Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

‹ ‹ ‹ konvensjoner og regelverk
FN-konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter
av 1966 (ØSK) Konvensjonen omhandler tema som arbeid,
sosial sikkerhet, familie, levestandard inkludert mat, klær og husvære,
helse og utdanning. Dette er rettigheter som i større grad
enn de sivile og politiske rettighetene er avhengige av økonomiske
ressurser for å kunne sikres.
■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_cescr.htm
Torturkonvensjonen av 1984 definerer hva som er tortur, og har
som mål å hindre at mennesker blir utsatt for tortur eller sendt
tilbake til land der de står i fare for å bli utsatt for tortur.
Konvensjonen inneholder oppfølgingsmekanismer både i form
av straffe- og utleveringsmekanismer. Det er også etablert en
egen komité som enkeltpersoner kan sende klager til.
■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/h_cat39.htm
Den internasjonale straffedomsstolen (ICC) er en permanent
internasjonal domstol som kan straffeforfølge enkeltindivider for
alvorlige internasjonale forbrytelser: folkemord, forbrytelser mot
menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er den første
faste institusjonen i sitt slag, og representerer et viktig framskritt
for menneskerettighetene og internasjonal humanitær rett.
Domstolen startet sin virksomhet i 2003. Den er lokalisert i Haag
i Nederland, men kan gjennomføre rettssaker andre steder for å
komme nærmere samfunnet som er blitt rammet av overgrepene.
■ www.icc-cpi.int
regionAle regelverk
Regionale systemer har vokst fram under tankegangen om at det
ofte er lettere å finne en felles forståelse av problemene innen en
region enn på verdensbasis. Instrumenter framforhandlet innen
disse regionale systemene er i utgangspunktet bare bindende for
denne regionen.
afrika
African (Banjul) Charter on Human and Peoples’ Rights. Konvensjonen
omhandler viktige sivile og politiske rettigheter slik som
forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur, ytringsfrihet,
religionsfrihet og organisasjonsfrihet. I motsetning til andre
menneskerettighetskonvensjoner, som er individfokusert, inneholder
denne også referanser til folk/gruppers rettigheter.
■ www.africa-union.org/root/au/Documents/Treaties/Text/
Banjul%20Charter.pdf
Den afrikanske menneskerettighetsdomstolen (African Court of
Justice) Den afrikanske union har også et eget domstolsapparat.
Dette er imidlertid så nytt og uprøvd at det er vanskelig å si noe
om effektiviteten.
■ www.africa-union.org/root/au/organs/Court_of_Justice_en.
htm
OAU-konvensjonen av 1969 Inneholder en utvidet flyktningdefinisjon
som både viser til og supplerer 1951-konvensjonen. Ifølge
denne er en flyktning en person som er utsatt for individuell forfølgelse
eller generell vold, krig, borgerkrig, intern uro og liknende,
å anse som flyktning.
■ www.achpr.org/english/_info/refugee_en.html
latin-amerika
American Convention on Human Rights (Pact of San Jose, Costa
Rica) Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter,
som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur,
ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.
■ www.oas.org/juridico/english/treaties/b-32.html
The Inter-American Court of Human Rights Denne regionale
domstolen har en lang og solid tradisjon og har vært en viktig
institusjon i det amerikanske rettssystemet.
■ www.corteidh.or.cr/
Cartagena-erklæringen av 1984 En samling prinsipper som i
utgangspunktet ikke er juridisk bindende, men som etter hvert har
blitt inkludert i en rekke nasjonale lovgivninger. Den inneholder
blant annet en utvidet definisjon av flyktningbegrepet på samme
måte som den afrikanske konvensjonen.
■ www.asylumlaw.org/docs/international/CentralAmerica.PDF
Europa
I Europa er det for tiden to aktører som arbeider med menneskerettighets-
og flyktningspørsmål. Den ene er Europarådet og den
andre er EU.
• EuroparådEt
Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen av 1950
Inneholder fundamentale menneskerettighetsprinsipper. Noen av
dem er ufravikelige, som forbud mot tortur, forbudet mot slaveri,
forbud mot lovers tilbakevirkende kraft. Konvensjonen etablerer
også menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, hvis avgjørelser
er av fundamental betydning for eksempel når det gjelder vurdering
av om retur av asylsøkere er trygt.
■ www.hri.org/docs/ECHR50.html
Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg Domstolens oppgave
er å sikre at de forpliktelsene statene har påtatt seg ifølge
Menneskerettighetskonvensjonen, blir overholdt.
■ www.echr.coe.int/
• Eu
Felles europeisk asylsystem 1. mai 2004 etablerte EU et Felles
europeisk asylsystem (Common European Asylum System –
CEAS). Bortsett fra Dublin-forordningen og Eurodacforordningen
er ikke disse instrumentene bindende for Norge.
170