Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
AMERIKA › gUATEMAlA<br />
nøkkeLtaLL › guatemaLa<br />
MEXICO<br />
GUATEMALA<br />
BELIZE<br />
HONDURAS<br />
EL SALVADOR<br />
NICARAGUA<br />
COSTA RICA<br />
PANAMA<br />
CUBA<br />
HAITI<br />
COLOMBIA<br />
DEN DOMINIKANSKE<br />
REPUBLIKK<br />
VENEZUELA<br />
PUERTO RICO<br />
GUYANA<br />
SURINAM<br />
Folketall (mill) 13,7<br />
Areal km 2 108 890<br />
Flyktninger fra Guatemala 5 931<br />
Internt fordrevne<br />
Ukjent antall<br />
Flyktninger i Guatemala fra andre land 130<br />
Frivillige tilbakevendinger til Guatemala -<br />
Asylsøkere fra Guatemala til Norge i 2008 1<br />
FRANSK GUIANA<br />
Tall ved inngangen til 2009<br />
ECUADOR<br />
BRASIL<br />
InTERnT FoRdREvnE USynlIggjoRT<br />
Mellom 500 000 og 1,5 millioner mennesker ble fordrevet under<br />
den 36 år lange borgerkrigen <strong>som</strong> ble avsluttet i 1996. Over 200 000<br />
mennesker ble drept eller forsvant i denne perioden. Det finnes<br />
ingen sikre tall på internt fordrevne i dag, men anslagene ligger på<br />
rundt 200 000. Fremdeles gjenstår mye for å kunne gi ofrene under<br />
konflikten oppreisning og rettferdighet. Uten at det skapes politisk<br />
vilje til å gjøre dette, er det vanskelig å se for seg at landet kan ta et<br />
langt steg bort fra sin mørke fortid.<br />
Tilbakevending og integrering av flyktningene ble tatt inn i delavtalene<br />
forut den endelige fredsavtalen i 1996. Internasjonale<br />
hjelpe organisasjoner, inkludert norske, fikk økte midler for å<br />
styrke arbeidet for menneskerettighetene og gi støtte til tilbakevendte<br />
flyktninger. Til tross for at de internt fordrevne også var<br />
nevnt i delavtalene, fikk de i praksis langt mindre oppmerk<strong>som</strong>het.<br />
Ansvaret for denne gruppen var på dette tidspunkt ikke plassert<br />
innenfor FN-systemet. Det var heller ikke utarbeidet retningslinjer<br />
for hvordan deres rettigheter og beskyttelse skulle ivaretas.<br />
EndTE opp I SlUMMEn Konflikten førte til at et stort antall internt<br />
fordrevne søkte seg til forstedene og slumområdene i hovedstaden<br />
Guatemala City. Der livnærte de seg i den uformelle økonomiske<br />
sektor <strong>som</strong> gateselgere, hushjelpere eller gjennom tilfeldige jobber.<br />
På denne måten gled de internt fordrevne inn i den lange rekken<br />
av fattige uten at deres beskyttelsesbehov eller traumatiske forhistorie<br />
ble tatt hensyn til.<br />
Det er gode grunner til å se på de internt fordrevne <strong>som</strong> en<br />
spesiell gruppe, selv tolv år etter konfliktens slutt. De befinner seg<br />
i en svært vanskelig situasjon på grunn av manglende politisk vilje<br />
og evne hos de nasjonale myndighetene. Svært mange ble utsatt<br />
for overgrep, og de fleste har verken fått kompensasjon eller jorda<br />
tilbake. Majoriteten har heller ikke fått tilbud om å bli reintegrert<br />
et annet sted. De internt fordrevnes interesseorganisasjoner sier<br />
at regjeringens landprogrammer ikke fører noe sted og den eneste<br />
muligheten de har for å vende hjem, er at de får tilgang til jorda de<br />
har mistet.<br />
MAnglEndE IMplEMEnTERIng Hovedproblemet er at intensjonene<br />
i fredsavtalen fra 1996 i liten grad har blitt fulgt opp. Under fredsprosessen<br />
måtte aktørene forholde seg til årsakene til krigen så vel<br />
<strong>som</strong> konsekvensene av den. Årsakene var de dype sosio-økonomiske<br />
forskjellene i det guatemalanske samfunnet, manglende demokrati<br />
og menneskerettigheter. I tillegg kom effektene av krigen <strong>som</strong><br />
polarisering, undertrykkelse og et hav av mistillit.<br />
Etter krigen ble det raskt klart at de store landeierne ikke ville<br />
gi slipp på den jorda de hadde overtatt i forlatte områder, og de<br />
militære ønsket mest av alt å unngå straffeforfølgelse for krigsforbrytelser.<br />
Offisielle tall viser at 93 prosent av overgrepene under<br />
krigen ble utført av hæren og paramilitære grupper.<br />
Da FNs observasjons- og overvåkingsstyrke (MINUGUA) trakk<br />
seg ut av landet i 2004, konkluderte den med mangelfull politisk<br />
vilje til å gjennomføre fredsavtalen. Samme år ble Det nasjonale<br />
programmet for krigsskadeerstatning med kompensasjonsordninger<br />
etablert. Internt fordrevne skulle kunne motta kompensasjon,<br />
men med manglende registre fungerte det dårlig. I 2005 fikk fredsavtalene<br />
endelig lovs rang etter oppfordringer fra det internasjonale<br />
samfunnet. Men de nasjonale institusjonene <strong>som</strong> er ansvarlige<br />
for gjenbosetting og landfordeling, mangler ressurser for<br />
gjennomføring av tiltak. Mange fordrevne har derfor i økende grad<br />
tydd til jordokkupasjoner <strong>som</strong> det har blitt slått hardt <strong>ned</strong> på.<br />
86