Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

TEMA › DE 10 MEsT NEgLIsJErTE FLUKTsITUAsJONENE
Foto: reuters: Antony njuguna www.alertnet.org
FILIppINENE
Filippinene er det landet som hadde det største antallet nye internflyktninger
i 2008. 600 000 mennesker ble drevet på flukt i fjor.
Bakgrunnen er konflikten mellom regjeringsstyrkene og muslimske
opprørere sør på øya Mindanao. Denne konflikten har pågått i over
40 år, og bare siden 2000 har over to millioner filippinere blitt
drevet på flukt. Konfliktens egentlige årsaker, som går på landrettigheter
og kontroll over naturressurser, har fått liten oppmerksomhet,
ettersom regjeringen i stor grad har forsøkt å knytte konflikten
til «krigen mot terror».
Til tross for svært høye tall har situasjonen for de internt fordrevne
blitt nærmest totalt neglisjert, både av nasjonale myndigheter
og det internasjonale samfunnet. FN har ikke engang avgjort
hvilken av FN-organisasjonene som skal koordinere arbeidet med
beskyttelse av mennesker drevet på flukt. Filippinene står øverst
på listen over neglisjerte konflikter – både på grunn av det store
antallet mennesker på flukt, og fordi verdenssamfunnet i så liten
grad har engasjert seg.
INDIA
India er godt kjent som «verdens største demokrati», men få vet at
landet huser mange hundre tusen internt fordrevne. Det er minst
500 000 mennesker på flukt, men det reelle tallet er sannsynligvis
langt høyere. De forskjellige gruppene av fordrevne har ulike behov
for beskyttelse og assistanse. Internt fordrevne muslimer i Gujrat
har svært dårlige levekår, kristne i Orissa blir tvunget til å konvertere
til hinduismen om de returnerer hjem, fordrevne kvinner i
Assam og Manipur må ofte ty til prostitusjon for å ha penger til mat
og klær til familiene sine. I tillegg har mange vært fordrevet over
lang tid, som for eksempel i Kashmir.
Internflyktningene i India får minimal assistanse og er neglisjert
av både indiske myndigheter og internasjonale organisasjoner.
Somaliske kvinner overvåker en anti-krigs basketball kamp
i Mogadishu.
Myndighetene anerkjenner ikke at indere drevet på flukt i eget land
på grunn av konflikt er en gruppe med spesielle behov. Selv om
noen få organisasjoner arbeider for de internt fordrevne, må verdens
samfunnet gjøre mye mer for at de indiske myndighetene skal
gi tilgang til flere organisasjoner som har mandat til å beskytte
mennesker på flukt. India blir ikke et reelt demokrati før alle, også
de internt fordrevne, får de rettighetene som et moderne demokrati
skal gi det enkelte individ.
ZIMbAbWE
Få land har fått så mye omtale de siste par årene som Zimbabwe
– mye takket være vanstyret til president Robert Mugabe. Regimet
har gjort det til sitt varemerke å nekte og innrømme den svært
vanskelige humanitære situasjonen sivilbefolkningen lever under.
Zimbabwe har nå mellom 570 000 og én million internt fordrevne.
I tillegg er hundretusener på flukt utenfor landets grenser. Den
største gruppen av internt fordrevne flyktet i forbindelse med en
regjeringskampanje i 2005, da hus og hytter i slumstrøkene i de
større byene ble jevnet med jorden. Over 500 000 av de fattigste
innbyggerne i Zimbabwe ble hjemløse. Men allerede i år 2000 ble
200 - 300 000 mennesker, primært landarbeidere, fordrevet i
forbindelse med en landreform. Politisk vold, senest rundt valgene
i mars 2008, har drevet mange på flukt.
Zimbabwes økonomiske krise rammer mennesker på flukt ekstra
hardt, og situasjonen forverres ytterligere av at myndighetene frem
til nylig har nektet å erkjenne at det finnes mennesker på flukt i
landet. Det er et lyspunkt at enkelte innen statsminister Tsvangirais
parti MDC nå erkjenner dette problemet, og at man ser spirene til
et sterkere engasjement fra FN. Men så langt har mennesker på flukt
opplevd liten endring i sin svært vanskelige situasjon.
ETIOpIA
I Etiopia er 200 - 300 000 på flukt i eget land på grunn av konflikter,
noe myndighetene benekter. De hevder at landet bare har
fordrevne på grunn av miljø- og naturkatastrofer. Men Etiopia har
vært utsatt for konflikter i mange år. I de senere årene er det grensestriden
med Eritrea, stridigheter mellom ulike etniske grupper og
konflikter knyttet til den nomadiske befolkningen som har drevet
mennesker på flukt. I 2008 ble det rapportert om fordrivelser i
Somali- og Oromiya-regionene sørøst i landet, på grensen mot
Somalia og Kenya. Da dette er forsøkt skjult, har mennesker på
flukt vært avhengige av hjelp fra familien og lokalsamfunnet der
de søker tilflukt.
Utsiktene for varige løsninger for internt fordrevne i Etiopia er
dårlige så lenge myndighetene ikke anerkjenner ulike minoriteters
rettigheter. Samtidig er Etiopia et land som mottar store bistandsoverføringer.
Giverland bør legge press på myndighetene om å
respektere menneskerettighetene til de som er fordrevet på grunn
av konflikt, og om å sørge for at deres situasjon kommer høyere
opp på dagsordenen.
24