Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

TEMA › KLIMAAVTALE FOr FOLK på FLUKT
Foto: reuters: jason lee. www.alertnet.org
Liten gutt venter på foreldrene sine etter jordskjelv i Kina.
Foto: reuters: stringer www.alertnet.org
gangs punktet kunne være med på å sikre urfolks rettigheter, og
motsatt: Sikring av urfolks rettigheter er ofte en garanti for at skogen
bevares. Det er helt avgjørende at REDD – og andre klimatiltak, slik
som bio brensel prosjekter – inneholder klare referanser til rettighetene
til de som bor i skogen, også for å unngå at de risikerer fordrivelse.
KLIMAENDrINgENE Er HEr Og Nå Til tross for utslippskutt er en viss
klimaendring uunngåelig en stund fremover, blant annet på grunn
av treghet i klimasystemet. Organisasjoner som Flyktninghjelpen
ser også de humanitære konsekvensene av klimaeffekter i dag.
Klimaendringene er her og nå. Derfor må vi prioritere klimatilpasning
i bred forstand for å forebygge flukt og beskytte dem som
Liu Xia drev en barnehage som ble ødelagt av et jordskjelv
i Kina og førte til at 300 barn døde.
allerede er på flukt. Et veiledende prinsipp i en avtale må være at
stater gir prioritet til de særlige behovene til de menneskene som
er mest sårbare for og berørt av klimaendringene. Dette inkluderer
dem som er fordrevet eller som risikerer fordrivelse.
Proaktiv tilpasning (tilpasning i forkant av, og for å forebygge,
en mulig katastrofe) inkluderer «harde» tiltak som bygging av
flominfrastruktur, men også «mykere» tiltak som sårbarhetsreduksjon
i form av utdanning og fattigdomsreduksjon. Mulighetene som
ligger i tilpasningstiltak gir grunn til en viss optimisme. Mens antallet
berørte av naturkatastrofer har økt de siste tiårene, har antallet
døde blitt redusert, blant annet på grunn av vellykket katastrofeforebygging
og beredskap. I 1970 døde for eksempel flere hundre
tusen mennesker i Bangladesh av syklonen Bhola (kategori 3), mens
da den enda kraftigere syklonen Sidr (kategori 5) traff landet i 2007,
var dødstallene redusert til noen tusen.
I tillegg til proaktiv tilpasning for å forebygge katastrofer, vil det
også være behov for såkalt responsiv tilpasning etter at katastrofer
har inntruffet. Flere og flere flykter allerede nå på grunn av klimarelaterte
katastrofer. Flukt etter katastrofer som flommer og sykloner
trenger imidlertid ikke å være så langvarig og smertefull dersom
den humanitære responsen og rehabiliteringen er rask og effektiv.
Mesteparten av den tvungne migrasjonen er – og vil antagelig i
nærmeste fremtid fortsette å være – intern og regional i utviklingsland
i sør. Mange av dem som må flykte, vil derfor falle inn under
definisjonen av internt fordrevne, og skal i første omgang beskyttes
av sin egen stat, ifølge FNs retningslinjer for internt fordrevne av
1998. Det er imidlertid klart at mange av disse statene ikke kan eller
vil gi tilstrekkelig beskyttelse. Det internasjonale samfunnet må
derfor bidra med både finansielle og menneskelige ressurser. Tilpasningsregimet
i klimaavtalen må bygge på de eksisterende
humanitære mekanismene, og det humanitære systemet må styrkes
for ikke å bryte sammen under de nye utfordringene.
I tillegg ser vi at stadig flere stater tegner opp risikosoner, for
eksempel i områder som stadig er utsatt for flom, og gjenbosetter
befolkningsgrupper innenfor egne grenser. En klargjøring av
hvilke kriterier og regler som gjelder, er nødvendig her. Hva gjelder
36