Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

TEMA › UTE AV syNE – UTE AV sINN
Foto: jan terje Pedersen
For mange er det frykten for deportasjon sammen med frustrasjon over ventetiden på mottaket som får dem til å tenke på retur som
et alternativ.
individuell forfølgelse. Flyktninghjelpen - som en rettighetsbasert
organisasjon - er svært opptatt av å verne det internasjonalt lovfestede
asylinstituttet for dem med et reelt beskyttelsesbehov.
VErDIg rETUr – HVA INNEbÆrEr DET I henhold til Flyktningkonvensjonen
faller de fleste asylsøkere i Norge utenfor rammene for å få
asyl. Når et flertall kommer fra land og områder som Afghanistan,
Somalia, Irak, og Tsjetsjenia er det klart at retur til hjemlandet i
utgangspunktet ikke fremstår som spesielt attraktivt.
Det ligger mange utfordringer i dette. Norge har forpliktet seg
til ikke å returnere personer som risikerer livet eller kan bli utsatt
for tortur i hjemlandet. Retur til områder som er ustabile kan øke
spenningen mellom de som ble igjen og de som returnerer, føre til
fordrivelse internt i landet og til at de returnerte må flykte på nytt.
Dette har skjedd og skjer i for eksempel Den demokratiske republikken
Kongo, Afghanistan, Kosovo, Somalia, Sudan og Den sentralafrikanske
republikk. De som blir returnert med tvang, vil derfor
ofte prøve å dra ut på ny.
I den politiske diskusjonen blir det ofte fremhevet at et effektivt
returprogram er en måte å redusere antallet asylankomster på. En
effektiv behandling av asylsøknader er utvilsomt viktig. Men det vil
alltid være noen som har oppholdt seg lenge i eksil og som trenger
tid til å forberede seg på å reise ut. Hvorvidt retur skal bli vellykket
er avhengig av situasjonen til det enkelte individ, av situasjonen i
det enkelte land og regionen, og av kjønn, utdanningsnivå og sosial
tilhørighet. En grundig analyse av situasjonen der asylsøkeren kommer
fra, er derfor nødvendig for å forstå hvem som kan returnere
og hva de returnerer til.
Med få asylsøkere og mye ressurser kan Norge gi alle som deltar
i returprogram individuell behandling. Dette bør imidlertid ikke
bare gjelde behandling av asylsøknaden, men også hele prosessen
fra asylsøkerens ankomst, til eventuell integrering i Norge eller
reintegrering i hjemlandet.
Alle asylsøkere med avslag må få grundig og objektiv informasjon
og veiledning av personer med flyktningjuridisk kompetanse
og erfaring med retur og reintegrering. De som formidler denne
informasjonen må ha tilgang til spesifikk og pålitelig kunnskap om
hjemland og aller helst lokalkunnskap om hjemsted slik at asylsøkeren
får mulighet til å gjøre seg opp en mening om farer og
muligheter ved en eventuell retur.
Dersom retur skal foregå på en verdig måte må det gis tilstrekkelig
tid til forberedelser. Å framskaffe nødvendige dokumenter
som fødselsattest, jobbattester og eksamensbevis, er en del av
denne forberedelsen. Tilbake i hjemlandet må de returnerte få
kjennskap til hvordan de kan få adgang til juridisk assistanse,
skole - og helsevesen og andre eventuelle velferdstilbud. De må
også få grunnleggende støtte i den første og vanskeligste fasen – som
hjelp til et sted å bo. Noen trenger bistand til å få tilbake hus og
eiendom i hjemlandet som har blitt okkupert, andre trenger støtte
til gjenoppbygging eller til å leie bolig i etableringsfasen.
Det må også legges til rette for at asylsøkere kan videreutvikle
og vedlikeholde sine kunnskaper og ferdigheter mens de oppholder
seg i Norge. Kompetanse er viktig for gjenoppbygging i hjemlandet,
enten kvalifiseringen skjer i Norge, i hjemlandet eller begge steder.
For barn og unge vil morsmålstrening og hjemlandsinformasjon i
eksil gjøre reintegrering lettere.
Det er viktig at støtte til retur ikke fører til konflikter mellom
returnerte og lokalsamfunnet. Returprogrammene må derfor
inneholde støtte til lokalsamfunnet som tar imot de returnerte, og
bør bygge på tett samarbeid mellom organisasjoner og myndig heter
i Norge og opprinnelseslandet.
Disse anbefalingene for en verdig retur må sees i sammenheng
med at Norge i dag bruker enorme beløp på utlendingsforvaltning.
Spesielt gjelder det når spørsmål om integrasjon i Norge eller retur
til hjemlandet forblir uavklart. Det er viktig å tenke på at dersom
retur ikke er bærekraftig, øker sannsynligheten for at det blir en ny
runde med asylankomster, saksbehandling og opphold i Norge. Økt
dialog, tilrettelegging og støtte til reintegrering i hjemlandet når
dette er mulig, er derfor en svært god investering – i verdighet så
vel som økonomi.
Av Irfan Qaiser
46