Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

› ›
Foto: linda Bournane engelberth
Patra, Hellas, januar 2009. Deres eneste håp om å slippe ut av Hellas er å reise som blindpassasjerer på trailere
som skal med fergen til Italia. De løper etter bilene, åpner bagasjedøren og gjemmer seg der de kan. De fleste blir
tatt av politiet før de kommer om bord i fergen. ( Foto fra utstilling på Nobels fredssenter i Oslo, 2009).
institusjoner og her er situasjonen relativt stabil. Flyktninghjelpen
besøkte Nord-Irak høsten 2008 for å få et bedre bilde av situasjonen
og hvordan det har gått med dem som har returnert tilbake fra
Norge. I intervjuene kom det frem at de tilbakevendte hadde svært
ulike motivasjoner, holdninger og planer da de reiste fra Norge. En
del av de unge påpekte mangelen på faktiske muligheter til arbeid
og bolig som den største hindringen for å klare seg i Nord-Irak. De
som har vært lenge i eksil, har størst problemer med reintegrering
i et samfunn hvor nettverk og bekjentskaper er svært viktig for å
klare seg.
Representanter fra de lokale myndighetene i Nord-Irak la vekt
på at retur fra Europa måtte skje på frivillig basis. Returnerte
kunne ikke forvente støtte fra myndigheter som allerede hadde mer
enn nok å stri med, som knapphet på boliger, arbeid og utdanningsinstitusjoner.
Om myndighetene var klare på at ingen måtte tvinges tilbake,
ble det motsatte syn forfektet av enkelte lokale hjelpeorganisasjoner.
En av Flyktninghjelpens kilder mente at myndighetene i
Nord-Irak hadde interesse av å holde flyktningbefolkningen ute
fordi det ofte dreier seg om ressurspersoner med kunnskap om
hvordan demokratier fungerer. Om store grupper kom tilbake fra
eksil, mente han regjeringen kunne presses til positive endringer
som institusjonsutvikling og utbygging av infrastruktur.
I den senere tiden har volden i de sentrale og sørlige delene av
Irak også gått ned. Det ligger dermed et press på irakiske myndigheter
om å være mer behjelpelig med å ta imot og tilrettelegge
forholdene for retur også i de områdene. I mai 2009 inngikk norske
og irakiske myndigheter en avtale om retur av irakere som har fått
avslag på asyl i Norge.
FLErE går UNDEr JOrDA – EN sÆrsKILT sårbAr grUppE I rapporten
fra CMI kommer det frem at mange asylsøkere med avslag kan
tenke seg å bli i Norge selv om det er ulovlig. Problemet er at de
ikke har nettverk, verken her eller i andre land. Informanter oppgir
at hvis de kunne velge ville de heller blitt igjen ulovlig i Norge eller
andre steder i Europa, enn å returnere.
Tall fra Danmark, som har innført en rekke tiltak for å begrense
asylankomstene, viser at over 8600 personer forsvant fra systemet
mellom 2004 og 2007. I Storbritannia kom London School of
Economics nylig ut med en rapport om at ca 500 000 avslåtte
asylsøkere oppholder seg uten tillatelse i Storbritannia. Mange har
arbeid og er etablert med familie. Men gruppen er sårbar. Mennesker
som blir misbrukt og utsatt for vold ikke tør å anmelde
sakene, og verken barn eller voksne har tilgang til lege uten ved
akutt fare for liv og helse.
Norge har en restriktiv asylpolitikk, med svært begrensede
muligheter for folk fra land i krise til å slippe gjennom nåløyet.
Dette gjelder spesielt for land utenfor Europa – fra områder der
mange flykter eller migrerer, gjerne med sammensatte ønsker om
å slippe generell fattigdom, arbeidsløshet, mangel på offentlige
helse- og utdanningstilbud, tørke, diskriminering, en generelt
vanskelig sikkerhetssituasjon med mye kriminalitet, samt genuin
› › ›
45