Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
TEMA › ›<br />
«EN KLIMAAVTALE FOr FOLK på FLUKT»<br />
Det haster å få på plass en god klimaavtale.<br />
Klimaendringene er her og nå. Folk flykter.<br />
DET NyE NOrMALE Klimaendringenes effekter på miljøet er en stadig<br />
viktigere årsak til flukt. Antallet rapporterte naturkatastrofer har økt<br />
fra omtrent 200 til 400 per år de siste 20 årene, og det store flertallet<br />
av disse er klimarelaterte. Minst 138 366 døde, og rundt 800 000<br />
ble fordrevet da syklonen Nargis rammet Myanmar i fjor. Det var den<br />
dødeligste syklonen verden har sett på flere tiår. <strong>Flyktninghjelpen</strong><br />
bidrar nå med å bygge syklonsikre hus i landet. Økningen i både<br />
antall og omfang av katastrofer kan føre til at<br />
folk må flykte midlertidig eller permanent, i eget<br />
land eller over en lande grense. I følge <strong>Flyktninghjelpen</strong>s<br />
Internal Displacement Monitoring<br />
Center i Geneve (IDMC) har over 20 millioner<br />
mennesker flyktet <strong>som</strong> følge av plutselige klimarelaterte<br />
katastrofer bare i 2008. Plutselige<br />
katastrofer kan også indirekte føre til flukt gjennom<br />
konflikter over for eksempel knappere<br />
ressurser, noe vi i fjor så flere eksempler på i<br />
tørre områder på Afrikas horn. Visse klimatiltak<br />
kan også føre til fordrivelse av mennesker der<strong>som</strong><br />
man ikke beholder et rettighetsperspektiv. Det haster å få på<br />
plass en avtale <strong>som</strong> tar hensyn til de humanitære konsekvensene av<br />
klimaendringene.<br />
EN Ny KLIMAAVTALE FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 danner<br />
rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. Kyoto-protokollen<br />
fra 1997 bygger videre på denne konvensjonen, men det er<br />
et stort sprik mellom forpliktelsene i Kyoto-protokollen og det FNs<br />
klimapanel nå anbefaler. I 2008 startet en forhandlingsprosess på<br />
Bali for å øke innsatsen – noe <strong>som</strong> forhåpentligvis skal resultere i<br />
et «omforent resultat» på klima-toppmøtet i København i desember<br />
2009.<br />
Mens Kyoto-protokollen først og fremst innebærer tallfestede<br />
forpliktelser for rike land til å redusere sine klimagassutslipp, er<br />
mandatet nå inndelt i fire områder der innsatsen skal økes: utslippskutt,<br />
klimatilpasning, finansiering av klimatiltak, samt utvikling og<br />
overføring av klimavennlig teknologi. Alle disse byggesteinene har<br />
en humanitær dimensjon. Et førsteutkast til avtaletekst diskuteres<br />
nå.<br />
«Det haster å få på<br />
plass en avtale <strong>som</strong><br />
tar hensyn til de<br />
humanitære konse-<br />
kvensene av klima-<br />
‹‹<br />
endringene.»<br />
‹‹<br />
UNNgå DET UHåNDTErLIgE FNs klimapanel har fastslått at menneskeskapte<br />
klimagassutslipp er den viktigste årsaken til den globale<br />
oppvarmingen. Det er viktig å få til utslippskutt nå, slik at vi ikke<br />
får uhåndterbare klimaendringer i fremtiden. Selv den minste<br />
økningen i global temperatur kan føre til uhåndterbare humanitære<br />
katastrofer og fordrivelse av mennesker. Med fire graders<br />
økning kan vi, ifølge FNs klimapanel, blant annet risikere mer enn<br />
en halv meters økning i havnivået innen 2100.<br />
Under en vitenskapelig konferanse i København<br />
i mars ble det klart at selv dette nå regnes<br />
for å være et altfor optimistisk estimat, og<br />
at vi faktisk risikerer en økning på én meter.<br />
En tiendedel av verdens befolkning, nesten<br />
634 millioner mennesker, bor i kystområder<br />
<strong>som</strong> ligger mindre enn én meter over havet.<br />
Nesten to milliarder mennesker er i dag av -<br />
hengige av sårbare økosystemer i tørre områder<br />
der det er fare for ytterligere tørke. Klimapanelet<br />
anbefaler at den globale temperaturøkningen<br />
ikke bør overstige 2 til 2,4 grader. En slik begrensning av<br />
temperaturøkningen vil kreve enorme og raske utslippskutt. Det<br />
betyr at vi må gå fra høy- til lavkarbonøkonomi i løpet av en relativt<br />
kort periode. Finanskrisen kan være en klimamulighet der<strong>som</strong><br />
krisepakkene for å få i gang økonomien igjen, er grønne.<br />
sKOgEN FOr bArE TrÆr? Skog og jordsmonn lagrer store mengder<br />
karbon. Selv om karbonopptaket gjennom fotosyntesen blir mindre<br />
etter<strong>som</strong> trærne eldes, fortsetter mange gamle skoger å lagre karbon<br />
i jordsmonnet. Avskoging er den nest største kilden til menneskeskapte<br />
klimagassutslipp, med omtrent 17 prosent av de årlige<br />
totale utslippene. Derfor er også tiltak for å redusere utslipp fra<br />
avskoging og skogforringelse i utviklingsland blitt en del av diskusjonen<br />
om utslippskutt. Både FNs klimapanel og Stern-rapporten<br />
anbefaler REDD <strong>som</strong> utslippskuttløsning fordi det er relativt kostnadseffektivt<br />
og kan gi store og raske utslippskutt. Statsminister<br />
Jens Stoltenberg kunngjorde på Bali i desember 2007 at Norge vil<br />
bevilge inntil tre milliarder kroner årlig over fem år til arbeid<br />
mot klimagassutslipp fra avskoging i utviklingsland. REDD forventes<br />
også å inngå i en ny klimaavtale. Bevaring av skog vil i ut -<br />
› › ›<br />
35
Change language