Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

AFRIKA › dEn SEnTRAlAFRIKAnSKE REPUBlIKK
NIGER
ERITREA
nøkkeLtaLL › den sentraLafrIkanske rep.
BENIN
TOGO
NIGERIA
KAMERUN
GABON
KONGO
TSJAD
DEN SENTRAL-
AFRIKANSKE
REPUBLIKK
Bangui
DR KONGO
SUDAN
RWANDA
UGANDA
ETIOPIA
KENYA
DJIBOUTI
SOMALIA
Folketall (mill) 4,4
Areal km 2 622 984
Flyktninger fra Den sentralafrikanske rep. 125 102
Internt fordrevne 108 000
Flyktninger i Den sentralafrikanske rep. fra andre land 7 429
Frivillige tilbakevendinger til Den sentralafrikanske rep. -
Asylsøkere fra Den sentralafrikanske rep. til Norge i 2008 -
Tall ved inngangen til 2009
TANZANIA
FoRTSATT oVERGREP MoT SIVIlE
Etter at en våpenhvile ble inngått mellom myndighetene, den
væpnede opposisjonen og representanter fra det sivile samfunnet
i desember 2008, har antall internt fordrevne sunket. Imidlertid
har angrep begått av landeveisrøvere ført til nye fordrivelser. Den
skjøre sikkerhetssituasjonen hindrer at humanitær hjelp når befolkningen.
Selv om mange fordrevne vendte tilbake til landsbyene sine i
løpet av 2008, var fortsatt rundt 108 000 mennesker internt fordrevet
på slutten av året. De fleste lever i små grupper i bushen
under svært vanskelige forhold.
Nåværende president Francois Bozizé kom til makten gjennom
et militærkupp i 2003. Etter kuppet dannet Bozizé en overgangsregjering,
og i 2004 ble en ny grunnlov vedtatt gjennom en folkeavstemning.
Regjeringen organiserte presidentvalg og valg av
lovgivende forsamling våren 2005. Ifølge internasjonale observatører
var valget fritt og rettferdig. Bozizé vant presidentvalget og
har appellert til befolkningen om å utvise nasjonal lojalitet, noe
opprørerne i nord ikke godtar. Mange har hatt store forventninger
til at valget ville markere overgangen til en ny og bedre periode for
landet, men situasjonen har ikke endret seg.
PREKÆR MEnnESKERETTIGhETSSITUASJon Siden 2005 har befolkningen
i Den sentralafrikanske republikk lidd under en rekke menneskerettighetsbrudd
og overgrep, inkludert drap på sivile, vandalisme
og plyndring av landsbyer og jordbruksavlinger. Seksuell vold
og bortføring og rekruttering av barnesoldater har vært en utstrakt
praksis hos alle væpnede grupper i landet. Myndighetenes overgrep
mot lokalbefolkningen er ofte en hevn for lokal støtte til opposisjonsgrupper.
Mange steder har disse fungert som de facto myndigheter.
Sivilbefolkningen har opprettet selvforsvarsgrupper for
å forsvare seg mot landeveisrøvere. Det er hovedsakelig barn og
ungdom som blir rekruttert til disse gruppene. Kjønnsbasert vold
har økt, og man antar at om lag 30 prosent av den kvinnelige be -
folkningen har vært utsatt for seksuelle overgrep.
hUMAnITÆR KRISE Den demokratisk valgte presidenten møter store
sosiale og politiske utfordringer, blant annet de store manglene i
tilgang til rent drikkevann, utdanning og helsetjenester. Landets
infrastruktur er også lite utbygd. De som bor i den mest marginaliserte
delen av landet i nordvest, gjennomgår store lidelser på grunn
av konflikten mellom opprørsgrupper og regjeringshæren.
Myndighetenes hovedutfordring for å sikre en mer stabil tilbakevendingsprosess
for de fordrevne, vil være å reetablere og styrke
statens tilstedeværelse i distriktene. Det er avgjørende at helse- og
skoletilbud blir gjenopprettet, vann og sanitære fasiliteter sikret,
samt at lov og orden blir innført for å beskytte lokalsamfunnene,
inkludert de internt fordrevne. Det finnes per i dag ikke et lovverk
som beskytter internt fordrevne i Den sentralafrikanske republikk.
Landet har ratifisert «Great Lakes Pact», en regional sikkerhets- og
utviklingsplan. Det er også forventet at en lov for beskyttelse av de
internt fordrevne som vil inkorporere «Guiding principles on
Internal Displacement», vil bli vedtatt innen desember 2009. Loven
ble utviklet i samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger
(UNHCR) og den nasjonale kommisjonen for flyktninger.
67