Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
› ›<br />
Foto: reuters: Ashok Panda www.alertnet.org<br />
Etter en flom i India i slutten av 2008 måtte mange flytte eiendelene til et sikrere sted.<br />
de lavtliggende øystatene og deres borgere, vil man antagelig<br />
behøve en egen avtale eller protokoll i forlengelsen av klimaavtalen<br />
<strong>som</strong> tar opp deres spesifikke behov.<br />
å TETTE ET bEsKyTTELsEsgAp Man må også se på hvordan andre<br />
mangler ved det internasjonale beskyttelsesapparatet kan avhjelpes.<br />
Ifølge Flyktningkonvensjonen av 1951 må man for å anses <strong>som</strong><br />
flyktning ha flyktet over en landegrense fordi man forfølges på<br />
grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en bestemt<br />
sosial gruppe eller politisk oppfatning. Mange av de <strong>som</strong> flykter på<br />
grunn av klimaeffekter, er derfor uten beskyttelse. Faren med å<br />
åpne for endring av Flyktningkonvensjonen i dagens politiske<br />
situasjon, er at man risikerer en reforhandling av hele konvensjonen<br />
og totalt sett dårligere beskyttelse av mennesker på flukt.<br />
Beskyttelsesgapet for de miljøfordrevne må imidlertid adresseres<br />
på et eller annet vis. Noen stater gir midlertidig eller varig<br />
beskyttelse til mennesker <strong>som</strong> ikke kan returneres til et område på<br />
grunn av naturkatastrofer. Siden orkanen Mitch i 1998 har mange<br />
fra Honduras og Nicaragua fått midlertidig beskyttelse i USA. I<br />
Finland og Sverige kan man få varig beskyttelse der<strong>som</strong> man ikke<br />
kan returneres på grunn av naturkatastrofer.<br />
Klimaforhandlingene er ikke arenaen for endelig å avgjøre slike<br />
spørsmål, men vi må kunne forvente at god praksis i forhold til<br />
gjenbosetting og beskyttelse av folk <strong>som</strong> flykter over en grense,<br />
undersøkes nærmere og eventuelt anbefales globalt. Sist, men ikke<br />
minst ville en tilpasning av arbeidsinnvandringskanaler kunne<br />
avlaste de berørte landene og avhjelpe underskuddet av bestemte<br />
typer arbeidskraft i andre deler av verden. Dette må skje i samråd<br />
med berørte land for å hindre hjerneflukt og andre negative konsekvenser.<br />
Slik vil noen mennesker kunne velge å flytte nå fremfor<br />
å måtte flykte senere.<br />
ET sKrITT på VEIEN TIL KØbENHAVN <strong>Flyktninghjelpen</strong> forsøker i<br />
samarbeid med andre humanitære partnere å oppnå økt fokus på<br />
klima og flukt i klimaforhandlingene. Et førsteutkast <strong>som</strong> ble offentliggjort<br />
i mai 2008, inneholder en referanse til migrasjon i forbindelse<br />
med klimatilpasning. Partene må oppfordres til å beholde<br />
denne referansen i den endelige avtalen med visse endringer. Blant<br />
annet kan man med fordel også nevne «displacement» (fordrivelse)<br />
og slette referansen til «climate refugees» i og med at klimaflyktninger<br />
er et begrep uten basis i internasjonal rett <strong>som</strong> kan svekke<br />
eksisterende beskyttelse. Det gjenstår å se hvorvidt og hvordan den<br />
endelige avtalen anerkjenner de humanitære konsekvensene av<br />
klimaforandringene, inkludert fordrivelse. ■<br />
Av Vikram Kolmannskog<br />
Mange internt fordrevne søker flukt i og rundt større byer i<br />
Colombia i håp om bedre levevilkår. Foto: Espen Rasmussen.<br />
Foto: reuters: stringer www.alertnet.org<br />
37
Change language