Last ned som .pdf - Flyktninghjelpen

konvensjoner og regelverk › › ›
Beskyttelse Av Flyktninger og internt ForDrevne
Flyktningretten, menneskerettighetene og internasjonal
humani tær rett består i stor grad av internasjonalt, juridisk
bindende regelverk. De består av både globale og regionale
bestemmelser. I tillegg er stater også bundet av internasjonal
sedvanerett, som gjør at stater er forpliktet til å følge regler
som i utgangspunktet ikke var juridisk bindende, men som
gjennom statspraksis over lang tid har antatt bindende form.
Folkerettslige regelsett
Flyktningrettslige instrumenter, menneskerettighetsinstrumenter
og den internasjonale humanitære instrumenter sier noe om
hvem som er å anse som flyktning og hvem som ellers har rett
til internasjonal beskyttelse - hva slags beskyttelse som skal
gis, og byrdefordeling mellom landene. Den primære beskyttelsen
er i utgangspunktet ment å skulle gis i ens eget hjemland
gjennom menneskerettighetene. Denne beskyttelsen er
imidler tid fremdeles fraværende i store deler av verden i dag.
Det sentrale i flyktningretten er derfor at personer som ikke
kan få beskyttelse i sitt eget hjemland, kan søke om å få internasjonal
beskyttelse. Flyktningkonvensjonen av 1951 er det
viktigste beskyttelsesinstrumentet. Kunnskap om menneske -
rettighets konvensjonene er viktig blant annet for å kunne tolke
flyktningkonvensjonen i tillegg til at det gir et eget vern mot
tilbake sendelse til steder man frykter alvorlige overgrep.
Menneskerettighetsinstrumentene utgjør den primære beskyttelsen
for internt fordrevne. Disse vil ikke kunne påberope seg
vernet etter flyktningkonvensjonen da denne bare gjelder de
som har krysset en internasjonalt anerkjent grense. FNs
retnings linjer for internt fordrevne (av 1998) er en samling
prinsipper hentet fra forskjellige menneskerettighetsinstrumenter,
internasjonal humanitær rett, flyktningretten og internasjonal
sedvanerett som hver for seg er bindende. Retningslinjene
fastsetter både de internt fordrevnes rettig heter, samt
myndigheters og opprørstyrkers plikter i alle fluktens faser.
gloBAle regelverk
Flyktningkonvensjonen Av 1951 Inneholder bestemmelser om
hvem som er å anse som flyktning, om beskyttelse mot retur og
om hvilke rettigheter en flyktning har.
En flyktning er en person som med rette frykter for forfølgelse
på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet
til en bestemt sosial gruppe. Det er et vilkår at hun/han
befinner seg utenfor sitt hjemland, det vil si har krysset en internasjonal
grense. Grunnsteinen i all flyktningbeskyttelse er også
nedfelt i Flyktningkonvensjonen: non-refoulement-prinsippet
(artikkel 33). Dette prinsippet innebærer at ingen må sendes
tilbake til et område der liv og sikkerhet er i fare.
1951-konvensjonens anvendelsesområde ble utvidet gjennom
1967-protokollen, som opphevet begrensninger med hensyn til
tid og rom.
■ www.unhcr.org
FNs retningslinjer for internt fordrevne (UN Guiding Principles
on Internal Displacement), fra 1998, er en samling av de viktigste
rettighetene til internt fordrevne. Prinsippene – eller rettig hetene
– er hentet fra internasjonal sedvanerett og forskjellige juridiske
instrumenter i internasjonal rett, deriblant Verdens erklæringen om
menneskerettighetene av 1948, Konvensjonene om sivile og
politiske rettigheter og om sosiale, økonomiske og kulturelle
rettig heter av 1966 samt de fire Genève-konven sjonene om
beskyttelse av personer og gjenstander i krig. Retningslinjene er
gruppert i fire hovedtema: ikke-diskriminering, bevegelsesfrihet,
fysisk sikkerhet og humanitær assistanse.
■ www.ohchr.org/english/issues/idp/standards.htm
Menneskerettighetserklæringen av 1948 Inneholder fundamentale
menneskerettigheter. Fra å være en ikke-juridisk bindende
erklæring i 1948, er det i dag ingen som vil bestride at mange av
disse menneskerettighetsprinsippene er juridisk bindende sedvanerett.
De er nedfelt i en rekke menneskerettighetsinstrumenter
og i nasjonal lovgivning og grunnlover i mange land. Sentralt
i Menneskerettighetserklæringen står artikkel 14 som omfatter
retten til å søke asyl («Enhver har rett til i andre land å søke og
ta imot asyl mot forfølgelse.»).
■ www.unhchr.ch/udhr/lang/eng.htm
FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter av 1966 (SP)
Konvensjonen omhandler viktige sivile og politiske rettigheter,
som forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse, forbud mot tortur,
ytringsfrihet, religionsfrihet og organisasjonsfrihet.
■ www.unhchr.ch/html/menu3/b/a_ccpr.htm
169
› › ›