Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

TEMA › DE 10 MEsT NEgLIsJErTE FLUKTsITUAsJONENE
DEN sENTrALAFrIKANsKE rEpUbLIKK
Situasjonen for mennesker på flukt i Den sentralafrikanske republikk
har vært neglisjert siden konflikten starter i 2005. FNs høykommissær
for flyktninger har omtalt situasjonen i landet som den
mest neglisjerte krisen i verden. Etter flere år med politisk uro,
statskupp og stadige kamper mellom regjeringsstyrkene og opprørere
er det nå over 100 000 internt fordrevne, og omtrent like
mange har flyktet ut av landet. Levekårene er blant de dårligste i
verden. Den sentralafrikanske republikk er nummer 171 av 177 land
på FNs utviklingsprograms indeks for menneskelig utvikling. 67
prosent av befolkningen lever på mindre enn én amerikansk dollar
om dagen.
Myndighetenes store utfordring er å etablere sikkerhet og tilgang
til vann, skolegang og helsetjenester for de fordrevne. I fjor
var det rundt 85 000 som vendte hjem, men nye kamphandlinger
vanskeliggjør mulighetene for å finne varige løsninger. I hovedstaden,
Bangui, holdes volden i sjakk av internasjonale styrker,
men i nord er sikkerhetssituasjonen fortsatt svært vanskelig.
Skal neglisjeringen av menneskene på flukt i og fra Den sentralafrikanske
republikk finne varige løsninger, må fredsforhandlingene
sikres en positiv utgang ved at alle parter forplikter seg;
landets regjering, opprørstyrkene, Den afrikanske union, FNs
sikker hetsråd og EU.
Afro-colombianere er en fattig utsatt gruppe i den
colombianske konflikten.
COLOMbIA
Tallet på internt fordrevne i Colombia har nå steget til over 4,3
millioner mennesker. Bare Sudan har flere innbyggere på flukt i
eget land. Det at antallet internt fordrevne igjen stiger i Colombia,
gir stor grunn til bekymring. Det viser at overgrepene mot sivilbefolkningen
fortsetter, og at myndighetenes militære strategi –
som var ment å forebygge – i stedet fører til økt fordrivelse. Brudd
på menneskerettighetene og internasjonal humanitærrett begås av
de paramilitære gruppene, geriljabevegelsene og den colombianske
hæren. I tillegg har landets grunnlovsdomstol konkludert med at
de colombianske myndighetene i altfor liten grad oppfyller forpliktelsene
sine i forhold til de internt fordrevne. Et hovedproblem er
at nasjonal lov ikke settes ut i live på lokalt nivå.
Minoritetsgrupper som afrocolombianere og urfolk rammes
uforholdsmessig hardt av konflikten. For eksempel utgjør afrocolombianerne
22,5 prosent av de internt fordrevne, men bare 12
prosent av befolkningen i Colombia. I tillegg er det et stort problem
at mange som er på flukt ikke blir registrert av myndighetene, og
dermed heller ikke får noen assistanse.
Det finnes ingen militær løsning på den væpnede konflikten i
Colombia. Det som kreves er politisk vilje fra de involverte partene
i landet, humanitær assistanse og et kontinuerlig press på regjeringen
og de andre aktørene fra det internasjonale samfunnet og
FN. ■
Av Nina Birkeland
Foto: jesus Abad
26