Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

ASIA › AfGhANIStAN
nøkkeLtaLL › afghanIstan
TYRKIA
SYRIA
LIBANON
DET PALESTINSKE
OMRÅDET
JORDAN
ISRAEL
IRAK
SAUDI-
ARABIA
USBEKISTAN
TURKMENISTAN
TADSJIKISTAN
IRAN
D.F. A. E.
AFGHANISTAN
Kabul
OMAN
PAKISTAN
KINA
INDIA
Folketall (mill) 28,2
Areal km 2 647 500
Flyktninger fra Afghanistan 2 831 951
Internt fordrevne Minst 235 000
NEPAL Flyktninger i Afghanistan fra andre land 37
BHUTAN
Frivillige tilbakevendinger til Afghanistan 277 860
BANGLADESH
Asylsøkere fra Afghanistan til Norge i 2008 1363
BURMA
Tall ved inngangen til 2009
JEMEN
fOrvErrEt humANItær SItuASjON
Den langvarige konflikten i Afghanistan har hatt katastrofale konsekvenser
for landets utvikling. Siden 1979 er omtrent to millioner
afghanere drept som følge av konflikten, og mer enn en tredel av
befolkningen har flyktet.
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) anslår at det i dag
befinner seg 1,7 millioner afghanske flyktninger i Pakistan og
900 000 i Iran. Flesteparten av de afghanske flyktningene i disse
landene har vært der i over 20 år, og halvparten er født i eksil.
Siden 2002 har fem millioner flyktninger vendt tilbake til Afghanistan,
men konflikt og mangel på livsgrunnlag, arbeid og husly
vanskeliggjør bærekraftig retur og reintegrering. Intensivert konflikt,
spesielt i sør, sørøst og øst fører til at Afghanistan også i 2008 produserte
flyktninger og internt fordrevne. Ved utgangen av 2008 var
det om lag 235 000 internt fordrevne i Afghanistan.
vANSkElIG å vENdE hjEm Rundt 278 000 flyktninger vendte tilbake
til Afghanistan i løpet av 2008. Det er det høyeste antallet på flere
år. Mangel på livsgrunnlag, husly og sikkerhetsproblemer er de
største hindene for retur. I november 2008 arrangerte UNHCR og
afghanske myndigheter en konferanse om retur og reintegrering
hvor behovet for en grundig strategi ble vektlagt. Hvor mange som
returnerer til Afghanistan i årene som kommer, vil være avhengig
av den assistansen flyktninger vil få i Pakistan og Iran, samt sikkerhets
situasjonen i Afghanistan. I mai stengte de pakistanske myndighetene
flyktningleiren Jalozai i North West Frontier Province (NWFP)
der det bodde 80 000–100 000 flyktninger. I 2009 gikk pakistanske
myndigheter med på å la de gjenværende 1,7 millionene registrerte
flyktningene få bli i landet ut 2012. Det er også sannsynlig at et stadig
økende antall internt fordrevne i Pakistan vil ha konsekvenser for
returen av flyktninger fra Afghanistan.
ENOrmE bEhOv De humanitære behovene øker i Afghanistan som
følge av høy retur, forverring av sikkerhetssituasjonen, tørke og
matkrise. En sjettedel av Afghanistans befolkning har ikke tilstrekkelig
tilgang til mat. Det bidro til at FN i 2008 to ganger måtte be det
internasjonale samfunnet om matvarehjelp til over 4,5 millioner
mennesker. For tilbakevendte er tilgangen til grunnleggende assistanse
som helsetjenester og utdanning svært begrenset, spesielt for
kvinner. I konfliktområdene i sør ble 642 skoler stengt som følge av
angrep fra væpnede opprørsgrupper. Over 230 000 barn var i 2008
uten skoletilbud. Fordrevne kvinner er spesielt sårbare for kjønnsbasert
vold på grunn av manglende nettverk og beskyttelse.
EN Svært Skjør SIkkErhEtSSItuASjON I 2008 var volden i Afghanistan
på sitt høyeste siden Talibans fall i 2001. Samtidig som konflikten
mellom internasjonale og afghanske styrker og væpnende
opprørsgrupper ble intensivert, rammet den i enda større grad
sivilbefolkningen. Antall sivile ofre økte med 40 prosent fra 2007 til
2008; mer enn 2100 sivile ble drept som følge av den militære konflikten
i fjor. Det samlede antallet internasjonale soldater i Afghanistan
var i underkant av 90 000, og antallet er ventet å stige i 2009.
Det planlagte presidentvalget i august 2009 vil være avgjørende for
den videre utviklingen i landet.
mANGlENdE tIlGANG, mANGlENdE hjElp Grunnet sikkerhetssituasjonen
var 40 prosent av landet utenfor rekkevidde for humanitær
assistanse i oktober 2008. Resultatet var at de mest sårbare gruppene
ikke fikk den hjelpen de har behov for. I oktober appellerte
FN til Taliban om at humanitær hjelp måtte få komme uhindret
frem, og forsikret om at det humanitære arbeidet ikke har politiske
hensikter. Det er likevel lite som tyder på at tilgangen til sivilbefolkningen
i områdene Taliban kontrollerer, vil bedres.
98