Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

AMERIKA
Foto: Reuters: xxxx www.alertnet.org
Foto: Truls Brekke
Katy bor sammen med sin sønn i dette midlertidige teltet fordi
hun mistet huset under jordskjelvet i Peru i fjor.
Konflikten i Colombia har vart i over 40 år. Fire milllioner
mennesker er drevet på flukt. 80 prosent er kvinner og barn.
STIllSTAnd I ColoMBIA
Flyktningsituasjonen i Amerika domineres av konflikten i Colombia. Der øker antallet
internt fordrevne, og sårbare grupper er ofre for vold og fordrivning. Med Obamas
valgseier og en ny administrasjon på plass i Washington kan det være håp om at USA
legger mindre vekt på militære virkemidler og i større grad retter fokus mot å finne
en politisk løsning på konflikten.
Mellom-Amerika var frem til slutten av 1990-tallet preget av store
flyktningstrømmer. De fleste var på flukt fra konfliktene i El Salvador,
Guatemala, Nicaragua og Peru. Disse konfliktene ble langt på vei løst
før 2000, og flyktningene kunne vende hjem. I Colombia, derimot,
har konflikten økt i omfang de siste årene, og antallet mennesker på
flukt fortsetter å stige.
Latin-Amerika trekkes ofte frem som et lærestykke i gode fredsprosesser.
En viktig suksessfaktor har vært at sivilsamfunnet har
vært inkludert i arbeidet. Regionen har også langt på vei klart å løse
flyktningproblemene som har oppstått i kjølvannet av konfliktene.
I 1984 ble Cartagena-erklæringen undertegnet av ti land. Erklæringen
er ikke juridisk bindende, men innholdet er tatt inn i en rekke nasjonale
lover. Landene forplikter seg til å dele ansvaret for flyktningene,
og flyktningbegrepet er utvidet fra å gjelde individuelt forfulgte til
å innbefatte folk på flukt fra en generelt vanskelig sikkerhetssituasjon,
utenlandsk aggresjon, interne konflikter og grove brudd på
menneskerettighetene. Regjeringene skal ifølge erklæringen gi
støtte og beskyttelse til internt fordrevne. Flyktningene skal også
sees som viktige aktører i fredsarbeidet. På slutten av 1990-tallet
avsluttet FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sitt tilbakevendingsprogram
for flyktninger i regionen. Arbeidet ble ansett som
fullført. Alle har likevel ikke vendt hjem eller fått den hjelpen de ble
lovet. For eksempel er det fremdeles 150 000 internt fordrevne i
Peru og et ukjent antall i Guatemala.
ColoMBIA I Colombia har antallet flyktninger og internt fordrevne
økt de siste årene. Da president Uribe kom til makten i 2002, ble den
militære konflikten trappet opp. Uribes strategi har ført til økt sikkerhet
i sentrale strøk og i de store byene. Geriljabevegelsen FARC
er også svekket. Alle parter i den væpnede konflikten angriper og
bruker sivile i den militære kampen, noe som har fått svært alvorlige
humanitære konsekvenser. Det er spesielt bekymringsfullt at
myndighetenes militære strategi fører til økt fordrivelse.
Colombia har et omfattende juridisk rammeverk for beskyttelse
av de fordrevne, men det er langt fra lov og rett til iverksettelse og
praksis. Den colombianske grunnlovsdomstolen har ved flere tilfeller
rettet sterk kritikk mot myndighetene for manglende oppfølging
av de internt fordrevnes rettigheter.
Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Centre
(IDMC) i Geneve melder om 270 000 nye internt fordrevne i Colombia
fra januar til juni 2008. Totalt er det anslått at mellom 2,6 og 4,3
millioner er fordrevet i landet - det nest høyeste i verden. I overkant
av 370 000 colombianske flyktninger befinner seg i nabolandene.
Forholdet mellom president Uribe og USAs president Bush var
tett. USA har siden 2000 forsynt Colombia med teknologi, militær
ekspertise og personell. Mange aktører håper at USAs nye president
vil legge mer vekt på å finne politiske løsninger og oppbygging av
det sivile samfunnet.
80