Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

AFRIKA › ElFEnBEnSKYSTEn
nøkkeLtaLL › eLfenbenskysten
GAMBIA
GUINEA-BISSAU
SENEGAL
SIERRA LEONE
MAURITANIA
GUINEA
ELFENBENS-
KYSTEN
Yamoussoukro
LIBERIA
MALI
BURKINA
FASO
BENIN
TOGO
GHANA
NIGER
NIGERIA
KAMERUN
Folketall (mill) 19,6
Areal km 2 322 460
TSJAD
Flyktninger fra Elfenbenskysten 21 669
Internt fordrevne Minst 621 000
Flyktninger i Elfenbenskysten fra andre land 24 811
DEN SENTRAL-
AFRIKANSKE
REPUBLIKK
Frivillige tilbakevendinger til Elfenbenskysten -
Asylsøkere fra Elfenbenskysten til Norge i 2008 22
GABON
KONGO
DR KONGO
Tall ved inngangen til 2009
lAnG VEI FREM TIl FREd
Siden undertegnelsen av fredsavtalen i Ouagadougou i mars 2007
har det skjedd en viss stabilisering av situasjonen i Elfenbenskysten.
Til tross for avtalen har det ivorianske samfunnet likevel ikke klart
å finne en løsning på de underliggende årsakene til den voldelige
konflikten som har herjet landet siden 1999.
Valget, som etter planen skulle holdes 30. november 2008, ble
nok en gang utsatt på ubestemt tid. Etter planen skal både registrering
av velgerne og demobilisering og reintegrering av tidligere
opprørstyrker være gjennomført før valget kan avholdes. Mens
myndighetene har hatt fremgang med registreringen av velgere,
har det vært liten eller ingen fremgang i demobiliseringen og re -
integreringen.
KAMP oM ETnISITET En av de grunnleggende årsakene til uroen i
Elfenbenskysten fra 1999 frem til i dag er at landets ledere har
drevet politisk mobilisering på bakgrunn av etnisitet. I de første
tjue årene etter frigjøringen var Elfenbenskysten et sjeldent afrikansk
eksempel på stabilitet og økonomisk fremgang. Mye av bakgrunnen
for den økonomiske fremgangen lå i tilgangen på arbeidsinnvandrere
som kunne arbeide på kakao- og kaffeplantasjene, og
som til gjengjeld ble tilgodesett med liberale landeierskapslover.
Etter at den ivorianske økonomien ble rammet av fall i råvareprisene,
begynte makthaverne å politisere etnisitetsbegrepet i et
forsøk på å beholde makten. Det ble introdusert strenge kriterier
for å oppnå statsborgerskap, og fulle rettigheter ble gitt kun til dem
som ble ansett som genuine ivorianere. Dette førte til en eksklusjon
av arbeidsinnvandrerne som hadde bodd i landet siden 1960- og
1970-tallet, og som utgjorde omtrent en fjerdedel av be folkningen.
Disse ble fratatt rettighetene sine og særlig retten til å eie land.
Ifølge en landlov fra 1998 (Rural Land Act) er det bare ivorianske
statsborgere som nå har retten til eiendom.
InTERnT FoRdREVnE I URBAnE STRØK Internt fordrevne i Elfenbenskysten
har i stor grad søkt tilflukt i vertsfamilier, hovedsakelig i
urbane strøk. Da kamphandlingene brøt ut i 2002, ble omtrent en
million mennesker fordrevet, hovedsakelig fra vest og nord. Begge
disse gruppene trakk sørover mot urbane områder som hovedstaden
Abidjan og Yamoussoukro. Etter at fredsavtalen ble underskrevet
i 2007, ble skillelinjen som delte landet i et opprørerkontrollert
nord og et regjeringskontrollert sør fjernet. Det var forventet
at mange av de internt fordrevne ville vende tilbake til sine opprinnelige
hjemsteder. Antall tilbakevendte har imidlertid vært mye
lavere enn forventet, og bare omkring 70 000 internt fordrevne
har vendt tilbake til områder i nord og i vest.
FoRTSATT USIKKERhET Mens få forventer et tilbakefall til åpen konflikt
i Elfenbenskysten, er det likevel flere problemer som må løses
før fredsprosessen kan karakteriseres som vellykket. Regjeringen
har startet utplasseringen av juridisk og administrativt personell i
de vestlige og nordlige områdene. Dette arbeidet må videreføres
for å gjenopprette regjeringens autoritet. Manglende demobilisering
av opprørsgruppene fører fremdeles til tilfeller av intern fordrivelse,
men i langt mindre skala enn tidligere. De uavklarte
spørsmålene knyttet til landspørsmål på grunnlag av identitet er
fortsatt en kilde til uroligheter, særlig i de vestlige delene av landet.
56