Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
TEMA › pErMANENT EKsIL<br />
Foto: reuters: Mohammed salem www.alertnet.org<br />
En palestinsk mann bor i en flyktningleir etter han fikk huset sitt ødelagt under Israels 22 dagers angrep i januar 2009.<br />
Vestbredden og 256 000 søkte tilflukt lenger unna, i Libanon, Syria<br />
og Jordan. Bare 150 000 palestinere var igjen innenfor den nye<br />
staten Israels grenser da våpenhvile ble inngått i 1949. Av disse var<br />
30 000 internt fordrevne.<br />
Årsaken til den palestinske masseflukten har alltid vært et<br />
stridstema mellom partene. Palestinerne hevdet at de ble fordrevet<br />
med militærmakt av fremrykkende jødiske militser og senere den<br />
israelske hæren. Israel, på sin side, argumenterte med at palestinerne<br />
flyktet «frivillig» og på oppfordring fra arabiske ledere i et<br />
forsøk på å lette den arabiske invasjonen av Israel. Siden slutten av<br />
1980-tallet har en ny generasjon israelske historikere tatt et oppgjør<br />
med tradisjonell israelsk historiefremstilling og langt på vei bekreftet<br />
palestinernes versjon. En av disse nye historikerne er Benny<br />
Morris, <strong>som</strong> viser, med belegg i britiske og israelske militærarkiver,<br />
at de jødiske militsene i en rekke områder gjennomførte offensive<br />
aksjoner, inkludert massakrer, for å skremme befolkningen på flukt.<br />
369 palestinske byer og landsbyer ble avfolket, ifølge Morris.<br />
Israelske militæranalytikere anslo at rundt 70 prosent av det palestinske<br />
eksodus var forårsaket av militære angrep av regulære<br />
israelske styrker eller jødiske militser. En annen israelsk historiker,<br />
Ilan Pappe, har betegnet fordrivelsen av palestinerne <strong>som</strong> et klart<br />
eksempel på etnisk rensing.<br />
Mens mange av flyktningene hadde regnet med at de ville vende<br />
hjem så snart krigen var over, satte Israel i verk militære og administrative<br />
tiltak for å hindre repatriering av flyktningene. Derfor<br />
ble flyktninger <strong>som</strong> krysset grensen for å høste sine avlinger, skutt<br />
av israelske grensevakter, og forlatte, palestinske eiendommer ble<br />
konfiskert av staten slik at flyktninger og internt fordrevne kunne<br />
nektes å flytte tilbake til sine hjem på et rent juridisk grunnlag.<br />
Tomme arabiske hus ble enten revet eller overlevert til jødiske<br />
immigranter.<br />
Israel løste dermed sin største demografiske utfordring, nemlig<br />
å sikre et jødisk befolkningsflertall, ved først å fordrive lokalbefolkningen<br />
og deretter å nekte de fordrevne å vende hjem.<br />
KONFLIKTENs KJErNE Under den første runden med FN-ledede<br />
forhandlinger mellom Israel og de arabiske statene i 1949 fremsto<br />
flyktningproblemet <strong>som</strong> konfliktens kjerne. De arabiske landene<br />
insisterte på at flyktningene måtte repatrieres før det ble snakk om<br />
forhandlinger om en permanent fredsavtale. Israel slo på sin side<br />
fast at flyktningspørsmålet bare kunne løses <strong>som</strong> en del av en omfattende<br />
fredsløsning. FN mislyktes i å bringe forhandlingene ut av<br />
dødvannet. Israels hovedargument var at flyktningproblemet var<br />
forårsaket av den arabiske invasjonen i mai 1948, og at de arabiske<br />
statene selv måtte bære ansvaret for utfallet av krigen, inkludert<br />
flyktningenes skjebne. Argumentet overså imidlertid det faktum at<br />
halvparten av flyktningene hadde flyktet allerede før araberstatenes<br />
invasjon. Israel erklærte seg derimot villig til å akseptere et begrenset<br />
antall familiegjenforeningssaker.<br />
Flyktningproblemet vokste ytterligere under seksdagerskrigen<br />
i 1967, da Israel erobret resten av det historiske Palestina og 350<br />
000 palestinere igjen ble drevet på flukt. Rundt halvparten av<br />
disse var flyktninger for annen gang. Likevel kom flyktningenes<br />
skjebne mer i bakgrunnen etter seksdagerskrigen. Da ble hovedfokus<br />
fra de arabiske statenes side satt på kravet om at Israel måtte<br />
trekke seg tilbake fra de siste erobringene, inkludert Vestbredden<br />
og Gaza, sammen med Golanhøydene og Sinaihalvøya. De uløste<br />
konfliktene fra 1948-krigen ble med andre ord fortrengt av de nye<br />
problemstillingene <strong>som</strong> seksdagerskrigen reiste.<br />
FrA MOTsTANDsKAMp TIL FOrHANDLINgEr Det ydmykende arabiske<br />
<strong>ned</strong>erlaget i 1967 fikk avgjørende betydning for den videre fremveksten<br />
av palestinsk nasjonalisme. Krigen hadde nemlig gjort det<br />
klart for mange palestinere at det var nytteløst å vente på hjelp fra<br />
de arabiske landene; palestinerne måtte ta ansvar for sin egen frigjøring.<br />
Yasir Arafat og hans bevegelse al-Fatah overtok kontrollen<br />
over Den palestinske frigjøringsorganisasjon (PLO) og startet mobilisering<br />
til frigjøringskampen i flyktningleirene i Jordan og Libanon.<br />
PLO, <strong>som</strong> opprinnelig ble opprettet av Den arabiske liga i 1964, ble<br />
dermed en flyktningstyrt organisasjon, dypt forankret blant leirenes<br />
30
Change language