Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

TEMA › ›
pALEsTINErNE: pErMANENT EKsIL
Palestinske flyktninger har aldri vært fjernere fra drømmen om å vende hjem til
landet de ble fordrevet fra enn i dag. På nyåret i 2009 måtte tusener av flyktninger
Gaza igjen flytte i telt etter at husene deres ble lagt i grus av Israels største bombeoffensiv
siden området ble okkupert i 1967. Diplomatiet som føres, levner lite håp
om en løsning basert på flyktningenes rettigheter.
Palestinerne utgjør verdens største uløste flyktningproblem. Seks
tiår etter fordrivelsen fra hjemlandet forfølges mange av Midtøstens
fem millioner FN-registrerte palestinske flyktninger fortsatt av krig,
fattigdom og elendighet. Rundt 30 prosent av disse bor fremdeles
under kummerlige forhold i 59 flyktningleirer som FN-organisasjonen
UNRWA administrerer i Libanon, Syria, Jordan og i de israelskokkuperte
palestinske områdene på Vestbredden og Gazastripen.
Det store flertallet har imidlertid skaffet seg et liv utenfor leirene
– mer eller mindre integrert i vertslandets samfunn. Mange
av de mest velstående palestinerne gjorde
først en karriere som gjestearbeidere i de
oljerike Golfstatene. Andre lyktes som forretningsmenn
ved å benytte familienettverk,
som gjerne var spredt i mange land, som
kanaler for handelsvirksomhet.
Palestinske flyktninger er en uensartet
gruppe også fordi de ulike vertslandene har
behandlet dem svært forskjellig. Jordan har
som eneste land i regionen naturalisert palestinerne
ved å tilby dem statsborgerskap og
aktivt søkt å integrere dem økonomisk, sosialt
og politisk. Palestinerne i Libanon har opplevd det motsatte. Her
har myndighetene i alle år motarbeidet en integrering av palestinerne,
blant annet fordi dette ville endre landets delikate balanse
mellom religiøse befolkningsgrupper. Syria representerer en mellomposisjon,
hvor palestinerne riktignok ikke får syrisk statsborgerskap,
men i praksis har tilnærmet like rettigheter – eller mangel på
sådanne – som den syriske befolkningen for øvrig.
I eksil har palestinerne prøvd å gjenoppbygge det samfunnet
som ble rasert ved fordrivelsen, blant annet ved å gjenetablere
sosiale og klanbaserte nettverk fra landsbyene i flyktningleirene.
Disse nettverkene fungerer som viktige kanaler for økonomisk og
sosial støtte og trygghet. Tradisjonelle kjønnsroller har i stor grad
også overlevd gjennom årtiene. Til tross for at yngre palestinske
kvinner i flere vertsland har gått forbi menn i utdanningsnivå, har
kvinner fortsatt betydelig lavere grad av yrkesaktivitet enn menn.
sÆrsTILLINg I FN-sysTEMET Verden har stilt opp med en jevn strøm
av humanitær bistand til de palestinske flyktningene, men de politiske
årsakene til at problemet består, har i langt mindre grad blitt
satt på dagsordenen.
Flyktninger har i henhold til Flyktningkonvensjonen av 1951 krav
på beskyttelse av FN og av vertslandene de har søkt tilflukt i. Palestinske
flyktninger står imidlertid i en særstilling i forhold til FNs
apparat for å ivareta flyktningers humanitære behov og rettigheter
fordi palestinerne ble unntatt fra ansvarsområdet til FNs høykommissær
for flyktninger (UNHCR) da
denne organisasjonen ble etablert i
1950. Bakgrunnen var at palestinerne
«Palestinske flyktninger er
en uensartet gruppe også
fordi de ulike vertslandene
‹‹
har be handlet dem svært
‹‹
forskjellig.»
allerede hadde to FN-organisasjoner
som skulle ivareta deres interesser.
Disse var United Nations Conciliation
Commission on Palestine (UNCCP),
med ansvar for å beskytte deres rettigheter
og eiendomsinteresser, og
United Nations Relief and Works
Agency for Palestinian Refugees
(UNRWA), som sto for humanitær
bistand. Med to organisasjoner som skulle tale deres sak, kunne
man tro at palestinerne var bedre beskyttet enn noen annen flyktninggruppe.
Imidlertid skulle det vise seg at ekskluderingen fra
UNHCRs mandat gjorde at palestinerne ikke ble tatt hensyn til når
flyktningspørsmål ble behandlet i FNs ulike fora. Paradoksalt nok
opplevde palestinerne at denne spesialbehandlingen i mange tilfeller
medførte en svekkelse, snarere enn en styrking, av deres rettigheter.
FOrDrEVET MED MAKT Det palestinske flyktningproblemet oppsto
som følge av krigen som fulgte etter at FNs hovedforsamling i 1947
foreslo å dele Palestina i én jødisk og én arabisk stat – i strid med
viljen til det arabiske befolkningsflertallet, som avviste ideen om
at det skulle opprettes en jødisk koloni på deres territorium. I løpet
av året som fulgte etter delingsplanen, flyktet 726 000 palestinere
fra landet i fire store bølger. 280 000 flyktet til Gaza, 190 000 til
29
› › ›