerte eller
om de fortsatt ikke har disputert. Forholdet mellom kjønn og antall som har krysset av for
ulike svaralternativer, står i forhold til antallet som har disputert i ulike perioder. Det er
relativt sett flere kvinner som har svart at de har disputert for mindre enn fem år siden mens
det er relativt sett flere menn som har svart at de disputerte for mer enn 11 år siden 12 .
12 Svaralternativene i dette spørsmålet burde vært mer presise. Det burde vært henholdsvis «For 5 år siden eller
mindre» og «For 11 år siden eller mer» for å utfylle de øvrige svarene mer presist.
30

Dersom vi ser på forholdet mellom når/om respondentene har disputert og hvilket
fagområde de er tilknyttet, trer det fram interessante forskjeller mellom kjønnene i gruppa av
respondenter som ikke har disputert enda. I denne gruppen er det kun menn som er knyttet til
bibelfag og kirkehistorie og det er kun kvinner som er tilknyttet systematisk teologi og
profesjonsetikk (jf over). Blant de som har krysset av for tilknytning til religion og samfunn er
det to kvinner og to menn. I denne gruppa har dessuten hele 12 av 14 stipend fra TF, hvorav
seks kvinner og seks menn. Til sammenligning har for eksempel kun en av seks respondenter
i gruppa av de som disputerte for mellom 6 og 10 år siden stipend fra TF.
Jeg vil vende tilbake til denne tabellen senere, da det viser seg at det er interessante
forskjeller mellom svarene i de ulike gruppene på enkelte spørsmål.
2.4. Veien inn til livet som stipendiat
2.4.1. Hvem ble oppfordret til å søke stipend? (2.1)
Tabellen over viser at et flertall av de som har svart på undersøkelsen har blitt oppfordret av
noen på TF til å søke om stipend. Fordelingen av kvinner og menn på de to svaralternativene
er jevn. Kvinner oppgir i noe større grad enn menn at de har blitt oppfordret til å søke: 60,9 %
av kvinnene svarer dette mot 55,6 % av mennene. Tallene indikerer med andre ord at det ikke
er slik noen kanskje ville anta, på bakgrunn av kjønnssammensetningen blant fakultetets faste
vitenskapelige ansatte, at menn i større grad enn kvinner blir oppfordret til å søke stipend.
Snarere tvert imot.
Det er ikke overraskende flere av de som har TF-stipend enn de som har NFR-stipend
som oppgir at de ble oppfordret til å søke stipend, henholdsvis 66,7 % mot 44,4 %. Dersom vi
ser nærmere på hvilke fagområder de er tilknyttet de som oppgir at de ble oppfordret til å søke
stipend, trer det fram tydelige forskjeller. Hele syv av åtte som er eller var tilknyttet bibelfag
oppgir at de ble oppfordret. Tallene for kirkehistorie og profesjonsetikk er også høye: seks av
åtte stipendiater innen kirkehistorie oppgir at de ble oppfordret til å søke mens tre av fire
31

innen profesjonsetikk svarer det samme. Blant de som oppgir tilhørighet til religion og
samfunn er det kun to av syv som svarer at de ble oppfordret til å søke stipend mens tallet for
systematisk teologi er seks av 17. Omregnet i prosent viser tallene at 87,5 % av stipendiatene
på bibelfag ble oppfordret til å søke mens dette gjaldt 28,6 % innen religion og samfunn og
35,3 % inne systematisk teologi.
Hvis vi kopler sammen fag og kjønn viser det seg at alle de fem kvinnene som oppgir
tilknytning til bibelfag også svarer at de har blitt oppfordret til å søke stipend, inkludert de tre
som har/har hatt stipend fra NFR. Men også to av tre menn på bibelfag svarer at de ble
oppfordret til å søke. Innen kirkehistorie svarer fire av fem menn og to av tre kvinner at de ble
oppfordret. Respondentene med tilknytning til religion og samfunn og systematikk som svarer
at de ble oppfordret til å søke, fordeler seg likt med hensyn til kjønn. Dersom vi ser
spørsmålet om respondentene ble oppfordret til å søke stipend i sammenheng med kjønn og
hvilken type stipend de har/har hatt, viser det seg at mennene som ble oppfordret til å søke
fordeler seg noenlunde likt mellom de to typene stipend: seks av dem oppgir at de har/har hatt
TF-stipend mens fire har/har hatt stipend fra NFR. Blant kvinnene er det en noe større andel
som har/har hatt TF-stipend: 10 av 14 oppgir dette mens fire har/har hatt stipend fra NFR.
Blant de ulike gruppene i tabell 1.4 er det interessante forskjeller når det gjelder
spørsmålet om respondentene har blitt oppfordret til å søke stipend. Blant de som disputert for
11 år siden eller mer, svarer alle ni ”ja” på dette spørsmålet. I gruppen av de som disputerte
for mellom 6 og 10 år siden svarer imidlertid kun en av seks at de ble oppfordret til å søke.
Blant de som disputerte for mindre enn 5 år siden svarer halvparten ”ja” og halvparten ”nei”
og i gruppa av de som ikke har disputert enda er fordelingen åtte ”ja” og seks ”nei”.
Forskjellene mellom den første og de to siste gruppene kunne indikere en endring i prosessene
med hensyn til at det tidligere var nær sammenheng mellom å bli oppfordret til å søke stipend
og å få stipend. Respondentene som disputerte for mellom 6 og 10 år siden bryter imidlertid
tvert med denne tendensen. Det er imidlertid interessante forskjeller mellom gruppene også
med hensyn til type stipend og hvor mye hjelp de har fått i arbeidet med å utforme
stipendsøknad. Dette vil jeg komme tilbake til i fortsettelsen.
32

2.4.2. Hvordan var prosessen med å utforme forskningsprosjektet?(2.2)
Tabellen over viser at 23 av 41 respondenter oppgir at de utformet prosjektet sitt på egenhånd.
Dette tilsvarer 50 % av svarene fordi noen respondenter har krysset av for flere svar. Totalt er
det gjort 46 avkrysninger. Prosentandelen respondenter som oppgir at de har utformet
prosjektet på egenhånd er 56,1.
Blant de 23 som oppgir at de har utformet prosjektet på egenhånd er det tre som
samtidig har krysset av for andre svaralternativer. Blant disse er det to kvinner og en mann.
Blant de 20 som kun svarer at de har utformet prosjektet på egenhånd er det ni kvinner og 11
menn. Det tilsvarer 61,1 % av mennene og 39,1 % av kvinnene. Blant de 21 som har krysset
av for ett eller flere av de tre siste alternativene er det følgelig syv menn og 14 kvinner, noe
som tilsvarer henholdsvis 38,9 % og 60,9 %. Det er kun kvinner som har krysset av for
alternativ tre (fire stykker) og fire (to stykker). Disse tallene indikerer at relativt sett flere
kvinner enn menn har fått hjelp til å utforme prosjektene sine. På den annen siden kan disse
tallene ses i sammenheng med en oppfatning om at menn i større grad enn kvinner framhever
egen selvstendighet og muligens underkommuniserer den hjelpen de har fått 13 .
Dersom vi ser nærmere på hvem som oppgir at de har fått hjelp av en av de
vitenskapelige ansatte på TF til å utforme prosjektet finner vi at det gjelder 10 kvinner og syv
menn. Blant disse er alle de fire kvinnene som tilhører profesjonsetikk. Dersom vi holder
disse utenfor og ser kun på de fire fageneområdene hvor begge kjønn er representert, blir
13 Jeg har for flere år siden lest forskning som indikerer dette men har ikke klart å finne igjen denne/disse
studiene. Dette fenomenet har imidlertid vært omtalt for eksempel i studentavisen Universitas, så vidt jeg husker,
og jeg mener det er grunnlag for å si at dette er en etablert oppfatning.
33

andelen kvinner som oppgir at de har fått hjelp noe lavere enn andelen menn, henholdsvis
26,1 % og 38,9 %. Videre viser det seg at andelen som oppgir at de har fått hjelp er relativt
høy innen bibelfag med fire av åtte, tre kvinner og en mann. Innen Kirkehistorie er det tre av
åtte som sier de har fått hjelp av en vitenskapelig ansatt på TF, to menn og en kvinne.
Blant de syv som oppgir tilknytning til religion og samfunn er det kun to som oppgir at de har
fått hjelp og begge disse er menn. Det er med andre ord ingen av de fem kvinnene som oppgir
tilknytning til religion og samfunn som også svarer at de har fått hjelp til å utforme søknaden
sin av en vitenskapelig ansatt på TF. Innen systematikk er det fire som har fått hjelp; to
kvinner som har fått stipend på TF og to menn som har fått stipend fra NFR. Prosentvis er det
med andre ord en viss forskjell mellom bibelfag hvor halvparten av respondentene oppgir at
de har fått hjelp av en vitenskapelig ansatt på TF, mens det samme gjelder for noe under en
fjerdedel av respondentene tilknyttet systematisk teologi.
Dersom vi ser på sammenhenger mellom prosessen med å utforme forskningsprosjekt
og hvilken type stipend respondentene har/har hatt, så viser det seg at av de 17 som har/har
hatt stipend fra NFR oppgir hele 13 at de utformet prosjektet på egenhånd 14 . Det utgjør en
prosentandel på 76,5. Blant de 24 som har/har hatt stipend fra TF er prosentandelen som
oppgir at de har utformet prosjektet på egenhånd 41,7. Videre viser det seg at blant de 24 som
har/har hatt stipend fra TF er det 13 som oppgir at de har fått hjelp av en vitenskapelig ansatt
på TF til å utforme forskningsprosjektet sitt. Dette tilsvarer 54,2 %. Tilsvarende har fire av de
17 som har/har hatt stipend fra NFR fått hjelp til å utforme prosjektet fra en vitenskapelig
ansatt på TF, noe som tilsvarer 23,5 %. Det er med andre ord, ikke overraskende, tydelige
sammenhenger mellom type stipend og grad av hjelp/selvstendighet med hensyn til utforming
av forskningsprosjektet.
Dersom vi tar utgangspunkt i gruppene i tabell 1.4 og ser på sammenhenger mellom
type stipend, om de har blitt oppfordret til å søke stipend og om de har fått hjelp til å utforme
forskningsprosjektet, trer det fram interessante forskjeller. Blant de som disputert for 11 år
siden eller mer er det fem menn og fire kvinner. Som vist over svarer alle ni at de ble
oppfordret av noen på TF til å søke stipend. Samtidig svarer bare to at de fikk hjelp av noen
av de vitenskapelig ansatte på TF til å utforme prosjektet. Hele seks av ni svarer at de
utformet prosjektet på egenhånd. Det ser med andre ord ikke ut til å være noen direkte
sammenheng her mellom å bli oppfordret til å søke stipend og å få eller be om hjelp til å
14 Som nevnt tidligere har en av respondentene oppgitt stipend fra både TF og NFR. Denne respondenten er ikke
regnet inn her, jf. note over. Vedkommende har for øvrig oppgitt å ha utformet prosjektet på egenhånd.
34

uforme forskningsprosjektet. 15 I denne gruppa er det en jevn fordeling mellom TF-stipend og
stipend fra NFR.
I gruppen av de som disputerte for mellom 6 og 10 år siden er det tre kvinner og tre
menn og som nevnt over svarer kun en av seks at de ble oppfordret til å søke. Alle
respondentene oppgir at de utformet prosjektet sitt på egenhånd og kun en av disse seks hadde
stipend fra TF, de øvrige fem hadde stipend fra NFR. Blant de som disputerte for mindre enn
5 år siden er det åtte kvinner og fire menn som har svart. Som nevnt over svarer halvparten
”ja” og halvparten ”nei” på spørsmål om det var noen på TF som oppfordret dem til å søke
stipend. Det er verdt å merke seg at alle de fire mennene svarer ”nei” på dette spørsmålet
mens seks av åtte kvinner svarer «ja». Det er et stykke på vei samsvar mellom de som svarer
at de har blitt oppfordret til å søke og de som svarer at de har fått hjelp av en av de
vitenskapelig ansatte på TF til å utforme prosjektet; syv svarer at de har utformet prosjektet på
egenhånd mens fem svarer at de har fått hjelp. Blant de som har fått hjelp er det en mann og
fire kvinner. Det er også noe samsvar mellom type stipend og grad av hjelp; det er fem som
har hatt stipend fra NFR og kun en av disse (en kvinne) oppgir å ha fått hjelp til å utforme
prosjektet.
I gruppa av de som ikke har disputert enda er det åtte kvinner og seks menn som har
svart. På spørsmålet om de ble oppfordret til å søke stipend svarer åtte ”ja” og seks ”nei”,
hvorav fire kvinner. Blant disse respondentene har hele 12 stykker stipend fra TF mens kun to
kvinner har stipend fra NFR. Det er med andre ord en langt større andel stipendiater i dag enn
tidligere som er finansiert av fakultetet selv. La oss avslutningsvis se kort på hvordan det gikk
til at de fikk hjelp, de som oppgir at de fikk hjelp av ansatte på TF til å utforme
forskningsprosjektet.
15 Det er verdt å minne om at respondenter i denne gruppa søkte stipend for mange år siden og at dette selvsagt
kan ha betydning for hvor presist de husker prosessene omkring hvorfor de søkte og hvordan
forskningsprosjektet ble utformet.
35

Som det framgår av tallene i denne tabellen er det 15 respondenter som oppgir at de selv tok
initiativ og ba om hjelp til å utforme prosjektet 16 . Blant disse er det åtte menn og syv kvinner,
noe som tilsvarer henholdsvis 44,4 % av mennene og 30,4 % av kvinnene. Disse tallene
spriker noe i forhold til svarene på det foregående spørsmålet: Svarene i tabell 2.2. viste at en
større andel menn enn kvinner oppga at de hadde utformet prosjektet sitt på egenhånd, mens
svarene i tabell 2.3 indikerer at menn i noe større grad enn kvinner oppgir at de har tatt
initiativ og bedt om hjelp. Fordelingen mellom kjønn og fag står i forhold til det som tidligere
har blitt beskrevet med hensyn til antall stipendiater, kjønn og fag.
Det er kun fire respondenter som oppgir at de ble kontaktet og fikk tilbud om hjelp til
å skrive søknad, tre kvinner og en mann. Disse har ikke disputert enda eller har disputert for
mindre enn fem år siden. Dette framstår med andre ord som en lite utbredt praksis og som en
relativt ny praksis 17 .
2.5. Livet som stipendiat
2.5.1. Har du følt deg faglig ivaretatt som stipendiat på TF? (3.1)
Over halvparten av respondentene svarer at de har følt/føler seg faglig godt ivaretatt som
stipendiat på TF. Hvis vi ser nærmere på fordelingen mellom kjønn er det imidlertid en viss
forskjell: 12 av mennene svarer ja på dette spørsmålet, noe som utgjør 66,7 %. Blant kvinnene
er det 11 som svarer ja, noe som utgjør 47,8 %. De to respondentene som svarer ”nei” på
spørsmålet over er begge kvinner.
16 To av disse oppgir imidlertid at de har utformet prosjektet på egenhånd, men tilføyer under punkt 2.4 at de har
fått hjelp selv om de har utformet prosjektet selv.
17 I spørsmål 2.4 i undersøkelsen ble respondentene invitert til å beskrive sine erfaringer fra prosessene som ledet
fram til at de ble stipendiat på TF med egne ord. Disse svarene var lite utfyllende og jeg velger å se bort fra dem
i denne gjennomgangen.
36

Dersom vi ser nærmere på de ulike fagene og på forholdet mellom kjønn og fag med
hensyn til om respondentene har følt/føler seg faglig godt ivaretatt, trer det fram noen tydelige
forskjeller. Blant fagområdene er det bibelfag og profesjonsetikk som scorer høyest. Innen
bibelfag oppgir seks av åtte at de har følt/føler seg godt ivaretatt, hvorav fire av fem kvinner
og to av tre menn. Tre av fire med tilknytning til profesjonsetikk svarer det samme. Fire av
åtte respondenter med tilknytning til kirkehistorie svarer ja på spørsmålet over, hvorav tre av
fem menn og en av tre kvinner.
Andelen som oppgir at de har følt/føler seg godt ivaretatt er omtrent den samme innen
systematisk teologi som innen kirkehistorie; åtte av 17. Blant disse åtte er det seks menn og to
kvinner. I prosent innebærer dette at 75 % av mennene med tilknytning til systematisk teologi
svarer ja på spørsmålet over mens det tilsvarende tallet for kvinner er 22,2 %. Det er kun to av
de syv respondentene med tilknytning til religion og samfunn som svarer at de har følt/føler
seg godt ivaretatt, en mann og en kvinne, noe som tilsvarer 28,6 %. Dette innebærer også at
kun en av de fem kvinnene som oppgir tilknytning til religion og samfunn oppgir å ha følt seg
godt ivaretatt.
Dersom vi ser nærmere på når de som svarer ja har disputert, viser det seg at hele syv
av ni som disputerte for 11 år siden eller mer har følt seg godt ivaretatt, det vil si en andel på
77,8 %. Blant de som disputert for mellom 6 og 10 år siden er det også en stor andel som har
følt seg godt ivaretatt, nemlig 66,7 %. I de to øvrige gruppene er andelen lavere: Av de som
ikke har disputert enda, svarer halvparten at de føler seg godt ivaretatt på TF mens blant de
som disputert for mindre enn 5 år siden er tallet fem av 12 (41.7 %).
Den høye andelen av de som var stipendiater for relativt lenge siden som svarer ”ja”
på spørsmålet over, kan muligens ses i sammenheng med at nyanser i noen grad kan bli glemt
i ettertid. Det kan også ses i sammenheng med at disse trolig har fått faste jobber og ”funnet
sin plass” i arbeidslivet. Men det er selvsagt også god grunn til å tolke svarene som uttrykk
for gode minne fra tiden som stipendiat på TF. Når svarprosenten er langt lavere blant
nåværende stipendiater og de som har disputert senest, kan det muligens ses i sammenheng
med at disse trolig står i en mer stressende situasjon med hensyn til framtid, jobbmuligheter
og potensiell merittering innen akademia. Det vil etter mitt syn være uklokt å tolke svarene
som et sikkert tegn på at forholdene for stipendiater på TF har blitt dårligere de senere årene,
ettersom respondentene svarer fra til dels ulike livssituasjoner. Men det er likevel verdt å
merke seg at såpass mange ikke har følt eller føler seg ivaretatt som stipendiat på TF den
seneste tiden.
37

2.5.2. Interesse for eget forskningsprosjekt (3.2, 3.3 og 3.5)
I undersøkelsen ble det spurt om respondentene opplevde at faste vitenskapelige ansatte og
andre stipendiater viser/viste interesse for deres eget forskningsprosjekt. Som tabellene under
viser, er det stort sammenfall mellom svarene på disse to spørsmålene. Jeg vil derfor drøfte
disse to tabellene under ett når jeg i fortsettelsen diskuterer sammenhenger eller forskjeller
med hensyn til kjønn og fagområde. Den eneste tydelige forskjellen mellom svarene på disse
to spørsmålene er at det er noen færre som synes stipendiatene viser liten interesse for
forskningsprosjektet deres.
Som tabellene viser er det omkring en fjerdedel av respondentene som synes at vitenskapelige
ansatte og andre stipendiater viste/viser «mye interesse» for forskningsprosjektet deres. I
38

underkant av halvparten synes de vitenskapelig ansatte viser/viste «middels interesse» mens
litt over halvparten synes de andre stipendiatene viste/viser «middels interesse» 18 .
Det er små forskjeller mellom hvordan kvinner og menn svarer på disse to spørsmålene. Det
er en like stor andel av begge kjønn (6 kvinner og 5 menn) som svarer at vitenskapelig ansatte
viste/viser «mye interesse» for forskningsprosjektet deres. Det er imidlertid en større andel
menn enn kvinner som svarer at de har blitt møtt med «middels interesse» (55,6 % versus
39,1 %) og det er en større andel kvinner enn menn som svarer at de vitenskapelig ansatte har
vist/viser «liten interesse» (34,4 % versus 22,2 %).
I tabell 3.3. er disse forskjellene mellom kjønnene så godt som utjevnet. Dette skyldes
at det er flere kvinner som synes de har blitt møtt med «middels interesse» og færre som synes
de har blitt møtt med «liten interesse». For mennenes del fordeler svarene seg så godt som likt
på begge spørsmål. Mennene svarer med andre ord at de har blitt møtt med like stor eller liten
interesse av vitenskapelig ansatte som av andre stipendiater. Kvinnene svarer på sin side at
forskningsprosjektet deres har blitt møtt med noe større interesse av andre stipendiater enn av
vitenskapelig ansatte.
Andelen som har krysset av for de tre ulike svaralternativene er omtrent den samme i
tabell 3.2. og 3.3. Det er imidlertid interessant å merke seg at respondentene ikke
nødvendigvis har svart det samme på begge spørsmål. Blant de 12 som svarer at de
vitenskapelig ansatte har vist liten interesse er det bare fire som svarer at andre stipendiater
har vist liten interesse. En av respondentene har endog svart «liten interesse» på det første
spørsmålet og «høy interesse» på det andre. Tilsvarende er det bare halvparten av de som har
svart «mye interesse» på det første som også svarer «mye interesse» på det andre. En av
respondentene oppgir at vitenskapelig ansatte har vist «mye interesse» mens de andre
stipendiatene har vist «liten interesse».
Det er viktig å huske på at det er få respondenter i denne undersøkelsen. Det er likevel
verdt å peke på noen tendenser med hensyn til hvordan svarene fordeler seg mellom
fagområdene. Blant de respondentene som oppgir at vitenskapelig ansatte viste/viser mye
interesse for forskningsprosjektet deres er det blant mennene tre med tilknytning til
kirkehistorie og to med tilknytning til systematikk. Andelen menn knyttet til kirkehistorie som
har blitt møtt med mye interesse er med andre ord høy; tre av fem. Blant kvinnene fordeler det
seg mellom flere fag men det er ingen fra kirkehistorie og kun en fra systematisk teologi. To
av de fire kvinnene tilknyttet profesjonsetikk og to av fem som er knyttet til bibelfag svarer
18 En av respondentene har krysset av for både «mye interesse» og «middels interesse» på begge spørsmålene.
Det er derfor 42 avkrysninger.
39

«mye interesse». Blant de som svarer at vitenskapelig ansatte viser/viste liten interesse for
forskningsprosjektet deres er det ingen menn som tilhører systematisk teologi. Blant kvinnene
svarer imidlertid hele fire av åtte som tilhører systematisk teologi at de ble møtt med liten
interesse. Fordelingen mellom fag og kjønn er i hovedsak den samme når det gjelder i hvilken
grad respondentene opplever at andre stipendiater har vist/viser interesse for
forskningsprosjektet deres.
Når det gjelder respondentenes svar på disse spørsmålene sett i forhold til når/om de
har disputert, er det verdt å merke seg noen ting. Tre av de fire mennene som har svart at de
vitenskapelig ansatte har vist liten interesse for forskningsprosjektet deres, tilhører gruppa av
respondenter som ikke har disputert enda. Dette tilsvarer halvparten av mennene i denne
gruppa. Den siste mannen som svarer dette disputert for 11 år siden eller mer. Det er med
andre ord ingen av mennene som har disputert de siste 10 årene som oppgir at de
vitenskapelig ansatte har vist liten interesse for forskningen deres. Blant kvinnene er det noen
flere som har krysset av for liten interesse og disse fordeler seg også jevnere på de fire
gruppene i forhold til når/om de har disputert. Tre av de åtte kvinnene som ikke har disputert
enda oppgir at vitenskapelig ansatte viser/har vist liten interesse for forskningsprosjektet
deres.
Andelen respondenter, kvinner og menn sett under ett, som svarer at vitenskapelig
ansatte har vist/viser liten interesse for forskningsprosjektet deres er langt høyere i gruppa av
de som ikke har disputert enda enn i de andre gruppene. Blant de som disputerte for 11 år
siden eller mer er andelen 22,2 %, blant de som disputert for mellom 6 og 10 år siden er
andelen 33,3 %, blant de som disputert for mindre enn 5 år siden er andelen så lav som 16,7
% mens blant de som ikke har disputert enda er andelen 42,9 %.
Det er, ikke overraskende, en viss sammenheng mellom opplevelsen av interesse og
opplevelsen av å føle seg ivaretatt. Blant de 11 som svarer at de vitenskapelig ansatte har vist
«mye interesse» for forskningsprosjektet svarer hele 10 stykker «ja» på spørsmålet om de har
følt/føler seg godt ivaretatt på TF. Tilsvarende er det blant de 12 som svarer at de ansatte har
vist «liten interesse» kun tre som svarer «ja» på spørsmålet om de har følt seg godt ivaretatt.
Til sist i spørsmålene om livet som stipendiat på TF, ble respondentene invitert til å
utdype svarene sine i et åpent spørsmål som var formulert slik: «Dersom
spørsmålene/svaralternativene over ikke er dekkende for dine erfaringer, vennligst utdyp her.»
I disse svarene var det kort oppsummer fire ting som gikk igjen. Noen framhever at fagmiljøet
innenfor den forskningsgruppa de tilhører/har tilhørt er godt. Andre framhever at de har følt
seg godt ivaretatt av enkeltpersoner som for eksempel veileder. Enkelte mener fragmentering
40

er et problem på TF, enten knyttet til opplegget for PhD-programmet eller til konflikter
mellom fagmiljøene. Til sist er det noen som mener at folk på TF generelt er lite interessert i
hverandres forskning. Kommentarene knyttet til fragmentering og manglende interesse for
andres forskning, kan ses i sammenheng med at TF er et lite fakultet med få ansatte innenfor
ulike disipliner og minner om utfordringer som kan forekomme i ulike typer tverrfaglig eller
tverrdisiplinære fagmiljøer. Svarene viser også til dobbeltheten ved å være et lite, faglig miljø;
man kan føle seg sett og godt ivaretatt fordi det er små forhold, men man kan også føle seg
alene om egne faglige interesser fordi det er få eller ingen andre som er interessert i eller har
kompetanse på samme område.
2.5.3. Status og faglige interesser (3.4)
Det er flere respondenter som mener at deres faglige interesser har «lav status» enn det er
respondenter som mener deres faglige interesser har «høy status». Sammenlignet med tabell
3.2 og 3.3 er det omtrent like mange respondenter som svarer at de har opplevd «middels
interesse» som de som svarer at deres faglige interesser har «middels status» ved fakultetet.
Det er litt flere som har opplevd «mye interesse» enn det er de som mener deres faglige
interesser har «høy status», samtidig som det følgelig er litt flere som mener deres faglige
interesser har «lav status» enn hva det er respondenter som svarer at de har opplevd «liten
interesse». Det er i noen grad samsvar mellom svarene når det gjelder grad av interesse og
grad av status men det er selvsagt ikke fullt samsvar. På samme måte som noen svarte at
vitenskapelig ansatte hadde vist mye interesse mens andre stipendiater hadde viste liten
interesse, eller motsatt, er det også noen som svarer at de har opplevd mye interesse selv om
de mener at deres faglige interesser har lav status.
På tross av et visst mangfold er det rimelig å peke på sammenfall. Blant de syv som
oppgir at deres egne faglige interesser har høy status er det ingen som har krysset av for «liten
41

interesse» på spørsmål 3.2. og kun en som har svart «liten interesse» på spørsmål 3.3. Fem har
blitt møtt med «mye interesse» fra andre stipendiater, tre fra vitenskapelig ansatte. Blant de 11
som har oppgitt at deres faglige interesser har «lav status» svarer hele åtte stykker at de har
blitt møtt med liten interesse av de vitenskapelig ansatte. Fire av dem oppgir at de har møtt
liten interesse fra andre stipendiater. Sagt på en annen måte: Blant de 12 som svarer at de har
opplevd liten interesse fra vitenskapelig ansatte er det hele åtte som også mener at deres
faglige interesser har lav status.
Spørsmålet om faglige interesser og status er blant dem som gir størst utslag når det
gjelder kjønn. Blant de som oppgir at deres faglige interesser har høy status er det fem menn
og kun to kvinner. Dette tilsvarer en andel på henholdsvis 27,8 % versus 8,7 %. Sagt på en
annen måte: drøyt en fjerdedel av mennene opplever at deres faglige interesser har høy status
mens under en av 10 kvinner opplever det samme. På tilsvarende måte er det blant de 11 som
opplever at deres faglige interesser har lav status, ni kvinner og kun to menn. Dette tilsvarer
en andel på henholdsvis 39,1 % versus 11,1 %.
Dersom vi ser nærmere på forholdet mellom fag og status er det en ting som peker seg
ut: Fem av de syv som har krysset av for «høy status» er knyttet til systematisk teologi. Hvis
vi i tillegg ser fag og status i sammenheng med kjønn, trer det fram flere interessante
tendenser. Det er ingen menn som er knyttet til systematisk teologi som mener at deres faglige
interesser har lav status. Tvert imot er fire av de fem mennene som har krysset av for «høy
status» knyttet til systematisk teologi. De to kvinnene som oppgir at deres faglige interesser
har høy status er tilknyttet henholdsvis religion og samfunn og systematisk teologi. De ni
kvinnene som opplever at deres faglige interesser har lav status er knyttet til alle fag bortsett
fra kirkehistorie. Tre oppgir tilknytning til systematisk teologi, to til religion og samfunn, og
to oppgir tilknytning til begge disse fagområdene. Syv av de ni kvinnene som mener deres
faglige interesser har lav status ved fakultetet er med andre ord tilknyttet systematisk teologi
og/eller religion og samfunn. Bibelfag er for øvrig det faget som vurderes som mest
«middels» ettersom syv av åtte respondenter med tilknytning til dette fagområdet krysser av
for «middels status».
42

2.6. Gjennomføring (4.1, 4.2 og 4.3)
Drøyt halvparten av de som ikke lenger er stipendiater leverte avhandlingen innen
stipendtiden utløp. Fordelingen mellom kvinner og menn er tilnærmet lik, henholdsvis 34,8 %
av kvinnene og 38,9 % av mennene svarer «ja». Blant de som disputerte for 11 år siden eller
mer svarer syv av ni at de leverte innen tiden utløp, det vil si 77,8 %. Blant de som disputerte
for mellom 6 og 10 år siden er tallet fire av seks, det vil si 66,7 %. I gruppa av de som har
disputert de siste fem årene er andelen langt lavere, her svarer fire av 12 at de leverte innen
tiden løp ut. Dette utgjør 33,3 %. Disse tallene kan indikere at betingelsene for å levere
avhandling inne stipendtiden utløper har blitt noe dårligere det siste tiåret.
I forlengelsen av spørsmålet over ble respondentene invitert til å forklare hva de anså
som de(n) viktigste grunnen(e) til at de ble ferdig eller ikke ble ferdig med avhandlingen på
normert tid. Svarene her kan enkelt oppsummeres slik: «Egen innsats og god veileder». Når
respondentene begrunner hvorfor de klarte å bli ferdig på normert tid legger de vekt på sin
egen innsats, samt fokuserer på betydningen av god veileder. Med ett unntak (NT) er det
ingen som framhever at fagmiljøet har hatt positiv betydning. På den annen side er det ingen
som skylder på TF når de forklarer hvorfor de ikke ble ferdig på normert tid, med unntak av
en som savnet biveileder med kompetanse på sitt felt. Stipendiatene tar med andre ord
hovedparten av æren når de blir ferdige innen normert tid og ansvaret hvis de ikke blir det.
2.7. Veien videre
I undersøkelsen ble det stilt to parallelle spørsmål om hvordan respondentene ser/så for seg
sin framtid som forsker. Det første spørsmålet dreide seg som en eventuell framtid i akademia
mens det andre spørsmålet dreide seg om en eventuell framtid på TF. Som det framgår i
fortsettelsen var det relativt store forskjeller mellom svarene på disse spørsmålene
43

2.7.1. Jobb i akademia?(5.1)
Som det framgår av tabellene svarer halvparten at de ser for seg å jobbe i akademia etter tiden
som stipendiat 19 . En drøy tredjedel svarer ”kanskje”, seks stykker har krysset av for ”neppe”,
mens ingen svarer at de ”helt sikkert ikke” skal jobbe i akademia etter endt tid som stipendiat.
Det er en større andel kvinner enn menn som svarer ”ja” på spørsmålet over. Hele 14 av 23
kvinner svarer dette, det vil si 60,9 %, mens det tilsvarende tallet for menn er 7 av 18, det vil
si 38,9 % 20 . Følgelig er det en større andel menn enn kvinner som svarer ”kanskje” og
”neppe”. Det er fire av 18 menn som svarer ”neppe” mot to av 23 kvinner (henholdsvis 22,2
% og 8,7 %). Disse tallene indikerer at de kvinnelige respondentene var/er minst like
dedikerte forskere som sine mannlige kollegaer. Dette står i en visst kontrast til en etablert
oppfatning om at kvinner ikke når opp i kampen om faste stillinger i akademia blant annet
fordi de ikke er like dedikerte og ikke like villige til å forsake andre ting for jobben, som det
som menn antas å være (se for eksempel Halrynjo og Lyng 2010). Tallene kan samtidig tolkes
som uttrykk for en viss resignasjon blant mannlige respondenter med tanke på egne
muligheter for å få jobb i akademia, sett i lys av at kvinner i utlysningstekster ofte blir
oppfordret til å søke stillinger i akademia.
De syv mennene som har svart at de så/ser for seg å jobbe i akademia etter endt tid
som stipendiat er alle knyttet til fagområdene kirkehistorie og systematisk teologi. Alle
sammen svarer ”ja” på spørsmålet om de har følt seg godt ivaretatt på TF (jf 3.1.) og tre av
dem opplever at fagområdet deres har ”høy status” på fakultetet (jf 3.4). Fire av dem oppgir at
forskningsprosjektet deres har blitt møtt med ”mye interesse” blant vitenskapelig ansatte og
19 En av respondentene har krysset av for to alternativer og det er derfor totalt 42 avkrysninger.
20 En av mennene har krysset av får både ”ja” og ”kanskje”. Andelen menn som svarer entydig ”ja” er følgelig
enda litt lavere (33,3 %).
44

fire oppgir at de har blitt møtt med ”mye interesse” blant andre stipendiater. Det var totalt fem
menn som svarte ”mye interesse” på hvert av disse to spørsmålene (jf tabell 3.2 og 3.3). Ingen
av respondentene det her er snakk om svarer at deres faglige interesser har ”lav status” eller at
arbeidet deres har blitt møtt med ”liten interesse” blant ansatte eller andre stipendiater.
Blant kvinnene som svarer at de så/ser for seg å jobbe i akademia etter endt tid som
stipendiat er svarene mer sammensatte på de andre spørsmålene som er referert over. Alle de
fem kvinnene som oppgir at de er knyttet til bibelfag svarer ”ja” på dette spørsmålet. De
øvrige fordeler seg på de andre fire fagområdene 21 . På spørsmålet om respondentene har følt
seg godt ivaretatt på TF, svarer åtte stykker ”ja” mens de øvrige seks har krysset av for
”delvis”. Dette er en tydelig forskjell fra mennenes svar. Når det gjelder spørsmål om status
og interesse er det også en viss forskjell mellom kjønnene. Seks av 14 kvinner svarer at
vitenskapelig ansatte har vist ”mye interesse” for forskningsprosjektet deres mens fem svarer
at de andre stipendiatene har vist ”mye interesse”. Samtidig er det tre som svarer at ansatte har
vist ”liten interesse” for arbeidet deres og tre som oppgir at andre stipendiater har vist ”liten
interesse”. Svarene er ikke helt sammenfallende så til sammen er det fem av de 14 som har
krysset av for ”liten interesse” på et eller to av disse spørsmålene (jf 3.2 og 3.3). Når det
gjelder spørsmål knyttet til faglig status, er det to av kvinnene som oppgir at egne faglige
interesser har ”høy status” ved fakultetet. Samtidig er det hele fire av 14 som svarer ”lav
status” på dette spørsmålet.
Blant respondentene som har svart ”ja” på spørsmålet om de så/ser for seg å jobbe i
akademia etter endt tid som stipendiat, er det en viss forskjell med hensyn til om/når
respondentene har disputert. Blant de som disputerte for mellom 6 og 10 år siden svarte hele
fem av seks ”ja”. Blant de som disputerte for fem år siden eller mindre er det også en stor
andel, åtte av 12. I gruppa av de som disputerte for 11 år siden eller mer, er andelen noe
lavere med fire av ni. Den laveste andelen finner vi i gruppa av respondenter som ikke har
disputert enda. Her er det kun fire av 14 som svarer at de ser for seg å jobbe i akademia etter
endt tid som stipendiat 22 .
21 Her utelater jeg spesifiseringer for å ivareta anonymitet.
22 Her utelater jeg spesifiseringer om kjønn for å ivareta anonymitet.
45

2.7.2. Jobb på TF? (5.2)
Spørsmål 5.1 og 5.2 er identiske med unntak av at det første spør etter tanker om en eventuell
framtid i akademia mens det andre spør setter tanker om en eventuell framtid på TF. Med
tanke på at TF er et lite fakultet med få stillinger er det rimelig at svarene har forskjøvet seg
på det andre spørsmålet sammenlignet med det første. Mens det var 21 respondenter som
svarte ”ja” angående akademia var det kun 6 som svarte ja angående TF. Dette tilsvarer
henholdsvis 52,1 % versus 14,6 %.
Blant mennene som har svart på undersøkelsen er imidlertid svarene langt på vei
sammenfallende. Det er riktignok færre som svarer ”ja”, en mer som svarer ”neppe”, samt en
som svarer ”helt sikkert ikke”. Men antallet som svarer ”kanskje” er det samme på de to
spørsmålene og fordelingen mellom svarene gir i hovedsak samme inntrykk. Kvinnene på sin
side svarer helt forskjellig på de to spørsmålene. Mens hele 14 av 23 svarer ”ja” på spørsmålet
om de ser for seg en framtid i akademia er det kun to av 23 som svarer ”ja” på spørsmålet om
en eventuell framtid på TF. Følgelig er det en større andel av kvinnene som svarer ”kanskje”
på spørsmålet om TF enn om akademia mer generelt, og mens bare to svarte ”neppe”
angående en eventuell framtid i akademia, er det åtte som svarer dette angående TF.
De seks respondentene som ser for seg at de skal jobbe på TF etter endt tid som
stipendiat, fordeler seg mellom alle de fire gruppene av respondenter med hensyn til om/når
de har disputert. Når det gjelder faglig tilknytning er det imidlertid interessant å merke seg at
alle seks er knyttet til systematisk teologi. Videre svarer fem av seks at de har følt seg godt
ivaretatt på TF og tre av dem svarer at deres egne faglige interesser har ”høy status” ved
fakultetet. Der er imidlertid også en som svarer ”lav status” på dette spørsmålet. Det er kun to
46

av disse seks som svarer at de faste vitenskapelige ansatte viser/viste ”mye interesse” for
forskningsprosjektet deres. Mye interesse fra de vitenskapelige ansatte framstår med andre
ord ikke som en forutsetning for at man kan se for seg en framtid på TF. Samtidig er det hele
fire av de 14 kvinnene som ser for seg at de skal jobbe i akademia (jf 5.1.) som samtidig
svarer at deres egne faglige interesser har lav status på TF. Det er med andre ord mulig å se
for seg en framtid andre steder i akademia selv om egne faglige interesser har lav status på
TF.
Dersom vi ser nærmere på de som svarer at de ”neppe” skal jobbe på TF etter endt tid
som stipendiat, fordeler de seg mellom alle de fem fagområdene og mellom alle de fire
gruppene med hensyn til om/når de har disputert. Når det gjelder spørsmål om ivaretakelse
(3.1.), interesse (3.2. og 3.3.) og status (3.4.) er det en viss variasjon her, men flertallet svarer
at de bare ”delvis” har følt seg ivaretatt og det er relativt høy andel som svarer at de
vitenskapelig ansatte har vist ”liten interesse” og at deres egne faglige interesser har ”lav
status”. Det er kun en som oppgir at deres faglige interesser har ”høy status”. Som gruppe har
disse opplevd mer interesse fra andre stipendiater enn fra ansatte. Hvis vi deler svarene etter
kjønn, viser det seg at svarene er mer entydige blant kvinnene. Fem av åtte oppgir at
vitenskapelig ansatte har vist ”liten interesse” og de samme fem svarer at deres faglige
interesser har ”lav status”. Ingen har blitt møtt med ”mye interesse” men de har opplevd større
interesse for eget forskningsprosjekt blant andre stipendiater enn blant ansatte, ettersom syv
av åtte krysser av for ”middels interesse” på dette spørsmålet. Kun en av disse respondentene
svarer entydig ”ja” på at hun har følte seg godt ivaretatt på TF mens to svarer ”nei”.
2.7.3. Hjelp til å søke nye forskningsmidler? (5.3)
47

Flertallet av respondentene svarer at de ikke har fått hjelp til å søke nye forskningsmidler.
Dette skyldes delvis at spørsmålet ved en feiltakelse var markert som obligatorisk slik at alle
som fortsatt er stipendiater og følgelig ikke har søkt nye forskningsmidler enda, har krysset av
for ”nei, ikke noe hjelp”.
Alle de tre respondentene som oppgir at de har fått ”mye hjelp” til å søke nye
forskningsmidler er kvinner. De tilhører to ulike fagområder. Alle svarer at de ser for seg at
de ”kanskje” skal jobbe på TF etter tiden som stipend. Det er med andre ord ikke slik at ”mye
hjelp” automatisk gir store forhåpninger eller ønsker om framtidig jobb på TF.
Det er, som det framgår av tabellen over, 11 som svarer at de har fått ”litt hjelp”. Til
sammen 12 av de som har fått mye eller litt hjelp har allerede disputert. Blant respondenter
som har disputert oppgir med andre ord 12 av 27 at de har fått hjelp til å søke nye
forskningsmidler, det vil si nærmere halvparten (44,4 %). Når det gjelder faglig tilhørighet
blant de som svarer at de har fått ”litt hjelp” er det en viss forskjell mellom kjønnene: alle de
seks mennene er knyttet til kirkehistorie (2) og systematikk (4), mens de fem kvinnene er
knyttet til bibelfag (3) og systematikk (2). Det er med andre ord ingen kvinner med
tilknytning til kirkehistorie som oppgir at de har fått hjelp og det er ingen menn med
tilknytning til bibelfag som oppgir at de har fått hjelp. Andelen kvinner og menn som har fått
mye eller litt hjelp er så godt som identisk (henholdsvis 33.3 % blant mennene og 34,8 %
blant kvinnene 23 ).
Som antydet over ser det ikke ut til å være noen tydelige sammenhenger mellom i
hvilken grad man har fått hjelp til å søke nye forskningsmidler og hvorvidt man ser for seg en
framtid i akademia eller på TF etter endt tid som stipendiat. Blant de 14 som har fått mye eller
litt hjelp til å søke nye midler, oppgir 10 stykker (av 21) at de ser for seg å jobbe i akademia
mens bare 2 (av 6) ser for seg å jobbe på TF. Det kan imidlertid se ut til å være en tendens til
at stipendiater har fått mer hjelp de siste årene enn tidligere. I gruppa av de som oppgir at de
har fått litt eller mye hjelp finner vi hele 7 av 12 som har disputert for fem år siden eller
mindre, det vil si 58,3 %. Blant de som har disputert for seks år siden eller mer, er det fem av
14 som oppgir at de har fått litt eller mye hjelp, det vil si 33.3 %.
23 Her er alle respondenter regnet med, også de som ikke har disputert enda, ettersom to av disse også svarer at
der har fått mye eller litt hjelp.
48

2.8. Kjønnsbalansen på TF
2.8.1. Hvorfor har TF dårlig kjønnsbalanse? (6.1)
Det nest siste temaet i spørreundersøkelsen var respondentenes forklaringer på
kjønnsbalansen på TF. Respondentene ble gjennom følgende åpne spørsmål invitert til å
formulere egne svar: TF har den laveste andelen kvinner blant de faste vitenskapelige ansatte
blant alle fakulteter ved UiO. Hva mener du dette skyldes? I fortsettelsen skal jeg kort
oppsummere hvilke typer svar som ble gitt. Det er imidlertid viktig å understreke at denne
typen åpne spørsmål gir svar av en mer kvalitativ karakter. Svarene som blir sitert i
fortsettelsen skal leses som uttrykk for den enkeltes meninger, fortolkninger og/eller
erfaringer. Jeg har ikke grunnlag for å vurdere hvor «korrekte» de ulike forklaringene er, med
unntak av at numeriske forhold indikerer at den første forklaringstypen som omtales under har
en hel del for seg. Jeg mener imidlertid, som nevnt tidligere, at respondentene på denne
undersøkelsen har en type erfaringsbakgrunn som gjør det relevant å ta deres innspill til
forklaringer på alvor.
Noen av forklaringene som skisseres i fortsettelsen overlapper hverandre og flere
respondenter oppgir flere ulike forklaringer. Hovedparten av forklaringene kan imidlertid
sorteres inn under fire typer forklaringer. Den første og mest utbredte typen forklaringer viser
til historiske forhold og naturlig treghet. Denne typen svar legger til grunn at det har vært
liten utskiftning blant de ansatte, at akademia generelt er et tregt system, og at det følgelig tar
og vil ta lang tid å endre kjønnssammensetningen blant ansatte. Dessuten blir det framhevet at
det har vært få kvalifiserte kvinner innen teologien og at det derfor ikke har vært kvinner å
ansette i faste stillinger. Denne typen forklaring minner om «etterslepshypotesen» som jeg har
omtalt tidligere. Den impliserer at den lave andelen kvinner ikke skyldes vonde eller liten
vilje, det skyldes kun naturlige forhold. Enkelte respondenter framhever også at TF viser stor
vilje til å endre på kjønnsbalansen. Følgende svar illustrerer denne typen forklaringer:
«Fram til for bare ca. 15 år siden var det kun 3-4 kvinner med teologiske doktorgrad i Norge.
Samtidig har det vært få nytilsettinger ved fakultetet siden da. Kjønnsbalansen vil endre seg
etter hvert, når mennene i faste stillinger går av og nye skal tilsettes.»
«Få faste ansettelser. Dette er trege systemer. Det krever tid for at flere kvinner skal bygge opp
faglige kompetanse i et fag som historisk har vært mannsdominert.»
Den andre typen forklaringer forekommer omtrent like hyppig som den forrige og
viser til mannskultur og/eller en patriarkalsk/antifeministisk fagtradisjon ved fakultetet.
49

Denne typen forklaringer knyttes både til faglige og utenomfaglige sider ved fakultetet. Noen
peker på at både TF og teologien generelt er preget av patriarkalske tradisjoner, at teologien
som fag har vært preget av menn og at feministiske perspektiver har vært og fortsatt blir
nedprioritert. Andre knytter det patriarkalske og antifeministiske til en mer uformell kultur
ved fakultetet, og beskriver TF som svært mannsdominert og preget av «mannskultur».
Følgende svar illustrerer denne typen forklaringer:
«Det er en mannskultur av dimensjoner på TF som de menn som er her er helt blinde for at
eksisterer. Helt blinde. De mener det vel, men er helt blinde i sitt eget interne mannsmiljø og
har verken innsikt eller forståelse for betydningen av kjønn: ikke faglig i tekstene/materialet,
ikke på jobb, i relasjonene og i maktstrukturene som vedlikeholdes».
«Teologistudiets historiske tradisjon som et embedsstudium. Tradisjonelt et studium for
«eliten», ikke «bøndene», og dermed en lang historie med en bestemt mannskultur. Dette sitter
på en måte i veggene. Har å gjøre med en kultur. Dette stikker dypere enn at fakultetet uttalt er
opptatt av feministperspektiver/kjønnsperspektiver osv.»
Denne typen forklaringer peker ikke kun på «mannskultur» blant de ansatte, men kan også
handle om at stipendiater blir del av kulturen og på et vis «smittet» av denne typen
holdninger, slik dette svaret illustrerer:
«Grunnet fakultetets historiske arv, er det mange menn i rekrutteringsprosesser som bærer på
en «følelse av berettigelse»; de opplever at de har rett på en jobb der. Kvinner er nykommere i
teologien så de har ikke denne «følelsen» i samme grad.»
Den tredje typen forklaringer viser til fakultetets rekrutteringspolitikk og først og
fremst mangelen på en klar rekrutteringspolitikk. Denne forklaringen forutsetter, i likhet med
den første, at det ikke er vond vilje fra fakultetets side at det er en så lav andelen kvinner blant
faste ansatte, men at det blant annet skyldes svak rekrutteringspolitikk og manglende
prioriteringer og planlegging fra ledelsens side. Rekrutteringen blir beskrevet som tilfeldig og
flere respondenter mener at dette, sett i sammenheng med andre forhold ved fakultetet, ser ut
til å ramme kvinner hardest. Denne forklaringen kan ses i sammenheng med den foregående
ettersom en eventuell mangel på rekrutteringspolitikk også kan ses som uttrykk for mangel på
likestillingspolitisk bevissthet og engasjement.
Den fjerde typen forklaringer beskriver TF som en uformell organisasjon hvor
maktforhold og beslutningsprosesser er lite gjennomsiktige. Denne forklaringen kan på den
ene siden ses i sammenheng med forrige forklaring, som i det første sitatet under, eller i
50

sammenheng med den andre forklaringen over. Men denne forklaringen står også på egne ben
og knyttes ikke nødvendigvis til de foregående. Denne typen forklaringer er mer sammensatt
og jeg viser derfor flere eksempler:
«Det er en blanding av mangelen på bevisst rekrutteringspolitikk og en svært ubevisst
uformell rekrutterings- og ansettelsespraksis som har privilegert menn.»
«Homososial rekruttering og manglende bevissthet (eller vilje til bevissthet) om kjønn. Menn
favoriseres på alle nivåer på ‘automatiske måter’, særlig i uformelle fora (som det er mange
av). TF trekker på en dobbelt patriarkalsk tradisjon: Både kirken og akademia.»
«Hvis man ser på ansettelsene som har skjedd de siste tiårene har det vel vært konflikter og
problemer knyttet til de fleste. Flere har for eksempel blitt ansatt fordi de har gått for lenge i
midlertidighet og dermed sklidd inn uten reell utlysning. Jeg tror det er mye «fiksing» og da er
det sjelden kvinnene som når fram.»
«Det virker for meg som en kultur av skjulte avgjørelsesprosesser som ligger litt i forkant av
de formelle, i praksis slår ut til menns fordel. Denne typen kultur opplever jeg at det er svært
mye av på TF.»
«Det kan dessuten virke som om menn bygger en form for nettverk som det er vanskelig for
kvinner å bli del av eller gjennomskue»
Den typen maktforhold og beslutningsprosesser som beskrives i denne siste forklaringen kan i
prinsippet også ramme mannlige rekrutter som ikke er del av eventuelle uformelle
beslutningsfora. Samtidig som den typen uformell «fiksing» som beskrives i prinsippet også
kan virke til kvinners fordel.
I tillegg til de fire typene forklaringer som er beskrevet over, er det et par respondenter
som peker på at fakultetets faglige prioriteringer ser ut til å slå uheldig ut for kvinnelige
rekrutter. Videre er det en av respondentene som lurer på om forklaringen kan være at kvinner
fortsatt i mindre grad enn menn velger «karrieretunge yrker». En annen respondent, som
nevner flere av forklaringene omtalt over, kommenterer at «denne strukturen gir meritokratiet
mindre spillerom». På denne måten impliserer vedkommende at kvinner ikke nødvendigvis
når opp selv om de skulle være godt kvalifisert.
Av hensyn til respondentenes anonymitet har jeg ikke oppgitt informasjon om hvem
sitatene over stammer fra med hensyn til kjønn, fagtilhørighet, når/om vedkommende har
disputert eller hva de har svart på andre spørsmål i undersøkelsen. Dette var heller ikke
informasjon jeg selv satt med, da jeg valgt ut sitater som kunne illustrere de ulike
forklaringstypene. Analysene tok utgangspunkt i en utskrift av alle svarene kun på spørsmål
51

6.1 som ikke viste informasjon om hva respondentene hadde krysset av for på andre spørsmål.
Da jeg etterpå koplet de svarene hadde valgt ut med de respektive respondentenes kjønn, viste
det seg at kun ett av svarene jeg hadde valgt ut stammet fra en mannlig respondent. Dette
viste seg å samsvare godt med alle svarene sett under ett i den forstand at de mannlige
respondentene først og fremst oppgir naturlig treghet og historiske forhold som forklaring,
samt manglende rekrutteringspolitikk ved fakultetet, mens kvinnene viser til flere
forklaringstyper. Mennene svarer dessuten generelt kortere og mindre engasjert enn kvinnene
på dette spørsmålet og fire av de mannlige respondentene svarer kort og godt «vet ikke».
2.8.2. Tror du kjønnsbalanse vil endre seg de nærmeste 5 årene?(6.2)
Som det framgår av tabellen over har drøyt halvparten av respondenten svart «ja» på
spørsmålet om de tror kjønnsbalansen blant de faste vitenskapelig ansatte på TF vil endres i
løpet av de nærmeste 5 årene. Det er imidlertid mange som er usikre på om det vil komme
endringer og fire respondenter svarer «nei». La oss kort se på hvem som svarer hva: Det er en
noe større andel menn enn kvinner som tror det vil skje endringer: 12 menn og 10 kvinner, det
vil si henholdsvis 66,7 % blant mennene og 43,5 % blant kvinnene. Blant de fire som svarer
«nei» er det en mann og tre kvinner. Følgelig er det fem menn og 10 kvinner som krysser av
for «usikker», henholdsvis 27,8 % og 43,5 %. Kort sagt har kvinnene i mindre grad enn
mennene tro på at det kommer til å skje endringer i kjønnsbalansen på TF i løpet av de
nærmeste fem årene.
Hvis vi ser på den faglige tilknytningen til de som svarer «ja» er det de med
tilknytning til systematisk teologi som peker seg ut som mest optimistiske; syv av åtte kvinner
og seks av åtte menn med tilknytning til systematisk teologi har svart dette. Hvis vi ser på de
som har svart «nei» og «usikker» under ett, viser det seg at syv av åtte respondenter med
tilknytning til bibelfag er blant disse, inkludert alle de fem kvinnene. Fire av de fem kvinnene
52

som er knyttet til fagområdet religion og samfunn er også blant disse. Når det gjelder om/når
respondentene har disputert, er gruppa av de som ikke har disputert enda relativt optimistiske
med tanke på endringer. Ni av 14 har svar «ja» på spørsmålet om det vil skje endringer i
kjønnsbalansen ved fakultetet i løpet av de nærmeste 5 årene. Gruppa av de som disputerte for
11 år siden eller mer, er minst optimistiske. Blant disse har seks av ni svart «nei» eller
«usikker».
I spørsmål 6.3 og 6.4 ble respondentene invitert til å begrunne svaret sitt i spørsmål
6.2, det vil si hvorfor de eventuelt tror kjønnsbalansen på TF vil endres i løpet av de nærmeste
5 årene, eller hvorfor de eventuelt tror den ikke vil endres. Disse svarene gjentar i stor grad
forklaringene fra spørsmål 6.1 som er beskrevet over, så dette går jeg ikke nærmere inn på.
2.9. Kjønn og kjønnsperspektiver i egen forskning
Avslutningsvis i undersøkelsen ble respondentene spurt om de selv hadde tematisert kjønn
og/eller hadde anvendt kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver i avhandlingsarbeidet.
Hensikten med å stille to separate spørsmål var å få mest mulig presis informasjon om dette.
Som det framgår i tabellene under er det, som forventet, en del som oppgir at de har tematisert
kjønn selv om de ikke har anvendt kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver. Dette illustrerer
at en tematisering av kjønn, knyttet til for eksempel forskjeller mellom kvinner og menn i
kirkehistorien eller i bibeltekster, ikke nødvendigvis innebærer at man også anvender
kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver for å drøfte denne typen forskjeller. De to parallelle
spørsmålene som skal drøftes i fortsettelsen, kan ses i sammenheng med diskusjonen
innledningsvis omkring hva som er de sentrale spørsmålene knyttet til kjønnsbalanse. Enkelt
sagt: Er det antallet forskere av hvert kjønn som er vesentlig eller er det antallet forskere (av
begge/alle kjønn) som anvender kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver i sin forskning?
2.9.1. Har du tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet?(6.5)
53

Halvparten av respondentene svarer at de har tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet sitt. Blant
disse er det 14 kvinner og 7 menn. Det er ikke overraskende at det er en større andel kvinner
enn menn som svarer «ja» på dette spørsmålet ettersom «kjønn» i stor grad har blitt assosiert
med «kvinne» mens menn tradisjonelt oppfattes som «mennesker» og som
«(kjønns)nøytrale». Følgelig er det også kvinner som i størst grad eksplisitt har tematisert
kjønn innen akademia. Andelen menn som oppgir at de har tematisert kjønn er imidlertid,
etter hva jeg kan forstå, påfallende høy. Til sammenligning har det for eksempel kun vært to
menn blant alle PhD-stipendiatene ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved UiO.
De høye tallene i denne undersøkelsen kan selvsagt ha sammenheng med tematikken for
undersøkelsen; det kan framstå som viktig og relevant å framheve egen interesse for kjønn i
nettopp denne sammenhengen. Men det er uansett grunn til å anta at det er en uvanlig høy
andel mannlige stipendiater, sammenlignet med andre fakulteter, som oppgir at de har
tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet. Andelen er også svært høy blant kvinnene ettersom
hele 60,9 % (14 av 23) oppgir at det har tematisert kjønn.
Ettersom det er så pass mange som svarer ja på dette spørsmålet er det rimeligvis en
ganske stor andel innen alle fagområder. Det er imidlertid noen forskjeller mellom de ulike
fagområdene. Seks av åtte respondenter med tilknytning til bibelfag svarer «ja» mens tallet
for kirkehistorie er to av åtte. Videre er det tre av fire innen profesjonsetikk, fem av syv innen
religion og samfunn, og åtte av de 17 som har krysset av for tilknytning til systematisk
teologi 24 .
2.9.2. Har du anvendt kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver? (6.6)
24 Alle de tre respondentene som har krysset av for tilknytning til to fagområder er i gruppa av dem som har
tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet.
54

Det er, ikke overraskende, langt færre som oppgir at de har anvendt
kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver i avhandlingsarbeidet sitt enn hva det er
respondenter som svarer at de har tematisert kjønn. 12 av de 13 som svarer «ja» på det siste
spørsmålet har også svart «ja» på det forrige (jf. 6.5). Det er fire menn og ni kvinner blant de
13 som har svart «ja» på dette spørsmålet. Selv om jeg ikke har dokumentasjon på dette, har
jeg et bestemt inntrykk av at dette tallet er svært høyt, ikke minst gjelder det andelen menn
som svarer «ja» på dette spørsmålet. Dette kan muligens ha sammenheng med at «feministisk
teologi» på mange måter anvender tilsvarende lesemåter som andre former for
«frigjøringsteologi», slik at mannlige stipendiater som jobber med ulike former for
maktkritisk teologi vil finne det naturlig også å anvende feministisk perspektiver på teologien.
Jeg kan ikke uten videre se for meg lignende paralleller innen andre fagområder, muligens
med unntak av forskere som anvender såkalt postkoloniale perspektiver. Den høye andelen
respondenter som svarer «ja» på dette spørsmålet kan også ha sammenheng med at
stipendiater som har brukt/bruker kjønnsteoretiske perspektiver vil være spesielt interessert i å
svare på en undersøkelse som denne. Ettersom svarprosenten generelt er svært høy er det
imidlertid ikke rom for stor overrepresentasjon av denne typen respondenter.
Når det gjelder faglig tilknytning er det fire av åtte med tilknytning til bibelfag og åtte
av 17 med tilknytning til systematisk teologi som oppgir at de har anvendt
kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver, hvorav to systematikere som også oppgir
tilknytning til et annet fagområde. Den siste som har svart «ja» er tilknyttet religion og
samfunn. Ingen av de tre med tilknytning til profesjonsetikk som svarte at de hadde tematisert
kjønn, svarer at de har anvendt kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver.
Som vi har sett tidligere var det 11 respondenter som svarte at de opplevde at egne
faglige interesser har lav status ved fakultetet (jf 3.4). Fem av disse har svart at de har anvendt
kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver i avhandlingsarbeidet. Alle disse fem er kvinner.
Det vil si at blant de ni kvinnene som svarer at de har anvendt denne typen perspektiver svarer
fem av dem at de opplever at deres faglige interesser har «lav status» ved fakultetet.
Hvis vi ser spørsmålet om kjønnsperspektiver i sammenheng med spørsmålene om
forventninger til framtiden, viser det seg at syv av de 13 som svarer at de har brukt
kjønnsperspektiver også svarer «ja» på spørsmålet om de ser for seg en framtid i akademia.
Det er kun en av de mennene som har anvendt kjønnsperspektiver som svarer «ja» på
spørsmålet om han ser for seg å jobbe i akademia etter endt tid som stipendiat. Blant kvinnene
er det tilsvarende tallet derimot seks stykker. Som vist tidligere var det naturlig nok færre som
svarte at de så for seg en framtid på TF enn hva det var som så for seg en framtid i akademia.
55

Denne forskjellen var spesielt stor blant kvinnene der henholdsvis 14 svarte ”ja” angående
akademia mens kun 2 svarte ”ja” angående en framtid på TF (jf. 5.1 og 5.2). Til sammen seks
respondenter svarte ”ja” på spørsmålet om de ser/så for seg en framtid på TF, hvorav fire
menn og to kvinner. Tre av disse seks oppgir at de har anvendt kjønnsteoretiske/feministiske
perspektiver i avhandlingsarbeidet sitt. Begge kvinnene som svarte ”ja” på spørsmål 5.2 er
blant disse. Kort oppsummert er det med andre ord ikke slik at det å anvende
kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver i seg selv gjør at TF ikke framstår som en mulig
arbeidsplass i framtiden.
Under spørsmål 5.3 ble respondentene spurt om de hadde fått hjelp av veileder eller
andre vitenskapelig ansatte på TF til å søke nye forskningsmidler. Det var tre som svarte at de
hadde fått ”mye hjelp”. Ingen av disse oppgir at de har tematisert kjønn eller har anvendt
kjønnsteoretiske perspektiver. Blant de 11 som oppga at de hadde fått ”litt hjelp” er det
imidlertid fire som svarer ”ja” på spørsmålene om kjønn og kjønnsteoretiske perspektiver.
Dette innebærer at en like stor andel av de som har anvendt kjønnsteoretiske perspektiver har
fått ”litt hjelp” som andelen av alle respondentene sett under ett.
Hvis vi ser spørsmålet om kjønnsteoretiske/feministiske perspektiver i sammenheng
med om/når respondenten har disputert, viser det seg at de som har svart ”ja” på dette
spørsmålet fordeler seg helt jevnt på de ulike gruppene. Det er ingen tidsperiode som peker
seg ut med hensyn til at flere eller færre har anvendt denne typen perspektiver.
2.10. Oppsummering
Spørreundersøkelsen til tidligere og nåværende stipendiater på TF tilbyr etter mitt syn en
rekke interessante innspill til å forstå ulike forhold ved fakultetet. Jeg antar at ulike
fagpersoner, fagmiljøer og organer ved TF vil kunne finne ulike elementer ved undersøkelsen
interessante og jeg vegrer meg derfor litt for å henlede oppmerksomheten på noen få sider ved
undersøkelsen. I tråd med rapportens hovedspørsmål vil jeg imidlertid helt kort oppsummere
de delene av undersøkelsen som mest eksplisitt kan tilby mulige svar.
På mange av spørsmålene i undersøkelsen er det små forskjeller mellom hvordan
kvinner og menn svarer. Ettersom det er få respondenter er det viktig å ikke legge vesentlig
vekt på svar med små forskjeller. Det er først og fremst to spørsmål hvor det framkommer
tydelige kjønnsforskjeller og begge spørsmålene har stor relevans med hensyn til rapportens
hovedspørsmål. For det første er det en tydelig forskjell mellom kjønnene på spørsmålet om
hvilken status de opplever/opplevde at deres faglige interesser har/hadde ved fakultetet. Her er
det en betydelig større andel kvinner enn menn som oppgir at deres egne faglige interesser har
56

lav status ved fakultetet, henholdsvis ni kvinner og kun to menn. Tallene tilsvarer en andel på
39,1 % av kvinnene og 11,1 % av mennene. Ettersom en høy andel av de kvinnelige
respondentene (47,8 %) oppgir at de har følt seg godt ivaretatt på fakultetet kan dette indikere
at kvinnelige stipendiater på den ene siden kan føle seg godt ivaretatt på fakultetet på et mer
generelt plan, for eksempel knyttet til arbeidsforhold, veiledning og hyggelige kollegaer,
mens de på den andre siden kan oppleve at deres konkrete faglige arbeid og interesser har lav
status og gir dem liten faglig kredibilitet. Det er nærliggende å anta at en opplevelse av at ens
eget faglige arbeid har lav status ved fakultetet – og i det kan det for eksempel ligge en følelse
av at arbeidet ikke oppfattes som interessant eller viktig, som «sentralt» innen teologien eller
som «godt nok» – over tid kan lede til at en ikke ser seg selv som en framtidig forsker på TF.
Blant de ni kvinnene som svarer at deres faglige interesser har lav status oppgir hele syv av
dem at de har blitt møtt med «liten interesser» blant faste vitenskapelige ansatte. På
spørsmålet om hvordan de har blitt møtt av andre stipendiater, svarer imidlertid seks stykker
«middels interesse» og tre stykker «liten interesse» (jf 2.5.2.). De faste vitenskapelig ansattes
interesse ser med andre ord ut til å veie tyngst for hvordan statusen på eget arbeid vurderes.
For det andre viser undersøkelsen en interessant forskjell mellom kvinner og menn når
de svarte på sine framtidsplaner knyttet til arbeid i akademia versus på TF. Mens de mannlige
respondentene svarte relativt likt på disse to spørsmålene var det en markert forskjell mellom
svarene blant kvinnene. Det var en høyere andel kvinner enn menn som svarte ubetinget «ja»
på spørsmål om de så for seg å jobbe i akademia etter tiden som stipendiat på TF (60,9 %
versus 38,9 %), mens det var en noe lavere andel kvinner enn menn som svarte ubetinget «ja»
på spørsmål om de så for seg å jobbe på TF etter tiden som stipendiat (8,7 % versus 22,2 %).
Hele 14 av 23 kvinner svarte ”ja” på spørsmålet om de ser for seg en framtid i akademia mens
kun to svarer ”ja” på spørsmålet om en eventuell framtid på TF (jf. 2.7.1. og 2.7.2.). Disse
tallene kan på den ene siden tolkes i lys av at flere kvinner enn menn føler at deres faglige
interesser har lav status (jf over) og at de følgelig kan komme til å gå ut i fra at de uansett ikke
vil få anledning til å jobbe på TF i framtiden. På den andre siden kan tallene tolkes som et
uttrykk for at tidligere og nåværende kvinnelige stipendiater rett og slett ikke oppfatter TF
som et attraktivt arbeidssted og at de aktivt søker seg bort derfra. Denne tolkningen støttes av
at en så høy andel av dem svarer entydig at de ser for seg å jobbe i akademia (underforstått et
annet sted enn TF) etter tiden som stipendiat på TF.
Kort oppsummert er det mulig å antyde at undersøkelsens mer generelle spørsmål gir
mindre kjønnsforskjeller enn mer konkrete, spesifikke spørsmål. Dette kan indikere at
kvalitative intervjuer ville kunne fått fram større kjønnsforskjeller i svarene enn hva denne
57

spørreundersøkelsen har fått. I tillegg vil kvalitative intervjuer selvsagt kunne få fram en
annen type «tykk» beskrivelse av de aktuelle forhold og tilby bedre forståelse av hva som
ligger bak den enkeltes svar. Det er en typisk utfordring ved spørreundersøkelser at man ikke
kan vite sikker hva den enkelte respondent legger i for eksempel det å bli «godt ivaretatt»
eller å bli møtt med «mye» eller «liten» interesse av vitenskapelig ansatte. I så måte ligger det
subjektive vurderinger bak mange av svarene i en spørreundersøkelse som denne. Samtidig er
det ofte en risiko for at kvalitativ forskning basert på relativt få intervjuer, blir avvist som
uttrykk for særskilte og lite represenative meninger og erfaringer. Jeg mener derfor det har
vist seg nyttig i denne sammenhengen å gjennomføre en spørreundersøkelse framfor å gjøre
kvalitative intervjuer.
I tillegg til de to temaområdene som er omtalt over, hvor det trer fram tydelige
kjønnsforskjeller, er det verdt å merke seg en kjønnsforskjell når det gjelder hvordan
respondentene svarer på spørsmålet om hvorfor TF har lav andel kvinner blant faste
vitenskapelig ansatte. Generelt sett svarer mennene kortere og mindre engasjert enn kvinnene.
Dette kan, litt på spissen, leses som et uttrykk for at spørsmålet om lav andel kvinner blant
faste vitenskapelig ansatte først og fremst oppfattes som kvinnenes eget anliggende.
58

3. Kjønn i pensum
3.1. Innledning
Pensumtekster på TFs studietilbud kan ses på som et uttrykk for fakultetets faglige
prioriteringer. Det vil være et alt for omfattende arbeid å gå gjennom alle pensumlister for
studieemner ved TF for de siste 20 årene. Jeg har derfor valgt ut to sett med pensumlister som
kan gi en pekepinn på eventuelle endringer i fakultetets faglige fokus og prioriteringer i den
perioden. For det første har jeg valgt å studere pensumlister fra studieåret 1991/1992.
Pensumlistene ble revidert i denne perioden i forbindelse med at faget kristendomskunnskap
ble overført fra Religionshistorie på HF til Det teologiske fakultet. Samtidig ble kristendom
grunnfag felles første år for studenter som skulle ta profesjonsstudiet i teologi og
kristendomskunnskap mellomfag og/eller hovedfag. For det andre har jeg studert de aller
nyeste pensumlistene, det vil si lister for studieåret 2011/2012, samt pensumsliter for noen
valgemner som ble tilbudt året før men ikke dette året.
Gjennomgangen av de ulike emnene er relativt detaljert og kan nok være trøttende
lesning for de som ikke er spesielt interessert i akkurat dette. Flere av emnene som omtales i
fortsettelsen nevnes flere ganger ettersom de kan inngå i ulike studieløp. Dette gjør at teksten
blir skjemmet av en del gjentakelser. Jeg velger likevel å gjøre det på denne måten, for å gi
best mulig oversikt over det enkelte studietilbudet. Denne gjennomgangen er en relativt
overfladisk kartlegging og gir først og fremst en oversikt. Jeg presenterer i liten grad
fortolkninger. Avslutningsvis vil jeg kort sammenfatte gjennomgangen og peke på noen
forskjeller mellom de ulike studietilbudene.
Jeg har stilt følgende spørsmål til alle pensumlistene:
‣ Står det noe om kjønn (kjønnsperspektiver, kvinneteologi, feministisk teologi)?
‣ Hvor står det eventuelt noe om kjønn, det vil si under hvilken overskrift?
‣ Hvor mye står det om kjønn (antall sider)?
‣ Hva er det som står, i den grad det kan lese ut av titler som er oppgitt i
pensumlistene?
Her er jeg blant annet interessert i om tekstene fokuserer på kvinner, kjønn eller
feminisme.
‣ Er tekstene om kjønn obligatoriske eller valgbare og kan man eventuelt gå
gjennom et helt studieforløp uten å lese om kjønn?
59

3.2. Pensum på TF 1991/1992
3.2.1. Kristendomskunnskap grunnfag og mellomfag
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten for grunnfag.
Mellomfaget besto av to obligatoriske fellespensa a 400 sider og to valgfrie særpensa
som velges fritt blant de 36 emner som er oppgitt. I det ene obligatoriske pensumet som har
overskriften «Nytestamentlig teologi og metode», inngår en tekst av E. S. Fiorenza: «Toward
a Feminist Critical Method» fra boka In Memory og Her. A Feminist Theological
Reconstruction of Christian Origins (1983, s. 41-67). I det andre obligatoriske pensumet
«Hermeneutikk (teologiske grunnlagsproblemer)» omtales ikke kjønn.
De 36 valgemnene er organisert under seks overskrifter. Under overskriften
«Kirkehistorie og konfesjonskunnskap» er «Kvinnen i kirkens historie» oppgitt som det sjette
av seks alternativer om tales slik:
«Emnet omfatter en teologiske/kirkehistorisk drøftelse av kvinnens stilling fram til i dag.
Emnet kan utvides til å omfatte hele det valgfrie særpensum på mellomfagstillegget».
Under overskriften «Etikk og livssynsorientering» er «Samlivsetikk» ett av alternativene.
Emnet beskrives slik:
«Emnet omfatter ulike etiske og livssynsmessige aspekter ved kjærlighets- og
samlivsproblematikken (fellesskap, troskap, seksualitet, familieplanlegging, likestilling,
ekteskap, skilsmisse etc.)»
3.2.2. Kristendomskunnskap hovedfag (1991)
Pensum for hovedfag er todelt. Den første delen heter «Det nye testamente» og under
overskriften «Det nye testamente i sin omverden, religiøst og litterært.» skulle studentene lese
deler av boka In memory of Her. A Feminist Theological Reconstruction of Christian Origins
av E. S. Fiorenza (s. 97-342, totalt 245 sider). Her brukes med andre ord den samme boka
som på mellomfag men sideutvalget er annerledes og større her.
Den andre delen av hovedfaget hadde overskriften «Kristendommens ideinnhold og
alminnelig religionsfilosofi». Denne delen er delt inn i fem emner. Under overskriften “Etikk
og religionsfilosofi leses «to artikler om menneskesyn i kvinneteologiske perspektiv»:
K. Børresen: «Kvinnnor och männ i skapelsen och kyrkan» (1984) og C. P. Christ:
«Nothingness, Awakening, Insight, New Naming» (1980) (til sammen 26 s). Det siste av de
fem emnene er et valgemne og her er feministisk teologi/kvinneteologi ikke foreslått som
alternativ. Det åpnes imidlertid for at man kan legge opp et «prosjektemne». Her står det at
60

man «Gjennom dette emnet ønsker [man] å fange opp andre tidsaktuelle problemstillinger» og
jeg vil anta at dette kunne åpne opp for et emne som tematiserte kjønn.
3.2.3. Profesjonsstudiet i teologi
Systematiske teologi
Under overskriften «Hermeneutikk» leses følgende tekst: Rosemary Radford Ruether:
«Sexism and God-Language: Male and Female Images of the Divine», fra boka Sexism and
Godtalk. Toward a Feminist Theology (1983, s 47-71, 25 s).
Studentene kan velge emnestudium eller spesialoppgave og står her i prinsippet fritt til
å velge å fokusere på kjønn/feministisk teologi. Dersom studenten velger fordypningsstudium
uten spesialoppgave skal vedkommende velge et spesialiseringspensum innen ett av følgende
fire temaer: dogmatikk, etikk, økumenikk og misjonsvitenskap.
Kirkehistorie
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
Det gamle testamentet
Fellespensumet består av tre deler:
1. Eksegese
2. Israels historie
3. Bibelteologi. Under dette punktet er det oppgitt to tekster, en for «generell» bibelteologi og en
for «kvinneteologi»: A. Brenner: The Israelite Woman: Social Role and Literary Type in
Biblical Narrative (1985, 144 s)
Når det gjelder studentenes valgfrie spesialiseringspensum (2000 sider) er det oppgitt ni
valgmuligheter. Ingen av disse tematiserer kjønn/kvinne/feminisme. Det er imidlertid verdt å
merke seg at det allerede i beskrivelsen av embetsstudiet fra 1990, det vil si før revideringen,
ble påpekt at «Til bibelteologi hører også kjennskap til gammeltestamentlig kvinneteologi».
Dette viser på den ene siden at kjønn ble tematisert i teologistudiet allerede før 1991. På den
andre siden indikerer termen «kvinneteologi» at all annen teologi implisitt kunne forstås som
«manneteologi».
Det nye testamentet
I de kopiene jeg har av gamle pensumlister mangler dessverre Det nye testamentet for
studieåret 1991/1992. I beskrivelsen av det nye testamentet i studieplanen fra 1990 står det
ikke noe om feministiske eller kvinneteologiske perspektiver. Det er imidlertid grunn til å
61

anta at pensum for det nye testamentet for profesjonsstudier var tilsvarende pensum for det
nye testamentet for hovedfag fra 1991. Se under for omtale av over.
3.3. Pensum på TF 2011/2012
3.3.1. Årsenhet i kristendom
Denne årsenheten består av fire obligatoriske emner og to valgemner.
TFF1001 - Kristendommens historie, høsten 2011 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1002 - Det flerreligiøse Norge, høsten 2011 (obligatorisk)
Studenter som tar dette emnet skal lese en tekst om kjønn på 10 sider: Grung, A. H. (2006),
”Religionsdialog og kjønn: Kan interreligiøse dialoger føre til større kjønnsrettferdighet?”, i
Norsk Tidsskrift for Misjon 3-4: 2006, s. 269-279 (i elektronisk tekstarkiv). Teksten står under
overskriften ”Religionspluralisme, religionssosiologi, religionsteori” (350 s) som er ett av tre
temaer på dette emnet.
I tillegg er det nærliggende å anta at følgende tekst også tematiserer kjønn, eller mer
presist kvinner i kirken: Elstad, H. (2011) "Ho var den første - femti år sidan Ingrid Bjerkås
vart ordinert" i Nytt Norsk kirkeblad 2011:3 ss. 5-13. Her leses med andre ord 10 eller 18
sider om kjønn/kvinner av et pensum som er totalt 1150 sider.
TFF1003 - Religion og etikk, våren 2012 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1004 - Bibelen - tekster og lesninger, våren 2012 (obligatorisk)
I pensumlisten for dette emne er det oppført en tekst med eksplisitt kjønnsperspektiv: Vander
Stichele, C. & Todd Penner (2009) Contextualizing Gender. Early Christian Discourse.
Thinking beyond Thecla (London New York: T & T Clack) (246 s.). Dette er imidlertid
sekundærlitteratur så det framgår ikke hvordan denne skal brukes; om hele boka skal lese eller
om den er et frivillig supplement til de andre to bøkene som også er oppført som
sekundærlitteratur til tekstene fra Det nye testamente. I emnebeskrivelsen står det ikke noe om
at kjønnsperspektiver inngår i det studenten vil lære, noe som kan tolkes som uttrykk for at
den aktuelle boka er valgbar heller enn obligatorisk.
62

RESA2001 - Islam kristendom og vesten, høsten 2011 (valgemne)
Emnet består av to grunnbøker (510 s), tekster fra Koranen (80 s.) og artikler (400 s).
Artiklene er delt inn i fem emner hvorav ett av disse er ”Kjønnsperspektiv på møtet mellom
islam, kristendom og Vesten”. Her inngår til sammen 9 tekster skrevet av 7 ulike forfattere,
alle kvinner. Det framgår ikke hvor mange sider disse artiklene teller men flere av dem er
korte. Tre av tekstene er debattinnlegg om det muslimske skautet på dagbladet.no. Tekstene
representerer det som kan kalles både feministisk perspektiv, kjønnsperspektiv og
kvinneperspektiv, uten at titlene gir grunnlag for å gå noe nærmere inn på innholdet i tekstene.
KRIS1245 - Østkirken i dag, høsten 2011 (valgemne)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
DIAK2001 - Bare et barn... - Barnet i diakoni, kirke og samfunn, høsten 2011 (valgemne)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFEXFAC03 – Ex. Fac., teologivarianten, høsten 2011 (valgemne)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
EXPHIL03 - Examen philosophicum, høsten 2011 (valgemne)
Her er pensum oppgitt som to UNIPUB-kompendier og det framgår ikke noe nærmere om
innholdet. I emnebeskrivelsen står det imidlertid følgende ”Ex.phil. II gir en systematisk
innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir
fremstilt fra et samtidsperspektiv.”
3.3.2. Teologi og kristendom (bachelor) – 3 år
Denne studieretningen leder frem til en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag med
fordypning i kristendom. I tillegg til 80-gruppen i kristendom skal studentene her velge en 40-
gruppe fra et annet humanistisk eller samfunnsvitenskapelig fag. Dertil skal 40 studiepoeng
hentes fra valgfrie fagområder. I presentasjonen av studietilbudet står det at «Slik kan du selv
vinkle kristendomsstudiene inn mot kjønnsforskning, middelalderhistorie, kunst - eller hva du
måtte være interessert i.» Her nevnes med andre ord «kjønnsforskning» som en mulig
vinkling og interesse i den innledende presentasjonen av studietilbudet.
1. semester
TFEXFAC03 – Ex. Fac., teologivarianten, høsten 2011 (valgemne)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
63

TFF1001 - Kristendommens historie, høsten 2011 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1002 - Det flerreligiøse Norge, høsten 2011 (obligatorisk)
Studenter som tar dette emnet skal lese en tekst om kjønn på 10 sider: Grung, A. H. (2006),
”Religionsdialog og kjønn: Kan interreligiøse dialoger føre til større kjønnsrettferdighet?”, i
Norsk Tidsskrift for Misjon 3-4: 2006, s. 269-279 (i elektronisk tekstarkiv). Teksten står under
overskriften ”Religionspluralisme, religionssosiologi, religionsteori” (350 s) som er ett av tre
temaer på dette emnet.
I tillegg er det nærliggende å anta at følgende tekst også tematiserer kjønn, eller mer
presist kvinner i kirken: Elstad, H. (2011) "Ho var den første - femti år sidan Ingrid Bjerkås
vart ordinert" i Nytt Norsk kirkeblad 2011:3 ss. 5-13. Her leses med andre ord 10 eller 18
sider om kjønn/kvinner av et pensum som er totalt 1150 sider.
2. semester
TFF1003 - Religion og etikk, våren 2012 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1004 - Bibelen - tekster og lesninger, våren 2012 (obligatorisk)
I pensumlisten til dette emnet er det oppført en tekst med eksplisitt kjønnsperspektiv: Vander
Stichele, C. & Todd Penner (2009) Contextualizing Gender. Early Christian Discourse.
Thinking beyond Thecla (London New York: T & T Clack) (246 s.). Dette er imidlertid
sekundærlitteratur så det er framgår ikke hvordan denne skal brukes; om hele boka skal lese
eller om den er et frivillig supplement til de andre to bøkene som også er oppført som
sekundærlitteratur til tekstene fra Det nye testamente. I emnebeskrivelsen står det ikke noe om
at kjønnsperspektiver inngår i det studenten vil lære, noe som kan tolkes som uttrykk for at
den aktuelle boka er valgbar heller enn obligatorisk.
EXPHIL03 - Examen philosophicum, høsten 2011 (valgemne)
Her er pensum oppgitt som to UNIPUB-kompendier og det framgår ikke noe nærmere om
innholdet. I emnebeskrivelsen står det imidlertid følgende ”Ex. Phil. II gir en systematisk
innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir
fremstilt fra et samtidsperspektiv.”
64

3. semester
Studentene skal velge to 40-gruppe emner og i tillegg ett valgemne i teologi og kristendom.
Studentene kan velge en rekke ulike emner som tilbys ved UiO. For emner som tilbys på TF,
se under.
4. semester
Studentene skal velge to emner fra 40-gruppen i tillegg til ett obligatorisk emne.
KRIS2001 - Bibelske tekster, våren 2012 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
5. semester
To frie emner og ett obligatorisk emne.
KRIS3001 - Livstolkning og epokegjørende tekster, høsten 2011 (obligatorisk)
Dette emnet består av to deler. Del 1 har overskriften «Historiske perspektiv på bibel- og
livstolkning». Del 2 har overskriften «Bibel- og livstolkning i det 20.århundre». Del 2 består
av en grunnbok (Att tolka Gud i dag, Persson 1971), samt fire temaer hvor flere artikler
inngår. Ett av disse fire temaene er ”Feministiske lesemåter” og her skal studentene lese fire
artikler på til sammen 69 sider.
6. semester
To frie emner og ett valgemne i teologi og kristendom.
Valgemner
KRIS1245 - Østkirken i dag, høsten 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
DIAK2001 - Bare et barn... - Barnet i diakoni, kirke og samfunn, høsten 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
RESA2001 – Islam, kristendom og Vesten, høsten 2011
Emnet består av to grunnbøker (510 s), tekster fra Koranen (80 s.) og artikler (400 s).
Artiklene er delt inn i fem emner hvorav ett av disse er ”Kjønnsperspektiv på møtet mellom
islam, kristendom og Vesten”. Her inngår til sammen 9 tekster skrevet av 7 ulike forfattere,
alle kvinner. Det framgår ikke hvor mange sider disse artiklene teller men flere av dem er
korte. Tre av tekstene er debattinnlegg om det muslimske skautet på dagbladet.no. Tekstene
65

epresenterer det som kan kalles både feministisk perspektiv, kjønnsperspektiv og
kvinneperspektiv, uten at titlene gir grunnlag for å gå noe nærmere inn på innholdet i tekstene.
3.3.3. Religion og samfunn (bachelor) – 3 år
Denne studieretningen leder frem til en bachelorgrad i kultur- og samfunnsfag med
fordypning i religion og samfunn. Emnene 1. og 2. semester er identiske med det som er
beskrevet over som 1. og 2. semester på bacheloren i Teologi og kristendom.
3. semester
Studentene skal velge to 40-gruppe emner. I tillegg er følgende emne obligatorisk:
RESA2001 – Islam, kristendom og Vesten, høsten 2011
Emnet består av to grunnbøker (510 s), tekster fra Koranen (80 s.) og artikler (400 s).
Artiklene er delt inn i fem emner hvorav ett av disse er ”Kjønnsperspektiv på møtet mellom
islam, kristendom og Vesten”. Her inngår til sammen 9 tekster skrevet av 7 ulike forfattere,
alle kvinner. Det framgår ikke hvor mange sider disse artiklene teller men flere av dem er
korte. Tre av tekstene er debattinnlegg om det muslimske skautet på dagbladet.no. Tekstene
representerer det som kan kalles både feministisk perspektiv, kjønnsperspektiv og
kvinneperspektiv, uten at titlene gir grunnlag for å gå noe nærmere inn på innholdet i tekstene.
4. semester
Studentene skal velge to 40-gruppe emner. I tillegg skal de velge ett fritt emne som tilbys ved
TF.
5. semester
Studentene skal velge tre frie emner.
6. semester
Dette siste semesteret skal studentene ha to emner samt det som kalles
«bacheloroppgavetillegg». Ett emne er obligatorisk mens studentene har to valgalternativer
når det gjelder det andre emnet.
TFF3001 - Humanisme, sekularitet og religion, vår 2012 (obligatorisk)
Emnet består av tre deler. I pensumlistene for del 1 («Humanisme») og del 2 («Sekularitet»)
tematiseres ikke kjønn. Jeg anser det imidlertid som sannsynlig at kjønn tematiseres i del 2
selv om dette ikke framgår av pensumlisten.
66

I del 3, «Livssynsdebatt», inngår en artikkel av K. A. Møller, med tittelen
«Moderskabets frigjørelse» (11 s), trykket i Ebbestad Hansen, J-E. (Red.) Norsk tro og tanke,
Bind 2 (1998, Tano Aschehoug: Oslo). Her inngår også en tekst av Aa. Hanssten med tittelen
«Strøtanker» (7 s., trykket i samme verk som forrige tekst) som ikke usannsynlig tematiserer
kjønn eller «kvinnespørsmål». Studentene skal i tillegg lese følgende uttalelse fra Bispemøtet
(2001) “Den norske kirkes syn på homofile”(6 s., trykket i bind 3 av samme verk som
foregående tekster), samt en uttalelse fra Kirkemøtet i 2007 om ”Tilsetjing og vigsling i Den
norske kyrkja av homofile i partnarskap”. Tekster om seksualitet kan ofte sies å tematisere
kjønn indirekte, ettersom kjønn og seksualitet er nært beslektede temaer.
RESA3101 - Religion, politikk og makt
Studentene velger dette eller neste emne. Dette emnet er under utarbeiding og det foreligger
foreløpig ikke informasjon om pensum.
RESA3102 - Kjønnsperspektiver på religion
Dette emnet er også under utarbeiding og det foreligger foreløpig ikke informasjon om
pensum. Våren 2012 dekkes dette emnet av TFF3002: «Kjønnsperspektiv på religion og
teologi».
Eksempler på frie emner ved TF
TEOL2105 - Sanselighet og transcendens i kunst og kristendom, våren 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
KRIS2001 - Bibelske tekster, våren 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
3.3.4. Master i Kristendom (2 år)
1. semester
Dette semesteret består av ett valgemne (se under) og to obligatoriske emner.
KRIS4102 - Kristendommens idéinnhold og religionsfilosofiske tekster, høsten 2011,
(obligatorisk)
Emnet består av to deler. I del 1, med overskriften «Kristendommens ideinnhold», skal
studentene lese følgende tekst: Børresen, K. E. (1998) "Kjønn og religion" i Ruud, I.M. og
Hjelde, S. (red): Enhet i mangfold? 100 år med religionshistorie i Norge (Oslo. Tano
Aschehoug) s. 220-238.
67

I del 2, «Religionsfilosofiske tekster», er Hildegard von Bingen eneste kvinne av 10
personer/forfattere som er valgt ut. Studentene skal lese «Hildegard av Bingen. Hennes liv -
hennes verk. Introduktion och sammanställning av Hildegards texter» i «Boken om Guds
verk» ("Liber divinorum operum") av Bowie, F. og Davies, O. (1997, (Stockholm:Cordia) s.
104-118 (14 s.). Studentene kan velge å bruke deler av samme bok som sekundærlitteratur (s
15-72).
KRIS4105 - Vitenskapsteori og metode, høst 2011 (obligatorisk)
Dette emnet er delt inn i følgende tre deler:
Del 1: Generelt om teologi og religionsstudier, 377 s.
Del 2: Hermeneutikk og metode, 566 s.
Del 3: Feministiske teori/metode, 93 s.
Tekstene i del 3 kunne strengt tatt sortert under overskriften til del 2 ettersom de presenterer
feministisk hermeneutikk og feministisk vitenskapsteori/kritikk. Den inndelingen som er gjort
her bidrar på den ene siden til å synliggjøre/framheve feministisk teori/metode. På den andre
siden kan denne inndelingen sies å implisere at den hermeneutikken i del 2 er «ukjønnet» og
representerer allmenn, sentral og «vanlig» hermeneutikk mens den feministiske
hermeneutikken skilles ut som særegen og marginal/perifer.
2. semester
Dette semesteret består av ett valgemne (se under) og ett obligatoriske emne. Den siste
tredjedelen av semesteret skal brukes på masteroppgaven.
KRIS4104 - New Testament Theology, vår 2010 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
3. semester
Dette semesteret består av ett valgemne (se under). De øvrige to tredjedeler av semesteret skal
brukes på masteroppgaven.
4. semester
Hele dette semesteret skal brukes på masteroppgaven.
Valgemner høsten 2011
DIAK2001 - Bare et barn... - Barnet i diakoni, kirke og samfunn, høsten 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
68

DIAK4230 - Welfare State, Religion and Values, høst 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
RESA4211 - Islamsk teologi og filosofi: klassiske og moderne eksempler, høst 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
RRE4201 - Early Christian Liturgy, vår 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
CONT4101 - New Testament Contextual Theology, Jesus and the Kingdom of God
Dette emnet er delt i tre deler:
Del 1: New Testament texts studied in English:
Del 2: Biblical studies
Del 3: Contextual interpretation
I del 2 inngår følgende tekster som tematiserer kjønn/feministiske perspektiver:
Dube Shomanah, M. W., “Reading of Semoya: Batswana women’s interpretations of Mtt. 15:
21-28,” in Semeia 73: (1996), 111-130.
Fiorenza Elizabeth S., In memory of her: A feminist theological reconstruction of Christian
origins (New York: Crossroads, 1983), 105-154.
Hearon, H. and Wire, A.C.: “Women’s work in the Realm of God.” in: Beavis, M.A.
(ed.): The Lost Coin. Parables of Women, Work and Wisdom. London 2002. Sheffield
University Press. p. 136-157. (22 p.)
Dette tilsvarer tre av fem tekster i del 2. I del 3 inngår følgende tekst:
Dube Shomanah, M. W., “Jumping with fire,” in Feminist interpretation of the Bible and the
hermeneutics of liberation. Edited by Silvia Schroer and Sophia Bieternhard (London:
Sheffield Academic press, 2003), 60-76.
Dette oppsettet illustrerer at det kan være relevant å la tekster med kjønnsperspektiv inngå i
det generelle pensumet framfor å utskille det som et særegent emne (jf kommentar over).
3.3.5. Master i Religion og samfunn (2 år)
1. semester
Dette semesteret består av ett valgemne (se under) og to obligatoriske emner.
RESA4101 – Samtidsreligion, høst 2011 (obligatorisk)
Dette emnet er delt i tre deler hvorav de to første er fellespensum:
1. Bøker
2. Artikler
69

3. Valgfri monografi
Artiklene er delt inn i seks ulike temaer hvorav det siste temaet er «Kjønnsperspektiver på
samtidsreligion» (65 s). Her inngår følgende tekster:
Moghadam, V. M. (2005) Islamic feminism: its discontents and its prospects, International
Congress of Islamic Feminism(Barcelona, October 2005), 12s (i elektronisk tekstarkiv).
Salomonsen, J. (2003) "Feminisme, kjønn og tolkning: refleksjon over metodiske og teoretiske
problem og program i studiet av feministisk liturgi og ritualiserende kvinner" i Norsk
Teologisk Tidsskrift 2: 2003, s. 59-89 (i elektronisk tekstarkiv).
Woodhead, Linda (2007) ‘Gender Differences in Religious Practice and Significance’ i James
Beckford and N.J. Demerath (eds.) The Sage Handbook of the Sociology of Religion (London:
Sage), 20s (online artikkel )
I tillegg kan studentene velge følgende bok som sin valgfrie monografi:
Salomonsen, J. (2001) Enchanted Feminism. The Reclaiming Witches of San
Fransisco (London: Routledge)
RESA4102 - Vitenskapsteori og metode, høst 2011 (obligatorisk)
Dette emnet er delt i fire deler:
1: Metodepluralisme: religion, teologi, ritual, interreligiøse studier (ca. 220s)
2. Hermeneutikk, begrepshistorie og diskursanalyse (ca. 440s)
3. Feministisk teori/metode (ca. 90s)
4. Samfunnsvitenskapelig teori og metode (ca. 220s)
Del 3 består av følgende tekster:
Alcoff, Linda: "Gadamer’s Feminist Epistemology” " i Lorraine Code (red.): Feminist
Interpretations of Hans-Georg Gadamer,2003. University Park: Penn State University Press. s.
231-258. (28 s) (i kompendium)
Haraway, D. J. (1991) "Situated Knowledges. The Science Question in Feminism and the
Privilege of Partial Perspective" ISimians, Cyborgs and Women (London:Free Association Books)
s. 183-201 (I kompendium)(18s)
Longino, Helen: "Subjects, Power and Knowledge: Description and Prescription in Feminist
Philosophies of Science" i Alcoff, Linda og Elisabeth Potter, (red) : Feminist
Epistemologies, 1993. London: Routledge. 101-120. (I kompendium) (20 s.).
Irigaray, Luce: To Speak is Never Neutral, 2002. New York: Continuum. s. 247-258. (10s) (i
kompendium) Warnke, Georgia: "Feminism and Hermeneutics" i Hypatia , Volum 8 nr. 1, 1999. s.
81-98. (17s) (i kompendium)
70

2. semester
Dette semesteret består av to valgemne (se under). Den siste tredjedelen av semesteret skal
brukes på masteroppgaven.
3. semester
Dette semesteret består av ett valgemne (se under). De øvrige to tredjedeler av semesteret skal
brukes på masteroppgaven.
4. semester
Hele dette semesteret skal brukes på masteroppgaven.
Følgende valgemner blir undervist våren 2012:
RESA4208 - Interreligious Relations: Conflict and Dialogue, spring 2012
Dette emnet er delt i tre deler:
1. Books (ca 410 s)
2. Articles (ca. 350 s)
3. Elective study (ca. 250 s)
I del 2 inngår en bolk med overskriften «Gender perspectives», som består av 20 sider:
Grung, Anne Hege (2008), “Including Gender Perspective in Muslim-Christian Dialogue in
Europe and Scandinavia - A Disturbance to Bridge-Building or a Contextual Necessity?” in
Tormod Engelsviken (ed.), Mission to the world communicating the Gospel in the 21st century :
essays in honour of Knud Jørgensen (Regnum studies in mission; Oxford: Regnum), pp. 289-97.
(Fronter Text Archive)
King, Ursula: “Gender and Interreligious Dialogue”, Online document 2007 (12 pp)
RESA4212 - Islamsk mystikk i komparativt perspektiv, vår 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
MEVIT4113 - Medier og religion, vår 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
RESA4302 – Mastergradsoppgave
Dette er ikke et emne i vanlig forstand og her inngår ikke noe oppgitt pensum.
71

3.3.6. Master i profesjonsetikk og diakoni (2 år)
1. semester
All undervisning er obligatorisk dette første semesteret. Det innebærer to emner, ett
skriveseminar (5 studiepoeng) og ett emne som blant annet består av en byvandring (5
studiepoeng):
DIAK4230 - Welfare State, Religion and Values, høst 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
DIAK4210 – Profesjonsetikk, høst 2011
På dette emnet er følgende bok på pensum: Skærbæk, Eva (2002) Who cares: ethical
interaction and sexual difference (Halden: Høgskolen i Østfold). Boka er trolig knyttet til
temaet “Kjønn og omsorg”, som står oppført i oversikten over hva studentene lærer på dette
emnet, som det siste av ni hovedtemaer.
DIAK4220 – Skriveseminar, høst 2011 (5 studiepoeng)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten
Det er kun følgende tekst som er pensum på dette emnet:
Brodersen, Randi, Bråten, Fredrik, Reiersgaard, Anders, Slethei, Kolbjørn, Ågotnes, Knut
(2007) Tekstens autoritet. Tekstanalyse og skriving i akademia (Universitetsforlaget, Oslo)
DIAK4221 - Fra rom til rom 1, høst 2011 (5 studiepoeng)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
2. semester
Dette semesteret består av to obligatoriske emner. Den siste tredjedelen av semesteret skal
brukes på masteroppgaven.
DIAK4116 - Ledelse og etikk, vår 2012
I dette emnet inngår følgende tekster under overskriften «Kjønn og ledelse» (41 s):
Kvande, Elin. (2002), 'Kvinnelige mellomledere i grådige organisasjoner', in Jorun Solheim,
Anne Lise Ellingsæter, and Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 (eds.), Den Usynlige
hånd? kjønnsmakt og moderne arbeidsliv (Oslo: Gyldendal akademisk), 315-32. (17 s.)
Storvik, Aagoth Elise (2002), 'Ledelse revidert - kjønn ekskludert', Tidsskrift for
samfunnsforskning, (2), 219-43. (24 s) Online dokument
72

DIAK4223 – Citizenship, vår 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten
3. semester
Dette semesteret består av ett obligatorisk emne. De øvrige to tredjedeler av semesteret skal
brukes på masteroppgaven.
DIAK4222 - Fra rom til rom 2, høst 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten. I tillegg til det obligatoriske pensumet på 850 sider
velger studentene inntil 500 sider pensum som er relevant for arbeid med masteroppgaven.
Her går jeg ut i fra at det i prinsippet vil være mulig å velge tekster som tematiserer kjønn.
4. semester
Hele dette semesteret skal brukes på masteroppgaven.
3.3.7. Master i Intercontextual theology (2 år)
1. semester
Dette semesteret består av ett obligatoriske emne og to valgemner.
CONT4504 - Intercontextual Theology (I): Issues, Models and Theoretical Tools, Autumn
2011 (obligatorisk)
Dette emnet er delt i følgende seks deler:
1. Contextual theologies: Context, Method and Models
Her inngår følgende tekst:
Johnson, Elizabeth A. (1992), She who is: the mystery of God in feminist theological
discourse 25 (New York: Crossroad) ss. 124-149 (chapter 7 “Spirit-Sophia”). (25 s)
2. Intercontextual Theology: Methods and Issues:
3. Hermeneutical tools
4. Inter-religious perspectives
5. Globalization studies:
6. Theological Gender studies:
King, Ursula (1994), Feminist theology from the Third World: a reader (London:
SPCK/Orbis) ss. 1-22 (22 s.) (See above: Johnson, E.)
25 Merk her: Tittelen er skrevet feil. Det skal være She Who Is. The mystery of God in Feminist Theological
Discourse. Som tittelen står i pensumlisten er den noe misvisende.
73

2. semester
Dette semesteret består av ett obligatoriske emne og to valgemner.
CONT4605 - Master thesis seminar, spring 2012 (obligatorisk)
Dette emnet består av seks obligatoriske tekster og 500 sider valgpensum som skal være
relevant for masteroppgaven. En av de seks obligatoriske teksten er følgende: Phiri, I. A., and
Nadar, S. (2006), African women, religion, and health: essays in honor of Mercy Amba
Ewudziwa Oduyoye, Women from the margins series. Maryknoll, N.Y.: Orbis Books. 280 p
3. semester
Hele dette semesteret skal brukes på masteroppgaven.
4. semester
Hele dette semesteret skal brukes på masteroppgaven.
Valgemner høsten 2011
CONT4101 - New Testament Contextual Theology, Jesus and the Kingdom of God
Dette emnet er delt i tre deler:
Del 1: New Testament texts studied in English:
Del 2: Biblical studies
Del 3: Contextual interpretation
I del 2 inngår følgende tekster som tematiserer kjønn/feministiske perspektiver:
Dube Shomanah, M. W., “Reading of Semoya: Batswana women’s interpretations of Mtt. 15:
21-28,” in Semeia 73: (1996), 111-130.
Fiorenza Elizabeth S., In memory of her: A feminist theological reconstruction of Christian
origins (New York: Crossroads, 1983), 105-154.
Hearon, H. and Wire, A.C.: “Women’s work in the Realm of God.” in: Beavis, M.A.
(ed.): The Lost Coin. Parables of Women, Work and Wisdom. London 2002. Sheffield
University Press. p. 136-157. (22 p.)
Dette tilsvarer tre av fem tekster i del 2. I del 3 inngår følgende tekst:
Dube Shomanah, M. W., “Jumping with fire,” in Feminist interpretation of the Bible and the
hermeneutics of liberation. Edited by Silvia Schroer and Sophia Bieternhard (London:
Sheffield Academic press, 2003), 60-76.
Dette oppsettet illustrerer at det kan være relevant å la tekster med kjønnsperspektiv inngå i
det generelle pensumet framfor å utskille det som et særegent emne (jf kommentar over).
74

DIAK4230 - Welfare State, Religion and Values
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
RRE4203 - Minucius Felix's Octavius: Pagans and Christians, dialogue and polemic
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
3.3.8. Profesjonsstudiet i teologi
De to første semestrene er identiske med det to første semestrene til Bachelor i Teologi og
kristendom.
1. semester
TFEXFAC03 – Ex. Fac., teologivarianten, høsten 2011 (valgemne)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1001 - Kristendommens historie, høsten 2011 (obligatorisk)
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1002 - Det flerreligiøse Norge, høsten 2011 (obligatorisk)
Studenter som tar dette emnet skal lese en tekst om kjønn på 10 sider: Grung, A. H. (2006),
”Religionsdialog og kjønn: Kan interreligiøse dialoger føre til større kjønnsrettferdighet?”, i
Norsk Tidsskrift for Misjon 3-4: 2006, s. 269-279 (i elektronisk tekstarkiv). Teksten står under
overskriften ”Religionspluralisme, religionssosiologi, religionsteori” (350 s) som er ett av tre
temaer på dette emnet.
I tillegg er det nærliggende å anta at følgende tekst også tematiserer kjønn, eller mer
presist kvinner i kirken: Elstad, H. (2011) "Ho var den første - femti år sidan Ingrid Bjerkås
vart ordinert" i Nytt Norsk kirkeblad 2011:3 ss. 5-13. Her leses med andre ord 10 eller 18
sider om kjønn/kvinner av et pensum som er totalt 1150 sider.
2. semester
TFF1003 - Religion og etikk, våren 2012 (obligatorisk)
Totalt 1187 sider. Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
TFF1004 - Bibelen - tekster og lesninger, våren 2012 (obligatorisk)
I pensumlisten for dette emne er det oppført en tekst med eksplisitt kjønnsperspektiv: Vander
Stichele, C. & Todd Penner (2009) Contextualizing Gender. Early Christian Discourse.
Thinking beyond Thecla (London New York: T & T Clack) (246 s.). Dette er imidlertid
75

sekundærlitteratur så det er framgår ikke hvordan denne skal brukes; om hele boka skal lese
eller om den er et frivillig supplement til de andre to bøkene som også er oppført som
sekundærlitteratur til tekstene fra Det nye testamente. I emnebeskrivelsen står det ikke noe om
at kjønnsperspektiver inngår i det studenten vil lære, noe som kan tolkes som uttrykk for at
den aktuelle boka er valgbar heller enn obligatorisk.
EXPHIL03 - Examen philosophicum, høsten 2011 (valgemne)
Her er pensum oppgitt som to UNIPUB-kompendier og det framgår ikke noe nærmere om
innholdet. I emnebeskrivelsen står det imidlertid følgende ”Ex.phil. II gir en systematisk
innføring i etikk hvor metaetikk, etiske teorier, anvendt etikk og feministisk etikk blir
fremstilt fra et samtidsperspektiv.”
3. semester
TEOL2300 - Bibelhebraisk og Det gamle testamente, høst 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten. Som nevnt tidligere er det relevant å sammenligne
med pensum fra 1990 som understreker at bibelteologi også skal inkludere ”kvinneteologi”
knyttet til GT.
4. semester
TEOL2010 - Teologi i praksis 1, vår 2012
Det er ikke oppgitt pensum til dette emnet. Det står ikke noe om kjønn i beskrivelsen av hva
man lærer gjennom dette emnet.
5. semester
TEOL2200 - Hellenistisk gresk og Det nye testamente, høst 2011
Under overskriften ”Detaljert pensumoversikt” er det oppgitt 26 tekster hvorav følgende 7
tematiserer kjønn (inkludert ”maskulinitet”) eller kvinner:
Anderson,J. C. (1992/2008) ”Feminist Criticism. The Dancing Daughter.” Chapter 5 i Eds.
Janice Capel Anderson & Stephen D. Moore Mark and Method. pp. 103-134 (32)
Glancy, J. A. (1994) “Unveiling Masculinity. The Construction of Gender in Mark 6:17-29” i
Biblical Interpretation 2, 1. pp. 34-50 (17).
Gnanadason, A. (2001) “Jesus and the Asian Woman: A Post-colonial look at the Syro-
Phoenician woman/Canaanite woman from an Indian perspective”. Studies in World
Christianity Volume 7, DOI 10.3366/swc.2001.7.2.162, ISSN 1354-9901. Page 162-177 (16).
76

Ipsen, A. (2009) “Methodological and Political Analysis: A Preferential Option for
Prostitutes?” Chapter 2 in Sex Working and the Bible (London: Equinox) pp. 13-54 (41)
Ipsen, A. (2009) “Anointing woman: “In Memory of Her”: The Prequel.” Chapter 5 in Sex
Working and the Bible (London: Equinox) pp. 120-165 (45).
Liew, T. B. (2003) “Re-Mark-able Masculinities: Jesus, the Son of Man, and the (Sad) Sum of
Manhood?” i New Testament Masculinities ed. Stephen D. Moore. Society of Biblical
Literature. Semeia Studies No 45. Atlanta, Georgia. 93-137 (44)
Malbon, E. S. (2001) “The Poor Widow in Mark and Her Poor Rich Readers” in A Feminist
Companion to Mark edited by Amy-Jill Levine & Marianne Blinckenstaff (Sheffield:
Sheffield University Press) pp. 111-127 (16).
Elaine Wainwright, 2006. “Telling Stories of Women Healing/Healing Women: The Gospel of
Mark.” Chapter 4 in Women Healing/Healing Women: The Genderisation of Healing in Early
Christianity (London: Equinox Publishing) pp. 98-138, 215-25.
6. semester
Dette semesteret skal studentene ha tre obligatoriske emner.
TFF3001 - Humanisme, sekularitet og religion, vår 2012 (obligatorisk)
Emnet består av tre deler. I pensumlistene for del 1 («Humanisme») og del 2 («Sekularitet»)
tematiseres ikke kjønn. Jeg anser det imidlertid som sannsynlig at kjønn tematiseres i del 2
selv om dette ikke framgår av pensumlisten.
I del 3, «Livssynsdebatt», inngår en artikkel av K. A. Møller, med tittelen
«Moderskabets frigjørelse» (11 s), trykket i Ebbestad Hansen, J-E. (Red.) Norsk tro og tanke,
Bind 2 (1998, Tano Aschehoug: Oslo). Her inngår også en tekst av Aa. Hanssten med tittelen
«Strøtanker» (7 s., trykket i samme verk som forrige tekst) som ikke usannsynlig tematiserer
kjønn eller «kvinnespørsmål». Studentene skal i tillegg lese følgende uttalelse fra Bispemøtet
(2001) “Den norske kirkes syn på homofile”(6 s., trykket i bind 3 av samme verk som
foregående tekster), samt en uttalelse fra Kirkemøtet i 2007 om ”Tilsetjing og vigsling i Den
norske kyrkja av homofile i partnarskap”. Tekster om seksualitet kan ofte sies å tematisere
kjønn indirekte, ettersom kjønn og seksualitet er nært beslektede temaer.
TFF3002 - Kjønnsperspektiv på religion og teologi, vår 2012
Emnet har følgende oppbygning:
1. Kjønn og religion. Case: Terrorhandlingen i Oslo og på Utøya 22.juli 2011 (448 s)
2. Kjønnsteori (118 s)
3. Feministisk teologi. Om gudsbilde og menneskesyn (246 s)
77

4. Historisk om gudsbilde og menneskesyn (102 s)
TEOL3010 - Tro og eksistens, vår 2012
Det står ikke noe om kjønn på pensumlisten.
7. semester
TEOL4100 - Protestantisk religion
Emnet består av grunnpensum for Kirkehistorie og for systematikk på til sammen ca 2400
sider. I tillegg kommer et spesialiseringsområde med et pensum på om lag 600 sider.
Under pensum for Systematikk inngår følgende: ”Nye bevegelser og perspektiver” i sin helhet
(artikler om Økumenisk teologi, Frigjøringsteologi, Feminstteologi, Postmodern teologi,
Radikalortodoksi), s.571-640 (70s.), i: Kristiansen S. J. og Svein Rise (2008) Moderne teologi
(Kristiansand: Høyskoleforlaget, 329 s).
Ingen av de fem spesialiseringsområdene tematiserer kjønn i tittelen. Det er ikke
oppgitt pensum for hvert av områdene så jeg kan ikke si noe nærmere om hvorvidt kjønn
tematiseres i noen av disse.
8. semester
Dette semesteret består av tre obligatoriske emner.
TEOL4201 - Paulus og paulinsk teologi
Pensum på dette emnet består av tekster på gresk, innlednings- og kommentartekster, samt
fire tekster som står under overskriften ”Sosial kontekst, kjønn og paranese”. Her inngår
følgende to tekster:
Dale, B. M. (2002) “Ikke mannlig og kvinnelig. Likestilling, androgyny og
kjønnsoverskridelse hos Paulus” i Moxnes, H., Jostein Børtnes og Dag Øistein Endsjø (red)
Naturlig sex? Seksualitet og kjønn i den kristne antikken redigeret (Oslo: Gyldendal, 2002),
99-125 (Boka finnes på Teol.Fak.bibl. og selges ved fakultetet)
Økland, J. (2004) Women in their Place: Paul and the Corinthian Discourse of Gender and
Sanctuary Space (JSNT Supplement Series. 269.) (London and New York: T & T Clark) 6-
38(Google book)
Det er også rimelig å anta at en tredje tekst under samme overskrift også tematiserer kjønn:
Moxnes, H. (2009) “Asceticism and Christian Identity in Antiquity: A Dialogue with Foucault
and Paul” in Journal for the study of the New Testament (26:2009) 3-29, m. Respons fra J.
Økland og J. Riches, 31-38. (elektronisk tidsskrift).
78

TEOL4101 - Gammeltestamentlige kjernetekster, vår 2012
Det står ikke noe om kjønn i pensum.
TEOL4401 – Dogmatikk, vår 2012
Følgende tekst er oppgitt under grunnpensum:
Johnson, Elizabeth A. (1992), She who is the mystery of God in feminist theological discourse
(New York: Crossroad) ss. 191-273 (82 s.) Merk her: Tittelen er skrevet feil. Det skal være
She Who Is. The mystery of God in Feminist Theological Discourse. Som tittelen står i
pensumlisten er den noe misvisende.
I tillegg til grunnpensum skal studentene velge to tekster på til sammen 150 sider. Det
er oppgitt 16 tekster av 7 forskjellige forfattere som studentene kan velge fra. Ingen av
tekstene tematiserer kjønn og ingen av forfatterne er kvinner.
9. semester
TEOL4010 - Teologi i praksis 2, høst 2011
Det står ikke noe om kjønn i pensum. Det er imidlertid rimelig å forvente at følgende tekst
tematiserer kjønn: Stifoss-Hanssen, Hans: ”Seksuelle overføringer i sjelesorg” i Møtet med
den andre, Marit Bunkholt (red), Det praktisk-teologiske seminars skriftserie nr.13, Oslo
2007.
10. semester
Hele semesteret består av emner/utreise/masteroppgave.
11. semester
TEOL4901 – Fordypningsoppgave, vår 2012
Her er det ikke oppgitt pensum.
12. semester
TEOL4020 - Teologi i praksis 3, vår 2012
Her er det ikke oppgitt pensum.
3.3.9. Oppsummeringer
Studenter på årsenheten i Kristendom som ikke tar valgemnet ”Islam, kristendom og Vesten”
(RESA2001), har etter endt studieløp lest en artikkel på 10 sider som eksplisitt tematiserer
kjønn (Grung) og en artikkel på 8 sider som trolig tematiserer kvinner i Den norske kirken
79

(Elstad). Begge tekster er pensum på emnet ”Det flerreligiøse Norge” (TFF1002). I tillegg har
studentene mulighet til å bruke en bok med eksplisitt kjønnsperspektiv som sekundærlitteratur
til tekster fra Det nye testamentet. To av de obligatoriske emnene og tre av de valgfrie
tematiserer, etter hva som framkommer i pensumlistene, ikke kjønn i det hele tatt.
Studenter som tar en 3-årig bachelor i Teologi og kristendom leser det første
semesteret en artikkel på 10 sider som eksplisitt tematiserer kjønn (Grung) og en artikkel på 8
sider som muligens tematiserer kvinner i Den norske kirken (Elstad). Begge tekster er pensum
på emnet ”Det flerreligiøse Norge” (TFF1002). Det andre semesteret har studentene mulighet
til å bruke en bok med eksplisitt kjønnsperspektiv som sekundærlitteratur til tekster fra Det
nye testamentet. På femte semester har studentene et obligatorisk emne kalt «Livstolkning og
epokegjørende tekster» (KRIS3001) hvor temaet «Feministiske lesemåter inngår». Studentene
har dessuten anledning til å velge en rekke emner som tilbys andre steder ved UiO og to av
disse tilbys ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). TF tilbyr tre valgemner og to av
dem nevner ikke kjønn i pensumlistene.
Studenter som tar en 3-årig bachelor i Religion og samfunn leser det samme pensum
som for BA i Teologi og kristendom det 1. og 2. semesteret. Det 3. semesteret har disse
studentene emnet «Islam, kristendom og Vesten» som obligatorisk. Dette emnet inkluderer ni
korte tekster som tematiserer ”Kjønnsperspektiv på møtet mellom islam, kristendom og
Vesten”. Dette var valgemne for BA Kristendom og teologi. I 6. semester er emnet
«Humanisme, sekularitet og religion» obligatorisk. Her inngår et tema kalt «livssynsdebatt»,
hvor kjønn og «kvinnespørsmål» tematiseres. I tillegg til dette emnet skal studentene velge
enten «Religion, politikk og makt» eller «Kjønnsperspektiver på religion». Begge emnene er
under utarbeiding men jeg går ut i fra at også det første av disse to i noen grad vil komme til å
tematisere kjønn. Kort oppsummert framstår kjønnsperspektiver som usedvanlig godt
integrert i BA i Religion og samfunn sammenlignet med de fleste andre BA-tilbud ved UiO,
slik jeg kjenner dette tilbudet.
I pensum for master i Kristendom og teologi blir kjønn tematisert i begge de to
obligatoriske emnene det 1. semesteret. Det er imidlertid kun ett av valgemnene som
tematiserer kjønn, nemlig emnet «New Testament Contextual Theology, Jesus and the
Kingdom of God». Studenter som ikke velger dette emnet leser til sammen 125 sider pensum
i løpet av dette masterstudiet som på ulike måter tematiserer kjønn.
Det 1. semesteret i master i Religion og samfunn består av ett valgemne og to
obligatoriske emner. Begge de obligatoriske emnene tematiserer kjønn. Blant valgemnene
som undervises våren 2012 blir kjønn tematisert i emnet «Interreligious Relations: Conflict
80

and Dialogue». Studenter som velger valgemner som ikke tematiserer kjønn, leser til sammen
ca 155 sider pensum i løpet av dette masterstudiet som på ulike måter tematiserer kjønn.
På masterstudiet «Profesjonsetikk og diakoni» er all undervisning obligatorisk.
Studenter kan med andre ord ikke velge emner som legger spesielt vekt på
kjønnsperspektiver, dersom de skulle ønske dette. Dette kan trolig bidra til å begrense
studentene i deres valg av tema og perspektiver i masteroppgaven. På 1. semester leser
studentene en bok som blant annet tematiserer kjønn. Det er litt uklart om hele boka eller bare
deler av den er pensum 26 . På det 2. semesteret leser studentene to tekster om kjønn og ledelse
(til sammen 41 sider).
Studenter som tar master i Intercontextual theology har to obligatoriske emner i løpet
av 1. og 2. semester. Begge disse tematiserer kjønn. Blant valgemnene inngår emnet “New
Testament Contextual Theology, Jesus and the Kingdom of God” som inkluderer fire tekster
med kjønnsperspektiver på til sammen 106 sider.
Det vil føre for langt å gå inn på alle semestrene i profesjonsstudiet i teologi her i
oppsummeringen, kort og godt fordi det er relativt mange emner som tematiserer kjønn. På 6.
semester har studentene dessuten et eget obligatorisk emne kalt «Kjønnsperspektiv på religion
og teologi». Det er imidlertid verdt å legge merke til at det ikke er oppgitt pensum for to av de
tre semestrene som har tema «Teologi i praksis». Jeg har derfor ikke grunnlag for å vurdere
om kjønnsperspektiver blir like godt ivaretatt her som i studiet for øvrig.
Alt i alt ser kjønnsperspektiver ut til å være godt ivaretatt i studietilbudet ved Det
teologiske fakultet. Emner knyttet til fagområdene religion og samfunn og det nye testamentet
ser ut til å ha et spesielt sterkt fokus på kjønn, mens emner knyttet til etikk og diakoni har noe
mindre fokus på dette enn man kunne forvente. Emner knyttet til fagområdet kirkehistorie ser
ut til å inkludere kjønnsperspektiver i minst utstrekning. Sammenlignet med en rekke andre
fag ved Universitetet i Oslo er kjønnsperspektiver alt i alt usedvanlig godt inkludert i
studietilbudet ved Det teologiske fakultet. Det kan riktignok innvendes at pensumtekstene
som tematiserer kjønn/feministiske perspektiver i hovedsak er ganske korte og på den måten
kan framstå som noe som kommer i tillegg («add on-problematikk»), og som derfor ikke uten
videre utfordrer tradisjonelle, normative og «kjønnsblinde» tilnærminger til religion og
teologi. Men det primære inntrykket er at kjønn tematiseres relativt ofte og oftere enn i mange
andre fag. Et sideblikk til faget pedagogikk viser for eksempel at flere sentrale, obligatoriske
26 Ettersom dette er en doktorgradsavhandling og ikke en bok i vanlig forstand vil jeg bli overrasket hvis hele
boka er pensum.
81

emner på master i pedagogikk ikke tematiserer kjønn over hodet, i alle fall ut fra hva som kan
leses ut av pensumlistene:
PED4400: Kunnskap, utdanning og læring: - en innføring
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
PED4040: Forskningsmetode og vitenskapsteori
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
PED4470: Utdanning, læreplaner og undervisning
Det står ikke noe om kjønn i pensumlisten.
Dette lille eksemplet fra Utdanningsvitenskapelige fakultet (UV) viser med all tydelighet at
det ikke uten videre er noen sammenheng mellom kjønnsperspektiver i pensum og antall
kvinner blant faste vitenskapelig ansatte, ettersom UV har den høyeste andelen kvinner blant
faste vitenskapelig ansatte på hele Universitetet. Denne gjennomgangen av pensum kan
indikere ytterligere to ting: For det første er det nærliggende å anta at TFs spesifikke
professorat i feministisk teologi og kjønnsperspektiver er en medvirkende årsak til at disse
perspektivene er såpass godt integrert i studietilbudet som det er. For det andre indikerer
denne gjennomgangen at pensum og studietilbud i liten grad gir svar på rapportens
hovedspørsmål, nemlig hvorfor det er så få kvinner blant faste vitenskapelige ansatte ved Det
teologiske fakultet.
82

4. Likestilling, kjønn og rekruttering på TF
4.1. Spørreundersøkelse til faste ansatte
4.1.1. Innledning
Som del av dette prosjektet er det gjennomført en spørreundersøkelse om
rekrutteringsprosesser ved TF rettet mot faste vitenskapelige ansatte ved fakultetet.
Undersøkelsen ble sendt til 16 av 18 ansatte i denne kategorien. De to siste ble ikke invitert til
å svare fordi den ene er langtidssykemeldt mens den andre underviser i språk og er ikke
involvert i rekruttering og veiledning av stipendiater. Fakultetets emerituser (7 stykker hvorav
to kvinner) og professor II (to stykker, en mann og en kvinne) ble heller ikke invitert til å
svare på undersøkelsen. Det kunne vært gode grunner til å inkludere emerituser i
undersøkelsen også. Min vurdering var imidlertid at det i så fall ville vært rimelig at
undersøkelsen også ble sendt til andre som hadde vært ansatt i samme periode men som av
ulike grunner hadde sluttet på TF før pensjonsalderen. Det var imidlertidikke gitt hvor det
eventuelt ville være naturlig å sette grensen for hvem som skulle inviteres og hvem som ikke
skulle inviteres. Ettersom undersøkelsen har fokus på den nåværende situasjonen og på veien
videre i forhold til kjønnsbalansen på fakultetet, er det rimelig at undersøkelsen henvender seg
til de faste vitenskapelige ansatte som i dag har sitt daglige virke på TF.
Det ble sendt ut invitasjon til å svare på undersøkelsen den 10. februar. Ved en feil ble
invitasjonen sendt ut før skjemaet var åpnet men det framgikk i invitasjonen når skjemaet
ville bli åpnet. Skjemaet var åpent fra 16.02.12 kl. 08.00 og fram til 01.03.12 kl. 23.59. Da
undersøkelsen var åpnet for besvaring ble det informert om undersøkelsen fra dekanen og de
ansatte ble oppfordret til å svare. I tillegg ble det sendt ut en purring den 22.02. Ettersom det
kom inn få svar valgte jeg å utvide svarfristen, slik at de faste ansatte fikk lengre tid på seg til
å svare enn tidligere og nåværende stipendiater. Jeg antar at de som har ønsket å svare har hatt
anledning til dette.
En opplagt ulempe med å sende en spørreundersøkelse til så få mennesker som 16
personer, er at materialet følgelig blir svært lite og svært sårbart i forhold til forskningsetiske
problemstillinger knyttet til anonymisering. Jeg forventet at jeg ville få svar fra alle de 16 som
ble invitert, fordi jeg gikk ut i fra at de ville føle seg forpliktet til å svare på denne typen intern
undersøkelse. Dersom alle hadde svart ville det vært interessant og mulig å peke på eventuelle
tendenser, dersom disse var tilstrekkelig tydelige. Det er imidlertid kun 10 av de 16 som har
svart. En mulig grunn til den lave responsen kan være at noen av spørsmålene var lite
83

elevante for enkelte ansatte. Ettersom andre spørsmål var like relevante for alle, hadde jeg
likevel håpet at alle ville svare på undersøkelsen (se spørsmålene vedlagt). Den relativt labre
responsen kan skyldes at jeg ikke purret tilstrekkelig men kan også ses som et uttrykk for lavt
engasjement for tematikken blant enkelte ansatte. På grunn av den lave svarprosenten er det
ikke grunnlag for å legge vesentlig vekt på svarene. I fortsettelsen skal jeg bare oppsummere
dem kort.
4.1.2. Veiledning av stipendiater: antall og kjønn
Innledningsvis ble respondentene stilt følgende spørsmål: «Hvor mange stipendiater med
ansettelse på TF har du veiledet, inkludert nåværende stipendiater?» (spørsmål 1.1.) På
bakgrunn av at de inviterte forskerne har ulik fartstid, er det rimeligvis stort spenn i svarene,
de varierer fra 0 til nærmere 20. I neste spørsmål ble respondentene bedt om å oppgi hvor
mange stipendiater av hvert kjønn de har veiledet (1.2.). Fire av de som har veiledet
stipendiater oppgir at det har vært omtrent like mange kvinner og menn. Tre oppgir en
overvekt av menn mens en sist oppgir overvekt av kvinner.
Det tredje spørsmålet lød som følger: «Har kjønnssammensetningen blant dine
stipendiater endret seg det siste tiåret?» (1.3.) Blant de åtte som oppgir at de har veiledet
stipendiater, svarer seks stykker «ja» på dette spørsmålet. De som svarer «ja» ble bedt om å
presisere hvordan sammensetningen hadde endret seg (1.4.). Det er kun fire av disse seks som
har svart på dette spørsmålet, men alle disse svarer at de veileder flere kvinner enn tidligere.
Ingen oppgir at de veileder flere menn enn tidligere. Disse svarene kan ses i sammenheng
med statistikken som ble omtalt helt innledningsvis, der det framgår at det er flere kvinner enn
menn som har disputert på TF det siste tiåret.
4.1.3. Gjennomføring
Respondentene fikk spørsmålet «Har alle dine tidligere stipendiater ved TF fullført
doktorgraden?» (2.1.) Her svarer seks stykker «ja» og fire «nei». Deretter fulgte spørsmålet
«Hvis nei, er det flest kvinner eller flest menn som ikke har fullført?» (2.2.) Her er det tre som
har svart, hvorav to svarer at det er flest menn som ikke har fullført mens en svarer at det er
like mange av hvert kjønn som ikke har fullført.
De to siste spørsmålene om gjennomføring lød som følger: «Hva har etter din mening
størst betydning for at stipendiater fullfører doktorgraden?» (2.3.) og «Hva er etter din
mening den viktigste årsaken til at stipendiater ikke fullfører doktorgraden?» (2.4.). Svarene
på disse spørsmålene er, ikke overraskende, komplementære. Halvparten framhever
betydningen av konstruktiv og god veiledning på det første spørsmålet og flere viser til
84

mangelfull veiledning som forklaring når en stipendiat ikke fullfører. I tillegg blir det lagt
vekt på betydningen av å ha et realistisk prosjekt og at stipendiaten har gode arbeidsrutiner, er
motivert og har faglig selvtillit, for å lykkes med å fullføre.
4.1.4. Rekruttering av stipendiater
Her er det krysset av til sammen 20 ganger, det vil si at hver respondent i gjennomsnitt har
krysset av for to alternativer. Alle de 10 respondentene har krysset av for alternativ nummer 3
eller 4 eller begge, også de to som har oppgitt at de ikke har veiledet stipendiater ved
fakultetet. Dette kan indikere at studentene er de som primært tar initiativ og er pådrivere,
mens respondentene selv er mer passive i rekrutteringsprosessen. Det er imidlertid ikke
overlapp mellom de som har krysset av for alternativ 1 og 2, det vil si at ingen har krysset av
for begge disse. Det innebærer at fem av de åtte som oppgir at de har veiledet stipendiater,
også har tatt egne initiativ overfor studenter for å rekruttere dem som stipendiater.
Hovedinntrykket er like fullt at det oftest er studentene som tar initiativ til å etablere en
veilederrelasjon.
På det neste spørsmålet «Synes du rekrutteringsprosessene har endret seg det siste
tiåret?» (3.2.), svarer fire stykker «ja» mens seks svarer «nei». De som svarte ja ble bedt om å
utdype hvordan rekrutteringsprosessen har endret seg (3.3.). To av respondentene peker på at
PhD-graden i dag oftere enn før følger ganske tett på MA/cand.theol-graden, slik at det blir et
tettere samarbeid om utformingen av prosjektsøknaden. En av respondentene mener at faglige
prioriteringer ved TF spiller en større rolle ved rekruttering av søkere.
Avslutningsvis ble respondentene bedt om å «kort beskrive hva du legger vekt på når
du rekrutterer stipendiater? Er det for eksempel noen kvalifikasjoner du mener er spesielt
85

viktige?» (3.4.) Respondentene nevner en rekke ulike kvalifikasjoner og flere framhever
nysgjerrighet og kreativitet. Andre nevner personlig engasjement i forskningstemaet,
kunnskap, faglige dyktighet, selvstendighet, evnen til å stille nye spørsmål, utholdenhet, tro på
eget prosjekt, motivasjon og to stykker nevner intellektuelle evner. Sett i lys av spørsmål 2.3
over, om hva som er viktig for at stipendiater skal fullføre doktorgraden, er det interessant å
merke seg at ingen framhever betydningen av at stipendiatene skal være strukturerte og ha
gode arbeidsrutiner, noe som tidligere framsto som avgjørende for å lykkes som stipendiat.
Utholdenhet og selvstendighet er trolig de kvalifikasjonene som ligger tettes opp til dette. Min
vurdering er at det ikke er noe ved de kjennetegnene på egnethet som blir framhevet, som
skulle tale for at menn foretrekkes framfor kvinner (jf relevant forskning omtalt i 1.5.).
I forlengelsen av spørsmålene om rekrutteringsprosesser ble respondentene spurt om
hva de ser som de største utfordringene i forbindelse med overgangen fra stipendiattilværelsen
og til et eventuelt liv videre i akademia, og om de selv pleier bistå stipendiater i denne
overgangsfasen. Det eneste jeg vil framheve fra disse svarene er at hele syv av de åtte som
oppgir at de har veiledet stipendiater med ansettelse på TF, svarer «ja» på dette siste
spørsmålet.
4.1.5. Kjønnsbalansen på TF
Av hensyn til respondentenes anonymitet vil jeg ikke gå detaljert inn på svarene på de siste
spørsmålene i undersøkelsen som tematiserer kjønnsbalansen på TF. Jeg vil kun presentere ett
direkte sitat og ellers bare kort oppsummere svarene. På det første spørsmålet om hva det
skyldes at TF har så få kvinner i faste vitenskapelige stillinger (5.1.), nevner de faste ansatte
omtrent samme typen forklaringer som stipendiatene (jf. punkt 2.8.1.): få kvalifiserte kvinner,
den kirkelige tradisjonen, få stillinger/liten utskiftning, tilfeldigheter, rekrutteringspolitikk
som er preget av tilfeldigheter, og at TF har en uformell struktur preget av ubevisste
mannsidealer. I tillegg til dette er det også to respondenter som forklarer kjønnsbalanse med at
TF ser ut til å framstå som et lite attraktivt sted for kvinner å jobbe. Denne siste forklaringen
kommer ikke like eksplisitt fram i svarene fra stipendiatene.
På spørsmål om hva TF kan gjøre for å bedre kjønnsbalansen blant faste ansatte (5.2.),
legger respondentene vekt på at det bør benyttes mild kvotering, at fakultetet må ha en mer
aktiv rekrutteringspolitikk og en mer aktiv likestillingspolitikk, og at det kan utlyses stillinger
rettet mot kvinner. Det blir også påpekt at TF bør innføre virkemidler som tas i bruk ellers ved
Universitetet i Oslo, som mentorordning, og at kvinner inkluderes i faglige nettverk. Det
86

forslås også at man aktivt skal undersøke hva kvinnelige rekrutter ville se som fordelaktige
miljøendringer.
Helt til sist i undersøkelsen ble respondentene spurt hva de selv eventuelt kunne gjøre
for at kjønnsbalanse blant faste vitenskapelig ansatte på sikt blir bedre (5.3.). Her legger flere
vekt på at de selv kan oppmuntre dyktige kvinner til å søke seg mot en akademisk karriere og
at de kan bidra til en mer aktiv likestillingspolitikk. To av respondentene framhever dessuten
at de kan bidra til å endre en kultur på TF som tradisjonelt har favorisert menn. Følgende sitat
oppsummerer dette:
«Jeg kan bidra til å skape et miljø der kvinner regnes med som like viktige som menn, og ikke
som noen som skal bidra til å fylle kvoter. Det er både et faglig-strategisk og sosio-kulturelt
arbeid.»
Det er verdt å legge merke til at «mannskulturen» som flere omtaler som et problem,
både blant faste ansatte men ikke minst blant stipendiatene, ikke nevnes eksplisitt i svarene på
forrige spørsmål, det vil si spørsmål 5.2 om hva TF kan gjøre for å bedre kjønnsbalansen blant
faste ansatte. På den måten framstår «kulturendring» først og fremst som et anliggende for
den enkelte (jf. svaret som er sitert over) og i mindre grad som noe TF som institusjon skal ta
ansvar for 27 . Blant stipendiatene som har svart på undersøkelsen omtalt i del 2, framstår
«mannskultur» som en helt sentral forklaring på dagens kjønnsubalanse blant de faste ansatte
(jf. 2.8.1). Tilsvarende er det verdt å merke seg at uformelle beslutningsprosesser og
maktforhold, som ble nevnt som forklaring på kjønnsbalansen blant stipendiatene, heller ikke
nevnes som noe TF som institusjon kan gjøre noe med for å få bedre kjønnsbalanse.
4.2. Prioriteringer, strategier og likestillingsarbeid på TF
Forskning på kjønnsbalanse i akademia har vist at faglige prioriteringer kan ha vesentlig
betydning for andelen kvinner i akademia, ettersom faglige prioriteringer på ulike nivåer i
systemet har betydning for hvilke type stillinger som utlyses og innenfor hvilke fagområder
(jf. 1.5.). I dette avsnittet skal jeg derfor drøfte det gjeldende dokumentet for faglige
prioriteringer ved Det teologiske fakultet, samt TFs strategiske plan fram til 2020.
Avslutningsvis presenterer jeg kort fakultetets handlingsplan for likestilling 2010-2013.
27 Merk at den foreliggende rapporten taler i motsatt retning ettersom den er et institusjonelt initiativ og ikke et
privat initiativ.
87

4.2.1. Faglige prioriteringer
TFs faglige prioriteringer har overskriften «Teologi, religion og etikk i det offentlige rom» og
er inndelt i fire punkter. I et tilleggsnotat som er underskrevet av dekan Trygve Wyller,
framgår det at det på et åpent fakultetsseminar i slutten av mars 2009, er blitt vedtatt å gjøre
noen korrigeringer i forhold til betegnelsen på de tre prioriterte områdene innenfor forskning.
Dette kommer jeg tilbake til under punkt 2 under.
Det første avsnittet har overskriften «Teologi for samfunn, universitet og kirke» og her
nevnes kjønn tidlig, mer presist i første linje i andre avsnitt:
«I dag utfordres fagteologien nasjonalt og internasjonalt av flerreligiøse strømninger og av
normative problemkompleks knyttet til etikk og kjønn. Derfor vil Det teologiske fakultet
forankre sine prioriteringer i denne type kontekst.»
Denne formuleringen indikerer at kjønnsrelaterte problemstillinger oppfattes som og skal
være sentralt for fakultetets faglige prioriteringer. I fortsettelsen vises det til både «den nye
flerreligiøse situasjonen» og «de nye religionsmøtene», samt etikk ved flere anledninger mens
«kjønn» ikke nevnes flere ganger.
Det neste avsnittet har overskriften «Forskning» og kan trolig sies å være det mest
sentrale. Her framgår det at fakultetet særlig vil prioritere følgende tre områder: (1)
Bibelstudier/antikkstudier, (2) Reformasjon/protestantisme, og (3) Etikk/diakoni. Kjønn
nevnes ikke i tilknytning til de to første områdene. Helt til sist under det tredje området står
imidlertid følgende:
«Fakultetet har flere større forskningsprosjekter på feltet som viser tendensen til å fornye den
klassiske etikkompetansen med innpass av nyere teorier fra religionsfilosofi, interreligiøs
dialog og kjønnsforskning.»
Det er verdt å merke seg at pensumgjennomgangen viste at kjønn i liten grad ser ut til å være
integrert i pensum innenfor områdene etikk og diakoni (se 3.3.). Det kan derfor se ut til å være
en viss diskrepans mellom den forskningen på disse områdene som framheves her, og de
faglige perspektivene som studenter innenfor disse områdene blir presentert for.
I forlengelsen av de tre kjerneområdene framgår det at fakultetet vil «styrke og
vektlegg den teoretiske og tverrfaglige innovasjon som skjer innenfor følgende fagfelt»: (1)
Religionsfilosofi, (2) Interreligiøse studier, og (3) Kvinne- og kjønnsforskning.
Avslutningsvis blir det understreket at TF vil «legge vekt på at den tverrfaglige utviklingen
som preger områdene religionsfilosofi, interreligiøse studier og kvinne- og kjønnsforskning
settes i aktiv relasjon til de tre klassiske kjerneområdene ved fakultetet». Kvinne- og
88

kjønnsforskning er med andre ord tydelig integrert i fakultetets faglige prioriteringer relatert
til forskning.
I et notat som følger med som vedlegg, framgår det, som nevnt over, at det er blitt
vedtatt å gjøre noen korrigeringer i forhold til betegnelsen på de tre prioriterte områdene. Her
slås det fast at fakultetet har tre prioriterte områder: (1) Bibel/antikk-studier, (2) Reformasjon
og protestantisk religion, og (3) Etikk, religionsdialog og diakoni. Deretter blir det påpekt at
«Kjønnsforskning og hermeneutikk vil være gjennomgående faglige aspekter innenfor alle de
tre prioriterte områdene». Denne revideringen av fakultetets prioriteringer innebærer at
«religionsdialog» (tidligere kalt «Interreligiøse studier») har blitt inkludert i de tre prioriterte
områdene og på den måten har «rykket oppover» i hierarkiet, mens «Religionsfilosofi» har
falt ut. Samtidig har «kjønnsforskning», sammen med hermeneutikk, blitt definert som «faglig
aspekt» framfor å være et fagfelt, som i det opprinnelige dokumentet. Denne endringen kan
trolig tolkes som en styrking av «kjønnsforskningen», ettersom disse faglige aspektene skal
være gjennomgående innenfor alle de tre prioriterte områdene. Dette opprettholder inntrykket
av at fakultetet ønsker et tydelig forskningsmessig fokus på kjønn. Samtidig er det tydelig at
«kjønnsforskning» ikke har blitt oppgradert til å bli del av et prioritert område i likhet med
religionsdialogen. Det er dessuten noe uklart hvordan «kjønnsforskning» skal fungere som et
«gjennomgående faglig aspekt». «Kjønnsteoretiske perspektiver» ville trolig være en mer
presis parallell til «hermeneutikk».
Under det tredje punktet, «Utdanning», omtales kjønn under overskriften
«Prioriteringer innen utdanning»:
«Kjennetegn på denne utdanningen skal være at den gir kandidatene kritisk og konstruktiv
kompetanse til å tolke kristendommen i nasjonal og internasjonal sammenheng i møte med de
andre religioner og nye problemstillinger knyttet til kjønn og etikk.»
Denne prioriteringen innen fakultetets utdanningstilbud er i tråd med den innledende
beskrivelsen av fakultetets profil. Det siste punktet er «Implementering». Her nevnes
«likestillingsrettede tiltak» som en av flere forutsetninger for god rekruttering med tanke på
vitenskapelig personale.
4.2.2. Strategi 2020
I dokumentet «Strategi 2020» presenteres innledningsvis fakultetets «Mål og profil». Her står
det ikke noe om kjønn og/eller kjønnsforskning. Det andre avsnittet i dokumentet har
overskriften «Fokus på fornyelse». Her formuleres det første av fem målsettinger. Til hvert
mål følger fem strategier, totalt 25 strategier. Mål 1 er formulert som følger:
89

«Forskning, utdanning og formidling ved Det teologiske fakultet skal være preget av mot til å
stille nye spørsmål og en god kombinasjon av faglighet og kreativitet for å finne overraskende
og utfordrende svar.»
Det står ikke noe om kjønn og/eller kjønnsforskning i dette avsnittet om fornyelse.
Det neste avsnittet har overskriften «Fokus på læring». Her er Mål 2 formulert slik:
«Studietilbudene ved Det teologiske fakultet skal gi kompetanse i teologi, religion og etikk
som er relevant for arbeid i et samfunn i stor endring, både religiøst, kulturelt og sosialt.
Viktige faglige spenninger og diskusjoner med forankring i grunnforskning, gjennomarbeidet
pedagogisk teori og praksiserfaringer skal stå i sentrum.»
Det står ikke noe om kjønn og/eller kjønnsforskning i mål, strategier eller tekst for øvrig i
avsnittet om læring.
Det fjerde avsnittet har overskriften «Fokus på samfunnsengasjement». Her er Mål 3
formulert som følger:
«TFs forskere og studenter skal bidra aktivt til utvikling av verdier, menneskesyn og
kompetanse om kristendom og religion i det norske samfunnet. Vi skal være lydhøre for
forventninger og krav, samtidig som vi selv vil være blant dem som former dagsorden.»
Det står ikke noe om kjønn og/eller kjønnsforskning i mål, strategier eller tekst for øvrig i
dette avsnittet om samfunnsengasjement.
Det nest siste avsnittet i strategidokumentet har overskriften «Fokus på handlekraft».
Her er Mål 4 formulert på følgende måte:
«Fakultetet skal arbeide aktivt for å øke sin kritiske masse og sitt bygningsareal for å fremme
nasjonalt og internasjonalt samarbeid som sikrer de teologiske fakultetenes handlekraft og
tydelighet i samfunn, akademi og kirke.»
Den fjerde av de fem strategiene (totalt strategi nr. 19) i dette avsnittet tematiserer kjønn på
følgende måte:
«Den kommende generasjonsveksling må møtes med en rekrutteringspolitikk som gir
preferanse til faglig sterke søkere som kan videreutvikle fakultetets strategiske og faglige
prioriteringer. Flere kvinner i faste vitenskapelige stillinger er et viktig mål.»
Når rekrutteringspolitikken omtales senere i teksten blir ikke spørsmålet om flere kvinner i
faste stillinger berørt. Det legges vekt på «en forbedret og aktiv seniorpolitikk» ettersom
mange når aldersgrensen, og at «internasjonalt meritterte personer» vil være «særlig godt
egnet» for å oppnå fakultetets strategiske ambisjoner.
Det siste avsnittet har overskriften «Fokus på gode arbeidsvilkår». Her omtales
spørsmålet om kjønnsbalanse indirekte men tydelig i den tredje av fem strategier (totalt
strategi nr. 23):
90

«Likestillingsarbeidet skal være forankret i ledelsen og ha et særlig fokus på faste
vitenskapelige stillinger.»
I det siste avsnittet i dokumentet omtales denne tematikken ytterligere:
«I dag har fakultetet en god fordeling mellom kvinner og menn blant studenter, stipendiater,
og postdoktorer samt i administrasjonen. Men i faste vitenskapelige stillinger er det klart flere
menn enn kvinner. Fakultetet vil arbeide for å rette denne skjevheten og innfri de måltall som
er fastsatt i UiOs handlingsplan for likestilling. En respektfull og god organisasjon skal legge
stor vekt på likestilling på alle nivåer. Dette er viktig både av rettferdighetshensyn og av
hensyn til den kunnskapsutviklingen fakultetet ønsker å stimulere.»
De to ulike dokumentene om faglige prioriteringer og strategier som jeg har omtalt
over, illustrerer på mange måter de to ulike sidene ved problemstillinger knyttet til kjønn i
akademia. I dokumentet som beskriver TFs faglige prioriteringer framstår kjønnsforskning
som en meget tydelig side ved den faglige aktiviteten ved fakultetet. Kjønn som perspektiv og
tematikk ser med andre ord ut til å ha en stor og viktig plass på TF. I den strategiske planen
derimot er kjønn som perspektiv eller tema ikke på noe sted direkte knyttet til fakultetets
forskningsvirksomhet. I den strategiske planen ligger fokuset kun på numeriske forhold når
det under mål 4 og 5 blir understreket at det er ønskelig med økt andel kvinner blant de faste
ansatte ved fakultetet.
4.2.3. Handlingsplan for likestilling 2010-2013
I UiOs handlingsplan for likestilling 2007-2009 forutsettes det at alle fakulteter utarbeider
egne handlingsplaner for likestilling og den foreliggende planen på TF er en direkte respons
på dette. I notatet til fakultetsstyret som følger med forslaget til handlingsplan, framgår det at
likestilling, eller mer presist fakultetets kjønnsbalanse, indirekte omtaltes to steder i
fakultetets strategiske plan for perioden 2006-2009. Det framgår her at det skal gjennomføres
«en vurdering av søkergrunnlaget av begge kjønn» i forbindelse med stillingsutlysninger, og
at fakultetet vil «legge vekt på å ha søkere og kandidater av begge kjønn ved utlysning og
tilsetting i midlertidige faglige engasjementer.» Det påpekes imidlertid at det ikke forelå noen
forslag til tiltak om hvordan disse målene skulle nås. Den foreliggende handlingsplanen bøter
på dette.
Selve handlingsplanen teller to sider. Den første halvdelen beskriver først den
historiske situasjonen på TF og deretter utfordringer og målsettinger. Den siste halvdelen av
handlingsplanen består av 5 målsettinger med til sammen 12 underpunkter som utdyper
målene og/eller beskriver tiltak.
91

Status på TF var, da handlingsplanen ble skrevet, at 67 % av stipendiatene var kvinner,
noe som er et langt høyere tall enn gjennomsnittet på UiO. Blant postdoktorer var det
imidlertid kun 1 av 6, det vil si 16,7 %. Blant studentene er fordelingen 55 % kvinner og 45 %
menn. Videre framgår det at fakultetet vil planlegge både «økonomiske stimuleringstiltak for
å fremme kvinner i postdocstillinger og ordninger som skaper et godt faglig og arbeidsmessig
miljø for kvinner i rekrutteringsstillinger.»
Det langsiktige hovedmålet for TF er «å oppnå kjønnsbalanse i samtlige
stillingskategorier ved Det teologiske fakultet». For den kommende tiårsperioden er målet at
«det er minst 50 % kvinner i alle nytilsettinger i faste vitenskapelige stillinger». Det framgår
og at «TF vil i planperioden legge til rette for kjønnsbalanse i lederstrukturen». Videre vil
fakultetet ved ledige faste vitenskapelige stillinger «sørge for at søkerkomité,
stillingsbetenkning og ansettelsesprosess inkluderer likestillingshensyn og dermed bidrar til
UiOs målsetting om å bli et kjønnsbalansert universitet». Avslutningsvis vises det til at
«det fra flere hold [har] vært pekt på at kulturelle, sosiale og miljømessige strukturer og
holdninger virker hemmende på likestillingsarbeidet. Likestilling er et kunnskapsområde. Å
øke kompetansen i ledelsen og blant ansatte i dette området er derfor en viktig prioritering og
et bidrag til å styrke likestilling i praksis.»
Handlingsplanen er enkelt tilgjengelig via søk på TFs hjemmeside 28 så jeg skal ikke sitere den
i sin helhet. Jeg vil imidlertid gjengi de fem målene som er formulert:
Mål 1: Sikre rekruttering av kvalifiserte kvinnelige søkere til faste vitenskapelige stillinger
innenfor alle prioriterte fagfelt.
Mål 2: Ansettelsesprosessene på TF skal være gjennomsiktige og likestillingsfremmende.
Mål 3: TFs ledelse og ansatte skal få økt kunnskap om likestilling og fagkompetanse på
kjønnsanalytiske perspektiver.
Mål 4: TF skal ha et godt arbeidsmiljø for kvinner.
Mål 5: Integrering av kjønns- og likestillingsperspektiver i undervisningen skal styrkes.
Denne korte gjennomgangen viser at TF utvilsomt har en ambisiøs handlingsplan for
likestilling. Det er ingen grunn til å betvile at kjønnsbalansen blant faste vitenskapelige
ansatte på TF vil endres radikalt i løpet av de næreste årene og at TF vil kunne bli et attraktivt
28 Det er riktignok noe uklart om notatet som kommer opp som vedlegg i forbindelse med fakultetsstyremøte 21.
januar 2010 er den endelige handlingsplanen som er vedtatt. Det framgår her at forslag til vedtak til denne saken
er at «Fakultetsstyret vedtar det fremlagte forslag til handlingsplan for likestilling med de endringer det var
enighet om i møtet». Jeg går derfor ut i fra at det er gjort noen endringer i det forslaget til handlingsplan som ble
lagt fram på dette møtet. Jeg har ikke lyktes i å få tak i et dokument som inneholder disse eventuelle endringene
men har fått opplyst fra fakultetsdirektøren at det kun var snakk om språklige endringer.
92

arbeidssted for kvinner, dersom TF lykkes med å gjennomføre målene for perioden (2010-
2013). Det framgår imidlertid ikke tydelig av handlingsplanen hvem som konkret har ansvar
for å følge den opp og se til at de ambisiøse målene og strategiene blir ivaretatt i fakultetets
virksomhet.
4.3. Kjønn og ansettelser på TF
I kapittel 1.3 gjorde jeg innledningsvis rede for de historiske forhold på TF med hensyn til
kvinner og ansettelser. I dette avsnittet skal jeg kun kort gjøre rede for de stillingene som i
dag er besatt, samt tre stillinger som per i dag skal besettes/er utlyst. Tidligere forskning har,
som nevnt i kapittel 1.5., vist hvordan bedømmelseskomiteer, som vanligvis har bestått av kun
menn eller et flertall av menn, i stor grad har vurdert kvinner og menn på ulike måter og på
måter som favoriserer menn. Elisabeth Furst viste gjennom sin studie (1989, 1995) at språket
er svært tøyelig med hensyn til hvordan kjennetegn og kvaliteter beskrives og fortolkes (se
også Lamont 2009). Jeg har ikke fått/hatt tilgang til dokumentasjon av denne typen så jeg har
ingen mulighet til å gjøre analyser av ansettelsesprosesser i sin helhet.
Det har imidlertid også blitt påpekt at utlysningstekstene kan favorisere
enkeltpersoner, avhengig av hvordan de er formulert, og at disse personene oftest har vært
menn. I Henningsens artikkel (1999) om danske forhold påpekte hun at det fortløpende gjøres
vurderinger, prioriteringer og avgrensninger som legger føringer for hvem som vil bli vurdert
som kvalifisert til stillinger, og at disse føringene oppfattes som legitime. Samtidig pekte hun
på at føringer som søker å bedre kjønnsbalansen i akademia ofte blir sett på som illegitime. På
bakgrunn av relevant forskning og sett i lys av at en del av respondentene på
spørreundersøkelsen til tidligere og nåværende stipendiater mener beslutningsprosessene på
TF er lite gjennomsiktige (se 2.8.1), er det viktig å se nærmere på disse forholdene.
I fortsettelsen vil jeg kort gå gjennom den informasjonen jeg har om ansettelser på TF
for å undersøke om denne i noen grad kan tilbakevise eller underbygge det som kom fram i
svarene fra tidligere og nåværende stipendiater. Bakgrunnen for den korte gjennomgangen
som følger er informasjon om (1) når den enkelte som er ansatt i fast vitenskapelig stilling
fikk fast ansettelse, (2) hvor mange søkere det har vært til hver stilling, og (3) hvor mange
kvinner det har vært blant søkerne til de ulike stillingene. Jeg har ikke lyktes med å skaffe en
fullstendig oversikt og dette og det ser også ut som om informasjonen jeg har fått inneholder
feil. Jeg vil legge vekt på ansettelser som er foretatt etter år 2000. I denne gjennomgangen vil
det være mulig for lesere som kjenner forholdene på TF å vite eller gjette seg til hvem som
omtales. Jeg anser imidlertid denne gjennomgangen som helt avgjørende med hensyn til å
93

kaste lys over de problemstillingene som rapporten skal ta opp, så jeg velger likevel å
inkludere dette.
Som nevnt tidligere er det i dag 18 faste vitenskapelige ansatte på TF, 2 kvinner og 16
menn. Av disse er fire personer ansatt uten utlysning, hvorav tre på grunn av fireårs-regelen. I
tillegg er det en som er ansatt på grunn av saksbehandlingsfeil i ansettelsesprosessen, noe som
gjorde at to personer i praksis ble ansatt i samme stilling, begge i fast stilling. Alle disse fem
er menn.
Halvparten av de 18 ansatte i faste stillinger ble ansatt før år 2000. Disse
ansettelsesprosessene har jeg liten informasjon om. Jeg har blitt fortalt at det var en kvinnelig
søker til en av disse stillingene på midten av 1990-tallet. Jeg velger imidlertid å se bort fra
disse ansettelsene fordi jeg ikke har nødvendig informasjon til å kunne drøfte dem og fordi det
statistisk sett trolig har vært få eller ingen kvinnelige søkere. Men hva så med de øvrige 9
som, ut i fra den informasjonen jeg har, skal ha blitt ansatt i perioden fra 2004 til 2012? Tre av
disse er ansatt i fast stilling uten utlysning. Ytterligere en er ansatt etter saksbehandlingsfeil,
som nevnt over. I tillegg har jeg blitt fortalt at to stykker sitter i stillinger som var tiltenkt
dem, slik at utlysningsteksten var tilpasset deres kompetanse. Til disse stillingene var det
henholdsvis 1 og 2 søkere, noe som kan tolkes som en bekreftelse på dette. Denne
opptellingen indikerer at det kun er tre av disse ni som er ansatt etter en åpen og reell
utlysnings- og ansettelsesprosess.
Det kan være verdt å knytte noen kommentarer til disse tre siste stillingene. Den ene
av disse er stillingen i feministisk teologi. Her var det 3 søkere. Denne stillingen er svært
viktig for fakultetets ivaretakelse og videreutvikling av feministisk teologi og
kjønnsforskning. Samtidig var det få søkere til denne stillingen, noe som kan ses som en
viktig påminnelse om at ikke alle kvinnelige forskere innen teologi- og religionsfeltet først og
fremst har kompetanse innen feministisk teologi og/eller kjønnsforskning. Det er derfor viktig
at utlysninger til andre stillinger formuleres slik at det vil være relevant for kvinner å søke
disse, slik det også understrekes i fakultetets handlingsplan for likestilling. Den andre
stillingen var et professorat i Det gamle testamentet. Til denne stillingen var 5 av 10 søkere
kvinner. Her var det med andre ord et solid søkergrunnlag blant kvinnelige kandidater. Disse
nådde imidlertid ikke opp i konkurranse med en ekstern, svært meritert mannlig søker. Den
sist av disse tre stillingene var et professorat i oldkirken. Her var det 7 søker og ingen av disse
var kvinner.
Kjønnssammensetningen blant søkerne til den siste stillingen inviterer til refleksjon
omkring hvordan utlysningen var formulert og hvordan fagfeltet var definert. Allerede i
94

fakultetets strategiske plan for 2006-2009 står det at «fakultetet vil både i vurderingen av
ressursallokering til stillinger og i selve presisering av stillingenes prioriterte kompetansefelt
gjennomføre en vurdering av søkergrunnlaget av begge kjønn» (gjengitt i handlingsplan for
likestilling 2010-2013). Ettersom det ikke var noen kvinner som søkte på denne stillingen kan
dette muligens tolkes som et eksempel på konkurrerende interesser og på det Hege Skjeie og
Mari Teigen i sin tid kalte «likestillingens vikeplikt» (Skjeie og Teigen 2003). Dersom
fakultetet skulle fulgt opp sine egne retningslinjer ville det vært nærliggende å justere
stillingens fagområde for å tiltrekke seg kvinnelige søkere, eller å gjennomgå fakultetets
faglige prioriteringer med tanke på hvordan de står i forhold til fagområder hvor det finnes
gode kvinnelige kandidater. Sett i lys av målsettingene i fakultetets handlingsplan for
likestilling er det verdt å spørre om denne stillingen likevel ville blitt prioritert og utlyst i dag,
eller om fakultetet ville gjort andre valg og prioriteringer.
Ettersom faglige prioriteringer har betydning for ansettelser og følgelig for kvinners
mulighet for ansettelse ved fakultetet, kan det også være relevant å se nærmere på
sammensetningen blant dagens ansatte. En opptelling viser at av de 16 som ble invitert til å
svare på undersøkelsen (jf pkt 4.1. over) er hele syv av disse det som kan kalles
«kirkehistorikere». I tillegg er det fem som kan kategoriseres som «systematikere» (inkludert
professoren i feministisk teologi), tre er professor i bibelfag (To i Det gamle testamentet og en
i Det nye testamentet. Ytterligere en vil bli ansatt i Det nye testamentet med det første) mens
den siste faste ansatte er knyttet til fagområdet interreligiøse studier (her blir det også ansatt
en ny med det første). Denne sammensetningen står bare i noen grad i forhold til fakultetets
forskning og undervisning og kan leses som en viss støtte til de respondentene som hevdet at
svak rekrutteringspolitikk var en delforklaring på fakultetets kjønnsubalanse blant faste
ansatte (jf 2.8.1).
I skrivende stund er det tre stillinger som skal besettes iløpet av de nærmeste
månedene. Til en stilling som førsteamanuensis i Det nye testamentet var det 14 søkere
hvorav fire kvinner. I vurderingen fra den sakkyndige komiteen ble fem søkere trukket fram,
hvorav tre er kvinner. Her er med andre ord tre av de fire kvinnelige søkerne blant de best
kvalifiserte mens tilsvarende tall for menn er to av 10. Den andre stillingen er en
førsteamanuensisstilling innen fagområdet religion og samfunn/interreligiøse studier. Her var
det 34 søkere hvorav 14 kvinner. 10 av søkerne er valgt ut til andre runde og av disse er
halvparten kvinner. Disse tallene indikerer at TF har alle muligheter til å ansette kvinner i
disse stillingene og på den måten følge opp sine målsettinger i handlingsplan for likestilling.
95

Den siste stillingen ble annonsert 4. mai med søknadsfrist 4. juni. Utlysningsteksten
var tildels smal og spesifikk og tiltredelsesdato ble oppgitt til 1. oktober. Det er
oppsiktsvekkende kort tid fra søknadsfrist til tiltredelse med tanke på at det er en lang
sommerferie mellom frist og tilsetting, og ikke minst sammenlignet med tidsrammene for de
øvrige to ansettelsesprosessene. Stillingen i Det nye testamentet ble til sammenligning utlyst i
februar 2011 og det er planlagt tilsetting høsten 2012. Tilsvarende ble den andre stillingen
som er omtalt over, utlyst i september 2011 og der er det også planlagt tilsetting høsten 2012.
I forbindelse med at jeg har hatt kontorplass på TF under arbeidet med rapporten har jeg fra
flere ulike personer med tilknytning til fakultetet blitt fortalt at denne tredje stillingen skal
være tiltenkt en konkret person. Omstendighetenen nevnt over kan se ut til å underbygge
denne oppfatningen. Vedkommende som stillingen skal være tiltenkt, har ifølge informasjon
på TFs hjemmeside vært ansatt i midlertidige stillinger ved fakultetet siden 2000. Ved fristens
utløp hadde det meldt seg syv søkere hvorav en kvinne. Dette indikerer at utlysningsteksten
ikke har blitt lest like ekskluderende som jeg har antydet over. På bakgrunn av drøftingene
over knyttet til fakultetets ansvar for å sikre kvinner blant søkerne, er det verdt å legge merke
til at kun en kvinne har søkt.
Hensikten med denne gjennomgangen er selvsagt ikke å kritisere de personene dette
gjelder, hverken de som har blitt ansatt uten utlysning eller de som eventuelt har blitt ivaretatt
gjennom tilpassede utlysninger. Sett i lys av de forklaringene på dagens kjønnsubalanse som
ble anført i kapittel 2.8.1, framstår dette imidlertid som relevant informasjon. Denne
gjennomgangen kan ses i sammenheng med tre av de fire forklaringstypene som kom fram
der: (1) som uttrykk for en tilfeldig eller manglende rekrutteringspolitikk, (2) TF som et sted
med mannskultur som privilegerer mannlige rekrutter, og (3) som et sted hvor beslutninger i
noen grad tas i uformelle fora. Som påpekt tidligere (2.8.1.) er det imidlertid viktig å
understreke at eventuelle uformelle og lite transparente beslutningsprosesser i prinsippett også
kan komme kvinner til gode. To av de tre stillingene som er omtalt over som «tilpassede»,
gjelder kvinner. I så måte er det mulig å antyde at eventuelle forhold knyttet til uklare og lite
gjennomsiktige beslutningsprosesser, som enkelte respondenter på spørreundersøkelsen til
tidligere og nåværende stipendiater mener at TF er preget av, ikke kun eller først og fremt er
relatert til fakultetets kjønnsbalanse, men eventuelt er et mer generelt problem knyttet til
gjennomsiktighet og maktforvaltning. Et sentralt spørsmål blir i så fall om disse forholdene
eventuelt rammer kvinner i større grad enn menn.
96

5. Oppsummerende drøftinger
Materialet som er presentert og diskutert i denne rapporten avdekker en rekke positive sider
ved Det teologiske fakultet og det trer ikke fram noen enkle svar med hensyn til hvorfor
fakultetet har særdeles lav andel kvinner blant sine faste vitenskapelige ansatte. Gjennom
spørreundersøkelsen til tidligere og nåværende stipendiater kom det for eksempel fram at det
ikke ser ut til å være vanskeligere for kvinner enn menn å få verken TF-stipend eller NFRstipend.
Undersøkelsen viser også at kvinner i noe større grad enn menn oppgir at de har blitt
oppfordret til å søke om stipend: 60,9 % av kvinnene svarer dette mot 55,6 % av mennene.
Tallene indikerer med andre ord at det ikke er slik noen kanskje ville anta, på bakgrunn av
kjønnssammensetningen blant fakultetets faste vitenskapelige ansatte, at menn i større grad
enn kvinner blir oppfordret til å søke stipend. Det viser seg også at kvinnelige stipendiater i
minst like stor grad som mannlige stipendiater har fått hjelp i arbeidet med å utforme
prosjektsøknad. Videre kommer det fram at over halvparten av respondentene har følte seg
godt ivaretatt ved fakultetet. Andelen kvinnelige respondenter som svarer bekreftende på dette
er høy (47,8 %), selv om andelen mannlige respondenter er noe høyere (66,7 %).
Det er videre mye som tyder på at feministiske og/eller kjønnsteoretiske perspektiver
er godt ivaretatt i flere deler av TFs studietilbud og at TF her er fullt på høyde med andre
fagområder som det kan være relevant å sammenligne seg med. Andelen respondenter som
oppgir at de har tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet sitt er særdeles høy sammenlignet med
andre fagmiljøer, så vidt jeg kan bedømme. Ikke minst gjelder dette den andelen som oppgir
at de har anvendt feministiske og/eller kjønnsteoretiske perspektiver på avhandlingsarbeidet
sitt. Så mange som 13 av 41 respondenter har krysset av for «ja» på dette spørsmålet, noe som
utgjør 31,7 %. Jeg kan knapt tenke meg andre fagmiljøer med like høy andel, med unntak av
Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK). Blant disse 13 er det dessuten hele fire menn.
Til sammenligning har det kun vært to mannlige stipendiater ved STK gjennom tidene. Det
kan riktignok tenkes at det er noen grad av overrapportering på dette spørsmålet i en
undersøkelse som tematiserer nettopp kjønnsbalanse, og at de som har anvendt
kjønnsperspektiver har vært spesielt interessert i å svare på undersøkelsen. Svarprosenten er
imidlertid så høy blant de som ble invitert til å svare på undersøkelsen at det siste umulig kan
gi store utslag.
Gjennomgangen av fakultetets strategidokumenter og planer viser dessuten at TF har
en meget ambisiøs handlingsplan for likestilling. Det synes med andre ord ikke å være noe å
si på den formelle viljen til å endre de gjeldende forholdene når det gjelder kjønnsbalansen
97

lant faste vitenskapelig ansatte. Det kan imidlertid være verdt å spørre om fakultetsledelsen
har tydelige og gode rutiner for å diskutere framdrift i forhold til planene. Det framgår ikke av
de dokumentene jeg har analysert om det for eksempe er noen i administrasjonen som har det
operative ansvaret. Dersom handlingsplanen er uttrykk for en «mainstreamtanke» samtidig
som ingen har et eksplisitt ansvar for å implementer tiltakene, kan dette minne om forhold
som ble påpekt i Likestillingsutvalgets utredning «Struktur for likestilling» (NOU 2011:18).
Som det framgår i det foregående ser det ut til å være visse forskjeller mellom de ulike
fagmiljøene/fagområdene med hensyn til i hvilken grad kjønn som tema og kjønnsteoretiske
perspektiver er inkludert. Disse forskjellene står ikke i forhold til fakultetets selvpresentasjon
eller målsettinger slik de kommer fram i faglige prioriteringer, strategidokument og
handlingsplan for likestilling. Det framkommer også visse forskjeller mellom fagområdene
knyttet til kjønn i forhold til i hvilken grad tidligere og nåværende stipendiater føler at deres
faglige interesser har blitt møtt med interesse og har status ved fakultetet. Her kan fakultetet
med andre ord gjøre en jobb med å utjevne forskjeller mellom ulike fagmiljøer og
fagområder. Disse forskjellene mellom fagområder ser imidlertid ikke ut til å ha noen tydelig
eller direkte sammenheng med fakultetets kjønnsbalanse eller hvor kvinnelige forskere får
innpass.
Som nevnt over viser spørreundersøkelsen til tidligere og nåværende stipendiater at
kvinner alt i alt ser ut til å ha følt seg relativt godt ivaretatt på TF. Det er riktignok noen
forskjeller mellom de ulike fagområdene men dette vil jeg ikke gå nærmere inn på. I lys av
rapportens hovedspørsmål er det imidertid relevant å se nærmere på de spørsmålene der det
framkom tydelige kjønnsforskjeller. For det første er det verdt å framheve den tydelige
forskjellen mellom kjønnene på spørsmålet om hvilken status de opplevde at deres faglige
interesser hadde ved fakultetet. Her er det en betydelig større andel kvinner enn menn som
oppgir at deres egne faglige interesser har lav status ved fakultetet, henholdsvis ni kvinner og
kun to menn. Tallene tilsvarer en andel på 39,1 % av kvinnene og 11,1 % av mennene. Som
påpekt i del 2 indikerer dette at kvinnelige stipendiater på den ene siden kan føle seg godt
ivaretatt på fakultetet på et mer generelt plan, for eksempel knyttet til arbeidsforhold,
veiledning og hyggelige kollegaer, mens de på den andre siden kan oppleve at deres konkrete
faglige arbeid og interesser har lav status og gir dem liten faglig kredibilitet. Det er
nærliggende å anta at en opplevelse av at ens eget faglige arbeid har lav status ved fakultetet –
og i det kan det for eksempel ligge at arbeidet ikke oppfattes som interessant eller viktig, som
«sentralt» innen teologien eller som «godt nok» – over tid kan lede til at en ikke ser seg selv
som en framtidig forsker på TF. Blant de ni kvinnene som svarer at deres faglige interesser
98

har lav status oppgir hele syv av dem at de har litt møtt med «liten interesser» blant faste
vitenskapelige ansatte. På spørsmålet om hvordan de har blitt møtt av andre stipendiater,
svarer imidlertid seks stykker «middels interesse» og tre stykker «liten interesse» (jf 2.5.2.).
Det kan med andre ord se ut som de faste vitenskapelig ansattes interesse veier tyngst for
hvordan statusen på eget arbeid vurderes.
Det er for øvrig verdt å legge merke til at syv av de ni som oppgir at deres faglige
interesser har lav status også oppgir at det har tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet sitt (jf.
2.9.1.). Når det kommer til spørsmålet om de har anvendte feministiske og/eller
kjønnsteoretiske perspektiver i avhandlingsarbeidet svarer fem av disse ni «ja» på dette
spørsmålet» (jf. 2.9.2.). Det kan med andre ord se ut til å være en viss sammenheng mellom å
tematisere kjønn og opplevelsen av lav status. Samtidig er det ingen direkte sammenheng
mellom opplevelsen av «lav status» og anvendelse av feministiske og/eller kjønnsteoretiske
perspektiver. Eller sagt på en annen måte; det er også stipendiater som ikke anvender denne
typen perspektiver som svarer «ja» på spørsmålet om «lav status». De to mennene som svarer
«ja» på spørsmålet om «lav status» er ikke blant de mennene som oppgir at det har anvendt
feministiske og/eller kjønnsteoretiske perspektiver i avhandlingsarbeidet.
For det andre kom det fram en interessant forskjell mellom kvinner og menn når de
svarte på sine framtidsplaner knyttet til arbeid i akademia versus på TF. Mens de mannlige
respondentene svarte relativt likt på disse to spørsmålene var det en markert forskjell mellom
svarene blant kvinnene. Det var en høyere andel kvinner enn menn som svarte ubetinget «ja»
på spørsmål om de så for seg å jobbe i akademia etter tiden som stipendiat på TF (60,9 %
versus 38,9 %), mens det var en noe lavere andel kvinner enn menn som svarte ubetinget «ja»
på spørsmål om de så for seg å jobbe på TF etter tiden som stipendiat (8,7 % versus 22,2 %).
Hele 14 av 23 kvinner svarte ”ja” på spørsmålet om de ser for seg en framtid i akademia mens
kun to svarer ”ja” på spørsmålet om en eventuell framtid på TF (jf. 2.7.1. og 2.7.2.) . Disse
tallene kan på den ene siden tolkes i lys av at flere kvinner enn menn føler at deres faglige
interesser har lav status (jf over) og at de følgelig kan komme til å gå ut i fra at de uansett ikke
vil få anledning til å jobbe på TF i framtiden. På den andre siden kan tallene tolkes som et
uttrykk for at tidligere og nåværende kvinnelige stipendiater rett og slett ikke oppfatter TF
som et attraktivt arbeidssted og at de aktivt søker seg bort derfra. Denne tolkningen støttes av
at en så høy andel av dem svarer entydig at de ser for seg å jobbe i akademia (underforstått et
annet sted enn TF) etter tiden som stipendiat på TF. Dette kan indikere at det ikke kun er grad
av faglige anerkjennelse som avgjør om kvinner anser TF som et attraktivt arbeidssted. Det
kan kort og god se ut som om de også ønsker seg noe mer. Dette «noe mer» kan for eksempel
99

være gjennomsiktige beslutningsprosesser og forutsigbarhet med hensyn til innflytelse på
faglige prioriteringer.
I kapittel 2.8.1. omtalte jeg fire ulike typer forklaringer på hvorfor kjønnsbalansen
blant faste vitenskapelige ansatte er så dårlig på TF, som kom fram i spørreundersøkelsen.
Den første forklaringen som la vekt på historiske forhold og naturlig treghet i akademia kan
åpenbart forklare forholdene et stykke på vei. Ettersom den første kvinne disputerte på TF så
sent som i 1990 er det, som nevnt tidligere, ikke utenkelig at denne forklaringen har større
legitimitet på TF enn mange andre steder. Drøftingene og gjennomgangene i det foregående
indikerer imidlertid etter mitt syn at denne typen forklaringer ikke alene kan forklare
forholdene ved fakultetet med hensyn til kjønnsbalansen. Som påpekt i kapittel 2.8.1. har jeg
ikke grunnlag for å vurdere «sannhetsgehalten» i respondentenes svar på spørsmålet om
hvorfor dagens kjønnsbalanse på TF er som den er. Svarene har kvalitativ karakter og
representerer enkeltpersonerer meninger og erfaringer reflektert gjennom egne fortolkninger.
Respondentene representerer imidlertid en gruppe personer med relevant erfaringsbakgrunn
og jeg mener det er all grunn til å ta de forklaringene de tilbyr på rapportens hovedspørmål, på
alvor.
Jeg nevnte innledningsvis at spørsmål om kvinner i akademia gjerne knyttes til både
numeriske forhold og til innholdsmessige forhold. Denne rapporten illustrerer etter mitt syn at
det ikke uten videre er noen sammenheng mellom disse tingene. Enkelt sagt kan TFs
kjønnsubalanse ikke forklares med manglende kjønnsperspektiver i pensumlister eller
forskningsarbeider. Tvert imot er det mulig å hevde at gjennomgangen i det foregående
illustrerer at kjønnsperspektiver i pensum, forskning og styringsdokumenter ikke er noen
garanti for god kjønnsbalanse. TF er på mange måter et utmerket eksempel på at kvinnekjønn
og kjønnsforskning ikke uten videre henger sammen. Den første kvinnelige professoren ved
fakultetet drev ikke med det som den gang het «kvinneforskning», hun drev med «ordinær»
kirkehistorie. Som det framgår av pensumgjennomgangen ser kjønnsperspektiver ut til å være
spesielt fraværende innen kirkehistorie, det fagområdet hvor TF altså først fikk en kvinnelig
professor. En av dagens kvinnelige ansatte er også kirkehistoriker. Samtidig har fakultetet
gjennom mange år hatt en profilert mannlig ansatt, Halvor Moxnes som er professor i Det nye
testamentet, som anvender kjønnsteoretiske perspektiver i sin forskning. I tråd med dette er,
som både pensumgjennomgangen og spørreundersøkelsen viste, kjønnsperspektiver spesielt
godt ivaretatt i både undervisning og forskning knyttet til Det nye testamentet. 29
29 Her hører det med til historien at fakultetets andre kvinne i fast vitenskapelig stilling, Turid Karlsen Seim,
hadde et eksplisitt kjønnsperspektiv på sitt arbeid innenfor fagområdet Det nye testamentet.
100

Kjønnsteoretiske perspektiver på teologien kan med andre ord i prinsippet ivaretas og utvikles
uavhengig av andelen kvinner blant de vitenskapelig ansatte. Samtidig er ikke kvinnelige
ansatte en garanti for at feministiske eller kjønnsteoretiske perspektiver er inkludert i deres
forskning eller i studieemner innen deres fagfelt. Sannsynligheten for at kvinner anvender
kjønnsteoretiske perspektiver i sin forskning og inkluderer dette i egen undervisning, er
imidlertid statistisk større enn at menn gjør det.
Avslutningsvis kan det være verdt å peke på noen mulige eksterne innganger til å
forstå situasjonen på TF. For det første er det gode grunner til å hevde at kjønnslikestilling
som fenomen i Norge har gjennomgått en depolitiseringsprosess (jf Røthing og Svendsen
2011). Dette innebærer ifølge den amerikanske statsviteren Wendy Brown at et tema som
krever politiske analyser og løsninger, som for eksempel underordning og marginalisering,
konstrueres som personlig og individuelt på den ene siden og som naturlig, religiøst eller
kulturelt på den andre (Brown 2006:15). Kjønnslikestilling framstår i lys av denne forståelsen
som noe «vi» har oppnådd og som ikke (lenger) krever politiske analyser eller virkemidler (jf
også Gullestad 2002 og Berg mfl 2010). De konkrete tallene på TF indikerer riktignok tydelig
at kjønnslikestillingen numerisk på ingen måte er oppnådd ved fakultetet. Men den utbredte
oppfatningen om at «vi» i Norge har kjønnslikestilling og at kjønnslikestillingen kollektivt
«tilhører» etniske nordmenn (jf Brown 2006:16. Se også Røthing 2011) kan likevel gjøre seg
gjeldende på TF og dermed sette sitt preg på i hvilken grad både konkrete ansatte og fakultetet
som organisasjon ser på kjønnslikestilling som noe det fortsatt må jobbes aktivt for å oppnå.
For det andre kan forholdene på TF, og trolig mange andre steder i akademia, ses i
sammenheng med forhold som Hege Skjeie og Mari Teigen pekte på i forbindelse med deres
arbeid med kjønnsmakt i tilknytning til makt- og demokratiutredningen (2003). De pekte på at
likestilling i ulike sammenhenger fikk «vikeplikt» i forhold til andre regler, krav eller
rettigheter og således tydelig framsto som mindre viktig eller ikke viktig nok. I sin
undersøkelse av holdninger til kjønnslikestilling blant makteliten fant de dessuten at det var
svært høy oppslutning om likestilling i prinsippet, men at praksis ikke alltid samsvarte med
prinsipper og idealer. Disse holdningene omtalte Skjeie og Teigen blant annet som «en myr av
velvilje». Rapporten «Likestilling er jo ikke lenger det helt store…» (Støren m.fl. 2010) som
drøfter likestillingsarbeid i grunnskolen, peker på noe lignende. Rapporten, som blant annet er
basert på dokumentanalyse og intervjuer med lærere, viser at ”likestilling oppfattes som så
selvsagt av de fleste at det ikke er noe å diskutere” (2010:98). Samtidig framkommer det at
mange mener ”likestilling” er viktig og rapporten slår fast at likestilling er en verdi som
”utvilsomt [står] sterkt i norsk skole”, selv om ”[d]et hører [også] til sjeldenhetene at
101

likestillingsperspektivet gjenspeiles i nedfelte målsettinger for skolenes virksomhet” ( :13). I
tråd med depolitiseringshypotesen nevnt over, framstår likestilling med andre ord som en
verdi som elever, lærere og skolen som institusjon er ”for”, men ikke som et tema som krever
fortsatt handling (jf Røthing 2011).
Videre kan det være nyttig å se etter relevante studier innen organisasjonsforskningen
for å forstå situasjonen på TF. Dette er imidlertid et stort felt som jeg ikke har anledning eller
kompetanse til å gå grundig inn på. Et sentralt spørsmål har imidlertid vært om kvinner lykkes
bedre i organisasjoner som har en hierarkisk struktur eller i organisasjoner som er mer
nettverksbaserte. På bakgrunn av en studie utført på slutten av 1980-tallet, Nye kvinneliv.
Kvinner i menns organisasjoner (1991), hevdet Elin Kvande og Bente Rasmussen nettopp at
kvinner så ut til å lykkes bedre som arbeidstakere i organisasjoner som var organisert omkring
nettverk framfor hierarkier. 30 I så måte burde kvinner lykkes godt på TF. Min innvending er
imidlertid at det er fullt mulig å tenke seg at nettverk fungerer ekskluderende mens tydelige
og forutsigbare hierarkier bidrar til å gjøre beslutningsprosesser gjennomsiktige og
konkurransebetingelsene synlige. En slik tilnærming kan se ut til å være minst like relevant
for å forstå TF. Litt enkelt sagt er det vanskelig å hevde seg dersom nettverk er avgjørende for
å få innflytelse og man selv ikke er del av nettverket. Samtidig vil det være enklere å hevde
seg i konkurranse om forskningsmidler og ansettelser dersom det er transparente og klart
definerte strukturer og hierariker, samt forutsigbare konkurranseregler. I rapporten Kvinner og
internasjonal karriere. Utfordringer, muligheter og råd (Vibe 2007) framheves nettopp
forutsigbarhet og transparente hierarkier som betingelser for å gjøre det enklere for kvinner å
gjøre karriere ( :33).
I arbeidet med denne rapporten har «familien» dukket opp som en metafor som
muligens kan beskrive TF og illustrere utfordringene som noen av respondentene i
spørreundersøkelsen har pekt på. Mange som har studert og jobbet på TF har positive følelser
knyttet til en opplevelse av å tilhøre «TF-familien». Men med tanke på maktforhold og
ansettelsespraksiser kan familiemetaforen muligens også illustrere mer problematiske forhold
knyttet til at enkelte faste ansatte agerer som en familie som anser TF som sin
«familiebedrift». De er ikke nødvendigvis nære venner privat, men opplever at de forvalter –
og ikke minst har ansvar for å forvalte – familiearven og tar beslutninger som verner om eller
30 Rasmussen har senere problematisert dette, blant annet i artikkelen «Jobben eller livet? Fra strukturell
mannsmakt til personlige valg» (2002), der hun blant annet drøfter i hvilken grad ulike typer arbeidsplasser som
er lite hierarikiske likevel kan vise seg å reprodusere kjønnede strukturer i arbeidslivet.
102

tilgodeser «sine egne». Dersom man ikke er del av «familien» kan det følgelig være vanskelig
å få tilgang til informasjon og til fora der beslutninger tas.
Nå skal det understrekes at beslutningsprosessene og beslutningsorganene knyttet til
ansettelser på TF nylig er endret. Denne strukturen legger opp til stor grad av
gjennomsiktighet og til at flere organer og personer blir involvert i beslutningsprosessene. De
formelle forholdene skulle med andre ord ligge godt til rette for at de kritiske beskrivelsene av
en «ukultur» på TF som kommer fram i spørreundersøkelsen til tidligere og nåværende
stipendiater, kan gjøres til skamme. Omtalen av de tre stillingene som har vært utlyst på TF i
2011 og 2012 kan imiderltid leses som uttrykk for at ulike praksiser kan se ut til å leve
parallelt ved fakultetet. Dette kan indikere at det er nødvendig å tematisere de uformelle
forholdene både kritisk og eksplisitt.
La meg til slutt understreke følgende: Jeg kan ikke se noen særskilte grunner for at den
typen problematiske forhold som har blitt beskrevet i rapporten skulle være mer utbredt på
Det teologiske fakultet enn andre steder i akademia. Tvert imot tror jeg mange vil kunne
kjenne igjen det som er beskrevet her, fra andre insitusjoner. TF fortjener dessuten honør for å
ha tatt initiativ til å bli sett i kortene på den måten som denne rapporten innebærer. Det kan i
seg selv tolkes som uttrykk for vilje til endring og forbedring.
103

Litteratur 31
Alnebratt, K. og B. Jordansson (2011). «Jämställdhet, meritokrati och kvalitet. Ett
triangeldrama i den akademiska vardagen.» I: Tidsskrift för genusforskning, (2–3), 7–27.
Berg, A.-J., Flemmen, A. B. og Gullikstad, B. (red) (2010). Likestilte norskheter. Om kjønn
og etnisitet. Trondheim: Tapir.
Brown, W. (2006). Regulating aversion: Tolerance in the age of identity and empire.
Princeton, N.J.: Princeton University Press.
Elstad (2011). «Akademisk teologi i moderniteten – Det teologiske fakultet i det 20.
århundret». I Elstad, H. og T. Rasmussen (red.): Teologi og modernitet. Oslo: Unipub
Elstad, H. og T. Rasmussen (red.): Teologi og modernitet. Oslo: Unipub
Furst, E. L. (1988). Kvinner i Akademia – inntrengere i en mannskultur? Om
ansettelsesprosessen ved universitet og distriktshøgskoler. Oslo: NAVFs sekretariat for
kvinneforskning.
Furst, E. L. (1995) «Ansettelsesprosessen – barrierer for kvinnelige søkere». I Suzanne Stiver
Lie & Maj Birgit Rørslett (red.): Alma Maters døtre. Oslo: Pax forlag A/S.
Gullestad, M. (2002). Det norske sett med nye øyne. Kritisk analyse av norsk
innvandringsdebatt. Oslo: Universitetsforlaget.
Henningsen, I. (1999). «Om kvalifikationer og kön. Undskyld frue, jeg ville tilbyde Dem min
stol, hvis det ikke var fordi jeg selv sad på den.» Kvinner, køn og forskning, 1999.
København: Koordinationen for Kvinde- og Kønsforskning. 8(1).s. 20-30.
Halrynjo, S. og Lyng, S. (2010). «Fars forkjørsrett – mors vikeplikt? Karriere, kjønn og
omsorgsansvar i eliteprofesjoner» I: Tidsskrift for samfunnsforskning 2:249-280
Holst, C. (2009). Hva er feminisme. Oslo: Universitetsforlaget.
Kvande, E. og B. Rasmussen (1991). Nye kvinnelig. Kvinner i menns organisasjoner. Oslo:
Ad Notam AS.
31 Merk at pensumtekstene som er omtalt i del 3 ikke er tatt med i denne litteraturlisten ettersom referansene er
tilstrekkelig utfyllende i selve gjennomgangen.
104

Kulick, Don 2004. «Queer theory, performativitet och heteronormativitet. Några
grunnläggände begrepp.» I Anna Clara Olsson (red.): I den akademiska garderoben.
Stockholm: Atlas bokförlag.
Lamont, M. (2009). How Professors Think. Inside the Curious World of Academic Judgment.
Cambridge, Mass: Harvard University Press.
Liestøl, K. (2011). «Hierarchies, Quality and Gender in Academia», foredrag holdt på
konferansen «Kan vi stole på vitenskap?» (10.11.11).
NOU (2011). «Struktur for likestilling». Nr 18. Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet.
Rasmussen, B. (2002). «Jobben eller livet? Fra strukturell mannsmakt til personlige valg». I
A. E. Ellingsæter og J. Solhiem (red.): Den usynlige hånd? Kjønnsmakt og moderne
arbeidsliv. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Repstad, P. (2007). Mellom nærhet og distanse (1. utgave 1987, 4. utgave 2007)
Rogg, E. (2003). Lyst, lidelse og legitimitet. Om kjønnsmakt og likestilling i Akademia. Oslo:
Makt- og demokratiutredingen.
Røthing, Å. (2011). «’De norske har det mer i seg…’ Norsk kjønnslikestilling i skolen.»
Sosiologi i dag Nr. 3-4:67-86. Oslo: Novus forlag.
Røthing, Å. (2012) “Rettferdige tiltak for kjønnsbalanse?» I: Tidsskrift for samfunnsforskning
nr 2, s. 233-242.
Røthing, Å. og Svendsen, S. B. (2011). “Sexuality in Norwegian Textbooks: Constructing and
Controlling Ethnic Borders?” Ethnic and Racial Studies. Oxfordshire: Taylor & Francis
Skjeie, H. og M. Teigen (2003). Menn i mellom. Mannsdominans og likestillingspolitikk.
Oslo: Gyldendal.
Støren, L. A., Waagene E., Arnesen C. Å. og Hovdhaugen, E. (2010). Likestilling er jo ikke
lenger det helt store… NIFU STEP Rapport nr 15. Oslo.
Tønnesen, A. V. (2011). «Likestilling, kjønn og teologi». I Elstad, H. og T. Rasmussen (red.):
Teologi og modernitet. Oslo: Unipub.
Vibe og Innovasjon Norge (2007). Kvinner og internasjonal karriere. Utfordringer,
muligheter og råd.
105

Vedlegg
Spørsmål til tidligere og nåværende stipendiater
1. Bakgrunnsinformasjon
1.1. Kjønn *
Mann
Kvinne
1.2. Hvilket fagområde er/var avhandlingsarbeidet ditt knyttet til? *
Bibelfag
Kirkehistorie
Profesjonsetikk
Religion og samfunn
Systematisk teologi
1.3. Hva slags stipend har du/hadde du? *
TF-stipend
NFR-stipend
1.4. Når disputerte du? *
For mindre enn 5 år siden
For mellom 6 og 10 år siden
For mer enn 11 år siden
Har ikke disputert enda
2. Veien inn til stipendiatlivet.
2.1. Var det noen på TF som oppfordret deg til å søke, da du søkte om stipend? *
Ja
Nei
2.2. Hvordan var prosessen med å utforme forskningsprosjektet ditt da du søkte
stipend? *
Jeg utformet prosjektet på egenhånd.
Jeg fikk hjelp av en av de vitenskapelig ansatte på TF til å utforme prosjektet.
Jeg fikk hjelp av andre til å utforme prosjektet
Jeg søkte stipend knyttet til et forskningsprosjekt som allerede var utformet av andre.
2.3. Hvis du fikk hjelp av ansatte på TF til å utforme forskningsprosjektet ditt, hvordan
gikk dette til?
Jeg tok selv initiativ og ba om hjelp.
Jeg ble kontaktet og fikk tilbudet om hjelp til å skrive søknad.
2.4. Dersom spørsmålene over ikke er dekkende for dine erfaringer, vennligst beskriv
dine erfaringer fra prosessene som ledet fram til at du ble stipendiat på TF.
106

3. Livet som stipendiat
3.1. Har du følt deg/føler du deg faglig godt ivaretatt som stipendiat på TF? *
Ja
Nei
Delvis
3.2. Opplever du at de faste vitenskapelige ansatte viser/viste interesse for
forskningsprosjektet ditt? *
Mye interesse
Middels interesse
Liten interesse
3.3. Opplever du at de andre stipendiatene viser/viste interesse for forskningsprosjektet
ditt? *
Mye interesse
Middels interesse
Liten interesse
3.4. Opplever du at dine faglige interesser har status ved fakultetet? *
Høy status
Middels status
Lav status
3.5. Dersom spørsmålene/svaralternativene over ikke er dekkende for dine erfaringer,
vennligst utdyp her.
4. Gjennomføring
4.1. Leverte du avhandlingen din innen stipendtiden utløp? *
Ja
Nei
Er fortsatt stipendiat
4.2. Hvis ja, hva var de(n) viktigste grunnen(e) til at du ble ferdig på normert tid?
4.3. Hvis nei, hva var de(n) viktigste grunnen(e) til at du ikke ble ferdig med
avhandlingen på normert tid?
107

5. Veien videre
5.1. Så du for deg/ser du for deg at du skal jobbe i akademia etter endt tid som
stipendiat på TF? *
Ja
Kanskje
Neppe
Helt sikkert ikke
5.2. Så du for deg/ser du for deg at du skal jobbe på TF etter endt tid som stipendiat på
TF? *
Ja
Kanskje
Neppe
Helt sikkert ikke
5.3. Fikk du/har du fått hjelp av veileder eller andre vitenskapelig ansatte på TF til å
søke nye forskningsmidler? *
Ja, mye hjelp
Litt hjelp.
Nei, ikke noe hjelp
5.4. Hvis ønskelig kan du her gjerne gi utfyllende svar på de tre spørsmålene over.
6. Kjønnsbalanse på TF
6.1. TF har den laveste andelen kvinner blant de faste vitenskapelig ansatte blant alle
fakulteter ved UiO. Hva mener du dette skyldes? *
6.2. Tror du kjønnsbalanse blant de faste vitenskapelige ansatte på TF vil endres iløpet
av de nærmeste 5 årene? *
Ja
Nei
Usikker
6.3. Hva ja, hva tror du endringene skyldes?
6.4. Hvis nei, hva tror det det skyldes at det ikke kommer til å skje endringer på dette
området?
108

6.5. Har du selv tematisert kjønn i avhandlingsarbeidet ditt? *
Ja
Nei
6.6. Har du selv anvendt kjønnsteoretiske perspektiver/feministiske perspektiver i
avhandlingsarbeidet ditt?*
Ja
Nei
109

Spørsmål til faste ansatte
1. Veiledning av stipendiater: antall og kjønn
1.1. Hvor mange stipendiater med ansettelse på TF har du veiledet, inkludert
nåværende stipendiater? (Anslå omtrentlig antall hvis du ikke vet nøyaktig) *
1.2. Hvor mange menn har det vært og hvor mange kvinner har det vært blant disse?
(Anngi i tall eller prosenter) *
1.3. Har kjønnssammensetningen blant dine stipendiater endret seg det siste tiåret? *
Ja
Nei
1.4. Hvis ja, kan du beskrive hvordan?
Jeg veileder flere kvinner enn tidligere.
Jeg veileder flere menn enn tidligere.
2. Gjennomføring
2.1. Har alle dine tidligere stipendiater ved TF fullført doktorgraden? * *
Ja
Nei
2.2. Hvis nei, er det flest kvinner eller flest menn som ikke har fullført? *
Flest menn
Flest kvinner
Like mange av hvert kjønn
2.3. Hva har etter din mening størst betydning for at stipendiater fullfører
doktorgraden? * *
2.4. Hva er etter din mening den viktigste årsaken til at stipendiater ikke fullfører
doktorgraden? *
3. Rekruttering av stipendiater
3.1. Hvordan rekrutterer du oftest dine stipendiater? *
Jeg tar kontakt med studenter som jeg tror kan bli gode stipendiater og bistår dem i
utformingen av forskningprosjektet.
110

Jeg tar kontakt med studenter som jeg tror kan bli gode stipendiater og tilbyr meg å være
veileder dersom de planlegger å søke stipend.
Studenter som vil søke stipend har tatt kontakt med meg og spurt om jeg kan være
veileder.
Studenter som vil søke stipend har tatt kontakt med meg og bedt om hjelp til å utforme
forskningsprosjekt.
Jeg blir tildelt stipendiater som allerede har fått phd-stilling.
3.2. Synes du rekrutteringsprosessene har endret seg det siste tiåret? *
Ja
Nei
3.3. Hvis ja, kan du utdype hvordan?
3.4. Kan du kort beskrive hva du legger vekt på når du rekrutterer stipendiater? Er det
for eksempel noen kvalifikasjoner du mener er spesielt viktige? *
4. Overgangsprosesser og framtidige utfordringer
4.1. Hva er, etter din mening, de største utfordringene knyttet til overgangen fra
stipendiattilværelsen og et eventuelt liv videre i akademia? *
4.2. Pleier du vanligvis bistå stipendiater i overgangen fra stipendiattilværelsen og
veien videre? *
Ja
Nei
4.3. Hvia ja, kan du beskrive på hvilke måter du pleier å bistå?
4.4. Er det etter din mening noen spesifikke utfordringer som peker seg ut, når det
gjelder rekruttering av stipendiater for framtiden? *
5. Kjønnsbalansen på TF
5.1. TF har den laveste andelen kvinner blant faste vitenskapelige ansatte blant alle
fakulteter ved UiO. Hva mener du dette skyldes? *
111

5.2. Hva kan TF etter din mening gjøre for å bedre kjønnsballansen blant faste
ansatte? *
5.3. Hva kan du selv eventuelt gjøre for å at kjønnsbalansen blant faste vitenskapelig
ansatte på sikt blir bedre? *
112