Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

More documents

Recommendations

Info

En huseier i Brasil slapper av i hengekøyen etter at huset ble oversvømt på grunn av flom. Foto: Reuters: Paulo Whitaker www.alertnet.org 34
TEMA › › «EN KLIMAAVTALE FOr FOLK på FLUKT» Det haster å få på plass en god klimaavtale. Klimaendringene er her og nå. Folk flykter. DET NyE NOrMALE Klimaendringenes effekter på miljøet er en stadig viktigere årsak til flukt. Antallet rapporterte naturkatastrofer har økt fra omtrent 200 til 400 per år de siste 20 årene, og det store flertallet av disse er klimarelaterte. Minst 138 366 døde, og rundt 800 000 ble fordrevet da syklonen Nargis rammet Myanmar i fjor. Det var den dødeligste syklonen verden har sett på flere tiår. Flyktninghjelpen bidrar nå med å bygge syklonsikre hus i landet. Økningen i både antall og omfang av katastrofer kan føre til at folk må flykte midlertidig eller permanent, i eget land eller over en lande grense. I følge Flyktninghjelpens Internal Displacement Monitoring Center i Geneve (IDMC) har over 20 millioner mennesker flyktet som følge av plutselige klimarelaterte katastrofer bare i 2008. Plutselige katastrofer kan også indirekte føre til flukt gjennom konflikter over for eksempel knappere ressurser, noe vi i fjor så flere eksempler på i tørre områder på Afrikas horn. Visse klimatiltak kan også føre til fordrivelse av mennesker dersom man ikke beholder et rettighetsperspektiv. Det haster å få på plass en avtale som tar hensyn til de humanitære konsekvensene av klimaendringene. EN Ny KLIMAAVTALE FNs klimakonvensjon (UNFCCC) fra 1992 danner rammen for det internasjonale klimasamarbeidet. Kyoto-protokollen fra 1997 bygger videre på denne konvensjonen, men det er et stort sprik mellom forpliktelsene i Kyoto-protokollen og det FNs klimapanel nå anbefaler. I 2008 startet en forhandlingsprosess på Bali for å øke innsatsen – noe som forhåpentligvis skal resultere i et «omforent resultat» på klima-toppmøtet i København i desember 2009. Mens Kyoto-protokollen først og fremst innebærer tallfestede forpliktelser for rike land til å redusere sine klimagassutslipp, er mandatet nå inndelt i fire områder der innsatsen skal økes: utslippskutt, klimatilpasning, finansiering av klimatiltak, samt utvikling og overføring av klimavennlig teknologi. Alle disse byggesteinene har en humanitær dimensjon. Et førsteutkast til avtaletekst diskuteres nå. «Det haster å få på plass en avtale som tar hensyn til de humanitære konsekvensene av klima- ‹‹ endringene.» ‹‹ UNNgå DET UHåNDTErLIgE FNs klimapanel har fastslått at menneskeskapte klimagassutslipp er den viktigste årsaken til den globale oppvarmingen. Det er viktig å få til utslippskutt nå, slik at vi ikke får uhåndterbare klimaendringer i fremtiden. Selv den minste økningen i global temperatur kan føre til uhåndterbare humanitære katastrofer og fordrivelse av mennesker. Med fire graders økning kan vi, ifølge FNs klimapanel, blant annet risikere mer enn en halv meters økning i havnivået innen 2100. Under en vitenskapelig konferanse i København i mars ble det klart at selv dette nå regnes for å være et altfor optimistisk estimat, og at vi faktisk risikerer en økning på én meter. En tiendedel av verdens befolkning, nesten 634 millioner mennesker, bor i kystområder som ligger mindre enn én meter over havet. Nesten to milliarder mennesker er i dag av - hengige av sårbare økosystemer i tørre områder der det er fare for ytterligere tørke. Klimapanelet anbefaler at den globale temperaturøkningen ikke bør overstige 2 til 2,4 grader. En slik begrensning av temperaturøkningen vil kreve enorme og raske utslippskutt. Det betyr at vi må gå fra høy- til lavkarbonøkonomi i løpet av en relativt kort periode. Finanskrisen kan være en klimamulighet dersom krisepakkene for å få i gang økonomien igjen, er grønne. sKOgEN FOr bArE TrÆr? Skog og jordsmonn lagrer store mengder karbon. Selv om karbonopptaket gjennom fotosyntesen blir mindre ettersom trærne eldes, fortsetter mange gamle skoger å lagre karbon i jordsmonnet. Avskoging er den nest største kilden til menneskeskapte klimagassutslipp, med omtrent 17 prosent av de årlige totale utslippene. Derfor er også tiltak for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland blitt en del av diskusjonen om utslippskutt. Både FNs klimapanel og Stern-rapporten anbefaler REDD som utslippskuttløsning fordi det er relativt kostnadseffektivt og kan gi store og raske utslippskutt. Statsminister Jens Stoltenberg kunngjorde på Bali i desember 2007 at Norge vil bevilge inntil tre milliarder kroner årlig over fem år til arbeid mot klimagassutslipp fra avskoging i utviklingsland. REDD forventes også å inngå i en ny klimaavtale. Bevaring av skog vil i ut - › › › 35
Page 1 and 2: FLYKTNING 2009 REGNSKAPET Alt om me
Page 3: AnsvArlig redAktør: Elisabeth Rasm
Page 7: Foto kristin svorte Flyktninghjelpe
Page 10 and 11: FLyKTNINgHJELpEN UTE I VErDEN USA (
Page 13 and 14: NØKKELTALL tallene gjelder pr. 31.
Page 15 and 16: DET gLObALE FLyKTNINgbILDET Etter f
Page 17 and 18: › › Ukraina ■ 28 423 Kypros
Page 19 and 20: › › Foto: reuters: Ashok Panda
Page 22 and 23: Foto: Truls Brekke Kongolesisk gutt
Page 24 and 25: TEMA › DE 10 MEsT NEgLIsJErTE FLU
Page 26: TEMA › DE 10 MEsT NEgLIsJErTE FLU
Page 29 and 30: TEMA › › pALEsTINErNE: pErMANEN
Page 31 and 32: Foto: reuters: ibraheem Abu Mustafa
Page 36 and 37: TEMA › KLIMAAVTALE FOr FOLK på F
Page 38 and 39: I 2008 ble 260 hjelpearbeidere utsa
Page 40 and 41: TEMA › HJELpEArbEIDErE I sKUDDLIN
Page 42 and 43: Et barn er født. I Afrika har de l
Page 44 and 45: TEMA › UTE AV syNE - UTE AV sINN
Page 46: TEMA › UTE AV syNE - UTE AV sINN
Page 49 and 50: AFRIKA › › ALGERIE EGYPT VEST-
Page 51 and 52: › › › Foto: Tove K. Breistin
Page 53 and 54: AFRIKA › AnGolA KONGO nøkkeLtaLL
Page 55 and 56: AFRIKA › EGYPT nøkkeLtaLL › eG
Page 57 and 58: AFRIKA › ERITREA nøkkeLtaLL ›
Page 59 and 60: AFRIKA › GhAnA GAMBIA GUINEA-BISS
Page 61 and 62: AFRIKA › KAMERUn nøkkeLtaLL ›
Page 63 and 64: AFRIKA › dR KonGo DEN SENTRAL AFR
Page 65 and 66: AFRIKA › nIGERIA nøkkeLtaLL ›
Page 67 and 68: AFRIKA › dEn SEnTRAlAFRIKAnSKE RE
Page 69 and 70: AFRIKA › SoMAlIA NIGER ERITREA n
Page 71 and 72: KONGO DR KONGO TANZANIA AFRIKA ›
Page 73 and 74: AFRIKA › TSJAd ALGERIE LIBYA EGYP
Page 75 and 76: AFRIKA › VEST-SAhARA MAROKKO TUNI
Page 78 and 79: Ikke alle colombianske barn er like
Page 80 and 81: AMERIKA Foto: Reuters: xxxx www.ale
Page 82 and 83: AMERIKA › CAnAdA nøkkeLtaLL ›
Page 84 and 85:
AMERIKA › CoSTA RICA MEXICO BELIZ
Page 86 and 87:
AMERIKA › gUATEMAlA nøkkeLtaLL
Page 88 and 89:
AMERIKA › MExICo USA nøkkeLtaLL
Page 90 and 91:
NICARAGUA COSTA RICA AMERIKA PANAMA
Page 92:
AMERIKA › vEnEzUElA BELIZE HONDUR
Page 95 and 96:
ASIA OG OSEANIA › › NORD-KOREA
Page 97 and 98:
› › › Foto: Reuters: Mian Khu
Page 99 and 100:
OSEANIA › AuStrAlIA INDONESIA PAP
Page 101 and 102:
ASIA › bhutAN nøkkeLtaLL › bhu
Page 103 and 104:
ASIA › INdIA nøkkeLtaLL › IndI
Page 105 and 106:
ASIA › IrAk TYRKIA SYRIA LIBANON
Page 107 and 108:
ASIA › ISrAEl nøkkeLtaLL › Isr
Page 109 and 110:
ASIA › jOrdAN DET PALESTINSKE OMR
Page 111 and 112:
ASIA › lIbANON TYRKIA Beirut LIBA
Page 113 and 114:
ASIA › NEpAl nøkkeLtaLL › nepa
Page 115 and 116:
ASIA › pAkIStAN USBEKISTAN nøkke
Page 117 and 118:
ASIA › SrI lANkA nøkkeLtaLL ›
Page 119 and 120:
ASIA › thAIlANd nøkkeLtaLL › t
Page 121 and 122:
121
Page 123 and 124:
innhOld › › EUROPA 124 Forskyve
Page 125 and 126:
› › › Foto: Siri Elverland Fo
Page 127 and 128:
EUROPA › AsERBAjdsjAn nøkkeLtaLL
Page 129 and 130:
EUROPA › dAnmARk nøkkeLtaLL ›
Page 131 and 132:
EUROPA › fRAnkRikE STORBRITANNIA
Page 133 and 134:
EUROPA › hEllAs ALBANIA MAKEDONIA
Page 135 and 136:
EUROPA › kOsOvO SVEITS ØSTERRIKE
Page 137 and 138:
EUROPA › kyPROs KROATIA ROMANIA B
Page 139 and 140:
EUROPA › nORgE nøkkeLtaLL › no
Page 141 and 142:
EUROPA › sERBiA ROMANIA nøkkeLta
Page 143 and 144:
EUROPA › stORBRitAnniA NORGE nøk
Page 145 and 146:
EUROPA › tsjEkkiA DANMARK SVERIGE
Page 147 and 148:
EUROPA › tysklAnd DANMARK SVERIGE
Page 149 and 150:
› › › Om sTATisTiKKENE Flyktn
Page 151 and 152:
DET gLObALE fLyKTNiNgbiLDET 2008/20
Page 153 and 154:
› › Land Folketall (mill) 1) Gj
Page 155 and 156:
VERDENs fLyKTNiNgER Og iNTERNT fORD
Page 157 and 158:
fLyKTNiNgER sOm hAR KRyssET EN LAND
Page 159 and 160:
iNTERNT fORDREVNE land med flest in
Page 161 and 162:
fORhOLD fLyKTNiNgER/bEfOLKNiNg flyk
Page 163 and 164:
AsyLsØKERE › › asylsøkere til
Page 165 and 166:
AsyLsØKERE asylsøkere til norge e
Page 167 and 168:
fORDREVET AV NATuRKATAsTROfER fordr
Page 169 and 170:
konvensjoner og regelverk › ›
Page 171 and 172:
■ http://europa.eu.int/comm/justi
Page 173 and 174:
› › › Flyktningkonvensjonen:
Page 175:
ehandlingen av søknaden eller ders
show all

Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?