12.05.2015 Views

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

AMERIKA › gUATEMAlA<br />

nøkkeLtaLL › guatemaLa<br />

MEXICO<br />

GUATEMALA<br />

BELIZE<br />

HONDURAS<br />

EL SALVADOR<br />

NICARAGUA<br />

COSTA RICA<br />

PANAMA<br />

CUBA<br />

HAITI<br />

COLOMBIA<br />

DEN DOMINIKANSKE<br />

REPUBLIKK<br />

VENEZUELA<br />

PUERTO RICO<br />

GUYANA<br />

SURINAM<br />

Folketall (mill) 13,7<br />

Areal km 2 108 890<br />

Flyktninger fra Guatemala 5 931<br />

Internt fordrevne<br />

Ukjent antall<br />

Flyktninger i Guatemala fra andre land 130<br />

Frivillige tilbakevendinger til Guatemala -<br />

Asylsøkere fra Guatemala til Norge i 2008 1<br />

FRANSK GUIANA<br />

Tall ved inngangen til 2009<br />

ECUADOR<br />

BRASIL<br />

InTERnT FoRdREvnE USynlIggjoRT<br />

Mellom 500 000 og 1,5 millioner mennesker ble fordrevet under<br />

den 36 år lange borgerkrigen <strong>som</strong> ble avsluttet i 1996. Over 200 000<br />

mennesker ble drept eller forsvant i denne perioden. Det finnes<br />

ingen sikre tall på internt fordrevne i dag, men anslagene ligger på<br />

rundt 200 000. Fremdeles gjenstår mye for å kunne gi ofrene under<br />

konflikten oppreisning og rettferdighet. Uten at det skapes politisk<br />

vilje til å gjøre dette, er det vanskelig å se for seg at landet kan ta et<br />

langt steg bort fra sin mørke fortid.<br />

Tilbakevending og integrering av flyktningene ble tatt inn i delavtalene<br />

forut den endelige fredsavtalen i 1996. Internasjonale<br />

hjelpe organisasjoner, inkludert norske, fikk økte midler for å<br />

styrke arbeidet for menneskerettighetene og gi støtte til tilbakevendte<br />

flyktninger. Til tross for at de internt fordrevne også var<br />

nevnt i delavtalene, fikk de i praksis langt mindre oppmerk<strong>som</strong>het.<br />

Ansvaret for denne gruppen var på dette tidspunkt ikke plassert<br />

innenfor FN-systemet. Det var heller ikke utarbeidet retningslinjer<br />

for hvordan deres rettigheter og beskyttelse skulle ivaretas.<br />

EndTE opp I SlUMMEn Konflikten førte til at et stort antall internt<br />

fordrevne søkte seg til forstedene og slumområdene i hovedstaden<br />

Guatemala City. Der livnærte de seg i den uformelle økonomiske<br />

sektor <strong>som</strong> gateselgere, hushjelpere eller gjennom tilfeldige jobber.<br />

På denne måten gled de internt fordrevne inn i den lange rekken<br />

av fattige uten at deres beskyttelsesbehov eller traumatiske forhistorie<br />

ble tatt hensyn til.<br />

Det er gode grunner til å se på de internt fordrevne <strong>som</strong> en<br />

spesiell gruppe, selv tolv år etter konfliktens slutt. De befinner seg<br />

i en svært vanskelig situasjon på grunn av manglende politisk vilje<br />

og evne hos de nasjonale myndighetene. Svært mange ble utsatt<br />

for overgrep, og de fleste har verken fått kompensasjon eller jorda<br />

tilbake. Majoriteten har heller ikke fått tilbud om å bli reintegrert<br />

et annet sted. De internt fordrevnes interesseorganisasjoner sier<br />

at regjeringens landprogrammer ikke fører noe sted og den eneste<br />

muligheten de har for å vende hjem, er at de får tilgang til jorda de<br />

har mistet.<br />

MAnglEndE IMplEMEnTERIng Hovedproblemet er at intensjonene<br />

i fredsavtalen fra 1996 i liten grad har blitt fulgt opp. Under fredsprosessen<br />

måtte aktørene forholde seg til årsakene til krigen så vel<br />

<strong>som</strong> konsekvensene av den. Årsakene var de dype sosio-økonomiske<br />

forskjellene i det guatemalanske samfunnet, manglende demokrati<br />

og menneskerettigheter. I tillegg kom effektene av krigen <strong>som</strong><br />

polarisering, undertrykkelse og et hav av mistillit.<br />

Etter krigen ble det raskt klart at de store landeierne ikke ville<br />

gi slipp på den jorda de hadde overtatt i forlatte områder, og de<br />

militære ønsket mest av alt å unngå straffeforfølgelse for krigsforbrytelser.<br />

Offisielle tall viser at 93 prosent av overgrepene under<br />

krigen ble utført av hæren og paramilitære grupper.<br />

Da FNs observasjons- og overvåkingsstyrke (MINUGUA) trakk<br />

seg ut av landet i 2004, konkluderte den med mangelfull politisk<br />

vilje til å gjennomføre fredsavtalen. Samme år ble Det nasjonale<br />

programmet for krigsskadeerstatning med kompensasjonsordninger<br />

etablert. Internt fordrevne skulle kunne motta kompensasjon,<br />

men med manglende registre fungerte det dårlig. I 2005 fikk fredsavtalene<br />

endelig lovs rang etter oppfordringer fra det internasjonale<br />

samfunnet. Men de nasjonale institusjonene <strong>som</strong> er ansvarlige<br />

for gjenbosetting og landfordeling, mangler ressurser for<br />

gjennomføring av tiltak. Mange fordrevne har derfor i økende grad<br />

tydd til jordokkupasjoner <strong>som</strong> det har blitt slått hardt <strong>ned</strong> på.<br />

86

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!