Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

TEMA › ›
HJELpEArbEIDErE I sKUDDLINJEN
I 2008 ble 260 hjelpearbeidere utsatt for direkte og målrettede angrep.
122 ble drept, 76 ble skadet og 62 ble kidnappet. Dette er nesten fire
ganger så mange som for ti år siden. Tilgangen til ofrene for kriger og
konflikter blir stadig vanskeligere.
Det har aldri vært trygt å være hjelpearbeider. Alle som reiser ut i
felt for å hjelpe ofre for krig, vet at de løper en stor risiko. I mange
tilfeller reiser de bokstavelig talt inn i bomberegnet, og det er overhengende
fare for å bli skadet eller drept. Det at skoler og konvoier
med mat og nødhjelpsutstyr har blitt bombet eller angrepet, ofte
ved en feiltakelse eller for vinnings skyld, er ikke noe nytt.
Det nye er at hjelpearbeidere har blitt direkte angrepsmål.
Respekten for å gi hjelpearbeidere fri tilgang til ofrene og ikke
blande dem inn i konflikten, har blitt mindre. I mange tilfeller har
de stridende partene offentlig erklært at de anser hjelpeorganisasjoner
som legitime militære mål.
TILgANg Og HUMANITÆrT rOM UNDEr prEss Begrepet «humanitær
tilgang» brukes om hjelpeorganisasjoners mulighet til å hjelpe ofre
i krig og konflikt. For å hjelpe mennesker som opplever lidelser
grunnet krigshandlinger, må hjelpearbeiderne ha tilgang til de
områdene menneskene befinner seg, kartlegge hvilke behov de har
og deretter reise tilbake for å gjennomføre hjelpearbeidet. Tilgang
er en del av det større begrepet «humanitært rom», som beskriver
det manøvreringsrommet hjelpearbeidere har krav på – til tross for
pågående krigshandlinger – så lenge de følger de grunnleggende
prinsippene i krigens folkerett og sørger for at de er nøytrale,
upartiske og uavhengige.
FOrHANDLINgEr Vanligvis vil FN og ikke-statlige organisasjoner
enten sammen eller hver for seg, identifisere og forhandle med
ledere for stridende parter. Hjelpearbeidere vil bruke de humanitære
prinsippene som argument for å få garantier fra militære
ledere til å arbeide fritt i de områdene de kontrollerer.
Både den humanitære tilgangen og det humanitære rom er
under sterkt press. En av de vanligste årsakene til dette er administrative
hindre. Lokale og nasjonale myndigheter nekter hjelpearbeidere
visum eller reise- og arbeidstillatelser. Nødhjelpsutstyr
holdes igjen i tollen, bankoverføringer stanses, urimelige gebyrer
blir innført osv. Alt dette bidrar til å forsinke eller stanse hjelpearbeidet
og hindre tilgangen til sivilbefolkningen.
I enkelte tilfeller skyldes dette sendrektighet i byråkratiet, korrupsjon
eller misforståelser. Andre ganger skyldes det politisk
motvilje fra landets myndigheter. Motivene kan man bare spekulere
i. På Sri Lanka og i Gaza har hjelpeorganisasjonene bevisst blitt
holdt utenfor krigssonene, uten tilgang til deler av sivilbefolkningen.
Ressursene, utstyret og kapasiteten er der, men tilgangen er
blokkert. I Sudan ble 13 internasjonale organisasjoner, deriblant
Flyktninghjelpen, kastet ut av landet, på grunn av anklager om å
ha gitt informasjon til den internasjonale straffedomstolen, som
har tatt ut tiltale mot landets president.
180
160
140
120
100
80
60
40
20
180
160
140
120
100
Antall angrep
på hjelpearbeidere
80
60
40
20
0
0
99 00 01 0299030004010502060307040805
06 07 08
Høyeste antall angrep
per land (2006-2008)
Pakistan
Irak
Tsjad
Sri Lanka
Somalia
Afghanistan
Sudan
Pakistan
Irak
Tsjad
Sri Lanka
Somalia
Afghanistan
Sudan
0 20 400 6020 8040 100 60 80 100
HUMANITÆrE prINsIppEr
Humanitet: Mennesker som lider, skal hjelpes uavhengig
av hvor de befinner seg og med spesiell oppmerksomhet
rettet mot sårbare grupper i befolkningen.
Nøytralitet: Hjelpeorganisasjoner skal ikke ta stilling
i konflikten.
Upartiskhet: Hjelpen skal gis til de mennesker som trenger
den, uavhengig av deres opprinnelse, kjønn og politiske
eller religiøse tilhørighet.
Uavhengighet: Hjelpearbeidet skal være tydelig adskilt
fra politiske og militære interesser.
39
› › ›