Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
konvensjoner og regelverk › › ›<br />
Beskyttelse Av Flyktninger og internt ForDrevne<br />
Flyktningretten, menneskerettighetene og internasjonal<br />
humani tær rett består i stor grad av internasjonalt, juridisk<br />
bindende regelverk. De består av både globale og regionale<br />
bestemmelser. I tillegg er stater også bundet av internasjonal<br />
sedvanerett, <strong>som</strong> gjør at stater er forpliktet til å følge regler<br />
<strong>som</strong> i utgangspunktet ikke var juridisk bindende, men <strong>som</strong><br />
gjennom statspraksis over lang tid har antatt bindende form.<br />
Folkerettslige regelsett<br />
Flyktningrettslige instrumenter, menneskerettighetsinstrumenter<br />
og den internasjonale humanitære instrumenter sier noe om<br />
hvem <strong>som</strong> er å anse <strong>som</strong> flyktning og hvem <strong>som</strong> ellers har rett<br />
til internasjonal beskyttelse - hva slags beskyttelse <strong>som</strong> skal<br />
gis, og byrdefordeling mellom landene. Den primære beskyttelsen<br />
er i utgangspunktet ment å skulle gis i ens eget hjemland<br />
gjennom menneskerettighetene. Denne beskyttelsen er<br />
imidler tid fremdeles fraværende i store deler av verden i dag.<br />
Det sentrale i flyktningretten er derfor at personer <strong>som</strong> ikke<br />
kan få beskyttelse i sitt eget hjemland, kan søke om å få internasjonal<br />
beskyttelse. Flyktningkonvensjonen av 1951 er det<br />
viktigste beskyttelsesinstrumentet. Kunnskap om menneske -<br />
rettighets konvensjonene er viktig blant annet for å kunne tolke<br />
flyktningkonvensjonen i tillegg til at det gir et eget vern mot<br />
tilbake sendelse til steder man frykter alvorlige overgrep.<br />
Menneskerettighetsinstrumentene utgjør den primære beskyttelsen<br />
for internt fordrevne. Disse vil ikke kunne påberope seg<br />
vernet etter flyktningkonvensjonen da denne bare gjelder de<br />
<strong>som</strong> har krysset en internasjonalt anerkjent grense. FNs<br />
retnings linjer for internt fordrevne (av 1998) er en samling<br />
prinsipper hentet fra forskjellige menneskerettighetsinstrumenter,<br />
internasjonal humanitær rett, flyktningretten og internasjonal<br />
sedvanerett <strong>som</strong> hver for seg er bindende. Retningslinjene<br />
fastsetter både de internt fordrevnes rettig heter, samt<br />
myndigheters og opprørstyrkers plikter i alle fluktens faser.<br />
gloBAle regelverk<br />
Flyktningkonvensjonen Av 1951 Inneholder bestemmelser om<br />
hvem <strong>som</strong> er å anse <strong>som</strong> flyktning, om beskyttelse mot retur og<br />
om hvilke rettigheter en flyktning har.<br />
En flyktning er en person <strong>som</strong> med rette frykter for forfølgelse<br />
på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet<br />
til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at hun/han<br />
befinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en internasjonal<br />
grense. Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er også<br />
<strong>ned</strong>felt i Flyktningkonvensjonen: non-refoulement-prinsippet<br />
(artikkel 33). Dette prinsippet innebærer at ingen må sendes<br />
tilbake til et område der liv og sikkerhet er i fare.<br />
1951-konvensjonens anvendelse<strong>som</strong>råde ble utvidet gjennom<br />
1967-protokollen, <strong>som</strong> opphevet begrensninger med hensyn til<br />
tid og rom.<br />
■ www.unhcr.org<br />
FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN Guiding Principles<br />
on Internal Displacement), fra 1998, er en samling av de viktigste<br />
rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene – eller rettig hetene<br />
– er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjellige juridiske<br />
instrumenter i internasjonal rett, deriblant Verdens erklæringen om<br />
menneskerettighetene av 1948, Konvensjonene om sivile og<br />
politiske rettigheter og om sosiale, økonomiske og kulturelle<br />
rettig heter av 1966 samt de fire Genève-konven sjonene om<br />
beskyttelse av personer og gjenstander i krig. Retningslinjene er<br />
gruppert i fire hovedtema: ikke-diskriminering, bevegelsesfrihet,<br />
fysisk sikkerhet og humanitær assistanse.<br />
■ www.ohchr.org/english/issues/idp/standards.htm<br />
Menneskerettighetserklæringen av 1948 Inneholder fundamentale<br />
menneskerettigheter. Fra å være en ikke-juridisk bindende<br />
erklæring i 1948, er det i dag ingen <strong>som</strong> vil bestride at mange av<br />
disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sedvanerett.<br />
De er <strong>ned</strong>felt i en rekke menneskerettighetsinstrumenter<br />
og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt<br />
i Menneskerettighetserklæringen står artikkel 14 <strong>som</strong> omfatter<br />
retten til å søke asyl («Enhver har rett til i andre land å søke og<br />
ta imot asyl mot forfølgelse.»).<br />
■ www.unhchr.ch/udhr/lang/eng.htm<br />
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP)<br />
Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter,<br />
<strong>som</strong> forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur,<br />
ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.<br />
■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm<br />
169<br />
› › ›