Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Foto kristin svorte Flyktninghjelpen
VELKOMMEN TIL
FLyKTNINgrEgNsKApET 2009
Over 41 millioner mennesker var ved inngangen til 2009 tvunget
på flukt i eller fra sitt land på grunn av overgrep og væpnet konflikt.
Dette er et ekstremt høyt tall – det nest høyeste som noen gang er
registrert.
Vi ser imidlertid en positiv utvikling i Afrika der antallet mennesker
på flukt har gått ned. Men av de 14, 4 millioner som fremdeles
er på flukt, befinner mange seg i en ekstremt vanskelig situasjon.
Bare i Somalia trenger nesten halvparten av befolkningen
nødhjelp. Graden av overgrep og villigheten til å begå dem er et
slående trekk ved konflikten i Kongo, og viser resultatet av lovløshet
og fragmentering av et samfunn i kjølvannet av langvarig krig.
I Asia derimot øker antallet mennesker på flukt i eget land sterkt,
mens flyktningtallene går ned. Spesielt i Sentral- og Sør-Asia har
det skjedd en forverring av situasjonen. Konfliktene i Afghanistan,
Pakistan og India henger sammen og faren for ytterligere opptrapping,
med nye store flyktningstrømmer som resultat, er til stede.
«Forholdene for sivile i væpnede konflikter er fortsatt svært foruroligende,
uttalte nylig FNs høykommissær for menneskerettigheter,»
Navi Pillay. Overgrep mot sivile er en stadig vanligere del av
krigsstrategien. Et dystert kjennetegn på dette er at kjønnsbasert
vold mot kvinner, og i stor grad seksualisert vold, brukes bevisst som
våpen i krig og konflikt. Dette, sammen med det faktum at over 20
millioner barn er drevet på flukt, vitner om at det er sivilbefolkningen
som bærer de største byrdene. Denne situasjonen er både et politisk
og moralsk nederlag for nasjonale myndigheter og det internasjonale
samfunn. Mennesker på flukt er en utfordring som må komme
langt høyere opp på den internasjonale politiske dagsorden.
En av tema-artiklene i årets utgave av Flyktningregnskapet handler
om at hjelpeorganisasjonenes tilgang til ofre for krig og konflikt
blir vanskeligere. I 2008 var tallet på drepte og skadede hjelpearbeidere
nesten fire ganger høyere enn for ti år siden. Respekten for å gi
hjelpearbeidere fri tilgang til ofrene og ikke blande dem inn i konflikten,
er svekket. I mange tilfeller erklærer de stridende partene offentlig
at de ser på hjelpeorganisasjoner som legitime militære mål.
Dette har redusert det humanitære rom FN og organisasjonene opererer
i. På Sri Lanka og i Gaza er hjelpeorganisasjoner bevisst holdt
utenfor krigssonene og borte fra sivilbefolkningen som trenger assistanse.
Ressursene, utstyret og kapasiteten er der, men tilgangen er
blokkert.
Som humanitær aktør kan vi ikke akseptere at politiske og militære
mål overskygger og styrer de humanitære behovene. Det er
et internasjonalt akseptert prinsipp at humanitær hjelp skal være
nøytral, uavhengig og upartisk. Nødhjelpen skal utelukkende være
styrt av de behov og rettigheter som sivile har i krig.
Felles for finanskrisen, økte matvarepriser og klimaendringer er
at de rammer hardest de som minst er årsak til problemene, nemlig
de fattigste. Mennesker på flukt tilhører oftest de mest marginaliserte
i fattige land. Klimaendringene utgjør en stor trussel vi hittil
bare har sett konturene av. Virkninger på miljøet er en stadig viktigere
årsak til flukt. Antallet rapporterte naturkatastrofer har økt fra
omtrent 200 til 400 per år over de siste 20 årene, og det store flertallet
av disse er klimarelaterte. Minst 138 000 døde og 800 000 ble
drevet på flukt da syklonen Nargis rammet Myanmar i fjor. Økningen
av antallet og omfanget av katastrofer vil føre til at folk må flykte
midlertidig eller permanent, i eget land eller over en landegrense.
Katastrofer og miljøforringelse kan også indirekte føre til flukt gjennom
konflikter over for eksempel knappere ressurser, noe vi i fjor
så flere eksempler på i tørre områder på Afrikas horn.
FN sto overfor en rekke store utfordringer i 2008; fra interne
reformer for å forbedre og effektivisere FN, til å respondere på de
store humanitære krisene i verden. Andre store utfordringer var å
finne løsninger på langtrukne flyktningsituasjoner og fordrivelse
som resultat av klimaendringer. Det finnes ikke noe alternativ til
FN. Skal sivilbefolkningens lidelser i konfliktområder reduseres,
må FNs rolle styrkes. Det er FNs mandat å fremme fred, utvikling
og sikkerhet på verdenssamfunnets vegne. Derfor er det av gjørende
at reformarbeidet skyter fart og løftes for å sikre et relevant og
handlekraftig FN.
Vi håper Flyktningregnskapet 2009 kan være et nyttig oppslagsverk
og arbeidsredskap for noen og interessant lesestoff for mange.
Vi ønsker at det skal bidra til økt kunnskap og større forståelse for
nødvendigheten av å gi mennesker på flukt beskyttelse, assistanse
og verdighet. Å øke støtten til mennesker på flukt er av avgjørende
betydning for å skape varig fred og gjenoppbygging.
God lesning!
Elisabeth Rasmusson
Generalsekretær i Flyktninghjelpen
7